Notat til sentralstyret - vedlegg til landsstyresak Landsstyrevedtak i 2009 om å utarbeide forslag til Norges leger i elektronisk nettversjon

Transkript

1 10/530 Vedlegg Notat til sentralstyret - vedlegg til landsstyresak Landsstyrevedtak i 2009 om å utarbeide forslag til Norges leger i elektronisk nettversjon Innhold: 1. Bakgrunn 2. Historikk 2.1 Rettighetsspørsmål 3. Hva kan en eventuell nettutgave av Norges leger inneholde 4. Personvern og datasikkerhet 5. Metoder for innsamling av data 5.1 Bruk av medlemsregister - helsepersonellregister 5.2 Innhenting av opplysninger ved utsending av skjema 5.3 Egen innlegging av opplysninger på nettmedium 5.4 Bruk av opplysninger fra Norges leger eller andre biografiske opplysninger 6. Presentasjon av biografiske opplysninger 6.1 Norges leger som åpen biografi på Norges leger som søkbart register på Norges leger på Min side -medlemsportalen 7. Tilgang til registrerte opplysninger - fri for alle, medlemsfordel eller abonnementsordning? 8. Etableringskostnader 8.1 Oversikt over kostnadene ved utgivelse av Norges leger Antatte kostnader ved etablering av søkbar database på åpen nettside 8.3 Antatte kostnader ved videreutvikling av Min profil på Min side 9. Driftskostnader - driftsinntekter, annonsering 10. Arbeidsgruppens vurderinger 10.1 Form, innhold og sikkerhet 10.2 Økonomi 10.3 Valg av løsning 11. Forslag 1. Bakgrunn Landsstyret vedtok på landsstyremøtet i 2009 følgende forslag fremsatt av Kjell Maartmann-Moe med støtte av landsstyrerepresentant Svein Aarseth, Oslo legeforening: Norges leger - nettversjon Landsstyret pålegger sentralstyret å utarbeide forslag til Norges leger i elektronisk nettversjon, til neste ordinære landstyremøte. Forslaget skal inneholde overslag over etablerings- og driftskostnader og inntekter, hva den bibliografiske databasen skal inneholde og hvordan den skal administreres og kvalitetssikres. Til utredningsarbeidet avsettes inntil kr fra sentralstyrets disposisjonskonto. Forslaget ble vedtatt mot 16 stemmer. Forslaget innebærer et pålegg om å utrede om og i hvilken form biografien Norges leger, eventuelt fortsatt skal utarbeides - innenfor rammen av hva kan forstås som en elektronisk nettversjon. Et utredet forslag må derfor legges frem for landsstyret til vedtak. Forslaget må forstås slik at det ikke anses aktuelt å gi ut biografien i form av trykte bøker slik det ble gjort ved siste utgivelse i En slik side av saken utredes derfor ikke. Forslaget innebærer at det skal

2 2 utarbeides kostnadsoverslag for etablering og drift. Administrasjon og kvalitetssikring skal utredes og i dette forstås også at forholdet til personvern og datasikkerhet må vurderes. Generalsekretæren har nedsatt en arbeidsgruppe i sekretariatet for i et notat til sentralstyret/landstyret å utrede og eventuelt fremme forslag til sentralstyrets innstilling overfor landsstyret. Denne har bestått av Odvar Brænden, leder, Anne Torill Nordli og Anja Steinfeldt. Arbeidsgruppen har i dette notatet forsøkt å ivareta de emner som forslagstillerne har anmodet om å få utredet for landsstyret og har utarbeidet forslag som eventuelt kan fremmes av sentralstyret overfor landsstyret. 2. Historikk Den siste og trettende utgaven av Norges leger ble utgitt av Legeforeningen i 1996 etter innsamling av data i de foregående 4-5 år. Redaktør var Øivind Larsen. Denne utgaven var et fem-binds verk som omfattet alle norske leger, både levende og døde, samt ett bind som på engelsk beskrev utviklingen av legeyrket i Norge. Det er fortsatt et betydelig opplag av disse bøkene på lager. Det kan ikke legges skjul på at kostnadene ved denne utgaven var betydelige og langt over det stipulerte. Historikken til bokverket Norges leger fremkommer i Øivind Larsens forord til 1996-utgaven og skal ikke gjentas her utover følgende: Den første utgaven av Norges leger kom i 1873 og omfattet biografiske opplysninger for 875 autoriserte leger for tidsrommet 1800 til Denne og neste forøkede utgave var utarbeidet av cand. med. Frantz Kiær. Det er senere kommet nye og forøkede utgaver av bokverket med noe varierende utgivelsestakt. Disse har vært utgitt av I. Kobro, Bernhard Getz, Birger Kaada og Øivind Larsen, ofte hvert 10 år. Enkelte utgaver har bare omfattet nye leger for en avgrenset tidsperiode, mens andre har omfattet alle levende leger på utgivelsestidspunktet. Øivind Larsens forord inneholder også viktige opplysninger som beskriver arbeidet med bøkene, tilgangen på biografiske opplysninger, opplysninger om stoffavgrensning, arbeidsinnsats med mer. Fullstendig oversikt - bibliografi - over tidligere utgaver av Norges leger og andre kilder for opplysninger om leger er tatt inn i 1996-utgaven straks etter forordet. Kopi av forord og bibliografi følger som vedlegg Rettighetsspørsmål I 1996-utgaven er det angitt at Øivind Larsen og Den norske legeforening i fellessskap har opphavsrettighetene til boken. Øivind Larsen er angitt som redaktør og Den norske legeforening som utgiver og forlegger? Det er angitt på forsatsblad 2 at Overføring av informasjon fra Norges leger til elektronisk medium er ikke tillatt uten at skriftlig avtale om dette er inngått med utgiverne.. Arbeidsgruppen legger til grunn at det samtykket som er gitt til publisering - eksplisitt eller implisitt ved avgivelse av opplysninger - bare omfatter trykking i bokform. Etter arbeidsgruppens oppfatning kan det ikke presumeres at det foreligger samtykke fra hver enkelt til offentliggjøring på elektronisk medium - hvilket det etter arbeidsgruppens oppfatning vil være nødvendig å innhente uansett. 3. Hva kan en eventuell nettutgave av Norges leger inneholde Norges leger har i de fleste utgavene hatt som mål å inneholde alle norske leger, dvs også ikke - medlemmer. Arbeidsgruppen antar også at det i begrepet norske leger var tatt med alle leger som var norske statsborgere, men også utenlandske leger som var medlemmer i Legeforeningen på registreringstidspunktet og som hadde bopel og arbeid i landet. For en eventuell ny utgave vil dette kunne være en hensiktsmessig avgrensning, selv om det ikke er lett å fange opp leger som ikke er

3 3 medlemmer. Medlemsregisteret er et stykke fra å være et komplett legeregister, siden andelen medlemmer av det totale antall leger som bor eller arbeider i Norge er ca 96 %. Av leger som er utenlandske statsborgere fra land utenfor Norden er medlemsandelen ca 82 %. Selv om Legeforeningen får melding om nye leger fra Helsetilsynet, har Legeforeningen ikke vedlikeholdt informasjon om leger som ikke melder seg inn i foreningen. Foreningen har dermed ikke tilgang til et oppdatert register over alle norske leger. Det er uklart om Legeforeningen vil få tilgang til helsepersonellregisterets opplysninger for leger som ikke er medlemmer av Den norske legeforening, selv om det i 1996-utgaven ble innhentet eller forsøkt innhentet opplysninger også fra disse. I tidligere utgaver av Norges leger er følgende opplysninger helt eller delvis registrert og publisert: Navn Nåværende stillingsbetegnelser, grad, bosted Fødested Fødselsdato Mors og fars navn og yrker Eksamenssted og år for videregående skole og medisinsk embetseksamen, spesialistgodkjenninger og doktorgrad med årstall Tid og sted for turnus Tid og sted for andre stillingsforhold og avtalepraksis Div verv Opplysninger om - Publikasjoner inngåtte ekteskap, årstall - ektefelle, yrke, pikenavn, fødselsdato og fødested - barn, fødselsår - ekteskap som er oppløst Arbeidsgruppen vil - uansett valg av publiseringsløsning - legge til grunn at det bør registreres færre opplysninger enn tidligere, spesielt opplysninger som angår andre personer enn medlemmet selv og opplysninger som for eksempel kan muligjøre identitetstyveri. Dette innebærer at arbeidsgruppen ikke kan anbefale at det inntas opplysninger om egen fødselsdato, foreldrenes yrke, tidligere inngåtte og oppløste ekteskap, ektefelles yrke, pikenavn, fødselsår og dato og fødested. I tilfelle det velges en løsning hvor medlemmet selv skal legge inn opplysninger, kan slike ekstraopplysninger som den enkelte selv vil ha i tillegg til det som anbefales, for eksempel samles under vignetten andre opplysninger. Til tross for at mange mennesker legger ut en mengde svært personlige opplysninger på Facebook og lignende nettmedier, er arbeidsgruppen av den oppfatning at leger bør begrense andres innsikt i slike forhold, selv om Norges leger i betydelig grad har inneholdt slike opplysninger. Se nærmere om dette i pkt Arbeidsgruppen vil på bakgrunn av at det ikke foreligger eksplisitt samtykke til elektronisk publisering, foreslå at avdøde legers biografiske opplysninger og bilder ikke legges ut på nettet - selv om avdøde personer kan hevdes å ha et noe svakere personvern enn levende. Det kan selvfølgelig forsøkes innhentet samtykke og supplerende opplysninger fra levende, nære pårørerende, men det må antas at et slikt arbeide vil være svært arbeidskrevende. Legeforeningens lister over avdøde leger er neppe 100 % komplette når det gjelder avdøde leger som ikke var medlem av Legeforeningen. Det er fortsatt et betydelig opplag av 1996-utgaven av Norges leger på lager slik at historiske opplysninger om leger som var døde før ca 1995 fortsatt vil være tilgjengelige i lang tid fremover. 4. Personvern og datasikkerhet Arbeidsgruppen har avholdt møte med Datatilsynet Det ble fra Datatilsynet gitt uttrykk for at Norges leger i elektronisk versjon, for eksempel innscannet utgave av 1996-utgaven og ajourført etter samtykke fra den enkelte, kan karakteriseres som en biografi, og ikke et register, og derfor faller utenfor Datatilsynets virkeområde fordi Datatilsynet ikke har tilsyn med bøker som gis ut under redaktøransvar, for eksempel biografier. Til tross for Datatilsynets

4 4 oppfatning, mener arbeidsgruppen at det allikevel kan være grunnlag for å hevde at en søkbar versjon, med oppdaterte opplysninger, kan være i strid med personopplysningsloven. Sekretariatet har derfor i brev av rettet en formell skriftlig henvendelse til Datatilsynet om forholdet. Skulle Norges leger til tross for inntrykket etter arbeidsgruppens møte med Datatilsynet, allikevel ikke bli karakterisert som biografi, men som personregister, gjelder reglene i personopplysningsloven. Opplysninger i Norges leger inneholder etter Datatilsynets vurdering ikke sensitive personopplysninger, jf personopplysningsloven 2-8. Tidligere utgaver av Norges leger omfatter også leger som ikke er medlemmer, noe som medførte at bøkene ikke ga opplysninger om medlemskap i en fagforening, som anses som en personsensitiv opplysning. Dette vilkåret kunne hevdes å bli brutt dersom en åpent tilgjengelig biografi bare omhandler leger som er medlem av Legeforeningen. Verken opplysninger om ekteskap eller statsborgerskap regnes som sensitive personopplysninger. Behandlingen av slike opplysninger som fremgår av tidligere utgaver av Norges leger, må dermed bare følge reglene for behandling av vanlig personopplysninger, jf personopplysningsloven 8. Det betyr at Norges leger kan gjøres offentlig tilgjengelig dersom registrerte leger har samtykket og øvrige behandlingskrav i personopplysningsloven er oppfylt. Særlig skal det gis melding til Datatilsynet om behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler. Det er ikke nødvendig å søke om en konsesjon, jf personopplysningsloven 33. Norges leger inneholder personidentifiserbare opplysninger, som kan knyttes til en enkeltperson. Dette er personopplysninger i henhold til personopplysningsloven. Eksempler på hva som regnes som en personopplysning er: navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, bilder og fødselsdato. Personopplysningsloven stiller særskilte krav til behandling av slike personopplysninger. En oversikt som Norges leger, må imidlertid som angitt ovenfor ikke nødvendigvis oppfattes som register. Under visse omstendigheter vil slike oversikter kunne ansees som biografier. De er ofte kjennetegnet av at de gir en dyp innsikt i personligheten eller er intim i sin beskrivelse av personen. Norges leger inneholder opplysninger om norske leger som nevnt ovenfor i kap 3. Om de opplysninger Norges leger omfatter, gir en dyp innsikt i personligheten, kan diskuteres. Imidlertid er begrepet biografi ikke utelukkende forbeholdt rent personlige beskrivelser. Enhver personbeskrivelse og framstilling som bærer preg av et litterært verk, kan anses å være en biografi, uavhengig av omfanget av de gitte opplysninger. Avgjørende er om den fyller et litterært formål. Etter Datatilsynets oppfatning synes det å være på det rene at opplysninger som er inntatt i Norges leger, kan framstilles i et litterært verk som ikke omfattes av personopplysningsloven. Dersom Norges leger ikke utgis som register, men som bok eller biografiske opplysninger på nett, faller denne imidlertid ikke inn under personopplysningsloven siden litterære verk av hensyn til ytringsfriheten generelt faller utenfor personopplysningslovens virkeområde. Litteratur er riktignok skrifter som tradisjonelt har blitt samlet i trykte bøker, men i moderne tid finnes litterære verk også på digitale medier og internett. Norges leger er av mange oppfattet som et biografisk register over norske leger i bokform, som for eksempel kan sammenlignes med Norsk biografisk leksikon, Norsk kunsterleksikon m.fl. For å kunne anses som et litterært verk, må Norges leger i elektonisk versjon kun åpne muligheten for å søke på navn og ikke på for eksempel arbeidssted. En elektronisk nettversjon må mao innrettes slik at leserne kun kan søke opplysninger om en navngitt person. Å søke etter sammenstilt informasjon, f.eks. etter leger som var yrkesaktiv på et visst tidspunkt eller ved et bestemt sykehus, kan derimot ikke være søkekriterium. Dette innebærer ikke at lesere som har lett etter en bestemt person med hjelp av personens navn, ikke får informasjon om for eksempel ansettelsesforhold - arbeidssted og ansettelsesperiode - det er bare søkemuligheten som er begrenset. Så lenge navn danner grunnlaget for søket, kan brukerne av nettutgave av Norges leger lese de tilgjengelige opplysninger fullt ut. Biografien kan ikke legges opp på en slik måte at det er mulig å sammenstille data. Biografien skal ikke være en database. At biografien inneholder bilder er uproblematisk. Også døde leger kan listes

5 5 opp, men arbeidsgruppen påpeker at dette innebærer en utfordring i forhold til samtykkeerklæring, siden samtykket er gitt for Norges leger som bokversjon og ikke for en fremtidig elektronisk versjon. 5. Metoder for innsamling av data En biografi over Norges leger kan lages på grunnlag av tidligere biografier og andre kjente opplysninger som den enkelte gir samtykke til bruk av, opplysninger innhentet særskilt for formålet og redigert/supplert av en redaktør eller informasjon som den enkelte lege selv legger inn på nettmedium. 5.1 Bruk av medlemsregister - helsepersonellregister Arbeidsgruppen legger til grunn at Legeforeningens medlemsregister kan benyttes for å komme i kontakt med aktuelle leger og for innhenting av opplysninger, så lenge det opplyses om formålet og det er Legeforeningen som samler inn informasjonen. Medlemslister kan ikke overlates til tredje part i et slikt tilfelle. Medlemmene vil også kunne få tilsendt utskrift av de opplysninger som tidligere er registrert, som også vil tilfredsstille kravet til at legen skal ha anledning til å se den informasjonen som er registrert om seg selv. Legeforeningen vil også kunne lagre informasjonen som skal benyttes til oversikten uten å søke konsesjon siden verken register eller biografi vil inneholde personsensitive opplysninger. Siden en biografi kan sies å være er litterær og ikke et register, vil personopplysningslovens regler om konsesjon ikke gjelde. Selv om medlemsstilslutningen til Legeforeningen er meget god, vil det allikevel være et betydelig antall leger som det ikke foreligger opplysninger om, for eksempel ikke-medlemmer. Legeforeningen får normalt meldinger fra Statens helsetilsyn om nyutdannete leger og leger som har fått autorisasjon eller lisens, men oppdaterer ikke informasjon om disse hvis de ikke blir medlem. Det er ikke klarlagt om statens helsepersonellregister vil kunne være tilgjengelig for oppdatert informasjon om ikkemedlemmer. Arbeidsgruppen antar at det vil ligge innenfor medlemsregisterets formål å bruke opplysninger fra dette til å komme i kontakt med medlemmen for innhenting av samtykke og for innhenting av ytterligere opplysninger. Det må også antas å ligge innenfor formålet å oversende informasjon fra medlemsregisteret, for eksempel om arbeidssted, verv etc, for samtykke til bruk og kontroll av opplysningene. Arbeidsgruppen antar at slik innhenting bør skje i egen regi og ikke ved bruk av oppdragstaker. Medlemsregisteret inneholder personopplysninger som reguleres av personopplysningsloven og enhver overføring må følge reglene i denne loven, dvs. at ekstern oppdragstaker kun kan foreta overføring dersom det foreligger samtykke fra de registrerte leger, og oppdragstaker oppfyller de øvrige forutsetninger i personopplysningsloven. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at helsepersonellregisteret som administreres av Helsetilsynet, ikke uten videre kan legges til grunn for opprettelsen av en ny database for Norges leger sammen med Legeforeningens medlemsregister. Legeforeningen mottar opplysninger om nye leger og deres autorisasjonsstatus, men har ikke sett det som riktig å oppdatere disse opplysningene, for eksempel med hensyn til adresse og arbeidssted. For alle nye medlemmer innhentes nå samtykke til registrering av personopplysninger i medlemsregisteret. At legene har gitt sitt samtykke til registrering i helsepersonellregisteret, åpner ikke for at Legeforeningen kan bruke opplysningene for eget register eller som grunnlag for et søkbart Norges leger. 5.2 Innhenting av opplysninger ved utsending av skjema Norges leger fra 1996 kan benyttes som grunnlag for oppdatering av informasjon sammen med opplysninger som er registrert i medlemsregisteret. Ved ny bruk av opplysninger fra Norges leger fra 1996, må biografien oppdateres i den forstand at data for allerede registrerte leger må undersøkes for riktighet og aktualitet, i tillegg til at data for leger tilkommet etter ca 1994 må registreres. Skjema for opplysninger kan sendes ut via post eller e-post. Vanlig post vil nå flere, men e-post kan være lettere å besvare og ikke innebære portoomkostninger. Kostnadene ved senere bearbeidelse vil trolig være noe være mindre for skjema utfylt elektronisk enn på papir.

6 6 5.3 Egen innlegging av opplysninger på nettmedium Medlemmene legger til en viss grad selv inn opplysninger på egen profil i Legeforeningens medlemsportal Min side i dag. Kvaliteten og omfanget er varierende siden opplysningene i medlemsregistret og Min profil er avhengig av oppdateringer fra medlemmene. På en lukket side, bare for medlemmer i Legeforeningen, er det ubetenkelig at den enkelte lege selv legger inn opplysningene. Dersom allmennheten skulle ha tilgang, bør ikke dette gjøres uten at opplysningene er kvalitetssikret. 5.4 Bruk av opplysninger fra Norges leger eller andre biografiske opplysninger Øivind Larsen har opplyst at han besitter diskettene med teksten til Norges leger, men han er usikker på om disse omfatter de siste korrekturer som ble gjort i samarbeid med trykkeriet. Trykkeriet er fusjonert med PDC, som nå heter 07. Det er ikke klarlagt om det finnes arkivert originaler, filmer eller datafiler på trykkeriet. Det er også uklart om de filformater som er benyttet vil kunne nyttes videre direkte. 6. Presentasjon av biografiske opplysninger 6.1 Norges leger som åpen biografi på Et alternativ til Norges leger i nettversjon, kan være datainnsamling og publisering av statisk informasjon på internett tilsvarende Norges leger fra Datatilsynet har som tidligere nevnt ikke tilsyn med bøker som gis ut under redaktøransvar, dvs. biografier. Norges leger i elektronisk versjon kan, hvis den legges opp som et ikke søkbart register, karakteriseres som en biografi og dermed falle utenfor Datatilsynets virkeområde. Man kan se for seg at siden er lukket gjennom en abonementsløsning eller at siden er åpen og finansiert gjennom andre midler. Det må også diskuteres om Norges leger skal være offentlig tilgjengelig eller om det skal være en lukket side for foreningens medlemmer. En biografi på nettsiden kan lages som en åpen nettløsning tilsvarende Wikipedia, der legen også sørger for sine oppdateringer, men på en slik måte at det ikke er mulig å sammenstille data. (dvs. ingen database). Wikipedia er et leksikon med åpent innhold som innebærer at informasjonen er fritt tilgjengelig for enhver å distribuere og bruke. I oppslagsverket Wikipedia er det allerede en side med oversikt over norske leger. Opplysningene publiseres som en biografi, og legene har selv anledning til å legge inn opplysninger og endre disse.

7 7 I praksis vil det være legene som sørger for oppdatering av sine data. Dette vil for legen bety to steder å oppdatere sin informasjon, en base i regi av Legeforeningen for medlemsinformasjon som er nødvendig for driften av Legeforeningens medlemsregister og en base for biografien. Det skal ikke være forbindelse mellom de to databasene. 6.2 Norges leger som søkbart register på Et annet alternativ er en løsning med datainnsamling og publisering av biografiene på internett tilsvarende Norges leger fra 1996 i nettutgave, men med mulighet for legene til oppdatering av informasjon, dog under redaksjonell behandling og ansvar. Også her kan man se for seg at siden er lukket gjennom en abonnementsløsning eller at siden er åpen og finansiert gjennom andre midler. Løsningen vil betinge store ressurser, både ved etablering og ved løpende oppdatering og drift. Dersom det ikke registreres personsensitive opplysninger, synes det også å være mulighet for å registrere og gjøre tilgjengelig for alle en del av de opplysninger som var inntatt i Norges leger og som eventuelt ajourføres ved innhenting av nye opplysninger fra medlemmene, etter eksplisitt innhentet samtykke for offentliggjøring på nettsiden. Legeforeningen vil som ansvarlig redaktør ha ansvar for kvalitetssikring og er ansvarlig for riktighet og oppdatering av informasjonen i en slik versjon av Norges leger. Kravet til eksplisitt samtykke baserer seg på at medlemsregisteret har et annet formål enn biografien. Som nevnt ovenfor omfatter samtykket legene har gitt for registrering i medlemsregisteret, ikke lagring av informasjoner i en database som for eksempel Norges leger. For registrering i biografien må det innhentes en egen samtykkeerklæring. De to databasene må være adskilte. Per i dag har medlemmene mulighet til å foreta en del endringer i medlemsregisteret selv via Min side. Eventuelle feilregistreringer kan føre til praktiske problemer for medlemsregisteret, som danner grunnlaget for kontakt og kommunikasjon med foreningens medlemmer, mens feilinformasjon kan få større konsekvenser hvis opplysningene anvendes for åpne biografiske opplysninger. Legeforeningen vil være ansvarlig for at data som formidles til en åpen, biografisk løsning er korrekte. Her stilles det strengere krav enn ved medlemsregisteret. Etter arbeidsgruppens syn, er det derfor nødvendig at kvalitetssikring og oppdatering av biografiske opplysninger skjer uavhengig av medlemsregisteret. Det

8 8 er viktig at alle nødvendige opplysninger som skal være grunnlag for den elektroniske biografien blir kvalitetssikret. Med mindre det opplyses om det motsatte, vil Legeforeningen ha som forpliktelse å oppdatere biografiske opplysninger jevnlig slik at uaktuell og feilaktig informasjon ikke er tilgjengelig. Dette kan foretas med en årlig utsending av et spørreskjema som sendes alle leger som er oppført i biografien. Arbeidsgruppen legger til grunn at krav til kvalitetssikring ikke kan oppfylles uten et betydelig og omfattende arbeid i kontroll av at tidligere gitte informasjoner er riktige og at biografien er ajourført. 6.3 Norges leger på Min side - medlemsportalen Medlemsportalen Min side er kun tilgjengelig for Legeforeningens medlemmer. I Min side kan medlemmene se og endre opplysninger som er registrert om dem i medlemsregisteret. Av hensyn til personvern er medlemsprofilen i utgangspunktet lukket. Dette innebærer at så lenge et medlem ikke har åpnet sin profil, vil man ved søk i løsningen ikke få treff på vedkommende, og opplysningene i profilen er ikke tilgjengelig for andre. Medlemmene kan selv velge hvilken informasjon som skal være tilgjengelig på de åpne profilsidene, og de har også muligheter til å skrive inn tilleggsinformasjon som for eksempel interesseområder, CV, publikasjonslister, samt å laste opp profilbilde. Tema og fora kan også synliggjøres overfor kolleger gjennom å åpne profilen. Alle tillitsvalgte har delvis åpen profil, dvs at medlemmer kan finne informasjon om arbeidssted (hovedstilling), arbeidsstedsadresse, telefonnummer jobb og e-post jobb samt ulike verv i Legeforeningens organisasjon. De øvrige feltene er lukket inntil den tillitsvalgte selv velger å åpne disse. Følgende felter er tilgjengelige i Min side: Persondata Navn Hjemadresse Hjemtelefon Mobil Privat e-post Utdanning Uteksaminert Universitet Kull Medisinsk doktorgrad Spesialitet I spesialisering Arbeidssted Arbeidssted (hovedstillling) Utøvende fag Stilling Tiltrådt dato Jobb tlf E-post Foreninger og verv Lokalforening Yrkesforening Fagmedisinsk forening Verv Annet Profilbilde Kort beskrivelse

9 9 Publikasjoner Mine tema Fora Sammenlignet med tidligere publiserte utgaver av Norges leger gir standard profilinformasjon i Min side mindre informasjon. Blant annet fremkommer ikke opplysninger om fødested, fødselsdato, mors og fars navn og yrker, eksamenssted og år for videregående skole, arbeidsstedshistorikk og opplysninger om ekteskap og barn. Dette er imidlertid opplysninger som den enkelte lege selv kan velge å publisere. Min side kan videreutvikles til å omfatte disse feltene. Kontaktinformasjon som f. eks. telefon og e-post er derimot tilgjengelig i Min side. Medlemsportalen gir i tillegg til informasjon om kolleger, gode muligheter for nettverksbygging, fagutvikling og kunnskapsdeling for Legeforeningens medlemmer i et lukket forum. Mulighetene for å holde kontakt med kolleger fra studietiden og tidligere arbeidsplasser er langt større i dag enn for få år tilbake ved hjelp av e-post, mobiltelefoner og sosiale medier. Denne kontaktmuligheten erstatter imidlertid ikke den historiske informasjonen som Norges leger inneholder og gir heller ikke den samme sammenstillingen av opplysninger. Sentralstyret vedtok i februar 2007 et budsjett på kr 6,3 mill for anskaffelse og drift av portalløsningen Min side over en fire-årsperiode. Ved utgangen av 2009 er det gått med kr 5,98 mill i anskaffelsekostnader og kr 1,07 mill i driftskostnader, eksklusiv avskrivninger siden prosjektoppstart. De interne ressursene sekretariatet har brukt på løsningen er ikke medregnet i dette tallet. 7. Tilgang til registrerte opplysninger - fri for alle, medlemsfordel eller abonnementsordning? Juridisk sett kan Norges leger være fritt tilgjengelig for enhver person. Som det er fremstilt ovenfor, er det mest sannsynlig at Norges leger bør bli en oversikt over norske leger som er medlemmer i Legeforeningen. Mulighet til å innhente opplysninger fra lege som ikke er medlem, er begrenset. Samtidig innholder Norges leger ganske personlige opplysninger som foreldres navn og yrke, pikenavn, ektefelles yrke, barn osv. Arbeidsgruppen mener derfor at man skulle være forsiktig med å legge ut Norges leger på nettet hvor enhver person har tilgang uten at det kan kontrolleres, etterfølges og begrenses. Uansett om en nettutgave av Norges leger som biografi ikke faller inn under personopplysningslovens regler, har Legeforeningen etter arbeidsgruppens syn ansvar for å beskytte medlemmene mot utilsiktet bruk av personopplysninger. På grunn av muligheter for misbruk og økning av datakriminalitet som identitetstyveri, anbefaler arbeidsgruppen ikke fri tilgjengelig på nettet. Begrensning i tilgangen kan gjøres slik at enten bare medlemmer eller abonnenter få tilgang til nettutgaven av Norges leger. En abonnementsordning kan bidra til begrensning i tilgangen, men kan også bidra til å finansiere utgiftene med Norges leger. Arbeidsgruppen vil imidlertid ikke anbefale abonnementsordning for alle. Abonnementsordning kan innebære en meget redusert interesse, noe som ikke er uvanlig ved overgang fra et gratis medium til ett hvor brukerne forventes å finansiere kostnadene. Arbeidsgruppen forslår derfor at tilgang til Norges leger gis som medlemsfordel slik at alle medlemmer i Legeforeningen få fri tilgang. 8. Etableringskostnader 8.1 Oversikt over kostnadene ved utgivelse av Norges leger 1996 Sentralstyret vedtok i mai 1990 å igangsette produksjonen av en ny utgave av Norges leger med måletting om utgivelse i Det redaksjonelle arbeidet med delprosjektet tidligere leger ble avsluttet i På dette tidspunktet ble det skissert utgifter i størrelsesorden kr 5 mill, som ble forutsatt inndekket gjennom salg av bøkene. Datainnsamlingen startet i 1993 og ble forsinket i nesten to år som følge av mangel på kompetent arbeidskraft, men også som følge av at arbeidet var langt mer omfattende enn forventet både bearbeiding av biografiene og arbeidet med å innhente det antall biografier som var nødvendige for å få et attraktivt bokverk. Det var på dette tidspunktet ca yrkesaktive leger og 1883 studentmedlemmer. Svarprosenten på datainnsamlingen var ca 75 %. De

10 10 som ikke svarte var leger som ikke hadde vært med i en tidligere utgave av Norges leger og som derved ikke kjente innholdet, og den andre gruppen var leger som ikke hadde bekreftet positivt at opplysningene som ble innhenet i 1986 kunne brukes på nytt. Til den sistnevnte gruppen ble det sendt brev om at opplysningene fra 1986 ble brukt dersom det ikke ble gitt tilbakemelding. Markedsføringen av Norges leger startet høsten Det var budsjettert med et salg på eksemplarer til en pris á kr fritt tilsendt. Per 1998 var det påløpt kostnader med i alt kr 11,8 millioner. Mens inntektsiden viste kr 6,6 millioner. Til sammen kr 6 millioner ble utgiftsført Legeforeningens resevefond i perioden Den største utgiftsposten i forbindelse med prosjektet var personalkostnadene som utgjorde ca kr 5,2 millioner og trykkingen av bokverket, kr 4,5 millioner. I tidsrommet 2002 til 2009 ble det solgt til sammen 380 bøker, men til en langt lavere pris enn det opprinnelige tilbudet. 8.2 Antatte kostnader ved etablering av søkbar database på åpen nettside Medlemsregisteret omfatter ca 96 % av Norges leger. Legeforeningen har i dag ca medlemmer inkludert 3838 studentmedlemmer. Antall medlemmer er doblet siden Datainnsamlingen må skje i Legeforeningens regi når det er medlemsregisteret som er grunnlag for henvendelsen til medlemmene, mens redigeringen av opplysningene kan overlatesd til en oppdragstaker så lenge det opplyses om dette av den behandlingsansvarlige etter personopplysningsloven. Data som ble innsamlet i foreligger på diskett i den form som lå til grunn for trykkingen. Det er foreløpig uklart om dette materialet egner seg som grunnlag for innsamling av nye data. Sammenlignet med datainnsamlingen som ble gjort i , har den teknologiske utviklingen bidratt til å lette arbeidet noe, tilsvarende oppfølging av purringer og strukturering av informasjonen før publisering. Allikevel antas kostnadene ved innsamling av data, purringer, redaksjonell bearbeiding, kvalitetssikring, publisering og vedlikehold å bli omfattende. 8.3 Antatte kostnader ved videreutvikling av Min profil på Min side Min profil i medlemsportalen Min side kan videreutvikles. Alle medlemmer kan i dag se og ajourføre sin profil med opplysninger, med unntak av de opplysninger som av hensyn til registeret formål må legges inn sentralt. Medlemmet vil også kunne sperre lesetilgangen for opplysninger han eller hun ikke skal være tilgjengelig for medlemsmassen. Med mindre utviklingen av disse personlige opplysningene tilsier begrensninger, vil selve innleggingen av opplysninger ikke ha noen stor kostnadsside isolert. Dette vil imidlertid kunne endres dersom det blir behov for redigering og individuell oppfølgning mot det enkelte medlem 9. Driftskostnader - driftsinntekter, annonsering Et nytt Norges leger-prosjekt vurderes som ressurskrevende, trolig minst i samme størrelsesorden som på 90-tallet. Dersom foreningen står for publiseringen av data - selv om disse er oppgitt av den enkelte lege, og dataene skal gjøres tilgjengelige i et register, må dataene redigeres og til en viss grad kontrolleres. Ved en elektronisk nettutgave vil arbeidsgruppen anta at hensikten best oppnås dersom biografiene oppdateres kontinuerlig eller med jevne mellomrom. Dette genererer driftsomkostninger for foreningen som ikke er der i dag. Det daglige arbeidet med oppdatering av medlemsregisteret krever ca to årsverk og omfatter langt færre opplysninger enn det en ny utgave av Norges leger vil inneholde. Det er vanskelig å stipulere kostnadene ved å vedlikeholde en nettutgave av Norges leger i tillegg til driften av medlemsregisteret, men trolig vil dette betinge et par årsverk i tillegg. Inntektssiden ved et nytt prosjekt er svært usikker. Blant finansieringsalternativene er salg av tilgang til pålogging, en abonnementsløsning eller annonseinntekter. For de to første alternativene er det stor usikkerhet knyttet til legenes interesse for Norges leger og betalingsvillighet. Det vil dessuten være av betydning om nettstedet skal være statisk eller dynamisk.

11 11 Når det gjelder annonseinntekter, vil Norges leger i tilfelle konkurrere med Tidsskriftet og underforeningenes nettsider og det ansees ikke som hensiktsmessig. I tillegg bør nevnes at markedet for denne type annonsering er svært vanskelig, jf meldingene om finansieringsproblemene for nettutgaven av Store norske leksikon og melding om nedleggelse. 10. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen legger til grunn at forslagstillerne primært har ment at ny nettbasert biografi skal inneholde de opplysninger som i var inntatt i siste utgave av Norges leger og at de biografiske opplysningene skal ajourføres for alle nålevende leger og også for de som har gått bort siden , og at det skal skje en kontinuerlig oppdatering for alle levende leger. Arbeidsgruppen antar at forslagstillerne har ønsket at opplysningene blir gjort tilgjengelig for alle - også utenforstående. Arbeidsgruppen har ikke noe grunnlag for å formene noe om forslagsstillerne mener at dette skal være et gratis tilbud for medlemmene, eller om de ser for seg en abbonnementsordning som kan generere inntekter og derved bidra til å finansiere innsamling, vedlikehold og presentasjon. Arbeidsgruppen har stor forståelse for at forslagstillerne og mange med dem har et dyptgående ønske om at Norges leger blir videreført - dog tilpasset tidens utvikling. Bokverket har eksistert siden 1873 og varig stans vil medføre brudd på en lang tradisjon for norske leger Form, innhold og sikkerhet Med grunnlag i samfunnsutviklingen og fokus på personvern og datasikkerhet har arbeidsgruppen som tidligere nevnt, kommet frem til at mange av de opplysninger som tidligere er innhentet kan være i strid med personvernet selv om opplysningene er gjengitt med samtykke eller gitt av den enkelte dersom disse gjøres åpent tilgjengelig for alle. Dette gjelder personlige opplysninger om andre personer, dvs mor, far, ektefelle, ektefelles foreldre og barn. Arbeidsgruppen er også skeptisk til nytteverdien av at all arbeidserfaring - også kortere vikariater oppgis. På den annen side gir detaljeringsgraden et visst grunnlag for lettere å kunne kontrollere at opplysningene faktisk er korrekte. Arbeidsgruppen mener også at tiden kan ha løpt fra denne type samling av biografiske opplysninger for en hel yrkesgruppe som i dag teller over legemedlemmer. Uten å ha full oversikt, mener arbeidsgruppen at færre yrkesgrupper utarbeider og vedlikeholder slike registre/biografier for alle i yrkesgruppen samlet, men slik sammenstilling av opplysninger skjer nok i noen grad fortsatt for de enkelte årsklasser eller lokalt. Arbeidsgruppen har stilt spørsmål om å samle så vidt mye personopplysninger og å gjøre disse tilgjengelig elektronisk for alle, vil være i samsvar med personopplysningsloven. Utgangspunktet for arbeidsgruppen har vært at dette vil kunne sammenlignes med et register. I møte med Datatilsynet er det skapt noe usikkerhet om det har vært grunnlag for en slik bekymring, siden Datatilsynet kan komme til å se en slik sammenstilling av biografiske opplysninger som et historisk, litterært verk som faller utenfor personopplysningsloven og Datatilsynets virkeområde. Arbeidsgruppen er så vidt usikker på disse rettslige vurderingene at den ikke vil anbefale at opplysningene om avdøde leger og nålevende leger blir gjort åpent tilgjengelig i et søkbart medium - noe som kan medføre at personopplysningslovens regler vil gjelde og at innsending av opplysninger og presentasjon av disse skjer under ansvar av Legeforeningen eller en redaktør. Dette vil stille store krav til innhenting av samtykke og vurdering av de opplysninger som skal gjøres tilgjengelige Økonomi Selv om driftsresultatet for Legeforeningen i 2009 har positive sider, er det ikke tvilsomt at foreningen på noe sikt har en usikker og til dels anstrengt økonomi. Slik budsjettet for 2010 er og avtegner seg for

12 , vil det neppe være rom for nye prosjekter med kostnadsramme mellom 5 og 10 millioner kroner, og som også vil ha en forventing i seg om løpende oppdatering som vil generere oppretting av nye stillinger og dertil hørende lønnsutgifter og driftsutgifter i mange år fremover Valg av løsning Arbeidgruppen har kommet til at en del av intensjonene til forslagsstillerne, kan oppfylles ved at opplysningene om hver enkelt lege i Min profil som er tilgjengelig på Min side, utbygges og som et utgangspunkt gjøres tilgjengelig for alle andre medlemmer basert på at hver enkelt samtykker til å åpne sin profil. Hvilke opplysninger som til en hver tid og som hovedregel skal kunne registreres bør være avhengig av en løpende vurdering i sentralstyret. Det kan allikevel åpnes for en viss individuell vurdering av om andre personlige opplysninger skal legges ut. Det er imidlertid et poeng at strukturen og omfanget er av en viss likhetsgrad. Det er ingen målsetting at profilen skal konkurrere med det som enkelte nå legger ut på Facebook og andre sosiale medier. Det forutsettes også at det skal være enkelt for medlemmene å redusere tilgangen til alle eller deler av opplysningene. Både innlegging og endring av opplysninger, og avgjørelse om tilgang må ligge hos det enkelte medlem. Ulempen med dette forslaget, er at det vil bli færre leger (bare medlemmer) som det vil kunne innhentes biografiske opplysninger om, siden det er medlemsregisteret som danner grunnlaget for Min profil. 11. Forslag Det foreslås at sentralstyret fremmer følgende forslag til vedtak på landsstyremøtet i tilknytning til redegjørelsen i dette notat - som fremlegges i landsstyremøtet som grunnlag for sentralstyrets vurderinger: 1. I medlemsportalen Min side på videreutvikles Min profil til å omfatte flere felter enn det som medlemsregisteret i dag inneholder. Tilleggsfeltene, sammen med opplysninger som vises fra medlemsregisteret, vil da utgjøre Norges leger i nettversjon. Oversikten skal være uavhengig av medlemsregisteret, med unntak at registerets adressedel kan anvendes for utsending av skjema og oppfordring om ajourføring av innlagte data. Opplysninger som i dag registrereres i medlemsregisteret skal fortsatt vises og til dels kunne ajourholdes via Min side. Oversikten baseres på at medlemmene selv legger inn opplysninger om seg, og selv vurderer hvilken tilgang andre skal kunne ha. 2. Oversikten skal bare omfatte nålevende leger. Dersom personopplysningsloven ikke er til hinder, skal dataene som vedrører fremtidige, avdøde leger lagres som et historisk, elektronisk arkiv med de opplysninger som medlemmet tidligere har gitt sitt samtykke til at kan være tilgjengelig. 3. Tilgangen til oversikten skal være fri for alle medlemmer av Legeforeningen innenfor de begrensninger den enkelte lege legger inn. 4. Tjenesten skal være kostnadsfri.