Lausdans. Innhaldsliste. Ordsoge. Utforing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lausdans. Innhaldsliste. Ordsoge. Utforing"

Transkript

1 Lausdans - Wikipedia Side 1 av 3 Lausdans Frå Wikipedia det frie oppslagsverket Lausdans eller halling er nemninga på ein gamal folkedanstype som er nytta i Noreg. Ordet lausdans tyder at dansaren eller dansarane er «lause» og dansar aleine, motsett pardansen springar. I Valdres kallar ein det å danse åleine for å danse "laus" og det å danse i par (bunden) for å danse "bonde". Lausdansen går ofte inn som ein deltur i tradisjonell springar, bonde og gangardans. Dansen har vore kalla «laus» i Valdres og Hallingdal. Ei nærliggande danseform er irsk reel. Innhaldsliste Hallgrim Hansegård frå FRIKAR dance cornpan) gjer eit hallingkast under ei frams) ning av Peer Gynt ved Gålåvatnet. 1 Ordsoge 2 Utføring 3 Omdøme 3.1 Bakgrunnsstoff 4 Kjelder 4.1 Fotnotar Ordsoge Nemninga «halling» har lenge vore rekna som knytt til landskapsnamnet Hallingdal, sjølv om nabodalen Valdres har like rikt historisk materiale for lausdans.111det er 6g blitt hevda at namnet skriv seg frå ordet halv, og skal vise til at dansen var ein fordans til springaren. Hallingen skulle soleis vere «halve» dansen i ei større lekkje av dansar.121denne teorien er prova gjennom bruken av orda "halving" eller "halling" og "kvarting" om halvdelar og fjerdedelar mellom bygdefolk utanfor Valdres og Hallingdal. Utforing Lausdansen har for det meste vore ein rein karfolkdans. Det finst døme heilt tilbake til 1700-talet på spreke jenter som og har kasta seg utpå, og nokre av dei, slike som Rande-Ambjørg, var så glupe dansarar at dei var jarnlike med dei beste karane. Dansen var ofte nytta for at ung,e og lettføre karar skulle syne krefter mot kvarandre, og for jentene. Dansen har vore utførd noko ulikt i dei ulike dalføra, men rekkefølgja på turane er oftast lik. Dansaren byrjar med nokre lette springesteg før han tek på med meir avanserte godkarsstykke, som til dømes å slå stiften, gå på hendene, snurre på hovudet og andre avanserte turar, som har vore og er knytt til dansen (korketrekkaren, nakkespretten, hoppe over leggen, kaste over geite, kruking)

2 Lausdans - Wikipedia Side 2 av 3 Klimaks i dansen er ofte hallingkastet, der det er om å gjera å spenne ned ein hatt frå ein kjepp. Dei sprekaste dansarane har nådd rundt 2,80 meter opp i lufta i dei høgaste kasta. Omdøme I historisk tid har dei gode lausdansarane vore vidgjetne for dansekunsta si, og ikkje så lite byrge av ho. Eit godt døme på dette er Rotneims-Knut. Gode dansarar har ofte fått lausslåttar kalla opp etter seg til mirme. Samstundes har mange lausdansarar i gamal tid kome på kant med lova, av di dei ikkje berre var gode dansarar, men og snøgge til å trekke kniv. Det er fleire døme på drapssaker og skadesaker der gode lausdansarar har vore innblanda. God kroppsføring kunne også verke pacifistisk. Dyktige lausdansarar som ikkje innretta seg etter samfunnet sine normer, men var vande å ta i slosskamp, vart ikkje yppa på. Desse gjekk frikar som ein seier. Rotnheims-Knut, Sevle-guten, Kåte Reiar og Valdres-Knud er døme på slike frikarar. Lausdans-klassa er i dag ein av dei mest populære delane av Landskappleiken, og dansarane i dag har godt omdøme. Stilmessig har det vore påpeikt at dansestilen er skyldt til mange liknande karfolkdansar i andre verdslutar, slik som capoeira, reel frå Skottland og Irland, og i nyare tid breakdans. I nyare tid har yngre lausdansarar gjerne møtt og kappast med ulike dansarar frå desse stilartane. Lausen har fått eit oppsving i popularitet på grunn av FRIKAR dance company, som nytta laus under finalen i Melodi Grand Prix i Moskva i Soleis er søkinga til lauskurs større enn på mange år, og det er like mange jenter som gutar på kursa. Hallgrim Hansegård mottok prisen for beste koreografi blant dei 43 europeiske innslaga under Eurovision Han har også vore ein ambassadør utad for lausdansen og var mellom anna ambassadør for Dansens dag i Bakgrunnsstoff Historikk: Lausdanshistoria på engelsk med videoar (http://www.2011.frikar.com/# /hallingdans) Hallgrim Hansegård sin vinnardans frå Landskappleiken 2011 [1] (http://www.youtube.com/watch?v=kono7b6bbgo) Martin Myhr dansar laus [2] (http://www.youtube.com/watch?v=s8muefyce3q) Laus: Nettkurs i lausdans (http://www.frikar.com/akademi/kurs) Video: Gullik Kirkevoll og Eivind Thon dansar laus i 1935 (http://vimeo.com/ ) Kjelder Fotnotar t Sylfest Lomheim i Språkteigen Teorien om at namnet skriv seg frå eit ord «halvdans» var lansert i Spelemannsbladet, oppatt i Klassekampen 2009 seinare teken Henta frå «http://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=lausdans&oldid= » Kategoriar: Norsk folkedans ' Hallingda Valdres Sida vart sist endra 2. juni 2013 kl. 16:

3 Vegar Vårdal Side 1 av 1 d FowcesAuS",-E4t- o4 ISANSSEit Folkemusikk for Dummies - Del 1 Startside - for Veaor Startside - for artiklef Er du en av de som alltid lurer deg lengst bak i rommet når ordet folkemusikk kommer opp? Foler du deg utenfor n5r alle rundt deg synger de siste stevene på Nordstogaplaten? Veit du kanskje ikke hva et stev er? (Hjeeelp!) Da kan denne vesle artikkelserien få deg med inn i samtalen, og du vil trolig bli den mest populære i vennekretsen. Det vil selvsagt kreve noe fra deg, og du må være villig til å sette deg inn i en musikkverden som for andre er like uforståelig som nugatti og banan på loffskiven. I denne artikkelen skal vi se på ordet folkemusikk, lære litt om hvordan man synger folkemusikk, og til slutt en liten guide til sommerens folkemusikkfestivitas. Av Vegar Vårdal, jan Folkemusikk(/) var en gang i tiden betegnelsen på folkets musike, og det overklassen tok inn i sine hjem når de skulle vise hva folket drev med. Det betyr at det fra begrepets start har eksistert en mengde overdrevne fordommer om folkemusikken - som jeg selvsagt kke skal forminske i denne artikkelserien. Folkemusikken var den musikken bondene og de menneskene som levde mest i pakt med naturen brukte i hverdagslivet. Det kunne være alt fra berdvers, bånsuller(2) og salmesang til den mindre kristelige slåttemusikken(3) de spelte på låvedaosen. Dansemusikken har vært sentral i folkemusikken helt til de satte disse bondene på sceren midt på 1800-tallet en gang. I Christiania(4) inviterte borgerskapet dansere fra Telemark cg laftet dem opp på scenen i Gamle Logen, og selvsagt med Myllarguten(5) som spelemann(6). Det borgerskapet i Oslo ikke hadde forutsett, var at disse kvinnene fra Telemark selvsagt ikke hadde noe under de store stakkene(7) sine. Så når de gikk en ti til femten ganger rundt for seg selv nær scenekanten så alle byens fornemme fruer og menn rett opp i den krattskog som vokser i Telemarken. Slik kan det gå når folkets kultur kræsjer med borgerskapets finkultur. I dag er folkemusikken gjort kjent i folket gjennom det norske, ma-mlice forbildet Odd Nordstoga. Med en gris som sto og hylte og en kråke som ikke fikk glass, har Nordstoga gjort seg populær i hele Norges land, og det med musikk som det stinker retekte, r orsk fjos av! Hva er det som gjor at denne sangstilen blir typisk norsk? Hva er forskjellen på Ocd sin sang mot popikonet Harket eller sangdivaen Sissel? Odd synger på folkemusikalsk vis, som ofte blir kalt å kvede. Men fortvil ikke, dette er noe som også du kan få til. Leser du noen linjer ti nå så kan det være du som kommer på Forst og Sist med din nye hit Morgensang for meg og deg. Vi starter enkelt med en kjent og kjær låt som Lisa gikk til skoler. Syng den en gang slik du lærte den på barneskole eller i barnehage, enkel og rett frem. Det hores litt kjedelig ut, ikke sant? Så det forste vi må gjore er å lære å krulle, altså å pynte litt på noen toner. Syng Lisa igjen nå med sats på Li- og gikk, tenk deg at hver gang du skal synge disse tdnene, er det som om de treffer en blink og tonen står og dirrer midt i blinken. -sa og til er uhteressant, de skal synges med mindre kraft og tyngde enn de to andre tonene. Har du lyst t!i å gjore en liten glissando, det vil si at du ikke treffer tonen rett med en gang - gjerne litt under toner, s:år du fritt til det. Da er det bare kronen på verket, legg hodet litt på skakke, vis litt tenner mec e!! mildt glis, og syng sangen langt fremme i munnen. Klarer du dette på sanger som Pål sone henur og Hurra for deg, er du kommet et godt stykke på vei. Det er noen tilleggsmomenter du kan ta med om du virkelig vil nå langt: Lær deg å trampe med foten og la kroppen gynge med i takt med sangen. Opptrer du med dette på neste fest, kan jeg garantere mye oppmerksomhet og at du med ett er blitt festens midtpunkt! Resten av artikkelen er en oppsummering av det årets festivaler. Fotnoter: (1)Folkemusikk - musikk som alle vil si er gammel, og som gjerne soilles på gamle norsk instrumenter. (2)Bånsull - en sull er folkemusikernes ord for en liten meloch, og bzn betyr barn - bånsull er en vuggevise. (3)Slått - merkelig urgammelt norsk ord for en melodi. I riktig gamie dager var ikke buen oppfunnet, de slo heller melodien ut av instrumentet, akkurat som vi gor oå en gitar i dag. Så slo du en melodi, så hadde du slått en slått. (4)Christiania - noe vi folkemusikere ofte kaller hovedstaden vår. (5)Myllarguten - en fattig rnollersonn som ble en verdensberomt folkemusiker, datidens Eminem. (6)Spelemann - en mann eller kvinne (!) som spiller folkemusikk. (7)Stakk - et annet ord for et vidt skjort vevd av tung norsk ull

4 Side 1 av 2 Vegar Vårdal Folkemusikk Startside - for Veciar Startside - for artikler for Dummies - Del 4 Et av mine store barndomsminner har jeg fra et landstemne i Noregs Ungdomslagw, og omgivelsene er et klasserom fylt til randen av små mennesker. Vi hadde nettopp fått hvert vårt lille instrument mellom hendene, en liten metallklump som en maskin hadde bøyd på et underlig vis. Vi skulle sette dette såkalte instrumentet rett mot fortennene, dytte inn en liten metallfjær mellom våre små tenner. Tok vi vekk fingeren som holdt fiæra inne ville fjæra sprette ut sammen med en dyp dirrende lyd fra min lille barnemunn. Min første uforklarlige munnharpelyd var laget. Til lærerens store fortvilelse var alle unger like stolte som meg, så vi trykte inn fjæren i det uendelig og fikk ikke med oss hans desperate forsøk på å lære oss å lage melodier av disse dype lydene. Dette var mitt første møte med de merkelige norske som etter nøye undersøkelse er like lite norsk folkemusikkinstrumenter, som nasjonalretten i nordnorge - Bacalao. Jeg vil i denne artikkelen fortelle litt om disse underlige instrumentene, og samtidig ta med noe om hvordan disse instrumentene blir til. Av Vegar Vårdal, oktober 2005 sier ble og som navnet i Norge er seterinstrumentene, Noe av det eldste vi har av instrumenter de fleste av oss til, siden en kjenner Et av instrumentene brukt i seterdriften. flittig instrumentene kunne i gamle dager bare Seljefloyta på det(2). gutt som henger ved et gjerde spiller så vakkert og da var det bare å Fløyta holdt ikke mange dagene, når sevja stiger i seljetreet. lages om våren, bærer men utseende bra, like er plastrør at ut funnet genier noen har dag I en. ny en seg lage blir derfor Plastrørene natur og romantikk. folkemusikk, likevel preg av vår hang til å kombinere men i enden av røret er det blir treifisert, med never eller noe annet som gjor at plastikken dekket som gjør at det kommer er laget av tre. Det er dette munnstykket som virkelig et munnstykke og og plastroret, munnstykket mellom Det er en liten åpning ut av plastroret. musikk vakker blir det en hoy tone, og svakt en lav tone Blåser du sterkt musikk. du vakker blåser du der, skaper instrumenter. enkleste - et av naturens har moret seg med på sine turer i det fri. Når de gjeterguttene Men det er ikke bare seljefloytene var det noe av dyret som ikke ble brukt i matlagningen. grombukken, slaktet en sommerdag kan eller? Nei, et instrument å spise etter at du hadde sugd ut benmargen, var jo umulig Hornene og uten fingerhull, Den forste tiden var bukkehornet lage av denne utveksten(3). vi selvsagt lyden man fikk ut av Den høye skjærende nok mer som en liten ropert. hornet fungerte En kveld de satt og det trygt å leve som gjeter. og gjorde vekk rovdyrene, skremte instrumentet å spille små sote melodier. begynte og gjeterne kjedet seg ble det boret ut tre eller fire fingerhull, var og fin - nesten litt søvndyssende I dag er det ofte det du hører fra en som spiller bukkehorn, musikk. som et kunne de bruke bukkehornet hjelp når de var ute i fjellet trengte Om gjeterne kunne bety: HJELP! De på setra kunne da svare med sitt blåsesignal Et bestemt signalinstrument. vi inn på det instrumentet Nå kommer kommer. at hjelpen og lenger signalinstrument litt toffere med på setra brukte for å kommunisere vakre budeiene som er mest som det de usannsynlig blåoyd budeie som lofter luren i med fletter, gjerne Med en blond og langhåret, omverdenen. til henne er i 3km radius loper siklende (og noen jenter) været og blåser slik at alle gutter slik som akkurat den fungerer for oss. Luren har ingen fingerhull, presentert instrumentet Disse tonene for å få fram de ulike tonene. styrkegrad Du blåser inn i luren i forskjellig seljefloyta. vi horer i musikk enn den skalaen som låter litt annerledes er en del av naturtoneskalene, man kan i dag. Ofte kan det hores litt surt og stygt, men det er ingenting på radioen presentert med disse tonene. disse instrumentene sagt, utstyrt har, poetisk gjøre noe med. Naturen med og styrken du tonehoyden med en slik skala, men der regulerer er også utstyrt Munnharpa på dette du prover å få fram en melodi Forste gangen du åpner og lukker svelget. luft og hvordan med hele tiden, men etter hvert tone du kommer låter det som om det er samme instrumentet tone. får du en klarer og tydeligere i svelget, som du lærer deg åpne- og lukketeknikken folkemusikkinstrumentene, Et av de fineste instrumentet og klangfulle Dette mystiske fele og hardingfele utenom er blitt mye brukt i de dype selvsagt(4), morke skoger er sjofloyta. i Telemark og dere Alle kjenner instrumentet?(5). til dette sagnomsuste Men hva er bakgrunnen Numedal. at av, og som gjorde alle skoler hadde råd til å ha klassesett det musikkinstrument blokkfloyta, full med spytt, Også jeg har lært meg å fylle dette plastroret som musikklærer. ingen sokte jobben Blokkfløyta noen sekunder. mine har blitt satt ut av funksjon og blåst så hardt at trommehinnene var på-tvers-av-fagene-oppgaven for den pedagogiske på skolen, fulgte oss også i formingstimene barnehender. små mine med brodert flittig med små søte broderier å lage et blokkfløytetrekk, av alle å lage familier var det populært for i barokken for blokkfløyta, til bakgrunnen Men tilbake Derfor mor cello, og far kontrabass. bratsjen(6), Fela fikk f.eks. sin storebror instrumentene. Og det er her sjøfloyta med alt, tenor og bassblokkfloyte. også få sin familie, måtte jo blokkfloyta Ved å over sjoen til Norge og norskifisert. ble fraktet altblokkfloyte inn, for storesøster kommer et sus fra de sus når en spilte på floyta, litt på floyta klarte man å skape et ekstra file og mekke

5 Vegar Vårdal Side 2 av 2 store skoger. i tifiegg tlyttet instrumentmakerne litt pa tingerhullene, slik at skalaen ikke var akkurat slik som på pianoet. Og siden fløyta kom til Norge over sjøen, ja hva var ikke mer naturlig å kalle fløyta opp etter det. Det finnes et utall av folkemusikksinstrumenter i Norge, og jeg har ikke spalteplass til å skrive om alle her - men til dere instrumenter som føler dere glemt: Deres tid vil komme, en tid hvor dere overtar og dominerer, bare vær tålmodige(7). Ønsker du mer informasjon om folkemusikkinstrumenter anbefaler jeg Magnar Storbækken sin hjemmeside: Han er regnet som en av landets beste instrumentmaker innenfor sitt fagfelt. Fotnoter: Noregs Ungdomslag ja, det bør dere kanskje vite hva er. Det er altså en ungdomslagsorganisasjon som jobber for frilynt aktivitet for ungdommen, og ble stiftet på slutten av 1800-tallet. Spørsmål? Ikke det nei, da fortsetter vi. (Er ikke helt sikker på hva frilynt er egentlig, men det er helt sikkert noe positivt.) Ja ja, jeg veit at vi ikke kan høre musikk fra et maleri, men det passet så godt inn i teksten. Maleriet er av Skredsvig, trur eg. Hvordan finner man ut slikt første gang? Jauho ghuot, skal oss ikkje bruka horna av bukken til eit blåseinstrument? Jau far, det var ein god ide. Som har blitt utførlig snakket om i et tidligere nummer av Kulturarven. Jeg har ikke hørt om et sagn knyttet til instrumentet, men det låter bra å si noe slikt - kan dere et sagn om sjøfløyta7 Egentlig kom bratsjen først, og bratsjen fikk en Mlesøster... men det er flisespikkerier synes jeg. Dette gjelder instrument som langeleik, tromme, harpe, harpeleik, sekkepipe (har nesten ikke vært et norsk folkemusikkinstrument, men ok da), tangentfele, klarinett, triangel, strykelyre, vanlig lyre, tussefløyte osv

6 IDEBANK Fag: Emne: Målgruppe: Tidsramme: Ressurser: musikk lytting, refleksjon eller årstrinn modul 1: ca. 30 minutter modul 2: ca. 30 minutter modul 3: ca. 30 minutter modul 1 og 2: god plass, stoler modul 3: god plass, tre tennisballer KUNSTENÅ VÆREEN GOD LYTTER ETTEREN IDE AV MATIAS H. IVERSEN OG TERESEG. SOLBAKKEN Engod lytter eller tilhører kan ta imot andresytringer, musikk eller budskap uten nødvendigviså kommentere eller gi overflødig respons.det å kombinere stillhet med å samtidig være aktiv i sin holdningtil det som skjer,er en vanskeligkombinasjon som med hell kan trenes på. Det er viktig å snakke med elevene om hva det vil si å være en god lytter eller et godt publikum. Opplegget passersom Brukkonserten-materielltil konsertersomer lavmælte eller som krever høy konsentrasjonav elevene. Fremgangsmåte modul 1: Elevenedeles i par. Parenesitter mot hverandre med blikkontakt. Den ene i paret får beskjed om å fortelle et eller annet til den and re, for eksempel et morsomt reiseminne, hva hun gjorde i høstfer'en, en gang hun tabbet seg ut eller lignende. Den andre i paret er først en aktivog interessert lytter som følger med, nikker og gir respons på det som fortelles. Påsignal fra læreren går lytteren fra å være aktiv til passivog uinteressert. Elevenebytter så om, slik at den som lytter blir den som forteller. Den nye lytteren starter igjen som interessert og aktiv, men blir på signal fra læreren passiv og uinteressert. kunne lytte erengrunnleggende forutsetningbådefor musikkopplevelseogfor egenutøvelse,alene ogi samspillmedandre. Etsamfunnmedoverflodavlydog musikk,krevermusikalskskjønn ogvurderingsevnehosdensom lytterwttesomhovedområdei musikkfaget). Gruppen samles så i plenum. De elevene som vil, formidler sin historie til hele klassen. De andre elevene er da publikum. De skal lytte til det som blir sagt, vise med ansikt og lyd at de er interesserte, være stille der det kreves og klappe godt når medeleven er ferdig med å fortelle. Den som står foran og forteller, skal jobbe med sin egen innlevelse, blikkontakt med gruppen, pausene og kroppsspråket sitt unåerveis. Diskuter så elevens erfaringer sorn både lyttere og fortellere. Hvordan var det å gjøre øvelsene? Hvilke opplevelser har de fra det å fremføre noe for andre? Hvordan vil de.ha det når de selv utøver eller fremfører noe? Ble elevene som fortalte for hele klassen nervøse? Hva er egentlig en god publikummer? Må de alltid like det de hører? Hvordan ønsker de å møte konsertene og musikerne som kommer til skolen? Tror de at de voksne også blir nervøse?

7 113BANK Fremgangsmåte modu.12: Alle elevene blir utstyrt med en setning hver som de skal huske utenat. Setningene er helt uavhengige av hverandre og tatt helt ut av all sammenheng. Eksempler på setninger: Min bror kjører gul moped. Jeg liker godt å drikke kald saft etter trening. Noen ganger står det mye rart i avisene. Kongen vinker fra balkongen på 17. mai. Det morsomste jeg vet, er å hoppe på trampoline. Dajeg var liten, brakk jeg beinet i barnehagen. Elevene sitter i ring. Det skal være helt stille og de skal ha blikkontakt med hverandre. Læreren sier sin egen setning. Etter en liten pause fortsetter eleven ved siden av med sin setning. Det er viktig at elevene lytter uten å kommentere eller le. Setningene skal bare henge i luften som en ytring. Bryter noen stillheten mellom utsagnene, tar man en runde til i ringen. Fremgangsmåte modul 3: Gruppen stiller seg i sirkel. Læreren har tre tennisballer, hvor hver representerer en tone i en treklang. Læreren begynner å synge en tone og sender ballen videre. Den som mottar ballen fortsetter å synge samme tone. Etter hvert som ballen kommer rundt ringen, ender vi opp med at alle synger samme tone. Når ballen har vært hos alle elevene, sender læreren videre ball nummer to med en nytone (for eksempel tersen). De som mottar ballen gjentar denne tonen. Nå har vi to toner som klinger sammen. Man kan så sende tre baller og skape en treklang som går rundt ringen (grunntone, ters, kvint). øvelsen kan også gjøres med forskjellige lyder i stedet for toner. Avslutt med samtale og refleksjonsspørsmål. Hvorfor: Elevenetrener seg på å være konsentrerte i en lyttesituasjon. Elevene blir mer bevisste mekanismer i samtaler, og hvordan en god samtale er avhengig av begge parter. Elevenetrener seg på det å være aktive lyttere. Elevene trener seg på å la utsagn «henge i luften» til ettertanke og refleksjon. Elevene blir bevisste på egne ønsker rundt det å bli lyttet til. Gjennom å føle på kroppen hvordan det er å forsøke å formidle noe til noen som ikke er aktiv eller interessert, vil elevene kunne forstå viktigheten av å ha respekt for det andre sier, både i klasserommet og i konsert/forestillingssammenheng. Tips til videreføring: lytteleker. Kombiner opplegget med Bruk konserten-opplegget 29

8 LAUS LEVANDE Folkemusikkmed dansefot Mal LKO6 MUSIKK I et flerkulturelt samfunn kan faget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur og forståelse for musikkens betydning som kulturbærer og verdiskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt. (ben generelle delen) i kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk, krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytte Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk (lytte somhovedområdei musikkfaget)

9 gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer (kompetansemål etter 4. trinn) diskutere scertrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk (kompetansemål etter 7. årstrinn) NORSK Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. A' se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv, kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Dagens situasjon er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av tidligere grenser - språklig, kulturelt, sosialt og geografisk I denne sammenheng byr norsk kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. (ben generelle delen)

10 SAMFUNNSFAG gjenfortelle myter, sagn, og eventyr med historisk innho/d(kompetansemål etter 4. årstrinn - historie) skape fortellinger om mennesker i fortiden og snakke om forskjeller og likheter før og nå(kompetansemål etter 4. årstrinn - historie) skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke disse til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra det samfunnet de lever i(kompetansemål etter 7. årstrinn - historie)

11

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar:

Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: Norsk etnologisk gransking November 1947 Emne nr. 6 FOLKELIGE MUSIKKINSTRUMENT Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: A. Vanlege musikkinstrument,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011. Tips

Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011. Tips Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Som eit supplement til dei gjennomgåande kompetansemåla i årsplana har elevane gjennomgått periodar

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn

Blues for barna. Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Blues for barna Har du en dårlig dag, spill en blues, så blir det kanskje bedre? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Blues for barna programmet - Dette er en sang om sånne dager da du aldri skulle

Detaljer

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn Foto John Hughes/Rikskonsertene Ila Auto En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto Konsert for 1. - 7. årstrinn : Ila Auto Om programmet Elevene får en livekonsert med fem musikere som gir

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere:

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 JAZZINTRO Konsert for 8. - 10. årstrinn : Jazzintro programmet Hvor kommer musikk fra? Hva inspirerer musikere til å skape nye melodier og klanger? Med denne forestillingen vil de tre musikerne

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Årsplan i Musikk for 2.årssteg Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 34-39 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart Songbøker som er

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN Så hvordan det hele begynte? En vårdag mens vinden blåste håp fra sør gjennom gatene i byen, gikk jeg rett på ham da jeg skrittet ut fra Rema

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

Tekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim Jørgensen, one people. 1 2013 visjon 17

Tekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim Jørgensen, one people. 1 2013 visjon 17 16 Prayer One En musikalsk verdensbønn for fred. Det var dét Åsmund Gylder ønsket å skape da han samlet artister og bidragsytere fra hele verden i One Prayer-prosjektet. Det har blitt til en 40 minutter

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Elevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1

Elevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Elevoppgaver med fasit Patty og ulven Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012 www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Oppgaver som passer både før og etter konserten Hva er vi?

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

DANSETRADISJONAR FRÅ VEST-AGDER

DANSETRADISJONAR FRÅ VEST-AGDER Egil Bakka Brit Seland Dag Vårdal DANSETRADISJONAR FRÅ VEST-AGDER o Slåttar ved Anon Egeland Vest-Agder Ungdomslag Rådet for folkemusikk og folkedans 1990 Innhald vi- Føreord 9 Innleiing 11 Arbeidet som

Detaljer

Tomlene opp. Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon. Konsert for 1. - 7.

Tomlene opp. Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon. Konsert for 1. - 7. 2011 2012 Tomlene opp Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon Konsert for 1. - 7. årstrinn : Tomlene opp programmet Tomlene opp! er en konsert

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene. Kouame møter barna

Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene. Kouame møter barna 2012 2013 Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kouame møter barna På språket mitt (Gban) i Elfenbenskysten finnes det ikke ett ord for å synge, spille eller danse. Bare Sah, som er alt på en gang samhold,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk Læreplan i musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Bassoversveis. Jørun Bøgeberg. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Bassoversveis. Jørun Bøgeberg. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Bassoversveis Jørun Bøgeberg Konsert for 1. - 7. årstrinn : Bassoversveis Om programmet Denne musikalske fortellingen handler om gutten Lilleputt, som egentlig er en litt mutt og lat fyr, men

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

9.-10. august 2013 NESETDAGANE. www.neset-telemark.no

9.-10. august 2013 NESETDAGANE. www.neset-telemark.no 9.-10. august 2013 NESETDAGANE www.neset-telemark.no PROGRAM 2013 FREDAG 9. AUGUST 14.00 Naturstig opp til Tehytta 17.00 Omvisning på tunet 19.00 Norskamerikaneren - Hillborg Romtveit og Trygve K.Vågen,

Detaljer