NAVN: HEGE BJERKREIM UTDANNINGSPROGRAM OG STUDIEÅR: MUSIKKTEATERHØYSKOLEN, VÅREN 2014 EMNE: BACHELOROPPGAVE VEILEDER: ANNE CECILIE RØSJØ KVAMMEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NAVN: HEGE BJERKREIM UTDANNINGSPROGRAM OG STUDIEÅR: MUSIKKTEATERHØYSKOLEN, VÅREN 2014 EMNE: BACHELOROPPGAVE VEILEDER: ANNE CECILIE RØSJØ KVAMMEN"

Transkript

1 NAVN: HEGE BJERKREIM UTDANNINGSPROGRAM OG STUDIEÅR: MUSIKKTEATERHØYSKOLEN, VÅREN 2014 EMNE: BACHELOROPPGAVE VEILEDER: ANNE CECILIE RØSJØ KVAMMEN STØTTETEKNIKK -Om å synge og danse samtidig

2 Sammendrag I et forsøk på å finne ut hvordan en musikalartist kan synge og danse samtidig uten å pådra seg skader eller stemmeproblemer, har jeg studert det omdiskuterte temaet støtteteknikk. Jeg ønsket å finne et svar på hva begrepet støtte innebærer, hvordan det skal brukes korrekt, og hvilken nytte det kan ha for en musikalartist. Jeg har fordypet meg i sangteknikken Complete Vocal Technique og tatt utgangspunkt i dens beskrivelse av pust og støtte, i tillegg til å ha drøftet andre synspunkter på temaet. Jeg har også studert danseteknikk for å finne ut hva som er de største forskjellene på en sanger og en dansers holdning og pust, før jeg har diskutert ulike måter en musikalartist kan tilpasse de ulike prinsippene for å kunne synge og danse samtidig. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN TEMA OG PROBLEMSTILLING METODE AVGRENSINGER TEORI DEFINISJON AV EN MUSIKALARTIST PRESENTASJON AV COMPLETE VOCAL TECHNIQUE PUST OG STØTTE DANSETEKNIKK KOMBINASJONEN SANG OG DANS DRØFTING HVORDAN KAN MAN SYNGE OG DANSE SAMTIDIG? KONKLUSJON LITTERATURLISTE

4 1. Innledning Denne bacheloroppgaven er en obligatorisk oppgave som inngår i bachelorstudiet i musikkteater ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo. 1.1 Bakgrunn Jeg har flere års erfaring som utøvende sanger, men hadde derimot minimalt med danseerfaring før jeg startet min treårige utdannelse ved Musikkteaterhøyskolen. I løpet av de tre siste årene har jeg tatt danseklasser flere dager i uken, hovedsaklig i ballett og jazzdans. Etterhvert som jeg danset mer la jeg merke til at min naturlige kroppsholdning endret seg, og det samme gjorde stemmen min. Toner og fraser jeg tidligere ikke hadde hatt problemer med å mestre, kunne plutselig føles krevende og "tunge"; som om jeg manglet energi og ikke hadde pust nok til å synge det jeg ville, på tross av at jeg både øvde og trente fysisk flere dager i uken. Jeg har gått til sangpedagog i snart tolv år, og er nå selv i gang med å utdanne meg som sangpedagog innen teknikken Complete Vocal Technique. Jeg oppdaget at måten jeg i årevis hadde jobbet med pust og støtte som sanger, opplevdes omtrent som det motsatte av prinsippene for en dansers optimale pust og holdning. Mine sanglærere hadde bestandig fortalt meg at magen skulle være avslappet og bevege seg jevnt innover mens man sang, og slippes helt ut når man pustet inn mellom frasene. Når jeg begynte å danse lærte jeg at magen skulle holdes inne og senteret på plass, og setninger som "lukk ribbeina" og "ikke svai ryggen" fikk jeg høre omtrent daglig. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å integrere den nye holdningen for at den skulle føles naturlig for kroppen min, og jobbet derfor bevisst med dette hver eneste dag. Etter hvert pådro jeg meg spenninger som følge av en konstant låst sentermuskulatur. Det ble vanskelig å slippe opp i spenningene når jeg skulle synge, og dermed klarte jeg heller ikke å jobbe med støtten på riktig måte. Enda verre ble det når jeg både skulle synge og danse samtidig, en kombinasjon som er forventet at man skal beherske når man er utdannet musikalartist. På bakgrunn av det jeg nå erfarte, begynte jeg å lure på om det egentlig er mulig å synge med riktig bruk av støtte og danse med en riktig danseholdning samtidig. Kan man bruke "det beste fra to verdener", eller vil man garantert få problemer over tid? På bakgrunn av dette spørsmålet valgte jeg støtteteknikk som tema for min bacheloroppgave. 4

5 1.2 Tema og problemstilling Støtteteknikk er et interessant og viktig tema, fordi det er et av de mest grunnleggende elementene innenfor sang. God støtteteknikk kan blant annet øke stemmekapasiteten og forhindre stemmeskader (Dahl 2012, Reinedahl 2009, Sadolin 2012). Likevel er det svært mange sangere som opplever problemer med å forstå betydningen av begrepet støtte, trolig fordi mange stemmeforskere og sangpedagoger har ulike oppfatninger av hva begrepet innebærer og hvordan det bør undervises, i mangel av et felles universalt språk og undervisningsmetode (Reinedahl 2009: 3) Støtteteknikk er et stort og omfattende tema, og kan på mange måter oppleves som litt diffust. Det er likevel et viktig tema som stadig diskuteres i fagmiljøet, og det er mye av grunnen til at jeg valgte å fordype meg i nettopp dette. Oppgavens problemstilling er formulert med følgende spørsmål: Hvordan kan en musikalartist bruke støtte på en mest mulig hensiktsmessig måte? 2. Metode I et forsøk på å gi et best mulig svar på problemstillingen ut fra oppgavens rammer og omfang, har jeg valgt å benytte meg av metoden litteraturstudier. Jeg har i hovedsak fordypt meg i sangteknikken Complete Vocal Technique, og har derfor basert mye av oppgavens teoridel på innholdet i boken "Complete Vocal Technique" av Cathrine Sadolin (2012). I tillegg har jeg hentet en del informasjon fra forelesninger på lærerstudiet ved Complete Vocal Institute i København. Jeg har også sett på andre sangpedagogers teori og tilnærmingsmåter. Blant annet har jeg studert Alexanderteknikken ut i fra Jane Ruby Heirich sin tolkning av hvordan teknikken kan brukes for sangere, som hun beskriver i boken "Voice and the Alexander Technique" (2011). Jeg har også lest en del artikler og masteroppgaver om temaene musikal, støtte, sang og dans, blant annet "Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk" (Reinedahl 2009), "Stemmehelse: Stemmeproblemer, hvordan oppstår de, og hvordan forebygge dem" (Dahl 2012) og "Musikalsang: Teorier og undervisningprinsipper" (Thomassen 2013). Den delen av teorikapittelet som dreier seg om det dansetekniske, har jeg basert på informasjon fra bøkene "ABC for den klassiske ballett" (Kirkenær 1989) og "Funksjonell danseanatomi" 5

6 (Hessel 2009). Jeg har også benyttet meg av kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom egen erfaring, både som utøvende sanger og student ved Complete Vocal Institute og Musikkteaterhøyskolen. At jeg sitter på nettopp denne erfaringen er noe jeg anser som en styrke i arbeidet med oppgaven, fordi det gjør temaet lettere å skrive om. Samtidig vil jeg påpeke at det kan være problematisk å velge litteraturstudie som metode fordi støtteteknikk kan være vanskelig å "lese seg til". For å få full forståelse av oppgavens innhold vil det være en fordel om leseren allerede har noe praktisk erfaring innen temaet. 2.1 Avgrensinger Støtte er et vidt begrep, og jeg har derfor valgt å utelukke noen aspekter. Fordi jeg hovedsaklig fokuserer på sangteknikken Complete Vocal Technique, har jeg valgt å ikke gå i dybden på andre sangteknikker. I oppgaven vil det heller ikke bli lagt vekt på tekniske støtteøvelser. I kapittelet om danseteknikk har jeg tatt utgangspunkt i de prinsipper som gjelder som ballett og jazzdans, og har derfor utelatt enkelte andre dansestiler, som for eksempel moderne, stepdans og hip hop. 3. Teori 3.1 Definisjon av en musikalartist En musikalartist er en scenekunstner som behersker en av følgende fagkombinasjoner: sang/dans, sang/skuespillteknikk, dans/skuespillteknikk eller sang/dans/skuespillteknikk (Johan Osulfsen 2014). I denne oppgaven har jeg valgt å legge hovedfokuset på kombinasjonen sang og dans. 3.2 Presentasjon av Complete Vocal Technique Cathrine Sadolin, grunnleggeren av Complete Vocal Institute (CVI) i København (2005), er blant verdens ledende stemmeforskere. Etter flere års erfaring som profesjonell sanger og stemmeforsker, utviklet hun sangteknikken Complete Vocal Technique (CVT/Komplett Sangteknikk). Teknikken praktiseres i dag av sangere over hele verden, for å utvikle 6

7 tekniske og artistiske ferdigheter og løse vokale problemer, uavhengig av stemmetype eller musikksjanger (Complete Vocal Institute 2014). Complete Vocal Technique er basert på forskning av sang og stemmebruk innen alle musikkstiler, både i den klassiske skolen og moderne sang. Den har blitt testet og utviklet over flere år, og er stadig under forskning og utvikling. Formålet er at den skal være tydelig og lett for sangeren å forstå, og rask og enkel å ta i bruk. Sadolin mener at stemmen har mulighet til å produsere alle lyder på en sunn måte, og hun ønsker at CVT skal være et verktøy for at sangeren skal kunne designe den lyden han/hun selv ønsker (Sadolin 2012: 9). Det er viktig at verktøyet fungerer for sangeren umiddelbart, hvis ikke betyr det at teknikken ikke blir utført korrekt, noe som kan føre til en usunn stemmeproduksjon (Dahl 2012: 75, Sadolin 2012: 9) En av Sadolins hovedregler er at sang alltid skal føles komfortabelt, og at hvis noe gjør vondt eller føles feil, er det feil. Derfor er det viktig at sangeren stoler på sine egne følelser (Sadolin 2012). Ut i fra Sadolins forskning på stemmens fysikk og anatomi, i tillegg til hennes analyse av flere hundre stemmer og elementer som lydfarge, volum, tonehøyde og vokaler, kategoriserte hun alle lydene ut i fra hvor "metalliske" de var. Videre plasserte hun dem i fire hovedkategorier, bestående av en ikke-metallisk, en halv-metallisk og to hel-metalliske funksjoner, som hun henholdsvis har kalt neutral, curbing, overdrive og edge. Felles for de fire funksjonene er at de danner fundamentet for all sang i alle musikkstiler over hele verden, og har sannsynligvis gjort det så lenge sang har eksistert (Sadolin 2012: 81). Neutral er en ikke-metallisk funksjon som kjennetegnes av en myk karakter. Neutral kan brukes både med og uten luft på stemmen, og det finnes ingen grenser når det gjelder vokal og tonehøyde. Volumet er stort sett lavt, men kan økes en god del i det høye toneregistret (Sadolin 2012: 87). Curbing regnes å være en halv-metallisk funksjon og kjennetegnes av sin tilbakeholdte karakter. Det må aldri forekomme luft på stemmen når man synger i curbing. Det finnes ingen grenser når det gjelder tonehøyde. Funksjonens hovedvokaler er i, uh og o, som i ordene "vind", "hungry" og "ond". Volumet i curbing er medium høyt (Sadolin 2012: 96). Overdrive er en av to full-metalliske funksjoner, og må heller aldri brukes med luft. Karakteren er høy og "ropete", og volumet er ofte tilsvarende. Overdrive har to hovedvokaler; Eh og Oh, som i ordene "ego" og "lår". Når det gjelder tonehøyde 7

8 finnes det en øvre grense, og den går ved D2 for kvinner og C2 for menn. (Sadolin 2012: 106). Edge (tidligere kalt belting) er den andre full-metalliske funksjonen, og også denne må være fri for luft. Karakteren er skarpere enn de andre funksjonene, mer som et skrik. Volumet er med andre ord også høyt. Edge kan brukes i hele toneregistret, hovedsaklig på vokalene I, Eh, A og Oe, som i ordene "vind", "ego" "lærer" og "snø". (Sadolin 2012: 116). I en forelesning på CVI 30. august 2013, forklarte sangpedagog Camilla Bogulski at funksjonene ikke kan forklares ut i fra hvordan de føles for sangeren, fordi dette oppleves individuelt. Derfor må man lytte til stemmens karakter, volum, tonehøyde og vokaler for å gjenkjenne funksjonene. For å unngå at lyden blir ukontrollert eller sangeren opplever ubehag i stemmen, er det viktig at funksjonens grenser overholdes. Viktigst av alt er likevel de tre grunnprinsippene som må ligge i bunn av en hver funksjon for å sikre en sunn stemmeproduksjon: Nødvendig twang 1, avspente lepper og kjeve, og sist men ikke minst, støtte (Sadolin 2012). 3.3 Pust og støtte Pust Nederst i brystet under lungene, mellom brystbenet, de seks nederste ribbeina og nederste del av ryggraden, er det festet en "fallskjermformet" muskel som kalles diafragma. Diafragma kalles for mellomgulvet, fordi muskelen deler overkroppen i et øvre gulv (bryst/lunger) og nedre gulv (bukhulen med fordøyelsesorganene). Diafragmas aktivitet påvirker bevegelsene i magen, sidene og utvidelsen i bryst og ribbein (Sadolin 2012: 22-23, Brown 2008: 26). Når man puster inn, åpnes lungene opp og diafragma kontraheres og trekker seg sammen fra den "åpne fallskjerm"-posisjonen til en flatere posisjon. Samtidig skapes et delvis vakuum i brysthulen (Brown 2008: 29). Luften blir sugd inn gjennom munnen, strupen, forbi stemmebåndene, ned luftrøret (trakea) gjennom bladene i bronkialgrenen, før det fortsetter inn i lungevevet og tilfører blodet oksygen (Sadolin 2012: 22).Under utpust slapper diafragma av og går tilbake til sin utgangsposisjon, "åpen fallskjerm", i brysthulen. På den måten kvitter lungene seg med det oppbrukte oksygenet. Diafragma fungerer uavhengig av vår bevissthet, og pusten har sin egen, naturlige rytme (Sadolin 2012: 22, Brown 2008: 26). 1 Twang er en stemmekvalitet som kan gjøre lyden skarpere og mindre luftig (Sadolin 2012). 8

9 3.3.2 Støtte I følge Sadolin (2012) er støtte er blant de tre viktigste prinsippene en sanger må beherske for å opprettholde en sunn stemmeproduksjon. Ved hjelp av støtte har man mulighet til å kontrollere stemmens volum, vibrato og register, i tillegg til å opprettholde en jevn tonekvalitet og lengre toner. Støtten er også viktig for å unngå spenninger og heshet (Sadolin 2012: 27). Riktig bruk av støtte vil si at man "forstyrrer" pustens naturlige rytme ved å jobbe bevisst mot diafragmas naturlige trang til å gi slipp på luften mens man synger, med andre ord at man forsøker å holde tilbake luften. Det gjør man ved å holde diafragma senket og ribbeina utvidet mens man puster ut, og området rundt navlen (abdomen) dras inn ved hjelp av bukmuskulaturen: De rette magemusklene (rectus abdominus), de indre/ytre skrå magemusklene (internal/external oblique) og de tverrgående magemusklene (transversus abdominis). Denne bevegelsen drar bekkenet opp og under kroppen, slik at ryggen rettes ut. Ved å aktivere den firkantete lendemuskelen (musculus quadratus lumborum) i korsryggen, vil bekkenet tilte fremover og forsøke å kurve ryggen. Musklene i korsrygg og mage jobber derfor mot hverandre i forsøk på å henholdsvis rette ut og kurve ryggen (Sadolin 2012, Store Medisinske Leksikon). I tillegg til drakampen mellom musklene i mage og korsrygg, skal den bredeste ryggmuskelen (latissimus dorsi) kontraheres for å holde ribbeina utvidet. Samspillet mellom muskelgruppene skal foregå i en gradvis, sammenhengende bevegelse, som en følelse av å jobbe med motstand. Hvis bevegelsen stopper opp mens man synger kan det bety at bukmuskulaturen er for stram under innpust, noe som hindrer diafragma i å fungere optimalt. Sangeren skal også være forsiktig med å puste inn mer luft enn det som er nødvendig før den kommende tonen/frasen, fordi det kan føre til at brystet heiser seg og skaper unødvendige spenninger i halsen, noe som videre kan påvirke stemmen. (Sadolin 2012: 23-25) Andre syn på støtte Musikkpedagog og lærer i Alexanderteknikk, Jane Ruby Heirich, har skrevet boken "Voice and the Alexander Technique" ut i fra sin tolkning av hvordan teknikken kan brukes for sangere. Aleksanderteknikk handler først og fremst om hvordan man kan bli kvitt spenninger som oppstår på grunn av våre ubevisste eller unyttige vaner, slik at man kan bruke musklene på en effektiv og hensiktsmessig måte, og bevege seg fritt og naturlig. 9

10 Våre vaner og uvaner svekker vår kinestetiske sans; det som er kjent og komfortabelt for kroppen, er ikke nødvendigvis riktig. En bevisstgjørelse av våre vaner vil kunne påvirke våre prestasjoner (Heirich 2011: 9) Heirich mener at støtte ikke er noe som styres ved hjelp av bukmuskulaturen for å la pusten vare lenger eller for produsere en spesifikk type lyd, men at riktig stemmestøtte krever at hele systemet virker sammen - at hode, nakke og musklene på fremside og bakside av overkropp balanserer hverandre (Heirich 2011: 116). Spesielt viktig er nakkemuskulatures tilstand; nervene i nakken spiller en sentral rolle når det gjelder å bestemme hvordan hjerner kontrollerer musklene i resten av kroppen, som videre spiller inn på holdning, bevegelse og stemmeproduksjon. En krummet nakkeposisjon skaper for mye unødvendig press på strupehodet, noe som har videre påvirkning på stemmekvaliteten (Heirich 2011: 23). Pusten bør ikke være overdrevet kontrollert (Heirich 2011: 160). Viktigst av alt er likevel den mentale innstillingen og sammenhengen mellom kropp og sinn (Heirich 2011: 8). Mange muskulære spenninger oppstår fordi det mentale fokuset er feil. Det er umulig å skille mellom mental og fysisk prosess i all menneskelig aktivitet (F.M. Alexander 1932, referert i Kvammen 2013, 42). Sangpedagog Oren Brown ( ) var en av de første i sitt virke som inkluderte vitenskapelig forskning om stemmens anatomi og fysikk i sangstudiet, og han holdt blant annet foredrag om stemmeterapi og otolaryngologi 2. Brown mener at en fri pust og en rett, balansert kroppsholdning er et viktig prinsipp for å oppnå god støtte. Nakken skal være avspent, ribbeina utvidet og bekkenet tiltet litt fremover. I tillegg mener han at musklene i rygg og side være de mest aktive i støttearbeidet, men vi vil likevel se størst bevegelse på forsiden mellom ribbein og bekken, på grunn av manglende beinstruktur i dette området. (Brown 2008: 18) Brown snakker også om hvor stor innvirkning våre tanker har på kroppens innstilling. Han mener at meditasjon kan være til stor nytte for en sanger, fordi mange har en tendens til å pådra seg spenninger som følge av for hardt muskelarbeid og feil mentalt fokus (Brown 2008: 15). I boken "Discover your voice" (2008) skriver han: "Trust that the energy will be there when you need it and you will never have to worry about the mystery of supporting a tone" (Brown 2008: 35) 2 Otolaryngologi er studiet av øre-nese-hals. 10

11 Brown får støtte av fysioterapeut Hege Jahren i at sangere bør fokusere på å opprettholde en god holdning. Jahren skriver i sitt kompendium "Belastningsskader blant musikere, hvordan kan plagene unngås" (1990, referert i Dahl 2012) at en god sangerholdning innebærer at svaien i korsryggen rettes helt eller delvis ut. I likhet med Sadolin mener hun at denne bevegelsen skal være en følelse av å "gå i motvind", noe som gjør det lettere å kontrollere diafragma og resten av støttemuskulaturen. Ved å kontrollere disse musklene legger man mindre press på stemmebåndene, fordi musklene i halsen får være avspent. Jahren nevner også at en bevisst aktivering av nakkemuskulaturen kan viktig i støttearbeidet (Dahl 2012: 37). Dersom man synger krevende toner i et særlig høyt volum eller utenfor et komfortabelt register, kan man få ekstra stemmestøtte ved å stramme de skråstilte musklene på innsiden av ribbeina (Dahl 2012: 36). Sangpedagog Esther-Marie Reinedahl skriver i sin eksamensoppgave "Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk." (2009) at samtlige av hennes informanter er enige om hva støtte er, men at de benytter seg av ulike metoder for å undervise sangere om temaet. Metodene består av ulike fysiske, mentale og tekniske øvelser, og må tilpasses den enkelte sangelev, fordi alle er forskjellige (Reinedal 2009: 44). I likhet med Sadolin mener sangpedagog Nanna Kristin Arder (1996, referert i Reinedal 2009, 9-10) at støtten er et antagonistisk samarbeid mellom bukmuskulatur og diafragma, men hun påpeker at pusten bør være fri før man kan begynne å jobbe med støtte. Med fri pust mener hun en dyp abdominal innpust, som ved hvile. Gunnvor Sallstrøm, sangpedagog og utvikler av metoden "Autonom røstbildning" (1988, referert i Reinedal 2009, 5-6), mener at støtten styres best ubevisst. Hun mener at for stor kunnskap om anatomien vil påføre sangeren spenninger, og at det heller bør være naturlige følelser som engasjerer sangeren og får i gang støtten. Hvis man tenker positivt om det man skal fremføre, vil man automatisk puste rolig og fritt. På samme måte kan negative følelser føre til hurtigere eller krampaktig pust (Reinedal 2009: 5). Ole Anton Thomassen skriver i sin masteroppgave "Musikalsang: Teorier og undervisningsprinsipper" (2013) at samtlige av hans informanter er enige om at en høyreist holdning med åpen brystkasse, refleksiv innpust og forlenget utpust er et godt utgangspunkt for optimal støtte (Thomassen 2013: 93). Sangpedagog og doktorgrad- 11

12 stipendiat ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad, Øystein Elle, mener i tillegg at nakke og skuldre bør være avspent og at man bør ha bevegelighet i knær, hofter og bekken. Han mener at støtten bør tilrettelegges for hver enkel sanger ut i fra når og hvor mye de skal bevege seg i sangen (Thomassen 2013: 55) Professor Graham Godfrey, en av Thomassens informanter, er i likhet med fysioterapeut Jahren opptatt av at nakkens styrke sikrer forbindelsen mellom hode og hals og resten av kroppen, noe som kan avlaste sangerens stemme dersom tonen eller frasen er krevende (Thomassen 2013: 65). Sadolin (2012) er ikke så opptatt av holdning. Hun mener at stemmeproblemer sjelden er forårsaket av en dårlig holdning, men heller dårlig teknikk, derfor bør det siste være i fokus. Hun understreker likevel at alle sangere er forskjellige, og at holdningen bør føles naturlig for kroppen. 3.4 Danseteknikk En korrekt danseholdning Det første tekniske punktet en danser forsøker å få kontroll over, kalles for stance (holdning/senter), og dette er kroppens sentrale punkt. Når en dansepedagog snakker om å "holde senter", betyr det at en likeverdig muskelkraft i mage, rygg og flanke sørger for at resten av kroppen er plassert i riktig posisjon, mens de ytre senterpunktene i føtter, ben, hender og armer skal aktiveres som et motpress mot kroppens indre senter (Kirkenær 1989: 20). I følge fysioterapeut, pedagog og ekspert på danseskader, Tina Hessel, betyr det at kjernemuskulaturen hele tiden skal være sterk, med en likeverdig muskelkraft i mage og rygg (Hessel 2009: 76). Hele ryggens må være så fleksibel som mulig, for å unngå stivhet og slitasjeskader i nakke. En avspent nakkemuskulatur er viktig både for hodet og kroppens evne til bevegelse (Hessel 2009: 63). De fem nederste delene av korsryggen skal aktiveres, og ved hjelp av buk og magemuskulatur skal nederste del av bekken skal vippes fremover, slik at ryggen rettes ut. Samtidig skal hoften på ståbeinet være oppstrukket, for å unngå at den firkantende lendemuskulaturen forkortes og forårsaker skjevhet i bekken (Kirkenær 1989: 21). 12

13 3.4.2 En dansers pust Også i dans spiller pusten en viktig rolle. For at den skal brukes på en mest mulig hensiktsmessig måte mens man danser, er det spesielt viktig å gjøre seg bevisst på hvordan man puster ut. For at kroppen og musklene skal kunne utnytte mest mulig av det inhalerte oksygen, må utpusten være langsom, jevn og kontrollert. På den måten får kroppen jevnlig kvittet seg med karbondioksid og samtidig fylt på med surstoff, slik at muskulaturen blir mer utholdende og jobber bedre (Hessel 2009: 61). Jo hardere musklene jobber, jo mer surstoff har kroppen behov for, noe som også resulterer i at pustens hastighet øker. Når kroppen blir tilført surstoff, tar hjernen først til seg det den trenger, før innvollene tar opp det resterende. Hvis lungene ikke blir fylt opp med luft under innpusten, er det sannsynligvis ikke nok surstoff igjen til musklene. Musklene vil gå inn i beredskapsposisjon og trekke seg sammen for å spare på energien, og de vil ikke fungere optimalt. Dette vil også forårsake unødvendige muskelspenninger og smerte. Dersom danseren ikke tilfredsstiller kroppens behov for surstoff, kan det føre til anoxi 3 (Hessel 2009: 62). 3.5 Kombinasjonen sang og dans Stemmecoach, forsker og forfatter Joan Melton skriver for tiden på sin nye bok "Voice and Dance Techniques: Relating across Boundaries", som er basert på hennes forskning på pustkontroll for profesjonelle stemmebrukere. Hun har blant annet gjort intervjuer med profesjonelle dansere og koreografer i New York, for å finne ut hvordan de jobber med sangere. En av informantene hennes er bevegelseanalytiker, danser og koreograf Rusty Curcio. Han forklarer at pusten er helt essensiell når du danser, for å unngå muskulære spenninger. For å kunne bevege seg ekspressivt, må man alltid bruke innpust og utpust aktivt, og tenke at kroppen "vokser" og "synker" gjennom dansen (Melton 2012). Hessel anbefaler å puste inn før bevegelsen, og puste ut under bevegelsen (Hessel 2009: 61). I følge Curcio er det en misforståelse at senter skal være låst når man danser; man skal ha en følelse av at ribbeina og skambenet er festet til hverandre med et elastisk bånd. Senter skal med andre ord være kontrollert i den forstand at det ikke "flagrer i vinden", men området skal være fleksibelt og ha mulighet til å utvide seg (Melton 2012). Curcio snakker 3 Anoxi er den medisinske betegnelsen på surstoffmangel. 13

14 om viktigheten ved å aktivere de nedre magemusklene for å beskytte ryggsøylen og forhindre skader, spesielt under teknisk vanskelige utførelser som hopp og piruetter. Han mener at sangere ofte har problemer med å aktivere denne muskulaturen, fordi de vil ha mulighet til å "puste dypt ned i magen" og frigi spenningene i bukmuskulaturen når de synger. Dette resulterer ofte i en utbuling av magen, noe som ikke lar seg kombinere med en riktig danseholdning (Melton 2012). Melton skriver at dersom en sanger overser bukmuskulaturen, har aktivet i hode, nakke, bryst og skuldre en tendens til å kompensere for den manglende aktiviteten i nedre del av overkroppen. Hun nevner også viktigheten av å spenne av de abdominale musklene etter utpust. Det vil gjøre det lettere å puste inn så raskt og effektivt som mulig, noe som er helt essensielt for en musikalartist (Melton 2009). I 2007 deltok Melton på worshopen "Ultrasound Imaging of the Abdominal Support Mechanisms whilst Voices", som ble holdt av de to fysioterapeutene Ed Blake og Jane Grey for PsysioEdMedical, London. De to presenterte ultralydbilder av musklenes aktivitetsmønstre under stemmeproduksjon, og Melton gjorde en interessant observasjon som vil være nyttig informasjon for musikalartister: De tverrgående magemusklene (transversus abdominus) kan aktiveres og avspennes samtidig som de overflatiske magemusklene (rectus abdominus og internal/external obliques) opprettholder en stabil holdning i senter. En oversikt over hva som skjer i den tekniske prosessen ved isolasjon av disse musklene vil i følge Melton være banebrytende informasjon, blant annet fordi det vil bli lettere å synge og danse samtidig. Melton driver nå med forskning på temaet. Stepdanspesialist og koreograf William F. Lett ved Musical Theatre Program, California State University, snakker også om hvordan pusten kan hjelpe oss når man danser, fordi pusten gir kroppen energi (Melton 2012). Han anbefaler å bruke kroppens eget impuls til puste inn og ut for hver bevegelse. Når hans studenter spør om hvordan har har utholdenhet til å synge og danse, svarer han at alt er mulig med øving, når kroppen er vårt instrument. I en forelesning på CVI den 30. august 2013, sa sangpedagog Camilla Bogulski at hun anbefaler musikalartister å senke tempoet på sangen når de øver, og på den måten lære musklene å slappe av i pausene mellom hver frase. Ved å utnytte sangens pauser vil det være lettere å synge og danse samtidig. 14

15 4. Drøfting Å holde et sterkt og stabilt senter og samtidig dra de nederste magemusklene innover i en sakte bevegelse mens man holder ribbeina ute, kan tilsynelatende virke som en umulig oppgave. Dersom man utelukker en av delene, kan det føre til muskelspenninger og stemmeskader. Hvordan kan en musikalartist kombinere sangteknikk og danseteknikk på en best mulig måte, uten å pådra seg skader? 4.1 Ulike syn på hva støtte er og hvordan den skal brukes riktig Fordi det er så delte meninger blant sangpedagoger om hva støttebegrepet innebærer, ønsker jeg først å drøfte noen av de ulike synspunktene. Slik jeg tolker det, finnes det uttalige måter å forklare det samme poenget på. Den største forskjellen ligger i hva som er sangpedagogens viktigste fokus, det mentale eller det anatomiske aspektet ved støtten. Sadolin snakker mye om hvilke muskler som er aktive i støttearbeidet, og hvordan musklene bør styres for at utpusten skal vare lengst mulig. Jahren, Arder og informantene i Thomassens oppgave er enige i dette. Sadolin snakker lite om verken holdning eller det mentale, i motsetning til Heirich, Brown og Sallstrøm. De tre siste fokuserer først og fremst på forbindelsen mellom kropp og sinn og mener at muskler og pust ikke skal kontrolleres, men opptre fritt og naturlig. Slik jeg ser det, er det ingen av sangpedagogene som tar direkte feil, men jeg tror Reinedal har et viktig poeng når hun sier at støtteundervisningen bør tilpasses den enkelte elev, fordi alle sangere er forskjellige. Thomassens informant Øystein Elle er inne på noe av det samme når han nevner at støtten bør tilpasses ut i fra hvor mye fysisk bevegelse sangen krever. Dette er spesielt viktig å tenke på i forhold til musikalartister, som sjelden står helt stille og synger. På grunn av de fysiske bevegelsene får en musikalartist heller ikke mulighet til å opprettholde en rett holdning gjennom hele sangen, derfor er jeg enig med Sadolin i at holdning ikke nødvendigvis bør være det man først fokuserer på i arbeid med støtte. Samtidig er det verdt å nevne Alexanderteknikkens forklaring av hvordan vaner påvirker kroppen vår. Dersom vår naturlige holdning er et resultat av vaner som fører til unyttige spenninger i kroppen, er dette selvsagt noe man må endre på. 15

16 Noen av sangpedagogene nevner nakkens rolle i støttearbeidet. Både Heirich og Brown snakker om at nakken bør være fri og avspent, mens fysioterapeut Hege Jahren og Thomassens informant Graham Godfrey mener at nakkemuskulaturen bør aktiveres for å avlaste muskler i hals og strupe og gi ekstra stemmestøtte. Jeg er skeptisk til å aktivere nakkemuskulaturen, fordi jeg mener det kan føre til spenninger. Selv opplever jeg at det er tyngre å synge når nakken føles anspent, og jeg starter alltid en sangøvelse eller opptreden med å spenne av nakken, i form av lett tøying eller massasje. Dette tror jeg likevel er individuelt. At muskelspenninger er et sentralt tema i støttedebatten, er det uansett ingen tvil om. De fleste sangpedagogene snakker om viktigheten av å unngå unødvendige muskelspenninger, og de nevner ulike teknikker som riktig pust, rett holdning, passe stor muskelaktivitet og en positivt mental innstilling. Kort oppsummert kan man si at en god støtteteknikk krever en avspent kropp. Jeg mener likevel at behovet for avspenning vil variere fra person til person, avhengig av faktorer som fysisk form, stressnivå, energi etc. Hvis jeg for eksempel har fått litt for lite søvn i løpet av de siste nettene og føler meg stressa og sliten, vil jeg sannsynligvis føle et større behov for å slippe unødige spenninger i kroppen, kontra hvis jeg er uthvilt og formen er på topp. Men hva skjer hvis man har lange dager og kvelder med prøver og forestillinger og man plages med bekymringer, søvnmangel og muskelspenninger, men man rett og slett ikke har tid til fysisk avspenning? Dersom man fortsetter å presse seg selv i slike situasjoner uten å lytte til kroppen, er sannsynligheten stor for at man før eller siden vil oppleve stemmeproblemer. Men man kan heller ikke la være å gjøre jobben vår fordi kroppen føles anspent. Her vil jeg trekke frem Sallstrøms poeng med at positive tanker vil fremkalle en rolig og fri pust. Med tanke på hvordan sinnet påvirker kroppen, som også Heirich og Brown snakker mye om, tror jeg at en mental "avspenning" ofte kan være minst like effektiv som en fysisk avspenning. Som sagt finnes det mange ulike forklaringer av hva begrepet støtte innebærer, og jeg mener at alle trekker fram viktige poeng. Jeg mener Sadolin beskriver den anatomiske prosessen ved pust- og støttearbeidet på en konkret og lettfattelig måte. Kroppens anatomi er sånn den er, men for noen vil en slik forklaring være forvirrende. De vil kanskje ha mer utbytte av et positivt mentalt fokus på det de skal fremføre. Hver enkel musikalartist er unik og bør derfor selv finne ut hvilket fokus som fungerer best for han/henne. 16

17 4.2. Hvordan kan man synge og danse samtidig? Som jeg nevnte innledningsvis har jeg flere ganger blitt fortalt av mine dansepedagoger at jeg må "lukke" senter, noe som har gjort det til en vane for meg å låse denne muskulaturen fullstendig. Dette har vært en av mine største utfordringer ved å synge og danse samtidig, fordi jeg trodde at det var slik sentermuskulaturen måtte være. I følge Corcio er dette altså en misforståelse. Senteret skal være kontrollert, men likevel fleksibelt (Melton 2009). Med andre ord er det kanskje ikke så vanskelig å kombinere en danseholdning med en sangholdning likevel? Dersom senteret er fleksibelt og ikke låst, og man ikke overdriver magebevegelsen men heller bruker aktivert ryggmuskulatur og utvidede ribbein for å støtte, vil man nærme seg en holdning som er hensiktsmessig for en musikalartist. Ut i fra det jeg nå har studert om støtteteknikk i sang og holdning i dans, er det to viktige tema som stadig blir nevnt: Pust og avspenning. Jeg vil derfor tro at dette er relevant for en musikalartist å fokusere på. Men hvordan bruke pusten, og hvordan spenne av? Skal pusten være fri og ukontrollert, eller skal den skje på kroppens bevegelsesimpuls? Skal man bruke aktiv innpust og aktiv utpust, eller bør innpusten være så rask og effektiv som mulig? Jeg mener at dersom pusten skal være naturlig og ukontrollert, krever det at kroppen vår allerede har integrert sunne, riktige pustevaner. Hvis jeg har for vane å puste på en lite gunstig måte, for eksempel ved at bare øverste del av brystet beveger seg eller at jeg ikke ekshalerer nok, kan dette likevel føles naturlig for meg. Derfor vil jeg tro at hele poenget med å kontrollere pusten, slik blant annet Sadolin og Melton snakker om, er å lære kroppen å puste på en riktig og hensiktsmessig måte. Det viktigste er uansett at man i det hele tatt puster. Hvis man holder pusten eller hindrer den i å fungere som den skal, vil det definitivt føre til spenninger (Sadolin 2012, Heirich 2011). Men hva om man føler at man ikke har tid til puste underveis i fremføringen av en sang? En mulig løsning kan være å kartlegge sangens koreografi og planlegge hvor i sangen man skal puste, slik Elle nevner (refert i Thomassen 2013: 55). Det er mulig man bør regne med å puste litt oftere enn man tror er nødvendig, med tanke på at pulsen vil øke når man fremfører et sang- og dansenummer med masse energi og en god dose adrenalin i tillegg. Det kan også være lurt å slippe opp i magemusklenenes spenninger mellom frasene, både for å hindre at spenningene setter seg, og for at innpusten skal bli raskere og mer effektiv (Melton 2009, Bogulski 2013). 17

18 Jeg er også overbevist om at tankene har en stor innvirkning på kroppens evne til læring. Da jeg startet min treårige utdannelse ved Musikkteaterhøyskolen hadde jeg som sagt svært lite erfaring som danser, og dette var også noe jeg minnet meg selv om hver dag. Det første året startet jeg nesten hver eneste dansetime på skolen med å tenke "Dette får jeg ikke til". Jeg opplevde ikke stor progresjon med denne innstillingen. Etter hvert begynte jeg å grue meg til dansetimene, og det gjorde ikke situasjonen bedre, hverken for pusten eller musklenes del. Når det etterhvert begynte å gå ut over stemmen, skjønte jeg at noe måtte endres. Jeg jobbet fokusert med å snu min mentale innstilling, og etter hvert opplevde jeg at dansetimene føltes lettere og progresjonen ble større. Jeg tror derfor at et positivt mentalt fokus vil være til stor hjelp i musikalartistens arbeid med støtte. Det holder ikke bare å puste og tenke riktig; et avgjørende element for å lykkes som musikalartist er å øve tilstrekkelig. I følge Meltons informant William Lett er alt mulig med øving, når kroppen er vårt instrument (Melton 2012). Vil man bli god til noe, må man øve spesifikt på det. Vil man bli god til å synge, må man øve på å synge. Det samme gjelder for dans. Vil man derimot bli god på å synge og danse samtidig, er det nettopp denne kombinasjon man må øve på. Men hvordan bør man øve? I følge Bogulski ved CVI (2013) er det en god idé å senke tempoet på sangen, spesielt hvis koreografien inneholder mange hurtige bevegelser. Man bør finne ut når i sangen man kan puste, for så øve gjentatte ganger på både sangen og koreografien til begge deler har satt seg i muskelminnet og føles naturlig for kroppen. En musikalartist skal tross alt ikke tenke over støtten når han/hun står på scenen, da er uttrykket og historiefomidlingen det viktigste. 5. Konklusjon I og med at temaet støtteteknikk er så stort og omfattende, vil jeg være forsiktig med å påstå at jeg sitter med et endelig svar på problemstillingen. Jeg har likevel kommet frem til fire punkter som kan fungere som rettesnorer på vei mot en hensiktsmessig støttebruk, slik at det kan være mulig å synge og danse samtidig uten å pådra seg skader. 1. Pust: Ved å integrere sunne pustevaner kan man unngå muskelspenninger og stress. 18

19 2. Kunnskap om anatomi: Ved å ha tilstrekkelig med kunnskap om hvordan stemmen og kroppen fungerer, kan man lettere unngå skader. 3. Mentalt fokus: Ved å ha en positiv innstilling og være fokusert på oppgavene, kan man oppnå større progresjon. 4. Øving: Ved å øve nok til at den riktige støtteteknikken blir en vane for kroppen, kan musikalartisten stå på scenen og være hundre prosent fokusert på sin aller viktigste oppgave: Å formidle en historie og bevege publikum. 19

20 6. Litteraturliste Brown, Oren L Discover your voice: How to develop healthy voice habits. 2nd ed. Clifton Park, NY: Delmar Cengage Learning. Complete Vocal Institute "Cathrine Sadolin." Lest 15. feb Dahl, Ingelin Becker "Stemmehelse: Stemmeproblemer, hvordan oppstår de, og hvordan forebygge dem." Masteroppgave ved Institutt for Musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34615/masteroppgavexingelinxbe ckerxdahl.pdf?sequence=2 Heirich, Jane Ruby Voice and the Alexander Technique: Active explorations for speaking and singing. 2nd ed. Berkeley, LA: Autumn Press. Hessel, Tina Funksjonell danseanatiomi. 2.utg. Høvik: Forlaget Vett & Viten AS. Johan Osulfsen "Musikalartist: Entertainer eller rolleformidler." Lest 5. apr Kirkenær, Jorunn ABC for den klassiske ballett. Oslo: Fabritius A.S. Kvammen, Anne Cecilie Røsjø, "The Alexander Technique and the Performing Musician". Master Thesis, Department of Musicology, University of Oslo. Melton, Joan "AB PRINTS and the Triple Threat", Voiceprints: Journal of the New York Singing Teachers' Association. Lest 28. mars Melton, Joan "Dancers on breathing: From interviews and other conversations." 20

21 New Zealand Association of Teachers of Singing Library. 0.pdf Lest 21. mars Reinedahl, Esther-Marie "Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk." Eksamenarbeid Musiklærerprogrammet, Göteborgs Universitet. https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/21648/1/gupea_2077_21648_1.pdf Sadolin, Cathrine Complete Vocal Technique. 3rd ed. Copenhagen: CVI Publications ApS. Thomassen, Ole Anton "Musikalsang - teorier og undervisningsprinsipper" Masteroppgave ved Institutt for Musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 21

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

PILATES KJERNEMUSKULATUR

PILATES KJERNEMUSKULATUR PILATES KJERNEMUSKULATUR 1 Gjør disse øvelsene to tre ganger i uken. Følg de grunnleggende prinsippene på side 23, slik at du bruker riktig teknikk og fokus. 1 PILATES 100 REP: INNTIL 100 SIDE 24 2 RULL

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell RH Extend HOVEDKONTOR RH Form AB Vallgatan1, Box 294, 571 23 Nässjö Tlf. + 46 380 55 53 00, Faks + 46 380 182 85 SALG OG UTSTILLING RH Stolen AS Drammensveien 130 B3, 0277 OSLO Tlf. 24 11 73 73, Faks 24

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre Fraskyv hva kan det være? Da vi først tok begrepet fraskyv i bruk, var det som betegnelse på et fysisk

Detaljer

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

treningsprogram Instruktør Kiya Knight: 14 ShapeUp nr. 06-12

treningsprogram Instruktør Kiya Knight: 14 ShapeUp nr. 06-12 treningsprogram Instruktør Kiya Knight: Hun har jobbet som personlig trener i blant annet New York, California, Costa Rica og Italia. Kiya har trent flere Hollywoodkjendiser og er nå en av topptrenerne

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk

Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk Esther-Marie Reinedahl Inriktning/specialisering: Musik Handledare: Jan Eriksson Examinator: Eva Nässen Rapportnummer: 1 Abstrakt

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for klassisk ballett 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker

Detaljer

42 Av Mette Møllevang Foto: Jakobhelbig.com

42 Av Mette Møllevang Foto: Jakobhelbig.com Mobility er det aller siste i crossfitverdenen. Det er en krysning mellom yoga og crossfit som skal gi bedre balanse, smidighet, styrke og kroppsbevissthet, slik at du mestrer den vanlige treningen enda

Detaljer

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN Av Cecilie Haugseth og Arild Johnsen, KKS Foto: Øystein Gjønnes 1 TITTEL Danseproduksjon i valgfaget Sal og scene, 8-10.trinn. BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

Synnøves MediYoga. Om du ønsker mer informasjon om MediYoga finner du det på min hjemmeside www.synnoveloken.com.

Synnøves MediYoga. Om du ønsker mer informasjon om MediYoga finner du det på min hjemmeside www.synnoveloken.com. Synnøves MediYoga TAKK Takk for at du lastet ned dette dokumentet som tar for seg viktigheten av å puste riktig. Dokumentet gir deg en kort innføring i hva medisinsk yoga er og hvilken sentral plass pusten

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kjersti Idem (37) ble

Kjersti Idem (37) ble HUSK Å PUSTE Du skal puste inn og ut gjennom nesa, og forsøke å ha like lang utpust som innpust. Det er viktig at du husker å puste riktig når du gjør øvelsene. FRI flyt Unngå feriestresset. Ta med deg

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Instruksjonsveiledning

Instruksjonsveiledning Pain Relief Experts Dr. Michael Ho Instruksjonsveiledning Innholdsfortegnelse Hilsen fra Michael Ho Hvem kan bruke produktet 2 3 Bruk: Ulike funksjoner: Perfekt støtte og velvære Perfekt ryggmassasje Perfekt

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Mental trening og Paralympic. Frank Eirik Abrahamsen

Mental trening og Paralympic. Frank Eirik Abrahamsen Mental trening og Paralympic - Jeg tror ikke det skyldes flaks, og ikke at jeg har spesielle fysiske forutsetninger heller. Jeg tror det sitter i hodet. Det handler om å gjøre riktig ting til riktig tid.

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

SITTENDE AKTIVITET BEVEGELSE HELSE AVKOBLING VELVÆRE

SITTENDE AKTIVITET BEVEGELSE HELSE AVKOBLING VELVÆRE SITTENDE AKTIVITET BEVEGELSE HELSE AVKOBLING VELVÆRE SITTENDE BEVEGELSE En moderne livsstil innebærer mobilitet, endring og fremdrift. Våre omgivelser er i konstant bevegelse. Det eneste som holder seg

Detaljer

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN

SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN SKUDDRYTMEN/SKUDDPLANEN 1 INNLEDNING Vi har nå tatt for oss det grunnleggende tekniske, og kan begynne å snakke om hvordan vi legger opp en plan for å skyte et skudd presisjon. Her er det igjen greit å

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen STERKE ARMER MED YOGA 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen Nei, du trenger ikke å svinge på tunge kettlebells for å bli sterk i overkroppen. Rolige yogaøvelser

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging

Detaljer

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT

INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT INSPIRASJONSHEFTE SITTEKONSEPT www.balance.no Putene som STØTTER AVLASTER STABILISERER VARMER enhver kroppsdel Ved tusenvis av små luftfylte kuler oppnås en optimal tilpasning av enhver kroppsfasong. Enkelt

Detaljer

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer