Medvirkning og samråd med god kommunikasjon er suksesskriterier for arbeidet med helhetlig vannforvaltning for å nå målet om godt vannmiljø.

Transkript

1 Medvirkning og samråd med god kommunikasjon er suksesskriterier for arbeidet med helhetlig vannforvaltning for å nå målet om godt vannmiljø. Fra innledningen i vanndirektivet: (14) Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne. Denne presentasjonen er basert på veileder 03:2010 Medvirkning og samråd. Veiledning om medvirkning og samråd i arbeidet etter vannforskriften. 1

2 Oppsummering punkter som det snakkes om i denne presentasjonen. Denne presentasjonen er basert på veileder 03:2010 Medvirkning og samråd. Veiledning om medvirkning og samråd i arbeidet etter vannforskriften. 2

3 EU har laget en serie veiledere til arbeidet med vanndirektivet under den felles europeiske gjennomføringsstrategien (Commom implementation strategy). Se Guidance no 8 Public Participation in relation to the Water Framework Directive 3

4 Se kapittel 1 i veilederen: Medvirkning i vannforvaltningen hva betyr det? Alle som er berørt av og interessert i vann skal gis anledning til og oppmuntres til å delta aktivt (medvirke) i gjennomføringen av vannforskriften, særlig i planarbeidet. Aktiv medvirkning med reell mulighet til å påvirke resultat. Lokalt medvirkningsarbeid i vannområdene og i kommunene er spesielt viktig. 4

5 Hvorfor medvirkning - Se kapittel 2 i medvirkningsveilederen. Målet er.: Det overordnede målet med medvirkning er godt vannmiljø. Medvirkning er et viktig verktøy for å nå målet om godt vannmiljø. Drahjelp i arbeidet med vannforskriften og vanndirektivet, Skape engasjement og katalysere deltakelse, Utnytte kunnskap, erfaring og initiativ hos de som blir berørt av forskriften, Øke motivasjonen for å gjennomføre gode planer og tiltak Øke offentlig bevissthet om aktuelle miljøspørsmål Spre informasjon og kjennskap til vannforvaltning i Norge Ansvarliggjøring i forhold til planer og tiltak Oppnå tillit, eierskap og støtte i beslutningsprosesser Oppnå færre rettstvister, misforståelser, forsinkelser og få en mer effektiv implementering Få nytenkende innspill, som ikke er farget av tradisjonelle løsninger i forvaltningen Få gode råd billig medvirkning er som regel en god investering Oppnå sosial læring og erfaring 5

6 Se kapittel 3 og vedlegg IV i medvirkningsveilederen Vannforskriften: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Plan og bygningsloven: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Miljøinformasjonsloven: Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Offentlighetsloven: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Forvaltningsloven: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 6

7 7

8 8

9 9

10 Se kapittel 5 i medvirkningsveilederen: Hvem skal medvirke? Vi bruker begrepene aktører, interessenter, alle berørte parter og alle som har interesse. En god gjennomføring av vannforskriften vil kreve medvirkning fra et bredt spekter av myndigheter, organisasjoner og publikum. Lokalt nivå - Regionalt nivå - Nasjonalt nivå Myndighetsorganer Frivillige organisasjoner Næringsaktører Forskning og undervisning Internasjonale (grensevassdrag); Nasjonale (For eksempel NGU) Regionale (VRM, fylkeskommuner, fylkesmannen, regionale sektorkontor (NVE, vegvesenet, fiskeridir. m.m.); Kommuner Nasjonale (WWF, DNT, Sabima, Naturvernforbundet osv.) Regionale (Vassdragsforbund med mer) Jakt- og fiskarlag, lokale organisasjoner Landbruk; Kraftselskaper; Fiskeri og oppdrett; Industri; Grunneiere Universitet og høgskoler; Forskingsorganisasjoner; Konsulenter Den enkelte etat og organisasjon må være godt koordinert internt ulike ansatte/seksjoner/avdelinger arbeider med flere ulike deler knyttet til forvaltning og bruk av vann. Kommunene for eksempel har miljøansvar, landbruks ansvar, vann og avløp og drikkevann, badevann og fiskevann og friluftsliv, arealplanlegging +++. Fylkeskommunene er vannregionmyndighet men også har de ansvar for oppdrett, innlandsfisk, næringsvirksomhet, småkraftverk, høringspart i vassdragskonsesjoner (kulturminner, innlandsfisk) +++. I tillegg har man både administrasjon og politikere som bør delta. Man må være bevisst på hvem i egen organisasjon som deltar i vannregionutvalg og vannområdeutvalg og at man tilfører informasjon bede fra og til andre deler av egen organisasjon. 10

11 Vi har en nasjonal direktoratsgruppe som skal samordne sektormyndighetene og bidra med verktøy og veiledning til vannregionene. Vi har også en nasjonal referansegruppe der bransje- og frivillige organisasjoner holdes orientert og kan gi innspill til arbeidet. Noen av disse vil også ha et regionalt apparat mens noen kun jobber nasjonalt. Andre organisasjoner sitter i regional referansegruppe og enda noen sitter i vannområdene. 11

12 Se kapittel 6 og vedlegg I i medvirkningsveilederen: Aktøranalyse og hvordan aktøranalyser skal gjennomføres Definisjon aktør: Aktør er et begrep som henspeiler til alle som har en interesse i en relasjon. En aktør kan være enhver relevant person, gruppe, organisasjon, bedrift eller myndighetsorgan med en interesse for vannregionen/vannområdet/vannforekomsten, enten fordi de vil bli berørt (negativt eller positivt) eller fordi de er en påvirker, tar beslutninger, har kunnskap eller erfaring. Vi bruker også begrepene interessenter, alle berørte parter og alle som har interesse. Definisjon aktøranalyse: Aktøranalyse er en metode for å beskrive og analysere relasjoner mellom aktører. Dette kan være viktig for å forstå og kunne løse konflikter. Eksempler på informasjon som kan inkluderes i aktøranalysen er: Identifikasjon av aktør (er) Navn på organisasjon og type virksomhet; Kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Aktuelt nivå (vannregion, vannområde) Type deltakelse (Hva kan de bidra med strategisk, praktisk, politisk, legitimering, metodikk, data etc.) Når i prosessen er medvirkning aktuelt? Viktigheten av medvirkning (sentral perifer) Ønske om medvirkning (sterk svak); Behov for mobiliserende/stimulerende tiltak; Etablere kontakt telefon, bilaterale møter, samling, opplæring? Identifisering av forventninger, motivasjoner og ressurser Hva forventer aktørene? Har de ressurser til å delta i prosessene? Vil deres interesser stå i motsetning til andres interesser? Når er deltakelse mest relevant? 12

13 Kapittel 4 Når skal medvirkning skje og hvordan kan man medvirke? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene. Man bør skaffe seg god oversikt over hva som skjer når slik at man er bevisst på når man ønsker å delta aktivt og når man ønsker å holdes informert. Planprogram Er de viktigste aktørene med? Opplegg for medvirkning Tiltaksanalyse Hva er mulig? Hva er lurt? Noen som unndrar seg ansvar? Vesentlige spørsmål Hovedutfordringene? Helhetlig vannforvaltning? Beskrivelse av miljøtilstand og vesentlige påvirkninger Bidra med lokalkunnskap! Forvaltningsplan og tiltaksprogram Påvirke miljømål (brukermålene) Ambisiøst nok Unntaksvurderinger Helhetlig nok Myndigheter, næringsliv, organisasjoner, og enkeltpersoner besitter verdifull kunnskap om miljøverdier, vannpåvirkninger, historisk kunnskap, mulige løsninger m.m. Det er tre hovedmåter å bringe denne kunnskapen og ideene inn i arbeidet: Ønsker man bare å komme med enkeltstående innspill, kan dette gjøres til vannområdeutvalg lokalt eller vannregionutvalg/referansegruppe regionalt. Det kan være ting man er spesielt opptatt av og som man vil sikre seg blir husket på i arbeidet. Ønsker man å bidra mer aktivt, kan dette skje gjennom løpende deltakelse i vannområdeutvalg lokalt eller 13

14 vannregionutvalg/referansegruppe regionalt. Dette vil gi økt mulighet til å påvirke arbeidet underveis men vil også kreve større innsats. Ønsker man å følge med på det som skjer og ha mulighet til å kommentere, vil det være mest hensiktsmessig å forholde seg til de formelle høringene av planprogram (2011), vesentlige utfordringer (2012) og forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram (2014). 13

15 Se kapittel 7 i medvirkningsveilederen Planprogrammet skal vise strategien for medvirkning i vannforvaltningen og hvilke medvirkningsaktiviteter som er planlagt, men man bør nok ha en årlig handlingsplan i tillegg. Vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, prosjektledere og vannområdeutvalget bør ha bevisste strategier for medvirkning og samråd. En slik medvirknings og samrådsstrategi kan bestå av tre deler: Relasjonsstrategi involvering av alle aktører og samhandling med disse Informasjonsstrategi opplysning og tilrettelegging av informasjon forståelig for alle og egnet til å gi grunnlag for en offentlig debatt Medvirkningsstrategi anledning til aktiv deltakelse og reell påvirkning også allmennheten og vannbrukere Må være både kortsiktig og langsiktig Det er nødvendig å forsikre seg om at interessegrupper og allmennheten generelt har tilgang på all nødvendig informasjon for å forstå og kunne kommentere utviklingen av forvaltningsplanen for vannregionen. Dokumenter det dere har gjort i en medvirkningsjournal. All nasjonal informasjon (som også gjelder regionene) gjøres tilgjengelig på All regional informasjon gjøres tilgjengelig på 14

16 Planprogrammet skal egentlig vise strategien for medvirkning i vannforvaltningen og hvilke medvirkningsaktiviteter som er planlagt, men man bør nok ha et årlig handlingsplan i tillegg. Vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, prosjektledere og vannområdeutvalget bør ha bevisste strategier for medvirkning og samråd. En slik medvirknings og samrådsstrategi kan bestå av tre deler: Relasjonsstrategi, Informasjons (og medie) strategi Medvirkningsaktivitetsstrategi Må være både kortsiktig og langsiktig Det er nødvendig å forsikre seg om at interessegrupper og allmennheten generelt har tilgang på all nødvendig informasjon for å forstå og kunne kommentere utviklingen av forvaltningsplanen for vannregionen. Dokumenter det dere har gjort i en medvirkningsjournal. All nasjonal informasjon (som også gjelder regionene) gjøres tilgjengelig på All regional informasjon gjøres tilgjengelig på 15

17 Se i vedlegg III i medvirkningsveilederen Forskriften sier følgende om høringen, medvirkning og forvaltningsplanen: Vedlegg VII punkt 9: Forvaltningsplanen skal inneholde Et sammendrag av offentlig informasjons- og høringstiltak som er truffet, resultatene av dem og endringer i planen som følge av dem Lage en journal med oversikt over prosessene for offentlig høring, informasjon og deltakelse som er gjort i Vannregion X for planperioden ( / ) Oversikt over deltakelse fra og involvering av de ulike sektorer og vann- og miljøinteressegrupper i vannregionutvalget (VRU) og referansegruppa, Vannområdeutvalget (VOU), arbeidsgrupper, temagrupper osv. 16

18 Behov for tilrettelagt informasjon vannforvaltningen er kompleks. Må legge frem informasjon på en enkel måte. Befaringer kan også være nyttige her. Kommunenes deltakelse den enkelte kommune har ulikt utgangspunkt. Ikke alle har kompetanse eller ressurser. Dersom en kommune representerer flere i VRU må man ha et godt system for toveis informasjon og lokal møtearena. Bør være samme som møter på alle møter (stabil representant). Aktiviser annen lokal kunnskap for eksempel Jeger og fisk (NJFF) om fiskebestanden. Det er i praktiske og konkrete prosesser i det enkelte vannområdet at medvirkning utøves, mobilisering av lokal kunnskap skjer, og eierskapsfølelse skapes. Suksessen for en moderne og helhetlig vannforvaltning står og faller med det som foregår i det enkelte vannområde. Ny møtearena nå snakker alle sammen deler informasjon spille med åpne kort; sørg for å bli godt kjent. Start med befaring, motivasjonsforedrag, gruppearbeid Aktøranalyse gå igjennom alle aktører, hva kan vi forvente av den enkelte, jobbe for å få andre representanter, jobbe for at alle kommuner er med eller godt representert. Arbeidsform Vannregiomutvalget kan bli veldig stort. Viktig å være bevisst på arbeidsform. Ha et arbeidsutvalg som gjør en stor del av arbeidet. Bruke temagrupper. Forankring og rapportering alle deltakere i VRU har et ansvar for å holde egen informasjon informert; sørge for lederforankring/informasjon til ledelsen om arbeid som kommer eller som bør prioriteres fremover; informasjonsflyt mellom politikere og administrasjon sette av ukeverk til arbeidet som følger av vannforskriften. Utveksling av informasjon; Rapportering: 2 minutter om hva vi har gjort siden sist, utfordringer vi har etc Referansegruppa - Se spesielt på referansegruppa i forhold til aktøranalysen. Ulike interesser bør være representert. Hvordan bruker man referansegruppa. Delta på alle VRU-møter eller egne møter. Hvordan kan man legge til rette for at ulike NGOer og interesseorg faktisk har mulighet til å delta? Dette skal stå i planprogrammet. Vær kreativ Ikke bare møter rundt et bort - bruk kart, plansjer, månedlig nyhetsbrev, fastsette møteplan tidlig, befaringer. 17

19 Følg opp med telefon/videomøter om noen ikke har anledning til å delta. Prosjektlederen eksempel fra Morsa om hvor viktig prosjektlederen er se egen rapport om medvirkning i Morsa 17

20 18

21 Se kapittel 2 i medvirkningsveilederen. Medvirkning på vannområdenivå og kommunenivå Organisering av arbeidet på vannområde nivå Lokale møtearenaer (kveldsmøter ) og befaringer viktige Kommunen er en sentral aktør Sitter med lokal kunnskap; Kan aktivisere annen lokalkunnskap Kobling mot øvrige miljømål; Kontaktpunkt mot lokale aktører og allmennheten Sentral i VRU formidler informasjon begge veier Prosjektleder som driver prosessen fremover Plan for vannforvaltning i kommunen; Forankring og samvirke mellom administrasjon og politikere Plan for aktivisering av lokale interesseorganisasjoner Det er viktig å få med alle interessenter både påvirkere, brukere og forvaltere. Se egen presentasjon om organisering og ansvar. God og forutsigbar organisering på vannområdenivå er essensiell for å få med alle. Samtidig er det en utfordring av både vannområdeutvalg og vannregionutvalg blir veldig store fora. Man må derfor tenke nøye igjennom hvordan man skal involvere de ulike aktørene. Temamøter kan være en måte å rette fokus mot utvalgte aktører og problemstillinger. Sentrale aktører bør delta i arbeidsutvalg. Gode relasjoner er essensielt for godt samarbeid og for tillit aktørene imellom. Her har vannregionmyndigheten og prosjektledere i vannområdene et ansvar. MEN kommunikasjon og ansvar for å skape gode relasjoner er faktisk ALLEs ansvar. Skal man la seg bli involvert eller skal man involvere seg. Det er bedre å være proaktiv og selv ta initiativ når man har informasjon og synspunkter som kan bidra til en god prosess og/eller gode resultater (Bedre tiltak eller bedre planer). Skal man være åpen for informasjon og bidra til at informasjonen blir enda bedre eller skal man kjøre med bremsene på. Man kommer langt med en positiv og konstruktiv holdning. Hvis noe ikke fungerer slik man ønsker så er det mange måter og spille inn det på. Arbeidet etter vannforskriften har vært preget av at man har hatt dårlig tid. Det er veldig viktig at man nå tar seg tid til å planlegge godt fremover, sett opp møteplaner i god tid slik at alle får både tid til å forberede seg til og tid til å delta på møter og prosesser. Det bør være en variasjon mellom hvilke ukedager man har møter og noen møter bør også være på kveldstid. Ikke alle som har interesser i vannet har det som dagjobb og man må legge til rette for at frivillige organisasjoner, grunneiere og 19

22 andre interessenter får anledning til å delta. 19

23 Se kapittel 2 i medvirkningsveilederen Noen suksessindikatorer som viser at det har vært god medvirkning 20

24 Se vedlegg II i medvirkningsveilederen Noen eksempler på andre medvirkningsaktiviteter. Ta med interesseorganisasjonene i planleggingen. Befaringer i vannområder Fotokonkurranse Fokus på hvorfor vann er viktig Observasjoner av fisk Aktiviteter for skoler Adopter en vannforekomst Waterwalks - befaringer Vannregionmyndigheten har redaktøransvar for vannportalens regionale sider. 21

25 NIBR rapport Kollektiv handlig fullt og helt eller stykkevis og delt SABIMA rapport medvirkning i vanndirektivarbeidet WWF rapport WFD implementation - role and strategies of environmental NGOs EU har laget en serie veiledere til arbeidet med vanndirektivet under den felles europeiske gjennomføringsstrategien (Commom implementation strategy). Se Guidance no 8 Public Participation in relation to the Water Framework Directive Se vannportalen om medvirkning: Denne presentasjonen er basert på veileder 03:2010 Medvirkning og samråd: 22

26 Se kapittel 8 i medvirkningsveilederen Tenk igjennom disse utfordringene: Hvordan få til reell medvirkning Hva er et saklig innspill? Hvilken dokumentasjon må enkeltpersoner og lokale organisasjoner komme med for at de skal bli hørt? Spør organisasjonene hva de kan bidra med. Få i gang en dialog selv om de kanskje ikke har ressurser til å delta på møter. Hvor mange må mene det samme lokalt for at det skal ha betydning for en regional plan? Hvordan få til en reell medvirkning fra mindre grupper og nøkkelpersoner i gjennomføringen av vannforskriften. Store mengder med informasjon vanskelig nok å håndtere for de som arbeider med vannforvaltning til daglig skal vi forvente at allmennheten vet og forstår at fisk ikke er et kvalitetselement i kystvann? Manglende budsjetter - Organisasjoner som ikke har vann som sitt daglige virke har ikke midler/tid til å gå igjennom mengden materiale som finnes. Mangler ressurser til å betale konsulenter, delta på møter, reise på kurs. 23

27 Medvirkning er en forutsetning og grunnlaget for at vi skal kunne nå målet om godt vannmiljø! 24