Kommunedelplan Kløfta, vurdering av grunnforhold. Vurdering av områder i kommunedelplan

Transkript

1 Kommunedelplan Kløfta, vurdering av grunnforhold Vurdering av områder i kommunedelplan R 3. februar 2011

2

3 Prosjekt Prosjekt: Kommunedelplan Kløfta, vurdering av grunnforhold Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Vurdering av områder i kommunedelplan Dato: 3. februar 2011 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: Ullensaker kommune Elisabeth Frøyland For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Øyvind Armand Høydal Øyvind Armand Høydal Anders Solheim Sammendrag NGI har vurdert områder som i kommunedelplanen er foreslått omregulert. Det er store arealer med kvikkleire rundt Kløfta, og det er topografien som i stor grad avgjør om områdene ligger innenfor en faresone for kvikkleireskred eller ikke. De fleste av områdene som her er omtalt, ligger innenfor faresoner for kvikkleireskred. Dette betyr ikke at grunnen er uegnet som byggegrunn, men at nærmere vurderinger og evt. tiltak må iverksettes før eller ved utbygging. I slike faresoner er kravet at materialfaktoren (forholdet mellom stabiliserende og drivende krefter for skred) for områdestabilitet skal være større enn 1,4. Dersom ikke dette er oppfylt, må ethvert stabiliserende tiltak føre til en forbedring av stabiliteten. Skråninger med direkte kontakt eller påvirkning på bygg, skal ha en materialfaktor 1,4 uansett type leire (kvikk eller ikke kvikk leire). Kun for områdene nr 4, 7 og 20 vil det ikke være nødvendig å vurdere skredfare ytterligere. Grunnundersøkelser må sannsynligvis likevel utføres, for å vurdere

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 fundamenteringsløsninger og fare for mindre utglidninger i forbindelse med byggearbeider. For alle de andre områdene anbefales nærmere utredninger av grunnen. Det stilles absolutte krav til dokumentasjon av stabilitet i faresoner for kvikkleire. En bør gjennomføre grunnboringer og stabilitetsberegninger som grunnlag for å foreslå eventuelle sikringstiltak og som må gjennomføres i forbindelse med utbygging.

5 Innhold Dokumentnr.: R Dato: Side: 5 1 Innledning 6 2 Områdene nr 1; Beitelaget Tveter AL og nr. 2; Tveiter 10 3 Område nr. 6; Lærlingsverkstedet 11 4 Område nr. 8; Gro Thea Averstad; Gnr 16 bnr Områdene nr. 5; Paal Mogens Furuseth og nr. 12; Even Schøyen 12 6 Område nr. 7; Norwegian Architects AS 12 7 Områdene nr. 3; Trygge barnehager og nr. 15; Arkitekt Paal Malde13 8 Områdene nr. 4; Backe prosjektet og nr. 20; Asle Backe-Bogstad 13 9 Konklusjon Referanser 15 Vedlegg A Dreietrykk Kløfta nord Kontroll- og referanseside

6 Dokumentnr.: R Dato: Side: 6 1 Innledning NGI har fått i oppdrag fra Ullensaker kommune å sammenfatte kunnskap om grunnforhold, samt behov for videre utredinger i forbindelse med mulig utbygging i områder som enten er påvist å være, eller kan være fareområder for kvikkleireskred. Jfr. Plan og Bygningsloven (Pbl) 28 kan grunn ikke bebygges hvis den ikke er å anse som sikker byggegrunn. NGI skal ikke gi råd for fundamentering, men vurdere egnethet som byggegrunn ut fra skredfare. I faresoner for kvikkeleire stilles det krav til dokumentasjon av stabilitet. Stabilitet vil både omfatte beregningsmessig stabilitet og aktiv erosjon og glidninger som kan påvirke stabilitet av kvikkleire. NVE vil normalt gi innsigelse på planer der slik dokumentasjon ikke foreligger eller at stabiliteten ikke er tilfredsstillende. Det er derfor et utredningsbehov basert på grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger i slike faresoner. Hovedkilde for vurdering av beliggenhet av kvikkleire baserer seg på NGI rapportene og , Kartlegging av områder for potensiell fare for kvikkleireskred, kartblad Ullensaker (Ref 1 og Ref 2). Denne kartleggingen hadde som mål å kartlegge større områder utsatt for skred, dvs områder større enn 10 mål. Det er videre brukt et kriterium der skråningshøyden må være større enn 10 m i ravinert terreng. Disse kriteriene innebærer at en del mindre områder med lavere høydeforekjeller ikke fanges opp av kartleggingen. Informasjon fra denne kartleggingen samt andre tilgjengelige data er benyttet i NGI rapport , som dekker Ullensaker kommune (Ref 3). I dette arbeidet er begrepene faregrad og konsekvensklasse benyttet for kvikkleiresoner. Faregrad deles inn i høy, middel og lav, mens konsekvens er delt inn i meget alvorlig, alvorlig og mindre alvorlig. Faregradsklassifisering er basert på en rekke geometriske og geotekniske faktorer. Systemet er opprinnelig laget for å kunne prioritere soner for videre utredning og sikring ut fra en risikovurdering. Faregradsklassene griper også inn i håndtering av bygge- og arealplaner gjennom NVEs retningslinjer 1/2008 (Ref 4). Retningslinjene gjelder ikke bare for kvikkleire, men for alle materialer med sprøbruddegenskaper. Sprøbruddmateriale er definert som materiale med stor reduksjon i styrke etter brudd, med sensitivitet (forholdet mellom inntakt og omrørt styrke) >15 og omrørt skjærstyrke mindre enn 2 kpa. Tabell 1, (Tabell 4.3, Ref 4) er i prinsippet retningsgivende for alle områder under marin grense, med mindre det er påvist at en ikke har materiale med sprøbruddegenskaper. Styrken til kvikkleire skiller seg ikke nevneverdig fra annen leire før brudd. I ikke-kvikk leire vil en derfor kunne beregne de samme kritiske bruddflater som i kvikkleire. Hvis et bygg eller byggegrense berøres eller er nærliggende en skråning med potensiell bruddflate gir Eurocode 7 (Ref 5) et krav til minimum materialfaktor (sikkerhetsfaktor) på 1,4. Materialfaktoren angir forholdet mellom stabiliserende og drivende krefter for skred. Det vil i praksis si at uansett kvikk eller ikke-kvikk leire er kravet til materialfaktor i skråninger 1,4 i et tettbygd

7 Dokumentnr.: R Dato: Side: 7 område. Der dette ikke oppnås, må stabiliteten forbedres. Ref 4 angir krav til prosentvis forbedring i kvikkleiresoner. Tabell 1. Kopi av tabell 4.3 i Ref.4 Der det er aktuelt å bygge boliger, barnehager og legge til rette for industri, vil tiltaksklassen være K3, som dermed vil innebære et krav om stabilitetsanalyser (Tabell 1). Kravene for soner med faregrad lav er en materialfaktor >1,4 eller minst 10% forbedring av stabilitet For faregradsklasse middels og høy er kravene en materialfaktor >1,4 eller vesentlig forbedret stabilitet. Det vil i tillegg være krav om at aktiv erosjon som kan påvirke kvikkleire stoppes. I prinsippet skal en sone eller et fareområde være vurdert som utbredelsen av ett kvikkleireskred. Maksimalutbredelsen (bakre grense av skredet) baserer seg på erfaringsmateriale fra retrogressiv (tilbakeskridende) skredutvikling i kvikkleire. Nå er det ofte kvikkleireområder hvor en kan tenke seg at brudd kan utvikle seg

8 Dokumentnr.: R Dato: Side: 8 fra flere steder, slik at en enkelt sone da vil være større enn ett enkelt skred skulle tilsi. De aller fleste kvikkleiresoner er lite undersøkt, og er å betrakte som aktsomhetsområder. Det vil si at områder innenfor en soneavgrensning ikke nødvendigvis har kvikkleire, eller at beliggenhet av kvikkleira er slik at nærmere undersøkelser kan føre til at faresonen innskrenkes. Sammen med beregnet skråningsstabilitet er det tilstedeværelse og lokalisering av kvikkleire en vurderer ved utbygging i faresoner for kvikkleire. Når områdestabilitet skal vurderes, skal en i prinsippet vurdere hele sonen der alle skråninger må tilfredsstille tabell 1 (Ref.4). I praksis vil en velge ut en eller to av de antatt mest kritiske og vurdere disse. Reguleringer eller bygningstiltak i faresoner vil derfor ofte føre til at stabilitetsutredningen gjøres utenfor ønsket omregulert område. Figur 1. Kvartærgeologisk kart over Kløfta. Gul farge angir sandig og siltig materiale mens blå områder angir marine leirer. Figur 1 viser et kvartærgeologisk kart over Kløfta. De gule områdene viser sandig og siltig materiale som ligger på de høyeste områdene i opptil 3-4 m mektighet og er tolket som avsatte bresjøsedimenter. De blå stripene innimellom markerer ravinering ned i leira, som har stor mektighet. Det er ellers kjent at det punktvis på jorder kan være bløte områder. Bløt leire eller områder med konsentrasjon av vann er ikke nødvendigvis tegn på kvikkleire. Kvikkleire er påvist på omtrent samme dybde over store deler av dette området ved boringer, slik at det i stor grad er topografien som avgrenser faresoner for kvikkleire (altså fare for skred i naturlige skråninger). Fare for grunne glidninger, for eksempel ved langvarige nedbørsperioder, er ikke vurdert her, men omhandles i reguleringsbestemmelser sammen med håndtering, infiltrasjon og utslipp av overflatevann, som i tettbygde områder ofte er

9 Dokumentnr.: R Dato: Side: 9 hovedårsaken til denne type bevegelser av grunnen. Likeledes skal det i reguleringsbestemmelser komme fram hva som eventuelt kan tillates av utfylling i raviner. Generelt skal det ikke fylles ut fra topp av raviner slik at skåningene strammes opp (blir brattere). Dette gjelder også hageavfall og utvidelse av hager. NGI har mottatt karttema med beliggenheten av områder som skal vurderes. Områder som skal vurderes er: Områdene nr. 1; Beitelaget Tveter AL og nr. 2; Tveiter Områdene nr. 3; Trygge barnehager og nr. 15; Arkitekt Paal Malde Område nr. 6; Lærlingsverkstedet Område 8: Gro Thea Averstad; gnr 16, bnr 16 ( ikkje markert på kart) Områdene nr. 5; Paal Mogens Furuseth og nr. 12; Even Schøyen Områdene nr. 4; Backe prosjektet og nr. 20; Asle Backe-Bogstad Figur 2 Kart over områder i kommunedelplanen I prinsippet vil alle kvikkleiresoner kunne brukes som byggegrunn. Det er mer et kostnad-/lønnsomhetspørsmål hvilke områder som bør eller ikke bør benyttes. Aktuelle sikringsløsninger kan være: Hevning av bekkedal Senking og avslaking av skråning Erosjonssikring

10 Dokumentnr.: R Dato: Side: 10 I mange områder som er bakkeplanert, har dette ført til at områdestabiliteten har blitt bedret. 2 Områdene nr 1; Beitelaget Tveter AL og nr. 2; Tveiter Areal vist i figur 2 viser at begge områdene ligger i sin helhet innenfor kvikkleirefaresone nr 110 Tveiter. Denne sonen er avgrenset av bekkeraviner i nord og syd, elva Leira i vest og et platå i øst. Gjerderumsveien går i siden av den nordre bekkedalen. Sonen er klassifisert som faregradsklasse middels og konsekvensklasse meget alvorlig (risiko middels). To skredgroper er synlige i sonen. Ravinen i nord har lite erosjon, mens en smalere, bratt ravine i sør viser flere mindre utglidninger. Det er jorder i sør og vest i sonen som har blitt planert, uten at dette vurderes å ha innvirking på den generelle områdestabiliteten i sonen Dreietrykksondering nr. 227 (se kartbilag 1 og vedlegg) indikerer kvikkleire i et dybdeintervall mellom 17 og 41,5 meter under terreng. Boringen 227 er plassert vest for gården Tveiter. Boring nr 231, er ikke plottet på kartet men oppgitt å være plassert ca 650 m vest for Tveiter. Denne indikerer bløt sensitiv leire fra 16 til 26 m og fra 34 til 45 m. Skråningshøyden er vurdert å være mellom 20 og 30 m. Det vil si at den sensitive leira ligger i et nivå der erosjon i raviner eller dypere rotasjonsbrudd kan forårsake brudd i kvikkleire.. Det antas at leira er noe overkonsolidert, det vil si at leira har vært utsatt for belastning og har noe større udrenert skjærstryke enn nåværende dybde til leira skulle tilsi. Andre boringer eller geotekniske undersøkelser i denne sonen er ikke kjent Behov for videre utredninger Skråningen mot nord, mot elva Leira (vest) og sør bør undersøkes. En bør foreta dreietrykksonderinger for å avgrense områder med lavere sensitivitet. De to områdene må behandles på samme måte, med mindre det påvises at kvikkleiresonen ikke er kontinuerlig. Får å ha grunnlag til å utføre stabilitetsberegninger bør det utføres minst 2 CPTU sonderinger i ulike nivåer., en prøveserie og måling av poretrykk, som er kravet i henhold til Ref 4. Det kan være aktuelt å ta ned skråninger eller delvis fylle igjen raviner hvis beregningsmessig stabilitet blir for lav. Erosjon og utglidninger må stoppes. Dreietrykksonderinger vil indikere om det er mulig å avgrense områder som ikke er å anse som faresone. Endring av reguleringsareal har ikke påvirking på utredningsbehov før sonen er nærmere undersøkt.

11 Dokumentnr.: R Dato: Side: 11 3 Område nr. 6; Lærlingsverkstedet Dette arealet ligger i kanten av de indre delene av to kvikkleirefaresoner, sone nr 89 Hilton og sone 88 Hilton Syd. Faresonene er avrenset av bekkeraviner øst for Leira. Faresone Hilton er ellers svært ravinert med skråningshøyder opp mot 30m. Det er 2 skredgroper inne i området, flere utenfor. Kritisk vurdert skråningshøyde er 25 m. I sone nr 89 Hilton er det en boring (nr 243) som indikerer kvikkleire fra 16 til 36m dyp. Dybdeintervallet ligger innenfor potensiell glideflate for kvikkleireskred. Både faregradsklasse og konsekvensklasse er bestemt til middels. I en ravine i nord er det observert erosjon og flere glidninger. I sone nr 88 Hilton syd, er det ikke boret, men er som skredområde naturlig skilt fra sone nr 89, Hilton. Faregradsklasse er middels og konsekvensklassen er alvorlig. Det er to skredgroper innenfor området og to rett utenfor. En skråning i sør, ca 20 m høy er vurdert som kritisk. Sone 88 Hilton syd har mindre aktiv erosjon /glidninger enn det som er observert i sone 89 Hilton. Behov for videre utredninger Boring og prøvetaking bør foretas inne i området for å påvise beliggenhet av eventuell kvikkleire. Det er her aktuelt å vurdere om sonene kan avgrenses på grunn av beliggenhet av kvikkleire i forhold til potensiell utløsning av skred i sonene som følge av terrenget. Fordi planlagt reguleringsområde ligger i indre deler av faresonene, anbefales det å starte å bore innenfor disse områdene for eventuell avgrensing av faresonen. Mot nord og øst kommer en ut av faresonene. Dette skyldes økt avstand fra antatt kritiske skåninger. Nærmere undersøkelser av fordelingen av kvikkleire i sonen kan endre denne grensen uavhengig av områdestabiliteten for sonen. Hvis en ikke finner en slik avgrensing, må begge sonene vurderes og eventuelt sikres tilsvarende som områdene 1 og 2. 4 Område nr. 8; Gro Thea Averstad; Gnr 16 bnr 1 Dette område er i praksis ganske lik faresone nr 111 Averstad. Denne er klassifisert i faregradsklasse middels med konsekvens alvorlig. Det er 2 registrerte skredgroper inn på området og flere like utenfor. Ravineskråningen mot nordvest, som er ca 30 m høy er vurdert som mest kritisk. Dreietrykksondering 228 indikerer kvikkleire frå 18 til 37 m, slik at skråningshøyden er innenfor området der det kan være kvikkleire. Det er flere glidninger og aktiv erosjon i nordre ravine. Mot sør, dvs. mot Gjerderumsveien er det lite erosjon og ingen glidninger observert. Behov for videre utredninger Stabilitet av sonen må utredes som helhet ved generell omregulering av eiendommen. Det må gjøres grunnundersøkelser slik at en har grunnlag til å utføre stabilitetsberegninger i henhold til ref 4. Det vil i praksis si at det må utføres innledende dreietrykk sonderinger, CPTU sonderinger, prøveserie og poretrykksmålinger som er representative i utvalgte bergningsprofiler. Det kan

12 Dokumentnr.: R Dato: Side: 12 være at mindre områder innefor sonen ikke har kvikkleire, men en må i så fall påvise dette ved grunnundersøkelser. Erosjon eller aktive glidninger som kan berøre kvikkleire må stabiliseres. 5 Områdene nr. 5; Paal Mogens Furuseth og nr. 12; Even Schøyen Området ligger innenfor kvikkleirefaresonen nr 87 Reisopp. Denne sonen består av områder fra Gjerderumsveien og ned mot Gislebekkdalen forbi Kløfta renseanlegg. Faregard er klassifisert som lav, men med konsekvens meget alvorlig. Det er små høydeforskjeller i sonen og ingen skredgroper. Store deler av sonen består av platået, som er tolket som opprinnelig havbunn. NGI har påvist kvikkleire i området, men først på 16 m dyp. Bekken skal være lagt i rør slik at bunnen er hevet 2-3 m. Det er derfor ikke usannsynlig at en ved beregninger basert på stedlige grunnundersøkelser finner tilfredsstillende stabilitet, og at det kan vises at kritisk sirkler ikke berører kvikkleire. Behov for videre utredninger Den høyeste skråningen, skråningen mot Gislebekken, må undersøkes slik at en kan regne stabilitet av denne skråningen. Det vil i praksis si at en bør utføre en dreietrykksondering, en CPTU og en prøveserie. Kritisk skjærflate må deretter sjekkes i forhold til materialfaktor og beliggenhet av kvikkleire. Hvis kritisk bruddflate har materialfaktor over 1,4 og ligger godt over mulig kvikkleire, er området ikke å anse som en faresone for kvikkleire. En vil likevel møte problemstillinger knyttet til skråningsstabilitet i forbindelse med bygningsmessige tiltak, Materialfaktor skal da være >1,4, slik at skråningsstabilitet uansett må undersøkes i forbindelse med reguleringsgrenser og byggegrenser mot raviner. For lavere skråninger skal det gjerne mindre geometriske endringer til for å oppnå tilfresstillende stabilitet i forhold til dypereliggende bruddflater. Område 12 ligger i større avstand fra raviner, men må sjekkes ut på samme måte som område 5. En undersøkelse i område 5 kan vise at det ikke er påkrevet med egne undersøkelser for område 12. En må vise ved boringer at evt. kvikkleire ligger så dypt at et skred utløst i den nærmest ravinen ikke retrogressivt kan nå tilbake til dette området. 6 Område nr. 7; Norwegian Architects AS Området ligger ikke innenfor noen faresone for kvikkleire. Området er flatt, og er det vi regner som opprinnelig havbunn. Det utelukker ikke at leira kan være bløt eller sensitiv innenfor dette området, men sier at høydeforskjellen i sonen er slik at det ikke kan utløses skred i naturlig terreng.

13 Dokumentnr.: R Dato: Side: 13 7 Områdene nr. 3; Trygge barnehager og nr. 15; Arkitekt Paal Malde Disse områdene ligger rett nord for ny riksvei 2 mot Kongsvinger og i grensen mellom 2 langstrakte soner øst for Kirkedalsbekken, sone nr 31 Hauger og sone nr 29 Krogsrud. I sone Krogsrud er det 3 boringer der den nærmeste nr 289 rett sør for riksveg 2 ved Galgehaug viser kvikkleire fra 16 til 34 m dyp. I sone Hauger er det 4 boringer, derav 3 i sørlig del: Boring nr 245 ved Ullensaker Prestegård, som indikerer bløt sensitiv leire fra ca 5 m dybde, og kontinuerlig kvikkleire fra ca 12m til avlutning av boringen ved 43 m dyp. Boring nr 246 ved Hugerhaugen indikerer bløt sensitiv leire fra ca 9 m dybde til avsluttet bordybde ved 35,5 m dyp. Boring 248 ved Hauger nordre viser bløt sensitiv leire mellom 13 og 29 m dyp. I forbindelse med Rv 2 ble det gjort store inngrep nettopp for å bedre stabiliteten rundt Kirkedalsbekken. Boring SVA 1 og 2 ligger ved to alternative traseér ned mot Kirkdalsbekken. Dreietrykksondering SVA1 er ikke tolket å påtreffe sensitiv leire, og prøveserien ned til 20 m bekrefter dette (NGI ) (Ref 5). Dreietrykksondering SVA2 indikerer heller ikke kvikkleire. Boringen er supplert med vingebor, som påviser tørrskorpe ned til ca. 4 m og deretter ikke- sensitiv leire ned til 20 m dyp. Behov for videre utredninger Det er etter det vi kjenner til, ikke boret direkte i de to områdene og dette må gjøres før regulering. Område 3 ligger helt i utkanten av faresone for Krogsrud- Ile. Området har store høydeforskjeller og må bores for å kunne utføre stabilitetsberegninger. Både kvikke og ikke kvikke leirer er påvist i boringer i nærheten. Ytterligere oringer kan vise at hele eller deler av disse reguleringsområdene ikke har kvikkleire. Terrengendringer vil sannsynligvis være det mest aktuelle stabiliseringstiltaket hvis dette er nødvendig. 8 Områdene nr. 4; Backe prosjektet og nr. 20; Asle Backe-Bogstad Områdene ligger relativt flatt mellom E6 og jernbanen. Avstand til hellende terreng med naturlig skredfare gjør at det ikke er vurdert som et område der det kan være fare for skred. Inn mot E6 er terrenget noe planert og det er lagt opp masser. Bløt grunn kan ikke utelukkes, men området er ikke å anse som et fareområde.

14 Dokumentnr.: R Dato: Side: 14 9 Konklusjon Alle de definerte områdene har byggbar grunn, men for de fleste må grunnundersøkelser gjennomføres for å avklare skredfare nærmere. Stabiliserende tiltak må påregnes for disse områdene inntil stabilitet og erosjons forhold er videre utredet. Kun for områdene nr 4, 7 og 20 vil det ikke være nødvendig å vurdere skredfare i forbindelse med omreguleringen av områdene. Grunnundersøkelser må sannsynligvis likevel utføres, for å vurdere fundamenteringsløsninger og fare for mindre utglidninger i forbindelse med byggearbeider. For de andre områdene må det gjøres utredninger, der bestemmelsene i reguleringsarbeidet kan knyttes opp til NVEs retningslinjer 1/2008 for utbygging i fareområder. Med hensyn på totalkostnad for utredning av disse sonene, vil det være gunstig om disse samkjøres fordi en alltid har nytte av å kjenne områdeegenskapene. Det totale undersøkelsesprogrammet blir da mindre. Innenfor en sone som undersøkes isolert, vil det vanligvis være behov for å utføre følgende grunnundersøkelser representative for den skråningen der stabilitet som skal dokumenteres: 2 boringer med dreietrykksonderinger 2 CPTU sonderinger i ulike nivåer 1 boring med prøvetaking Poretrykksmålinger Stabilitetsberegninger gir svar på om stabiliserende tiltak er nødvendig og hvordan slike tiltak kan utformes. Erosjon og aktive glidninger som kan berøre kvikkleire må alltid sikres ved stabilisering i forbindelse med bygningstiltak som skal utføres i faresoner. Fare for grunne utglidninger, for eksempel ved langvarige nedbørsperioder, er ikke vurdert her, men må håndteres i reguleringsbestemmelsene sammen med håndtering, infiltrasjon og utslipp av overflatevann, som i tettbygde områder ofte er hovedårsaken til denne type bevegelser av grunnen. Likeledes skal det i reguleringsbestemmelser komme fram hva som tillates eller forbys av utfylling mot raviner. Generelt skal det ikke fylles ut fra topp av raviner slik at skåningene blir brattere. Dette gjelder også hageavfall og utvidelse av hager.

15 Dokumentnr.: R Dato: Side: Referanser Ref 1 Kartlegging av områder for potensiell fare for kvikkleireskred, kartblad Ullensaker, NGI rapport Ref 2 Kartlegging av områder for potensiell fare for kvikkleireskred, kartblad Ullensaker datarapport, NGI rapport Ref 3 Program for økt sikkerhet mot kvikkleire, NGI rapport Ref 4 NVEs retningslinje 1/2008, revidert 5 mars Ref 5 Norsk standard NS-EN1997-1:2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler

16 Vedlegg A - Dreietrykk Kløfta nord Dokumentnr.: R Dato: Side: 1 Vedlegg: A

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av områder i kommunedelplan Dokument nr/document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr./Rev.No. Ingen/None Oppdragsgiver/Client Ullensaker kommune v/elisabeth Frøyland Emneord/Keywords Kommunedelplan, kvikkleire, Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Akershus Kommune/Municipality Ullensaker Sted/Location Kløfta Kartblad/Map Ullensaker, 1915 II Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Originaldokument OAH AS Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Øyvind Armand Høydal Skj.nr. 043

27

28