Dansorama PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR. Utarbeidet av SiT Barn, Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dansorama PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR. Utarbeidet av SiT Barn, Trondheim"

Transkript

1 PROSJEKTTITTEL Dansorama FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.2 Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse.» Barnehagen skal bidra til at barna -får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. -skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. -videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Utarbeidet av SiT Barn, Trondheim 3.3 Kunst, kultur og kreativitet «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet.» Barnehagen skal bidra til at barna -utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. -styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. -utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet -ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek. -være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske områdene. -motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. -sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere. BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR SiT Barn eies og driftes av Studentsamskipnaden i Trondheim. Av våre 250 barn er 120 av disse under 3 år. Omtrent en tredjedel av våre barn er flerkulturelle, og disse representerer 36 ulike nasjoner. De yngste barna i barnehagen og flerkultur er viktige satsningsområder for SiT Barn, og vi har opparbeidet oss stor kompetanse på arbeid med dette. Vår erfaring er at musikk, dans og drama er ypperlige verktøy i flerkulturelt arbeid med småbarn. I tillegg til kompetanse og egnethet for arbeid med barn har SiT Barn en bevisst rekrutteringspolitikk hvor vi etterspør kompetanse innen kunst og kultur. Ved å legge til rette for at personalet aktivt får arbeide med sin kulturkompetanse skapes en synergieffekt i barnehagene som hever kulturkompetansen til hele staben, og som sikrer kvalitet i det kulturfaglige arbeidet. I tillegg til interne krefter tilbyr vi våre barn jevnlige teaterforestillinger, danseforestillinger og konserter fra eksterne artister. Vi har fokus på at dette skal være 1

2 forestillinger av høy kvalitet. Ofte kan dette være forestillinger som ikke nødvendigvis er skreddersydd for barn. Vår erfaring er at så lenge kvaliteten på den kunstneriske formidlingen er god, blir det en berikende opplevelse for barna, og en inspirerende opplevelse for personalet. Foreldre gir også uttrykk for at de setter stor pris på at barna deres får gode kulturelle opplevelser i barnehagen. I hverdagen har vi jevnlige musikk- og dansesamlinger hvor barnets deltakelse er i fokus, og vi ser at disse gir barna felles referanser som de tar med seg videre inn i leken i form av spontan sang og dans. Det er viktig for oss at musikkinstrumenter er tilgjengelige for barna inne på avdelingene, og det er mange barn som foretrekker å spille på disse fremfor å leke med tradisjonelle leker. Totalt gir dette barna et stort mangfold av kulturelle inntrykk som kan bearbeides gjennom barnas egne kulturelle uttrykk. Dette skaper mye felles begeistring om musikk og dans blant barn og voksne hver dag. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET MiniUKA er en kulturfestival for barn fra 0-6 år, som arrangeres av SiT Barn i Trondheim. MiniUKA ble første gang gjennomført i 2009, og i 2011 var den finaleproduksjon i forbindelse med vår deltagelse i KOMprosjektet (Kreativt Oppvekstmiljø) arrangert av Norsk kulturskoleråd. Festivalen går over tre dager og arrangeres i samarbeid med UKA i Trondheim. Med 18 artister og ca besøkende hver dag, er MiniUKA en av norges største kulturfestivaler for barn. I september i år ble MiniUKA gjennomført for tredje gang og med et ekstra fokus på flerkultur og de yngste barna fra 0-3 år. Vi ville skape et rom i kulturfestivalen som ivaretar de aller yngste, og samtidig gir dem en god festivalopplevelse ut fra deres forutsetninger. Ut i fra vår pedagogiske plattform som bygger på Reggio Emilia filosofien, ville vi skape et område hvor barna kan være i kreative prosesser, hvor de er medskapere i møtet med kunstneriske og kulturelle uttrykk. Vi legger til rette for at barna både kan utforske og iaktta. For at vi skulle komme dit lagde vi et skjermet småbarnsområde, en festival inne i festivalen. Her var det kjente elementer for barna, blant annet dekorasjoner og installasjoner som ble laget av barn og foreldre sammen på en workshop i forkant av festivalen. En fin og artig måte å involvere foreldrene i festivalen på. Med bakgrunn i stort engasjement for dans blant barna valgte vi at denne kunstsjangeren skulle være tydelig og synlig under hele festivalen. Nytt for året var at vi i tillegg til vår konsertscene også bygde en egen dansescene på 4x8m i den andre enden av festivalområdet. Den var minimalistisk, kun et flatt gulv med godt egnet overflate og et enkelt og hensiktsmessig PA-anlegg. Denne scenen var bygd for å være mest mulig innbydende til dans og bevegelse. Til hver festival leier vi inn en ekstern kunstner. I år valgte vi samtidsdanserne «Kompami» som våre festivalkunstnere, med bakgrunn i at vi ser på samtidsdans som spennende og nyskapende. Vi opplever at denne formen for interaktiv dans treffer barna i deres egen måte å utforske kroppen og omverdenen på. Den ivaretar en lekenhet og nysgjerrighet i møtet med rytmer, bevegelse og dans. I tillegg til samtidsdans ville vi gi barna mulighet til å oppleve et bredt spekter av dans, både ulike sjangre, forestillinger og workshops. Flamencodansworkshop ved Stephanie Davadi (mor i barnehagen), 2

3 danseforestilling med tradisjonsdans av unge Thavina Yogeswaran, danseforestilling med internasjonal dans av barn fra Ila skole i Trondheim, «La Ila Showtime», og en oppvisning i Jazz/Hiphop-dans fra studenter i idrettslaget til NTNU. MiniUKA-sangen og dansen ble gjennomført med stort engasjement av barn og voksne flere ganger alle dagene. MÅLSETTINGER MED PROSJEKTET Skape trygge rammer for de yngste i møtet med kunst og kultur Legge til rette for læring i møtet med kunst og kultur At barna får være medskapere i møtet med kunstneriske og kulturelle uttrykk Skape anerkjennelse for barnas kroppslighet som en kulturell uttrykksform Inspirere barna til videre lek med bevegelse Gi barna gode kunstopplevelser gjennom danseforestillinger av høy kvalitet Pirre nysgjerrigheten til barna Gi barna forståelse av dans som et globalt, allmennmenneskelig uttrykk gjennom danseopptredener fra ulike kulturer og sjangre Gi personalet og foreldre et nyansert syn på barnas bevegelse som et personlig, kulturelt uttrykk GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Barn og ansatte i SiT Barn er i en prosess i lang tid før selve gjennomføringen av MiniUKA, og denne prosessen fortsetter også i etterkant. Dans og bevegelse har vært tydelig blant de yngste barna. To samtidsdansere fra dansegruppen «Kompami» hadde en forestilling for barna med fokus på lekenhet, improvisasjon og bevegelse. «Kompami» består av Guro Gulstad og Maya Mi Samuelsen, som er utdannet ved Skolen for Samtidsdans i Oslo. Inspirasjonen fra denne forestillingen så vi igjen i barnas uttrykk både under forestillingen og i etterkant. Barna viste stor glede over å bevege seg til musikk og de kroppslige utrykkene deres ble mer variert. Her startet en prosess både for barna og personalet i møtet med dans som kunst- og uttrykksform. Dette ville vi ha mer av og inviterte derfor samtidsdanserne til å ha danseworkshop med barna under MiniUKA. En av dagene hadde de et spesielt fokus på de aller yngste barna på småbarnsområdet. Utforske kroppen gjennom dans. Improvisasjon med de yngste Improvisasjonsdans ligger veldig nært de yngste barnas eget uttrykk. Barnas kultur er en kroppslig kultur hvor utforskning gjennom bevegelse er helt essensielt for deres kommunikasjon med omverdenen. De presenterer seg selv gjennom bevegelse, og setter stor pris på at medmennesker responderer med bevegelse. Gjennom imitasjon og samspill opparbeider de seg et stort bevegelsesrepertoar som vokser i takt med deres motoriske utvikling, slik at de blir mer og mer artikulerte i sitt kroppslige uttrykk. Kroppsspråk er vår viktigste mellommenneskelige kommunikasjon, og i kraft av sin allmennmenneskelighet er det også kulturoverskridende, og det er ingen arenaer hvor dette er tydeligere enn i kommunikasjon med eller mellom barn. Da vi fikk vårt første besøk av samtidsdanserne «Kompami» i barnehagen, ble vi alle overrasket over hvor fascinert barna ble av deres uttrykk. 80 barn fra 0 3 år satt fjetret i de 15 minuttene forestillingen varte, og var tydelig oppslukt av dansernes uttrykk. Det 3

4 virket som de ble veldig glade for å se to voksne mennesker som utforsker kropp og bevegelse på samme vis som de gjør selv. Det var en anerkjennelse av deres fysiske tilstedeværelse som en viktig og morsom måte å være i verden på, og en bekreftelse på verdien i deres egen lek og utforskning. Noen av personalet følte seg litt fremmedgjort av forestillingen siden uttrykket til «Kompami» er ganske fjernt fra det de fleste vil kategorisere som «ordentlig dans». «Det her, det e det rareste æ har sett.» mannlig vikar, 21 år. Grunnen til dette er nettopp at danserne tilnærmer seg dansen mye på samme måte som barna tilnærmer seg verden. Ved å prøve ut, imitere, ta inn nye elementer, utforske og improvisere. Forestillingen skapte debatt i personalgruppen og fikk oss til å reflektere rundt vårt eget syn på hva dans er, og ikke minst, hva er dans for barn. Dansen ble skapt der og da, i samme rom som barna, og barnas innspill ble tatt med som viktige elementer videre i dansen. Et møte mellom utøver og publikum, og et møte mellom mennesker. Under festivalen var samtidsdanserne i en interaktiv prosess med barna. Her fikk barna som ønsket det delta og være medskapere i danseuttrykket. Det startet som en forestilling, hvor de henvendte seg til barna på en leken og initiativrik måte som innbød til at barna fikk delta. Denne interaksjonen ser vi på som treffende for denne aldersgruppen som lever i øyeblikket og opplever verden gjennom kroppen. All dansen ble improvisert frem der og da, gjennom at danserne tok tak i barnas fysiske respons og inkorporerte den som elementer videre i dansen. Ved at barna får se igjen sine egne bevegelser i dansernes uttrykk blir de involvert i forestillingen og får bekreftelse på at deres innspill er viktige. Hos mange barn skaper dette et umiddelbart behov for selv å være med å danse, de blir inspirert. Det er unaturlig for så små barn å være publikummere, de har en trang til å være med og utforske når de møter noe som interesserer dem. Guro Gulstad kan fortelle at det er svært krevende å danse for og med så små barn. De må bevisst bruke kroppsspråket til å etablere en god relasjon og presentere seg selv som dansere. De må også omstille seg raskt når de merker at barnas oppmerksomhet faller bort, da må de slippe ideen de jobber med og prøve noe annet. «Vi lærer like mye av dem. Det å bevege seg som et barn er veldig vanskelig.» (Guro Gulstad). Barna beveger seg uten selvsensur, og Guro kan fortelle at «Kompami» jobber mye med å avlære sine egne begrensninger om hva slags bevegelser som kan klassifiseres som dans, slik at de skal bli i stand til å bevege seg mest mulig fritt, akkurat slik som barn gjør det. En pedagog fortalte at hun stoppet og sperret opp øynene da vanligvis så rolige og forsiktige «Per» på 2 år plutselig kom løpende med åpne armer og et smil fra øre til øre ut på gressletta der samtidsdanserne var i bevegelse. Han skulle være med! At det var masse publikum der enset han ikke. Kanskje oppnådde han en form for estetisk erkjennelse, hvor selve dansen var riktig uttrykksform for ham? Her ble «Per» medskaper i det kunstneriske uttrykket. I etterkant kan vi spørre oss; Hva lærte han av denne opplevelsen? Hva gjorde det med ham? Og alle oss som så på ham? MiniUKA dansen! Felleskap gjennom bevegelse Dans er et internasjonalt språk som gir barn og voksne en felles plattform for kommunikasjon, uavhengig av språk og kultur. I SiT Barn jobber vi bevisst for å gi alle barna et felles repertoar av bevegelsessanger. Dette er sanger som alle våre barn har kjennskap til og som legger til rette for felles gleder. En av de mest populære bevegelsessangene er vår egenkomponerte "MiniUKA-sang". 4

5 Gjennom hele det forrige barnehageåret har vi spilt MiniUKA-sangen vår, som ansatte ved barnehagen selv har komponert og spilt inn i studio. Andre ansatte med erfaring i dans laget en koreografi til sangen ut ifra bevegelser som vi observerte at de yngste barna gjerne lagde, og som var naturlige for dem. MiniUKA-sangen har blitt spilt og danset jevnlig gjennom hele barnehageåret, på lik linje med annen musikk. På uteområdet i barnehagen tok vi med gitarene eller boomblasteren og spilte og danset der vi var. Høsten 2013 løftet vi sangen frem ved å spille den daglig både for at de nye barna skulle bli kjent med den, og at de gamle barna kunne lede an med sin kompetanse. Dette ga mye glede både mellom barn-barn, barn-voksen, og ut mot foreldrene. Under festivalen ble «MiniUKA-sangen» spilt på hovedscenen flere ganger til alldans hvor opptil barn og voksne deltok samtidig. I tillegg ble sangen spilt inne på området for de yngste barna med jevne mellomrom. Her fungerte «MiniUKA-sangen» som et kjent element for barna, hvor de på eget initiativ koblet på dansen. Hver gang sangen ble spilt kunne man se på kroppsspråk og øynene til barna at dette var kjent, og forbundet med noe gøy. Etter festivalen har «MiniUKAsangen» blitt danset til om og om igjen i barnehagen. Flere avdelinger utvidet danseprosjektet ved å innrede egne danserom med scene, stemningsskapende discolys og andre effekter som inspirerer til dans og bevegelse til. «MiniUKA- sangen» har vært viktig for å skape samhørighet mellom alle, barn og personale, og også foreldrene og besøkende. Denne sangen er det kjente og trygge som barna har god kjennskap til før MiniUKA starter. En pedagog forteller ivrig om et barn(1.7år) som henvender seg til henne. Fester blikket på henne og nærmest hopper av glede mens hun sier «mumi-sangen»(miniuka-sangen) mens hun peker på stereoanlegget. Da den blir slått på er det felles gledesrop blant barna som kommer løpende og krabbende for å være med. En annen forteller om en jente, 2år, som klapper seg på lårene og sier «Kom dans!» Videre løfter hun hendene i været og sier «MiniUKA» Pedagogen setter på sangen og danser med jenta. Med ett har de andre barna sluttet seg til dem og krabber, gynger og danser. Blikkene er aktivt tilstede og jubelen sitter løst. Noen ser på hverandre og andre ser på de voksne. Bevegelsene kan de, og de følger nøye med på overgangene. Her er det felles glede og samhørighet i dansen. En mor kommer for å hente jenta si, 1.8 år, mens vi danser til «MiniUKA sangen» som spilles i uteleken. Hun stopper og ser på oss, smiler og gynger i knærne. Etterpå forteller hun at de spiller mye musikk hjemme for jenta er glad i å danse, men nå er hun ikke fornøyd med det som spilles hjemme. Hun får tilsendt «MiniUKA-sangen» på e-post, og dagen etter forteller hun ivrig at nå var det rett sang. Disse situasjonene viser at dansen er med å skape samhørighet i barnegruppa. Her kommuniserer barna seg imellom, uavhengig av verbalt språk. Når et barn tar et initiativ til et annet med å klappe seg på lårene i en fast takt, forstår de andre barna hva som skjer. De møter initiativet gledelig ved å delta med bevegelsene, og uten store utfordringer forstår personalet at de vil høre «MiniUKAsangen». Møte med dans i alle former Et av de absolutte høydepunktene under MiniUKA-festivalen var en danseforestilling av en 11 år gammel jente. Thavina Yogeswaran fra Sri Lanka overrasket alle da hun med stor autoritet tok kontroll over dansescenen og ga oss en nydelig oppvisning i tradisjonell dans 5

6 fra Sri Lanka. Med en herlig selvsikkerhet demonstrerte hun en fysisk krevende form for dans som imponerte publikum i alle aldere. For de fleste i publikum var dette det første møtet med dans fra Sri Lanka, og det beviser hvordan dans er et umiddelbart kulturuttrykk som kommuniserer direkte mellom mennesker. Alle har en kropp, og dermed har man allerede en felles plattform for kommunikasjon. Dansen til Thavina var estetisk vakker samtidig som den var veldig akrobatisk. Barn og voksne ble imponert over Thavinas dansetekniske ferdigheter og kunstneriske formidlingsevne. Det var tydelig at hun eide dansen, og hun lot det ikke være noe tvil om at hun er en artist som formidler et flott kulturuttrykk. Det er noe spesielt som skjer når barn opptrer for barn. Vi merker at ungene våre blir mer fokuserte på det som formidles fra scenen når det er barn som opptrer. Publikum viser stor respekt for utøveren og det virker som kommunikasjonen mellom scene og publikum blir mye mer naturlig og flyter lettere. Barn som opptrer for barn fikk vi også oppleve da «La Ila Showtime» hadde danseforestilling. Dansetroppen består av 20 elever fra 1. 4.trinn på Ila skole, og dansingen er et SFOtilbud som ledes av Kakuua Halima. De ga oss en sprudlende oppvisning i alt fra hiphop, pop, rock og akrobatikk, og deres danseglede smittet over på oss i publikum. Danserne viste stolt fram koreografiene og deres innsats og innlevelse gjorde det tydelig at de tok situasjonen på alvor. Forestillingens klimaks var da de inviterte alle som ville opp på scenen for å danse til «MiniUKA-sangen». De hadde remixet den slik at den gikk over i det globale internettfenomenet «Harlem Shake», og både barn og voksne slo seg løs i heftig dansing. Denne varierte danseforestillingen skapte et stort engasjement blant de yngre publikummerne. Da den var ferdig var det mange barnehagebarn som ble igjen for å danse videre sammen med «La Ila Showtime» på dansescenen helt fram til festivalens avslutning. De litt eldre barna i «La Ila Showtime» viste tydelig engasjement for å inkludere barnehagebarna i dansen, og de tok naturlig på seg rollen som danseinstruktører, noe som skapte et herlig samspill for begge parter. Vi var også så heldige å få to dager med Flamencoworkshop på festivalen vår. Det var det en forelder i barnehagen som sto for. Stephanie Palomino Davadi er flamencodanserinne, og med seg hadde hun sin far, Antonio, som er en svært dyktig gitarist og vokalist innen sjangeren. Stephanie var veldig god til å inkludere barna i workshopen, hun hadde med små flamencoskjørt som barna fikk kle seg ut med, noe som skapte stor begeistring, og hun hadde hele tiden fokus på enkle, tydelige bevegelser som barna lett kunne imitere. Hun er selv førskolelærerstudent, så hun hadde en veldig god kommunikasjon med barna og ga de enkle instrukser som de lett kunne mestre. Dette skapte engasjement. Noen var ivrige etter å få på seg skjørt og bli med, mens andre foretrakk å stå og se på som publikum. Workshopen var åpen, slik at barna kunne komme og gå når de ønsket. Siden dette foregikk over to dager var det mange som kom tilbake mange ganger for å praktisere sin flamenco. Stephanie viste oss hvordan man med svært enkle virkemidler kan gi barna et innsyn i en ny dansekultur, ikke bare som publikummer, men også som utøver. Workshopen viser også at det kan være svært fruktbart å samarbeide med foreldrene i barnehagen på måter som er berikende både for barna, personalet og foreldre. Det er mange foreldre som er dyktige utøvere innen kunst og kultur, og som mer enn gjerne ønsker å bidra slik at barna kan få glede av deres kompetanse. Vi opplever at foreldre setter stor pris på å presentere sin og sitt barns 6

7 kultur for barnehagen. Dette skaper positive ringvirkninger i form av større interesse fra foreldrenes side rundt barnehagens virksomhet og bidrar til en større fellesskapsfølelse. EVALUERING AV PROSJEKTET Prosjektet «Dansorama!» har gitt oss et nytt syn på dans som en kunstform og som et kulturelt uttrykk. Det var spennende å se hvordan dansen fikk et absolutt høydepunkt under MiniUKA, som uten tvil ga store inntrykk på barn og personale. Gjennom prosjektet har vi observert hvor forskjellig barn og voksne møter ulike danseformer med beundring eller forbauselse, men gjennomgående med mye glede og latter. I etterkant av MiniUKA har dansen fortsatt på barnehagene. «MiniUKA-sangen» har blitt spilt og etterspurt mer enn noen gang. Fortsatt nå i slutten av oktober hører vi den kjente sangen runge ut fra alle avdelinger. Vi ser også at de aller yngste responderer med blikk og kroppslige bevegelser som viser tydelig gjenkjennelse. Andre avdelinger har bygget seg scene hvor danseprosjektet utvikler seg videre med dans og bevegelse til ulike musikksjangere. Hoderisting til rockemusikk, vugging reggae, ballett med sjal til klassisk musikk og så videre. Personalet er på sin side i gang med et helseprosjekt hvor vi nå har valgt å lage en musikkvideo hvor alle er med og danser. Vi snakker om å få engasjert en ekstern instruktør med kompetanse på dans og små barn, som vi kan bruke på et personalmøte for å heve de ansattes kompetanse ytterligere. Vi ser at når både personalet og barna blir revet med, skaper dette en nysgjerrig og engasjert kultur som gjør det lettere for oss å se barnas uttrykk, og å kaste oss i det selv. Det har vært lærerikt å få møte andre kulturers dans og å få oppleve hvordan bevegelse kan kommunisere på tvers av kulturer. Det at vi alle har en kropp skaper en felles plattform for kommunikasjon, og skaper forståelse mellom kulturer som er fjerne fra hverandre. Ved å bevisst satse på flerkultur i festivalprogrammet vårt kommuniserer vi at vi ønsker alle velkomne inn i barnehagen vår, og at alle kulturer er verdifulle for oss. Barnas åpenhet for all slags type dans har fått oss voksne til å utfordre vårt eget kunstsyn, og gitt oss et mer nyansert syn på hva dans kan være og hvordan den kan røre ved oss. Vårt besøk fra «Kompami» har senket de ansattes terskel for å være med å bevege seg. Vi har lært at man trenger ikke nødvendigvis å ha timevis med dansekurs i bagasjen for å kunne utforske nye måter å bevege seg på. Hvis man lar seg rive med i øyeblikket og kaster vekk litt av sin egen selvhøytidelighet, er det utrolig hvor morsomt vi kan ha det når vi sammen utforsker bevegelse gjennom musikk. Vi har lært at det viktigste ikke er danserens tekniske kompetanse, men samspill og kommunikasjon på tvers av kultur og alder. Vi gleder oss til å følge barna videre å se hva vi ender opp med, det er jo tross alt de som er ekspertene på bevegelse her. 7

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe med min egen situasjon i mitt eget liv. Hvert menneske

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen Utarbeidet av Brundalen barnehager, Trondheim PROSJEKTTITTEL «Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen» FORANKRING I RAMMEPLANEN I barnehagens samfunnsmandat står det: «Barnehagen skal styrke

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/barn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2014-2015. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/barn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/barn ÅRSPLAN 2014-2015 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt plassert i og ved Moholt

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet Utarbeidet av Engmark barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» FORANKRING I RAMMEPLANEN OG BARNEHAGELOVEN Barnehageloven 2, 4. ledd Barnehagen skal formidle verdier

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det

Kroppen fortsetter.. Barna skal lære hvorfor vi feier nasjonaldagen slik vi gjør det TID EMNE MÅL ARBEID JANUAR Årstiden Vinteren Kroppen Lære om anatomi og kroppens funksjoner. Bevisstgjøre barna på forskjeller i naturen. Snakke om ulike kroppsdeler Lære om skjelettet og ulike indre organer

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Tilvenningen har gått rolig for seg og barna har nå funnet seg godt til rette.

Tilvenningen har gått rolig for seg og barna har nå funnet seg godt til rette. September: Tilvenningen har gått rolig for seg og barna har nå funnet seg godt til rette. Barns primærbehov har blitt godt ivaretatt av omsorgspersonene, og dette har ført til mer trygghet og tilfredshet

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Faglig forankring. i Pioner Barnehager Faglig forankring i Pioner Barnehager Innhold: Faglig forankring i Pioner Barnehager: Faglig forankring i Pioner Barnehager...s3 Pedagogisk Dokumentasjon...s4 Barnemøter...s5 Samlingsstunden...s6 Turer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRAVDAL BARNEHAGE 2009/2010 Side 1 av 5 Barnehagens årsplan er en forlengelse av virksomhetsplanen i kommunen, som er gjeldende for alle barnehagene. Barnehagenes

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

ÅRSPLAN FOR 2015/2016 ÅRSPLAN FOR 2015/2016 PERSONALET 2015/2016 Enhetsleder kommunale barnehager: Laila Linn 100% Styrer: Ann Kristin Brudal (Anki) 100% Telefon nr barnehagen: 61 22 09 79 / mobil: 948 59 097 / 977 68 292 (Anki)

Detaljer

Mini-UKA PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Mini-UKA PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL Mini-UKA, SiT Barns kulturfestival FORANKRING I RAMMEPLANEN Mini-UKA var et resultat av tverrfaglig fokus på kulturformidling for, med og av barn. Fagområdene kunst, kultur og kreativitet

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Sammen klatrer vi høyest

Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken Barnehage 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i! Vi starter dette året som en 3 avdelings

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Årsplan 2014-2016 Preståsen Kanvas-barnehage

Årsplan 2014-2016 Preståsen Kanvas-barnehage Årsplan 2014-2016 Preståsen Kanvas-barnehage Preståsen Kanvas-barnehage Barnehagens årsplan er et arbeidsdokument for de ansatte og skal bidra til å styre og evaluere det som foregår i barnehagen. Planen

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid Nærmiljø og samfunn I Grandehagen bhg vil vi at barna skal møte omverden med trygghet og nyskjerrighet. Vi vil utforske vårt nærmiljø og bruke de inntrykk og erfaringer vi gjør oss i blant annet naturen

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Satsningsområdet i Kilden

Satsningsområdet i Kilden Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer