Internkontroll pleie- og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internkontroll pleie- og omsorg"

Transkript

1 Oppfølgingsrapport Internkontroll pleie- og omsorg Rapport November 2012 Salten kommunerevisjon IKS

2 FORORD Salten Kommunerevisjon IKS avla i januar 2008 forvaltningsrevisjonsprosjektet Internkontroll Pleie- og omsorg i. Siden dette har temaet vært behandlet som oppfølging i kontrollutvalget flere ganger. I forbindelse med redegjørelse fra administrasjonen om temaet i møte i kontrollutvalget , vedtok utvalget følgende: Redegjørelsen fra administrasjonen tas til etterretning. Overordnede styringsdokumenter for helse, miljø og sikkerhet rapporteres ferdig utarbeidet. Programvare for felles elektronisk HMS- system er innkjøpt, men det opplyses at innføringen måtte utsettes i påvente av nytt serverinnkjøp. Systemet forventes innført om ca 6 måneder. Videre opplyses at det er inngått avtale med Polarsirkelen HMS for oppfølging av HMS- arbeidet på enhetene innen pleie- og omsorg. Det opplyses videre at gjennomføring av medarbeidersamtaler er forbedret. Videre er det opplyst at sykefraværet innen pleie- og omsorg er 12,5 %, at dette er langt over landsgjennomsnittet, og over kommunens målsetting som er satt til 9 %. Kontrollutvalget ber revisor gjennomføre stikkprøver i begynnelsen av 2012 og rapportere om administrasjonens oppfølging av de funn og avvik som ble pekt på i forvaltningsrevisjonsrapporten. Videre ber kontrollutvalget om ny redegjørelse fra administrasjonen våren Salten Kommunerevisjon IKS har i denne forbindelse gjennomført samtaler med tjenesten. Denne forenklede revisjonsrapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den Svein Erik Moholt ansvarlig forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 2

3 Innhold: 0. SAMMENDRAG METODE OG GJENNOMFØRING FAKTA OG VURDERINGER KONKLUSJON RÅDMANNENS KOMMENTAR Vedlegg 1 Rådmannens kommentar Vedlegg 2 Revisjonskriterier Salten kommunerevisjon IKS 3

4 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har med denne rapporten foretatt en oppfølgingsundersøkelse i forhold til de funn som ble gjort i forvaltningsrevisjonsrapport avlagt i Formålet i undersøkelsen var å belyse hvordan kommunen dokumenterer sitt internkontrollsystem og om det fungerer i praksis. Undersøkelsen er gjort med bakgrunn i, og bygd opp etter inndelingen i Forskrift for internkontroll i sosial- og helsetjenesten. I forhold til at det pågår arbeid med å utvikle systemet legges det i denne rapporten vekt på å beskrive hvordan internkontrollen faktisk fungerer. Innsamlingen av data baserer seg på dokumentstudier samt intervju med omsorgsleder og 5 avdelingsledere (telefonintervju). Vår gjennomgang viser følgende: - Tjenesten har på plass en god del dokumentasjon i forhold til overordnede målsetninger og beskrivelser. Det gjenstår likevel en god del i forhold til at disse skal bli kjent og akseptert av ledere og ansatte. Vår undersøkelse viser at det selv ikke på avdelingsledernivå er noe ensartet oppfatning om dette. - Det pågår et arbeid i forhold til å få på plass et samlet databasert internkontroll/- kvalitetssystem for hele kommunen, og dette vil kunne komme på plass i Tilbakemeldinger tyder på at det ikke har vært gjennomført opplæring i å finne frem i lov og regelverk på nett, og at dette i noen grad tenkes løst gjennom datasystemet InfoConsensus. Etter revisjonens oppfatning er det behov for en gjennomgang og kvalitetssikring i forhold til dette. - I forhold til kompetanse- og opplæringsvirksomhet, går det frem at tjenesten er i sluttfasen med å lage en strategisk kompetanseplan, men at det forut for det har vært lite kompetanseplanlegging. Inntrykket etter tilbakemeldingene fra avdelingslederne, er at det er klare svakheter i måten man arbeider på dette området. Det foreligger ikke skriftlige kompetanseoversikter og det er heller ikke alle avdelingsledere som har systematikk i forhold til å ha en god registrering av den kompetanseheving som faktisk gjennomføres. Det går også fram at i enkelte avdelinger er det svært lite opplæring utover det medarbeiderne får i forbindelse med tilsettingen. Etter revisjonens oppfatning utgjør den manglende skriftlige registrering/oversikt en ekstra risiko med tanke på at det har vært stor grad av utskiftninger på avdelingsledernivået i tjenesten. Salten kommunerevisjon IKS 4

5 - Det er revisjonens inntrykk at fokuset i tjenesten i stor grad er rettet inn mot daglig drift, og at det fortsatt vil være behov for oppmerksomhet omkring faglig utvikling og medvirkning fra ansatte. Tjenesten har en utfordring i forhold til å få på plass medarbeidersamtaler i alle avdelinger. Avdelingene er etter det vi forstår i hovedsak nokså små, og det burde derfor være fullt mulig å gjennomføre. - Det er revisjonens inntrykk at det tas imot og gjøres bruk av innspill fra pårørende, men at det som avdelingsledere selv påpeker, er et klart behov for å systematisere og dokumentere dette bedre. - De tilbakemeldingene vi har fått tyder på at det er en aktiv bruk av avviksmeldinger i tjenesten, med unntak av en avdeling. I forhold til behandling og oppfølging av avviksmeldingene, bør det, som også kommentert av omsorgsleder, bli en bedring og større grad av systematisering av dette i organisasjonen. Det ser ut til å ligge en klar forventning og optimisme i tjenesten i forhold til at innføring av Risk Manager skal bidra til å ordne opp i en del av disse utfordringene. Etter revisjonens oppfatning bør dette følges nøye opp. I forhold til å gjøre bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, går det fram at dette ikke er på plass, og er noe man må jobbe videre med fremover. - Tjenesten er i prosess med å bygge opp nytt elektronisk system. Dette medfører at fokuset slik revisjonen oppfatter det, mer ligger der enn på inspeksjoner og systemrevisjoner. Slik revisjonen oppfatter det har det pågått utviklingsprosesser over flere år i forhold til å få systemer på plass. Dette medfører en risiko i forhold til at man også må ha på plass en forsvarlig drift mens det skjer. Slik revisjonen oppfatter det gjøres det ikke en systematisk og dokumentert innsats i forhold til overvåkning av internkontrollen. Signaler vi har vist til fra avdelingsledere tyder på at det er et stort behov for at systemer må komme på plass. Rapportens konklusjon er at det siden 2008 har skjedd forbedringer i måten tjenesten jobber på. Likevel har det vært trege prosesser i tjenesten/kommunen som gjør at det tar veldig lang tid før systemer kommer på plass og blir operativ. Det er revisjonens inntrykk at dette medfører frustrasjoner og slitasje på avdelingsledernivået som i seg selv kan bidra til risiko og økt omskifting av ledere. Rapportens anbefaling er i tillegg til forhold som er antydet ovenfor, det som omsorgsleder selv gir uttrykk for i en kommentar: Kommunen må legge opp til en årlig lederopplæring for eksisterende (revisjonens anmerkning) og nye ledere innen HMS og internkontroll. Salten kommunerevisjon IKS 5

6 1. METODE OG GJENNOMFØRING Datainnsamling og gjennomføring av undersøkelsen er metodisk i stor grad gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Rapporten er likevel ikke en forvaltningsrevisjon men en enklere oppfølgingsrapport. Innsamlingen av data baserer seg på intervju med omsorgsleder og 5 avdelingsledere (telefonintervju) i tjenesten. For å begrense omfanget av datainnsamlingen er fokuset rettet inn mot ledernivået som er nærmest tjenesteproduksjonen, avdelingslederne. Distriktslederne er ikke intervjuet, men en av dem har i forbindelse med faktaverifiseringen gitt skriftlig innspill til rapporten. I undersøkelsen er det også gått igjennom en del skriftlig dokumentasjon. 2. FAKTA OG VURDERINGER Fremstillingen nedenfor følger inndelingen i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Forskriftens formål er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester. I følge forskriften er det noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten kan sies å ha tilstrekkelig internkontroll. Rapporten er strukturert slik at disse elementene (punktene A-H) fungerer som revisjonskriterier. For hvert av disse kontrollpunktene viser vi til vurderingene fra den tidligere rapporten samt hvordan forholdene er nå. A Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: HMS-håndboken har målsettinger i forhold til internkontroll og HMS, men den har noen mangler i forhold til at det ikke foreligger en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål for forbedringsarbeidet og organisering av enheten. En av tjenesteenhetene viser til kommunens visjon og overordnede målsettinger som er 13 år gamle, og dermed utdatert. Tjenesteenhetene har ikke fulgt opp kravet i HMS-håndboken om at den enkelte arbeidsplass skal formulere sitt eget HMS- mål. Fakta: Det foreligger organisasjonskart som viser hvordan tjenesten er bygd opp med omsorgsleder, distriktsledere med underlagte avdelingsledere/avdelinger. Det er utarbeidet Salten kommunerevisjon IKS 6

7 en funksjonsbeskrivelse som grovt skisserer hvordan arbeidsdelingen mellom distriktsledere og avdelingsledere er. Det er dokumentert at tjenesten har eget mål for IK HMS- arbeidet og at det foreligger beskrivelse av virksomhetens hovedoppgave. I følge omsorgsleder har man nylig jobbet med ny Helse- og omsorgsplan med bl a beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver. Dette er i følge han ikke helt ferdig, og skal til behandling høsten En av avdelingslederne sier at det i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for HMS, ble definert klare mål for avdelingen. På Vall sykehjem har de i følge avdelingsleder et eget mål som alle har vært med å formulere og som henger innrammet på begge avdelingene. En av avdelingslederne gir konkret uttrykk for at det ikke er fokus på visjoner og mål, og at det er en del ting hun savner skriftliggjort, bl a funksjonsbeskrivelser og beskrivelser av virksomhetens hovedoppgaver. En av de mest erfarne avdelingslederne sier følgende: Vi har nok et delegasjonsreglement men jeg er ikke så kjent med det, det må jeg bare si. Jeg har ikke fått det når jeg begynte, og det har vært så mange ting. Jeg kjenner på at det er mange ting som flyter litt. Jeg har jo en egen funksjonsbeskrivelse, men den er ganske vid og generell. Det er lite spesifikt. En annen avdelingsleder sier følgende: Jeg opplever at det skjer veldig mye akkurat nå. Det som skal inn nå er det elektroniske systemet. Så jeg føler at vi er litt i ventemodus i forhold til at det skal komme i gang. I forbindelse med faktaverifiseringen av denne rapporten, kommenterer omsorgsleder følgende: Visjoner og overordnede målsettinger er fra 1995, men ble revidert i forbindelse med ny handlingsplan for pleie- og omsorgstjenester i Det viser imidlertid at den tjenesteenheten ikke er godt nok informert om dette. Ad. egne mål for HMS- arbeid ble det utarbeidet eget mål for seksjon omsorg i forbindelse med gjennomgang av rådmannens styringsperm i ledermøter. Jfr. Tidligere vedlagte handlingsplan. Vurdering: Som det fremgår av faktabeskrivelsen er det mye dokumentasjon som er på plass. I følge omsorgsleder pågår det i tillegg et arbeid for å få på plass flere elementer på dette området, gjennom arbeid med ny helse- og omsorgsplan. Det fremstår etter revisjonens inntrykk ellers som at det er noe blandede oppfatninger om situasjonen hos avdelingslederne. Noen avdelingsledere gir uttrykk for at det er mangler i forhold til overordnede beskrivelser og målsetninger. Salten kommunerevisjon IKS 7

8 Etter revisjonens oppfatning ser det ut til å være behov for mer koordinering og bevissthet på avdelingsledernivå i forhold til overordnede føringer for tjenesten. B Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: Det fremgår av HMS-håndboka at det skal være tilgang til regelverkssamling samt at det skal gis opplæring i bruk av den. Omsorgstjenesten har regelverkssamling og har tilgang til den i perm. Det fremstår som at opplæring i regelverkssamlinger ikke er godt nok ivaretatt og bør bli mer systematisk. Den opplæring som foretas blir ikke godt nok dokumentert. Det har ikke vært gitt opplæring i forhold til å finne fram i lovverk på internett. Fakta: Omsorgsleder sier at det har vært prioritert å få på plass nytt samlet databasert IK/kvalitetssystem for hele kommunen, men at dette har tatt mye lengre tid enn man trodde. Han sier videre at: I forhold til dette har vi startet et prosjekt våren 2012 som er omfattende og tar tid. Vi ser for oss at vi har 2012 og 2013 før vi har alle elementene på plass. Vi har allerede fått installert det elektroniske systemet og har kjørt opplæring for nøkkelpersoner i prosjekt og arbeidsgrupper. I forhold til opplæring i regelverkssamlinger gir omsorgsleder uttrykk for at man ikke er helt i mål enda, og at det er noe man må gjøre kontinuerlig. Han gir uttrykk for at de skal jobbe mer systematisk fremover for å få dette på plass. De avdelingslederne vi har snakket med gir et litt blandet inntrykk i forhold til tilgang. Noen sier at personalet har tilgang til internett og lovdata, mens en er usikker på om personalet har internettilgang. En avdelingsleder sier at personalet nylig har fått tilgang til det interne nettet, mens en annen sier at personalet ikke har denne tilgangen. Avdelingslederne er nokså samstemte i at det ikke har vært gjennomført noe opplæring for personalet i å finne fram på nett. I forhold til dette sier en av avdelingslederne: Så vidt jeg kjenner til har det ikke vært noe opplæring for ansatte i å finne frem på lovdata. Det kan jeg ikke tro at det har vært. Men verneombudet har jevnlige kurs. Jeg mener det er litt både og i forhold til om personalet vet hvor de finner lovverket på internett. Jeg tror det er mange som er usikker i forhold til bruk av internett. Jeg mener det potensielt kan være et problem. Salten kommunerevisjon IKS 8

9 I forhold til dette sier omsorgsleder følgende: Her har det vært en utfordring å gi alle ansatte tilgang til intranett i og med at fagsystem ligger i sikker sone. Dette er av IT-konsulent ordnet først nå i 2012, det betyr at vi ikke har fått gjennomført systematisk opplæring av de ansatte. Dette er lagt inn i handlingsplan og skal inn i den enkelte avdelings opplæringsplan for Alle avdelingsledere og fagansvarlige har hatt nettilgang. I forbindelse med faktaverifiseringen av denne rapporten, kommenterer omsorgsleder følgende: Sommeren 2012 ble det innkjøpt eget elektronisk system for å ivareta tilgang til regelverksamling, samt administrative og faglige prosedyrer. InfoConsensus. I dette ligger i tillegg egne e-læringsprogram som kan og skal benyttes til internopplæring i seksjon og i den enkelte avdeling. Følgende kurs er tilgjengelig som E-læring: Taushetsplikt på personalrommet, Rett til innsyn i journal etter dødsfall, Rett og plikt til opplæring, Helshjelp og bruk av tvang, Saksbehandling, Journalføring, Avviksbehandling (for mer innsyn kan du sjekke Distriktsleder for distrikt sør sier at gjennom InfoConsensus vil nødvendig lovtekst være samlet og at opplæring i lovdata derfor ikke vil være en målsetting. Vurdering: I følge omsorgsleder er tjenesten i ferd med å få på plass nytt elektronisk system, noe som må antas å vil bidra til en lettere tilgang til oppdaterte interne systemer. Funnene ovenfor viser at det har vært en svakhet i forhold til å gi ansatte både tilgang til og opplæring i bruk av lov og regelverk. Enkelte ledere er usikker på hva personalet har tilgang til, og opplæring i å finne fram på internett har etter det vi forstår ikke foregått. I det minste må det ligge en god del tilbake i tid. Innføringen av nye elektroniske dataverktøy må følges opp av en kvalitetssikring av at situasjonen på dette området blir bedre enn den har vært til nå. Salten kommunerevisjon IKS 9

10 C Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: I håndboka er det fokus på opplæring samt at det fremgår at det skal være opplæringsplan, årsprogram og at oversikt over gjennomførte kurs og opplæring skal arkiveres. Etter det som går fram av praksis, er det lite planlegging i forhold til opplæring og det fremkommer heller ikke at det er gjennomført noen form for kompetansekartlegging. I den ene tjenesteenheten foreligger heller ikke oversikt over gjennomførte opplæringstiltak. Ut fra dette mener vi det er et forbedringspotensial i forhold til praksisen når det gjelder opplæring i omsorgssektoren i kommunen. Føringene som ligger i kommunens HMS-håndbok følges ikke godt nok opp. Fakta: Omsorgsleder gir uttrykk for at i forhold til opplæring i HMS, har bedriftshelsetjenesten vært leid inn. I følge ham har det har vært gjennomført jevnlig. Han gir videre uttrykk for at det er lite planlegging i forhold til opplæring og heller ikke kompetansekartlegging: i forhold til dette holder man på med å sluttføre arbeidet med strategisk kompetanseplan sammen med lønns- og personalavdelingen. I den ligger det en rekrutteringsplan som er politisk vedtatt. Men det lokale arbeidet på den enkelte avdeling i forhold til kompetanseplanlegging er ikke godt nok ivaretatt. Det er en av de tingene vi må jobbe videre med. I følge omsorgsleder er det også en utfordring i forhold til dette at det pga omorganisering og lederbytter, er mange avdelingsledere som er ny. I den strategiske kompetanseplanen er det sagt at kompetanseplanlegging skal ligge på avdelingsnivået, men de skal melde kompetansebehov oppover i systemet. Siden planen ikke er vedtatt er ikke dette satt i verk i følge omsorgsleder. Samtlige avdelingsledere revisjonen har snakket med gir uttrykk for at de ikke har skriftlige kompetanseoversikter over personalet, men at man i større eller mindre grad har et inntrykk av kompetansesituasjonen. Samtlige avdelingsledere bekrefter at man ikke har kompetanseplan eller oppdatert kompetanseplan. To av avdelingslederne gir uttrykk for at de er i gang med å lage kompetanseplan/kompetanseoversikt. Det fremgår også i samtaler med avdelingslederne at det er ulik praksis i forhold til å registrere hvem som deltar på kurs også. En avdelingsleder sier at hun ikke har en perm der oversikt over gjennomført opplæring er samlet, og at hun må spørre seg frem hvem som deltok. Salten kommunerevisjon IKS 10

11 Flere avdelingsledere sier at det er lite opplæring utover det som gis ved tilsetting. En av avdelingslederne gir uttrykk for at: Det har ikke vært rutiner på å gjennomføre opplæringskurs til nå, men vi jobber med det. Det gjennomføres i det hele tatt lite kurs. Vi har hatt en type kurs for personalet siste år, men ikke en type løft for sykehjemmet. Det var mer sånn at dette har vi bruk for, vi sender noen. Men ikke typen i en plan for å løfte kompetansen og at dette skal vi bli god på. Det var nokså tilfeldig og gikk på Omsorg ved livets slutt. I forbindelse med faktaverifiseringen av denne rapporten, kommenterer omsorgsleder følgende: Kompetanseplanlegging blir gjort i seksjonsleders møter med distriktsleder og avdelingsleder. Det er imidlertid et savn at det ikke ligger eget skjema for dette i rådmannens styringsperm. Det foreligger egen plan fra seksjonsleder som årlig ligger til grunn for søknad om eksterne midler fra fylkesmannen samt innrullering i felles planlegging gjennom RKK opplæringskontoret. (Vedlegger disse planene) Det er på bakgrunn av denne revisjonen bestemt at det skal utarbeides egne planskjema for den enkelte avdeling. Disse skal både benyttes til dokumentasjon av planlagt opplæring samt gå videre til overordnet nivå for innpass i overodnede planer og evt. videre for å dekke inn nye finansieringsbehov. Videre burde det komme frem at det tildeles årlig kr i stipend til ansatte som tar sykepleierutdanning. Det er utarbeidet eget skjema for introduksjon av nyansatte, men dette ligger dessverre ikke i rådmannen styringperm, men på intranettportalen. Her ser vi at vi må sørge for å få dette inn i styringpermen under kap. opplæring. (dokumentert) Vurdering: Det er positivt at bedriftshelsetjenesten har vært leid inn til å gjennomføre kurs i HMSarbeid. Det fremgår også at tjenesten er i sluttfasen med å lage en strategisk kompetanseplan, men at det forut for det har vært lite kompetanseplanlegging. Innspillene fra omsorgsleder gir grunn til å tro at det vil bli en bedring på dette området fremover. Inntrykket etter tilbakemeldingene fra avdelingslederne er at det er klare svakheter i måten man arbeider på dette området. Det foreligger ikke skriftlige kompetanseoversikter og det er heller ikke alle avdelingsledere som har systematikk i forhold til å ha en god registrering av den kompetanseheving som faktisk gjennomføres. Det går også fram at i enkelte avdelinger er det svært lite opplæring utover det medarbeiderne får i forbindelse med tilsettingen. Salten kommunerevisjon IKS 11

12 Etter revisjonens oppfatning utgjør den manglende skriftlige registrering/oversikt en ekstra risiko med tanke på at det har vært stor grad av utskiftninger på avdelingsledernivået i tjenesten. D Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: Etter revisjonens oppfatning er påpekning av medbestemmelse og medvirkning viet tilstrekkelig oppmerksomhet/ivaretatt i håndboken. Men det fremgår ikke noe anbefalt struktur i forhold til hvilke fagmøter/utviklingsmøter som bør gjennomføres. Det ser ut til at det i nokså liten grad gjennomføres møter i forhold til faglig utvikling og HMS i de undersøkte enhetene. De undersøkte enhetene praktiserer ikke medarbeidersamtaler. Det er forståelig ut fra størrelsen på staben. Likevel må det antas at utøvelse av medarbeidersamtaler kunne vært organisert/inndelt slik at det over noe tid ville la seg gjennomføre. Det er positivt at gjennomføres medarbeiderundersøkelse annethvert år. Totalt sett må det sies å være et potensial for forbedring av medvirkning fra de ansatte. Fakta: Omsorgsleder mener man er kommet langt i forhold til arbeidet på dette området. Han gir uttrykk for at de har fått faste avtaler med bedriftshelsetjenesten og jobber på en mye bedre måte. Alle ansatte er med i møter med arbeidet med handlingsplaner. Han føler at det punktet er oppfylt fullt og helt. Utfordringen er at det tar tid å gå igjennom 17 enheter. Han sier videre at det dessverre fortsatt ikke er godt nok i forhold til medarbeidersamtaler i noen enheter. Avdelingslederne sier at de ikke har tid. Men det er blitt mye bedre enn det var. Rutinen er at alle skal ha medarbeidersamtaler minst en gang i året. Det er etablert arbeidsmiljøgrupper som i følge omsorgsleder egentlig er arbeidsmiljø og kvalitetsgruppe. De fungerer i følge ham på den måten og de har også egne avdelingsmøter som går på faglige ting. Flere av avdelingslederne sier at det ikke er nedsatt kvalitetssirkler eller egne grupper med spesielt fokus på faglig utvikling. Det nevnes at det ble gjort et godt medvirkningsarbeid i forhold til kursdager i HMS i regi av bedriftshelsetjenesten samt at AMU også er et organ for forbedringsarbeid. Salten kommunerevisjon IKS 12

13 Flere avdelingsledere nevner også de månedlige avdelings/personalmøtene som en arena for medvirkning og faglig utvikling. Men det fremgår også at faglig utvikling ikke er hovedtemaet der. I forhold til dette temaet sier en av avdelingslederne: Vi har nok et hovedfokus på å få driften til å gå rundt. Det er en økt belastning med sykemeldinger. De siste månedene har det vært viktigst å bare få gjort det som må gjøres. Det er veldig travelt. Det har vært litt sykepleiermangel i det siste. Når det gjelder gjennomføring av medarbeidersamtaler er bildet sammensatt. Flere av avdelingslederne sier at dette ikke gjennomføres mens det for noen er gjennomført helt eller delvis. Enhetene i omsorg i kommunen har fra ca 20 medarbeidere og nedover. I forbindelse med faktaverifiseringen av denne rapporten, kommenterer omsorgsleder følgende: Bedriftshelsetjenesten skal følge opp med opplæring lokalt i HMS, kommunen har fast avtale om årlig opplæring for nye ledere og verneombud (5 dagers kurs). Nytt kurs er planlagt mars BHT bidrar med oppfølging av medarbeiderundersøkelser der alle ansatte er med. I forhold til at det opplyses at rutinen nå er at alle skal ha medarbeidersamtaler en gang i året, sier han videre: Dette dokumenteres nå i medarbeiderundersøkelsene, der det er et eget spørsmål om medarbeidersamtaler blir gjennomført og fulgt opp. Dette tas så opp med den enkelte leder i medarbeidersamtale eller ved gjennomgang av resultatet av medarbeiderundersøkelsen. I faktaverifiseringen er det også kommet frem ytterligere innspill fra avdelingsledere ved Ørnes sykehjem: Ved Ørnes sykehjem avvikles det egne møter hver mandag mellom tilsynslege, sykepleiere og avdelingsledere. Her er tema gjennomgang av pasienter før legevisitt, gjennomgang og behandling av avvik samt internundervisning. Gjennomføring og innhold i disse møtene er ikke dokumentert for revisjonen. Vurdering: Det fremgår ut fra tilbakemeldingene at det i de enhetene der det er gjennomført, er gjort et godt arbeid i forhold til utvikling av HMS- handlingsplaner i regi av bedriftshelsetjenesten. Dette vil likevel være et midlertidig arbeid og tilbakemeldingene fra enkelte enhetsledere tyder på svært begrenset mulighet for medvirkning fra ansatte. Det er revisjonens inntrykk Salten kommunerevisjon IKS 13

14 at fokuset i tjenesten i stor grad er rettet inn mot daglig drift, og at det fortsatt vil være behov for oppmerksomhet omkring faglig utvikling og medvirkning fra ansatte. Tjenesten har en utfordring i forhold til å få på plass medarbeidersamtaler i alle avdelinger. Avdelingene er etter det vi forstår i hovedsak nokså små, og det burde derfor være fullt mulig å gjennomføre. E Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: Det er en svakhet med HMS-systemet at det ikke foreligger rutiner for hvordan det skal gjøres bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere i forbedringsarbeidet. Det er positivt at det gjennomføres brukerundersøkelser og at resultatet fra denne kommuniseres ut til befolkningen i form av en brosjyre. Men det er betenkelig hvis denne på grunn av utformingen gir et for positivt inntrykk. Dette antydes fra tjenesten. Det gis uttrykk for at innspill og klager fra brukerne tas på alvor, men det er et forbedringspotensial i forhold til at tjenesten kan bli bedre når det gjelder å dokumentere tilbakemeldinger fra brukere/pårørende. Fakta: Omsorgsleder gir uttrykk for at det gjennomføres brukerundersøkelser men det følges ikke like systematisk opp som det bedriftshelsetjenesten vil gjøre. Det er en del av arbeidsprogrammet i år at de forsøker å ta fatt i det. Det som prioriteres i år er det som ble påpekt i kvalitetsrapporten 1 at prosedyrer i følge kvalitetsforskriften skal på plass. Det er mye der det jobbes nå, i følge ham. Flere avdelingsledere nevner primærkontaktordningen som den mest sentrale ordningen for å få kontakt og tilbakemelding fra pårørende. En avdelingsleder sier at de i 2011 i regi av kommunen hadde brukerundersøkelse som var rettet mot pårørende til personer med demens. Hun har etter eget utsagn ikke fått tilgang til resultatene fra denne, og den har dermed ikke vært brukt i forbedringsarbeidet. Ellers er det ingen avdelingsledere som gir uttrykk for at de har hatt oppfølging av kommunale brukerundersøkelser, gjennomført egne brukerundersøkelser eller har gjennomført noe systematisk innhenting av tilbakemelding fra brukerne. En avdelingsleder sier de har en mal for gjennomføring av pårørendesamtale, men ikke en rutine for når det skal gjøres. Videre at: 1 Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i tjenesten, avlagt februar Salten kommunerevisjon IKS 14

15 Noen er veldig flinke til å følge opp med pårørendesamtaler jevnlig. Mens andre ikke finner tid til det i arbeidshverdagen. På dette området tror jeg vi burde være flinkere til å strukturere oss. En annen avdelingsleder sier at: de har planer om å få bedre rutiner på dette. Vi vet jo hva vi skal gjøre, men det er det å få det nedfelt. Flere avdelingsledere nevner også at det er små forhold hvor daglig kontakt og kommunikasjon i noen grad ivaretar behovet for å gi tilbakemelding. Det er derfor også i følge avdelingslederne lite klager. Det er ikke noe system for å dokumentere klager og oppfølging av dem. Vurdering: Det er revisjonens inntrykk at det tas imot og gjøres bruk av innspill fra pårørende, men at det som avdelingsledere selv påpeker, er et klart behov for å systematisere og dokumentere dette bedre. Innspillene tyder på at det ikke har vært gjort noe systematisk oppfølging av brukerundersøkelser. F Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: Kommunens internkontrollsystem (styringspermen) er under oppbygging og fremstår som uferdig i forhold til at noen skjema mangler når det gjelder avviksregistrering. Når det gjelder risiko- og sårbarhetsanalyser, inneholder HMS-håndboka en rutine i forhold til beredskap. I denne fremgår det at det skal gjennomføres enkle risikoanalyser i seksjonen. Dette er ikke gjennomført og er en svakhet/mangel med praksisen. Selv om ikke alle hjem er kartlagt, er det positivt at hjemmetjenesten bruker Bruker hjem skjema. Dette vil bidra til å redusere faren for ulykker. I forhold til avviksregistrering oppgir den ene enheten en reduksjon i antall avviksmeldinger på bakgrunn av at man ikke har en kultur for å bli hørt. På det undersøkte sykehjemmet var det ingen avviksmeldinger i At det ikke skjer uhell eller avvik på et sykehjem i løpet av et helt år, virker etter revisjonens oppfatning, ikke helt sannsynlig. På den ene enheten er bruken av avviksregistreringer dalende pga opplevd manglende interesse i systemet, og på den andre enheten er det fraværende. Dette må sies å være en alvorlig svikt i internkontrollsystemet, og noe som det bør iverksettes tiltak i forhold til. Salten kommunerevisjon IKS 15

16 Fakta: I følge omsorgsleder skrives det avvik i tjenesten. Utfordringen er å systematisere avvikene på en god måte. Men det blir meldt avvik og de blir tatt hånd om. Vi har en rutine om at de skal løses på lavest mulig nivå, og det blir gjort. Så hender det jo at det blir frustrasjoner fordi noen føler at avviket ikke blir besvart og tatt hånd om. Men jeg tror dette vil fungere bedre når man får det systematisert i et nytt elektronisk system. En del avvik blir lukket uten at det skriftliggjøres også. Jeg har inntrykk av at de ansatte er blitt flinkere å skrive avviksmeldinger. Av og til kan jeg få bunker med 20 avviksmeldinger. Men det som svikter er nok at vi jobber mer systematisk med dem selv. Samler de opp og ser på hva som var resultatet i år, hvor mange avvik har vi hatt på de enkelte områdene. Det håper jeg at bedriftshelsetjenesten skal bidra med. Omsorgsleder har ikke samlet oversikt over alle avvik i tjenesten, kun de som sendes videre til ham. Det som blir lukket lengre ned i systemet har han ikke oversikt over. Det er ikke rapportering fra avdelingslederne på avviksmeldinger. Han gir videre uttrykk for at: Når det gjelder risikoanalyse er det et av områdene jeg har dårligst samvittighet, for det er der jeg har inntrykk av at vi har dårligst kompetanse (Det har ikke vært spesielt fokusert på opplæringene). Avdelingslederne gir uttrykk for at her er de usikre på hvordan det skal gjøres. De må skoleres mer for å få det til. Det gjøres risikoanalyse på brannområdet og legemiddelhåndtering, men ikke på et mer generelt nivå. Risikovurdering ligger som et eget system vi skal inn på, men vi skal prioritere iverksetting av avviksbehandling elektronisk først. Opplæring i risikovurdering er planlagt første halvdel Samtlige avdelingsledere vi har snakket med gir uttrykk for at tjenesten deres bruker avviksmeldinger aktivt og at man har en kultur for å skrive avvik. Etter det vi har forstått er det en avdeling ved Ørnes sykehjem (A3) hvor de ikke bruker avviksmeldinger, men de sies å være veldig flink til å passe på hverandre. I forhold til bruk av avviksmeldinger sier en av avdelingslederne: Nå er det bra mye mindre avvik som skrives. Vi hadde ganske masse avvik i fjor høst. Det gikk på pasientsituasjonen og etter at samhandlingsreformen kom har vi hatt en god del utfordringer som går på pasientsikkerhet. Vi har fått en del forvirrede og demente pasienter på åpen avdeling fordi vi har vært forpliktet til å ta imot. Da hadde vi en del utfordringer i fjor høst og i vinter. Vi hadde også en god del avvik på medisinutdeling pga travelhet i avdelingen. Da gjorde vi en del strakstiltak, bl a så bemannet vi opp både på dag og kveld med en person. Det gjorde situasjonen bedre både på pasientsikkerhet og medisinutdeling. Så det var et effektivt tiltak og i stor grad nok til at vi klarte å ivareta sikkerheten til pasientene. Det er foretatt tiltak som har redusert avvikssituasjonen. Salten kommunerevisjon IKS 16

17 I forhold til innholdet i avviksmeldingene nevnes det av flere at bemanningssituasjon/sykemeldinger har vært en viktig årsak til å skrive avviksmeldinger, videre utagering blant pasienter og medisinhåndtering. Når det gjelder lukking av avvik rapporterer alle at det i stor grad skjer i avdelingene, men at noe også sendes oppover i systemet eller videre til andre avdelinger for lukking. Det kan f eks være bygningsmessige forhold som sendes videre til driftsavdelingen. En av avdelingslederne i distrikt nord sier at distriktsleder ikke får rapportering om avvik som lukkes i avdelingen og at det ikke er noe system for rapportering av avvik oppover. To av avdelingslederne (Vall sykehjem) mener man har god behandling av avvik ved at de behandles i det lokale AMU (arbeidsmiljøutvalget). Deretter blir behandlede avvik satt inn i AMU- permen slik at de ansatte kan sjekke det der. En avdelingsleder sier at det tidligere nok kunne være slik at avvikene bare ble lagt i en perm, og at det ikke har blitt gjort så mye med dem. En annen sier at det har vært noe frustrasjon den siste tiden i forhold til manglende svar på avviksmelding, og at hun har jobbet bevisst med å ta det alvorlig. Flere avdelingsledere gir uttrykk for tilfredshet med at avvikssystemet nå skal bli elektronisk gjennom bruk av Risk Manager. Dette forventes å gi mer orden i avviksbehandlingen samt at det gir rapportering oppover i systemet. I forhold til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser er det flere avdelingsledere som sier at de ikke har gjennomført det og at de er usikker eller ikke vet om det fantes før de begynte som leder. En avdelingsleder sier de har hatt analyse i forhold til utagerende atferd og at man har skriv om det i HMS- permen (kunne ikke dokumenteres). En annen avdelingsleder sier de er i gang med å lage noe i forhold til utagering. I forbindelse med faktaverifiseringen av denne rapporten, kommenterer omsorgsleder følgende: I nytt system er dette (avvikstyper) systematisert slik: HMS avvik, Avvik tjenestekvalitet, Avvik Informasjonssikkerhet, Avvik IJ-mat, Avvik eiendom/bygning og avvik data- og telekommunikasjon. I tillegg er dette med intern varsling et eget område. I forhold til opplysningen om at omsorgsleder ikke har samlet oversikt over alle avvik i tjenesten sier han: Dette er ikke helt korrekt da det er laget eget skjema i forhold til tertialrapportering som inneholder et eget avsnitt hvor avvik skal rapporteres. Her kan skjemaet forbedres slik at det skiller mellom de ulike avvikskategoriene. I tillegg er det laget egen mal for årsmelding hvor det skal tas med et eget avsnitt i forhold til viktige HMS og kvalitetsutfordringer, samt hvilke tiltak som er gjennomført. Omsorgsleder opplyser til revisjonen at dataene ikke er rapportert inn enda. Salten kommunerevisjon IKS 17

18 Årsrapporten 2011 for de to avdelingene på Vall omsorgssenter omtaler avvik og oppfølging på tre linjer uten at man sier noe om omfang. I Årsmeldingen fra hjemmetjenesten Halsa 2011, nevnes det at AMU har hatt møter ca hver 8 uke hvor saker vedrørende HMS, avvik og lignende behandles. Det ligger ikke mer konkrete tall i rapporteringen. Vurdering: De tilbakemeldingene vi har fått tyder på at det er en aktiv bruk av avviksmeldinger i tjenesten, med unntak av en avdeling. I forhold til behandling og oppfølging av avviksmeldingene, bør det, som også kommentert av omsorgsleder, bli en bedring og større grad av systematisering av dette i organisasjonen. Det ser ut til å ligge en klar forventning og optimisme i tjenesten i forhold til at innføring av Risk Manager skal bidra til å ordne opp i en del av disse utfordringene. Etter revisjonens oppfatning bør dette følges nøye opp. I forhold til å gjøre bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, går det fram at dette i hovedsak ikke er på plass, men at det er noe man må jobbe videre med fremover. G Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: Som vi har vært inne på ovenfor, i forhold til avsnitt F, så er kommunens HMS- håndbok ikke ferdig. Det har stoppet en del opp i forhold til å få dette på plass. Etter revisjonens oppfatning kan det være en del av forklaringen på at det ikke fremstår som at det er så stort trykk og entusiasme i tjenesten i forhold til temaet. En del gjøres i enhetene, men det fremstår som at internkontroll og HMS ikke er spesielt prioritert. Og det vektlegges heller ikke spesielt sterkt i forhold til utvikling og forbedring. Det er av avgjørende betydning at de overordnede dokumentene kommer på plass, slik at det kan motiveres til innsats i tjenesteenhetene. Fakta: Som det går frem av avsnittene ovenfor er tjenesten/kommunen i prosess med å få på plass nytt elektronisk system. Dette ble belyst i egen rapport fra Salten Kommunerevisjon våren Rapport Kvalitet og ressursbruk i pleie- og omsorgstjenesten i Meløy ble behandlet i kommunestyret i september Vurdering: Slik revisjonen oppfatter det er man i fullt arbeid med å utvikle nytt elektronisk system. Se ellers avsnitt H nedenfor i forhold til evaluering. Salten kommunerevisjon IKS 18

19 H Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Vurderingen i forvaltningsrevisjonsrapporten fra 2008, var: HMS- håndboken har prosedyrer for systemrevisjon i forhold til internkontrollen, men ut fra tilbakemeldingene fra tjenesteenhetene, praktiseres det ikke systematiske revisjoner. Det som gjennomføres er vernerunder i forhold til gjennomgang av i hovedsak fysiske/arbeidsmiljømessige forhold i tjenestene. Ut fra dette er det vårt inntrykk at internkontrollen ikke gjennomgås og kvalitetssikres på en systematisk nok måte. Fakta: I følge omsorgsleder er man ikke flink nok til systemrevisjon. Det skorter på tiden til å få gått igjennom alle områdene. Han gir uttrykk for at det blir et ansvar han og distriktslederne må ta: Vi er et stykke på vei, men fremdeles er vi ikke i mål. Er min konklusjon. Revisjonen har fått tilgang til omsorgsseksjonens årskalender for HMS og internkontroll. Av denne fremgår det at det gjennomføres ledermøter og annen møteaktivitet i løpet av året som må antas å bidra i forhold til overvåkning og gjennomgang av internkontrollen. Spesielt to av avdelingslederne har vært relativt klar på at systemene i tjenesten er mangelfulle. Det sies bl a at: - Det var det første jeg reagerte på når jeg kom til sykehjemmet, at her mangler det veldig mye kvalitetssikring og internkontroll på ting, - Vi har jo prosedyrer og rutiner i en perm, men det er jo ingen som kvalitetssikrer dem, - Jeg kjenner på at det er mange ting som flyter litt, - Jeg følte at når jeg gikk inn i denne stillingen var det lite opptråkket og at det blir mye famling. Jeg hadde ikke noe ledererfaring fra før. Vurdering: Tjenesten er i prosess med å bygge opp nytt elektronisk system. Dette medfører at fokuset slik revisjonen oppfatter det, mer ligger der enn på inspeksjoner og systemrevisjoner. Slik revisjonen oppfatter det har det pågått utviklingsprosesser over flere år i forhold til å få systemer på plass. Dette medfører en risiko i forhold til at man også må ha på plass en forsvarlig drift mens det skjer. Slik revisjonen oppfatter det gjøres det ikke en systematisk og dokumentert innsats i forhold til overvåkning av internkontrollen. Signaler vi har vist til fra avdelingsledere tyder på at det er et stort behov for at systemer må komme på plass. Salten kommunerevisjon IKS 19

20 3. KONKLUSJON Rapportens konklusjon er at det siden 2008 har skjedd forbedringer i måten tjenesten jobber på. Likevel har det vært trege prosesser i tjenesten/kommunen som gjør at det tar veldig lang tid før systemer kommer på plass og blir operativ. Det er revisjonens inntrykk at dette medfører frustrasjoner og slitasje på avdelingsledernivået som i seg selv kan bidra til risiko og økt omskifting av ledere. Rapportens anbefaling må i tillegg til det som er antydet i vurderingene, bli det som omsorgsleder selv antyder i en kommentar: Kommunen må legge opp til en årlig lederopplæring for eksisterende (revisjonens anmerkning) og nye ledere innen HMS og internkontroll. Salten kommunerevisjon IKS 20

21 4. RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannes kommentar til rapporten fremgår som vedlegg 1 på neste side. Tilbakemeldingen viser at det pågår mye utviklings- og forbedringsarbeid i pleie og omsorgstjenesten i kommunen som vi antar vil bidra til å rette opp påpekte svakheter. Slik vi ser det endrer ikke rådmannens kommentarer vurderinger og konklusjon i rapporten. Salten kommunerevisjon IKS 21

22 Vedlegg 1 Rådmannens kommentar I forhold til rapporten kommenterer rådmannen følgende: Salten kommunerevisjon IKS 22

23 Salten kommunerevisjon IKS 23

24 Vedlegg 2 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene slik de var gjengitt i opprinnelig forvaltningsrevisjonsrapport: A Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. I forskriften fremgår det at: Virksomhetens hovedoppgaver innen sosial- og/eller helsetjenesten skal avklares. Dersom virksomheten er oppdelt i flere deltjenester, avdelinger eller lignende, bør hovedoppgavene til hver av disse være spesifisert. Målet for tjenestene, eventuelt også for deltjenestene, mv bør fastsettes. Det samme gjelder målene for planlagte forbedringstiltak. Det skal foreligge en oversikt over hvordan tjenestene og eventuelt deltjenestene er organisert. Denne oversikten bør vise lederstrukturen, og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Eksempler på aktuelle dokumenter: Organisasjonskart Delegasjonsreglement Funksjonsbeskrivelser Oversikt over ansatte Planer Budsjett B Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. I forskriften fremgår det at: Ledere og øvrige medarbeidere skal ha tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte. Regelverket kan være tilgjengelig elektronisk eller i papirformat. I tillegg til selve lov- og forskriftstekstene, bør aktuelle rundskriv, veiledninger og lignende finnes tilgjengelig. Under dette punktet bør det gjøres en vurdering av hvilke myndighetskrav som er relevante for virksomheten. Eksempler på tiltak: Gi medarbeidere tilgang til elektroniske regelverkssamlinger Opplæring av medarbeiderne i å bruke tilgjengelige regelverkssamlinger Eksempler på dokumenter: Lov- og forskriftssamlinger Rundskriv Veiledere Faglige retningslinjer Salten kommunerevisjon IKS 24

25 Når det gjelder hvilke dokumenter som skal inngå i systemet, står virksomhetene fritt utover minstekravet som er lover og forskrifter. Forarbeider til loven og ulike lærebøker i aktuelle rettsområder kan være eksempler på hva som kan føyes til. C Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. I forskriften fremgår det at: Virksomheten skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Dette forutsetter at virksomheten kartlegger kompetansebehov og rekrutterer personell med nødvendig kompetanse samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. Ressursbehovet kan tydeliggjøres gjennom opplæringsplaner og opplæringsbudsjett. Kommunehelseloven 6-2 inneholder bestemmelser om videre- og etterutdanning. Sosialtjenesteloven har i 2-3 bestemmelser om opplæring av sosialtjenestens personell. Dette gjelder alle personellgrupper, også de som er «ufaglærte» for eksempel støttekontakter, avlastere, assistenter og vikarer. Disse bestemmelsene kan med fordel ses i sammenheng med dette punktet i forskriften. Eksempler på tiltak Kurs Veiledning Etter- og videreutdanning Mentorordninger Eksempler på dokumenter Funksjonsbeskrivelser Ansettelsesavtaler Kompetanseoversikter (CV) Kartleggingsskjema for kompetansebehov Opplæringsplaner Oversikter over gjennomførte opplæringstiltak og deltakere D Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. I forskriften fremgår det at: Medarbeidernes engasjement og deltakelse i prosesser bør motiveres og belønnes, tilbakemeldinger bør tas på alvor, påpekt svikt bør korrigeres og forslag til forbedringer bør følges opp gjennom konkrete tiltak. Eksempler på tiltak Arbeidsgrupper Kvalitetssirkler Medarbeidersamtaler Forslagskasser Avviksbehandling Forbedringsarbeid Eksempler på dokumenter Skriftlig arbeidsgiverpolitikk med angivelse av hva som forventes av arbeidstakere og ledere Rutiner for problemanalyser og problemløsning Handlingsplaner Salten kommunerevisjon IKS

26 E Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. I forskriften fremgår det at: Virksomheten skal skaffe seg innsikt i hva tjenestemottakere, pasienter og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Dette kan gjøres på flere måter. Eksempler på tiltak: Brukerundersøkelser i egen regi ved enkle spørreskjema og «postkasse» Brukerundersøkelser i andres regi Pårørende og brukerpanel Ombudsordninger Systematisering av innholdet i klager Eksempler på aktuelle dokumenter: Rutiner for innhenting og bruk av brukererfaringer Rapporter fra kartlegginger eller undersøkelser om brukererfaringer Erfaringene fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende bør brukes aktivt til forbedring av de deler av virksomheten som ikke fungerer godt nok. Brukererfaringene bør ses i sammenheng med annen kunnskap virksomheten har om de aktuelle områdene. F Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. I forskriften fremgår det at: Virksomheten må foreta en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne fram til de aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk. Målet for kartleggingen er å: finne fram til områder der svikt kan inntre oftere enn akseptabelt finne fram til områder der svikt kan få alvorlige eller uheldige følger for klienter, pasienter eller andre hindre at svikt skjer. Eksempler på tiltak: Risiko- og sårbarhetsanalyser. Etablere ordninger for registrering av feil og uønskede hendelser Bruk av avviksmeldinger i forbedringsarbeidet Systemer for håndtering av tilbakemeldinger fra brukere Eksempler på aktuelle dokumenter: Rutine for avdekking av områder i virksomheten hvor det er fare for svikt Rutine for risiko- og sårbarhetsanalyse Rapporter fra risiko- og sårbarhetsanalyser Sjekklister Salten kommunerevisjon IKS 26

27 G Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. I forskriften fremgår det at: Dette punktet omfatter faglige og administrative rutiner generelt, samt avviksbehandling spesielt. Tiltakene som hører inn under dette punktet, utgjør den største delen av virksomhetens internkontrollsystem. I tiltakene inngår en vurdering av om de eksisterende ordninger, rutiner og praksis er tilfredsstillende, og eventuelt utvikle og iverksette nye og forbedrede rutiner, instrukser, mv der det er behov for det. De ulike funksjoner og arbeidsprosesser bør gjennomgås og vurderes i et risiko- og sårbarhetsperspektiv Videre bør virksomheten sørge for at det iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser. Slike tiltak som vanligvis kalles avviksbehandling, behøver ikke bare omfatte hendelser som representerer lov- og forskriftsbrudd. Den kan med fordel omfatte andre typer hendelser eller svikt som virksomheten ønsker å bruke til læring og forbedring. Ansvaret for å avdekke svikt er ikke avgrenset til enkeltstående hendelser eller avvik, men er en generell plikt til å registrere og følge opp virksomhetens resultater. Ved mange former for undersøkelse og behandling vil det være en viss risiko for at skader oppstår, eller usikkerhet knyttet til utfallet. Selv om hvert enkelt tilfelle er innenfor det som betraktes som en normal risiko ved tiltaket og synes faglig adekvat håndtert, kan likevel resultatene sett over noe tid indikere behov for forbedringer. Registrerte uønskede hendelser bør gjennomgås av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede. Årsaker til og konsekvenser av hendelsen bør klargjøres. For uønskede hendelser som kan gjenta seg og som er av en viss betydning, skal det iverksettes tiltak for å forhindre gjentakelse. Dersom det foreligger tiltak som kan forhindre gjentakelse og gjennomføringen av disse ikke krever urimelig store ressurser, bør forebyggende tiltak gjennomføres og effekten evalueres (se bokstav h). Det ligger til lederansvaret å følge med i den daglige driften og påse at tiltak og tjenester fungerer som forutsatt/planlagt. Dette kan gjøres gjennom: Rutinemessig rapportering fra medarbeiderne i for eksempel medarbeidersamtaler, personalmøter eller skriftlig rapportering Overvåkning av avvik, klager, ventetider (eksternt og internt), ekstern kvalitetskontroll eller lignende Gjennomgang av mål- og resultatoppnåelse Praksisbesøk Salten kommunerevisjon IKS 27

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten 18. februar 2014 SIK SAK KVALITET I HELSEVESENET 1 Kvalitet i helsetjenesten Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE Januar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE Februar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Vår 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for kommuner og fylkeskommuner jf. kommuneloven med forskrift. Formålet

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Mars 2009 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 77 nr. 4. Formålet med

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE August 2007/april 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr.

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Internkontroll Pleie og omsorg

Internkontroll Pleie og omsorg Forvaltningsrevisjon Internkontroll Pleie og omsorg Rapport mai 2012 Internkontroll Pleie og Omsorg FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon

Detaljer

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Detaljer

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS IS-1183 HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS Internkontroll i sosialog helsetjenesten INNHOLD 1 Innledning................................................... 6 1.1 Bakgrunn.....................................................

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV

Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV Politisk sekretariat Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/25 Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAL TEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 20/08 20/08

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE Forvaltningsrevisjon oktober 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling

Detaljer

Sykehjemmet i Snillfjord kommune

Sykehjemmet i Snillfjord kommune i kommune I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon bestilte Kontrollutvalget i kommune (KU), i sak 02/17, en forvaltningsrevisjon med fokus på sykehjemmet i kommune. I bestillingen ble følgende nevnt

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med tvang og makt overfor utviklingshemmede ved Rakkestad kommune Virksomhetens adresse: Rakkestad Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 13.12.12 Kontaktperson i virksomheten:

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE 35/14 FORVALTNINGSREVISJON OM ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE 35/14 FORVALTNINGSREVISJON OM ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Telstad gård Møtedato: 10.06.2014 Tid: Kl. 15.00 Informasjon om Telstad og FishSpot Gjennomgang av resultater fra lokaldemokratiundersøkelsen TILLEGGSSAKLISTE

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Revidert plan for forvaltningsrevisjon

Revidert plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Årsmelding 2017 Midtre Kontrollutvalget Gauldal kommune i Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret 13.12.2018 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen KomSek Trøndelag IKS Deres ref: Vår ref: RMK 2017/1632 Dato: 14.12.2017 Forvaltningsrevisjonen - prosjektrapporten "kvalitet innen eldreomsorg" Ovennevnte sak ble behandlet av

Detaljer

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen TILSYNSERFARINGER Åshild Vistnes van der Veen 16.10.14 1 Fylkesmannen som Helsetilsynsloven 2: tilsynsmyndighet Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell

Detaljer

Omorganiseringsprosesser i Ringerike kommune

Omorganiseringsprosesser i Ringerike kommune Omorganiseringsprosesser i Ringerike kommune I perioden 2015 til første halvår 2017 FORVALTNINGSREVISJON BEHANDLING I KONTROLLUTVALGET 15. JUNI 2018 Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks 4197, 3005 Drammen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg helse og omsorg Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280. Utvalg:

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg helse og omsorg Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280. Utvalg: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 04.04. PLAN FOR INTERNKONTROLL I BARNEVERNET Helse- og omsorgssjefens forslag

Detaljer

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Vedtatt 2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten

Detaljer

«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016

«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016 «Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 1. Formål

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT "ARBEIDSMILJØ I HEDMARK FYLKESKOMMUNE". Trykte vedlegg: Fylkesrevisjonens rapport Arbeidsmiljø i Hedmark fylkeskommune.

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT ARBEIDSMILJØ I HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Trykte vedlegg: Fylkesrevisjonens rapport Arbeidsmiljø i Hedmark fylkeskommune. Saknr. 10/7500-1 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT "ARBEIDSMILJØ I HEDMARK FYLKESKOMMUNE". Sekretariatets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med Lesja kommunes ivaretakelse av rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning ved Lesja kommune Virksomhetens adresse:

Detaljer

Hvordan Holde orden i eget Hus

Hvordan Holde orden i eget Hus Veileder IS-1183 Hvordan Holde orden i eget Hus internkontroll i sosialog helsetjenesten innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Hva er internkontroll... 7 1.3 Internkontroll som en del av et kvalitetssystem...

Detaljer

HVORFOR SVIKTET DET? Fagkonferanse kontroll og tilsyn Gardermoen mai 2018

HVORFOR SVIKTET DET? Fagkonferanse kontroll og tilsyn Gardermoen mai 2018 HVORFOR SVIKTET DET? Fagkonferanse kontroll og tilsyn Gardermoen 29-30. mai 2018 INNLANDET REVISJON IKS Hovedkontor Lillehammer Eid av 18 kommuner + Oppland fylkeskommune. 19 ansatte; derav 7 forvaltningsrevisorer.

Detaljer

Kvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013

Kvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013 Kvalitetsforbedring Elisabeth Arntzen 24.september 2013 Brukerens behov skal være førende Gode, verdige og rettferdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det. mandag, 30. september 2013

Detaljer

Rygge kommune v/rådmann Larkollveien DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn den hos Rygge kommune.

Rygge kommune v/rådmann Larkollveien DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG. Vi viser til tilsyn den hos Rygge kommune. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.01.2011 2010/19750 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rygge kommune v/rådmann Larkollveien 9 1570 DILLING TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 008/12 Arbeidsmiljøutvalget 22.05.2012 010/12 Administrasjonsutvalget 23.05.2012 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post 440 Terje Ersland 06/557 12/9522

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya s rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya Seniorinspektørene Oslo Både jernbaneulykke og arbeidsulykke Tre arbeidstakere omkom på jobb Ulykken hadde sitt utspring i en virksomhet underlagt

Detaljer

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN 15.09.2017 1 Formål og virkeområde 1 Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring

Detaljer

Tilsyn med rusomsorgen

Tilsyn med rusomsorgen Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra landsomfattende tilsyn 2009 kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger Ved Agdenes kommune Virksomhetens adresse: 7316 Lensvik

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede i Ringebu kommune Virksomhetens adresse: 2630 Ringebu Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med ivaretakelse av rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming i Jevnaker kommune Virksomhetens adresse: p.b. 70,

Detaljer

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Innhold Forord.............................................................

Detaljer

Økonomi og administrasjon Flatanger. Internkontroll - overordnede styringsdokumenter i Flatanger kommune

Økonomi og administrasjon Flatanger. Internkontroll - overordnede styringsdokumenter i Flatanger kommune Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2011/4714-15 Saksbehandler: Marte Elnan Saksframlegg Internkontroll - overordnede styringsdokumenter i Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Fremdrift i arbeidet med anbefalinger og tiltak April 2018 Sak 17/01908 og melding om vedtak i kommunestyret 12/3-2018, arkivsak-dok 17/010908-8 INNHOLD

Detaljer

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING

Detaljer

Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte

Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Prosedyre Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Dato: 03.10.2016 JpID: 16/29587

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og internkontroll i PRO Kåfjord kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Kåfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Lasse Johnsen Juridisk rådgiver Kvalitetsavdelingen stab HOV Oversikt Rettslige rammer for kvalitet og pasientsikkerhet i kommunens helse-

Detaljer

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

Avvik og uønskede hendelser

Avvik og uønskede hendelser Avvik og uønskede hendelser Prinsipper for god virksomhetsstyring Organisering av kvalitetsarbeid i HSO Hva er avvik og hva er uønskede hendelser? Alvorlighetsgrad Forebyggende- og korrigerende tiltak

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 28.03.2012 12/185 416 5.4

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 28.03.2012 12/185 416 5.4 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 28.03.2012 12/185 416 5.4 PROTOKOLL MELØY KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 12.30 Møtested: Møterom Bolga,

Detaljer

Ragnar Nyman (Ap), Erik Ødegård (), Marit Aasthorp Figved (H), Stein Bruno Langeland (Sp), Inger Marie Hvithammer (Ap)

Ragnar Nyman (Ap), Erik Ødegård (), Marit Aasthorp Figved (H), Stein Bruno Langeland (Sp), Inger Marie Hvithammer (Ap) MØTEPROTOKOLL Grue kontrollutvalg Dato: 17.06.2019 kl. 18:00 Sted: Grue sykehjem. møterom Peisestua Arkivsak: 18/00086 Tilstede: Ragnar Nyman (Ap), Erik Ødegård (), Marit Aasthorp Figved (H), Stein Bruno

Detaljer

Forvaltningsrevisjon BKR. Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015

Forvaltningsrevisjon BKR. Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015 Forvaltningsrevisjon BKR Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015 15.11.2017 Innhold Bestillingen fra kontrollutvalget Formål og problemstilling

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg For å bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og etter krav

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristin Mauseth Forvaltningsrevisor Roar Kristiansen Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristin Mauseth Forvaltningsrevisor Roar Kristiansen Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 19. november 2013, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Jon K. Ødegaard Svein

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune Virksomhetens adresse: Postboks 123, 1451 NESODDTANGEN Tidsrom for tilsynet: 08.01.13

Detaljer

Systematisk håndtering av avvik i Meldal kommune

Systematisk håndtering av avvik i Meldal kommune Systematisk håndtering av avvik i kommune BESTILLING Kontrollutvalget i kommune har i sak 20/2016 bestilt en forvaltningsrevisjon av avvikshåndtering. I Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 står det

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - "Jakten på stadig forbedring"

Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - Jakten på stadig forbedring Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/1287-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - "Jakten på stadig forbedring"

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra oppfølgingstilsyn av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen ved Aurskog-Høland kommune Virksomhetens adresse: Rådhusveien 3, 1940

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Hvordan holde orden i eget hus

Hvordan holde orden i eget hus Internkontrollforskriften Eugenie Winger Husebye 16. mars 2011 Overskriften ingen vil ha Hittil er 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging i forbindelse med journalbråket.

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport "Anskaffelser og kontraktsoppfølging"

Forvaltningsrevisjonsrapport Anskaffelser og kontraktsoppfølging ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2018/34 Dokumentnr.: 38 Løpenr.: 237610/2018 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anita Dahl Aannerød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

I N N S T I L L I N G

I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-3 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Detaljer

Gjelder fra:

Gjelder fra: Prosedyrebeskrivelse for håndtering av avvik Versjon: Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 09.01.2018 Godkjent av: Kvalitetssikringsgruppen Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Formål og omfang Risikobasert

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresal Tidspunkt: 18.06.2019 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til kontrollutvalgssekretariatet ved Anita Rovedal,

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN. Meldal kommune. Juni 2018 FR1044

FORVALTNINGSREVISJON. Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN. Meldal kommune. Juni 2018 FR1044 FORVALTNINGSREVISJON Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN Meldal kommune Juni 2018 FR1044 1 SAMMENDRAG PROSJEKTPLAN Problemstilling Er ansatte gitt opplæring i og informasjon om melding av avvik? Kilder til kriterier

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg /35

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Sarpsborg /35 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2016/117 Dokumentnr.: 36 Løpenr.: 145212/2016 Klassering: 105-188 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst

Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Mål Deltakerne skal: Kjenne til metode og kunne utføre en risikovurdering av anleggsarbeid. Delmål Deltakerne skal:

Detaljer

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 1 Tema Hva er god ledelse av det kommunale barnevernet og av sosiale tjenester i

Detaljer

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Møte med ledende helsesøstre i 10. Mars 2017 Vibeke Larvoll Seniorrådgiver 1 Internkontroll (DFØ) https://www.youtube.com/watch?v=woifccsqogs

Detaljer

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Snillfjord kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt i kommunestyre, sak 2/2017 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens

Detaljer

Den lille IK-hjelperen- barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Den lille IK-hjelperen- barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Den lille IK-hjelperen- barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Versjon 1.1 Februar 2019 Innhold 1. Innledning... 3 2. Begreper/ordforklaringer... 3 3. Krav

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 09:00. Orienteringer:

Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 09:00. Orienteringer: Møteinnkalling Arbeidsmiljøutvalget Dato: 09.09.2015 Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 75 76 06 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastningsboligen Ski kommune Virksomhetens adresse: Postboks 3010, 1402

Detaljer