Rytmikk og dans i idrettsfag- Tilnærming til ulike danseformer/et nytt blikk på tradisjonelle danseformer. Av: Adrian Lyng Malmo

Transkript

1 Rytmikk og dans i idrettsfag- Tilnærming til ulike danseformer/et nytt blikk på tradisjonelle danseformer Av: Adrian Lyng Malmo Mitt navn er Adrian Lyng Malmo, er 28 år, og kommer fra «Lotto- bygda» Verdal i Nord- Trøndelag. Min egen aktivitetsbakgrunn er bred og sammensatt, med et stort spekter av idretter og aktiviteter jeg har fått gleden av prøve. Jeg har vært aktiv innen fotball, håndball, basketball, volleyball, skøyter, turn, innebandy, og dans. Jeg har i løpet av de siste 8 årene hatt håndball som mitt hovedområde, hvor jeg har arbeidet med talentutvikling som Spillerutvikler for Norges Håndballforbund, og nå som Team- leder for Spillerutviklingen i Nord- Trøndelag og Helgeland, samt trener- instruktør(utdanning av nye trenere). Jeg har i de siste 5 årene også jobbet en del som koreograf, og har i tillegg arbeidet mye med rytmikk og dans i skolen. Til tross for dette, har mitt hoved- virke vært i skolen, med 2 år i ungdomsskole og 3 ½ år i videregående skole, der jeg bl.a. har hatt ansvar for håndball- linja ved Steinkjer vgs. I løpet av min tid i videregående fikk jeg og en meget dyktig kollega ansvar for å revidere Idrettsfagavdelingens plan for rytmikk og dans. Vårt utgangspunkt var å finne muligheter for ikke å isolere disse temaene vekk fra resten av læreplanen, men å skape en synlig helhet for elevene, og på denne måten legge til rette for mer varig læring også i denne delen av læreplanen. Da vi satte oss ned og kikket på læreplanene, og satte dem opp mot de elevene vi har i 2014 og den tradisjonelle praksisen for denne aktivitets- typen, møtte vi noen interessante problemstillinger: Hvordan kan vi ivareta og utvikle tradisjons- dansene våre(eks. Jenka, Polka, Reinlender)? Hvordan kan vi ufarliggjøre innhold og form på aktivitetene gjennom ulike arbeidsmetoder? Hvordan kan vi ved hjelp av bevisste valg av metode og aktiviteter usynlig- gjøre forskjeller i forutsetninger og mestrings- tempo? Hvordan kan vi skape overføringsverdi mellom rytmiske aktiviteter/dans og den enkeltes idretts- gren, og samtidig skape økt grunnlag for prestasjons-fremgang gjennom dette? Hvordan kan vi legge til rette for utvikling av fysiske og koordinative egenskaper gjennom disse aktivitetene? Hvordan når vi ut til elevene av 2014 og gir dem innsikt i mulighetene som ligger i rytmiske aktiviteter og dans, på en måte som motiverer dem? Gjennom prøving og feiling i praksis, med mange ulike arbeidsmetoder og fagdidaktiske tilnærminger, samt ulike øvelser og aktiviteter, endte vi etter hvert på et undervisnings- opplegg som ivaretok alle de ovennevnte problemstillingene.

2 For meg som produsent av denne praktiske workshopen med tilhørende støtte- dokument, er det viktig å fremheve følgende: Mitt arbeid tar utgangspunkt i erfaringer fra arbeid/undervisning i dans og rytmiske aktiviteter i ungdomsskole og videregående skole. Min tankegang er ikke utviklet av meg alene, men i et samspill med dyktige kolleger, og her skal spesielt Ulla Melhus fra Steinkjer vgs. trekkes frem som en særs viktig bidragsyter. Vi to har over tid angrepet de ovennevnte utfordringene innenfor denne delen av læreplanen, ut fra ulike innfallsvinkler og med ulike metodiske valg, sett opp mot praktisk gjennomføring. Mitt arbeid sikter seg både inn mot læreplanen i Aktivitetslære, Topp-/Breddeidrett, og inneholder også elementer fra Treningslære, men med et praktisk perspektiv. Denne workshopen har ikke som mål at man skal drastisk endre all praksis, men er ment som et supplement som kan stimulere til økt variasjon, økt mangfold av aktiviteter, et bredere spekter av mulige innfallsvinkler i det metodiske arbeidet, og et nytt blikk på tradisjonelle danseformer. LÆREPLANEN OG DENS MULIGHETER: For å ha noe rammeverk å prøve ut en slik tankegang i, må man naturlig nok se til læreplanene og hva de beskriver. Som tidligere nevnt er målsettingen med denne arbeidsformen og tenkemåten at man knytter rytmikk og dans nærmere de andre aktivitetene elevene bedriver. Ett skritt på veien dit vil være å finne aktivitetsformer som ivaretar flere kompetansemål, og gjerne kombinerer de læreplanmålene som «tradisjonelt sett» har blitt ivaretatt gjennom rytmikk og dans, med læreplanmål som det oftere blir stimulert til utvikling i. Hensikten med dette er både å synliggjøre for lærerne de muligheter som ligger i denne aktivitetstypen, men samtidig for å bevisstgjøre elevene på hva de enkelte læreplanmålene faktisk kan inneholde. Vi tok utgangspunkt i Aktivitetslære, Toppidrett og Breddeidrett, og har arbeidet ut fra dette, men det er selvfølgelig mange læreplanmål i Kroppsøvings- faget som også blir ivaretatt gjennom denne arbeidsmåten. Aktivitetslære: AKTIVITETSLÆRE 1: praktisere dans fra ulike kulturer gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper AKTIVITETSLÆRE 2: skape dans og delta i dans som andre har laget gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper rettet mot én valgt idrettsaktivitet AKTIVITETSLÆRE 3: vise tekniske ferdigheter i dans fra ulike kulturer anvende rytmiske aktiviteter til musikk for å utvikle basisegenskaper Gjennom denne arbeidsmetoden kan man blant annet stimulere til utvikling og koordinasjon gjennom et mer variert repertoar enn tradisjonelt sett, samtidig som man faktisk her kan belyse styrker hos den enkelte elev som ellers ikke kommer godt frem. Et konkret eksempel kan være innlæring av nye teknikker:

3 I idretter der det er dynamiske bevegelses-mønster, vil den enkelte teknikken eller bevegelsesmønsteret ofte ha et tydelig lydbilde for sin gjennomførelse(eksempelvis finte i håndball- 1,2, 3, lay-up i basket- 1, 2, aerobic, /1-2-3 og 4)), der de ulike delene av teknikken eller bevegelsesmønsteret har ulik telling og ulik vekting. For mange kan det faktisk være meget god tilnærming å ha musikk til dette, for slik å finne en puls de kan telle ut i fra(da dette ofte kan være det mest utfordrende for å kunne innlære og automatisere teknikk). Musikken vil her bli en overtydeliggjøring av lydbildet i teknikken, der man ved å justere pulsen(tempoet i musikken) kan utfordre elevens gjennomføring og finkoordinering av teknikken eller bevegelsesmønsteret, gjennom derfra å utfordre de ulike koordinative egenskapene som skal gjøre seg gjeldende i gjennomføringen. Toppidrett: TOPPIDRETT 1: utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning gjennomføre skadeforebyggende trening i spesialidretten TOPPIDRETT 2: utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning i spesialidretten TOPPIDRETT 3: videreutvikle basisegenskaper som er sentrale for prestasjonsutvikling i spesialidretten Grunnen til at jeg mener dette er relevant inn mot Toppidretts-faget, og spesielt inn mot basis- egenskaper, ligger i teknikk- bildet som mange idretter har, samt et skadeforebyggende perspektiv. Mange teknikker vil gjennom langvarig automatisering kunne videreutvikles i takt med den fysiske utviklingen den enkelte eleven har, og de koordinative utfordringene dette ofte medfører. Vi ser veldig ofte at elever som opplever enten sene vekstspurter, økning av muskelmasse eller endring i kroppsvekt, får en utfordring med å benytte sine innlærte teknikker på en så optimal måte som mulig. Gjennom stimulering av rytme og et rytmisk teknikk- bilde, vil ikke nødvendigvis de koordinative utfordringene måtte bli like store, da man kan arbeide inn et lydbilde av teknikken som må tilpasses de ulike koordinative egenskapene, i stede for å trene inn en teknikk der man ikke har noe lydbilde, og dermed nesten må «oppdage» de koordinative egenskapene i teknikken på nytt. Samtidig ser man ofte en kobling mellom gode rytmiske ferdigheter og gode koordinative ferdigheter(litt av samme grunn som eksempelet over). I et skadeforebyggende perspektiv vil dette kunne være et viktig verktøy for å i større grad trene for å tåle mer belastning over tid, da: En utøver med gode rytmiske ferdigheter og et tydelig lydbilde av sin teknikk, vil ha en større egenkompetanse på å kjenne hvor i teknikken man evt. opplever feilbelastning eller ustabilitet, og vil i større grad kunne selv justere detaljer i utførelse, for å både ivareta et hensiktsmessig lydbilde, og samtidig unngå feilbelastninger. Mange utøvere som pådrar seg belastnings- og slitasje-skader har til felles at man først ETTER skaden er oppstått begynner å se på det tekniske lydbildet og detaljene i utførelsen. Samtidig har man da som utøver ofte et prestasjons- rettet fokus på sin teknikk(les: en forståelse av teknikken ut fra dens funksjon i utøverens totale prestasjon i en konkurranse- situasjon), noe som ofte medfører en manglende opplevelse av hvordan ens tekniske lydbilde ser ut. En utøver med gode rytmiske ferdigheter er ofte bedre rustet til å gjenvinne kontroll ved u-rytme(eks: dersom man i håndball blir dyttet i et hoppskudd, er risikoen for leddbånd- skader i landing, både i ankel og kne, stor).

4 En rytmisk dyktig utøver vil bedre kunne justere kropps- og leddposisjoner for å kompensere for dette, da man har trent evnen til å også bryte ens eget tekniske lydbilde. En utøver som ikke er trent i dette, vil i mange tilfeller fortsette i teknikkens lydbilde(selv om betingelsene er endret), noe som oftere kan medføre skader på leddbånd. Det er for meg viktig å påpeke at det naturlig nok finnes unntak fra dette, men i all hovedsak ser vi ofte at disse sammenhengene er fremtredende i idrett, og spesielt i åpne idretter, der man ofte opererer i miljø som raskt kan endre karakter(egen bevegelse i forhold til med-/motspillere, aktivitet utenfor regelverk(dra i trøya, dyttet/dratt av motspiller), endring av miljø(få spillere på stort område, mange på et lite område), m.m. Breddeidrett: BREDDEIDRETT 1: gjennomføre ulike leikaktiviteter gjennomføre rytmiske aktiviteter til musikk gjennomføre trening av fysiske, psykiske og koordinative egenskaper BREDDEIDRETT 2: anvende leikaktiviteter i trening vise ferdigheter i rytmiske aktiviteter BREDDEIDRETT 3: skape egne kombinasjoner av rytmiske aktiviteter Her åpner det seg mange muligheter, da læreplanmål både omhandler rytmiske aktiviteter til musikk og skapende virksomhet, men også leik, og her kan man virkelig slå to fluer i en smekk. Mulighetene for å benytte rytme i leik er mange og varierte, samtidig som man også her kan ivareta mange læreplanmål i løpet av en og samme økt. Dette er en av de bolkene i den praktiske gjennomføringen der man kan favne bredt og ivareta alle, samtidig som man kan skape muligheter for differensiering uten å måtte synliggjøre dette for hele gruppa. Samtidig vil en del av den praktiske gjennomføringen vise hvordan man kan arbeide med bevegelseskombinasjoner som utfordrer elevenes forståelse av mekaniske prinsipper i praksis, som f.eks på hvilken måte man i hip- hop i stor grad benytter motbevegelse- svikt, stabilitet og balanse, sentralbevegelse og delspinn i sine bevegelseskombinasjoner. TANKEGANG- FRA TEORI TIL PRAKSIS: Jeg kommer i det neste avsnittet til å presentere litt hvordan jeg har tilnærmet meg rytmikk og dans, og derfra presentere hvordan man med ulike metoder kan stimulere elevene for å utvikle egenskaper og ferdigheter innenfor disse temaene. De fleste idretter har en stor grad av koordinative innslag i sine teknikker og sin særegenhet, og for å kunne finne en innfallsvinkel til rytmikkens bidrag i idretten, måtte jeg først finne ut hvordan idrettene arbeidet metodisk med innlæring av sine teknikker. Det som var den store fellesnevneren for idrettene var at den metodiske innlæringen besto av mye hel-delhel-metodikk, der du tar utgangspunkt i den ferdige teknikken, og bryter den ned til mindre deler, øver på

5 disse delene av teknikken(enten hver del separat eller fler deler sammen), før man så øver alle delene sammen til den ferdige teknikken. Man deler da ofte inn i 5 faser: tilvennings- fase, grov-koordinerings-fase, fin-koordinerings- fase, automatiserings- fase og tilpassings- fase. Det som kjennetegner de 5 fasene er: - Tilvenning: Her legges det inn mye aktivitet som har som mål å introdusere enten hele bevegelsesmønsteret for teknikken, deler av bevegelsesmønsteret, eller bevegelsesmønster som kan minne om dette. Det er ofte en «usynlig» forberedelse på det teknikken vil inneholde. Et eksempel på tilvenningsaktivitet fra volleyball vil kunne være leik- varianten «sisten», og dersom du blir tatt må du stå og hoppe på to bein, og for å bli fri må noen stille seg foran deg, så dere kan hoppe opp og klappe. Her har man litt usynlig kommet inn med noen bevegelser som kan minne om teknikkene man senere skal praktisere, men man har ikke tydeliggjort at vi jobber mot akkurat den bestemte teknikken. - Grov-koordinering: Her kan man ofte begynne å jobbe med det koordinative og rytmiske med den enkelte teknikken. Det gjøres ofte gjennom å bane inn et ønsket bevegelsesbilde mtp. retning, kraft, antall steg, tempo og bruk av ulike kroppsdeler samtidig. Det er som oftest her man bruker hel-del-hel-metodikk. Et eksempel på en grov-koordineringsøvelse fra håndball kan være at man til musikk arbeider med rytmen i en finte. Man kan eks. legge inn 3 stegs- rytme, for å så fokusere på parallelt fotisett på 1, løfte og skyve til siden på 2, et steg frem på 3. Her har man startet en koordinering av fotarbeidet i en fintebevegelse. Så kan man eksempel legge på at skuddarm skal opp(om venstre ben settes i bakken på 3, skal høyre arm løftes som skuddarm), og man kan legge på at styrearm skal peke fremover(om høyre arm er skuddarm, er venstre styrearm). På denne måten bygger vi opp et lydbilde som på telling gir utøveren et bilde av «hva kommer når», noe som kan utfordres med økt tempo, økt fokus på en del av teknikken(eksempel: fokus på steg 3- hva skal gjøres med armene, fokus på steg 2- skyve godt til siden). - Finkoordinering: Her går man ofte tilbake til hele teknikken(etter å først ha arbeidet med teknikkens grov-koordinasjon) og setter denne sammen til en hel teknikk, gjerne også med objekter tilknyttet teknikken(ball, puck, flue, etc). Her identifiserer man ofte små og detaljerte arbeidsoppgaver som man skal ha fokus på mens teknikken utøves. Et eksempel fra fotball kan her være retnings-bestemt mottak. Under grovkoordinerings- fasen har man kanskje fjernet ballen, og kun hatt fokus på forflytningen før, under og etter mottaket. Her kan man ha jobbet med balanse, tyngdeoverføring, kraftutvikling, kontroll, akselerasjon, m.m. Så blir utfordringen å sette alt dette sammen når det skal gjøres med ball, og gjøre utførelsen av teknikken så hensiktsmessig som mulig. - Automatisering: Eleven skal ha innarbeidet et mest mulig funksjonelt bevegelsesmønster for teknikken i løpet av de 3 foregående fasene, og i denne fasen handler det kun om å stabilisere en økende funksjonalitet i utførelsen. Dette kan gjøres gjennom å justere detaljer knyttet til koordinative forhold i utførelsen(eksempel fra basket: når man har jobbet med teknikken lay-up i de tre første fasene, må man kanskje har justere kraftinnsatsen i 1.steg, for å komme i en avstand til kurven der man kan utnytte stem i 2.steg uten å komme for langt unna eller for nære), eller rent knyttet til det å frigjøre kognitiv kapasitet under gjennomføringen(arbeide inn en automatisert funksjonell gjennomføring), slik at den kognitive kapasiteten kan brukes på valg av teknikker, bevegelser og forflytningsretninger. - Tilpassing:

6 I en del lagidretter er idrettens egenart blant annet at man innehar ulike posisjoner på spilleflaten, noe som igjen legger noen føringer for hvor mye rom man har tilgjengelig, avstand til med- og motspillere, handlingsrom for valg av teknikk(les: tid for å vurdere valg av teknikk, og plass for å utføre teknikken hensiktsmessig på), og mye mer. I tilpassings- fasen er utfordringen å tilpasse teknikken til enten endringer i område man arbeider på(eks. i fotball: høyre kant, volleyball: libero, håndball: linjespiller, m.m.) eller annen type motspill(motspillere med større/mindre fart, større/mindre aggressivitet i motspill, gode/mindre gode taktiske evner, m.m.). Her kan man i noen tilfelle behøve justeringer av små detaljer(eks. skal teknikken gjennomføres rett frem, på skrå eller i bevegelse til siden, skal jeg ha like stor fart inn i finta som jeg pleier når motspiller er raskere, eller skal jeg øke litt på steglengden for å kunne komme forbi forsvarer og legge en lay-up i kurven). Jeg mener at man i både tilvennings-fasen og grov-koordineringsfasen kan bruke rytmiske aktiviteter og dans i en mye mer utstrakt grad en tidligere, og argumentene for dette kan være: Man kan i tilvennings-fasen bruke rytmisk leik for å «usynlig» bane inn bevegelsesmønster eller lydbilder av teknikken som de vil finne igjen i grov- og finkoordinerings- fasen. Man kan usynlig-gjøre forskjeller i forutsetninger og mestrings- tempo gjennom leik, da man fint kan delta i jenka- sisten selv om man ikke fullt ut behersker rytmen. Man vil i noen tilfeller oppleve at man er i u-rytme, men med musikken som underlag vil forutsetningen for at vedkommende elev justerer seg selv fra u-rytme til rytme være større, da justeringene ikke vil være synlig for de andre. Dette er det fantastiske med leik- man blir så revet med at man ofte ikke enser noe om hva de andre i aktiviteten gjør. Man gir elevene et forhold til egen idrett og dens kompleksitet, gjennom å synliggjøre hvilke bevegelsesmønster eller teknikker idretten består av, hvilke bevegelsesprinsipper som gjør seg gjeldende, og hvordan man kan manipulere disse til å skape prestasjons- fremgang. Man kan gjennom å la elevene vise og instruere hverandre i en eller flere av sin idretts teknikker/bevegelsesformer, gi elevene en følelse av ens idretts integritet- min idrett ER ikke så enkel! Man kan gjennom de ovennevnte punktene gi andre elever innsikt i andre teknikker/bevegelsesmønstre og synliggjøre overføringsverdier. Når badmintonspilleren skal vise lydbildet til en smash, vil dette lydbildet oppleves kjent for både volleyball-spilleren, tennis- spilleren og håndball-spilleren! PRAKTISKE HOVEDOMRÅDER 1. Rytmisk aktivitet som tilnærming til koordinasjons-trening: Mennesket er som kjent skapt for bevegelse, og spekteret av bevegelseserfaringer vi har med oss er ofte med og påvirker i hvor stor grad vi velger en aktiv livsstil senere i livet. For noen ligger det å dette meget naturlig, mens andre kanskje må banes mer inn i en del av disse bevegelsesoppgavene. En ting som ofte er en fellesnevner for det meste av bevegelse er vår evne til å koordinere ulike kroppsdeler i vår utførelse av aktiviteten, og her opplever man stor forskjell mellom elevene. Noen behersker et bredt spekter av bevegelser, mens andre har mer begrensede og snevre bevegelseserfaringer, og det er ofte også en sammenheng mellom de bevegelseserfaringene man har og om man behersker de ulike teknikkene og bevegelsesløsningene som aktivitetene inneholder. Dette kan i noen tilfeller være et hinder for en del elever, da de både kan oppleve segregering gjennom ikke å kunne delta hensiktsmessig sammen med andre i aktiviteter, og gjennom ikke å oppleve mestring på individuelt plan.

7 Gjennom rytmisk aktivitet og leik kan man, ved å bruke leikens lystbetonte og ufarlige form sammen med at musikken kontinuerlig stimulerer bevegelsens eller teknikkens lydbilde, skape en større trygghet for den enkelte. Ved å usynlig-gjøre forskjeller i innlæringstempo, samt en underliggende puls(gjennom musikken), kan man gi den enkelte litt mer rom for å utvikle den kroppslige forståelsen i sitt eget tempo- det ER mindre farlig å falle ut av rytmen i en rytmisk «sisten»- leik enn å falle ut av rytmen i et ballspill. Det finnes mange måter å gjøre dette på, her er noen: Vanlig «sisten»- dersom «sisten» tar noen, sendes den videre. Alle forflytninger skal etterstrebes å utføres i rytmen til musikken man bruker. Bevegelsesmønster kan være: - Hinke på 1 ben. - Hinke annenhver ben. - Hinke 2 høyre/ 2 venstre. - Samme som de 3 over, men baklengs. - Samme som de 3 øverste, men sidelengs. - Samme som de 3 øverste, men med styrt variasjon på retning- forlengs/baklengs/sidelengs. - Samme som de 3 øverste, men det benet som ikke er i bakken skal peke fremover. - Samme som de 3 øverste, men det benet som ikke er i bakken skal peke ut til siden. - Samme som de 3 øverste, men det benet som ikke er i bakken skal peke bakover. - Kryss-steg- sidelengs. - Hopp. - Hoppe i diagonal. - Dobbel rytme av musikken(vanlig løp- sprint). - Kryssteg- høyre ben på venstre side, venstre ben på høyre side- vendt fremover. - Dobbeldans- rytme(langrenn). - Finte- rytme(håndball). - Overstegsfinte- rytme(fotball). - Lay-up rytme(basketball). - MAAAAAANGE FLER Det viktigste her er at man som lærer minner på elevene at man arbeider mot å følge den rytmen som ligger i musikken, uavhengig av bevegelsesmønster. Man kan her variere med å bruke ulike låter i løpet av en «sisten» sekvens, slik at rytmen i det enkelte bevegelsesmønsteret må endres. Man kan også legge inn objekter som passer med elevene og deres idretter- eksempel legge inn at de stusser håndball/basketball, fører fotball, gjennomfører leiken med fingerslag, og mange andre varianter som stimulerer «usynlig» læring. Jenka- «sisten»: Som vanlig «sisten», men man følger bevegelsesmønsteret til Jenka- 2 hopp med venstre hæl ut til venstre og i bakken, så to hopp med høyre hæl ut til høyre og i bakken, så med samlede bein- frem, tilbake, frem, frem, frem. Dette bevegelsesmønsteret skal gjentas gjennom hele aktiviteten. Jenka- rekke- «sisten»: Som Jenka- «sisten», men når man som «sisten» tar noen andre, stiller de seg bak deg og holder deg på skuldrene, og dere skal da samarbeide om å ta flere. Hvem blir sistemann igjen??

8 Disse to variantene er en fin tilnærmingsaktivitet for å kunne jobbe inn bevegelsesmønsteret til Jenka uten å drive innlæring og instruksjon. Her får utøverne en kort innføring i bevegelsesmønsteret først, før man så får i oppgave å bruke det i lek- sammenheng. Reinlender- «sisten»: Som vanlig sisten, men man følger bevegelsesmønsteret til Reinlender: Gutter: 2 hinkesteg venstre ben, 2 hinkesteg høyre ben, 2 runder rotasjon med 2 hink på venstre, 2 hink høyre, 2 hink venstre og 2 hink høyre. Jenter: 2 hinkesteg høyre ben, 2 hinkesteg venstre ben, 2 runder rotasjon med 2 hink på høyre, 2 hink på venstre, 2 hink på høyre og 2 hink på venstre. Reinlender- par-«sisten»: Som Reinlender- sisten, men i par. Bruker bevegelses- mønsteret fra Reinlender. Her kan man som lærer justere om de må ha 2 rotasjoner eller om det holder med 1. Kan gjerne også stimulere til å bruke rotasjon sammen for å endre retning. Polka- par- «sisten»: 2 sammen, den som danser som gutt står til venstre i paret, den som danser som jente, står til høyre. Bevegelsesmønsteret er likt for begge og starter som Jenka, 2 hopp med vestre hæl og i bakken, så to hopp med høyre hæl ut og i bakken. Gutten har høyre hånd bak jentens rygg og holder hennes høyre hånd oppe på skulderen hennes, mens hans venstre hånd er foran ens egen mage, der man holder jentens venstre hånd. Når man skal snu over og hoppe med 2 på høyre, bytter hendene oppgave samtidig som man vender fra venstre side mot høyre side. Så er det 2 hinkesteg venstre ben, så 2 hinkesteg høyre ben, og så skal guttens høyre arm løftes opp, mens gutten fortsetter fremover og jenten snurrer under denne armen. Her kan man som lærer stimulere til forflytning frem/bak/til siden under bevegelseskombinasjonene, slik at man kan bruke bevegelsesmønsteret og allikevel unngå å bli tatt. Man har mange slike eksempler på at man kan ta bevegelsesmønsteret fra en danseform og flytte det inn i leik, for usynlig å lage en tilnærming til spesifikke danseformer og lydbildet for dens gjennomføring, uten å måtte bruke mye tid på instruksjon, aktivisering og motivering- mye går av seg selv. Man kan her legge inn ekstremt mange varianter, gjennom f.eks.: Lage en kort hip- hop-sekvens(eksempel et lydbilde som går på telling fra 1 til 8, med ulike forflytninger og arbeide både høyt, mellomhøyt og lavt), som skal gjentas. Kan utfordre på å endre på retninger i sekvensen, slik at man unngår å bli tatt. Vise salsa- rytme(lydbilde på telling 1, 2, 3) fremover/ til sidene/ bakover, der dette er lydbildet skal gjentas. Kan utfordre på å endre mellom fremover/til sidene/bakover for å unngå å bli tatt. Bruke lydbildet i sving(1-2, 3-4, 5 og 6/ tå-hæl, tå-hæl, tilbake og frem), som skal gjentas. Kan utfordre på å legge inn endring av retning både underveis i lydbildet og mellom hver gjentakelse, for å unngå å bli tatt. 2. Rytmisk aktivitet som tilnærming til idrettslige teknikker: Som tidligere nevnt, så har de fleste dynamiske idretter et sett med teknikker som har et tydelig lydbilde knyttet til gjennomføringen. Hvordan man metodisk innlærer teknikkene kan variere, men som tidligere nevnt gjøres dette i all hovedsak gjennom de 5 fasene. Lydbildet til den enkelte teknikk kan(som tidligere beskrevet) være et godt verktøy i denne prosessen, og da spesielt for å skape mer motivasjon, variasjon og en mer «skjult» innlæring av de ulike teknikkene, samtidig som man her kan stimulere til et større spekter av bevegelseserfaringer inn mot den enkelte teknikken. Det kan også her være mulig å stimulere til kontroll over rytme og u-rytme i den enkelte teknikken, som beskrevet over.

9 Samtidig kan man her ta tak i hele teknikken, og gjennom å legge en underlags- puls(gjennom musikken) skape et støtte-verktøy for elevens opplevelse av lydbildet i teknikken. Eksempel kan være: Fotball: Finter, retningsbestemt mottak, avløp, skudd, triksing, vending, forflytning forsvar, m.m. Håndball: Finter, pasning- mottak, skudd- hoppskudd, blokk, snapp, forflytning i angrep, forflytning i forsvar, m.m. Volleyball: Bagger- slag, finger- slag, blokk, smash, forflytning angrep, forflytning forsvar, m.m. Basketball: Lay- up, skudd- hoppskudd, avløp, pivotering, snap, fraspille, blokk, m.m. Langrenn: Enkeldans, dobbeldans, staking, padling, diagonalgang, staking med fraspark, m.m. Friidrett: Løpsdrill, kulestøt, diskoskast, spydkast, tilløp høyde. Aerobic: Ulike stegkombinasjoner, med kombinasjon av arbeid med både bein og armer, i ulike vinkler og retninger. Her handler det kun om å gå inn hver enkelt aktivitetstype, identifisere de teknikker og bevegelsesmønster som den enkelte aktiviteten inneholder, og utfordre utøverne til å sette rytme på dette(her ved hjelp av musikk). Man kan også gjerne ha en progresjon, der utøverne skaper sin egen rytme, og der vi tar vekk musikken, for å se i hvor stor grad man har integrert lydbildet inn i gjennomføringen av teknikken. 3. Skapende aktivitet- hvordan spille på eksisterende kompetanse: Her kombinerer vi litt av det vi arbeidet med i punkt 1. og 2., gjennom å utfordre elevene til selv å kombinere og skape en rytmisk sammenhengende bevegelses- sekvens(det vil i praksis ende opp med å være dans, men man MÅ ikke kalle det dans- kjært barn har mange navn). Sett elevene sammen i grupper, påminn hvilke type bevegelser de nå har arbeidet med i løpet av de to første punktene, og ut fra dette sette sammen ulike teknikker fra ulike idretter sammen med en del av de bevegelsene man har arbeidet med i punkt 1. Har man elever fra flere ulike idretter i den samme klassen kan man gjerne sette sammen gruppene slik at alle gruppene har elever fra de ulike idrettene som er representert. Målet her er at utøverne skal klare å skifte mellom ulike teknikker og bevegelser i en rytme, og skape dynamiske overganger mellom de ulike elementene(det er dette man gjør i sin egen idrettkombinerer ulike teknikker i sekvenser sammen med taktiske valg.). Om elevene behersker godt, kan man utfordre på å enten hyppigere endre teknikk/bevegelse, eller legge inn flere teknikker/bevegelser. Om elevene behersker dårligere, kan man utfordre på å bruke lengre tid i hver teknikk/bevegelse før man bytter, eller velge færre teknikker/bevegelser man arbeider med. Effektene av slikt type arbeid kan slå heldig ut på mange fronter, så vel læreplanmessige forhold som psyko- sosialt klima i gruppa. Her kan man: Utfordre samarbeidsklima i gruppen gjennom bevisste valg i gruppesammensetninger(gutter/jenter, ledere/ikke- ledere, mer/mindre dyktige, m.m.).

10 Utfordre ferdigheter på et relasjonelt nivå(hvordan kan vi øve for å få til dette sammensamarbeidsoppgaver som skal løses i et felles lydbilde). Utfordre den enkeltes evne til å ta steget litt ut av komfort- sonen, og angripe nye utfordringer i et ufarliggjørende miljø. Gjennom å la elevene vise og instruere hverandre i en eller flere av sin idretts teknikker/bevegelsesformer, gi elevene en følelse av ens idretts integritet- min idrett ER ikke så enkel! Gjennom de ovennevnte punktene gi andre elever innsikt i andre teknikker/bevegelsesmønstre og synliggjøre overføringsverdier. Når badmintonspilleren skal vise lydbildet til en smash, vil dette lydbildet oppleves kjent for både volleyball-spilleren, tennis- spilleren og håndball-spilleren! 4. Rytmisk aktivitet og dans med fokus på bevegelsesprinsipper: Her kan man i mye større grad enn tidligere bruke denne delen av læreplanen til å fokusere på bevegelsesprinsipp i praksis, blant annet gjennom danse-formen hip-hop. Kjennetegn på denne danse- formen er at det ofte er stor kombinasjon av bevegelser med armer, ben og kropp, det er mange start-stopp-aksjoner, man arbeider veldig ofte med motbevegelse og svikt, og det forekommer ofte at man ønsker å skape en rotasjon i en del av kroppen for samtidig å bremse med en annen del av kroppen. Hip- hop som danse-form er også litt unik da den ofte arbeider i mange plan(høyt, mellomhøyt og lavt) på kort tid, noe som utfordrer de koordinative egenskapene på en ny måte. Her handler det kun om å bruke det man som lærer vet kjennetegner det enkelte bevegelses- prinsipp, og stadig sette det i kombinasjon med nye bevegelsesprinsipp. Dans kan faktisk skapes KUN ut fra mekaniske prinsipper Et eksempel på et lydbilde på telling 1-8: 1: Sett venstre fot frem, 90 grader bøy i kneet og la armene gå ned på siden, slik at det ser ut som de trykker noe ned mot underlaget. 2: Løft venstre fot opp i været(fortsatt med 90 grader bøy i kneet) mens armene heves over hodet og ut på hver sin side- i Kung-Fu- stil. 3. Flytt venstre ben ut til venstre og sett det i bakken med 90 grader bøy i kneet- slik at foten peker mot venstre. Samtidig skal begge armene strekkes mot høyre, i brysthøyde. 4. Flytt høyre ben og sett det parallelt med venstre, ca. skulder-bredde avstand mellom bein. Samtidig flyttes armene og strekkes mot venstre, i brysthøyde. 5. Hopp fremover og samle ben, mens armene strekkes opp over hodet, strake. 6. Sett høyre ben bak(bøyd), mens venstre arm går opp med 90 grader bøy i albuen, høyre arm strekkes ut til høyre, i skulderhøyde, strak. 7. Roter med høyre ben i bakken, 270 grader, og land med parallelle ben, ca skulder-bredde avstand, armene peker ned. 8. Hopp og roter 180 grader, samle ben, armene bak hodet. Dette er et eksempel på hvordan man gjennom å variere høyden man jobber i, kombinasjon av arbeide med armer og ben samtidig, i ulike retninger, ulik forflytningsmåte(hopp/flytte frem/flytte tilbake)og ulik hastighet(noen rotasjoner må foregå raskere og bremses raskere for å være i takt) kan involvere en del bevegelsesprinsipper inn i rytmisk aktivitet. Mye av dans handler om å bruke det momentet en bevegelse gir, for å skape en ny bevegelse, enten i samme/ ulik retning eller samme/ulik hastighet. Ofte kaller man dette «dynamikken» i dans, hvordan den skapes av den foregående bevegelsen. I eksempelet over, finner du noen bevegelsesprinsipper som her kan gjøre seg gjeldende? Lag selv og legg inn de bevegelsesprinsippene DU ønsker!

11 5. Tradisjonsdanser i ny drakt- variasjon, progresjon og kombinasjon: Jeg har alltid vært litt rebelsk av natur, og husker veldig godt mitt møte med den tradisjonelle undervisningen i rytmikk og dans: Med en lærer som gikk gjennom bevegelsesmønsteret i Jenka, Polka og Reinlender, der fokuset lå på å gjennomføre. Med tradisjonell musikk med trekkspill og fele som det rytmebærende elementet, og med en forutinntatthet om at vi likte å danse og bevege oss til slik type musikk. Jeg likte det ikke. Det var ikke fordi jeg opplevde det som vanskelig eller problematisk, men det var ingenting der som stimulerte min kreativitet, min nysgjerrighet og min motivasjon. Til tross for at mange av bevegelsesmønstrene var forholdsvis nye og uvante, var det ingenting i undervisningssituasjonen som bidro til at jeg ønsket å lære meg dette, og de fleste andre i klassen(om ikke alle) opplevde det nok på samme måte- det så i alle fall slik ut på ansiktene deres. Jeg ønsker ikke dette for fremtidige generasjoner, og da mener jeg ikke at jeg IKKE ønsker at de skal lære disse danse- formene- for det ØNSKER jeg! Men vi som arbeider med dette til daglig MÅ ta innover oss følgende: Ungdomskulturen med dans som en viktig del av fest- og feiringskultur, er et utdøende fenomen. Ungdom i dag danser ikke spesielt mye på fest, det ligger ikke like naturlig i konteksten som det gjorde før. Noen kan kanskje danse litt swing, men foruten dette er erfaringsgrunnlaget meget skralt. Dans som fenomen i ungdomskultur har hatt en merkbar endring, fra det tradisjonelle og takt- bundne til det mer eksperimentielle- der street-dance, hip-hop og lignende danseformer har overtatt den plassen tradisjonsdansene har innehatt tidligere. Mange unge(spesielt jenter) har sine rytmiske erfaringer fra gruppetimer på treningssenter, med danseformer som zumba, salsa, step og aerobic som de mest fremtredende. Disse bryter stort med lydbildene fra tradisjonsdansene, i alle fall om vi spør elevene. I sum medfører dette at dans og rytmisk aktivitet er noe MANGE elever har et begrenset forhold til, og derfor ofte liten indre motivasjon til å oppsøke/arbeide med! Så, hva blir da vår utfordring? Å tre tradisjonsdansene i sin vante drakt ned over hodene på dem, med argument om at «alle som har gått her før har danset denne»? Å overtale dem om at lydbildene i denne danseformen ER motiverende, de må bare gjøre det mange ganger før de oppdager det? Jeg mener man må se på utfordringen fra et annet perspektiv: HVORDAN kan vi legge til rette for at lydbildene fra disse tradisjonsdansene kan ivaretas, SAMTIDIG som man får utøvere som er motiverte for å utvikle sitt eget lydbilde? En av metodene finner man i det første avsnittet her, der man introduserer lydbildene til Jenka, Polka og Reinlender- i leikaktivitet! Dette er et av eksemplene på hvordan VARIASJON i innlæring av lydbildene i tradisjonsdans kan stimulere til innlæring. En annen viktig måte å skape variasjon på, er å bruke musikken- VÅRT VIKTIGSTE VERKTØY- for å utfordre elevenes lydbilde. Det finnes mange måter å gjøre dette på: Velg musikk som kan telles til 8(nesten ALL pop- musikk er bygd opp i telling 1-8), og velg gjerne musikk ungdommene har et forhold til(dette er også en fin måte å både bli kjent med elevene på, og samtidig la de føle at de blir sett- «åh, i dag danset vi til den sangen JEG liker så godt»). Dette er ofte med på å gjøre inngangen i aktiviteten mye smidigere. Så kan man, ved å bevisst velge tempo, legge til rette for innlæring til en pop- låt som går i en litt saktere puls, for å gi alle muligheten til å arbeide inn sitt lydbilde, for å så sette dette sammen med lydbildet til dansepartneren, og VOILA- paret utvikler et felles lydbilde, et lydbilde de sammen EIER. Og

12 klarer man å gi elevene et eierskap til lydbildet og aktiviteten, gjør det noe med motivasjonen i positiv retning. Når man ser at elevene behersker, kan man variere med å bruke låter med en raskere puls, slik at de må tilpasse det da innøvde lydbildet til den nye pulsen. Så kan man variere låter, der man eks i 30 sek spiller av 1 låt, for å så endre til en annen. Her får elevene utfordret evnen til å komme fra rytme- inn i en kort fase med u-rytme(i det man bytter låt og puls), for å så gjenvinne rytme igjen. Her får man gjennom VARIASJONEN en PROGRESJON i lydbildet man ønsker å innarbeide: fra at man selv arbeider med et lydbilde og kombinerer dette med dansepartnerens til et felles lydbilde, til at man ved hjelp av øking i puls i musikken og etter hvert variasjon i puls, vil arbeide med å tilpasse sitt eget og deres felles lydbilde til økende puls, og samtidig arbeide for å raskest mulig komme fra u-rytme og tilbake i rytme når pulsen endrer. Så blir siste steg på stigen KOMBINASJON, og HER ligger det UANTE muligheter. Om man finner en låt som teller fra 1-8, kan man faktisk både danse Reinlender, Polka og Jenka- til samme sang!! Da kan man for eksempel starte opp individuelt og arbeide først med lydbildet til Jenka(enten i sirkel, på rekker eller litt på kryss og tvers av rommet). Så kan man endre og individuelt arbeide med lydbildet til Reinlender(samme muligheter for retninger), før man arbeider individuelt arbeider med lydbildet til Polka(samme mulighet for retninger). Man kan også veksle frem og tilbake mellom de ulike lydbildene, man kan veksle mellom individuelle lydbilder og par- lydbilder(fra Jenka til Reinlender(2 og 2) til Jenka til Polka(2 og 2) til Jenka, osv). Her utfordrer man evnen til omstilling mellom lydbilder, og også hvor raskt man kan tilpasse seg(fra individuelt til par). Dette kan være en heller vanskelig øvelse, men gjennom å arbeide med å endre de sosiale rammene(endre partner for hvert par- lydbilde, endre mellom 2 jenter/ 2 gutter sammen vs. 1 gutt og 1 jente sammen) kan man her skape gode læringsmiljø og en utvisking av de sosiale strukturene som ellers kan råde i en gruppe. Dette kan gjøres gjennom at lærer litt usynlig strukturerer sammensetningene(eks å dele flaten inn i ulike soner, og de som er i hver sone skal bytte seg imellom, eventuelt sette opp en retning (eks. sirkel) for aktiviteten og en spesifikk forflytning før endring av partnere). 6. Tradisjonsdanser og koordinasjon- nytenking og utvikling: Mange av tradisjonsdansene er blitt nettopp dette med bakgrunn i sitt noe monotont praktiserte lydbilde. Spør du en lærer eller elev som har drevet/deltatt i undervisning i tradisjonsdansene, kan de med sikkerhet gi deg en beskrivelse av tempoet i lydbildet som vil være helt likt. Dette skyldes at man aldri har utfordret lydbildet i disse dansene, og man har behandlet det i nøyaktig samme puls hver gang( «den sangen» som vi bruker til Reinlender). Min opplevelse er at gjennom denne praksisen har man oversett noe av det største potensialet som ligger i disse danseformene: Et lydbilde som innbyr til variasjon over et lydbilde- tema! For å si dette på «norsk»: Man har oversett de mulighetene til å legge inn utfordringer på de koordinative elementene som lydbildene består av!!!

13 La oss ta Jenka som eksempel, og se hva som kan gå an: Jenka starter med 2 hopp på høyre ben der venstre ben strekkes til venstre side med hæl i bakken. Så gjøres det samme på motsatt side. Så kommer det 1 hopp frem med samlede ben, 1 hopp tilbake med samlede ben, før 3 hopp frem med samlede ben. Dette er hele rutinen, og det er i ærlighetens navn ikke koordinativt utfordrende i særlig stor grad. MEN man kan legge inn: 90 grader vending etter 3.hopp frem med samlede ben(snur 90 grader før hver gang man starter). 180 grader rotasjon i løpet av de 3 siste hoppene med samlede ben(snur retning 180 grader før hver gang man starter). 360 grader rotasjon i løpet av de 3 siste hoppene med samlede ben(snur 360 grader før hver gang man starter). Sette opp slik at man står på rekker med partall, både i antall linjer og antall rekker. Da kan man i løpet av de 3 siste stegene bytte linje 1 og 2, 3 og 4, osv.(ved at linje 2 hopper 3 skritt frem, litt til venstre og tilbake inn, mens linje 1 hopper sine 3 skritt bakover og litt til høyre og inn). Samme som over, men man kan legge inn en 360 graders rotasjon mens man bytter mellom linje en og linje 2. Samme som over, men man vender 90 grader etter endt bytte, slik at man både bytter rekker og bytter linje man skal bytte med neste gang (NB! Her må man, avhengig av antall i grupper, gjøre noen matematiske doubletter, der noen arbeider parallelt). Man kan legge inn forflytning bakover/fremover i starten av lydbildet(2 venstre/2 høyre- gjøres enten begge fremover/begge bakover, venstre fremover/høyre tilbake, vise versa). Man kan legge inn det første hoppet med samlede ben som en annen oppgave(kryssede ben, et ben foran/bak, ben vendt mot høyre/venstre, m.m.). Samme gjelder for hopp tilbake. Samme gjelder for de 3 hoppene frem(eks: ben venstre, ben frem, ben høyre/kryssede ben, samlede ben/et ben foran, et bak- samlede, motsatt ben foran og bak). Alt dette er eksempler på hvordan man kan endre de koordinative utfordringene og arbeidskravene det enkelte lyd- bildet har. Den samme tankegangen kan like gjerne gjennomføres i lydbildet til Polka og Reinlender, men har må man ta høyde for at man må gjøre noen justeringer i hvordan man presenterer rekkefølgen. Man kan endre og utvikle mye uten å endre lydbildet i danseformen i særlig grad. Det handler i stor grad om å videreutvikle lydbildet og legge til elementer som både er med og stimulerer videreutvikling av koordinasjon, samarbeidsevne og gir folkedansene mer å spille på! 7. Tradisjonsdans, rytmisk aktivitet og trening av fysiske egenskaper: Dette har til dels en del til felles med ovennevnte punkt, da forskjellen mellom tradisjonelle danseformer som stimulerer til å lære et lydbilde, og tradisjonelle danseformer som stimulerer til dette og i tillegg stimulerer til utvikling av fysiske egenskaper, ofte henger sammen med kompleksiteten i lydbildet og de variasjonene man legger inn. Kompleksitet må i dette tilfellet ikke leses som økt vanskelighetsgrad på bevegelsesmønsteret som skal gjennomføres i lydbildet til, men som flere elementer som legges inn i tellingen i lydbildet(både Jenka, Polka og Reinlender har et lydbilde som telles fra 1 til 8). Eksempel på dette kan være:

14 Reinlender: - Bytte ut en av rotasjonene med å løpe rundt hverandre 1 eller 2 ganger før man starter rutinen på nytt. - Legge på en sats- bevegelse på 2.steg ytterste ben og 2.steg innerste ben(guttene starter med venstre ben, og går venstre - høyre- venstre, før de går høyre - venstre- høyre. Da kan man satse litt opp på venstre- høyre- venstre, og på høyre- venstre-høyre.) - Øke pulsen i musikken, variere med noe som går i en jevn, rask puls og arbeide med en av danseformene i denne pulsen, for å så endre pulsen til noe raskere, og arbeide videre med den samme danseformen. - I par, samme som ovennevnte. - I par, samme som ovennevnte, men kan i tillegg også variere mellom ulike danseformer. I dette tilfellet vil utholdenhet og kraftutvikling i sats- bevegelser være de to hovedtrekkene man ønsker å påvirke, men her er mulighetene innenfor de ulike fysiske egenskapene store! Man kan blant annet stimulere hurtighet gjennom å velge musikk som ikke nødvendigvis følger en fast puls( ), men som kan utfordre på taktskifter innad i tellingen( og6og7og8). Her kan man utfordre steglengde, frekvens i forflytning, m.m. OPPSUMMERING: Dette her er et VERKTØY. Dette skal IKKE settes i en perm og tas frem en gang i året når man arbeider med rytmikk. Den skal IKKE brukes som en blåkopi, der man tror at fasiten ligger i ordene som står. Fasiten FINNES IKKE! Dette er et verktøy som skal gjøre dere dyktigere til å møte den tradisjonelle praksisen innenfor rytmikk og dans med et nytt blikk. Et blikk som stimulerer til økt læring for alle! Et blikk som utfordrer elevene UT fra deres forutsetninger, ikke UTENFOR deres forutsetninger! Det handler ikke om å revolusjonere, det handler kun om å vise en annen side av læreplanmålene som faller inn under dette! En side som gir elevene innsikt i: Hvordan kan klassen min arbeide med tradisjons- dansene våre(eks. Jenka, Polka, Reinlender) slik at jeg som elev finner dem interessante og utfordrende! Hvordan jeg som elev kan oppleve innhold og form på aktivitetene som ganske ufarliggjort gjennom arbeidsmetoder som lek, samarbeid, progresjon- der ALLE kan mestre-til og med JEG! Hvordan kan jeg som elev, ut fra mitt ståsted og forutsetninger, ved hjelp av bevisste valg av metoder og aktiviteter, ikke oppleve synlige forskjeller mellom meg og mine klassekamerater- der jeg føler at det er VI som lærer- og samtidig lærer JEG! Hvordan jeg kan bruke det jeg lærer og skape overføringsverdi mellom rytmiske aktiviteter/dans og bevegelsesmønstrene i min idretts- gren, og samtidig skape økt grunnlag for min videre prestasjons-

15 fremgang gjennom dette- jeg kan FINNE IGJEN det vi jobber med OGSÅ i min idrettsaktivitet- jeg KAN en del av det uten at jeg visste det! Hvordan kan jeg utvikle mine fysiske og koordinative egenskaper gjennom disse aktivitetene- ikke bare en aktivitet i læreplanen, men en aktivitet som gir meg ØKT sjanse til å mestre MER av læreplanen! Hvordan jeg som elev i 2014 kan se mulighetene som ligger i rytmiske aktiviteter og dans, på en måte som motiverer meg- bruke mitt utgangspunkt og mine referanser som et utgangspunkt for å lære MER- på en måte som gjør at jeg ØNSKER å lære mer! Som jeg nevnte innledningsvis er ikke dette tankegodset noe jeg har funnet opp selv, eller tatt ut av tynn luft. Dette er et verktøy jeg selv har savnet i mitt arbeid med disse aktivitetene, og gjennom det som er mitt syn på denne delen av læreplanen, har jeg utarbeidet dette støttedokumentet til de to workshopene som jeg holdt under Idrettsfagsseminaret 2014 på Lillehammer, i samarbeid med Landslaget for Fysisk Fostring i skolen. Mitt mål med både workshopen og dette dokumentet er å skape et nytt syn på arbeidet med rytmikk og dans i både ungdomsskole og i den videregående skolen. Et syn der vi åpner opp i stedet for å lukke inne, og utfordrer ut fra elevenes motivasjon og forutsetninger, i stede for å overtale dem inn i den tradisjonelle overbevisningen som har eksistert. Jeg håper dette blir flittig brukt, diskutert, videreutviklet og endret. For dette er ikke et ferdig produkt, men, i all beskjedenhet, et viktig steg på veien. Det å skrive dette kompendiet har vært en tøff nøtt, da det språket jeg operer med når jeg arbeider med dette og de tanke- rekkene jeg setter opp, er ikke i alle tilfeller selvforklarende(selv om jeg noen ganger tror dette selv). Så dersom det skulle være noe dere lurer på vedrørende kompendiet eller den praktiske workshopen, hvordan bruke dette i undervisningen, variasjonsmetoder, ønske om oppfølging eller støtte i praksis bruk av dette, så håper jeg dere tar kontakt- jeg vil mer enn gjerne bistå dere! Adrian Lyng Malmo Talentutvikler i Håndball, idealist og rytmisk nerd Tlf: Mail: adrma051086@outlook.com