Beregnet til. Hammerfest kommune. Dokument type. Fagnotat. Dato. Mars 2016 OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES/AKKARFJORD FAGNOTAT HAVNEFORHOLD

Transkript

1 Beregnet til Hammerfest kommune Dokument type Fagnotat Dato Mars 2016 OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES/AKKARFJORD FAGNOTAT HAVNEFORHOLD

2 Ref Revisjon - Dato Utført av Maria Wirkola/Terje Norddal, Rambøll Kontrollert av Terje Norddal Godkjent av Beskrivelse Ulla Sennesvik Fagnotat Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 4 2. Innledning Bakgrunn Planavgrensning Generelt om området Planprogrammet Tilnærming til oppgaven 8 3. Datagrunnlag Bølgeeksponering Sammendrag av rapporten Rambølls vurderinger Strømforhold Sammendrag av rapporten Rambølls vurderinger og konklusjon Vindberegninger Sammendrag av notatet Rambølls vurderinger og konklusjon Samlet konklusjon Anbefalinger arealdisponering Rammebetingelser Anbefaling med tanke på lokalisering av kaier 17

4 1. SAMMENDRAG Hammerfest kommune ønsker å tilrettelegge for etablering av industri, havn og boliger i området Strømsnes-Akkarfjord, og har igangsatt områderegulering med konsekvensutredning. Rambøll Norge AS er engasjert til å utarbeide planforslaget. Dette fagnotatet tar for seg problemstillinger knyttet til havneforhold. Planområdet var på varslingstidspunktet 6853 daa, av dette utgjør sjø og vann 4089 daa og landareal 2765 daa. Planområdet er per i dag ubebygd med unntak av boligfeltet Bekkeli og spredt boligbebyggelse langs fylkesveien til Strømsnes og på Klokkarøya. Under formålet med reguleringen står det blant annet følgende: «Nordsiden av Strømsnes skal helt eller delvis avsettes til industri og næring. Det må vurderes muligheter for masseuttak i forbindelse med opparbeidelse av området. Det må gjøres målinger for å vurdere tidevannsstrømmer, vind, bølger og dønning.» I «Mulighetsstudie Hammerfest Havn» fra 2010 ble Strømsnes ble utpekt som ett av områdene som hadde potensial for sjørelatert virksomhet og havneanlegg. Sørsiden av Strømsnes ble spesielt påpekt som egnet med gode maritime forhold. Kommunen ønsker likevel primært at nordsiden av Strømsnes avsettes til industri, mens sørsiden avsettes til bolig. Akvaplan Niva har gjennomført modellberegninger av vindbølger, havdønninger og strøm. Kjeller vindteknikk har gjort modellberegninger av vind. Rambøll har vurdert resultatene av disse beregningene med tanke på hvor på nordsiden av Strømsnes det kan være brukbare forhold for havneanlegg med kaier. Hva som er brukbart er avhengig av en rekke premisser med tanke på skipstype, skipsstørrelse, type last, aktuelt laste-losseutstyr, krav til oppetid (regularitet) m.m. Dette er premisser som vi ikke kjenner, men vi har valgt å legge til grunn trafikk med relativt store skip (> dwt) og moderate krav til regularitet (98-99 %). For bølger har vi benyttet en konkret grenseverdi på 1,0 meter signifikant bølgehøyde (kombinerte vindbølger og havdønninger). Beregningen viser at de delene av Strømsnes som skjermes mot vind fra nordvest ved utfylling for Polarbase, får bølgehøyder til dels betydelig under disse verdiene. Det innebærer at mindre skip også kan benytte kaianlegg der med tilfredsstillende eller god regularitet. De delene av Strømsnes som ligger lenger sør, får utilfredsstillende forhold med tanke på bølger. For strøm er det vanskelig å gi eksakte grenseverdier siden retning på strøm i forhold til kaier og manøvrering av skip samt endringer i strømretning over tid, har stor betydning for vurderingene. Skipstyper og skipenes manøvreringsgenskaper er også viktige faktorer. Men generelt kan det sies at strømforholdene langs Strømsnes er gode langs den nordøstlige delen av halvøya, mens de er problematiske med periodevis relativt stor strømstyrke kombinert med retningsendringer på mot sørvest og ytterst på neset. For vind er en styrke på 14 meter/sekund en relevant grenseverdi for store skip. Sterk vind er problematisk både for skip som skal til/fra kai og ved lasting og lossing. De beregningene som er gjort, indikerer en oppetid på % som en verdi for Strømsnes. Det gir for dårlig regularitet etter Rambølls generelle oppfatning, men kravet bør settes av utbygger ut fra vurdering av behov og tilgjengelige alternativ. Ved beregningen er det benyttet en relativt grovmasket vindmodell. Det er grunn til å anta at mer detaljerte beregninger vil vise noe bedre forhold for den nordlige delen av Strømsnes. Detaljerte beregninger bør gjøres før utbygging bestemmes. De må baseres på konkret planer som viser endringer i terrenget og plassering av kaier mv. 4

5 På den delen av Strømsnes som skjermes ved utfylling av Polarbase, kan det anlegges havn med akseptable bølge- og strømforhold. Men for sterk vind kan føre til for store begrensninger i oppetid og regularitet. Derfor må vindforhold beregnes og analyseres mer detaljer for konkrete utbyggingsplaner. Den delen av Strømsnes som ikke skjermes ved utfylling av Polarbase, anbefales ikke benyttet til havneformål. Anbefalt område er den østlige delen av nordsiden på Strømsnes. Det er også den delen som topografisk, og dermed også økonomisk, er best egnet for anlegg av havn med kaier og landareal på samme høydenivå. 5

6 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Hammerfest kommune har igangsatt arbeidet med områderegulering av Strømsnes-Akkarfjord. Planarbeidet er lyst ut gjennom rammeavtale, og Rambøll Norge AS har fått oppdraget med reguleringen. I den forbindelse er det behov for flere delutredninger/fagnotat. Dette fagnotatet tar for seg problemstillinger knyttet til havneforhold. Fagnotatet vil danne grunnlag for havnerelaterte arealavsetninger i planforslaget og eventuelle bestemmelser knyttet til disse. 2.2 Planavgrensning Planområdet var på varslingstidspunktet 6853 daa, av dette utgjør sjø og vann 4089 daa og landareal 2765 daa. I nordøst vil planen grense mot reguleringsplan for Rv94 Saragammen- Jansvannet. I nordvest vil planen grense mot områderegulering for Polarbase og Leirvika industriområder, vedtatt Reguleringsplanen for Sjøtun på Klokkarøya, vedtatt , inngår i planområdet og forutsettes integrert i områdereguleringen og opphevet. Reguleringsplanen for boligfeltet Bekkeli, vedtatt , inngår i planområdet, men forutsettes ikke endret. Figur 1: Avgrensning av planområdet 2.3 Generelt om området Planområdet er per i dag ubebygd med unntak av boligfeltet Bekkeli og spredt boligbebyggelse langs fylkesveien til Strømsnes og på Klokkarøya. Den nordlige delen av Strømsnes består av fjell med gjennomsnittlig høyde på ca. 50 m.o.h. De laveste partiene ligger på kote + 25, og den høyeste toppen har høyde på kote Planområdet inneholder både kommunale og private eiendommer, herunder også FeFo-grunn. 6

7 Hammerfest Rypefjord Bekkeli Akkarfjordnes Strømsnes Ferjeleie Klokkerøyene Figur 2 Oversiktsbilde av Strømsnes og Akkarfjord Rv. 94 går gjennom planområdets østlige del, fra sør til nord. Fv. 114 går langs sørsiden av Strømsnes og forbinder rv. 94 med fergekaia. Ferga går mellom Akkarfjord (Klokkarøy) og Kjerringholmen og utgjør dagens forbindelse mellom Kvaløya og Seiland. Figur 3 Fergekaia og småhusbebyggelse på Klokkerøya. Ferge mellom Akkarfjord og Kjerringholmen 2.4 Planprogrammet I følge planprogrammet skal temaene havneforhold og marine forhold beskrives/vurderes i planbeskrivelsen. Under formålet med reguleringen står det blant annet følgende: Nordsiden av Strømsnes skal helt eller delvis avsettes til industri og næring. Det må vurderes muligheter for masseuttak i forbindelse med opparbeidelse av området. Det må gjøres målinger for å vurdere tidevannsstrømmer, vind, bølger og dønning. Klokkarøy, sørsiden av Strømsnes og området rundt Akkarfjord avsettes til bolig. Det må sørges for god skjerming mot industriområdet/masseuttak. Planprogrammet henviser også til «Mulighetsstudie Hammerfest Havn»" som er relevant for dette utredningstemaet. Hammerfest Havn gjennomførte en mulighetsstudie høsten 2010 der de kartla områder i kommunen som egner seg til sjørettede virksomheter og havneanlegg. Strømsnes ble utpekt som ett av områdene som har potensial for slike anlegg. Spesielt sørsiden av Strømsnes har gode maritime forhold, og Klokkarøyene og Langneset anbefales avsatt til sjørettede industriområder med kaianlegg. 7

8 Kommunen ønsker primært at nordsiden av Strømsnes avsettes til industri, mens sørsiden avsettes til bolig. Anbefalingene fra mulighetsstudien må vurderes opp mot kommunens behov for sjørettet industriareal og mulighetene for å løse det behovet på nordsiden av Strømsnes. 2.5 Tilnærming til oppgaven Det fremstår som avgjørende for plankonseptet å avklare om havneforhold på nordsiden av Strømsnes er gode nok til etablering av kai og sjørettede virksomheter. Dette notatet har som mål å analysere relevant datagrunnlag anskaffet i løpet av planprosessen og ta stilling til hvorvidt nordsiden av Strømsnes egner seg for etablering og drift av kai. Hvis konklusjonen på dette er positiv vil det gjøres anbefalinger med tanke på plassering av kaianlegg og eventuelle krav til videre planlegging. Hvis nordsiden av Strømsnes viser seg å være egnet for kaianlegg vil det ikke bli gjort vurderinger for etablering av kaianlegg på sørsiden av Strømsnes. 3. DATAGRUNNLAG 3.1 Bølgeeksponering Akvaplan Niva har på oppdrag fra Rambøll utarbeidet en rapport om bølgeeksponering i Strømsnes området. Rapporten ble opprinnelig utarbeidet i april 2015 og supplert med 1- og 2- års returperioder for havdønninger og vind i oktober Sammendrag av rapporten Det er i denne studien simulert med havdønninger uten og med utfylling ved Polarbase, med hovedfokus på eksponeringen ved Strømsnes. Scenarier er modellert med 50-års returperioder for innkommende havdønninger og vind, 1-års returperiode for innkommende havdønninger og 2-års returperiode for vind, samt estimater på 98- og 99-persentiler av innkommende havdønninger og vind, fra nordlige retninger. Fra sørlige retninger er det kun simulert med 2-års returperiode for vind. Simuleringene har vist at det er sterkest eksponering for kombinasjon av havdønninger og vindbølger når bølger og vind kommer fra nord-nordvest (omkring 345 grader). Største signifikante bølgehøyde (Hs) var da 2,0 m i området ganske langt vest på Strømsnes, med 1 og 2-års returperioder for henholdsvis havdønninger og vind. Størst eksponering med kun vinddrevne bølger var 2,3 m med vind fra omkring 330 grader et stykke ut på Strømsnes, med 2-års returperiode. Størst eksponering overfor rene havdønninger med 1-års returperiode, uten vind, var fra omkring 345 grader nesten helt ytterst på Strømsnes, med 1,1 m. Tilsvarende verdier med returperioder 50 år var henholdsvis 2,3 m for kombinert sjøtilstand, 2,7 med kun vind, og 1,4 m med kun havdønninger. Den planlagte utfyllingen ved Polarbase hadde relativt liten innvirkning på bølgeregimet ytterst på Strømsnes. Innerst hadde den imidlertid betydelig effekt i form av demping av havdønninger, vindgenererte bølger og kombinert sjøtilstand fra nordlige retninger. Vinddrevne bølger fra sør ga signifikante bølgehøyder på maksimalt ca. 2,0 m på sørsiden av Strømsnes, med 2-års returperiode. Inne i Akkarfjorden var det betydelig mindre bølgeeksponering. Perioden til vindbølgene var typisk mellom 3 og 8 s. Havbølgene hadde typisk periode s. Den kombinerte sjøtilstanden var generelt slik at det var lenger bølgeperioder ved den ytre delen og kortere bølgeperioder ved den indre delen av Strømsnes. 8

9 3.1.2 Rambølls vurderinger Bølger påvirker skipet når det skal til/fra kai, men er mest problematisk med tanke på om laste/losseoperasjoner kan gjennomføres på en trygg måte. Bølger medfører at skipet beveger seg på tre måter i horisontalplanet og på tre måter i vertikalplanet. Det er særlig bevegelser i horisontalplanet som påvirker laste/losse-operasjonene. Signifikant bølgehøyde benyttes for å måle bølgekreftene som påvirker skipet, men retningen og lengde på bølgene har også betydning. Lange havdønninger er mer problematiske enn korte vindbølger. Skipet tåler større bølger på langs enn på tvers. Hva som er akseptabelt blir også avhengig av mange andre forhold som skipsstørrelse, skipstype, last, laste-lossemåte og mer. Men generelt kan man si at store skip (> dwt) tåler cirka 1 meter høye vindbølger eller 0,5 meter høye havdønninger fra side. Mindre skip ned mot halvparten av dette og små fartøy (mindre fiskebåter) ned mot halvparten av dette igjen. Utfylling ved Polarbase er allerede i gang. Når utfyllingen er fullført i samsvar med gjeldende områderegulering for Polarbase og Leirvika vil den ha en betydelig dempende virkning på havdønninger, vindgenererte bølger og kombinert sjøtilstand fra nordlige retninger. Utfyllingen vil være avgjørende for å oppnå tilfredsstillende bølgeforhold på nordsiden av Strømsnes. Det legges derfor til grunn at utfyllingen er gjennomført før nordsiden av Strømsnes eventuelt tas i bruk til havneformål. Rapporten modellerer 1-års returperiode for innkommende havdønninger og 2-års returperiode for vind, samt estimater på 98- og 99-persentiler av innkommende havdønninger og vind, fra nordlige retninger. Dette danner grunnlaget for å beregne oppetid for kaia, altså hvor lenge (antall timer per år) den ikke kan brukes pga. for store bølger. Dette er viktig for å ta stilling til hvor det er fornuftig å plassere kaier. Resultater fra bølgemodellering for det fine griddet ved Polarbase, med utfyllinger/ molo, med 1-års returperiode for innkommende havbølger og 2-års returperiode for vind. Fargeskala angir signifikant bølgehøyde (m). Kombinert sjøtilstand er med vind og havdønninger fra 345 grader, retningen som gir høyest bølger ved Strømsnes. Tallene står for angivelse av de 7 kontrollpunkter på nordsiden av Strømsnes, med sorte prikker for lokalisering. 9

10 Signifikant bølgehøyde i kombinasjon av vindbølger og havdønninger sideveis mot kaia er dimensjonerende for hvilke typer skip som kan bruke kaia til lasting/lossing. Ulike typer trafikk vil ha ulike bruksnytte av kaier på nordsida av Strømsnes. Vi legger til grunn at store skip som tåler sideveis signifikant bølgehøyde på inntil 1,0 meter (kombinerte vindbølger og havdønninger). Videre legger vil til grunn at det skal være en oppetid for kai brukt til lasting/lossing på %. Det innebærer at bølgehøyden ikke bør være over 1 meter i mer enn timer per år. Dette er oppnåelig for kontrollpunktene 1-4 forutsatt utfylling som planlagt vestover fra Polarbase. Punktene 5-7 vil få for dårlig oppetid etter dette kriteriet. Rapporten modellerer også 50-års returperioder for innkommende havdønninger og vind. Disse data er relevant for prosjekteringsfasen når man skal regne på krefter som kaikonstruksjonene blir utsatt som grunnlag for riktige dimensjonering. 3.2 Strømforhold Akvaplan Niva har på oppdrag fra Rambøll utarbeidet en rapport om strømforhold i Strømsnes området datert Sammendrag av rapporten Den numeriske strømmodellen FVCOM ble brukt til å beregne tidevannsstrømmer i området rundt Strømsnes i Hammerfest kommune. Det ble utført simuleringer for dagens situasjon og for et framtidsscenario med utfylling av sjøareal ved Polarbase. Sammenligning av modellresultater med måledata fra området viste at modellen ga et realistisk bilde av sirkulasjonen i fjorden. Modellresultatene indikerer at strømmønsteret i området er komplisert med stor variasjon i både tid og rom. Sirkulasjonen preges i stor grad av topografien i området, med sterk strøm i områder der tidevannet presser vannet gjennom smale/grunne områder og svakere strøm andre steder. Strømmen langs strandlinjen rundt Strømsneset var sterkest ytterst på neset med median strømverdi på cm/s før utfylling. Vanlig maksimal strøm (95-prosentil) var på ca. 100 cm/s. Strømmen ble svakere med avstand fra spissen på begge sider av neset (mot Leirvika på nordsiden og Akkarfjorden på sørsiden). Simuleringer med planlagt utfylling ved Polarbase indikerte små forskjeller i median strøm i nærområdet til Strømsneset etter utfylling. Forskjellene i 95- prosentil mellom simuleringen med og uten utfylling var imidlertid betydelige. Simuleringene indikerte at den allerede forholdsvis sterke strømmen som forekom i simuleringene uten utfylling rundt de ytterste delene av neset kan øke noe etter utfylling. Modellsimuleringene hadde en 95-prosentil på 120 cm/s i dette området. Innover Strømsneset mot Leirvika vil man etter utfylling derimot kunne få redusert de høyeste strømverdiene med ca cm/s Rambølls vurderinger og konklusjon Strøm påvirker i hovedsak skipets manøvrering til/fra kai. Sterk strøm vil gjøre det vanskelig å styre skipet, særlig når det har liten fart. Strøm vil i mindre grad påvirke skipet på en problematisk måte når det er fortøyd ved kai. Utfylling ved Polarbase er allerede i gang. Det legges til grunn at utfyllingen er bygd før nordsiden av Strømsnes kan tas i bruk til havneformål da den vil være avgjørende for å oppnå tilfredsstillende havneforhold på nordsiden av Strømsnes med tanke på havdønninger, vindgenererte bølger og kombinert sjøtilstand fra nordlige retninger. Strømforhold vurderes derfor kun for et framtidsscenario med utfylling ved Polarbase. 10

11 Strømstyrke, 50-prosentil (median), er et sentralitetsmål. 50 % av tiden var strømstyrken i simuleringene lavere enn medianverdien og 50 % av tiden var den høyere enn medianverdien. Strømstyrke, 95-prosentil, er et mål på hvor høye verdier man kan forvente. 95 % av tiden var strømstyrken lavere enn 95-prosentilen og 5 % av tiden var den høyere enn 95-prosentilen. Eksempel på strømsirkulasjon på tidspunkt med sterk strøm mot Sørøysundet i nord. Streken nederst i venstre hjørne markerer strøm på 1 m/s. Eksempel på strømsirkulasjon på tidspunkt med sterk strøm mot Vargsundet i sør. Streken nederst i venstre hjørne markerer strøm på 1 m/s. Modellresultatene indikerer at strømmønsteret i området er komplisert med stor variasjon i både tid og rom. Sirkulasjonen preges i stor grad av topografien i området, med sterk strøm i områder der tidevannet presser vannet gjennom smale/grunne områder og svakere strøm andre steder. Retning og styrke på strømmene er i stor grad bestemt av tidevannet og topografi. På de mest utsatte områdene er strømmen så sterk, 1 meter per sekund som tilsvarer omtrent 2 knop, at den vil skape problemer for skip som skal manøvrerer til og fra kai. Det er i tillegg en utfordring 11

12 at strømmen kan endre retning over en relativt kort avstand. Dermed blir det vanskeligere å korrigere korrekt for strømpåvirkning. Man bør derfor unngå å legge kaier i de områdene som har de sterkeste og mest komplekse strømforholdene, dvs. nær vestspissen av Strømsnes, de med kontrollpunktene 5-7. Her kan det tidvis over døgnet oppstå problematiske strømforhold med tanke på manøvrering til/fra kai. 3.3 Vindberegninger Kjeller Vindteknikk har på oppdrag fra Rambøll utarbeidet en modellberegning av vindstatistikk ved Strømsnes. Resultater av modellberegningen er presentert i et notat datert Modelleringen ble gjort siden det ikke fantes vinddata for Strømsnes. Om vinddata for Melkøya skulle legges til grunn, som er den vinddata som var tilgjengelig i nærområdet, ville for sterk sidevind føre til at oppetid for kai blir for dårlig på hele stekningen på nordvestsiden av Strømsnes. Sidevind ville altså være dimensjonerende for bruk av kai på det aktuelle området, og det var derfor nødvendig å kartlegge vindstyrken lokalt på nordvestsiden av Strømsnes Sammendrag av notatet Notatet presenterer resultater fra en modellberegning av vindstatistikk ved Melkøya og ved Strømsnes i Hammerfest kommune. Beregningene er gjort ved en meteorologisk modell (WRF) som er nestet ned til 1 x 1 km og gir et bilde av vindvariasjonen mellom de to stedene. Virkningen av topografien under 1 x 1 km er imidlertid ikke med, slik som innflytelsen av selve halvøyen Strømsneset. Resultatet viser at det kan forventes 298 timer pr år med middelvind over 15 m/s ved Melkøya og at dette tallet reduseres til 222 timer pr år ved Strømsnes. Tabell 1 viser antall timer per år med vindstyrker under gitte verdier for de ulike sektorene. Tabell 1 Antall timer emd middelvind over gitte verdier per år ved Strømsnes. Sektor >3 m/sek >6 m/sek >9 m/sek >12 m/sek >15 m/sek >18m/sek ALLE

13 Vindrose for et 1 km x 1 km område ved Strømsnes (pos N; Ø) Rambølls vurderinger og konklusjon Vind påvirker både manøvrering til/fra kai og laste/losse-operasjoner. Ved riktig sterk vind vil det være problematisk for skip å ligge ved kai siden dette kan skade både skip og kaikonstruksjoner. Forholdet mellom vindhastighet, skipstype og skipet fart er en indikator på hvilken vindstyrke som er problematisk. For skip som er lett lasta bør vindstyrken ikke overstige skipets fart med en faktor større enn 6-7. For et tungt fullt lasta skip kan en faktor på 10 tolereres. Når skipet skal til/fra kai vil farten være liten. Taubåter vil ikke kunne operere når vindstyrken er over ca. 15 m/s. For alle praktisk forhold regnes en vindstyrke på 14 m/s som det maksimale med tanke på skip som skal til/fra kai. For noen skipstyper kan lasting/lossing foregå med noe større vindstyrke, opp mot 18 m/s. Med vinstryker over 25 m/s bør skip ikke ligge ved kai. Vi velger å sette maksimal tillat vindhastighet til 14 m/s. Kaier langs land får en retning på grader. Fremherskende sterke vinder er fra nord-nordvest og fra sør-sørøst, altså i stor grad tvers på sannsynlig kairetning. Vind sterkere enn 14 m/s forekommer i gjennomsnitt 363 timer per år. En eventuell cosinuskorreksjon av vind delvis på langs av skipet med styrke mellom 14 og 18 meter per sekund, gir netto resultat at vind over 14 m/s tvers på skipet forekommer ca. 270 timer per år. Det gir en beregnet oppetid på 96,8 % for lasting/lossing og 95,9 % for manøvrering til/fra kai. 13

14 Antall timer per år med større vindstyrke 8000 Vindstyrke ved Strømsnes, akkumulert årlig gjennomsnitt Vindstyrke, meter/sekund Figur 4 Årlig gjennomsnittlig vindstyrke ved Strømsnes. Antall timer med vindstyrke lavere enn de angitte. Grunnlag Kjeller vindteknikk. Modelleringen bruker totalvind fra alle retninger. Ca. 2/3 av vinden kommer fra sektorene 150 og 180, altså sør og sør-øst. Dette er vind som blir skjermet av Strømsnes, i alle fall når kaia er relativt nær land. Hvor stor skjerming vil være avhengig hvor på Strømsnes (mest skjerming mot nordøst), utforming av landsida (planeringsbredde, utforming av skråning) og hvor langt ut i sjøen man fyller. Konsekvenser av vind bør analyseres nærmere ved mer detaljert modellberegninger og/eller målinger. Men det bør lages et mer detaljert plangrunnlag med tanke på plassering av kai og terrengforming før dette gjøres. Vårt definerte akseptkriterium på 14 m/s gjelder for relativt store skip. For mindre skip vil et krav på maks m/s være mer relevant. Da vil oppetid reduseres til henholdsvis 89 % og 79 %. Hvis vi legger til grunn et krav om oppetid på 98 %, indikerer vår beregning i utgangspunktet at dette kravet ikke blir innfridd, heller ikke for store skip. Men siden vinder fra sør og sørøst er en betydelig del av grunnlaget for denne beregningen, og dette er vind som trolig blir mer skjermet av terrenget enn det beregningsmodellen tar hensyn til, kan det være realistisk oppnå en oppetid i forhold til vind på mer enn 98 %. Dette må imidlertid analysere nærmere. 3.4 Samlet konklusjon Det er strøm, vind og bølger som til sammen bestemmer hvilken værbestemt oppetid man kan forvente å oppnå. Strøm har liten samvariasjon med vind og bølger. Ut fra strømforhold prioriterer vi kaiplassering på nordøstlig del av Strømsnes. Dette er også den delen av Strømsnes som er best skjermet for bølger når utfylling for Polarbase er ferdig. Vi har ikke sett på samvariasjonen mellom vind og bølger. I prinsippet vil det komme et tillegg i nedetid som følge av bølger over terskelverdiene uten vind over disse verdiene, eller omvendt. Bølgene domineres av vindbølger fra nord der bølgerapporten viser at vind over 14 m/s kan generer bølger på over 1,0 meter langs vestlige deler av Strømsnes i mer enn 1-2 % av tiden, selv etter utfylling for Polarbase. Antall timer per år med for høye bølger er lavere enn antall 14

15 timer med for sterk vind. Og i vårt anbefalte område for kaiplassering er maksimal bølgehøyde betydelig lavere enn 1,0 meter innen rammen av kravet til oppetid på 98 %. Dermed er det vind alene som i utgangspunktet er dimensjonerende. Vi mener det er realistisk å oppnå en oppetid på ca 98 % for lasting/lossing av store skip ved kaier plassert langs nordøstlige del av Strømsnes. For mindre skip kan det bli betydelig dårligere oppetid. Vi mener man bør utelukke bruk av den sørvestlig delen av halvøya. Den har klart dårligste forhold med tanke både vind, bølger og strøm. Det er utbygger som må ta stilling til kravene til oppetid. Dårlig oppetid har negative konsekvenser for kostnader, seilingsmønster, pålitelighet, risiko for skader mm. For havner og kaier med stor trafikk av store skip forventes i alminnelighet oppetider på mer enn 99,5 %. Men dette må vurderes opp mot hva som er realistisk å oppnå i Hammerfest-området. I det perspektivet kan en oppetid på 98 %, være en meget god løsning. En oppetid på 95 % eller lavere, medfører så store praktiske bruksbegrensninger at man bør legge stor innsats i å finne alternative løsninger. Dette innebærer også at man må ha et meget bevisst forhold til hvilken trafikk og hvilke skipstyper man planlegger for. Konkrete planer for utforming av havneanlegget bør uansett studeres relativt grundig med tanke på vind før det fattes beslutning om betydelige investeringer. 15

16 4. ANBEFALINGER AREALDISPONERING 4.1 Rammebetingelser Vi har valgt å dele Strømsnes inn i seks ulike områder med tanke på å beregne hvilke kailengder og havneareal det kan være mulig å oppnå. Figur 5 viser inndelingen fra område A lengst mot nordøst til område F helt på sørvestspissen av Strømsnes. Figur 5 Soneinndeling for Strømsnes nordvest Skipsstørrelse og krav til seilingsdybde er en viktig rammebetingelse. En annen er kravene til areal bak kaifronten. Det er normalt ønskelig å oppnå store areal på noe nær samme nivå som 16

17 kaia, svært gjerne med bredder på 150 meter eller mer bak kaia når store skip skal betjenes. For fleksibel bruk av areal bør minste bredde på areal for lagring, håndtering og transport av gods normalt være minst 100 meter bak kaifronten. Topografien på Strømsnes er relativ lik langs hele nordsida av halvøya. I sjøen stuper terrenget fra 0 til 50 meter over en avstand på ca. 100 meter ut fra stranda, altså et gjennomsnittlig fall på 1:2. Utenfor er det det litt slakere, men terrenget faller likevel relativt fort ned til mellom 70 og 90 meter. På landsida er det delvis enda brattere, terrenget stiger typisk 0 til 50 meter over en avstand på + 80 meter. Men terrenget er få steder høyere enn ca. 60 meter. Øvre marine grense i området ligger på kote 50. Neste hele Strømsnes er i NGU sin database angitt som bart fjell, eventuelt med et tynt lag av løsmasse. Det er ikke informasjon om eventuell løsmassemektighet på sjøbunnen der utfylling er aktuelt, men mye kan tyde på et relativt tynt lag av løsmasse eller bart fjell også i de bratteste områdene nær land. Der havbunnen flater ut, er det kanskje mer løsmasse. For å avdekke stabilitetsforhold må grunnforhold i sjøen undersøkes før det igangsettes fyllingsarbeider. Store skip trenger en kaifront med dybde på 16 meter eller mer. Det økonomisk optimale er normalt å avslutte fyllingsfoten omtrent ved kaifronten. Sprengsteinfyllinger kan legges ut med stigning på 1:1,5-1,25. Hvis fyllingsfoten avsluttes på kote 20 og kaiplanet legges på kote 4, vil oppfylt areal bak fyllingstoppen få en bredde på meter der terrenget i sjøen og i strandsonen faller med 1:2. Nødvendig skjæring for å framskaffe tilstrekkelig fyllmasse blir meter høy med bredde på meter når øvrig terrenget på land stiger 5:8. Total bredde på oppfylt landareal blir ca. 40 meter hvis fylling i sjø legges med fall 1:1,25 til kote 20 og skjæringmasser skal balanser med fyllmasser. Hvis det legges til grunn at det skal være massebalanse, må fylles lenger ut i sjøen for å få større bredde på land. Men dette vil øke kostnaden per m 2 flatt landareal i betydelig grad. Selve kaikonstruksjonen blir trolig også mer krevende og dermed dyrere. Generelt kan det sies at jo brattere bunn- og landtopografi, desto større kostnader for utbygging av kaier med tilhørende nødvendige landareal. 4.2 Anbefaling med tanke på lokalisering av kaier Vi har i hovedsak vurdert to forhold knyttet til plassering av kaier med tilhørende landareal på nordvestside av Strømsnes: Værmessig regularitet for store skip Utbyggingskostnader for skip med dypgang 16 meter Alle vurderinger er basert på at utfylling fra Polarbase er ferdig etter de planer vi har lagt til grunn for denne rapporten. Område A ligger lengst mot nordøst. Det er best skjerma for bølger, vind og strøm. Dette området har en topografi med noe mindre fall på terrenget både på land og i sjø enn det som er lagt til grunn for beregningene i kapittel 4.1. Området antas å ha de laveste utbyggingskostnadene per m 2 kai- og industriareal. Område B har også relativt god skjerming i forhold til bølger, vind og strøm. Men i dette området er terrenget brattere både på land og sjø, omtrent slik det er illustrert i kapittel 4.1 Dermed blir utbyggingskostnaden større enn for A om man skal ha en virksomhet som krever normal størrelse på landareal. Det er likevel et område som kan være aktuelt å bygge ut da det kan oppnå en værmessig regularitet omtrent på nivå med område A. Område C har en topografi omtrent som område B, men er i større grad eksponert for bølger, kanskje også vind, enn område B. Det må derfor forventes å få en noe dårligere værmessig regularitet, særlig på den sørvestlige delen av området. Denne delen av området kan være uegnet for utbygging til havneanlegg. 17

18 Område D har også en topografi omtrent som område B og C. Det er dessuten klart og uheldig eksponert for bølger og strøm. Vi vil fraråde å vurdere dette området nærmere med tanke på utbygging til havneanlegg. Den nordvestlige delen av område E har en noe bedre topografi enn områdene B, C og D. Men denne delen er også det området langs hele Strømnes som er sterkest eksponert for bølger, kanskje også for vind. Området er også nær en sone med sterk og varierende strøm. Vi vil fraråde å vurdere dette området nærmere med tanke på utbygging til havneanlegg. Sørlige deler av område F har en noe bedre topografi enn det som er lagt til grunn for beregningene i kapittel 4.1 Men område F er sterkest eksponert for strøm. Det har også sterk eksponering for bølger og er trolig det området som har sterkest vindeksponering siden det ikke er skjermet for relativt hyppige vinder fra sør og dårlig skjermet for vinder fra nord. På de forholdene vi har vurdert, er det område A som har de beste egenskapene både topografisk (billigst å bygge ut) og med tanke på værmessig regularitet. Område B og nordvestlige deler av C kan også vurderes med tanke på utbygging om det aksepteres noe høyere kostnader. Områdene D, E og F har alle en kombinasjon av dårlig topografi med tanke på utbyggingskostnader og problematiske bølgeforhold. For E og F dette også er kombinert med tidvis sterk strøm. Disse tre områdene har kanskje også sterkest vindeksponering. Når utfylling for Polarbase er ferdig, vil områdene A, C og deler av C være interessante å vurdere for utbygging. Vindforhold og grunnforhold i sjø bør kartlegges grundigere før det tas stilling til utbygging. 18