Optikeren NYTT DATAPROGRAM

Transkript

1 6 / 03 Optikeren NYTT DATAPROGRAM FOR OPTIKERE TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI Profil: HILDE RYPDAL LASIK trussel eller mulighet? Optikeren 06 / 03 1

2

3 Innhold oktober Leder Av Inger Lewandowski 6 Superior Limbic Keratoconjunctivitis Av Gro Horgen Vikesdal 10 Profil: Hilde Rypdal Av Gro Horgen Vikesdal 14 Lasik trussel eller mulighet? Av Svein Tindlund 18 Øyehelse i Nederland Av Feike Grit 22 Digitale prisdryss (- Inger) 30 Neste investering hva skjer? Av Knut Erik Hansen 33 Bransjetall fra Norge, Sverige og Danmark Av Inger Lewandowski 34 Sentralslip holder Kurs der DU bor (- Inger) 36 Provistakurs i Arendal Av Hege Rød 39 Nytt fra NOF og SI (- Inger) 40 American Optometric Association, del 2 Av Jan-Erik Arnestad 42 BCLA Symposium 2003 Av Inga-Britt Kjellevold Haugen I en egen artikkel forteller optometrist Feike Grit fra Nederland om hvordan nederlandske optometrister fikk tilgang til diagnostiske medikamenter. side 18 Firmaet ItsOpen AS har utviklet et nytt dataprogram for optikere og går i nærmeste fremtid ut med tilbud til landets optikere side 24 Knut Erik Hansen gir i artikkelen Neste investering hva skjer? råd og veiledning til de som vurderer nyanskaffelser i forretningen. side 30 Inga-Britt Kjellevold Haugen har vært på BCLA og rapporterer om mange og interessante foredrag. side Briller på delbetaling (- Inger) 46 Optikers rett til å forskrive medikamenter (- Inger) 5 Aktivitetskalender 5 Stipend 18 Bokanmeldelser 35 For 20 år siden 50 Bransjenytt 51 Leserbrev 55 Kasus Forsidebilde: Bildet vant NOFs pris for beste kliniske digitalbilde 2003 Foto: Knut Erik Hansen

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Hege Rød og Trine Langaas I Skottland: Anneli Demberg I Australia: Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 7/ / / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 2 sider (1000 ord). Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egen interesser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Tone Garaas melder om optimisme tross store utfordringer i mitt intervju med henne annet sted i bladet. Jeg så en gang en boktittel som lød: Danse med livet. Jeg har tenkt mye på den. Kanskje er det nettopp det som er kunsten, ikke å stritte imot endringer selv om de kan synes aldri så negative ikke å fortsette i tango når livet danser vals. Dansepartnere som danser hver sin rytme får problemer. Sekretariatet og styret har valgt den mest smertefulle veien å lære seg nye danserytmer men også den beste sett på lengre sikt. Nå blir det interessant å se om man greier å skifte danserytmen i sekretariatet antagelig må også medlemmer og andre lære seg nye trinn. Som tidligere en fast del av sekretariatet, men ikke minst som flue på veggen gjennom utallige opphold der gjennom snart 10 år, vet jeg stort sett hvordan dagene brukes opp til alt og alle. Tones frustrasjon kan være på grensen når hun igjen har hatt en telefon med spørsmål om World Sight Day, de nye helselovene eller diagnostiske medikamenter, ting som hun etter egen oppfatning har skrevet om og snakket om igjen og igjen. Stadig er det noen som ikke har hørt om det før og som lurer på hvor de kan finne informasjon, eller som aller helst vil ha en redegjørelse der og da. Ting tar tid og kommunikasjon er ikke lett. Hyggeligere er det for Tone når det skjer positive ting. Tenk i dag hadde jeg Autorisasjonskontoret på besøk og ved gjensidig informasjon klarte vi å svare på spørsmål som vi hver for oss hadde problemer med. Kompetansestandardene våre fikk også positiv mottakelse! Igjen har det dreid seg om kommunikasjon, denne gangen med myndighetene. Men jeg kjenner også den Tone som rimelig stresset er på vei til et viktig møte i Sosial- og Helsedepartementet. Forberedt til langt på kveld dagen før og med alle argumentene klare. Når møtet er over kommer en sliten generalsekretær tilbake, som må ha en kopp te og la det hele synke inn. Hvordan gikk det? Vet ikke, bare at vi fikk fram våre poenger. Lang hviletid blir det ikke før neste telefon kimer. Det skal være møte i den europeiske organisasjonen, ECOO, og dagsorden skal settes opp. Danse med livet Inger Lewandowski Redaktør Leder Har Tone som medlem i hovedstyret og leder av Professional Service Committee, et forslag? Tone Garaas vet at noen synes at det internasjonale engasjementet er unødvendig, men selv er hun ikke enig i dette. Hun engasjerer seg i de områdene som hun vet at vi i Norge vil ha nytte av, blant annet sammenlignbar statistikk fra alle landene i Europa. Berit Nerland er den flittige mauren som bare springer fortere jo flere telefoner som kimer. Hun holder orden på alle medlemslister, hvem som har hvilken bakgrunn, hvem som skal ha hvilke brev; hun pakker brosjyrer, bidrar til NOFWEBen og Intranett, skriver referater, kaller inn til møter og ikke minst sjekker at møtedeltakerne kommer. Sist men ikke minst er hun Tones høyre hånd og har en finger med i tilnærmet alt som skjer i sekretariatet. Det er ikke mulig å beskrive alle sekretariatets arbeidsoppgaver på en A4-side. Det er heller ikke meningen. NOF og SI har gjennom lengre tid bygd opp en gruppe eksterne ressurspersoner som de kan dra veksler på når det gjelder ulike fagområder. Dette avlaster sekretariatet og er med på å sørge for at prosjekter kan gjennomføres, og det er jo prosjektene som er mest synbare for medlemmene. Nesten all jobben som skjer i sekretariatet er usynlig for folk flest. Den ene eller den andre som fikk hjelp til sitt problem eller med sitt spørsmål la kanskje beslag på en times arbeid kanskje en dag, men det var jo bare denne ene som merket det! Etter hvert som Intranettet blir utvidet og stadig flere informasjoner blir lagt ut til medlemmene vil stadig mer av henvendelsene måtte kanaliseres dit, og dette er sikkert en riktig utvikling. Da kan alle enkelt hente den informasjonen de trenger og færre trenger å ringe. Det betyr at også medlemmene vil måtte lære seg nye dansetrinn. Sikkert er det at vi går spennende tider i møte. Det blir interessant å se hvordan våre organisasjoner greier å tilpasse seg den vanskelige omstillingen som man er inne i, og ikke minst få noe positivt ut av den. Den nye dansen krever nye og vanskelige trinn kanskje dreier det seg om en rumba? Jeg gleder meg til den dagen alle igjen danser i takt. 4 Optikeren 06 /03

5 Stipend 2004 Norsk Kontaktlinseforum utlyser stipend på opptil kr til forskning og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter. Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet, og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport. Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling. Søknadsfrist: 15. november 2003 Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sekretariatet ved generalsekretær Tone Garaas. Norges Optikerforbund/Synsinformasjon Postboks 319, 1302 Sandvika Tlf AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer november 31st EFCLIN Congress & Exhibition Barcelona, Spania Se: november Nordisk Kontaktlinsekongress Kontakt: DOKS v/peter H. Vestergaard desember American Academy of Optometry Dallas, USA januar OPTIK 2004, Stockholm Kontakt: SOLF, tlf Invitasjon sendes ut uke januar Opti München 2004 Kontakt: O.K. Messen tlf april 2. mai 2004 NOFs landsmøte, Tromsø E S S I L O R I N F O R M E R E R: CRIZAL ALIZÉ I løpet av oktober lanserer Essilor en helt ny antirefleksbehandling Crizal Alizé, som gjør daglig renhold av brillen enda enklere. Crizal Alizé tilbys først på Stylis glassene, deretter på Airwear og siden resten av plast programmet. Snart kan forbrukeren velge mellom Crizal og Crizal Alizé på alle Essilor plastglass. ESSILOR LANSERER BRANSJENS FØRSTE NETTBUTIKK FOR INSTRUMENTER Nå gjør vi hverdagen enda enklere. Gå inn på - logg deg inn på ekstranettet og bestill alt fra pussekluter til varmluftsblåse. Det er lett å gå inn i nettbutikken. Her finner du avdelinger for synsprøveutstyr, for verksted og for butikk. Med et enkelt klikk på produktnavnet vises bilde av produktet, og du kan putte det ned i handlekurven. Har du lyst til å prøve? Vi gir hele 10% rabatt på alle varer bestilt i nettbutikken frem til 30. november. Alle som bestiller er også med i trekningen av tur i januar. Les mer på P.S.: "Har du logget inn på Essilor Online i løpet av den siste måneden kan du bruke denne linken for å gå direkte inn til instrumenter: ENOP - høstsemester Essilor utvikler bransjens mennesker og butikker med optiker-faglig kompetanse og kunnskap. Du finner mer informasjon og kan melde deg på direkte på Finn de kurs som passer for deg og dine medarbeidere og meld dere på! ENOP KURS OKT NOV ENOP 2 - Salg og produktkurs ENOP 3 - Progressive Management ENOP 6 - Godt syn på arbeidsplassen 25. Essilor Norge kurs administrasjon: Mona Johnsen, tlf mona.johnsen@essilor.no Linda Nilsen tlf linda.nilsen@essilor.no Den som kan mest, selger best! Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf , Optikeren 06 / 03 5

6 SUPERIOR LIMBIC SUPERIOR LIMBIC Keratoconjunctivitis (SLK) Av Gro Horgen Vikesdal Foto: Olav Dalane Vikesdal Bakgrunn Superior limbic keratoconjunctivitis (SLK) ble først beskrevet i 1963 av Theodore og ble derfor ble kalt Theodore s SLK (Catania, 1995). I ble det oppdaget at tilstanden hadde nær tilknytning til hyperthyroidisme (Cher, 2002). Theodore s SLK kalles nå ofte sann SLK eller klassisk SLK, og en stor del av disse pasientene har hyperthyroidisme eller forhøyet nivå av antithyroide antistoffer (Shovlin, 2003). En lignende tilstand ble funnet blant kontaktlinsebrukere tidlig på 80- tallet (Cher, 2002). Denne tilstanden kalles kontaktlinserelatert SLK og refereres ofte til som CL-SLK. Prevalensen av CL-SLK har minket over årenes løp og er nå veldig sjelden (Shovlin, 2003). Denne artikkelen gir en oversikt over nåværende forståelse av CL-SLK, differensial diagnose, undersøkelse og behandling av tilstanden. Kliniske funn Kliniske funn i SLK er ganske lett gjenkjennelige, og spaltelampeevaluering av øvre limbus samt evertering av øvre øyelokk vil som regel bekrefte diagnosen (Cher, 2002). Typiske funn hos SLK pasienter er injeksjon av øvre bulbær conjunctiva, og ofte fortykket og overflødig epitel. Øvre cornea og limbusregionen har også ofte uregelmessigheter i epitelet. Alle disse områdene vil ha punktstaining med fluorescein eller rose bengal (Kastl, 1995; Sendele et al., 1983). Man ser ofte papillære forandringer i øvre tarsal conjunctiva, men dette varierer noe. Papillære endringer er mer vanlig i Theodore s SLK, og opp til 75% av pasienter med CL-SLK har normale palpebrae (Sendele et al., 1983). Papillene er som regel mindre enn i GPC (giant papillary conjunctivitis), og de er som regel tettere i Theodores s SLK enn i CL-SLK (Catania, 1995). Noen ganger kan det forekomme corneale infiltrater (Catania, 1995; Sendele et al., 1983), men dette er vanligst i Theodore s SLK. Micropannus i øvre cornea er også et velkjent funn (Cher, 2000; Sendele et al., 1983). Dotblødninger i micropannus indikerer en mer alvorlig tilstand (Cher, 2000). Corneale epiteluregelmessigheter og SPK (superficial punctate keratitis) er generelt mer omfattende i CL-SLK enn i Theodore s SLK (Sendele et al., 1983). CL-SLK kan også gi hazing i stroma og dermed redusert visus (Catania, 1995). Hovedsymptomene på SLK er ubehag og irrritert øye, og pasienten klager typisk over kløe, rødhet og ruskfølelse (Cher, 2002; Kastl, 1995). Tilstanden kan komme og gå og kan også forsvinne av seg selv (Cher, 2002). Pasienter med CL-SLK får ofte nedsatt toleranse for kontaktlinsebruk (Kastl, 1995; Sendele et al., 1983). Histologiske funn Histologiske funn i prøver fra SLK-pasienter er interessante. Ødeleggelsen av celler ligner på det vi ser i andre sykdommer på den okulære overflaten, spesielt i keratoconjunctivitis sicca (KCS), som er den generelle betegnelsen på tørt øye. Typiske histologiske funn i KCS er squamous metaplasia og keratinisert epitelium, og dette har også blitt funnet i SLK celleprøver (Cher, 2002; Yanoff & Fine, 2002). Stromalt ødem i bulbar conjunctiva er et annet vanlig funn (Cher, 2002). Elektron mikroskopi av SLK celleprøver viser ofte snake-like figurer i bulbar conjunctivale epitelcellekjerner, også ofte sett i KCS. Disse likhetene indikerer en felles etiologi mellom SLK og tørt øye. Etiologi Tidligere ble CL-SLK hovedsakelig ment å oppstå etter bruk av kontaktlinsevæsker konsevert med thimerosal (Catania, 1995; Sendele et al., 1983). Flere caserapporter fra åttitallet viser at nesten alle med CL-SLK hadde vært 6 Optikeren 06 /03

7 i kontakt med thimerosal på en eller annen måte (Kastl, 1995; Sendele et al., 1983). Testing av hud ble gjort i noen klinikker for å se etter sammenheng med dermatitt og SLK som reaksjon på thimerosal. Dette viste at en liten del av pasientene også hadde positive hudreaksjoner, det vil si at de var allergiske mot thimerosal. Selv om opp til 83% av pasientene ikke hadde positive hudreaksjoner, trodde man da at CL-SLK var forårsaket av hypersensitivitet (Caffery & Josephson, 2000; Sendele et al., 1983). Nå tror vi heller at etiologien er mer lik som i klassisk SLK og involverer en mekanisk komponent (Ajamian, 2002; Cher, 2002). Den fullstendige etiologien er fortsatt usikker, men det finnes flere forklaringer. Til tross for forbindelsen med thimerosal og hypersensitivitet, har man aldri funnet noe bevis for immunologiske prossesser i SLK (Cher, 2002). Ideen om at mekaniske faktorer var involvert i sykdomsprossessen ble foreslått i 1969 (Cher, 2003). Man fant en sammenheng med tørt øye og dermed irritert okulær overflate på 70-tallet (Cher, 2002). Betegnelsen ocular surface disorders ble introdusert i 1980, og kan vel best oversettes som sykdommer på den okulære overflate. Senere ble betegnelsen ocular surface and tear disorders foretrukket, og dette er et område som får økende oppmerksomhet i forskning i dag (Tseng & Tsubota, 1997). Det er nå etablert at mikrotraume av den okulære overflaten har en rolle i utviklingen av SLK (Cher, 2003). Det finnes to par av motstående vev som er potensielt utsatt for mikrotraume eller mekanisk stress i den okulære overflaten. Mekanisk stress oppstår der øyelokket glir over den bulbære overflaten, samt conjunctivas relative bevegelse mot sclera (Cher, 2000). Flere fysiologiske faktorer må være veleltablerte for at overflaten skal opprettholdes frisk og problemfri. Disse egenskapene er tårefilmstabilitet, overflate epitelkvalitet, øyelokksdynamikk og internt press mot bulbus (Cher, 2003; Tseng & Tsubota, 1997). De mekaniske kreftene som skaper klinisk skade genereres ved blunking, og til en viss grad av øyebevegelser (Cher, 2000). Den øvre plasseringen av SLK kan også forklares ved hjelp av denne mekaniske stressteorien. Med øynene i primær posisjon og ansiktet avslappet er øvre limbus dekket av øvre øyelokk. Den conjunctivale delen, som er dekket av øyelokkene, er større øverst enn nederst. Under et blunk er det vertikal bevegelse av øvre øyelokk, og det maksimale presset er mye større enn i det nedre (Cher, 2002). Et funn av lateralt plassert SLK i et esotropt øye støtter denne forklaringen (Cher, 2002). En studie har også funnet spesifikke cytokiner i celleprøver som beviser at mekanisk stress har en rolle i utviklingen av SLK (Matsuda, Tagawa, & Matsuda, 1999). Nylig ble det introdusert en ide om en pathological feedback loop i den okulære overflaten og tårefilmmiljøet. Det er foreslått at det ikke finnes noe basalsekresjon av tårer, og at all sekresjon er styrt av corneal sensitivitet, det vil si at det er reflekstårer. Hvis den corneale sensitiviteten blir forstyrret, vil tåresekresjonen minke, og det vil igjen gi redusert sensitivitet. Denne teorien forklarer hvorfor redusert corneal sensitivitet finnes i mange corneale sykdommer og er assosiert med tørrhetsindusert keratopati (Tseng & Tsubota, 1997). Man vet at hyperthyroidisme, tørt øye, tykke, ufleksible og arrete øvre øyelokk, eller bruk av myke kontaktlinser er risikofaktorer for SLK (Cher, 2002). I alle disse tilfellene har pasienten muligens en irritert okulær overflate. Andre okulæroverflate-sykdommer er også forårsaket av mekanisk mikrotraume (Caroline, 1999; Horowitz, Lin, & Chew, 1985). En etablert hypotese er at det finnes en individuell grenseverdi for hvor stort mikrotraume som skal til for å gjøre skade på den okulære overflaten (Cher, 2003). For eksempel kan miljøendringer som forurensing være en ekstra utfordring for okulær fysiologi. Dette kan forklare hvorfor SLK ble oppdaget så sent som i 1960-årene (Cher, 2000). Kliniske studier støtter denne hypotesen (Cher, 2003). Fremtidig forskning rettes nå mot ytterligere forståelse av sykdommer i den okulære overflaten og tårefilmmiljøet (Cher, 2003; Tseng & Tsubota, 1997). Thimerosal er stort sett ute av markedet på grunn av at det ofte ble sett bivirkninger (Caffery & Josephson, 2000). Frekvensen av CL-SLK pasienter er betydelig redusert, men de finnes fortsatt. Caserapporter fra 90-årene Fluorescein staining i SLK Foto: Bausch&Lomb Optikeren 06 / 03 7

8 beskriver pasienter med tydelig SLK, men som ikke har vært i kontakt med thimerosal (Campbell, 1996; Caroline, 1999). Det de ofte har til felles er bruk av myke kontaktlinser og et ett-trinns rensesystem. Det virker som om kontaktlinsen spiller en rolle som et forstyrrende element i den okulære overflaten. En myk linse inneholder variable mengder med vann, noe som betyr at noe av rensevæsken vil være inne i linsa ved bruk, og derfor i kontakt med den okulære overflaten. Hvis det er konserveringsmiddelet i rensevæsken som leder til skade på den okulære overflaten, forklarer dette hvorfor CL- SLK bare opptrer hos brukere av myke kontaktlinser og ikke av harde (Key, 1990). Det er også mulig at det er den mekaniske komponenten av linsa i seg selv som gjør skade, noe som kan forklare hvorfor tilpasning av en tynnere og lettere linse noen ganger hjelper på tilstanden (Ajamian, 2002). Undersøkelse Undersøkelse av SLK-pasienten med spaltelampe vil avgjøre hvor alvorlig tilstanden er. Tseng anbefaler i sin artikkel å rette all evaluering mot å bestemme status til hvert av de beskyttende elementer, det vil si tårefilmstabilitet, øyelokk og epitelstruktur (Tseng & Tsubota, 1997). Rose bengal eller fluorescein (eller begge) bør instilleres for å se etter staining (Kastl, 1995; Sendele et al., 1983). Noen studier har funnet fluoresceinstaining i alle SLK-pasienter (Sendele et al., 1983). Andre studier har vist at rose bengalstaining korrelerer bra med mengden squamous metaplasia, som finnes både i SLK og KCS pasienter (Tseng & Tsubota, 1997). Differensial diagnose er viktig, og CL-SLK er ofte feildiagnostisert (Ajamian, 2002). Tilstander som kan forveksles med SLK er GPC og vernal conjunctivitt (Catania, 1995). GPC har større papillae i tarsal conjunctiva, og mindre bulbær og corneal innblanding. Vernal conjunctivitis er mer vanlig blant unge menn, og man ser ofte Tranta s dots på superior limbus (Catania, 1995). Det viktigste er å utelukke en infeksiøs tilstand, og deretter vurdere om det kan være klassisk SLK (Theodore s). Mesteparten av SLK pasienter har en forbindelse med hyperthyroidisme (Catania, 1995; Shovlin, 2003). Som en konsekvens av dette, blir det anbefalt at alle SLK-pasienter henvises for en systemisk vurdering av thyroid-funksjonen (Cher, 2002). Behandling Målet med behandling er å bryte inn i og forstyrre den patologiske sirkelen. Delvis symptombedring kan oppnås ved bruk av kunstig tårevæske, saltløsning eller mastcelleinhibitorer (Cher, 2002). Kalde omslag og oral NSAIDs (for eksempel aspirin eller naproxen) kan også hjelpe på symtomer. Hvis CL-SLK er diagnostisert, må man forsikre seg om at pasienten ikke har kontakt med thimerosal-produkter. Opphold i linsebruk og generøs bruk av fuktedråper anbefales sterkt (Ajamian, 2002), og REFERANSER: Ajamian, P. C. (2002). Where Has All The SLK Gone? Review of Optometry, 139. Caffery, B. E., & Josephson, J. E. (2000). Complications of Lens Care Solutions. In J. A. Silbert (Ed.), Anterior Segment Complications of Contact Lens Wear (2nd ed.). Boston, Oxford, Auckland, Johannesburg, Melbourne, New Dehli: Butterworth- Heinemann. Campbell, R. (1996). Contact Lens-induced Superior Limbic Keratoconjunctivitis. Contact Lens Spectrum(February). Caroline, P. J. (1999). Epitheliopathy in Contact Lens Wearers. Contact Lens Spectrum(February), 64. Catania, L. J. (1995). Superior Limbic Keratoconjunctivitis (2 ed.). London, Sydney, Toronto, Mexico, New Dehli, Tokyo, Singapore, Rio de Janeiro, New Jersey: Appleton&Lange. Cher, I. (2000). Superior limbic keratoconjunctivitis: multifactorial mechanical pathogenesis. Clinical and Experimental Ophthalmology, 28, Cher, I. (2002, 28/11). Superior Limbic Keratoconjunctivitis. Retrieved May 2003, 2003, from Cher, I. (2003). Blink-related microtrauma: when the ocular surface harms itself. Clinical and Experimental Ophthalmology, 31, Horowitz, G. S., Lin, J., & Chew, H. C. (1985). An unusual Corneal Complication of Soft Contact Lens. Journal of Ophthalmology, 100, Kastl, P. R. (1995). Superior Limbic Keratoconjunctivitis (3 ed.). Iowa: Kendall/Hunt Publishing Company. Key, J. (1990). Are hard lenses superior to soft? Arguments in favour of hard lenses. Cornea, 9(Suppl 1). Matsuda, A., Tagawa, Y., & Matsuda, H. (1999). TGF-b2, Tenascin, and Integrin b1 Expression in Superior Limbic Keratoconjunctivitis. Japanese Journal of Ophthalmology, 43, Sendele, D. D., Kenyon, K. R., Mobilia, E. F., Rosenthal, P., Steinert, R., & Hanninen, L. A. (1983). Superior Limbic keratoconjunctivitis in Contact Lens Wearers. Ophthalmology, 90(6), Shovlin, J. P. (2003). Where Have the Ocular Surface Fascinations Gone? Review of Optometry, 140. Tseng, S. C. G., & Tsubota, K. (1997). Important Concepts for Treating Ocular Surface and Tear Disorders. American Journal of Ophthalmology, 124(6), Yang, H.-Y., Fujishima, H., Toda, I., Shimazaki, J., & Tsubota, K. (1997). Lacrimal punctal occlusion for the treatment of superior limbis keratoconjunctivitis. American Journal of Ophthalmology, 124(1). Yanoff, M., & Fine, B. S. (2002). Superior Limbic Keratoconjunctivitis. In M. Inc. (Ed.), Ocular Pathology (5 ed.). 8 Optikeren 06 /03

9 Superior Limbic Keratoconjunctivitis(SLK) noen ganger er dette den eneste nødvendige behandlingen (Campbell, 1996; Caroline, 1999). Pasienter med CL- SLK kan dra nytte av en steroid-antibiotisk kombinasjonsdråpe på kort sikt (Ajamian, 2002). Total bedring av tilstanden kan ta fra måneder til år, og bruk av linser bør avventes til pasienten er symptomfri (Catania, 1995). Rensevæskesystemet bør skiftes til ett uten konserveringsmiddel (Campbell, 1996). Noen ganger kan det være nødvendig å bytte til en tynnere og lettere linse, eller en hard linse (Ajamian, 2002). Alle pasienter med CL-SLK anbefales grundig oppfølging også etter at tilstanden har bedret seg (Caffery & Josephson, 2000; Catania, 1995). På grunn av sammenhengen mellom SLK og tørt øye, ble det i 1997 satt igang en studie for å evaluere virkningen av midlertidig eller permanent okklusjon av øvre lacrimale punkta. Resultatene viste at øvre del av tåremenisken var mindre enn normalt i pasienter med SLK. Studien indikerte at SLK i noen tilfeller kan være forårsaket av en lokal tårefilmsvekkelse. Lacrimal punktal okklusjon ble gjort på pasientene, og tilstanden bedret seg i de fleste tilfellene (Yang, Fujishima, Toda, Shimazaki, & Tsubota, 1997). Den klassiske behandlingen for Theodores SLK er å applisere sølvnitrat på øvre tarsale conjunctiva, under anestesi. Denne behandlingen kan bli utvidet til å omfatte bulbære conjunctiva, og også ved det basale festepunktet til eventuelle corneale filamenter. Sølvnitratet koagularer og fjerner keratiniserte epitelceller, og bedrer overflatefuktbarheten. Lokal bruk av Vitamin A har blitt prøvet på samme teoretiske grunnlag, men dette bedrer sjelden tilstanden (Cher, 2002). Innsprøyting av botulinum kan hjelpe særlig hvis pasienten har blepharospasme eller unormalt stramme øyelokk (Cher, 2002). Kirurgisk fjerning av den affekterte bulbære sonen gjøres i ekstremt alvorlige tilfeller. Limbale stamceller blir da ofret og sonen kan ikke lenger benyttes til glaukomoperasjon, noe som sees som en stor ulempe ved denne type behandling (Cher, 2002). Generelt krever Theodores SLK mer aggressiv behandling enn CL-SLK. Pasienter med Theodores SLK kan i noen tilfeller også dra nytte av bandasjelinser (Sendele et al., 1983). Sammendrag CL-SLK er en sjelden tilstand som er relatert til bruk av myke kontaktlinser og ofte til andre mekaniske forstyrrelser av den okulære overflaten. Tilstanden forsvinner som regel ved å midlertidig slutte med kontaktlinser og samtidig bruke rikelig med kunstig tårevæske. Man bør avvente linsebruk til pasienten er helt symptomfri, og pasienten bør også skifte til et ukonservert rensesystem. Differensial diagnose er svært viktig ettersom klassisk SLK er en mer alvorlig tilstand som krever systemisk oppfølging. Gro Horgen Vikesdal, Videreutdanningen i klinisk optometri er et deltidsstudium over 2 år på Kongsberg (Institutt for optometri og synsvitenskap) og i Philadelphia, USA (Pennsylvania College of Optometry - PCO) Master of Science in Clinical Optometry!! NYTT KURS STARTER NÅ I HØST Klikk deg inn på for mer informasjon om: - Studiets innhold - PCO - Kostnader - Søknadsskjema Søknadsfrist: 1. oktober KURSKOORDINATOR: ADMINISTRATIV KONTAKT Førstelektor Gunnar Horgen Konsulent Berit Ulveraker Tlf: Tlf Mail: gunnar.horgen@hibu.no Mail: berit.ulveraker@hibu.no Optikeren 06 / 03 9

10 HILDE RYPDAL: Optometrist med egen praksis down under Optometrist Hilde Rypdal driver en koselig liten praksis i utkanten av Sydney, Australia. Jeg stakk innom en ettermiddag for å hilse på, og for å finne ut av hvordan hverdagen er for en norsk optiker så langt hjemmefra. Etter en kort kjøretur ut av Sydney finner jeg frem til Big Bear Medical Centre, og inne i senteret står en smilende dame og venter på meg. Bare bli med inn her, sier hun, og i en krok av senteret oppdager jeg en stilfull liten optikerforretning. Hvordan havnet du egentlig her begynn med begynnelsen! - Det er en lang historie, begynner Hilde. Jeg gikk ut fra skolen på Kongsberg i 1983, og jobbet først ti år i Norge. Jeg gjorde mye forskjellig; et år i Bergen, noen år i Asker, var litt avløseroptiker både i Sandnes, Elverum og på Bekkestua. Ja, og så jobbet jeg litt på linseavdelingen hos Krogh på Majorstua, og et år som salgsrepresentant for Hoya. Du vet, etter noen år i praksis, så fikk jeg liksom den følelsen av at er dette det?, på en måte, er dette alt optikeryrket har å tilby meg? Jeg var litt lei av å si en eller to, kan du si. - I 1989 dro jeg på en fire måneders backpacker-tur rundt omkring i verden, og blant annet til Sydney. Her var jeg på omvisning på CCLRU (Cornea and Contact Lens Research Unit), bare fordi jeg var interessert, rett og slett. Der fikk jeg litt informasjon om hva de holdt på med, og et nesten-jobb-tilbud. Jeg var jo bare på omvisning, men de sa til meg at det var mulig å få jobbe der, som en occupational trainee. Det vil si en slags forskningsassistent som jobber uten lønn. Etter denne turen vokste tanken på et lengre utenlandsopphold frem i hodet mitt. Tilbake i Norge satte jeg meg ned og skrev søknader om sponsorpenger til forskjellige grossistforeninger i Norge. Det gikk bra, så i 1993 reiste jeg ned igjen til Sydney, og hadde da stilling på CCLRU for 6 måneder. - Etter at 6 måneder var gått, viste det seg at CCLRU egentlig trengte en ny forskningsoptometrist, så i stedet for å lære opp noen nye, ble jeg tilbudt den jobben. Det passet meg fint, jeg trivdes godt, og der ble jeg til desember Jeg hadde ikke godkjenning for å jobbe som optometrist i Australia på den tiden, men det spilte ingen rolle da jeg jobbet som en del av forskerteamet. Det var en jobb litt utenom det jeg var vant til fra Norge. En stor del av hverdagen besto av gradering, det var ikke akkurat tilpasning av linser. Passet ikke pasienten til linsene, ble de ekskludert fra prosjektet, så enkelt var det! Etter disse to årene reiste jeg tilbake til Norge for et år, og jobbet da litt hos Hansson i Oslo, og litt hos Mojord og Thoresen i Fredrikstad. - Men så ble Australia-lengselen for stor, og jeg dro tilbake i Da begynte jeg på den australske optikerut- 10 Optikeren 06 /03

11 dannelsen. Jeg fikk to års fritak for min norske utdannelse, men 3. og 4. klasse måtte jeg gjennomføre. Jeg husker godt at da jeg holdt på med kurset i optoteknikk tenkte jeg ofte, ærlig talt, må jeg virkelig gjøre dette her? Det hendte jeg fikk lov å ta en prøve eller levere en oppgave, og så få fritak i det faget, men studiet var likevel ganske hardt. Den største forskjellen fra min utdannelse fra Kongsberg var omfanget av patologien og farmakologien. Jeg gikk jo ut i 1983, så det var en stund siden jeg hadde gått på skole. I tillegg var det en utfordring å skulle levere oppgaver på engelsk. Men det gikk bra, og jeg gikk ut i 1999 som Bachelor of Optometry (Hons). Når startet du for deg selv? - Jeg kjøpte en liten butikk i sentrum av Sydney i Det var en gammel mann som eide butikken, og han skulle gå av med pensjon. Jeg fikk pasientregisteret hans med på kjøpet, det var vel kanskje rundt 1000 pasienter. Det var ikke stort, men det var en start. Butikken lå i annen etasje og i lokalene rundt var det stort sett tannleger og annet helsepersonell. Det er for øvrig ganske vanlig at optikerforretninger i Sydney ligger i kontorlokaler over butikkplan. Leiekontrakten min ble sagt opp da tannlegen jeg leide av fant ut at han trengte lokalene selv. Jeg fikk da et tilbud om dette lokalet her, som ligger inne i et medisinsk senter i Neutral Bay, litt i utkanten av Sydney. Området her er preget av mye unge, fremadstormende mennesker med mye penger. I tillegg var det bare tre optikere her fra før, så det virket veldig attraktivt. Men jeg måtte på en måte starte helt på nytt, for mange av mine tidligere pasienter bor jo ikke her. Mens vi sitter og prater kommer en av Hildes pasienter inn til linsetime, og vips, så er den australske aksenten på plass, og Hilde forsvinner inn i synsprøverommet. 15 minutter senere kommer de ut igjen, denne unge mannen bestilte flere par med crazy -linser i dag. Er det vanlig, eller? lurer jeg. Ja, kanskje litt, sier Hilde. Akkurat for denne karen var det bare for moro i tillegg til briller. Penger spiller ingen rolle for han, så han bestilte flere par. Men generelt er det nok en del som kjøper både crazylinser og andre linser via nettet der det er lett tilgjengelig og mye billigere. Dessverre. I Australia betaler jo ikke folk for synsprøvene sine. De er en del av helsesystemet her nede. Kan du forklare litt om det? - Ja, det kan jeg. Alle australiere er medlem av Medicare, som er omtrent det samme som folketrygden i Norge. Når de går til optiker, så bruker de bare Medicare-kortet sitt, også får jeg penger av Medicare for den synsprøven, og det kalles Bulk Billing. Jeg får ca. 240 kroner for en synsprøve, og ca. 120 kroner for en linsekontroll. Men hvis pasienten har vært til synsprøve her eller et annet sted i løpet av de siste to årene, så får jeg bare 120 kr, og det er ikke så veldig lukrativt akkurat. Alle helsetjenester omfattes av dette systemet, men ikke alle vil bruke det, og de kan la være. Da blir de på en måte private, og det er ikke mange optikere som velger det. Det er fortsatt en grense for hvor mye man kan ta for en synsprøve, og det er bare litt mer enn det man får gjennom Bulk Billing. I tillegg er det få som er villige til å betale synsprøven selv. Konkurransen er veldig hard her i Sydney. Jeg tror Bulk Billing fører til at pasienter er mindre lojale mot optikeren sin. Jeg tror de kanskje ville satt større pris på synsprøven hvis de måtte betale for det. Men samtidig er det muligens lettere å få tatt regelmessige kontroller på kontaktlinsebrukere for eksempel. Til forskjell fra Norge er det ikke så lett å få folk til å planlegge fremover. Kulturen er veldig preget av en hånd-til-munn - tankegang. Veldig få kjøper en halvårspakke med linser. De er rett og slett dårlige på økonomisk planlegging. Til og med i dette området, hvor mange har veldig mye penger, har jeg hørt om flere som får lønn hver uke av arbeidsgiveren sin. Optikeren 06 / 03 11

12 HILDE RYPDAL: Hva tror du om fremtiden? LASIK, store kjeder og andre trusler..? - Dette med kjeder er ikke så utbredt her som hjemme i Norge. Det finnes en veldig stor kjede, og det er OPSM, men de har ikke lov til å ansette optometrister. For å drive en klinikk må du være optometrist, så det de gjør er at de kjøper opp butikker, og så lar de optometristene drive klinikken, mens de driver butikken. En stor grossist er i forhandlinger om oppkjøp av OPSM for tiden, så vi er ikke så veldig glade i dem akkurat nå. Sånne enorme kjeder er jo en trussel for oss selvstendige. Lasik-pasienter ser jeg ikke mange av. Jeg tror jeg har hatt to stykker jeg, i løpet av to år. Og jeg har vel en pasientbase på ca. to tusen tenker jeg. Så jeg føler ikke at det har tatt helt av. Hvordan er forholdet mellom optikere og øyeleger? Offisielt så er det vel nærmest ikke-eksisterende. Men face-to-face så blir det jo noe annet. Vi henviser direkte, og for oftalmologen spiller det økonomisk sett ingen rolle om henvisningen kommer fra oss eller fra primærlegen. Lasik-pasienter er de naturligvis veldig glade for. Men mange oftalmologer ser på optometristene som en trussel. Loven ble nylig endret her i New South Wales, så nå skal optometrister også få tilgang på terapeutiske medikamenter. Men det er enda ikke bestemt helt hvilke kurs som skal kreves for dette, så det ligger vel i praksis litt frem i tid tenker jeg. Har du tenkt på noe videreutdanning selv? Jeg er egentlig litt lei av skole nå. Jeg tok et kveldskurs på BI siste Norges-perioden min, og det var skikkelig tøft synes jeg. Jeg må si jeg beundrer de som tar mastergraden på deltid. Det blir ikke mye fritid når du jobber fulltid i tillegg. Jeg er alene her i butikken min, så jeg har ikke mye ferie. Det tar jo litt tid å bygge seg opp - jeg husker hjemme sa vi alltid at man må regne med en 5 års tid. Så får jeg bare se da, om det er liv laga dette her. Har du blitt helt australsk nå? Jeg er jo gift med en australier da! Så jeg må vel si ja. Men vi er hjemme i Norge en gang i året og resten av min familie bor jo fortsatt i Norge. I tillegg er vi en gruppe norske som samles i hvert fall en gang i måneden her nede. Da har vi syklubb, og det er veldig koselig. Den Norske Klubben i Sydney gir også ut Trollposten, som er en liten lokalavis for oss norske. Jeg var redaktør for den i fire år, men nå har jeg gitt roret til noen andre. Den Norske Klubben arrangerer blant annet felles 17. mai-feiring, St. Hansfeiring og juletrefest, så vi hjelper hverandre til å ta vare på norske tradisjoner. I tillegg har vi en norsk prest her, så vi kan ha påskegudstjeneste og julegudstjeneste og sånn. Det er veldig mange norske studenter her nede, så behovet er der absolutt. Ja, hvordan er egentlig det der med julen? spør jeg litt bekymret. Jeg skal jo selv feire jul her nå til sommeren. Vi har laget en blandingsjul hjemme hos oss, vi. Jeg lager ribbe på julekvelden, og så bytter vi pakker da også. 1. juledag har vi champagnefrokost og stor lunsj med familien, som er vanlig for australiere. Da er det alt du kan ønske deg av både kald og varm mat, og godt drikke selvfølgelig. Det er veldig koselig. 2. juledag starter en stor regatta fra Sydney Harbour som går til Hobart (Tasmania), og da er omtrent alt som kan krype og gå av båter på havna. Det er veldig mange store båter her altså. Mange mennesker her har veldig mye penger! Det er store forskjeller mellom fattig og rik. Noen har store katamaraner som privatbåter, med bar, flere soverom, restaurant og så videre i båten sin. Vi har en båt vi og, men jeg tror det er den minste båten på havna, det er en 30 fots cabincruiser. Vi har båtplass rett nedenfor huset vårt, så det er ganske deilig. Jeg har hørt at det er litt sånn kjendisstrøk der du bor? -Å? Nei, jeg vet ikke jeg, Russel Crowe bor jo litt bortenfor oss da. Men jeg vet ikke om noen andre, sier Hilde. Og med det er det tid for å stenge butikken, klokken er seks på ettermiddagen. Og plutselig føler jeg meg litt sånn norsk-australsk selv også - kanskje det blir syklubb på meg neste måned! For OPTIKEREN i Australia: Gro Horgen Vikesdal (Tekst og foto) FAKTA: Optometriutdannelsen i Australia er fireårig og gir en Bachelor of Optometry Alle optometrister i Australia bruker diagnostiske medikamenter Synsundersøkelsen dekkes av det offentlige helsesystemet (Medicare) Omtrent 3 millioner mennesker i året benytter seg av optometriske konsultasjoner dekket av Medicare (2002) Det australske optikerforbundet (Optometrists Association Australia, OAA) jobber kontinuerlig mot helsevesenet for å øke konsultasjonsratene 56% av australske optometrister er ikke medlem av noen kjede (2003) 23% av australske optometrister jobber kun med konsultasjoner, mens 77% også jobber med dispensing (2003) (Kilde: Australian Optometry Newspaper of Optometrists Association Australia, August 2003) 12 Optikeren 06 /03

13 Behagelige linser fra morgen til kveld! KOMFORT FRA MORGEN TIL KVELD, bare OPTI-FREE EXPRESS * inneholder TETRONIC 1304**, en eksklusiv ingrediens som holder på fuktigheten i linsen og derfor gir bedre komfort og enda lengre bæretid. Alcon Norge AS NO-1300 Sandvika * Multi-Purpose Disinfecting Solution ** TETRONIC 1304 er et registrert varemerke som tilhører BASF Corp. Wetter. Fresher. Longer.

14 LASIK TRUSSEL ELLER NYE MULIGHETER? Refraktiv kirurgi er vel i bunn og grunn ikke annet enn en konkurrent til optikerbedrifter som selger briller og kontaktlinser. Heldigvis blir alle presbyope med tiden! I tillegg har vi kataraktkirurgien som blir stadig mer presis når det gjelder å nå postoperative refraksjonsmål. Når situasjonen er som den er blir det enda viktigere å følge godt med innen fagfeltet refraktiv kirurgi. Våre kunder forventer at vi kan noe om dette. Av Svein Tindlund Omfang Usikkerheten i antall opererte er stor og det finnes ikke publisert tallmateriale fra Norge annet enn markedsundersøkelsen til NOF fra 1998 og 2002 (1). Talla fra 2002 viste at 1,5 % av befolkningen eller personer allerede er opererte. Undersøkelsen var basert på utspørring av ca 4000 personer. Dette er et stort antall personer men likevel blir usikkerheten stor når det gjelder små befolkningsgrupper. Er det sannsynlig at tallet som fremkom var rett? Hvis vi regner en gjennomsnittlig pris pr behandling fra ca 1995 til å være kr ,- og at 90 % ble operert på begge øya får vi en akkumulert omsetning på milliarder. Flere aktører i markedet antar at verdien på markedet ikke er så stort og at anslaget over antall opererte derfor er for høyt. I 2002 ble det publisert markedsundersøkelser om refraktiv kirurgi fra England i Optician (2) og fra USA i Review of Optometry (3). Undersøkelser fra andre land kan ikke nødvendigvis sies å gjelde for norske forhold men det er likevel verdt å se hva de finner. Fra USA leser man at 1.5 % av befolkningen har fått utført refraktiv kirurgi. Er det sannsynlig at vi i Norge ligger på samme nivået? Hvis det blir riktig å dra paralleller til antall kontaktlinsebrukere så burde vi ligge lavere enn USA. Flertallet av de som velger kirurgi er linsebrukere. Det påstås at LASIK nå er det kirurgiske inngrepet som utføres hyppigst i USA. Da er all kirurgi innen alle medisinske fagfelter medregnet (4). Samme kilde anslår at det i USA i år 2000 ble utført 1.6 millioner behandlinger. I en markedsundersøkelse utført av European Society of Cataract and Refractive Surgeons (ESCRS) blant øyekirurger i Europa fant man at det i år 2001 ble utført ca 8000 behandlinger i Sverige, ca i Spania, i England og ca i Tyskland (5). De spurte kirurgene ventet på den tiden stillstand eller en svak vekst i markedet. Ifølge British Society for Refractive Bildet viser en excimerlaser ved Østfold Øyelaser AS. I bakgrunnen sees computeren hvor eye-trackeren og laseren blir styrt fra. Ved en reel behandling benyttes operasjonsbekledning.

15 Pupillometer, instrument som måler skotopisk pupille diameter med IR-lys, og pachymeter som måler cornea tykkelse vha ultralyd er viktige instrumenter som brukes for å avgjøre om noen er egnet til å gjennomføre refraktiv kirurgi. Surgery blir det nå behandlet årlig øyne hvert år. Den norske undersøkelsen, som også ble utført i 1998, viser at gruppen som er negativ til kirurgi ble doblet fra ca 25 % til 50 % i løpet av de 4 åra frem til Samtidig er gruppen som er positive til kirurgi økt og det spesielt blant de unge. Det betyr at gruppen som svarte vet ikke er minsket. Store deler av befolkningen ser ut til å ha gjort seg opp en mening om LASIK er noe for dem eller ei. En av årsakene til at veksten i markedet er spådd til å være lav kan skyldes at døgnlinser for alvor begynner å bli utbredt. Min erfaring er at de fleste får dekket sine behov for en enkel korreksjonsmetode med slike linser. Ny teknologi vil motsatt bidra til å gjøre refraktiv kirurgi enda sikrere og det vil igjen føre til at flere er villige til å la seg behandle. På lang sikt får vi enda en konkurrent i akkommodative intraokulære linser innen kataraktkirurgien. Slike linser blir benyttet allerede, dog i liten skala. Det skjer også utvikling av de implanterbare kontaktlinsene, de som legges i bakre kammer uten at øyelinsen fjernes. Hvem velger LASIK? Min erfaring fra forundersøkelser til refraktiv kirurgi er at svært få gjør dette av kosmetiske hensyn alene, kanskje bare 2 3 %. Jeg har ikke snakket med noen kunder som ønsker LASIK for å oppnå såkalt supersyn som visus 2.0 eller høyere. De fleste kommer med et praktisk problem de ønsker en løsning på; linser og briller er forstyrrende i hverdagen enten det er i jobb eller fritid. Personer med fysiske yrker som håndverkere, militært personell, idrettsfolk, friluftsmennesker og ikke minst småbarnsforeldre som er mye oppe om natta dominerer. De forteller at både linser og briller fungerer greit og som forventet men enten så er brilla i veien eller det er fare for å miste linsene etc. Med andre ord, optikeren har gjort jobben sin og produktet fungerer som forventet med de begrensninger det medfører. En annen årsak som ofte nevnes er når linser og briller ikke fungerer som forventet. Det kan være at man ikke har funnet linser som er komfortable og som gir godt syn, eller at brillene har optiske egenskaper som forstyrrer. Blant denne gruppen kan det tenkes at vi som optikere ikke alltid har anstrengt oss hardt nok for å finne en egnet løsning. Snittalderen for de som tar LASIK er år. Årsaken har nok mye med økonomi å gjøre, men også at mange da har slitt med praktiske problemer i forhold til linser og briller i årevis og til slutt velger å gjøre noe med situasjonen. Når snittalderen er såpass høy betyr det at en del av de som lar seg behandle er presbyope. Det er ikke uvanlig å gjøre monovision med LASIK for disse. Dette bør kun gjøres etter at vedkommende har vært gjennom en periode med kontaktlinser for best mulig å kunne teste ut forventet resultatet på forhånd. Personer som velger LASIK har ofte vurdert dette i årevis. En del velger å skaffe info fra flere hold, noen leser mye på nettet, men det mest salgsutløsende argumentet er etter min oppfatning hvis kunden kjenner noen som har fått utført en behandling! Det tolker jeg dithen at hva vi som fagfolk gir utrykk for påvirker mindre enn hva deres venner og bekjente mener om saken. Tall fra England støtter dette synet; for ca 50 % er venners erfaringer det sterkeste argumentet. Den amerikanske undersøkelsen viser at viktigste kilde er optometristen (35 %) og at venner og kjente kommer i annen rekke (24 %). Dette er egentlig et sterkt signal til vår yrkesgruppe om at vi nok ikke kan forvente å kunne legge noen demper på markedet ved å utrykke oss unødig negativt om emnet. Et flertall av de som tar LASIK gjør det uansett hva vi måtte mene. Refraktiv kirurgi via det offentlige Antall personer som får LASIK og lignende inngrep utført på offentlig sykehus er ukjent, men det må nødvendigvis være snakk om mange hundre personer. Ordningen har tross alt vart i en årrekke. Hvilke søknader som innvilges eller ei har variert fra region til region. Meg bekjent så finnes det ikke enhetlige nasjonale retningslinjer. I Halden har vi blant annet vært vitne til at brilleseddel samt henvisning fra allmennpraktiserende lege har vært nok til å få LASIK utført i Danmark via utenlandsmilliarden Det har ikke blitt krevd uttalelse fra norsk øyespesialist eller optiker på forhånd. Noen titalls personer har nytt godt av tilbudet. Ordningen skal visstnok ha opphørt nå men var virksom i over ett år. Hvem skal få utført LASIK på det offentliges regning? Inngrepet er kostbart og store summer benyttes på et forholdsvis lite antall mennesker, sett i forhold til alle de med dårlig syn men som ikke kan eller ønsker å ta LASIK. Slik jeg ser det så er dette en favorisering av de som velger LASIK i forhold til våre kunder som velger briller og linser. Er det rettferdig at en person med refraksjon over 6,5 kan få fratrekk på skatten for LASIK mens den som har + 4 med sylinder på 4, eller en myopi på 5,75 ikke har slike muligheter? Et eksempel som ikke er knyttet til LASIK er de mange barnefamilier med flere brillebrukere, men som ikke får noen refusjon fordi det ikke er ledd i skjelebehandling og annet. Er det verre for et barn å ha + 2 med 6 prismer esofori enn å være myop på 8? Sistnevnte får ingen refusjon. Av hensyn til alle våre kunder som har store synsproblemer uten briller og linser, men som ikke kommer innunder noen støtteordning, bør NOF involvere seg i temaet overfor rette myndigheter. Slik det er nå får noen av våre kunder mye mens de fleste får ingenting. Optikeren 06 / 03 15

16 STYLIS 1.67 fargeprogram: 380: Mauve velours 381: Bleu delicat 382: Vert pastel 383: Orange douceur 384: Rose satin Tynne og lette glass fra Essilor Norge Verdens største glassleverandør Fargegjengivelse av brilleglassene på denne plakaten kan avike noe fra produktet

17 Forventede resultater etter LASIK LASIK står for kanskje 90 % av inngrep hvor excimerlaser benyttes. Resultatene er avhengig av både utstyr og kirurg. Begge punktene er en kilde til variasjon. Noen lasere har ikke en såkalt eye-tracker som sikrer at laseren treffer på rett sted selv om øyet beveger seg (både ufrivillige mikrobevegelser eller større mer viljestyrte bevegelser). Forskjellen i resultater kan være vesentlige. Noen lasere tar ikke hensyn til at øyet kan ha en cyclorotasjon på opptil 10 grader fra sittende stilling bak phoropteret til liggende stilling som under laserbehandling (5). Forskjellige mikrokeratomer, instrumentet som lager lappen i cornea, kan lage en mer eller mindre jevn lapp som igjen påvirker sluttresultatet. Sist men ikke minst har vi type laser; broad beam eller flying spot. Hva forskjellen på dette innebærer, beskrives ikke i denne artikkel, det ville da bli for langt! Grad av tørre øyne og bruken av kunstig tårevæske postoperativt virker også inn på slutt resultatet. Preoperativ refraksjon er også en vesentlig faktor i vurderingen av hvilke resultater man kan forvente (6). I tillegg kommer kirurgens erfaring og kvalifikasjoner. For å virkelig kunne bedømme artikler som beskriver resultater etter LASIK bør alle disse punktene fremkomme og evalueres. Det er derfor ikke lett å gi et raskt og eksakt svar på hvilke resultat man kan forvente etter LASIK. Generelt så er fornøydheten etter LASIK svært høy og antall komplikasjoner svært lavt forutsatt at utvelgelsen av kandidater er gjort riktig. De aller fleste slipper å bruke synshjelpemidler i ettertid. En liten andel øyne mister mer enn 2 linjer på post opr BCVA. 1 % er et tall man treffer på flere steder. Motsatt så er det langt flere enn 1 % som får forbedret BCVA i forhold til hva de hadde tidligere med linser og briller. Hva som er utgangspunktet preoperativt er av betydning. Det er heller ikke uvanlig at halo og glare i mørket reduseres etter LASIK i forhold til status med linse og briller (6). Noen få opplever også en forverring. Optikeres holdning til LASIK Tall fra USA viser at publikum i økende grad omgår LITTERATURLISTE LASIK Clinical Co-managment. Hom, Milton M. Butterworth & Heinemann, ISBN LASIK Complications Prevention and Managment, Gimbel, Penno. Slack Inc, ISBN optikeren/optometristen i sin beslutningsprosess. De oppsøker i stedet klinikkene direkte. Om dette skjer fordi vi optikere er passiv eller viser en aktiv negativ innstilling til temaet vet jeg ikke. Uansett tror jeg at en utvikling som i USA er lite ønskelig fra vår yrkesgruppe side. Hvis dette skjer her vil vår posisjon som synsrådgivere overfor publikum svekkes. Publikum vet nå at slike behandlinger er kostbare. Dette er en fordel også for vår bransje idet det løfter det øvre taket for hva kostnader til synskorreksjoner ligger på. Det er et rimelig klart kjøpsignal når kunder er villige til å diskutere løsninger på over kr ,-. En progressiv brille blir nærmest billig i sammenligning. Ca 50 % av myope er positive til LASIK. Min erfaring er at få kunder spør om dette av seg selv. Ved å aktivt spørre om de har vurdert refraktiv kirurgi er det overraskende mange som er positive og ønsker mer informasjon om emnet. Hvis vi ikke berører temaet refraktiv kirurgi vil vi la en stor del av våre kunder forlate undersøkelsesrommet med et udekket informasjonsbehov. Klarer vi å gi god informasjon også om dette temaet tror jeg det vil styrke vår posisjon overfor publikum på lang sikt. Når vi informerer om forskjellige alternativer skylder vi kundene våre å si at det er 3 muligheter for å korrigere synet: Briller, linser eller LASIK. For å informere kreves først kunnskap. En måte å tilegne seg dette på, ved siden av litteratur, er å kontakte forskjellige klinikker for å høre hva de kan tilby deg som samarbeidspartner. Flere klinikker tilbyr som kjent muligheten for å utføre informasjonsarbeidet, forundersøkelser samt etterkontroller. Opplæring, muligheten for å være tilstede for å se inngrep og etterkontroller, innsyn i resultatstatistikk, kirurgenes bakgrunn og erfaring, informasjon om utstyr som benyttes, praktiske forhold rundt henvisninger og epikriser mm bør gjennomgås og diskuteres med den klinikken du ønsker å henvise til. Tekst og foto: Optometrist M.Sc Svein Tindlund, til daglig er ansatt hos Interoptik S. Gangestad AS, Fredrikstad, men som også arbeider for Østfold Øyelaser AS i Sarpsborg. REFERANSER 1) Lewandowski, I. (2002). Markedsundersøkelsen og optikerundersøkelsen Optikeren nr 5. 2) Ewbank, A. (2002), Trends in laser refractive surgery in the UK, Optician, Nov 15, 2002 No 5877, Vol 224, P ) Lee, J. (2002): Consumers on LASIK; Down, but Not Out. Review of Optometry, Oct 15, ) 5 ESCRS (2003), Eurotimes Supplement June 8/6 6) ESCRS (2003), Eurotimes, Vol 8, Issue 5, June Optikeren 06 / 03 17

18 Øyehelse i N Av Feike Grit, BSc, DSc, FCOptom, FAAO Introduksjon I november 2000 fikk nederlandske optometrister en ny lov som ga dem fulle rettigheter, inkludert bruk av diagnostiske farmasøytiske medikamenter, til å undersøke pasienter med tanke på refraksjonsfeil og øyesykdommer. Den nederlandske helseministeren beskrev optometristen som en selvstendig førstelinje helsearbeider, som er spesialist på øyehelse. Administrasjon av klientenes øyehelse er en viktig del av hans arbeid. Seks profesjoner er involvert i øyehelse i Nederland: Optikere, kontaktlinsespesialister, optometrister, ortoptister, allmennpraktiserende leger og øyeleger. Av de tre optiske profesjonene er bare optometrister autorisert og regulert. Litt historikk Før annen verdenskrig fikk en del nederlandske optikere sin opplæring i Tyskland, og frem til 1970-tallet var nederlandsk optometri betydelig påvirket av tysk øyeoptikk med dens sterke fysiske basis og vekt på de optiske aspektene av refraksjonen. Etter krigen dro mange nederlandske optikere til Storbritannia for å lære oftalmisk optikk. Siden årene har nederlandsk optometri blitt orientert mot britisk optometri og har helt og fullt bygd inn de kliniske aspektene i optometrien i sin praksis. Siden da har britisk optometri vært rettesnoren for nederlandsk optometri. Optometrister i UK har hatt rett til å bruke diagnostiske medikamenter i lengre tid enn noen andre optometrister i verden. Nederlandske optometrister har et våkent øye mot britenes anstrengelser for å utvide denne retten til også å inkludere behandling. Gammel lovgiving Fram til januar 1998 var medisinen og optometrien i Nederland regulert gjennom medisinlovgivingen. Denne loven ble vedtatt i 1865 i perioden da de nederlandske fysiologene og oftalmologen Donders sørget for systematisering på området refraksjon og akkommodasjon gjennom publikasjonen Om akkommodasjonsanomaliene og øyets refraksjon i Boken var en ener i optometri og forkynte optikeryrkets komme. Til tross for nederlandsk deltakelse (Donders, Snellen, Landolt) i utviklingen av optometrien i det nittende århundre, ble optometrien først regulert i Nederlandske optikere i det 19. og på begynnelsen av det 20. århundret var teknikere og verkstedoptikere, som ikke målte refraksjon. I medisinerloven fra 1865 ble ikke synsundersøkelsen beskrevet, den ble ansett å tilhøre medisinske legers domene. Optikerne fikk økende interesse for refraksjon da kollegaer, som var utdannet på skolen i Jena i Tyskland, i 1930-årene åpent begynte å markedsføre refraksjoner. I 1937 ble loven fra 1865 revidert, etter en rekke prosesser, og den definerte nå subjektiv refraksjon som en ikke-medisinsk handling mens alle andre aktiviteter, som hadde med øynene å gjøre, ble definert som strengt medisinske handlinger. Undersøkelse av øynene med instrumenter som refraktometer, oftalmoskop, retinoskop, spaltelampe etc var forbudt for optikere fra 1937 til Motsetningene mellom optikere og oftalmologer hadde sin begynnelse i 1920-årene. Utallige forsøk ble gjort i disse 80 årene på å forandre loven, men som et resultat av motvilje fra regjeringen og ofte ren sabotasje fra oftalmologene bar disse forsøkene aldri frukter, før en ny medisinsk lovgiving i år 2000 tok hensyn til optometrien. Ny lovgiving Ny lovgiving, som regulerer den medisinske praksisen, ble innført i januar Den fokuserer på omsorg direkte for den individuelle pasienten. Hensikten med den nye lovgivingen er å fremme profesjonell praksis og å gi den en høy standard, for å beskytte pasienten mot profesjonell likegyldighet og inkompetanse. Den antikke medisinerloven fra 1865 forbød uautoriserte personer å praktisere medisin. Den nye loven åpner opp medisinpraksisen og gir pasientene frihet til å velge den omsorgstilbyderen som de ønsker. Pasienter kan nå konsultere den personen som de føler kan hjelpe dem best, uavhengig av om denne praktiserer konvensjonell eller alternativ medisin. Det er kun få restriksjoner i denne friheten. I Nederland kan alle praktisere medisin, men, for å forhindre uakseptabel helserisiko på grunn av profesjonell inkompetanse, er enkelte prosedyrer ekskludert og kan bare utøves av profesjonelle som er autorisert etter lov for å gjøre dette. Det er elleve eksklusive prosedyrer: Kirurgiske prosedyrer, punktering og sprøytesetting, anestesi etc. I tillegg begrenser loven den medisinske handlingsfriheten ved å gjøre det til en forbrytelse å 18 Optikeren 06 /03

19 ederland handle på en måte som er skadelig for pasientens helse. Loven inneholder tiltak relatert til beskyttelse av tittel, registrering, eksklusive prosedyrer og medisinsk disiplin. Hvis nødvendig kan det lages forordninger for å regulere flere kvalitetsaspekter i forhold til profesjonell praksis, for eksempel etterutdanning, etikk, likemannsvurdering, vikarordning og utstyr på undersøkelsesrommet. Personer som praktiserer en profesjon som er regulert ved lov, må bruke en profesjonell tittel som er lovbeskyttet. De må tilfredsstille en rekke lovfestede krav, hovedsakelig utdanningskrav. Ved å bruke en tittel informerer yrkesutøveren publikum og organisasjonene (for eksempel forsikringsselskapene) om hvilket område de er eksperter på.. Beskyttelse av tittel har erstattet beskyttelse av faget. Høyere optometrisk utdanning resulterte i lov 1982 var et vendepunkt i nederlandsk optometris historie. Etter at de optiske organisasjonene igjen hadde gjort et mislykket forsøk på å få en optometrisk lov besluttet de å heve utdanningsnivået drastisk. I 1988 initierte organisasjonene en fireårig optometriutdanning ved Hogeschool van Utrecht, bygd på fagplanene til Department of Optometry and Visual Science of City University, London, UK. I 1996 bestemte helseministeren seg for å lovregulere optometriyrket. Ministeren definerte yrket til en optometrist, som var uteksaminert ved Hogeschool van Utrecht, som et nytt yrke. Ministeren var ikke innstilt på å godkjenne optikeryrket, heller ikke kontaktlinsepesialistyrket. Ingen pardon eller gubbeparagraf ble gitt til optometrister og kontaktlinsespesialister som hadde utdanning på et lavere nivå. I stedet ble disse tilbudt et oppgraderingskurs på 920 timer for å oppnå en sertifisering som ga samme tittel og samme privilegier som diplomet fra bachelor-utdanningen. Etter ministerens vedtak i 1996 om å lovregulere optometrien tok det fire år før optometriloven endelig hadde gått igjennom alle stadiene i lovgivingen, og den ble lov i Til siste slutt forsøkte oftalmologene å blokkere den foreslåtte optikerloven, spesielt fordi optometristene ble gitt adgang til å bruke diagnostiske medikamenter. De brukte argumenter som er velkjente verden over: Pasienter dør når optometrister bruker diagnostiske medikamenter. Oftalmologien var spesielt opprørt over bruken av phenylephrine, men overraskende nok ikke over bruken av atropine! Etter disse fire årene med tålmodighet og frustrasjon har vi nå fått en lov som er nøyaktig slik vi ønsket den. Og utrolig nok, den inneholder anledning til å bruke diagnostiske medikamenter som phenylephrine 2,5%! Optometri er nå regulert gjennom seksjon 34 i den indi- Dr. Feike Grit BSc DSc FCOptom FAAO Dr. Feike Grit er utdannet fra Nederland og Storbritannia. Fra 1973 til 2000 praktiserte han som optometrist i Gouda, Nederland, både i privat praksis og på sykehus, som spesialist innen kontaktlinsetilpassing. Han er nå involvert i forskning innen optometrisk profesjonalisering ved Maastricht University. Fra 1974 til 2000 var han styremedlem i en rekke optometriske organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, og var i flere intervaller, i til sammen 14 år, president i det Nederlandske Optometriforbundet. Han har nå en rekke oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Optikeren 06 / 03 19

20 Øyehelse i Nederland viduelle helsepersonelloven og gjennom en rekke forordninger. Seksjon 5 i forordning 297 fra 4. juli 2000 lyder som følger: 1. Optometristens fagområde: - Screening av pasienten for øyesykdom ved å bruke passende instrumenter eller, som del av eksaminasjonen, ved å bruke de passende farmasøytiske midlene som er indikert av ministeren, og å henvise til en allmennpraktiserende lege eller oftalmolog i tilfelle øyesykdom. - Gjennomføre tilleggsundersøkelser relatert til øyesykdommer av pasienter med kroniske sykdommer etter henvisning fra en allmennpraktiserende lege eller oftalmolog ved å bruke passende instrumenter, eller ved å bruke passende farmasøytiske midler som nevnt over. 2. Den tidligere nevnte henvisningen fra allmennpraktiserende lege eller oftalmolog er skriftlig, datert og signert av den henvisende doktoren og inkluderer som et minimum de relevante diagnostiske data, som etter hans mening er nødvendige for den optometriske undersøkelsen av hans pasient. Tradisjonelle optometriske prosedyrer er i loven ikke ført opp under optometristens fagområde. Refraksjon samt ordinering og tilvirkning av optiske hjelpemidler er ikke eksklusive for optometrister og kan gjøres av andre kvalifiserte og ukvalifiserte utøvere. Utøvere uten kvalifikasjoner i optometri kan arbeide innen optometrifaget, men de kan ikke bruke tittelen optometrist. Det er pasientens eget ansvar å oppsøke en profesjonell yrkesutøver, som har sin utdanning med et offisielt diplom fra en godkjent skole og derfor har tillatelse til å bruke en offisiell tittel, eller han kan oppsøke en person uten diplom, som ikke har lov å bruke tittelen men som likevel hevder å være en ekspert. Dagens synshelse Tre yrker er aktive innen optikk i Nederland: Optikere, kontaktlinsespesialister og optometrister. Bare optometristene har en legal status. Optikere og kontaktlinsespesialistene foretar refraksjon, ordinering, tilpassing og tilvirkning av optiske hjelpemidler inkludert kontaktlinser. Dette kan også andre kvalifiserte og ukvalifiserte utøvere gjøre. I det nederlandske systemet er titlene optiker og kontaktlinsespesialist i motsetning til tittelen optometrist, ikke beskyttet. For å åpne en optikerforretning (eller en annen forretning eller firma) er det heller ikke nødvendig med handelsbrev eller lignende. Også optometrister foretar så vel refraksjon som ordinering og tilvirkning, spesielt siden de sistnevnte aktivitetene er nødvendige for det daglige brødet, da de alltid har subsidiert den kliniske delen av optometrien. Bare aktivitetene i området individuell helse er regulert i optometriloven. Optometrister bruker diagnostiske medikamenter for å undersøke pasienten med hensyn på refraktive feil og øyesykdommer. Helt fra begynnelsen av var ministeren bekymret over kombinasjonen av kommersialisme og helse. På instruksjon fra ministeren ble det utviklet en etisk kodeks. Denne setter et strengt skille mellom optometristens helsefunksjon og hans kommersielle aktiviteter ved salget av synshjelpemidler. En optometrist må straks etter undersøkelsen gi sin pasient en brilleseddel, slik at pasienten kan gå hvor han vil. Optometristene må heller ikke selge synshjelpemidler til pasienter, som har blitt henvist fra optikere, kontaktlinsespesialister eller andre optometrister, uten foregående konsultasjon. Da ministeren i 1996 annonserte at hun ville godkjenne optometri instruerte hun optometristene til å delta i et nasjonalt forum for øyehelse for å diskutere sin nye posisjon med representanter for de andre profesjonene innen øyehelse. En klok og korrekt prosedyre for en ny profesjon, som ønsker å spille en rolle innen førstelinje helsetjenesten. I oktober 2001 la forumet for øyehelse fram for helseministeren sine oppfatninger av hvordan effektivitet og åpenhet kunne forbedres i øyehelsen i Nederland. Avtaler mellom profesjonene ble gjort rundt alle forhold innen øyehelsesektoren, som for eksempel definisjon av arbeidsområde, definisjon av ansvar, forhold til andre profesjoner innen øyehelsen etc. Det blir ikke enighet om pasientenes alder for å oppsøke optometristen. Igjen kom det til smålige diskusjoner mellom oftalmologene og optikerne. Oftalmologene hevdet at barn under 11 år måtte ses av dem først og ikke av optometristen, siden synet til barn under 11 år fortsatt utvikler seg. Optometristene argumenterte med at optometri ikke kjenner noen aldersgrense, at den nye lovgivingen som regulerer optometri ikke inkluderer noen aldersgrense og at optometristene har adekvat opplæring for å undersøke pasienter i alle aldre. Ingen avtale om aldersgrense kunne inngås og derfor ble begges syn inkludert i den endelige rapporten. I dag undersøker optometristene pasienter i alle aldere. Et annet aspekt ved nederlandsk helselovgiving er fraværet av regulering på kontaktlinseområdet. Dette synes å være overensstemmende med den liberale og 20 Optikeren 06 /03