Budsjett økonomiplan

Transkript

1

2 Arkivsak-dok Arkivkode 150 Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold Eldreråd /16 Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede /16 Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse /16 Hovedutvalg for samferdsel og areal /16 Hovedutvalg for klima, energi og næring /16 Hovedutvalg for utdanning /16 Administrasjonsutvalget /16 Fylkesutvalget /16 Fylkestinget /16 Budsjett økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2017 og økonomiplan Kommentar til vedtakspunktene ligger i fylkesrådmannens bemerkninger. 1

3 Fylkesrådmannens innstilling 1. Budsjett 2017 og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETTET i 1000 kr B Skatteinntekter Inntektsutjamning Statlig rammetilskudd Andre statstilskudd A Sum hovedinntekter Regionalsektoren Utdanningssektoren Kultursektoren Tannhelsesektoren Sektor fellesformål Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Felles pensjonsutgifter Kompensasjon for lønns- og prisvekst Eliminering B Sum sektorenes netto driftsutgifter C Avskrivninger D Brutto driftsresultat (A+B+C) Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån E Netto finansutgifter F Avskrivninger (motpost) G Netto driftsresultat (D+E+F) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overføring til investeringsbudsjettet H Driftsbudsjett balanse BUFFERFOND PR FOND PREMIEAVVIK PR

4 ØKONOMIPLAN Overført * Ny Årsbud Prosjektets INVESTERINGSBUDSJETTET ramme Finansieringsbehov i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveger - investeringsramme Årlig ramme Tønsbergpakke Bypakke Tønsbergregionen SUM Fylkesveger Horten vgs - nybygg Prisstigningsreserve - Horten vgs Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler Sandefjord vgs - oppgradering Nøtterøy vgs - praksisrom Melsom vgs - adm bygg Re vgs - anleggsteknikk Varslingssystem Ny Færder vgs avslutningsarbeider Re vgs - bibliotek og klasserom Greveskogen vgs - idrettsanlegg Larvik Arena - mva justering Diverse skoleprosjekter Årlig ramme SUM Utdanningsektor Tannhelse - investeringsramme Årlig ramme SUM Tannhelsesektor IKT-investeringer Årlig ramme Nytt trådløst nettverk hele VFK SUM Fellesformål Investeringsreserve Årlig ramme Utgifter ved eiendomssalg Sum Konsern SUM INVESTERINGER Utlån fra VFK Aksjekjøp Avdrag Avsetning til investeringsfond SUM FINANSIERINGBEHOV * Overført ubenyttet budsjett fra 2016 ØKONOMIPLAN Overført * Ny Årsbud INVESTERINGSBUDSJETTET Finansiering i 1000 kr 1 2 (1+2) Låneopptak Salg av fast eiendom Investeringstilskudd Mva-kompensasjon Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Fra driftsbudsjettet Bruk av investeringsfond SUM FINANSIERING

5 2. Investeringsbevilgninger for 2017 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 2.1. Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 2.2. Veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2.3. Fylkestinget får framlagt egen sak om varslingssystem for de videregående skolene. 3. Ved disponering av regnskapsresultatet for 2016 avsettes eventuelt positivt regnskapsresultat, utover mindreforbruk i sektorene, til bufferfondet. 4. Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2017 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. 4

6 5. Følgende resultatmål vedtas: Nr Utfordring/tema Resultatmål Videreutvikle rollen som utviklingsaktør Ivareta vegkapital (Handlingsprogrammet for fylkesveg). Øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. (Handlingsprogrammet for fylkesveg). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. (RPBA, NTP) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres (Handlingsprogram for fylkesveg) Ta veksten i personaltransport med kollektivtransport, gåing og sykling (RPBA, NTP). Begrense veksten i personbiltrafikken på fylkesveiene i Vestfold. Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der i kommunen der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg. Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres. (HP for fylkesveg). Klimaskadelige utslipp skal reduseres (RPBA) Reduksjon i antall alvorlige ulykker (Handlingsprogram for fylkesveg og TS-plan). Nasjonalt mål: "Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd." Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming (HP for universell utforming i Vestfold fylkeskommune) Regional Andelen spurte som gir Vestfold Fylkeskommune høy score som regional utviklingsaktør Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard. Andelen avganger i rute (inntil 3 minutter forsinket) på utvalgte strekninger. Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter. Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk. Vedtatt % 63 % 64 % 64 % 64 % 67 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 72 % 72 % 72 % 2 % 3 % 3 % 3 % 3 % Årlig endring i personbiltrafikken 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Årlig vekst i antall syklende i Vestfold Årlig endring i klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøyer Maksimalt antall hardt skadde og drepte i Vestfoldtrafikken uavhengig av veitype Andel holdeplasser blant de 100 mest benyttede, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming. 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % -5 % -5 % -5 % -5 % -5 % % 45 % 50 % 55 % 60 % 5

7 Nr Utfordring/tema Resultatmål Utdanning Vedtatt Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater 2.4 Elevmedvirkning Mobbing, elever Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn Skoler med økende andel elever som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene. Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet av lærer 75 % 75 % 75 % 75 % 75 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % 3,7 % 3,7 % 6,5 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 2.7 Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0, Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,74 3,74 3,74 3,7 3,7 3,26 3,26 3,26 3,2 3, Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,25 3,25 3,25 3,2 3,2 Nr Utfordring/tema Resultatmål 3.1 Kultursektoren Kultur, idrett og friluftsliv Kultur, idrett og friluftsliv/ Folkehelse/ Kulturarv Fylkesbiblioteket i Vestfold 3.5 Folkehelse Kultur Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5). Antall deltakere i forbindelse med gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring (UKM) skal øke. Kvalitetssikre og oppgradere skilting samt koordinere ny merking av 50 turstier i Vestfold. Publikumsdeltakelse på bibliotekarrangementer i Vestfold skal øke Kommunenes tilfredshet med fylkeskommunens rolle som samarbeidspart og pådriver i folkehelsearbeidet (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Vedtatt % 90 % 90 % 90 % 90 % 10 % 10 % 5 % 5 % Fullført Fullført 5 % 5 % 3 % 2 % Fullført 71 % 73 % 75 % 76 % 76 % 3.6 Kulturarv Øke kjennskapen til vikingtidsattraksjonene blant fastboende og tilreisende i Vestfold til 50% innen % 30 % 40 % 50 % Fullført 6

8 Nr Utfordring/tema Resultatmål Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest Å gi et behandlingstilbud med god nok kvalitet Tannhelsetjenesten Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Andel planlagt undersøkt og behandlet i løpet av året Vedtatt % 84 % 85 % 85 % 86 % 5 % 5 % 4 % 4 % 4 % 10 % 10 % 9 % 9 % 8 % 63 % 63 % 63 % 63 % 63 % (3,9 %) (3,9 %) (3,4 %) (3,4 %) (3,3 %) Effektiv ressursutnyttelse Andel planlagt undersøkt og behandlet i løpet av året Netto driftsutgifter pr. person med gratis tannhelsetilbud skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) Ny 100% 100% 100% 100% -10 % -10 % -10 % -10 % -10 % 7

9 Nr Utfordring/tema Resultatmål 5.1 Sykefravær Fellesformål Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige Vedtatt ,6 % 5,6 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 5.2 Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 86 % Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % 5.3 Tillit til ledelsen Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 66 % Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % 5.4 Forbedring og utvikling Andel ansatte som utrykker at de er fornøyd med måten forbedrings- og utviklingsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 63 % Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % 5.5 Medarbeidersamtale/ utviklingssamtale Andel ansatte som i løpet av siste 12 mnd har hatt medarbeidersamtale/ utviklingssamtale med sin leder 96 % Måles ikke 97 % Måles ikke 97 % 5.6 Psykososialt arbeidsmiljø Andel ansatte som utrykker at de er tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 86 % Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % 5.7 Aktivt engasjerte personalgrupper Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 71 % Måles ikke 65 % Måles ikke 65 % 5.8 Informasjon Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 70 % Måles ikke 76 % Måles ikke 76 % 5.9 Omdømme hos mediene Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet og kontakt. (Måles på en skala fra 1-10) 7,3 7,4 7,5 7,5 7,5 Tønsberg, Øyvind Sørensen fylkesrådmann Lisbeth Eek Svensson direktør Vedlegg: Budsjett 2017 og økonomiplan

10 Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: 9

11 Fylkesrådmannens bemerkninger: Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Behandling av budsjett og økonomiplan Budsjettet offentliggjøres 02. november Fylkesutvalget avgir sin innstilling 24. november Fylkestingets behandler budsjett- og økonomiplan 15. desember Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Kapittel 1-2 omhandler VFKs samlede økonomiske situasjon og fylkesrådmannens kommentarer. Kapittel 3-8 omhandler sektorene og tjenesteproduksjonen. Kapitel 9-10 gir utfyllende kommentarer om finans, eksterne rammebetingelser som skatt, statstilskudd, pensjon, lønnsoppgjør samt disponering av netto driftsresultat. Vedleggene 1-2 inneholder forskriftenes budsjettskjemaer og reglement for finansforvaltning. Budsjettreglementet Fylkesrådmannen vil til fylkestingets møte legge fram egen sak om endringer i budsjettreglementet. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere år forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelte rammer forsøker å oppfylle fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. I sektorkapitlene er det redegjort nærmere for hvordan sektorrammene fordeler seg på budsjettområder. Innstillingens pkt 3 - disponering av regnskapsresultat for 2016 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt regnskapsresultat for Denne disponeringen foretas av fylkestinget i april ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for

12 Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Slike vedtak bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. I tabellene i denne saken er ikke et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2016 innarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2016, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet. For øvrig vil fylkesrådmannen understreke at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AFP Avtalefestet pensjon AKS Arbeidslivets kulturseilas BTV Buskerud, Telemark, Vestfold DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FYR Fellesfag-yrkesretting-relevans FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HKEN Hovedutvalg for klima, energi og næring HSA Hovedutvalg for samferdsel og areal HKIF Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse HU Hovedutvalg HP Handlingsprogrammet for fylkesveg IKO Identifisering, kartlegging og oppfølging. IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KBV Kompetansebyggeren Vestfold KML Kulturminneloven KLD Klima- og miljødepartementet KLU Kompetansesenteret for læringsutvikling KLP Kommunal Landspensjonskasse KOSTRA Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KIF Kultur, idrett og friluftsliv KRD Kommunal og regionaldepartementet KRS(F) Kommunal regnskapsstandard (foreløpig) KS Kommunenes sentralforbund KTI Kundetilfredshetsindikator KUD Kulturdepartementet KVU Konseptvalgutredning LO Landsorganisasjonen MfM Marked for musikk MOTIV Modell for tildeling av vedlikeholdsmidler Mva Merverdiavgift (moms) NHO Næringslivets Hovedorganisasjon 11

13 NDLA Nasjonal Digital Læringsarena NIBOR Norwegian Inter Bank Offered Rate NTP Nasjonal transportplan NB Nasjonalbudsjettet NC MNT Norwegian Center of Expertise Micro Nano Technology OT Oppfølgingstjenesten PBL Plan og bygningsloven PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste PULS Pedagogisk Utviklings- og Lærings- Speil RA Riksantikvaren RNB Revidert nasjonalbudsjett RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RPS Regional planstrategi RPVI Regional plan for verdiskapning og innovasjon RUF Regionalt utviklingsfond RVU Reisevaneundersøkelse SAS Skoleadministrativt system SKP Strategisk kulturplan- og idrettsplan SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner SPK Statens pensjonskasse SSB Statistisk sentralbyrå SLH AS Sandefjord Lufthavn AS SSØ Senter for Statlig Økonomistyring TKS Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør TBU Teknisk beregningsutvalg UKM Ungdommens Kulturmønstring UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization VEMU Vestfoldmuseene IKS VFK Vestfold fylkeskommune Vg1-3 Videregående trinn 1-3 VGO Videregående opplæring VGS Videregående skole VIKS Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat VIK Vestfold Idrettskrets VKR Vestfold kommunerevisjon VKT Vestviken kollektivtrafikk AS VOIS Vestfold Offentlige Innkjøps Samarbeid VRI Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) 12

14 Innhold Fylkesrådmannens kommentarer Budsjett 2017 og økonomiplan Økonomisk strategi Grunnleggende budsjetteringsprinsipper Driftsbudsjettet De frie hovedinntektene Sektorenes netto driftsutgifter Finansutgifter Fondsavsetninger Overføring til investeringsregnskapet Investeringsbudsjettet Finansieringsbehov Finansiering av investeringene Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Regionalavdelingen Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Utdanningssektoren Presentasjon av utdanningssektoren Driftsbudsjettet Resultatmål Resultatmåltemaer Arbeid for å bedre gjennomføring Budsjettområdene Videregående skoler Opplæring i bedrift Voksenopplæring Andre virksomheter Opplæring i kriminalomsorgen Utdanning stab

15 4.4.7 Fellesoppgaver Investeringsbudsjettet Prosjekter med ny bevilgning Rebudsjettert fra Kultursektoren Presentasjon av kultursektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Kultur, idrett og friluftsliv Folkehelse Fellestjenester - museumsområdet Fylkesbiblioteket Kulturarv Kultur felleskostnader Kultur stab Tannhelsesektoren Presentasjon av tannhelsesektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Tannhelsesektoren Spesielle emner Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling Sektor for fellesformål Presentasjon av sektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Politisk styring, kontroll, tillitsvalgte, fellesutgifter Fylkesutvalgets disposisjonskonto Regionalt utviklingsfond (RUF) Fylkesrådmannens stabsfunksjoner Spesielle emner Deltakelse i selskaper

16 Frie inntekter og generelle rammebetingelser Frie hovedinntekter Statlig rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Andre frie statstilskudd Lønnsreserven Prisreserven Pensjonskostnader Sektorenes premieutgifter Felles pensjonskostnader Nærmere om premieavviket Nøytralisering av premieavviket Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanssituasjonen og basis for renteanslag Renteinntekter og aksjeutbytte Rente- og avdragsutgifter Låneopptak og lånegjeld Rentenivå Disposisjoner Disposisjonsfond (ubundne driftsfond) Bufferfondet Fond premieavvik Bundne driftsfond Overføring til investeringsbudsjettet Ubundet investeringsfond VEDLEGG 1 Forskriftenes budsjettskjemaer VEDLEGG 2 Reglement for finansforvaltning

17 16 Budsjett 2017 og økonomiplan

18 Fylkesrådmannens kommentarer Forsterket satsning på «grønne valg» Horten videregående skole skal bygges som et plusshus med «outstanding» standard. Biogass skal benyttes på bussene og budsjettrammene til kollektivtrafikken er prioritert. Fra 2010 har rammene økt med nesten 50% til kollektivtrafikken og dette er en dobbel økning av rammen i forhold til andre formål. Grønne valg preger også investeringene på fylkesveiene hvor over halvparten benyttes til bygging av gang- og sykkelveier. Dette har bidratt til at Vestfold nå har 218 kilometer med gang- og sykkelveier, en høy andel ift landet forøvrig. Videre benyttes 30% av investeringene på å tilrettelegge for kollektivtrafikken og den resterende delen til trafikksikkerhetstiltak som i stor grad tilgodeser myke trafikanter. Forslaget til økonomiplan viderefører og forsterker miljøfokuset i tidligere økonomiplaner. Nye Horten vgs skal stå ferdig til skolestart i I tillegg til nye skoler i Larvik og Tønsberg er det gjennomført en rekke mindre nybygg- og rehabiliteringsprosjekter, hovedsakelig i skole, men også i kulturbygg og fylkeshus. Dette bidrar til at Vestfold har moderne bygninger som generelt gir gode arbeidsforhold for elever og ansatte. Sandefjord vgs har varierende standard og funksjonalitet. Det er derfor innarbeidet bygging av et erstatningsbygg for deler av bygningsmassen i denne økonomiplanen. Fylkene overtok fylkesveiene i 2010 med et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er lovet økte bevilgninger til fylkeskommunene for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Disse innsatsmidlene har foreløpig vært begrenset. En klar prioritering i Vestfold fylkeskommune har bidratt til at veistandarden ikke er blitt dårligere. Selv om Vestfold har fylkesveier som er blant de best vedlikeholdte i landet er det et stort behov for tiltak knyttet til dårlig drenering og veifundamenter. Endringer i klima kan gi ytterligere slitasje, og på sikt medføre store kostnader. Budsjettet for fylkesveiene er derfor årlig styrket med 10 mill kroner i tillegg til at det er innarbeidet en årlig investeringsramme på 10 mill kroner til utbedring av drenering og veifundamenter. VFK har en økonomisk strategi og har nedfelt et sett av budsjetteringsprinsipper for å møte det høye gjeldsnivået knyttet til planlagte og gjennomførte investeringer. Forslaget til økonomiplan viderefører disse med krav til netto driftsresultat, fond, gjeldstak og rentesikring av langsiktig gjeld. Fylkeskommunen har gjennom dette dannet et godt økonomisk grunnlag for de kommende samtalene med andre fylker om nye regioner. Hovedstørrelser i forslag til ny økonomiplan fremgår av tabellen nedenfor. DRIFTSBUDSJETTET Hovedstørrelser (mill kroner) B2016 P Frie inntekter Sektorenes netto driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Bufferfondet pr Fond premieavvik pr Overføring til investeringsregnskapet Årets investeringer mv Gjeld pr Indikatorer Brutto lånegjeld i % av frie driftsinntekter 101 % 97 % 100 % 108 % 114 % 113 % Netto driftsresultat i % av frie inntekter 2,8 % 1,8 % 3,2 % 2,8 % 3,3 % 3,4 % Tabell 1-1 Hovedstørrelser i budsjett og økonomiplan

19 18 Budsjett 2017 og økonomiplan

20 Budsjett 2017 og økonomiplan Økonomisk strategi De siste 10 årene har Vestfold fylkeskommune gjennomført betydelige investeringer i nye skoler og fylkesveier. Et høyt gjeldsnivå har bidratt til at fylkestinget har nedfelt noen retningslinjer for budsjetteringen: Krav til et netto driftsresultat på minimum 3%. Fond premieavvik skal tilsvare premieavviket. Bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs. ca. 300 mill. kroner. Kravet til egenfinansiering av investeringer er 15% (overføring fra drift til investeringsbudsjettet). Det innføres et gjeldstak på 2,85 mrd kroner i 2019 som deretter reduseres. Rentesikring av langsiktig gjeld. Grunnleggende budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune er, i likhet med tidligere år, utarbeidet med grunnlag i følgende grunnleggende prinsipper: Inntektsrammen i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Lønns- og prisvekst i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønnsvekst og forventet prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. Pensjonskostnadene budsjetteres i tråd med prognoser fra pensjonsleverandørene. Finansinntekter og finansutgifter på hhv innskudd og lån med flytende rente beregnes med utgangspunkt i forutsetningene fra Norges Bank og anbefalinger fra Kommunalbanken. Driftsbudsjettet I forslag til budsjett 2017 øker inntektene med 116,1 mill. kroner sammenlignet med budsjett Dette er spesielt knyttet til en forventning om økte skatteinntekter i statsbudsjettet for Forslag til ny økonomiplan har et høyere gjeldsnivå enn fastsatte retningslinjer fra fylkestinget. Hovedårsaken er at økt standard på Ny Horten vgs øker investeringene med 95 mill kroner. Tidligere forventninger om et redusert gjeldsnivå etter 2019 blir ikke innfridd som følge av at det foreslås en oppgraderingen av Sandefjord vgs når Horten vgs tas i bruk. Fylkesrådmannen mener at bruddet med gjeldstaket kan aksepteres som følge av at bufferfondet er betydelig styrket i forslaget til økonomiplan. Økt handlingsrom i forslaget til økonomiplan er også knyttet til en forventning om et langvarig lavt rentenivå. Dette bidrar til at finansutgiftene ikke øker slik vedtatt økonomiplan legger til grunn. 19

21 Hovedstørrelsene i økonomiplanens driftsbudsjett fremgår av nedenstående tabell. DRIFTSBUDSJETTET (mill kr) B2016 P Skatteinntekter 1 278, , , , , ,2 Inntektsutjamning 129,0 129,0 120,4 120,4 120,4 120,4 Statlig rammetilskudd 1 116, , , , , ,3 Andre statstilskudd 10,9 10,8 9,4 10,0 10,7 13,1 A SUM HOVEDINNTEKTER 2 534, , , , , ,0 Regionalsektoren -562,4-566,0-578,8-592,2-590,2-590,2 Utdanningssektoren , , , , , ,5 Kultursektoren -100,9-108,9-102,6-104,1-103,6-103,6 Tannhelsesektoren -86,9-87,1-86,9-86,9-86,9-86,9 Sektor fellesformål -138,9-143,6-147,8-147,5-148,8-147,5 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper -24,6-17,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Felles pensjonsutgifter -22,3-38,2-50,3-56,9-62,6-62,6 Kompensasjon for lønns- og prisvekst -29,7-9,3-75,6-75,6-75,6-75,6 Eliminering 15,1 12,3 0,0 0,0 0,0 0,0 B SEKTORENES NETTO DRIFTSUTGIFTER , , , , , ,9 C Avskrivninger -124,0-121,4-128,0-133,0-137,0-137,0 D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (A+B+C) 130,2 106,5 137,9 131,1 142,1 146,1 Renteinntekter og utbytte 13,8 14,4 11,9 9,1 9,1 10,7 Renteutgifter -99,1-98,0-96,9-97,6-93,4-92,0 Avdrag -98,6-98,6-96,2-100,9-105,8-111,8 E NETTO FINANSUTGIFTER -183,9-182,2-181,2-189,4-190,1-193,1 F Avskrivninger motpost 124,0 121,4 128,0 133,0 137,0 137,0 G NETTO DRIFTSRESULTAT (D+E+F) 70,4 45,7 84,7 74,7 89,0 90,0 Tidligere års merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til disposisjonsfond -27,3-37,6-15,0-20,0-9,0-10,0 Avsetning til bundne fond -80,7-94,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Tidligere års mindreforbruk 0,0 90,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond 0,0 10,1 0,3 15,3 0,0 0,0 Bruk av bundne fond 64,8 77,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -27,2-31,0-70,0-70,0-80,0-80,0 H SUM DISPOSISJONER -70,4 15,6-84,7-74,7-89,0-90,0 I DRIFTSBUDSJETTETS BALANSE (G+H) 0,0 61,3 0,0 0,0 0,0 0,0 BUFFERFOND 203,1 240,0 255,0 275,0 281,0 288,0 FOND PREMIEAVVIK PR ,7 228,7 228,4 213,1 216,1 219,1 Netto driftsresultat i % av Hovedinntekter 2,8 % 1,8 % 3,2 % 2,8 % 3,3 % 3,4 % Gjeld pr Fond premieavvik i % av premieavvik 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avdragstakt (antall år) 25,2 25,2 25,7 26,3 27,2 27,3 Tabell 2-1 Driftsbudsjett og økonomiplan

22 2.3.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens inntekter består av skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ble innført fra og med budsjettåret 2015 og innebærer at Vestfolds andel av rammetilskuddet øker. Som konsekvens av dette skal rammetilskuddet trappes opp gradvis med 65 mill kroner i perioden Skatteinntektene, inkl. skatteutjevningen, er den størrelsen det er knyttet størst usikkerhet til. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet («Grønt hefte») anslag på frie inntekter for fylkeskommunene. For 2017 er anslaget for Vestfold fylkeskommune 2,6 mrd kroner og dette innebærer en betydelig vekst i skatteinntektene også i 2017 på 5,3%. Skatteøret er holdt uendret, slik at veksten må komme fra lønns- og sysselsettingsvekst, der regjeringens anslag er på hhv 2,7% og 0,7% Sektorenes netto driftsutgifter I ny økonomiplan er det funnet rom for å øke sektorrammene som følge av økning av inntekter og nedjustering av finanskostnadene sammenlignet med vedtatt økonomiplan. Tabellen nedenfor viser effekten av nye tiltak i sektorene sammenlignet med budsjett og økonomiplan : Nye tiltak i sektorene i 1000 kr Sektorrammer i vedtatt økonomiplan Nye tiltak (netto) Sektorrammer i forslag til økonomiplan Nye tiltak fordeler seg slik: Regional - Kollektivtrafikk Regional - Fylkesveier Regional - øvrige Sum Regional Utdanning Kultur Tannhelse Sektor fellesformål Tabell 2-2 Tabellen viser netto effekten av nye tiltak i sektorene. Tallene er før tekniske endringer og før kompensasjon for lønn- og prisstigning Regionalsektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til regionalsektoren med 17 mill kroner i 2017 og 21,5 mill kroner i sammenlignet med budsjett 2016 og økonomiplan Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer (jf FT 39/19): Kollektivtrafikk, sykkel og gange Ivaretakelse av veikapital og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep Oppfølging av regionale planer VFKs brede satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange er økonomisk krevende. Dette har vært et prioritert område også i tidligere økonomiplaner. Området styrkes ytterligere med 3 mill kroner i 2017 og 7,5 mill kroner i hvert av årene For å oppnå en nødvendig økning i rammen til kollektivtrafikken ble det vedtatt en omfordeling av budsjettmidler fra fylkesveiene i Budsjett og økonomiplan Denne omfordelingen skulle være midlertidig og omfordelingen reverseres med bakgrunn i inntektsøkningen i statsbudsjettet for Dette bringer rammen for fylkesvei tilbake til planlagt nivå før 2015 og legger til rette for å ivareta veikapitalen og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep. 21

23 Regionale planer er et av fylkeskommunens sterkeste verktøy i rollen som regional utviklingsaktør. Regional planlegging har økt i omfang siden 2011 og VFK har i dag ni regionale planer. Rammen økes som følge av et økende behov for ressurser til utvikling og oppfølging av vedtatte regionale planer. Utdanningssektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til utdanningssektoren med 22,8 mill kroner i 2017, 26,2 mill kroner i 2018 og 22,7 mill kroner i 2019 og 2020 sammenlignet med budsjett og økonomiplan Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer: Elevtall Økt lærlingtilskudd Utvidet opplæringsrett for minoritetsspråklige Utbedring låvetak Melsom vgs med 5 mill kroner Utgiftene i utdanningssektoren avhenger i stor grad av antall elever, lærlinger/lærekandidater og voksne i videregående opplæring. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i elevtallet fremover og hvordan dette vil påvirke sektorens utgiftsnivå. Vedtatt økonomiplan tar utgangspunkt i SSBs befolkningsframskriving og legger til grunn en nedgang i antall elever. Elevtellingen høsten 2016 viser en økning i elevtall, noe som innebærer økt usikkerhet knyttet til estimatene i vedtatt økonomiplan. Fylkesrådmannen foreslår derfor å fjerne forutsetningen om elevtallsreduksjon i økonomiplanen for og kun justere budsjettrammen for kjente endringer i inneværende skoleår. Dette innebærer en styrking av sektorrammen i forhold til vedtatt økonomiplan med 12,3 mill kroner i 2017, 17,7 mill i 2018, og 15,7 mill i 2019 og Satsen for tilskudd til lærebedrifter fastsettes sentralt. Fylkeskommunen kompenseres for økte satser gjennom rammetilskuddet og disse midlene legges uavkortet inn i sektorens rammer, jf også budsjetteringsprinsippene i kap 2.2. Dette innebærer en styrking av sektorrammen med 4,8 mill kroner. Personer som har fullført videregående skole i utlandet har i dag ikke rett til videregående opplæring i Norge. Kunnskapsdepartementet vil foreslå en endring i opplæringsloven slik at disse nå vil få rett til videregående opplæring fra skoleåret 2017/18. Fylkeskommunene kompenseres for økte utgifter gjennom rammetilskuddet og midlene legges uavkortet inn i sektorens ramme. Dette innebærer en styrking av sektorrammen med 2,2 mill kroner. Kultursektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til kultursektoren med 2,5 mill kroner i 2017 og 4 mill kroner fra 2018 sammenlignet med budsjett Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer: Oppfølging av strategisk kulturplan Folkehelse Formidlingssenter på Kaupang Budsjettet styrkes med 1 mill kroner til arbeidet med å opprettholde kvaliteten og utvikle innholdet i formidlingsordningene Marked for musikk og Kulturtanken, inkludert Den kulturelle skolesekken. Budsjettet for folkehelse styrkes med 1 mill kroner for å opprettholde/muliggjøre fylkeskommunens rolle som understøtter og gjennomføringsaktør. Budsjettet foreslås styrket med 0,5 mill kroner i 2017 og 2 mill kroner fra 2018 for å møte VFKs forpliktelser knyttet til FT-vedtak og avtale med Larvik kommune om formidlingssenter på Kaupang. 22

24 Sektor fellesformål I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til sektor fellesformål med 2,05 mill kroner i 2017, 2,65 mill kroner i 2018, 2,8 mill kroner i 2019 og 2,65 mill kroner i Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer: Digitaliseringsarbeidet Vedlikehold fylkeshuset Fylkesrådmannen foreslår å øke rammen med 1,1 mill kroner i 2017 og 1,6 mill fra 2018 for å gjennomføre tiltak i Digitalstrategi Fylkesrådmannen foreslår å øke budsjettrammen for drift og vedlikehold av fylkeshuset med 0,9 mill kroner fra Dette er begrunnet med utgangspunkt i en detaljert kartlegging av driftsutgifter og nødvendige vedlikeholdstiltak. Tannhelsesektoren Tannhelsesektoren er ikke styrket sammenlignet med gjeldende økonomiplan Finansutgifter Den langsiktige gjelden vil øke videre frem mot 2019 som følge av byggingen av ny Horten videregående skole som plusshus og fortsatt høy investeringsaktivitet innen gang- og sykkelvei, kollektivtiltak/trafikksikring. I forslag til ny økonomiplan for er det i tillegg innarbeidet en oppgradering av Sandefjord vgs med 200 mill kroner. Dette øker langsiktig gjeld til 3051 mill kroner i Dette er over den grensen fylkestinget har fastsatt. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderingen av Sandefjord vgs. Fylkesrådmannen legger stor vekt på å overholde retningslinjene fra fylkestinget. Ut fra en totalvurdering mener fylkesrådmannen at økningen kan aksepteres som følge av at bufferfondet nå bringes tilbake opp mot planlagt nivå fra før Dette er 84 mill kroner høyere enn i vedtatt økonomiplan. I forslag til ny økonomiplan er avdragsbelastningen tatt ned mot minimumskravene i kommuneloven og renteforutsetningene er justert ned i samsvar med offisielle prognoser fra Norges Bank. Dette har resultert i at finanskostnadene for perioden er redusert med 28 mill kroner sammenlignet med gjeldende økonomiplan Fondsavsetninger Fylkestinget har som målsetning at bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs ca 300 mill kroner. Dette har vært retningsgivende for de siste års økonomiplaner hvor fondssituasjonen er betydelig styrket. Den planlagte oppbygningen av bufferfondet ble tatt noe ned som følge av reduserte inntekter i budsjett 2016 i forhold til tidligere forutsetninger. Økte inntekter i budsjett 2017 gjør det mulig å styrke bufferfondet tilbake mot planlagt nivå før Ved utgangen av økonomiplanperioden vil bufferfondet tilsvare fylkestingets målsetning på 300 mill kroner. Oppbygging av bufferfondet er en viktig forutsetning for å kunne håndtere det høye gjeldsnivået Overføring til investeringsregnskapet Selv om skoleutbyggingsprogrammet avsluttes med Ny Horten vgs i 2019, vil det være behov for å gjennomføre investeringer også etter For å unngå en ytterligere økning i gjelden fremover må kommende investeringer i større grad finansieres ved overføring fra driften (egenfinansiering). Budsjetteringsprinsippene innebærer at egenfinansiering skal øke til 15%. Budsjetterte overføringer fra drift til investeringer er i vedtatt budsjett 2016 på 27 mill kroner. I forslag til økonomiplan er dette trappet gradvis opp til 80 mill kroner i Ved beregningen av nødvendig overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett er det tatt utgangspunkt i et estimert årlig investeringsbehov på 200 mill kroner til fylkesveier og skolebygg. 23

25 Investeringsbudsjettet Finansieringsbehov Samlede investeringer i økonomiplan beløper seg til millioner kroner og fordeler seg med 57% til skolebygg, 34% til fylkesvei og 10% til øvrige tiltak. Investeringene er i stor grad en videreføring av vedtatt økonomiplan. Det er innarbeidet nye prosjekter for ca 230 millioner kroner, hvorav 200 millioner kroner til oppgradering av Sandefjord videregående skole. Tabellen nedenfor viser investeringene fordelt på sektor. En nærmere beskrivelse av prosjektene fremkommer i sektorkapitlene. INVESTERINGSBUDSJETTET Overført fra Ny Årsbudsjetter Prosjekt Finansieringsbehov 2016* ramme Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveier - investeringsramme Årlig ramme Tønsbergpakke Bypakke Tønsbergregionen SUM Fylkesveier Horten vgs - nybygg Prisstigningsreserve - Horten vgs Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler Sandefjord vgs - oppgradering Nøtterøy vgs - praksisrom Melsom vgs - adm bygg Re vgs - anleggsteknikk Varslingssystem Ny Færder vgs avslutningsarbeider Re vgs - bibliotek og klasserom Greveskogen vgs - idrettsanlegg Larvik Arena - mva justering Diverse skolerosjekter Årlig ramme SUM Utdanningsektor Tannhelse - investeringsramme Årlig ramme SUM Tannhelsesektor IKT-investeringer Årlig ramme Nytt trådløst nettverk hele VFK SUM Fellestiltak Investeringsreserve Årlig ramme Utgifter ved eiendomssalg Sum Konsern SUM INVESTERINGER Utlån fra VFK Aksjekjøp Avdrag Avsetning til investeringsfond SUM FINANSIERINGBEHOV Tabell 2-3 Investeringsbudsjettet * Kommuneloven innebærer at investeringsbevilgningene er årsavhengige. Dette innebærer at fylkestinget må bevilge på nytt ubenyttede investeringsmidler ved regnskapsårets slutt. I ovenstående tabell er det av den grunn skilt mellom slike gjenbevilgninger (kolonnen «Overført fra 2016») og helt nye bevilgninger (kolonnen «Ny 2017»). 24

26 For at nivået på investeringer skal være realistisk, er det tatt høyde for at det i framtiden vil komme prosjekter som per i dag ikke er konkretisert. Økonomiplanen inneholder derfor en årlig investeringsreserve fra Det vil kunne argumenteres for at nye prosjekter vil overstige dette beløpet, men økonomiplanen har ikke rom for å kunne innarbeide større beløp. Dette innebærer at fylkeskommunen fremover må innstille seg på et lavere investeringsnivå og prioritere strengt mellom framtidige investeringsbehov Finansiering av investeringene Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: INVESTERINGSBUDSJETTET Årsbud Sum Andel Finansiering Beløp i 1000 kr Låneopptak % Salg av fast eiendom % Investeringstilskudd % Mva-kompensasjon % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner % Andre inntekter % Sum ekstern finansiering % Fra driftsbudsjettet % Bruk av investeringsfond % SUM FINANSIERING % Tabell 2-4 Finansiering av investeringer i økonomiplan Samlet låneopptak i 4-årsperioden er estimert til 965 mill kroner og utgjør 47% av investeringene i 4-års perioden. Mva-kompensasjonsordningen finansierer 358 mill kroner eller 17 % av investeringene. Overføringer fra driften ble etablert som prinsipp i økonomiplanen , og finansierer 300 mill kroner. Bruk av investeringsfond finansierer 205 mill kroner, og dekker blant annet egenkapitaltilskudd i Sandefjord Lufthavn Torp som ikke kan lånefinansieres. Salg av fast eiendom finansierer 100 mill kroner og gjelder Grefsrud (2017) og Horten vgs (2020). Refusjoner finansierer 85 mill kroner og gjelder «Bypakke Tønsbergregionen». Investeringstilskudd finansierer 32 mill kroner. 25

27 26 Budsjett 2017 og økonomiplan

28 Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Regionalsektoren har oppgaver innenfor samferdsel, plan, næring og miljø. Sektoren har et sentralt ansvar for at fylkeskommunen fyller sin rolle som regional utviklingsaktør. I tillegg har sektoren ansvar for to store tjenesteområder fylkesveiene og kollektivtrafikken. Felles for begge disse rollene er at fylkeskommunen i stor grad jobber gjennom andre Innenfor veisektoren ligger den operative virksomheten i Statens vegvesen. Statens vegvesen er sams veiadministrasjon for både riks- og fylkesveier. Statens vegvesen fungerer dermed som en del av den fylkeskommunale veiadministrasjonen underlagt fylkesrådmannen mht. utvikling, drift og vedlikehold av fylkesveiene. Fylkeskommunens heleide selskap, Vestfold kollektivtrafikk AS, planlegger bussruter og skoleskyss, driver utviklings- og markedsarbeid, og setter transporttjenestene ut til private selskaper gjennom anbud. Både når det gjelder fylkesveiene og kollektivtrafikken forvalter fylkeskommunen sitt ansvar gjennom en bestiller-utfører modell. Innenfor næringsarbeidet får virkemiddelapparat, institusjoner, selskaper, foreninger og stiftelser midler fra fylkeskommunen for å utføre definerte oppgaver, også etter en bestiller-utfører modell. Fylkeskommunen er også inne som eier (Innovasjon Norge, Sandefjord lufthavn AS, Oslofjordfondet, bomselskaper via Veifinans AS) for å kunne utøve eierinnflytelse. Fylkeskommunen er planmyndighet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Dette er et sentralt verktøy for å trekke andre samfunnsaktører inn i prosesser med sikte på etablere felles mål, strategier og handlingsplaner innenfor ulike politikkområder. I noen tilfeller forplikter slike planer aktørene, spesielt i arealpolitikken. Regionalsektoren har ansvar for utvikling og oppfølging av Regional planstrategi og de arealrelaterte regionale planene. I tillegg har sektoren ansvaret for regionale planer innenfor klima og energi, verdiskaping og innovasjon, vannkvalitet og samferdsel. I utøvelsen av rollen som regional utviklingsaktør er regionalsektoren sentral i den løpende dialogen med andre aktører gjennom samarbeidsorganer og formelle partnerskap og samarbeidsfora som Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold, Jernbaneforum Sør, Vestfold klima- og energiforum, Østlandssamarbeidet, Planforum, Plannettverket, Nettverk for næringsutvikling (KiV), KS og mange flere. Driftsbudsjettet REGIONALSEKTOREN Regnskap Regnskap Budsjett Rammeendringer fra B2016 Netto driftsutgifter i 1000 kr Avsnitt Regionalavdelingen HSA: Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging HKEN: Regional næringsutvikling Sum rammeendringer Ramme Regionalsektoren Tabell 3-1 Fylkesrådmannens forslag til rammeendringer fordelt på regionalsektorens budsjettområder 27

29 I utfordringsnotatet (FT sak 39/16) ble det løftet fram tre hovedutfordringer i regionalsektoren med relevans for budsjett og økonomiplan: Behov for ressurser til utvikling og oppfølging av de vedtatte regionale planene Den brede satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange er økonomisk krevende Behovet for å kunne ivareta veikapitalen og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep Fylkesrådmannen foreslår på denne bakgrunn at rammene til regionalsektoren styrkes med ytterligere 17 mill kroner i 2017, og 21,5 mill kroner hvert år ut økonomiplanperioden, i forhold til vedtatt budsjett I tillegg er budsjettmidler som gjelder Østre Bolærne (rutebåttransport i skjærgården) overført til Regionalsektoren fra 2017 (teknisk overføring). Det henvises til det enkelte budsjettområde for en nærmere forklaring Investeringsbudsjettet Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for fylkesveier. FYLKESVEIER Overført fra * Ny Årsbud Prosjekt Investeringer i 1000 kr ramme Fylkesveier - investeringsramme Årlig ramme Tønsbergpakke Bypakke Tønsbergregionen SUM Regionalsektoren Tabell 3-2 Fylkesrådmannens forslag til Investeringsbudsjett for regionalsektoren for * Overført ubenyttet budsjett fra 2016 For 2017 foreslås at årlig investeringsramme økes fra 95,3 mill kroner til 105,3 mill kroner, og for 2018 og videre foreslås en økning fra 101,3 mill kroner til 111,3 mill kroner. På grunn av tidsforskyving i enkelte prosjekter og spleiselagsordning med enkelte kommuner, blir investeringsrammen avvikende for det enkelte år slik det fremkommer i budsjettet. Handlingsprogram for fylkesveinettet , vedtas i mars Eventuelle spleiselagsprosjekter med kommuner vil medføre at investeringsrammen endres. Med bakgrunn i stort behov for utbedring av drenering og veifundamenter på fylkesveiene, foreslår fylkesrådmannen en årlig rammeøkning på 10 mill kroner til dette formålet. Store nedbørsmengder og vannproblematikk som følge av bl.a. klimaendringer har forsterket dette behovet. Statens vegvesen peker på følgende prosjekter som aktuelle i denne sammenhengen: 28