Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 1500!! NB Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gruppemøter fra kl 1400!!! Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Mulige andre saker. I tillegg til saksliste vil møtet starte med orientering ved Geir Vinsand og arbeidsgruppe Strategi fremtidig interkommunalt samarbeid Støren, den Erling Lenvik Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 17/10 PS 18/10 PS 19/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Saker til behandling HØRING I MIDTRE GAULDAL KOMMUNEINTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN(IKAP) - 1.-UTKAST Forslag til regional strategisk næringsplan for kommunene Trondheimsregionen PS 20/10 Kommuneplanen for Midtre Gauldal Revidert plan til ny sluttbehandling. PS 21/10 PS 22/10 Gauldal skole og kultursenter.sameie og samarbeid Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal kommune på høring PS 23/10 Reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng - 2. gangs behandling og egengodkjenning 2008/ / / / / /150 PS 24/10 Gebyrregulativ for enhet for næring, plan og forvaltning 2010/244 PS 25/10 Oppstart revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet /672 Side 3

4 Saker til behandling Side 4

5 PS 17/10 Referatsaker Side 5

6 Saker til behandling Side 6

7 Saker til behandling Side 7

8 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2008/946-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 18/ Utvalg for næring, plan og miljø 41/ Saksbehandler: Siri Solem Høring i Midtre Gauldal kommune Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1. utkast Dokumenter i saken: 1 S Felles regional plan for Trondheimsregionen. 2 I Høring av planprogram for interkommunal arealplan for Trondheimsregionen 3 U Oversendelse av datasett arealplan for Midtre Gauldal kommune 4 S Forslag til planprogram - Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - høringsuttalelse 5 S Høring - interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) - melding om strategiske valg 6 I IKAP: Melding om strategiske valg - Avklaring i kommunene for sluttvedtak i Trondheimsregionen S HØRING I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN(IKAP) UTKAST Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen Svain Åge Relling Trondheimsregionen Vedlegg 1 HØRING I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN(IKAP) - 1.-UTKAST Side 8

9 Saksopplysninger Planen omfatter kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal og Midtre Gauldal. Rissa og Leksvik ble medlemmer i Trondheimsregionen høsten 2009, og har sluttet seg til de vedtatte strategiene. De ønsker å bli mer integrert i planen i fortsettelsen. Høringsutkast 1-utkast IKAP ble presentert i felles orienteringsmøte for formannskapene i Trondheimsregionen 05. mars Planforslaget legges nå fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene før Trondheimsregionen realitetsbehandler saken. De kommunale behandlingene skal ligge til grunn for et endelig felles vedtak i Trondheimsregionens 11. juni 2010, med utgangspunkt i retningslinjene i planforslagets i kap 2.3, 2,5, 2.7 og 3.5. Innstilling til vedtak, 2. ledd er en fullmakt med sikte på å ivareta eventuelle tilleggs- eller endringsforslag fra enkeltkommuner. Det tas sikte på at Trondheimsregionen som styre for planarbeidet parallelt med den kommunale behandlingen legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i sitt møte 16. april Bakgrunn for planforslaget Prosess Trondheimsregionen igangsatte interkommunal arealplan for Trondheimsregionen gjennom oppstartsvedtak , og kommunene behandlet deretter oppstart i sine formannskap/kommunestyrer. I henhold til ny planlov er Trondheimsregionen styre for IKAP og kan fastsette løpende prosessvedtak. Planprogram for planarbeidet ble lagt fram i mai 2008 og lå ute til høring høsten Alle kommunene har sluttet seg til planprogrammet. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i sitt møte I henhold til planprogrammet ble det utarbeidet Melding om strategiske valg, framlagt for Trondheimsregionen i april Det er lagt stor vekt på en grundig behandling og fundamentering i kommunene av de strategiske valgene, fordi strategiene er utgangspunktet for retningslinjene om arealdisponering i det endelige forslaget. Meldingen ble presentert og behandlet i kommunestyrene og i nærings- og finanskomiteen og byutviklingskomiteen i Trondheim kommune. På bakgrunn av denne høringen ble konsensusforslag lagt fram i Trondheimsregionens møte i juni Etter en ny gjennomgang/behandling i kommunene vedtok Trondheimsregionen strategiene som utgangspunkt for det videre arbeidet med IKAP. Vedtaket omfatter også generelle tilrådninger fra Trondheimsregionen som styre i det interkommunale planarbeidet. Planarbeidet er gjennomført med egen prosjektledelse og en administrativ prosjektgruppe med deltakere fra alle kommunene. I tillegg til Trondheimsregionen som styre, har det også vært møter i politisk planutvalg, bestående av alle ordførerne. Nærmere om 1.-utkast IKAP IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting, og planen følger opp klare mål i felles fylkesplan om konkurransedyktig bærekraftig utbyggingsmønster. Situasjonen med ulik framdrift i konseptvalgsutredninsprosjektet (KVU) for framtidig logistikknutepunkt (godsterminal/havn) i regionen og IKAP innebærer at 1.-utkast IKAP avventer full avklaring av store næringsarealer. Det foreslås nå å avklare noe næringsareal, uavhengig av godsterminalen. Hensikten med dette er å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal, og at det er tett sammenheng mellom lokalisering av godsterminal/havn og store næringsareal generelt som bør ivaretas når en vet mer om mulig lokalisering av Side 9

10 logistikknutepunkt. Dette er utdypet i planforslaget. For realisering av områdene er det tilrådd å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område med offentlig eiermajoritet. IKAP påpeker at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortinn, og har for å ivareta dette også gjennomgått arealsituasjonen i hver kommune. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. IKAP peker på at det er et konkurransefortrinn å kunne lokalisere slike virksomheter i angitte senterområder i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Sammenheng mellom arbeidsplasser og sosialt og kulturelt liv vektlegges, ikke minst i konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Også her har IKAP foretatt en gjennomgang av arealsituasjonen i de respektive sentra. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at framtidig befolkning blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levemåter, og det må tilrettelegges aktivt for å oppnå dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene, samt at nybyggingen sees i sammenheng med å utnytte eksisterende boligmasse på en god måte. Med utgangspunkt i de vedtatte strategiene, legger boligprognosene som er utarbeidet til grunn at befolkningsveksten i kommunene skal fordeles likt som i siste 10-årsperiode. Valgt vekstalternativ innebærer at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Prognosen beregner hvor mange boliger kommunene forutsettes å tilrettelegge for i henhold til den forventede befolkningsveksten. Samtidig påpeker IKAP at det ikke er direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Eksisterende boligmasse, befolkningens alderssammensetning mm spiller også inn. Beregningene viser at noen kommuner vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10-årsperiode, mens andre vil trenge færre. IKAP har også gjort noen tilpassinger i boligbehovet ut fra forhold som ikke er fanget opp i prognosene. I tilknytning til IKAP er det utarbeidet omfattende analyser for hvert enkelt boligfelt samlet i en felles boligfeltbase for regionen. Kommuneplanleggere fra alle kommunene har deltatt aktivt i dette arbeidet. Det er gjort nærmere utredninger på følgende tema: - IKAP-vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk. - IKAP-analyse om boligtypefordeling kap i rapporten. - Det er utarbeidet grunnlag for IKAP-analyse av skolekapasitet. Metodikk er klar, og beregning er utført i forhold til foreløpig prognose i IKAP-vedlegg 6. Denne skal oppdateres når kommunen har prioritert boligfeltenes utbyggingsrekkefølge. IKAP legger opp til at dette er et kunnskapsgrunnlag for kommunene til selv å prioritere rekkefølge på framtidige boligfelt. Da er utgangspunktet at de områdene som ivaretar strategiene best bygges ut først. Det overlates også til kommunene selv å bruke hensiktsmessige juridiske virkemidler for å ivareta en slik porsjonering i et 12-årsperspektiv, med det beregnede boligbehovet som utgangspunkt. Fordi det er konstatert at boligfeltbasen for de fleste kommunene har et stort overskudd av boligareal i forhold til behovet i et 12-årsperspektiv, vil en prioritering av de gunstigste boligfeltene gi en langsiktig positiv virkning i forhold til miljøhensyn og økonomiske konsekvenser for kommunene. Det er understreket at IKAPs hensikt ikke er å strupe boligbyggingen i hver kommune gjennom denne porsjoneringen. Når det dimensjoneres i et 12-årsperpektiv, vil kommunen løpende kunne tilpasse sin tilrettelegging av boligområder i forhold til den faktiske utviklingen. Hensikten er å etablere en metodikk som ivaretar at de riktigste områdene i forhold til strategiene tas først, og at kommunene ikke sprer sine infrastrukturinvesteringer unødig. Foruten Side 10

11 hensynet til miljø, transport og landbruk er det også klare indikatorer som viser at kommunene har mye å vinne med en slik dimensjonering, både i forhold til reduserte investeringskostnader og ikke minst framtidige driftskostnader. Vurdering Det er en milepæl for regionen at 1.-utkast IKAP nå foreligger. Samtidig er det en stor utfordring for alle kommunene at IKAP berører kommunene direkte. At dette ville bli situasjonen har en vært klar over. Det er presisert helt fra oppstarten av planen at vilje til å håndtere en slik situasjon har vært en viktig premiss for å igangsette arbeidet. For å berede grunnen for dette, har de vedtatte strategiene vært et avgjørende fundament. Når en er enig i premissene, bør det være et godt grunnlag for å forstå og ha eierskap til konklusjonene. Generelt Det er presisert i IKAP-arbeidet at samfunnet nå opplever raske endringer som alle kommuner må forholde seg til: Økt fokus på miljø- og klimautfordringene, forsterket jordvern og finanskrise/kommuneøkonomi gir grunn til nytenking. IKAP-prosessen har lagt dagsorden for en nødvendig gjennomgang av arealbruken i regionen ut fra dette, en gjennomgang som alle kommunene måtte tatt uansett dersom en tar disse utfordringene på alvor. Spesielt klimautfordringene gjør at vi må ta nye grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet til å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I samsvar med planprogrammet legger nå IKAP fram forpliktende retningslinjer som skal være retningsgivende for kommunenes egen planlegging. Disse retningslinjene er styrende, men samtidig formulert slik at det i hovedsak er kommunene selv som får ansvaret for å gjøre sine prioriteringer, spesielt gjelder dette boligdelen. Dette ivaretar lokaldemokratiet og ulikheter mellom kommunene, samtidig som det gir et forpliktende ansvar for hver kommune å ta de hensyn som de vedtatte strategiene legger til grunn. Retningslinjene skal vedtas av Trondheimsregionen noen kommentarer/vurderinger: I denne høringen er det primært retningslinjene som skal drøftes. De er samlet i rapporten i kap 2.3, 2,5, 2.7 og 3.5. Det foreslås at disse retningslinjene skal vedtas som endelig felles vedtak i Trondheimsregionen. Under er det gjort noen nærmere kommentarer/vurderinger, for øvrig vises det til planrapporten. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. Ut fra de strategiske valg som er vedtatt, som legger stor vekt på jordvern samt klima- og miljømål, anses det fornuftig å igangsette en mer detaljert mulighetsstudie for Nye Sveberg (Malvik) sammen med at det pekes på Tulluan (Klæbu) og Stormyra (Stjørdal) som klargjorte områder. Løvås (Trondheim) må avventes i forhold til pågående grunnundersøkelser. Det er positivt at retningslinjene legger opp til å kunne realisere disse største områdene primært uten å omdisponere dyrka jord. Unntaket er Grønøra vest (Orkdal), som er et mindre område, men samtidig god dyrkamark. En kan imidlertid vanskelig se andre løsninger for å videreføre den regionale havna og Orkanger som industrityngdepunkt i regionen. For å forsvare en slik omdisponering er det forutsatt rekkefølgekrav og at det igangsettes tiltak i forhold til fortetting av tilliggende næringsområder. Side 11

12 At det foreslås å vurdere etablering av utbyggingsselskap for hvert område, og spesielt der det er nødvendig for gjennomføringskraft, innebærer at det i denne omgang ikke tas endelig stilling til et regionalt tomteselskap. Den offentlige styringen av områdene bør være viktig i forhold til å ivareta de regionale hensynene. Retningslinjene for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet har stor betydning for regionens utvikling. Dette er viktige næringer som er framhevet også i strategisk næringsplan. En spredning av slike virksomheter vil være dårlig lokaliseringsvalg for virksomhetene og ikke gi positive ringvirkninger og redusert transport som vi får gjennom samlokalisering og fortetting. Forrige kjøpesenterstopp var med på å danne gode rammer for handel for regionens innbyggere, og det er liten grunn til å mene noe annet nå. IKAP anbefaler at innsigelsene i forhold til jordvern for områdene Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt. For Trondheims del er det en reell situasjon at Løvås nå undersøkes nærmere i forhold til grunnforhold, og at det ser ut til at dette er en kritisk faktor. Kleiva i Skaun ligger utenfor Børsa sentrumsområde og må forbeholdes arealkrevende virksomhet som enten flyttes fra eller ikke bør komme i sentrum. Behovet er der fordi Høgsetåsen (Mellom Børsa og Viggja) ikke er prioritert som stort næringsareal nå, og at konsentrert senterutvikling i Børsa med service og boliger bør ha betydning for å redusere den høye bilbruken i kommunen. IKAP har beregnet boligbehovet for hver kommune under forutsetning av en økt gjennomsnittlig netto tilvekst på innbygger per år i regionen. Dette er en prognose som må anses som ambisiøs, men samtidig ikke uoppnåelig. Når det har vært bred enighet om at det skal utvikles en felles boligpolitikk for regionen så forplikter det. Det foreligger ingen særlig gode grunner for at enkeltkommuner skal legge opp til en vesentlig høyere prosentvis vekst enn andre. Selv om rammer for utbygging er beregnet, vil ikke IKAP og politiske beslutninger alene kunne styre boligbyggingen, realisering av utbyggingsprosjekter skjer i stor grad gjennom markedet. Da synes det å være en god metodikk for alle kommuner å porsjonere boligtilretteleggingen i et 12-årsperspektiv som foreslått, og gjennom dette lede boligbyggingen til de arealene og boligtypene som gir best effekt i forhold til miljøvalg, preferanser og sosial og teknisk infrastruktur. Så kan denne porsjoneringen justeres i hver kommuneplanrevisjon dersom utbyggingstakten blir avvikende. IKAP bidrar også med økt kunnskap om potensialet i eksisterende boligmasse, noe som vil være et viktig utgangspunkt for kommunene i sine prioriteringer. Trondheimsregionen har gjennom IKAP fått etablert en felles boligfeltbase som kan anses som ganske unik. Her er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, og i tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettbebyggelse. Dette er et meget godt utgangspunkt for regionen, og det er denne situasjonen som ligger til grunn for at det vektlegges at kommunene prioriterer de beste områdene ut fra strategiene. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune slutter seg til retningslinjene i høringsutkast IKAP 1.-utkast, datert 19. mars 2010, kap 2.3, 2,5, 2.7 og 3.5 som gjensidig forpliktende for kommunene i regionen i forhold til planmessig tilrettelegging for næringsarealer og boligutvikling i Trondheimsregionen. Side 12

13 2. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommune, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Side 13

14 Side 14 Side 1

15 FORORD Trondheimsregionen samarbeid for utvikling igangsatte i 2008 interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik dette er beskrevet i ny planlov. Planområdet er: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Rissa og Leksvik har sluttet seg til strategiske valg. Planarbeidet har vært gjennomført parallelt med eget boligprosjekt som har utviklet felles boligprognoser for regionen på skolekretsnivå samt etablert en felles boligfeltbase med konsekvensvurderinger. Utredninger fra dette prosjektet er innarbeidet i IKAP. Deltakere i de administrative prosjektgruppene har bidratt aktivt fra alle kommunene. Det har vært gjennomført en rekke dugnadsdager, med opptil en ukes sammenhengende felles arbeidsperioder. Arbeidet er finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkeskommunen og egenandeler fra kommunene. Planprogrammet lå ute til høring høsten 2008, herunder uttalelser fra alle kommunene. Trondheimsregionen fastsatte planprogrammet i møte Melding om strategiske valg omfatter situasjonsbeskrivelser og danner strategisk grunnlag for prioriteringer i arealplanforslaget. På bakgrunn av høring til regionale instanser og behandling i alle kommunestyrer vedtok Trondheimsregionen strategiene i møte Her ble det også vedtatt generelle tilrådninger for det videre arbeidet. 1.-ukast IKAP framlegges nå. Det vises til nærmere beskrivelse av hensikt og valgt løsning i kapittel 1. Framdriften for KVU for nytt logistikknutepunkt (godsterminal og havn) gir klare føringer for innholdet i 1.-utkastet. Det tas sikte på følgende videre behandling: Orientering/drøfting i felles formannskapsmøte (Gjennomført) Felles saksfremlegg for behandling i kommunene legges fram for rådmannsforum (Gjennomført) Trondheimsregionen vedtar 1.-utkast IKAP utsendt til høring og offentlig ettersyn i møte Behandling i kommunestyrene april/mai Framlegging i Trondheimsregionen for konsensusvedtak I henhold til forutsetningene i planprogrammet legges det ikke opp til juridisk virkning for IKAP i seg selv. Retningslinjene som blir vedtatt av Trondheimsregionen for 1.-utkast IKAP forutsettes fulgt opp av de respektive kommunene som forpliktende retningslinjer for kommuneplanenes arealdel og gjennom annen oppfølging. Det har vært en viktig forutsetning for igangsettingen av IKAP at kommunene deltar i arbeidet med utgangspunkt om at nye regionale grep og utfordringer vil kunne gi nye løsninger og prioriteringer. Samtidig gir økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern/matkrisen også grunn til nytenking. Regionalt perspektiv sammen med de nye utfordringene utfordrer gjeldende planer i kommunene både hva gjelder veksttakt, tidsperspektiv og aktuell arealbruk. Samtidig understrekes at gjeldende planer er et viktig utgangspunkt. Dette gjelder også fylkesdelplan Ny Giv. IKAP forutsettes å gå foran Ny Giv i forhold til lokaliseringskriterier for bolig- og næringsarealer, men Ny Givs retningslinjer og utfyllende kommentarer for lokalisering og omlandsvurdering for kjøpesentra skal gjelde fortsatt. IKAP skal bidra til at Trondheimsregionen gis avgjørende konkurransefortrinn gjennom avklarte næringssområder. Det skal samtidig tilrettelegges for å gjøre miljøvennlige valg for både næringsliv og beboere. Spesielt klimautfordringene krever nødvendige grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Arealbruk er det mest treffsikre og langsiktige virkemidlet for å redusere reiser og tilhørende klimautslipp og reiser i byområder utgjør en stor andel av de totale utslippene. En slik reduksjon kan ikke skje på noen annen måte enn at det må tas ansvar i hver enkelt kommune for å handle lokalt. I boligdelen er det utarbeidet en boligfeltbase som gir kunnskapsgrunnlag for at kommunene selv skal prioritere sine framtidige boligfelt samfunnsmessig riktig. Porsjonering av utbygging er en nødvendig metodikk for å oppnå dette. Trondheimsregionen Jon Hoem Prosjektleder Side 2 Side 15

16 TRONDHEIMSREGIONEN IKAP-planområde med mørk farge KART FRA MELDING OM STRATEGISKE VALG Næringsareal i registrert mulighetsrom Akser Bariærer Godsterminalkonsept (ut fra IKAP-areal høst 2009) Side 16 Side 3

17 INNHOLD: 1 HVA ER 1.-UTKAST IKAP - HØRINGSFORSLAG? AREALUTVIKLING FOR ET KONKURRANSEDYKTIG NÆRINGSLIV OG GODE BOLIGER FOR FRAMTIDENS BEFOLKNING KUNNSKAPSGRUNNLAG UT FRA STRATEGIENE FOR Å FATTE POLITISKE VALG STATLIGE MÅLKONFLIKTER RISSA OG LEKSVIK NÆRINGSAREALER VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) STORE REGIONALE NÆRINGSAREALER - UTGANGSPUNKT Hensikten med strategiene Prosessen med nytt logistikknutepunkt Anbefalt løsning for regionale næringsareal i 1.-utkast IKAP analyse ut fra strategiene Tilstrekkelig beslutningsrelevant kunnskap for KU-vurdering Planfaglig vurdering 1.-utkast IKAP IKAP-RETNINGSLINJER FOR STORE REGIONALE NÆRINGSAREAL IKAP-retningslinjer store regionale næringsareal Planprosesser for juridisk planavklaring BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET UTGANGSPUNKT Hensikt med strategiene IKAP utvikler eksisterende byområder/sentra Spesielt om kjøpesenterutvikling i regionen Utviklingsmuligheter i senterområdene i regionen IKAP-RETNINGSLINJER FOR BESØKS- OG ARBEIDSPLASSINTENSIV VIRKSOMHET NÆRINGSAREAL TIL AREALKREVENDE VIRKSOMHET UT FRA KOMMUNENS EGNE FORUTSETNINGER OG FORTRINN Utgangspunkt Gjennomgang av hver kommune IKAP-RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSAREAL UT FRA KOMMUNENES EGNE BEHOV BOLIGBYGGING VEDTATTE STRATEGIER (FRA MELDINGEN) PRIORITERING I FORHOLD TIL STRATEGIENE Hensikten med strategiene IKAP tilrettelegger for å prioritere de samfunnsmessig riktigste boligarealene først BEFOLKNINGS- OG BOLIGPROGNOSER I IKAP Boligfeltbasen er grunnlaget for prognosene utgangspunkt for prognosene UTVIDET KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR KOMMUNENE TIL Å PRIORITERE UT FRA STRATEGIENE Transportanalyse reiser med privatbil CO 2 (detaljer i vedlegg 4) Park & ride Landbruksanalyse (detaljer i vedlegg) Skolekapasitet (detaljer i vedlegg) Boligtyper Tema som ikke er utredet systematisk i boligfeltbasen i IKAP IKAP-RETNINGSLINJER FOR BOLIGBYGGING VEDLEGG: Vedlegg 1: Katalog, mulighetsrom, nye store næringsarealer datert Vedlegg 2: Sammendrag av regionale merknader til aktuelle store områder datert Vedlegg 3: ROS-analyse av mennske- og virksomhetsskapende faktorer datert Vedlegg 4: Boligfeltbasen sortert etter reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk datert Vedlegg 5: Park & ride i Trondheimsregionen datert Vedlegg 6: Skolekapasitetsanalyse for Trondheimsregionen datert Side 4 Side 17

18 1 Hva er 1.-Utkast IKAP - høringsforslag? 1.1 Arealutvikling for et konkurransedyktig næringsliv og gode boliger for framtidens befolkning konkurransedyktige tilbud for framtiden beboere skal kunne velge en mer miljøvennlig livsførsel attraktive arbeidsplasser for å få kompetent arbeidskraft større regionale områder også næringsarealer i kommunene ut fra egne fortrinn arealeffektivitet/ høy utnyttingsgrad IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Det er fastsatt i fylkesplanen at regionen skal være en nasjonal rollemodell i forhold til konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggingsmønster. IKAP har tatt denne utfordringen gjennom å følge opp miljø-, klima- og landbruksutfordringene i planprogram og melding om strategiske valg. Det er viktig å presisere at IKAP legger til grunn at disse utgangspunktene ikke er vesentlig motsetningsfylt selv om målkonflikter finnes, jf. kap 1.3. IKAP vektlegger at boligutviklingen skal fokusere på boliger som tilbyr beboerne korte avstander til service og kollektivtrafikk, slik at en blir mindre avhengig av bilbruk og får et best mulig servicetilbud, samtidig som andre bokvaliteter ivaretas. Framtidens innbyggere skal kunne velge mer miljøvennlige levesett, og det må tilrettelegges aktivt for å tilfredsstille dette. Videre vektlegges at boligtypetilbudet skal bli så variert at det er tilpasset morgendagens boligbehov i forhold til preferanser fra de ulike aldersgruppene. Mye av framtidig næringsliv vil være arbeidsplassintensiv og/eller besøksintensiv virksomhet. Lokalisering av slike virksomheter må være slik at de blir attraktive både for arbeidstakerne og for besøkende. Det vil være et konkurransefortrinn å kunne tilby lokalisering av slike virksomheter i de sentrale senterområdene i Trondheim og i region-/kommunesentrene. Med en økt urbanisering vil sammenheng mellom arbeid og sosialt og kulturelt liv få større betydning, og konkurransen om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft vil være utslagsgivende for å lykkes. IKAPs hovedhensikt er å avklare store regionale næringsareal for arealkrevende virksomhet. De strategiske valg som er vedtatt legger stor vekt på klima- og miljømål, gjennom et bærekraftig utbyggingsmønster. Dette innebærer reduserte avstander, noe som samsvarer med å redusere virksomhetenes driftskostnader. 1.-utkast IKAP foreslår store næringsareal som primært kan realiseres uten å omdisponere større områder med dyrka jord. Det er en viktig regional strategi i strategisk næringsplan at hver enkelt kommune må utvikle sitt næringsliv ut fra de respektive kommunenes fortrinn. Dette innebærer at IKAP også må bidra til at nødvendige næringsareal i henhold til dette finnes i kommunene ut over de store regionale næringsarealene som IKAP legger opp til. For å utnytte både eksisterende og nye næringsområder på en god måte, er det viktig at det legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Det vil redusere totalbehovet for omdisponering til næringsformål. Slik vil man spare verdifulle landbruksarealer og redusere presset mot andre miljøverdier. Arealeffektive løsninger er også positivt med tanke på utbyggingskostnader og å redusere transport. 1.2 Kunnskapsgrunnlag ut fra strategiene for å fatte politiske valg strategiene er politiske føringer Strategiene i kap 5.2 i Melding om strategiske valg ble vedtatt av Trondheimsregionen Meldingen ga i kap 1-4 et bakgrunnsmateriale for forslagene til strategier. Strategiene hadde en omfattende behandling i kommunene med egne Side 18 Side 1

19 økt kunnskapsgrunnlag/ faglig vurdering politisk vekting av strategier presentasjoner i kommunestyrene før vedtak av høringsuttalelser i de respektive kommunene. Konsensusvedtak som ble fattet av Trondheimsregionen bygger på denne prosessen. Saksfremlegg og vedtak finnes på fane IKAP. Foreliggende planforslag er utviklet gjennom at det gjøres ulike analyser og planfaglige vurderinger i forhold til de vedtatte strategiene med sikte på å prioritere aktuelle areal i mulighetsrommet. Det er grunn til å påpeke at vektingen av de ulike strategiene i forhold til å ta beslutningene i stor grad er og skal være en politisk vurdering. Den videre behandlingen av planforslaget gjennom høring i kommunestyrene og påfølgende behandling i Trondheimsregionen som styre for den interkommunale planen bør ha dette som utgangspunkt. Det foreliggende forslag er et planfaglig utgangspunkt for reell politisk behandling i de politiske organ. 1.3 Statlige målkonflikter statlig politikk er sektorisert avveie nasjonale mål Statens politikk er i stor grad sektorisert og ulike statlige mål vil ofte stå i konflikt med hverandre, uten at sentrale myndigheter gir klare føringer. Det overlates i stor grad til kommunene å gjøre avveininger for å avklare konkrete tiltak, og dette har ført til sektorinnsigelser til planer. Det er lagt til grunn at IKAP skal gi et bedre grunnlag for helhetlig samfunnsmessig prioritering ved at ulike statlige mål avveies ut fra samlet samfunnsnytte i et regionalt perspektiv. Det er på mange måter dette det dreier seg om når det her vektlegges at det er en politisk prosess i sluttføringen av IKAP å avveie mellom de ulike strategiene: Formålet er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at IKAPs regionale perspektiv gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike nasjonale mål. transportkonsekvens/landbruk En av de store utfordringene i dette perspektivet er forholdet mellom transportkonsekvenser og at de gunstigste arealene i denne sammenhengen kan innebære omdisponering av dyrka mark. IKAP søker å ivareta begge disse statlige målene, men det er uunngåelig at det her må gjøres politiske avveininger. 1.4 Rissa og Leksvik IKAP var forutsetning for medlemskap Rissa og Leksvik kommuner tiltrådte som medlemmer i Trondheimsregionen høsten Kommunestyrene sluttet seg da til de vedtatte strategiske valg for IKAPsamarbeidet for å ivareta et enhetlig fundament for det generelle samarbeidet i Trondheimsregionen. Det har ikke vært tidsmessig mulig å innarbeide de to nye kommunene i plangrunnlaget nå i sluttfasen, men det legges til grunn at dette følges opp i fortsettelsen gjennom hensiktmessige tilpassinger i forhold til boligprosjektet/prognoser og arealpotensial. 2 Næringsarealer 2.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) utgangspunkt for strategier om næringsarealer Side 2 For å styrke konkurranseevnen, må det tilrettelegges tilstrekkelige næringsarealer som er attraktiv for virksomheter som vurderer etablering. Det vektlegges å oppnå samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at samvirke mellom næringsliv og samfunnsfunksjoner for øvrig utvikles. Side 19

20 senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentra styrkes. (1a) - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30% av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) næringsarealer: - Områder skal være avklart i forhold til rassikkerhet. (2a) - Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres primært i regionale/kommunale sentra. (2b) - Arealkrevende virksomhet lokaliseres mest mulig gunstig i forhold til godsstrømmer og øvrig transportskaping. (2b) - Fortetting i eksisterende næringsarealer skal intensiveres. (2b) - Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering for Trondheim: 15/25% (2b). - Miljøkonflikter og redusert omdisponering av dyrka mark skal tillegges stor vekt. (2c) - Prioritering av store næringsarealer skal vurderes uavhengig av kommuneinndelingen i samråd med den aktuelle kommunen. (2d) - Det skal tilrettelegges 1-3 store områder over 750 daa. (2e) - Korridorenes potensial i forhold til næringsklynger og arealtilgang skal vektlegges. (2f) - Føringer for sannsynlig lokalisering av godsterminal for jernbane og havner skal vektlegges. 2g) - Enkle korte tilknytninger og mulighet for trinnvis utvikling vektlegges. (2h) Komplett ordlyd Finnes i Melding om strategisk valg: velg IKAP: Vedtatte strategier for planarbeidet. 2.2 Store regionale næringsarealer - utgangspunkt HENSIKTEN MED STRATEGIENE regionalt perspektiv gir attrak- IKAPs hovedutgangspunkt er å avklare store regionale næringsområder. Strategitive areal for næringslivet ene vektlegger at disse skal vurderes uavhengig av kommunegrensene. En samlet regional analyse skal være utgangspunktet, med sikte på at slik arealkrevende virksomhet lokaliseres til areal som totalt gir minst ulemper i forhold til transport/klimautlipp, landbruk og miljø. Samtidig legges det stor vekt på at arealene også skal være attraktiv for de næringsvirksomhetene som skal lokaliseres. Det skal være et fortrinn for regionen at det finnes tilgjengelig hyllevare med areal ut fra ulike behov. Det er i stor grad sammenfall mellom å tilby konkurransedyktige arealer for kostnadseffektiv næringsvirksomhet og målet om transportreduksjon. KVU-prosess er omfattende IKAPs rolle: PROSESSEN MED NYTT LOGISTIKKNUTEPUNKT Jernbaneverket har igangsatt konseptvalgutredning (KVU) for nytt logistikknutepunkt (godsterminal sett i sammenheng med havn og veg). Prosessen er omfattende og det siktes nå mot at KVU- dokumentet legges ut til offentlig ettersyn høsten KVU vil videreføres i fastsatt kvalitetssikring av store statlige utbyggingsprosjekt (KS1), en prosess som vil strekke seg ut i 2011, og som vil være grunnlag for utarbeiding av Nasjonal Transportplan (NTP) Det er i dag betydelig usikkerhet i forhold til hvilket tidspunkt som vi kan forvente å ha rimelig sikkerhet for valg av lokaliseringsalternativ. IKAP utreder i utgangspunktet mulighetsrommet for store generelle næringsarealer i regionen. Der hvor slike områder har en størrelse og beliggenhet som gjør dem Side 20 Side 3

21 andre konseptforslag KVU-samfunnsmål overføre gods fra veg til jernbane og båt havnespørsmålet har blitt tydeligere lokal distribusjon skjer sannsynligvis uansett med bil IKAP arealene har stor betydning for distribusjon aktuell i forhold til mulig utnytting som godsterminal, er disse meldt inn i KVUprosessen. Dette gjelder følgende områder: Hell, Torgård nedre og Søberg. Ut over disse områdene er det gjennom KVU-prosjektet identifisert flere andre lokaliseringsalternativ som nå vurderes videre i KVU-prosessen. Samfunnsmålet for KVU-prosjektet er formulert slik: Prosjektet skal gi Midt- Norge et kostnadseffektivt, kapasitetssterkt og fleksibelt logistikknutepunkt for framtidens godstransporter, hvor hensyn til miljø, sikkerhet og bærekraftig arealbruk vektlegges. Det er et viktig nasjonalt mål å overføre godstransport fra veg til jernbane og båt, med sikte på å redusere klimautslipp og forbedre transportsituasjonen på vegnettet. I prosessen er det satt fokus på at distribusjon av varer til næringslivet i regionen skjer ved omlasting til/fra både båt og bane. Dette har tydeliggjort behovet for å se bane og båt i sammenheng. Det er de samme operatørene som distribuerer til/fra både jernbanegodsterminal og havn. Dette er hovedpoenget med å vektlegge samlokalisert logistikknutepunkt for bane og båt. Omlastingen direkte mellom båt og bane er i dag av beskjedent omfang. Det må derfor primært tilrettelegges for at distribusjonsaktørene kan betjene begge transportformene enklest mulig, og da er samlokalisering vesentlig. Bane kan gjennom målet om tredobling av godskapasiteten ivareta deler av godsveksten. Det er likevel båt som har den store kapasiteten for på lang sikt å kunne overføre nasjonal og internasjonal godstransport fra bil til mer klimavennlig transport. Derfor er havneutviklingen og bruk av skip et viktig tema. I forhold til IKAP er det viktig å slå fast at målet om transportreduksjon med bil dreier seg primært om den godstransporten som går mellom regioner. Jernbane og båt er i dag lite aktuell i forhold til distribusjon av varer mellom logistikknutepunkt og næringslivet i Midt-Norge. Denne distribusjonen skjer i dagens godstransportløsninger med bil, og vil uansett øke med økende godsmengde. En endring av terminaltetthet kan endre dette noe, men neppe vesentlig Det er i dette perspektivet at sammenhengen mellom logistikknutepunktet og eksisterende og nytt næringsliv (vareeierne) blir meget viktig. Derfor må både IKAP og KVU-prosjektet ivareta at lokaliseringen av logistikknutepunktet og store næringsareal sees i sammenheng. Dette vektlegges som effektmål i KVU-prosjektet. Felles lokaliseringsstrategi er avgjørende for å minimalisere avstander og belastning på vegnettet på grunn av den lokal godsdistribusjonen med bil i regionen. framlegge et 1.-utkast ANBEFALT LØSNING FOR REGIONALE NÆRINGSAREAL I 1.-UTKAST IKAP Situasjonen med ulik framdrift i KVU-prosjektet og IKAP har vært drøftet både i arbeidsgruppa, rådmannsforum og det politiske planutvalget. Det er enighet om at det må framlegges et 1.-utkast av IKAP, hvor en gjør de avklaringer som er nødvendig og hensiktsmessig fram til at lokalisering av logistikknutepunkt blir avklart. identifisere Hensikten med dette er først og fremst at en bør avklare tilstrekkelig regionalt 1-2 større områder næringsareal for å unngå at regionen kommer i mangel på tilbud av areal. Utgangspunktet vil være å identifisere 1-2 større områder som kan anses som aktuelle uavhengig av godsterminalen. Dette gjelder arealer som vil være gunstig uansett, og som samtidig ikke berører de arealene som er aktuelle til godsterminal i seg selv. vedtatte strategiske valg er utgangspunktet Side ANALYSE UT FRA STRATEGIENE Den planfaglige arbeidsgruppen har ut fra vedtatte strategiske valg gjennomført en metodisk vurdering av arealene i katalog over mulighetsrom. Det ble fastsatt en verdisetting for hver strategi på en skala fra 1 til 5 for hvert areal. 1 er best og 5 er dårligst. Det må understrekes at det er planfaglig skjønn som ligger til grunn, og tallverdiene må anses å ha en usikkerhet ± 1. Videre er det gjort en vurdering av totaliteten av innfrielse av strategiene, med spesiell vekt på de overordnete strategie- Side 21

22 ne. Disse vurderingene utdypes nærmere i kap I den politiske prosessen vil det være mulig å revurdere vektleggingen av de ulike temaene (jf. kap 1.2). Strategi 2a: Rassikkerhet. Strategi 2b - Gjelder arbeidsplassintensive virksomheter: Nærhet kollektivknutepunkt. Strategi 2b: Gunstig for godsstrømmer og øvrig trafikkskaping Strategi 2c: Miljøkonflikte r skal tillegges stor vekt Strategi 2c: Omdisponering av dyrka jord skal tillegges stor vekt Strategi 2f: Forhold til arealtilgang og næringsklynger Strategi 2h: Tilknytning til veg og annen infrastruktur STJØRDAL Hell vest daa STJØRDAL Gjevingåsen 420 daa STJØRDAL Stormyra daa STJØRDAL Sutterøleiret nord 170 daa STJØRDAL Stjørdal interkom havn 100 daa MALVIK Nye Sveberg daa MALVIK Kvegjerdsmyra 800 daa MALVIK Muruvik daa TRONDHEIM Kvenild 100 daa TRONDHEIM Torgård II 150daa TRONDHEIM Torgård nedre 400 daa TRONDHEIM Løvås 490 daa TRONDHEIM Hegstad 150 daa TRONDHEIM Klett nordøst 200 daa KLÆBU Tulluan 2000 daa KLÆBU Tanem Øvre 150 daa KLÆBU Nideng 430 daa KLÆBU Skjøla 130 daa MELHUS Søberg Øst daa MELHUS Gravråksmoen 300 daa MELHUS Fremo 100 daa MELHUS Øysand 190 daa SKAUN KLEIVA 90da SKAUN Høgsetåsen/ næring daa SKAUN Litlsanden 65 daa ORKDAL Bårdshaug Vest 170 daa ORKDAL Grønøra Vest utvidelse 350 daa MIDTRE GAULDAL Frøsetøran 100 daa MIDTRE GAULDAL Nygårdsøran 75 daa MIDTRE GAULDAL Haukdals-myra 550 daa Overordnet strategi Stort område Mellomstort område avklart KU-kunnskap i tidligere planprosesser aktuelle terminalområder avventes stor transportanalyse når godsterminal/havn avklares ÅDT som indikator på aksens tyngde TILSTREKKELIG BESLUTNINGSRELEVANT KUNNSKAP FOR KU-VURDERING For en del områder foreligger det tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ut fra gjennomførte planprosesser. Dette gjelder spesielt 1.-etappe for Tulluan, Høgsetåsen, Gravråksmoen og Stormyra. Alle disse har reguleringsplanprosesser som er avklarende. Områdene Hell, Torgård nedre og Søberg øst er inne som aktuelle områder for godsterminal, jf. kap Utgangspunktet for 1.- etappe IKAP tilsier da at disse områdene må avventes inntil vi har nærmere KVU-avklaring. Områdene er dermed ikke med i vurderingene i 1.-etappe IKAP. Derfor er det heller ikke innhentet ny kunnskap for disse områdene Det vil bli gjort en mer omfattende transportanalyse i sammenheng med godsterminal og havn, jf. vurdering i kap En tidligere undersøkelse som Sintef har gjort (Spider Solution ang Torgård) viser at Heimdal sør vil være gunstigste lokalisering i forhold til transportarbeid fordi hovedtyngden av vareeiere oftest er i Trondheim, og at transporten til distribusjon for virksomheter øker med avstanden fra Trondheim. Årsdøgntrafikken på hovedvegene gjennom aksene i regionen kan være en indikator på tyngden på aksen, mest tydelig i forhold til næringsutvikling gjennom mengden tungtrafikk. Selv om mye av tungtrafikken har målpunkt utenfor regionen og at tallene har med alle lange kjøretøy, inklusive busser gir mengde større kjøretøy indikasjoner på det generelle styrkeforholdet mellom aksene. Det vil normalt være gunstig transportmessig å etablere ny virksomhet i sterke akser. Side 22 Side 5

23 sju områder hvor vi har styrket kunnskapsgrunnlaget Trondheim-Stjørdal har totalt opp mot 2000 tunge kjøretøy per dag, tilsvarende tall for E6 Klett-Midtre Gauldal og E39 Klett-Orkdal er henholdsvis ca 1500 og Sju områder har blitt vurdert av regionale sektormyndigheter for å styrke beslutningsrelevant KU-kunnskap for å avklare om området kan utvikles som regionalt næringsområde. - større næringsområder De arealene som ble grovsortert for økt kunnskapsgrunnlag er: Gjevingåsen (ca for nærmere vurdering 420 daa), Nye Sveberg (ca daa), Kvegjerdsmyra (ca 800 daa), Torgård II/Kvenild/Løvås (Samlet areal som vurderes er ca 740 daa: Torgård II ca 150 daa, Kvenild ca 100 daa, Løvås ca 490 daa hvorav ca 220 er planavklart), Grønøra vest (ca 350 daa) mulighetsromkatalogen er Tilbakemeldingene fra regionale myndigheter er innlagt stikkordmessig i katalog samlet kunnskapsbase for KU over mulighetsrom for nye store næringsområder (Vedlegg 1). Denne katalogen gir en samlet oversikt over beslutningsrelevant informasjon for konsekvensvurdering. nærmere om signaliserte utredningsbehov Det er utarbeidet en vurdering og sammendrag av de regionale innspillene i vedlegg 2. Her tas med følgende utredningsbehov som er signalisert: - Gjevingåsen: Kulturminner må kartlegges. Geoteknisk vurdering av planområdet og bekk. - Nye Sveberg: Biologisk mangfold, spesielt salamanderforekomster. Eventuelle vassdragstiltak. Bruken av området til friluftslivformål. - Kvegjerdsmyra: Kulturlandskap må utredes. Områdestabilitet må avklares både i anleggsfase og utbygd, inkludert kvikkleiresoner som ev. ligger utenfor planområdet. - Løvås Områdeavgrensning i forhold til områdets friluftslivverdi må vurderes og grunnforholdene må dokumenteres. - Kvenild Grunnforholdene må avklares. - Grønøra Det må dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet mot utglidninger og skred. ROS-analyse behov for 200 daa/år Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for menneske- og virksomhetsbaserte farer (Vedlegg 3). Det er ikke avklart på regionalt plannivå hvilke næringstyper som vil etablere seg i de foreslåtte næringsområdene. Dette medfører at det er vanskelig å analysere tema som håndtering av farlige stoffer, forurensning i grunnen og fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur. Detaljer om dette må ROSanalyseres på lavere plannivåer. Havstigning må hensyntas, det berører først og fremst Grønøra vest, hvor antatt maks stormflotall 2,8 m over normalvannstand bør legges til grunn PLANFAGLIG VURDERING 1.-UTKAST IKAP De vurderingene som gis her bygger på analysen ut fra strategiene, kap og beslutningsrelevant kunnskap som beskrevet i kap I meldingen om strategiske valg er det lagt til grunn et arealbehov til arealkrevende virksomheter på ca 200 daa/år. Finanskrisen har dempet etterspørselen de siste årene, men det er vanskelig å vite om dette er en oppdemming eller en varig utsettelse. I 200 daa/år ligger også inne en oppbygging av en økt arealreserve for et 10- årsperspektiv. 2.-utkast IKAP i ? I dag er det betydelig usikkerhet i forhold til når en vet nok om godsterminal/havn daa trengs nå til å kunne avklare ytterligere regionale næringsareal (kap 2.2.2), vi bør ha beredskap for at en slik avklaring kan ligge 2-4 år fram i tid. Dette tilsier at vi nå minimum bør ha avklart daa regionalt næringsareal i 1.-utkast IKAP. langsiktig potensial er viktig Samtidig er det viktig at en også har et langsiktig perspektiv i 1.-utkast IKAP. Dette betyr at de arealene som nå blir valgt må vurderes i forhold til potensial som store langsiktige næringsareal for regionen. Dette må avveies mot at det også i 1.- utkast IKAP bør presenteres et utvalg av regionale områder, med utgangspunkt i ulik geografisk plassering og egnethet for ulike typer virksomhet. Dette tilsier at også noen mindre områder som ikke nødvendigvis har langsiktig potensial bør inn i Side 6 Side 23

24 Løvås/ Kvenild /Torgård II den samlede porteføljen av store næringsareal i Trondheimsregionen i 1.-utkast IKAP. Løvås/Torgård II/Kvenild er i vurderingene sett på som ett samlet stort område, med mulighetsrom på ca 740 daa (Løvås 490 daa, Kvenild 100 da, Torgård II 150 daa). Ut fra strategiene er dette området vurdert som best, uavhengig av godsterminal/havn. Det er særlig vektlagt at området er transportmessig gunstigst og nærheten til det etablerte tunge næringsmiljøet på Tiller. - Løvås har stor usikkerhet Løvås er i lite konflikt med landbruksinteressene slik det er avgrenset, men utfordrer friluftsinteressene spesielt. Utvidelsen av Løvås mot øst forskyver nærturområdene for store befolkningskonsentrasjoner ca 200 m lengre inn i marka. Utvidelsen på Løvås krever avklaring av rassikkerhet. Trondheim kommune har igangsatt grunnboringer. Medio februar 2010 viser de første boringene at deler av den viste utvidelsen sannsynligvis ikke er realiserbar på grunn av kvikkleire. - langsiktig perspektiv for Dette tilsier at Løvås/Torgård II/Kvenild neppe har et arealomfang som gjør at store næringsareal området kan bidra tungt inn i en regional langsiktig strategi. I dette bildet må det er begrenset også tas med at Trondheim kommune har en særskilt utfordring i forhold til å ha tilstrekkelig arealreserve for å omlokalisere sentrale arealkrevende virksomheter for å oppnå fortettingspolitikken. I utgangspunktet er slike omlokaliseringer en regional utfordring ved at alle kommuner bør være aktuelt lokaliseringssted. Likevel er realiteten at mange slike bedrifter vil ha som krav å ikke komme i for stor avstand til eksisterende arbeidsstokk og øvrig nettverk, og at dermed Heimdalsområdet er eneste aktuelle mulighet. Spesielt Torgård II og Kvenild må sees i dette perspektivet, og sannsynligvis også deler av Løvås. På den andre siden er det naturlig at også Trondheim kommune bidrar med ansvar for areal for store nye regionale etableringer, og at deler av Løvås også må vurderes for dette formålet. Nye Sveberg er best i et langsiktig perspektiv Kvegjerdsmyra Nye Sveberg er vurdert som best i forhold til strategiene når det vektlegges at området kan utvikles i et langsiktig tidsperspektiv. Nye Sveberg er i katalogen angitt med ca daa og det er god mulighet for videre utvidelse. Området ligger i sammenheng med etablert næringsvirksomhet og øvrig senterutvikling i Svebergområdet. E6 Trondheim-Stjørdal er den tyngste kommunikasjonsaksen i regionen og Svebergområdet er ikke i konflikt med jordbruk. Etter drøfting med regionale myndigheter anses heller ikke biologisk mangfold (salamander) å være til avgjørende hinder for å realisere et stort regionalt næringsområde her, men salamanderforekomstene kan ha betydning for arealavgrensing og avbøtende tiltak. Det registreres noe ulike signaler i forhold til friluftsliv. Det er uten tvil helt nødvendig å ivareta en landskapsskjermet friluftskorridor inn i marka fra Abra-hallen og det må sees videre på andre korridorer. Det kan være naturlig å avklare ca 1000 daa næringsareal i en første etappe på Sveberg. Planlegging av ytterligere friluftskorridorer og konsekvenser for salamanderforekomstene kan da avklares nærmere i senere etapper. Friluftsinteressene må veies opp mot den gevinsten en har i forhold til jordvern ved å prioritere Sveberg. En annen usikkerhet i forhold til Sveberg er topografien. Området er betydelig kupert, noe som sammen med øvrig infrastruktur gir usikkerhet i forhold til kostnadsbildet. Dette må vurderes nærmere i videreføringen gjennom mulighetsstudie. Området har dimensjon og oppstartskostnader som tilsier at det må drøftes modeller for planlegging og gjennomføring. Kvegjerdsmyra er angitt med 800 daa og det er utvidelsespotensial. Her utfordres jordbruksinteressene, for øvrig er det ikke registrert andre vesentlige regionale sektorinteresser innenfor de angitte 800 daa. Det har kommet merknad fra velforeningen i området som framhever friluftslivbruk og lokalmiljø. Noe eksisterende bebyggelse vil bli berørt. Den største utfordringen ved siden av jordbruksverdiene er skredrisikoen på grunn av kvikkleire, som må utredes før eventuell avklaring. Topografisk er Kvegjerdsmyra vesentlig enklere enn Sveberg. Transportmessig er Kvegjerdsmyra muligens også noe mer gunstig enn Sveberg pga. nærhet til Trondheim, men Sveberg styrkes i forhold til transportbildet av nærhet til etablerte virksomheter og tilknytningen til Malvik kommunes øvrige utbyggingsområder. En Side 24 Side 7

25 eventuell videre utvidelse av Kvegjerdsmyra mot sør og øst vil i hovedsak måtte skje på dyrket eller dyrkbar mark. - Malvik kommune Kvegjerdsmyra har vært inne i planforslag i Malvik tidligere, og denne prosessen prioriterer landbruk indikerer at regionale landbruksmyndighet kan vurdere omdisponering i dette området. Utgangspunktet er at arealet er avgrenset, og det forutsettes at E6 må være en langsiktig grense i forhold til de meget gode landbruksarealene mot sjøen. Imidlertid er det vesentlig at Malvik kommunestyre har avvist området som lite aktuelt ut fra jordvernhensyn. En eventuell videreføring av Kvegjerdsmyra i IKAP må gjennomføres i nært samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest Tulluan og Høgsetåsen Stormyra: Gravråksmoen: Grønøra vest er av en annen kategori enn de områdene som er omtalt over. Arealet er ca 350 daa, og er det klart beste større området i tilknytning til havn i regionen. Uansett havneutvikling i forhold til godsterminal, vil Orkdal havn videreutvikles som regional industrihavn, og dette regionale fortrinnet må ivaretas. Dette gjelder både havnesituasjonen og Orkdals posisjon i regionen som industrikommune. Samtidig er det i dag stor usikkerhet i forhold til det reelle arealbehovet i Orkdal på kort/mellomlang sikt. Det er to forhold som spiller inn. For det første at en eventuell etablering av Fesil Sunergi vil oppta de tomtereserver som i dag er på Grønøra, og dermed skape snarlig behov for nytt areal, også i kraft av at en slik etablering som Fesil Sunergi vil kunne gi ringvirkninger som det er viktig å ivareta for regionen. Det andre forholdet er at eksisterende arealsituasjon rundt Orkdal havn er preget av dårlig/lav utnytting av tomtene. Det kan forstås at landbruksmyndighetene vektlegger at dette sees i sammenheng med bruk av nye areal på god dyrka mark. Grønøra vest er det eneste større arealet som vi nå drøfter i 1.-etappe IKAP som er matkornareal. Arealet er avgrenset i forhold til annet landbruksareal. Tulluan og Høgsetåsen er på mange måter lik. Begge områder forutsetter krevende tiltak for å etablere tilfredsstillende/ny vegadkomst og de har begge mindre mulighet for god kollektivdekning. Tulluan er i katalogen vist med ca daa. Ca 500 daa er tilnærmet planavklart med reguleringsplan. Høgsetåsen er vist med vel daa i katalogen. Også for Høgsetåsen foreligger det reguleringsplanforslag. Ingen av områdene er høyest prioritert som stort regionalt næringsområde. Imidlertid er det grunn til å sikre kortsiktig regional beredskap ut fra at det kan oppstå en kritisk situasjon dersom mulighetsstudie for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer. Dette behovet forsterkes etter at de første grunnundersøkelsene for Løvås viser at kvikkleireutfordringen for dette området sannsynligvis er betydelig. I dette perspektivet er Tulluan det alternativet som peker seg ut, fordi eksisterende infrastruktur kan benyttes, selv om vegsituasjonen ikke er ideell. Tulluan og Høgsetåsen kan uansett komme tyngre inn i vurderingen i neste runde dersom logistikknutepunkt kommer i sør. Stormyra anses tilstrekkelig planavklart i reguleringsplan. Området har begrensninger som generelt regionalt næringsareal pga. adkomst og beliggenhet, og kan være mest aktuelt for eventuelle spesielle etableringer, og har på denne måten viktig regional betydning. Det drøftes forbedret adkomst gjennom å etablere ny Selbuveg fra Hommelvik til Lånke. Dette ligger uansett langt fram i tid, og kan ikke tillegges vekt i en vurdering av tilgjengelige næringsareal for de første årene. Gravråksmoen er planavklart. Området henger nært sammen med Søberg øst som er aktuelt som godsterminal. Den regionale interessen er at Gravråksmoen forvaltes framover med dette for øyet. Side 8 Side 25

26 2.3 IKAP-retningslinjer for store regionale næringsareal Retningslinje 1.1 Retningslinje 1.2 Retningslinje 1.3 Retningslinje 1.4 Retningslinje 1.5 Retningslinje IKAP-RETNINGSLINJER STORE REGIONALE NÆRINGS- AREAL Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde i 1.-utkast IKAP. Det settes umiddelbart i gang videreføring gjennom en mulighetsstudie av Nye Sveberg, med primært siktemål: - Å avklare nærmere terrengmessig tilpassing samt hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv. - Å klargjøre for en førsteetappe på ca daa gjennom kommuneplanavklaring som tilrettelegger videreføring i reguleringsplan. Følgende områder skal bidra i næringsarealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv: - Deler av Løvåsområdet (jf. vurderinger i kap 2.6.2), størrelse er avhengig av resultat av grunnundersøkelser/analyse og tilpassing til friluftsinteressene. - Deler av Tulluanområdet. - Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. Dersom mulighetsstudien for Nye Sveberg avdekker avgjørende utfordringer, skal Kvegjerdsmyra sammen med Tulluan og Stormyra vurderes som langsiktige løsning i 1.-utkast IKAP. Eventuell videreutvikling av Kvegjerdsmyra gjøres i samarbeid med Malvik kommune. Grønøra vest er et landbruksareal med høy kvalitet, hvor det forutsettes tungtveiende regionalt behov for å forsvare omdisponering. Områdets regionale betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn vektlegges. - IKAP tilrår at planavklaring av Grønøra vest igangsettes. For å sikre at det ivaretas en samlet effektiv arealdisponering i havneområdene i Orkdal forutsettes innført rekkefølgebestemmelse med følgende hensikt: - Å avvente igangsetting av utbygging på Grønøra vest inntil eksisterende næringsareal på Grønøra er avklart utnyttet. - Nye etableringer skal ha regional betydning. For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad. Som en del av dette skal det utredes metodikk for å fortette eksisterende store næringsarealer i regionen. - IKAP igangsetter utredningsprosjekt om å synliggjøre muligheter og eiendomsverdier i store eksisterende næringsareal med lav utnytting. Havneområdet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå i prosjektet. De største næringsområdene må utvikles med sikte på nødvendig offentlig styring for å sikre det regionale perspektivet. Det må etableres nødvendig ressursgrunnlag for gjennomføring der dette er nødvendig. - Det skal i første omgang vurderes behov for å etablere utviklingsselskap med offentlig eiermajoritet for hvert av områdene, for planlegging og eventuelt også utbygging. Der hvor det vil ha betydning for å oppnå gjennomføringskraft, skal alle kommuner i regionen inviteres til å delta i slike selskap. - Det skal i første omgang siktes mot å etablere en felles regional portal for markedsføring og informasjon om den samlede porteføljen av næringsareal i regionen, samordnet med strategier og tiltak i strategisk næringsplan. Side 26 Side 9

27 Retningslinje 1.7 Løvås/Kvenild/Torgård II Nye Sveberg Kvegjerdsmyra Tulluan Stormyra Grønøra vest Umiddelbart etter at det foreligger nærmere sikkerhet om valg av lokaliseringssted for godsterminal og havn skal disse retningslinjene tas opp til nærmere vurdering, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren PLANPROSESSER FOR JURIDISK PLANAVKLARING Følges opp i kommunedelplan Tiller. Planarbeidet er igangsatt, planprogram er fastsatt og analysearbeid pågår. Følges opp i rullering av arealdelen for Malvik kommune. Planprogram er fastsatt og arbeidet er under oppstart. Eventuell planprosess må avklares nærmere med Malvik kommune. Vedtak av reguleringsplan. Vedtak av reguleringsplan. Følges opp i kommunedelplan for Orkdal sentrum, planprogram er vedtatt, planforslag er under utarbeiding. 2.4 Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet utgangspunkt et bedre og mer miljøvennlig liv for regionens beboere etableringene har kommet i sentrale byområder vi må være godt fornøyd med utviklingen utbyggingsmønsteret Side HENSIKT MED STRATEGIENE Hensikten med strategiene er å gi rammer for et bedre og mer miljøvennlig liv, hvor beboerne skal ha lett tilgjengelige arbeidsplasser og god service nærest opptil der de bor, og hvor næringslivet skal samvirke best mulig innbyrdes og sammen med alle øvrige samfunnsfunksjoner. Besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter skal derfor primært lokaliseres i Trondheim sentrum og i regionale/kommunale sentra (2b). Sentrumsområdene skal fortettes med konsentrert parkering (2b) og næringsklynger skal vektlegges (2f). Dette vil også være gunstig i forhold til forbruk av utbyggingsareal (2c) IKAP UTVIKLER EKSISTERENDE BYOMRÅDER/SENTRA Trondheimsegionen har gjennom de siste 10-årene hatt en utvikling hvor besøksog arbeidsplassintensive virksomheter i stor grad har kommet i byområdene og i regionsentrene. Gode eksempler i Trondheim er Midtbyen, Nedre elvehavn, Pirsenteret/Leiv Eriksson og ikke minst utviklingen av teknologibuen med Øya/St Olav/ Gløshaugen som utgangspunkt. Statoil i Stjørdal og Reinertsen på Orkanger er aktuelle eksempler i regionsentrene. Kjøpesentrene har også kommet i bystrukturene. Resultatet av tidligere kjøpesenterstopp var etablering av flere varehus i Midtbyen, sammen med samling i avlastningssentrene på Tiller og Lade/Leangen. Kjøpesenter i Stjørdal er også sentralt plassert. Resultatet er at disse virksomhetene nå bidrar til mer pulserende byområder, hvor arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og det fysiske bymiljøet sammenveves i en urbanitet som gir grobunn for trivsel og samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. I Trondheim er studentene og utdanningsinstitusjonene også et viktig innslag i dette samspillet. For beboerne gir denne lokaliseringspolitikken mulighet for enklere liv med flere impulser og mindre transport og tidsbruk. Vi må slå fast at vi bør være godt fornøyd med den utviklingen som har skjedd, og at dette sannsynligvis gir et vel så godt utgangspunkt for videreutvikling og innovasjon enn de regionene som har fått slike etableringer i mer usentrale og bilbaserte separate områder, som for eksempel Forusområdet i Stavangerregionen. Trondheim har nå hatt en vekst på høyde med Oslo, Bergen og Stavanger, noe som ikke har vært tilfelle i tidligere 10-år. Det er et relativt tungt løpende press på å etablere besøks- og arbeidsplassintensive Side 27

28 utfordres løpende ikke nye kjøpesenterområder rikspolitisk bestemmelse for å styrke sentrumsområdene status i Trondheimsregionen store forskjeller i bilandel Ny Giv gjelder fortsatt for handel og omlandsvurdering konsept storhandel etc bransjeglidning arealmuligheter for besøksog arbeidsplassintensiv virksomhet arbeidsplasser perifert i regionen. Spesielt gjelder dette handel, hvor det bl.a. argumenteres med nye arealkrevende konsepter. IKAP har fastsatt som strategi at slik perifer lokalisering skal unngås, med utgangspunkt i at publikumsbehovet dekkes best både i forhold til service og i forhold til transport/klima gjennom at kapasiteten for lokaliseringer i eksisterende senterstruktur i regionen utvikles videre SPESIELT OM KJØPESENTERUTVIKLING I REGIONEN Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det presisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etableringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta universell tilgjengelighet framheves som viktig. Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midtbyen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tillerbyen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 20 %. Sentral lokalisering i byene og tettstedene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjoneres i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/megastores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i ugunstige lokaliteter UTVIKLINGSMULIGHETER I SENTEROMRÅDENE I REGIONEN Under er det gitt en kort gjennomgang av alle kommunesentrene for å belyse arealmulighetene for nye besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter. I denne gjennomgangen er gjeldende planer og fortettingspotensial vektlagt. Side 11 Side 28

29 Stjørdal sentrum Malvik - Hommenlvik Trondheim sentrum Kollektivbuen fremtidig gangvegnett kollektivbuen Holdeplasser Buffer 200m fremtidig nettverk Buffer 300m fremtidig nettverk Buffer 400m fremtidig nettverk Buffer 500m fremtidig nettverk Buffer 600m fremtidig nettverk avlastningssentrene Tiller og Lade/Leangen Klæbu sentrum Det er gjennomført flere større planprosesser for bysenteret i Stjørdal med sikte på en bedre arealutnyttelse og bedre styring med utviklingen. Sentrum har stor befolkningsvekst med et befolkningstall på pr Nylig vedtatt sentrumsplan og gjennomført fortettingsanalyse for boliger viser at det i dag er en relativ lav utnytting av sentrumsområdet, det er fortsatt rom for betydelig mer næringsvirksomhet og boliger i sentrum. Utviklingsretninger for sentrum mot stasjonsområdet/tangen er avklart i sentrumsplanen og blir styrket ved nedsenkingen av E6. Tangenområdet har også gjennom ny reguleringsplan fått betydelig økt utnyttingsgrad. Innenfor gjeldende planverk er det et teoretisk rom for en fordobling av antall arbeidsplasser i forhold til i dag. Det er lagt til rette for vesentlig fortetting/rehabilitering gjennom omdisponering av områder som tidligere har vært bebygde eller er bebygd i dag. Det er ingen udisponerte tomtearealer nær Hommelvik sentrum. Langs Malvikvegen (fv 950) er det lagt opp til utbygging i 4 etasjer med næring i de nederste etasjene. Sentrumsplanen må revideres for å avklare lokaliseringsspørsmål. Moanområdet mellom jernbanen og sjøen er tilrettelagt for en kombinasjon av boliger og service. Det nedlagte sagbruket i Sandfjæra er omregulert til blant annet boliger og næringsområde. Totalarealet er på ca 100 dekar. Den gamle barneskolen i Hommelvik ble delvis revet for noen år siden (ny skole er bygd utenfor selve sentrum). Deler av denne tomta er fortsatt ledig. Samlet gir dette et godt potensial for utvikling av Hommelvik. Kommuneplanens arealdel har en klar fortettingsprofil, basert på prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Dette er resultat av bevisstgjøring over lang tid. En av de viktigste milepælene for denne strategien var lokaliseringen av St Olav, hvor vedtaket om å videreutvikle sykehuset på Øya i forhold til Dragvoll hadde klart utgangspunkt i å holde besøks- og arbeidsintensive virksomheter sentralt. Et annet eksempel er flyttingen av deler av Trondheim kommune fra Holtermannsvegen til Midtbyen, hvor CO 2 -utslippet til arbeidsreiser ble mer enn halvert. I miljøpakken for transport er det fastsatt at 60 % av alle nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen, se figur. Dette anses som det mest treffsikre tiltaket for varig transportreduksjon av bilbruk. Samtidig er det tungt press på å utnytte områder i periferien mer intensivt, ett eksempel er kontoraktivitet på Tunga. Det igangsettes nå egen utreding i forhold til hvordan dette skal håndteres. Arealene i Gløshaugen/Elgeseter/Øya-området ble vurdert grundig i prosessen om mulig samlokalisering av NTNU/HiST i dette området. Analysene viste stort fortettingspotensial. Uavhengig av graden av realisering av dette konkrete prosjektet, viser disse arbeidene at dette området står foran en spennende omforming, og generelt viser gjennomgangen at tilsvarende områder i kollektivbuen har sannsynlig utviklingspotensial. Brattøra/Pirsenteret er ett eksempel på et område som nå er under utvikling. Det finnes betydelige arealreserver i randsonene til Midtbyen, særlig dersom en lykkes med helhetlig samordning. De to avlastninssentrene på Tiller og Lade/Leangen er prioritert i forhold til handel. Her viser konkrete planarbeider at det er store muligheter for økt utnytting, også til andre formål. Hovedutfordringen er å avpasse utbyggingen i avlastningssentrene i forhold til Midtbyen og regionen for øvrig. Med god utnytting, sammen med fortetting på eksisterende tomter, bør det være mulig å bygge ut 3 ganger så mye kontor- og forretningsareal som i dag. Innenfor gjeldende planer for sentrumsområdet er vel 30 dekar næringsareal fortsatt ubebygd, mens omtrent 15 dekar er utbygd fra før. De ubebygde arealene gir rom for m 2 gulvareal til næringsformål. En del eksisterende tomter og areal for øvrig kan også ha potensial for utvikling av sentrumsvirksomhet. For offentlig bebyggelse er situasjonen omtrent tilsvarende, med 20 dekar bebygd og rundt 30 de- Side 12 Side 29

30 Melhus sentrum Skaun Børsa sentrum parkering Orkdal Orkanger Midtre Gauldal Støren kar ubebygd. Alle alternativer for videre utvikling mot nord og sør berører areal som er betegnet som kjerneområder for jordbruk. Ny reguleringsplan for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetting, både i sentrum og nordover langs gamle E6. Arealene er regulert til bolig, foretning og kontor, ofte i kombinasjon. Fortettingen må sees i sammenheng med ønsket utvikling av et godt sentrumsmiljø med ny miljøgate og gode oppholdsarealer. Det er i dag ca m 2 næringsareal i sentrum. Sentrumsplanen åpner for ytterligere ca m 2 hvorav m 2 på Melhusjordet sør i sentrumsområdet. Dette området er ubebygd, ca 50 daa og regulert til forretning og kontor samt andre kombinerte formål. Det påventes avklaringer angående rekkefølgebestemmelser. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, hvor man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er forutsatt at parkering skal skje i parkeringskjeller eller i parkeringshus. Skysstasjonen fungerer som park & ride med kobling mellom bil buss og tog. Etter at E39 kom på plass har Børsa sentrum fått en klar avgrensing i sør. Det prioriteres å holde en høy utnytting av disse arealene for å drøye arealreserven. I reguleringsplanen for Børsa er det lagt opp til stor grad av fortetting og omforming, med tett bebyggelse opp mot 4 etasjer med kombinasjonsformål bolig, kontor, forretning. I tillegg er det ytterligere 25 daa ubebygd sentrumsareal. Som første ledd i utvikling av nye Børsa sentrum bygde kommunen et sentralt plassert parkeringsanlegg. Dette var avgjørende for at en skulle kunne kreve den arealutnytting som det er lagt opp til. Det er ikke tillatt med parkering på bakken for nye bygg i sentrum. Enten må man kjøpe seg inn i parkeringsanlegget, eller så må en bygge parkering i kjeller på eget hus For Orkdal vil det være en utfordring å styre arbeidsplassintensiv virksomhet til forretningsområdene i sentrum, og ikke få slike etableringer på industriområdene. Når Gjølme-Orkanger-Fanrem ses samlet, er det også en utfordring at dette er et geografisk stort område, se kartet (Samme målestokk som de øvrige sentrene i regionen). Intensjonene i IKAP om konsentrert sentrum med lett tilgang til servicefunksjoner i kommune/regionsentrene er utfordrende å ivareta i dette store området. I uviklingsprosjektet Orkdal 2040 drøftes det ulike visjoner for å utvikle Orkanger fra industristed til småby. Utfordringene over beskrives i de ulike visjonene: Småbyen, jordvernbyen, båndbyen og knutepunktbyen. Det er betydelig fortettingspotensial i eksisterende bolig- og forretningsområder på Orkanger. Omforming langs Orkdalsvegen kan gi mer forretningsareal. Gjeldende reguleringsplan viser stordelen av området til forretning, men med muligheter for boliger fra 2. etasje og oppover det vurderes høyere bebyggelse enn dagens 2 etasjer. Det er krav om høy utnytting og parkering i kjeller. I kjøpesenterområdene ser eierne muligheter for flere tusen nye m 2 butikkareal. Dette gjelder OTI og Amfi (Domus). Indrefileten er Rømme Øvre, med i overkant 20 daa ubebygd areal. Kommunen er i gang med Sentrumsplan Støren som forventes å gi tydeligere avklaringer rundt potensialet for både bolig og industri/forretningsarealer i og rundt Støren sentrum. En stor utfordring for Støren er at stedet, som opprinnelig var en stasjonsby, har blitt oppdelt gjennom at det etter at E6 ble flyttet ut har utviklet seg et nytt senter på Prestteigen. Forretningssentrum er nå klart todelt. I tillegg utgjør Korsenområdet et tredje tyngdepunkt med hovedvekt av offentlige funksjoner. Det anses å være noen muligheter for fortetting i allerede bebygde områder. Trekanten er lokalisert slik at det ligger svært godt til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet nært stasjonsbyen. Arealene må omreguleres og eies i dag av private. På Korsen er det et potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet på arealet til dagens Gauldal videregående skole som om kort tid legges ut for salg. I de forlatte militærleirene på Støren er det et betydelig potensial for fortetting: I både Soknes og Snurruhagen ligger det til rette for industri/forretning, og for Snurruhagen ligger det særlig til rette for arbeidsplassintensiv virksomhet. Side 30 Side 13

31 2.5 IKAP-retningslinjer for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet Retningslinje 2.1 Retningslinje 2.2 Retningslinje 2.3 Retningslinje 2.4 Retningslinje 2.5 Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges gjennom at besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet prioriteres lokalisert til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv, kulturaktiviteter og boliger, med sikte på samvirke innenfor næringsliv og annet fellesskap. For å sikre tilstrekkelig potensial for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet skal maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger Det skal husholdes godt med arealene i senterområdene. Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25 %. Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet i regionen. IKAP legger gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetableringer. Retningslinjene for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv gjelder fortsatt, herunder retningslinje og utfyllende kommentarer om senterstruktur og omland. 2.6 Næringsareal til arealkrevende virksomhet ut fra kommunens egne forutsetninger og fortrinn kommunens egne fortrinn må ivaretas selvangivelser UTGANGSPUNKT Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen har lagt til grunn at i tillegg til at det utvikles felles næringsstrategier for regionen, så må det ivaretas at de ulike kommunene må utvikle sine fortrinn, og gjennom dette bidra til et variert og sterkt næringsliv i regionen. Derfor er det viktig i IKAP å også ivareta at kommunene har tilstrekkelig areal for mer arealkrevende virksomheter. Et viktig utgangspunkt for denne gjennomgangen i IKAP er kommunenes selvangivelser i arbeidet med strategisk næringsplan. Her har kommunene ved ordfører og rådmann sammen med næringslivet gjort en gjennomgang av kjennetegn for næringslivet i sin kommune. Side GJENNOMGANG AV HVER KOMMUNE Stjørdal: Det er arealknapphet for arealkrevende virksomheter. For store næringsarealbehov - arealkrevende virksomhet: reguleres nå Stormyra i Lånke-Frigården med ca 500 daa nytt næringsareal med Stormyra utvidelsesmuligheter. Regionalt motorsportsanlegg er ikke avklart, KU-utredninger kreves og det er flere innspill til arealdelen. nærhet til flyplass et fortrinn næringsklynger arealmuligheter Næringsareal for virksomheter som har stor reisefrekvens og drar nytte av beliggenhet nær flyplass, er viktige. Arealer på Sandfærhus, i sentrumsområdet, på Tangen, Hell og Gevingåsen har betydning for dette. Lokale næringsklynger innen olje/gass, samferdsel og industri er viktige å ivareta. Stjørdal har behov for å sikre at det lokale næringsliv gis videre utviklingsmuligheter. Noe kan skje gjennom fortetting med bedre utnytting av eksisterende næringsareal, her er beskrevet prosjekt i IKAP-retningslinje 1.5 interessant. Også framtidig arealbehov for forsvaret og Avinor rundt flyplassen vil spille inn. Gevingåsen og Hell er nye områder. For virksomheter som har store arealbehov vises det i tillegg til Stormyra også til mulighetene i Malvik med Sveberg og Kvegjerdsmyra. Side 31

32 Malvik: Malvik ligger sentralt på aksen mellom Stjørdal og Trondheim. Med ny Gevingå- - sentral beliggenhet sen tunell blir det 6 minutt med tog mellom flyplassen og Hommelvik. Dette gir i forhold til flyplassen perspektiv og attraktivitet for spesielt den sjønære omformingen i kommunesenteret. - areal må tilrettelegges Kommunen mangler ferdigregulerte områder for arealkrevende virksomheter. Det er gode muligheter for å tilrettelegge godt synlige næringsområder nær E6 på Sveberg. Området ved Muruvik havn er et område som uansett godsterminal har stort potensial. Trondheim: Som tatt opp i kap er det behov for at Torgård II og Kvenild samt deler av - Kvenild og Torgård II Løvås primært reserveres som erstatningsareal for utflytting av arealintensiv virksomhet fra sentrale deler av byen. Miljøverndepartementet holdt Torgård II tilbake i innsigelsesbehandlingen i 2008, begrunnet med at det området som ble frigitt er tilstrekkelig i et kortsiktig perspektiv. Imidlertid signaliserer MD at dette er en avgjørelse i påvente av videre avklaringer i IKAP. Med de signaler som nå foreligger, med stor usikkerhet pga. kvikkleire på Løvås samtidig som Løvås også bør inngå i at Trondheim tar medansvar for store regionale etableringer, styrker dette grunnlaget for å klargjøre også Torgård II for primært å ivareta omdisponeringer i forbindelse med fortettingen. Torgård II er dyrka mark og må avgrenses i forhold til storvilttrekk mellom markaområdene øst og vest i byen. På Kvenild er ca halve arealet dyrka mark, her er det fortsatt usikkerhet vedrørende grunnforholdene som må avklares. Privat interessent har samlet analyser i forhold til slik avklaring. - viktige planprosesser Kommunedelplan for Tiller er igangsatt og er en viktig plan for å ivareta næringsutvikling i Trondheim kommune. I tillegg til de omtalte arealene innbefattes også Teknologitomta mot Kroppanbrua, Heggstadmoen samt avlastningssenteret i Tillerbyen. Dagens rekkefølgebestemmelse om stans i næringsutbygging i Tillerbyen vil opphøre når E6 sør nå bygges ut i miljøpakken. Det er videre under oppstart en revisjon av kommunedelplan for Lade/Leangen for å se alle prosjekt i dette området bedre i sammenheng. Videre skal situasjonen for Tungaområdet analyseres, og det utredes areal for viktige funksjoner langs E6 mot bomstasjonen på Ranheim. - nye innspill Næringsforeningen i Trondheim har tatt opp mulighet for videreutvikling i området mellom Fossegrenda og Bjørkmyr. Området har en transportmessig beliggenhet som gjør det lite aktuelt som regionalt område. Innspillet bør vurderes videre i revisjon av arealplanen i Trondheim kommune. - Brattøra/Nyhavna Trondheim Havn har i sin scenarier vist hvordan et fremtidig logistikknutepunkt med ny havn kan frigjøre store areal på Brattøra og Nyhavna. Trondheim kommune har igangsatt kommunedelplan. Samtidig er det innspill om mulig utvikling av Ocean Space Centre som berører området. Nærmere utredning av eventuell omforming av området avventes nå i forhold til utredning av godsterminal/havn. Ca 650 daa er i dag disponert til havn og næring. Klæbu: Klæbu har tilrettelagt og har potensial for store næringsareal på Tulluan som også - Tulluan er fortrinnet inngår i de regionale retningslinjene for store næringsarealer. - aktiviteter og friluftsliv Klæbu har fasiliteter og omgivelser som gjør kommunen attraktiv for aktiviteter knyttet til natur og friluftsliv, særlig sett i sammenheng med de store befolkningskonsentrasjonene i Trondheim.. Nærhet til Vassfjellet og Vassfjellet skisenter, kan gi grunnlag for å utvikle virksomhet som utnytter dette på Tulluan. Adkomst til området er en utfordring. Kommunen understreker viktigheten av ny rv arealkonflikter i sentrum Konflikten rundt reguleringsplan Fjæremsaunet som Miljøverndepartementet har fastsatt at ikke skal omdisponeres, viser at næringsområdet på Tulluan ikke kan løse alt. Melhus: En av kommunens styrker er tilgangen på attraktive næringsareal med sentral be- - sentrale næringsarealer liggenhet nært E6 og E39. Det er i dag mange næringsaktører innen transport, bygg- og anlegg og mekanisk industri. Når det gjelder transportvirksomhet, er det viktig å tilrettelegge næringsarealer som ligger nært inntil E6. I så måte har næringsområder på Søberg-Gravråksmoen god beliggenhet inntil E6 og området på Side 32 Side 15

33 Øysand tilsvarende inntil E39. På Øysand er det registrert kvikkleireforekomst som gjør området mer usikkert. - Gravråksmoen blir fylt opp Gravråksmoen kan nå antas nærmest fullt belagt og inngår sannsynligvis ikke lenger i det regionale mulighetsrommet. - Søberg Søberg øst må avventes inntil godsterminal er avklart. Også Søberg regnes av kommunen som et mulig lokalt næringsareal på selvstendig grunnlag. Det er betydelige landbruksinteresser på Søberg, regional betydning kan påvike vurderingen av dette. Skaun: Ved utarbeidelsen av gjeldende reguleringsplan for Børsa sentrum er det vektlagt at - Børsa sentrum utvikles ubebygde arealer i sentrumsområdet ut fra en miljøvurdering er lite egnet for prosom sentrumsmiljø duksjonsbedrifter etc. Eksisterende bedrifter vurderes også omlokalisert. mangler ledig areal Kommunen har overveiende små bedrifter, og dette er utviklingspotensialet. Det mangler i dag ledige arealer til slike bedrifter. Det er også behov for nye areal for omlokalisering av arealkrevende virksomheter for å frigjøre areal i tettstedeene. - Kleiva vil gi mulighet Området Kleiva på sørsiden av planfritt vegkryss på E39 i Børsa berører ca 100 daa kornareal, og det ble lagt ned innsigelse til kommuneplanen i forhold til landbruksverdiene. Innsigelsen er behandlet av Miljøverndepartementet, som opprettholdt innsigelsen, det vises det til IKAP i forhold til helhetlig regional vurdering. - IKAP-vurdering Skauns behov for denne type næringsareal kunne vært løst gjennom en regional prioritering av rask realisering av de store mulige næringsarealene på Høgsetåsen. Når IKAP nå er avventende til Høgsetåsen, (jf kap 2.2.6), aktualiserer det at Skaun har behov for å få etablert et mindre område. På denne bakgrunn aktualiseres Kleiva som næringsareal ut fra kommunens egne forutsetninger. Orkdal: Orkdal har en solid industritradisjon og profilerer seg som industrikommune nr 1 i - Industrikommune nr 1 Sør-Trøndelag, med et regionalt viktig industrimiljø i vekst. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen peker på Orkdal som industristed. Det er ingen enkelt hjørnesteinbedrift, men mange hjørnesteiner, bl.a 2 smelteverk med silisium som hovedråstoff til solcelle-industrien og bilindustrien sammen med flere bedrifter som produserer til olje- og gassindustrien. - Fesil Sunergi Dersom Fesil Sunergi etablerer seg på Orkanger vil det meste av ledige næringsarealer være disponert. Det er ventet at Fesil Sunergi vil ta en beslutning om etablering i løpet av fortetting av Det er fortettingspotensial i eksisterende industriområder. For kommunen er det eksisterende områder vanskelig å styre/kreve fortetting på eiendommer som eies av forskjellige bedrifter. Kommunen vil gjennom ny arealplan åpne for høgere utnytting av eks. områder. I IKAP-retningslinje 1.5 er det lagt opp til en strategi for å stimulere til bedre utnytting i havneområdene. - næringsområdene på Det er svært lite ledig næringsareal i de andre tettstedene. Eksisterende arealer Orkanger prioriteres ligger inneklemt uten utvidelsesmuligheter. Kommunen ønsker å videreutvikle næringsområdene på Orkanger framfor å spre etableringer til de andre tettstedene. Nærheten til havna og utviklingsmuligheter for eksisterende industri må tillegges vekt. For å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår er det avgjørende for Orkdal å kunne peke på framtidas industriarealer i god tid før dagens områder er utbygd. Midtre Gauldal: Støren er et trafikknutepunkt med industritradisjoner. Viktige næringer i dag er - knapphet på areal produksjon av slaktekylling, bygg, anlegg og trevareproduksjon. Det har vært utvikling av både Enganområdet og Liøya de senere år. Det er nå knapphet på nye områder, store deler av aktuelle aeral på Støren er flomutsatt i forhold til Gaula. sentrumsanalyse for Støren Det er igangsatt sentrumsanalyse for Støreområdet. Det må legges vekt på at denne analysen også avklarer framtidige arealreserver for utvikling av kommunens næringsliv. Side 16 Side 33

34 2.7 IKAP-retningslinjer for næringsareal ut fra kommunenes egne behov Retningslinje 3.1 Retningslinje 3.2 Retningslinje 3.3 Det er en regional prioritering at alle kommuner skal ha tilrettelagt gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. Alle kommuner skal utvikle sine kommuneplaner med dette særskilt for øyet. IKAP tilrår at innsigelsene i forhold til jordvern for arealene på Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt ut fra at arealsituasjonen til egne behov er kritisk i disse kommunene. For Trondheim forsterkes dette behovet dersom Løvås blir redusert på grunn av rasrisiko. For å dempe arealbehov for nye næringsareal i regionen, og dermed omdisponering av jordbruksareal mm, skal både eksisterende og nye næringsområder utnyttes på en god måte. Det må legges opp til høy utnyttingsgrad for disse områdene. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsareal må vurderes. 3 Boligbygging 3.1 Vedtatte strategier (Fra meldingen) Under er det gitt et sammendrag av de vedtatte strategiene i melding om strategiske valg, strateginummer i parentes: senterstruktur: - Regionale sentra og kommunesentrene styrkes. (1a) - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. (2b) - Maksimalt 30 % av ny utbygging i kollektivbuen og 40 % av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger (1b). - Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. (1c) - Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. (1d) boligbygging: - Prognose moderat høy legges til grunn for dimensjonering. Innebærer vekst noe over gjennomsnittet siste 10-år. (3a) - Siste 10-årsperiode legges til grunn for framtidig fordeling av boligbygging mellom kommunene. (3a) - Kommunene skal i et 12-årsperspektiv prioritere de boligarealene som er gunstigst ut fra spesielt: (3b) - Å redusere transport/klimagassutslipp. - Minst mulig konflikt med landbruk/miljøverdier. - Utnytting av sosial og teknisk infrastruktur. - Vektlegging av familieboliger i Trondheim, boliger for 50+, eldre og unge vektlegges i alle kommunene. (3c) - Det skal tilrettelegges for høy tetthet i utbyggingsområdene. (3d) - Boligbygging i bygde-/lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service, slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur blir ivaretatt og utviklet. Boligbygging i bygde/lokalsenter skal som hovedregel ikke legges til grunn som del av boligforsyningen i kommunen. (Gjelder ikke for lokalsentra i bystrukturen i Trondheim,) (3e) Side 34 Side 17

35 3.2 Prioritering i forhold til strategiene gi rom for gode miljøvennlige valg HENSIKTEN MED STRATEGIENE IKAP ønsker at framtidens beboere i regionen skal kunne velge miljøvennlige levesett samtidig som de daglige behov og tilbud kan nås enklest mulig. Regionen skal ha attraktive boligtilbud i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. IKAP vektlegger samlet samfunnsmessig gevinst gjennom at det tas miljøhensyn og at ulike samfunnsfunksjoner ses i sammenheng. Utbyggingsmønsteret er det mest treffsikre, varige og effektive virkemiddelet for å oppnå reduserte klimautslipp og bærekraftig forvaltning av arealressursene. det er rom for å prioritere ingen kommune i skyggen fordelingsutgangspunkt IKAP TILRETTELEGGER FOR Å PRIORITERE DE SAM- FUNNSMESSIG RIKTIGSTE BOLIGAREALENE FØRST Det fremgår at regionen har planavklarte areal for boligbygging som langt overstiger behovet for nye boliger i et 12-årsperspektiv. Da er det viktig å styre boligbyggingen slik at de samfunnsmessig riktigste områdene tas først. Ideelt vurdert burde regionen sett bort fra kommunegrensene i forhold til å velge ut de boligarealene i regionen som anses som gunstigst i forhold til strategiene. Når dette ikke legges til grunn som strategi, har det utgangspunkt i prinsipp fastsatt i planprogram for IKAP om at ingen kommune skal komme i skyggen alle skal sikres en tilfredsstillende vekst. Utgangspunktet for ivaretakelse av de strategiske valg for boligbygging blir ut fra dette: Først å fordele forventet samlet boligbygging i regionen med romslig margin mellom kommunene (tabell side 19), så å gi kriterier for prioritering av de riktigste områdene i hver kommune. gjennomføring av prioritering Strategiene legger til grunn at kommunene forutsettes å porsjonerer sine arealer gjennom forpliktende plangrep. Situasjonen vil være ulik fra kommune til kommune. IKAP overlater til kommunene selv å prioritere egne boligfelt ut fra det utvidede kunnskapsgrunnlaget som IKAP har utviklet i forhold til de ulike strategiene, se kap Befolknings- og boligprognoser i IKAP BOLIGFELTBASEN ER GRUNNLAGET FOR PROGNOSENE etablert regional boligfeltbase I arbeidet med befolkningsprognosene er det etablert en boligfeltbase med informasjon om alle framtidige boligfelt og arealer som kan bli aktuelle for boligbygging i hele regionen. Basen inneholder informasjon om over 500 felt i 8 kommuner boliger Gjennom dette arbeidet er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, men med ulik konfliktgrad og egnethet. I tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettstedsområder, som vi i dag ikke kjenner det eksakte omfanget av. Denne samlede boligreserven vil være tilstrekkelig til å forsyne regionen med boligareal i flere tiår framover, selv med varig høy vekst. Dette gir kommunene god mulighet til å prioritere de beste områdene ut fra strategiene. Hvert boligfelt er registrert med informasjon om arealavgrensing, planstatus, boligtall, reisekonsekvens og konflikt med landbruk (se kap og 3.4.3). bygger på kjente forutsetninger Side UTGANGSPUNKT FOR PROGNOSENE Befolkningsprognoser er et verktøy som kan hjelpe oss til å se mulige resultater av kjente forutsetninger. I Trondheimsregionen utarbeides det befolkningsprognoser på barneskolekretsnivå til hjelp i kommunenes planlegging. Fire vekstalternativer er definert: Høyt, Moderat høyt, Moderat lavt og Lavt. Årlig prosentvis befolkningsvekst i regionen er i de fire alternativene hhv 1,7-1,4-1,0 og 0,6 %. Den Side 35

36 ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst revurdering av strategi 3a Siste 10-årsperiode mest sannsynlige utviklingen vil være mellom moderat høyt og derat lavt, det vil si befolkningsvekst mellom 1,0-1,4 % per år samlet for regionen. Kommunene kan påvirke befolk Sannsynlig utvikling ningsveksten gjennom antall nye boliger, lokalisering av boliger, og Lav beredskap hvilke nye boligtyper som bygges, men nye boliger genererer ulikt antall innflyttere avhengig av boligtype og kvaliteter ved lokalmiljøet. Derfor er det ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Også boligtypefordeling og dagens bosatte i eksisterende boligmasse har vesentlig betydning. Har en kommune for eksempel mange store boliger med enslige beboere, og det kan forventes at disse boligene kommer i boligmarkedet i de kommende årene, vil dette føre til at det trengs færre nye boliger fordi de husstandene som flytter inn i disse boligene vil være større. Også alderssammensetningen i eksisterende befolkning og blant flyttere spiller inn, sammen med fruktbarhet og dødelighet. Alt dette fanger befolkningsprognosemodellen opp. I melding om strategiske valg er det lagt til grunn at antatt boligbygging skal fordele seg relativt mellom kommunene som siste 10-årsperiode. Prognosearbeidet har vist at dette fordelingsprinsippet gir varierende utslag for de ulike kommunene og gjør forskjellene i befolkningsvekst større en tidligere. Dette skyldes som beskrevet over at befolkningsvekst er påvirket av mange andre faktorer enn bare boligbygging. Derfor er prognosene nå utarbeidet med utgangspunkt at befolkningsveksten skal videreføres relativt likt som i siste 10-årsperiode. Når vekstalternativ moderat høyt legges til grunn, innebærer dette at årlig befolkningsvekst for hver av kommunene blir noe høyere enn for siste 10-år. Disse endrede forutsetningene fører til et beregnet boligbyggebehov som avviker noe fra boligbygging siste 10-år i kommunene. Prognose UTGANGSPUNKT FOR BOLIGDIMENSJONERING I IKAP Befolkningsvekst Boliger per år Befolkningsvekst Boliger per år Boliger per år Kommentar for avvik fra prognosen Stjørdal 1,47 % 190 1,55 % Inkl. bygging for uregistrert befolkning Malvik 1,31 % 86 1,38 % Lav tilrettelegging de siste årene Trondheim 1,35 % ,42 % Se kommentar under Klæbu 1,52 % 41 1,58 % Melhus 1,17 % 91 1,24 % Skaun 1,01 % 45 1,13 % Antar effekt av ny E39 Orkdal 0,94 % 57 1,01 % Antar effekt av ny E39 Midtre Gauldal *) 0,30 % 21 0,64 % SUM *) For Midtre Gauldal, som ikke har deltatt i prognosesamarbeidet, benyttes SSBs MMMM-alternativ. Tabell 1 gult felt i tabellen viser prognosen Høy beredskap Tabellen viser befolkningsvekst og gjennomsnittlig boligbygging siste 10 år (uten farge i tabell 1) og i prognoseperioden (gul farge i tabell 1). Prognosen viser hvor mange boliger som må bygges i kommunen for å oppnå enn noe høyere prosentvis befolkningsvekst (moderat høy) enn siste 10 år. Beregningene viser at noen kommuner, som Trondheim og Klæbu, vil trenge flere boliger enn før for å videreføre veksten fra forrige 10-årsperiode, mens andre som Skaun og Stjørdal, vil Side 36 Side 19

37 blått felt i tabellen viser IKAP-anbefaling trenge færre. Årsakene er som nevnt over sammensatt. Det er ikke direkte sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Prognosen indikerer den sannsynlige utviklingen ut fra de gitte forutsetningene. For det videre arbeidet vil IKAP ha dette som basis, men samtidig gjøre noen tilpassinger i forhold til antatte forhold som hittil ikke er hensyntatt i prognosene (angitt med blå farge i tabell 1): - Stjørdal: Prognosen gir en reduksjon i boligbyggingen i Stjørdal i forhold til siste 10- årsperiode. Mye av årsaken ligger som omtalt over i sammensetningen av eksisterende boligmasse og alderssammensetning og fødselsrater i befolkningen. Videre er det grunn til å tro at tallene for siste 10-årsperiode innbefatter en økt andel boliger som bebos av personer som ikke er registrert bosatt i kommunen. Bla. at nyansatte i Statoil og HiNT mfl. har pendlerleiligheter. Vi antar at dette vil fortsette, og at boligbehovstallet for Stjørdal bør økes ut fra dette. Det understrekes at selv om boligtallet fortsatt ligger litt under siste 10-årsperiode, så innebærer dette like fullt en økt befolkningsvekst i kommunen. - Malvik Det har vært lav boligbygging i Malvik de siste årene på grunn av lite tilrettelegging av boligareal. Dimensjonering for økt boligbygging tilpasses dette. - Trondheim Også for Trondheim er en eventuell økt bosetting av uregistrert befolkning et forhold som ikke fanges opp i prognosen. Vi har indikasjoner på at det er ca boliger i dag som har beboere som ikke er folketallsregistrert i Trondheim (studenter, pendlere mfl). Dersom dette tallet vokser, bør boligbyggeanslaget for Trondheim økes. I motsatt retning virker at IKAP legger til grunn at Trondheim kommune skal ta et større ansvar i forhold til familieboliger. Dette er boliger som har mange beboere, noe som medfører at det trengs færre nye boliger. Markedet synes også nå mer rettet mot denne typen boliger enn det som har vært tilfellet de siste årene. IKAP legger ut fra overstående vurderinger til grunn at det beregnede boligbehovet med boliger/år opprettholdes. Dette er et ambisiøst tall sammenlignet med gjennomsnittet med ca boliger for siste 10-år, et tall som innbefatter byggeboomen i Skaun og Orkdal Effekten av ny E39 er ikke fanget opp fullt ut i prognosene for befolkning og boligbygging. Derfor er boligbyggetallet økt noe. Det legges til grunn at E39 også gir et bedre kollektivtilbud som det må tas hensyn til ved boliglokalisering. Som det framgår i neste kapittel, har Skaun et spesielt høyt bilbruk per beboer, noe som kan skyldes både senterstrukturen, nærhet til Trondheim og lokalisering av boligfelt. Kommunen har derfor en særlig utfordring i forhold til lokalisering av nye boliger og senterutvikling. 3.4 Utvidet kunnskapsgrunnlag for kommunene til å prioritere ut fra strategiene Ny Giv nyanseres dagens reisemønster i ulike deler av regionen er utgangspunktet Side TRANSPORTANALYSE REISER MED PRIVATBIL CO 2 (DETALJER I VEDLEGG 4) I IKAP nyanseres avstandsprinsippet i Ny Giv (avstandssirkler rundt sentrene) med beregninger der det tas hensyn til faktisk reiselengde langs veg og variasjoner i bruken av ulike sentre og valg av transportmidler. Det er benyttet en datamodell som beregner reiselengder på det eksisterende vegnettet. Framgangsmåten i den nye reisekonsekvensanalysen er å beskrive dagens reisemønster i ulike deler av regionen og overføre dette til nye boligfelt. Resultatene presenteres med gjennomsnittlig km som bilfører per person over 18 år per dag. Det fokuseres på reiser som bilfører fordi personbilreiser er den største bidragsyteren til samlet klimautslipp for personreiser, og fordi dette indirekte vil avspeile variasjoner både i bruk av det ordinære kollektivtilbudet, kollektiv bilbruk (flere personer i samme bil) og gange/sykkelbruk. Side 37

38 sum arbeids- og servicereiser metodikk Datagrunnlaget som er benyttet i analysen er Reisevaneundersøkelsen 2001 (RVU) og bedriftsregisterdata fra Reisekonsekvens knyttet til arbeidsreiser og servicereiser (inkl. omsorgsreiser) er beregnet separat for hvert boligfelt og slått sammen i det ferdige resultatet. Fritids- og besøksreiser (ca %), har vist seg å være vanskelig å modellere og er derfor utelatt. Start- og endepunkt for arbeidsreiser er hentet fra bedriftsregisterdata og endepunktene er gruppert i en representativ arbeidssenterstruktur. For servicereiser er det etablert en servicesenterstruktur som utgjør målpunkt for reisene, definert ut fra reisevaneundersøkelsen. Deretter er regionen delt opp i 51 geografiske soner der reisemønsteret blir beskrevet. Dette har gitt sonevise reiseegenskaper for reisefrekvens, bruk av sentre og bilførerandel. Reiseegenskapene er definert separat for service- og arbeidsreiser: Senterstruktur, utvalgte sonevise egenskaper og beregnet reisekonsekvens for arbeidsreiser og servicereiser i Trondheimsregionen (Figurene er i mer leselig størrelse i vedlegg 4) - tilpassing i kommuner med I de 3 kommunene som ikke var med i den forsterkede RVU-undersøkelsen i 2001 manglende datagrunnlag (Midtre Gauldal, Orkdal og Stjørdal), og for soner med lav representativitet i RVU innenfor de øvrige kommunene, har noen av reiseegenskapene blitt fastsatt etter faglig skjønn og lokalkunnskap. I dette arbeidet har reiseegenskaper fra tilsvarende soner i de øvrige kommunene vært retningsgivende. - beregning bilkilometer Gjennomsnittlig km som bilfører pr person over 18 år pr dag blir beregnet ved at hvert boligfelt får reiseegenskapene fra sonen de ligger i. Disse sammenholdt med faktisk reiselengde langs veg fra boligfeltet til aktuelle sentra gir reiselengdene. - ved stor innflytting kan En svakhet med analysen er at reisemønsteret for dagens befolkning i en sone blir metoden gi for lave km-tall brukt til å beskrive reisemønsteret til framtidige innflyttere. Det er grunn til å tro at boligbygging av et visst omfang vil tiltrekke seg personer med større mobilitet enn de som bor i et område fra før. Det vil spesielt gjelde for områder med lav befolkning og stort innslag av stedbundne næringer. I slike områder vil beregningene trolig være for konservative, dvs. at reiselengde per person sannsynligvis er høyere. detaljerte data i vedlegg I vedlegg 4 er det angitt reiseavstander for ulike soner i kommunene, og en tabell som angir avstand for hvert enkelt boligfelt, som kunnskapsgrunnlag for retningslinje 4.2. Noen eksempler er tatt med under: Km med bil er antall km per dag som bilfører. % reisevolum i tabellene angir % i forhold til beste område i egen kommune. STJØRDAL Km med bil % reisevolum Sentralt Stjørdal sentrum 8,5 100 % Perifert Stjørdal sentrum 13,5 159 % Gjeving 14,5 171 % Lånke 13,5 159 % Hegra 13,0 153 % Skatval 15,5 182 % Elvran 19,0 224 % MALVIK Km med bil % reisevolum Sentralt Hommelvik 11,0 100 % Solbakken/Lia 12,0 109 % Muruvik 13,0 118 % Sveberg 14,5 132 % Vikhammer 13,0 118 % Hundhammeren/Saksvik 11,5 105 % TRONDHEIM Km med bil % reisevolum Midtbyen 1,0 100 % Dragvoll 5,5 550 % Heimdal sentrum 5,5 550 % Granås 6,5 650 % Tillerbyen 7,0 700 % Lund østre 8,0 800 % Spongdal 19, % Side 38 Side 21

39 KLÆBU Km med bil % reisevolum Klæbu sentrum 11,0 100 % Gjellan Trøåsen med mer 11,0 100 % Granmo 11,0 100 % Tanem 12,0 109 % Moen 15,0 136 % Hyttfossen 18,0 164 % MELHUS Km med bil % reisevolum Melhus sentrum 13,0 100 % Løvset 14,5 112 % Gimse 16,0 123 % Brekkåsen 19,0 146 % Kvål sentrum 14,0 108 % Hovin sentrum 20,0 154 % SKAUN Km med bil % reisevolum Børsa sentrumsområde 17,5 100 % Børsa utenfor sentrum % Buvik sentrumsområde 18,0 103 % Buvik perifert 24,5 140 % Høgsetåsen 22,0 126 % Viggja 23,5 134 % 25,0 20,0 15,0 10,0 Servicereiser Arbeidsreiser ORKDAL Km med bil % reisevolum Orkanger sentralt 10,5 100 % Evjen 12,5 119 % Fannrem 12,0 114 % Gjølme 13,5 129 % Rislia 16,5 157 % MIDTRE GAULDAL Km med bil % reisevolum Støren sentrum 12,5 100 % Støren perifert 15,0 120 % Soknedal sentrum 18,0 144 % Singsås 29,0 232 % Bjørgen 29,0 232 % 5,0 0,0 varierende tilrettelegging STFK skal prioritere anlegg GIS-analyse gjennomført skal nyanseres kapasitet fra kommunene ulike løsningsmodeller analysen blir oppdatert Side 22 Det framgår av oversikten at analysen viser store forskjeller på reiselengder mellom de ulike kommunene, se figur. IKAP legger til grunn at hver kommune skal fordele sin boligbygging gunstigst i forhold til CO 2 -utslipp PARK & RIDE Situasjonen for park & ride vil ha betydning for mulighet til å benytte kollektive transportmidler. I vedlegg 5 er det gjort en oppsummering av kommunenes innrapportering av dagens tilbud og aktuelle planer. Det framgår at tilretteleggingen er varierende, og at det mange steder skjer parkering på plasser som ikke er dedikert spesielt for park & ride. Sør-Trøndelag fylkeskommune skal nå utarbeide en regional prioriteringsliste for oppgradering og etablering av park & ride-anlegg i Trondheimsregionen. Herunder løsninger på Være og Klett LANDBRUKSANALYSE (DETALJER I VEDLEGG) IKAP har gjennomført en systematisk gjennomgang av alle boligfelt i den regionale boligfeltbasen i forhold til omdisponering av dyrka mark. Ut fra kommunenes kartmessige avgrensing av feltene er det gjort en GIS-analyse i forhold til hvor stor %-vis andel av hvert boligfelt som er klassifisert som dyrka eller dyrkbar mark. For å gjøre disse registreringene sammenlignbar, er det ut fra drøfting med jordbruksfaglig kompetanse lagt til grunn at de arealer som er klassifisert som dyrkbart skal vektes med 1/3 i forhold til de arealene som er dyrka. Dermed får en ett sammenlignbart %-tall for hvert felt. Dette er igjen konvertert til en skala 1-5 for å få oversikt over reelle forskjeller. I vedlegg 4 finnes data for alle boligfelt. Når kommunene sammenligner konkrete boligfelt, vil det være riktig å vurdere nyansering. Det kan gå på jordkvalitet, inbygdhet/sammenheng med store jordbruksområder etc. IKAP-boligfeltbasen inneholder en god del slik tilleggsinformasjon allerede, men kommunene må vurdere dette nærmere SKOLEKAPASITET (DETALJER I VEDLEGG) Skolekapasitet for barne- og ungdomstrinnet er kartlagt for hver skolekrets gjennom IKAP-arbeidet. Det er foretatt en analyse ved å sammenholde dette materialet med tall fra siste tilgjengelige befolkningsprognose for Trondheimsregionen (MH2009). I vedlegg 6 er boligfeltene sortert etter skolekrets og eventuelle utfordringer om skolekapasitet i skolekretsen er angitt. Eventuelle utfordringer kan løses på flere måter: Utsette byggingen av et eller flere boligfelt i skolekretsen, utvide eller bygge ny skole eller å endre kretsgenser for å utnytte ledig kapasitet. Det er foretatt en del endringer i boligfeltbasen siden siste prognose. Nye felt har kommet til, noen har fått nye boligtall og endret utbyggingsperiode, og noen har blitt tatt ut. Endelig prognose må basere seg på kommunens prioritering av boligfelt i henhold til retningslinje 4.2, eventuelt i etapper hvor skolekapsiteten påvirker boligfeltprioriteringen. Analysen vil derfor måtte oppdateres i flere omganger. Side 39

40 Samlet gjennomsnittlig årlig boligbyggebehov Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år befolkningsgrupper som øker bor i dag med få i hver bolig boligbehov hvis vi bor som i dag boligbehov hvis trenden om å bo enklere fortsetter BOLIGTYPER I følge befolkningsprognosen har regionen behov for vel nye boliger i løpet av den kommende 10-årsperioden. Endringer i befolkningens samlede boligbehov skyldes, som beskrevet foran, ikke bare befolkningsvekst, men også endret befolkningssammensetning og endringer i måten vi bor på. De aldersgruppene som øker mest i antall i årene som kommer er grupper som tradisjonelt konsumerer mye boliger, dvs. at de bor få sammen i boligen. Dette gjelder særlig aldersgruppen år og 60 år og eldre. IKAP har gjennomført en boligbehovsanalyse for å anslå hvilke boligtyper en framtidig befolkning vil ha bruk for. Analysen er basert på boligfrekvenser, dvs. statistikk på hvordan personer bor i dag (boligtype og husholdningsstørrelser) ut i fra deres kjønn og alder. Ved å legge den framtidige alders- og kjønnssammensetningen til grunn, kan vi ved hjelp av boligfrekvensene vi observerer i dag si noe om hvor mange boliger en framtidig befolkning vil trenge og hvilke boligtyper de vil etterspørre. Denne beregningen er i utgangspunktet basert på at vi fortsetter å bo som i dag. Boligpreferansene er imidlertid i endring. Siden 2001 har andelen som bor i enebolig blitt redusert til fordel for andelen som bor i andre enklere boligtyper. Denne endringen gjelder for alle kommunene og alle aldersgrupper, men spesielt for aldersgruppen over 60 år. Det er derfor foretatt to alternative boligbehovsberegninger, der disse endringene videreføres. I trendalternativet videreføres endringene i samme takt som de siste 10 årene, mens i forsterket trendalternativ legges det til grunn at denne trenden tiltar i styrke. Videreføring av dagens bomønster Alternativ Trendalternativet: Andelen som bor i enebolig fortsetter å gå ned Forsterket trendalternativ: Nedgangen i andelen som bor i enebolig tiltar Kommune eneboligandelen reduseres Stjørdal Malvik Trondheim Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Boligbyggebehovet per år ( ) er beregnet ut fra dagens bomønster (boligfrekvenser 2009). Forutsatt 0,1% boligavgang for alle boligtyper. Tabell 2: Boligbyggebehov per år etter boligtype (Beregningsperiode ), 3 alternativer. Prognosealternativ middels høy Antall nye eneboliger per år er vist med gul farge i tabell 2. Ved videreføring av dagens bomønster viser analysen at rundt 1/3 av boligbyggingen i regionen vil komme som eneboliger. Det er imidlertid grunn til å tro at andelen som ønsker enklere boliger fortsatt vil øke. Derfor representerer trendalternativet, der rundt 1/5 av boligene vil være eneboliger, en mer sannsynlig utvikling. Trendalternativet harmonerer også mer med hva som reelt sett ble bygd siste 10 år (1726 boliger pr år, derav 348 eneboliger). At markedet har etterspurt så mange leiligheter de siste årene er en sterk indikasjon på at dette er en boligform som stadig flere ønsker. Disse boligene har hatt høy pris og er kjøpt i konkurranse med andre boligtyper i nyboligog bruktmarkedet. Den aldersgruppen som i særlig grad er i vekst de kommende årene er personer over 60 år. Dersom seniorer får attraktive, enklere boligalternativ, Side 40 Side 23

41 analysen bør vektlegges vil det gi et grunnlag for flere familieboliger i bruktmarkedet. Analysen viser med andre ord at bygging av enklere boligtyper bidrar til befolkningsvekst gjennom en mer rasjonell utnytting av den totale boligmassen. IKAP tilrår at disse analysene vektlegges av kommunene. Trenden betyr at det vil være rett å styre boligbyggingen mot boligtyper som forbruker mindre areal, har bedre utgangspunkt for redusert stasjonær energibruk og som vil ha gunstig beliggenhet i forhold til å redusere transport og bilbruk. miljø- og naturforhold stasjonær energibruk oppvekstvilkår/fritid etc TEMA SOM IKKE ER UTREDET SYSTEMATISK I BOLIGFELT- BASEN I IKAP Det har ikke vært hensiktsmessig å registrere inn i den regionale boligfeltbasen spesifikke konsekvenser for natur- og miljøforhold. Det forutsettes at kommunene utreder dette særskilt for de aktuelle områdene og tar hensyn til dette i den videre prioriteringen. Det har ikke vært rom for å behandle dette i 1.-utkast IKAP. Det er tatt opp i utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010 at IKAP skal videreutvikles i forhold til å vektlegge stasjonær energibruk og energigjenvinning. Kommunene må vurdere ulikheter i forhold til oppvekstvilkår og mulighet for friluftslivsaktiviteter for ulike boligområder. Publikums bruk av nærområder og friluftsanlegg er også under endring. - mer tilrettelagt Forskning viser en utvikling hvor vi oppsøker mer organiserte og tilrettelagte aktiviteter i fritiden. Vi stiller større krav til tilrettelegging og opplevelseskvalitet, samtidig som fritidsaktivitetene våre er mer konsumpreget. - fortetting og Byfortetting medfører også mer intensivert bruk av eksisterende friområder og nye brukergrupper friluftsområder, og nye befolkningsgrupper med andre bruksmønstre for friområdene kan påvirke bruken. Nye aktiviteter adopteres ofte av de etablerte brukerne og friområdene får et endret bruksmønster som det ofte vil det være hensiktsmessig å tilrettelegge for. Enkelte brukergrupper kan slik bli presset ut av sine tradisjonelle bruksområder og må finne andre arenaer for sin utøvelse av friluftsliv. 3.5 IKAP-retningslinjer for boligbygging Retningslinje 4.1: Retningslinje 4.2: Det legges til grunn at regionen skal utvikle en felles boligpolitikk basert på at framtidig befolkningsvekst (prognose moderat høy) skal fordele seg relativt likt mellom kommunene som tidligere. Dette innebærer at kommunene skal legge til grunn i sine kommuneplaner å dimensjonere og tilrettelegge for boligbygging i henhold til årlig gjennomsnittlig boligtall angitt i tabell 1 (side 19). Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt (IKAPs boligfeltbase) slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas, samtidig som det etableres attraktive og miljøvennlige boligområder i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. Områdene i boligfeltbasen prioriteres av kommunene ut fra IKAPs kunnskapsgrunnlag: - Vedlegg 4: IKAP-analyse av reisekonsekvens og konfliktgrad landbruk for boligfelt - IKAP-analyse om boligtypefordeling kap IKAP-analyse av skolekapasitet, eksempel i vedlegg 6 I tillegg kommer kommunens egne registreringer om natur- og friluftsinteresser samt vurderinger i forhold til gode oppvekstvilkår og stasjonær energibruk. Retningslinje 4.3 Boligfelt som ikke prioriteres innenfor det anslåtte behovet (retningslinje 4.1) tilrås avventet. Kommunen skal bruke de planmessige/juridiske virkemidler som den selv anser som mest hensiktsmessig for å porsjonere boligbyggingen, for eksempel rekkefølgebestemmelser. Side 24 Side 41

42 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 42/ Kommunestyret 19/ Saksbehandler: Geir Morten Granmo Forslag til regional strategisk næringsplan for kommunene i Trondheimsregionen Dokumenter i saken: 2 I Forslag til saksfremlegg næringsplan Trondheim kommune 3 S Interkommunal næringsplan 4 S Forslag til regional strategisk næringsplan for kommunene Trondheimsregionen Vedlegg 1 Forslag til strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Saksopplysninger Bakgrunn For første gang har kommunene i Trondheimsregionen gått sammen om å utarbeide en regional strategisk næringsplan for regionen. De 11 kommunene som står sammen som eiere av prosjektarbeidet er Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik og Selbu. Trondheim kommune har hatt prosjektførende rolle i arbeidet. Bakgrunnen for dette samarbeidet er at kommunene i Trondheimsregionen fremstår som et samlet arbeids- bolig- og servicemarked. Pendlerfrekvensen er høy og næringslivets utfordringer sammenfallende. Kommunene som deltar i samarbeidet innbefatter alle kommuner som har over 10 % pendling inn til Trondheim, og det er betydelig og økende pendling motsatt veg. Kommunenes selvangivelser (gitt av ordfører/rådmann i arbeidet med planen), viser at kommunene har komplementære utgangspunkt for næringsutvikling som innebærer et klart økt felles konkurransefortrinn dersom en står sammen. Trondheimsregionen har fastsatt følgende hensikt for sitt totale samarbeid, og dette omfatter ikke minst næringsutvikling: Side 42

43 Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. Den økende konkurranse mellom storbyregionene tilsier at Trondheimsregionen må arbeide systematisk for å opprettholde og utvikle de fortrinn som byen og regionen har i dag. Formannskapet i Trondheim signaliserte i møte i juni 2008 at en rullering av tidligere næringsplan burde gjøres regionalt, noe som også rådmannsforum i Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde drøftet og brakte inn til det politiske forumet. I møte i Trondheimsregionen ble det fattet vedtak om å starte prosessen. Organisering og finansielle rammer for arbeidet ble utredet nærmere av et arbeidsutvalg nedsatt av rådmannsforumet. Igangsetting av Regional strategisk næringsplan har blitt behandlet politisk i alle de deltakende kommunene. Det ble gitt full tilslutning til både de organisatoriske og finansielle rammene for arbeidet. Det ble besluttet å leie inn en ekstern prosjektleder. Næringslivet med Næringsforeningen i Trondheim i spissen etablerte samtidig Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT), en sammenslutning av næringsforeningene rundt Trondheim sammen med kommunale næringskontor/selskap. Prosjektet ble gjennomført av denne næringsalliansen (NAT). Planarbeidet har bestått av fem delprosjektet som til sammen utgjør grunnlaget for den endelige næringsplanen. Hvert delprosjekt har bestått av utarbeiding av bakgrunnsdokument, en workshop og et konkluderingsmøte. Dette har vært åpne møter med gjennomsnittlig 50 deltagere, mens på siste konkluderingsmøtet deltok over 100 personer. Både kommuner, næringsliv og offentlig virksomhet har deltatt aktivt. I tillegg har delprosjektene vært behandlet i egne fora i næringslivet, FoU-miljøene og i kommunestyrene. Planarbeidet har vært løpende rapportert til Trondheimsregionen i alle møter etter oppstart. Kommunene har bidratt med til sammen kr inn i arbeidet samt betydelig egeninnsats. STFK har gitt tilskudd på kr for Fylkesmannen har bidratt med kr i skjønnsmidler. Framlagt planmateriale Samlet plan består av en beskrivelse av fundament for planen, overordnet mål og seks delmål med tilhørende strategier, mm. Det er tatt opp videreføring av planen med ressursbruk, behandling/forankring samt forventninger til samarbeidspartnere. Videre er det vedlagt en mal for kommunenes behandling av planen inkludert konkrete oppfølgingspunkter for kommunene. Det overordnede målet er å øke regionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) fra fem til seks prosent, slik at Trondheimsregionens andel tilsvarer andelen av befolkningen, noe som betyr en økning i verdiskapningen i forhold til i dag med 17 mrd kr årlig. De seks delmålene: 1. Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU) og utdanningsinstitusjonene. 2. Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og offentlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. 3. Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. 4. Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og starte en bedrift. 5. Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav. 6. Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge. Side 43

44 Hvert delmål har medfølgende strategier. For hver strategi er det angitt aktuelle tiltak med indikatorer, hvem som er ansvarlig, naturlige samarbeidsparter og tidsplan. I planen er det også gitt tilrådninger om organisatorisk videreføring av samhandling og gjennomføring av planintensjonene, knyttet til delmål 2 om samarbeid mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter (triple helix). Vurdering Planarbeidet/prosess Kommunene i Trondheimsregionen anser at Næringsalliansen i Trondheimsregionen (NAT) har gjort et forbilledlig arbeid i sitt oppdrag om å utarbeide forslag til strategisk næringsplan, ikke minst gjennom å ha skapt et engasjement og en involvering fra kommunene, næringslivet og FoU-miljøene som er unik. At det gjennom dette prosjektet også er skapt en allianse innenfor næringslivet med samme geografiske omfang som det politiske samarbeidet er i seg selv et stort fortrinn for regionen. Denne alliansen må videreføres, og fortsette å ivareta samhandling i regionen. Trondheimsregionen som eier av planen må nå videreføre dette arbeidet på en måte som opprettholder de allianser og engasjement som er skapt. Hva skal kommunene slutte seg til? Fundamentet som er inntatt fremst i plandokumentet er en klargjøring av utgangspunktet for planarbeidet og er et bakteppe for prosess og framlagt materiale. For Trondheimsregionen og kommunene vil det være naturlig å framheve spesielt det som er viktige utgangspunkt og sentrale utfordringer for kommunene selv: Det som gagner en kommune gagner regionen. Vi skal satse på ideen ut fra hvor god den er og ikke ut fra hvor den er geografisk plassert. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende. Vi skal utnytte det avgjørende næringsmessige fortrinnet med å ha en stor by i regionen. Kunnskapsmiljøene er regionens største fortrinn. Vi skal satse mest på de områdene hvor vi allerede er gode, og/eller der vi har et potensial for å bli gode. All næringsvirksomhet og næringsutvikling skal være basert på et bærekraftig miljø. Dette gir også muligheter for nye produkter og tjenester. Det er et omfattende planmateriale som er lagt fram, og det vil ikke være hensiktsmessig å ta stilling til detaljer i denne politiske behandlingen av planen i de respektive kommunene. Mål og strategier er utgangspunktet for at vi skal utløse riktig ressursbruk for en god utvikling i regionen. Derfor er det mål og strategier kommunene og Trondheimsregionen nå bør ta stilling til i sin politiske behandling. Mål og strategier avspeiler det brede engasjementet og den omfattende medvirkningen som har vært. De anses å være et godt utgangspunkt for konkretisering. Det er uttrykt fra NAT at delmålene er uprioriterte, men at det første er det viktigste. En slutter seg til dette. Under mål 1, evt. mål 2, bør det i tillegg tas inn en strategi som uttrykker at regionen og de poliske organer også har en viktig rolle i forhold til å påvirke sentrale myndigheter til å styrke rammebetingelser og utviklingsmuligheter for forskning, herunder laboratorier, og utdanning i vår region. De foreslåtte tiltak med indikatorer er et godt grunnlag for å utvikle handlingsdelen av planen. Forslagene skal videreføres gjennom en fremtidig organisering og må da bli gjenstand for videre bearbeiding samt tilpassing og prioritering i forhold til mulige ressurser og engasjement fra de ulike aktørene. Det anses derfor ikke hensiktsmessig at kommunene og regionen behandler forslag til tiltak etc. nå. Side 44

45 Det tilrås at mål og strategier med de overstående kommentarer legges til grunn for videre konkretisering av handlingsplan/tiltak i regionen. Dette arbeidet vil starte umiddelbart og komme til behandling etter at mål og strategier er vedtatt. Om organisering av det videre arbeidet I tilknytning til delmål 2 er det beskrevet en nettverksorganisasjon for det videre arbeidet, med et næringsråd bestående av representanter for Trondheimsregionen (kommunene/stfk), næringslivet (NAT/NHO), FoU/utdanning (HiST/NTNU/Sintef) og virkemiddelapparatet (STFK/Innovasjon Norge). Det er tenkt at rådet skal møtes 3-4 ganger årlig og det skal ansettes en prosjektdriver som koordinerer felles prosjekt i det daglige. Betegnelsene prosjektdriver og næringsråd brukes i planforslaget og dette saksfremlegget, betegnelsene kan drøftes nærmere i konkretiseringen framover. Vi har stor tro på at dette er en riktig videreføring av prosessen. Prosjektdriveren forutsettes ansatt i Trondheimsregionens organisasjon. Prosjektdriveren blir det kontinuerlige navet i denne videreføringen, og det blir særdeles viktig at vedkommende har god kontakt med alle aktører. Trondheimsregionen vil framheve betydningen av tett kontakt med de kommunale næringsenhetene. Viktige rammebetingelser utvikles i kommunene, og Trondheimsregionen og kommunene skal opprettholde ansvaret som eiere av planprosess og iverksetting. Samtidig må det legges vekt på at det er en avgjørende suksessfaktor at engasjementet og initiativene fra næringslivet videreutvikles, og at dette ivaretas gjennom næringsrådet og ved at prosjektdriveren holder nær kontakt med nærinslivet ved NAT og NHO. Likeledes er det avgjørende at kontakten med FoU/utdanning styrkes, og ikke minst må det sikres en samordning med pågående prosesser for å styrke samhandlingen i Trondheimsre-gionen og Trøndelag mellom de tre partene FoU, næringsliv og offentlige myndigheter (også kalt Triple Helix ). Roller og nivå i forhold til sammensetning av næringsrådet bør avklares raskt, likeså tilrettelegging og den praktiske organiseringen av virksomheten som prosjektdriver. At denne stillingen er knyttet til Trondheimsregionen med Trondheim kommune som vertskommunefunksjon er ikke til hinder for også å ha en fleksibel tilstedeværelse hos de ulike samhandlingspartene. Prosjektdriver bør ha ansvar for å utvikle næringsrådet som rådgivende og medvirkende instans for planarbeid og gjennomføring. Det vil i praksis bli igangsatt en rekke prosjekter koordinert av prosjektdriveren, og disse vil ha ulike aktører fra deltakerorganisasjonene i næringsrådet (og andre) som ansvarlige gjennomførere. Dette krever at prosjektdriveren har et godt kontaktnett og flere fysiske tilknytningspunkt. Evaluering av Trondheim kommunes forrige næringsplan og oppfølgingen av denne viser både styrker og svakheter vedrørende egne selskapsdannelser versus operasjonalisering av næringsarbeidet i kommunens organisasjon. En har lyktes best der det er etablert daglig praktisk samarbeid om ideer, eierskap, finansiering, prosjektledelse og felles lokalisering av prosjektleder og samarbeidende staber. Foreliggende forslag til regional næringsplan legger til grunn at det ikke etableres eget næringsselskap. Erfaringene tilsier at dette er et fornuftig valg og at det bør prioriteres å utvikle videreføringen av den regionale næringsplanen innenfor Trondheimsregionens virksomhet, også for at kompetanse og erfaringer bidrar til å utvikle en felles arbeidsform for alle de involverte kommunene. God kommunikasjon mellom de deltakende partene i prosjekter, og overfor politiske organer, næringslivets organer og FoU-miljøene er en suksessfaktor, likeså kommunikasjon overfor Trondheimsregionens egen befolkning, næringsliv, nasjonale og internasjonale interesser og myndigheter. Trondheimsregionen, med en organisasjonsutvikling som beskrevet overfor, skal på dette grunnlag utvikle et kontaktnett og kommunikasjonsarbeid på fellesskapets vegne, samtidig er det kommunenes felles ansvar å bidra til at kommunikasjonen ivaretas. Hvordan komme raskt i gang? Utviklingsplan 2010 for Trondheimsregionen har ambisjoner om en rask oppstart av videreføringen av regional strategisk næringsplan. Dette er forsterket av signalene både i rådmannsforum og i Side 45

46 Trondheimsregionen om at næringsplanen og IKAP skal være de primære satsingsområdene dette året. Det foreligger også avklart finansiering for videreføring av næringsarbeid i 2010, ikke minst gjennom tildelt næringsfond på 2,3 mill kr fra STFK. Ut fra dette er det uheldig om alle prosesser avventes inntil endelig politisk behandling i Trondheimsregionen i juni. På bakgrunn av de klare føringene som foreligger, bør Trondheimsregionen gjennom daglig leder og rådmannsforum igangsette deler av videreføring raskt. Gjennom å samhandle med de aktuelle aktørene i et framtidig næringsråd bør det umiddelbart igangsettes prosess for ansettelse av prosjektdriver. Her vil Trondheim kommune med vertskommunefunksjonen bli den sentrale instans. For en del mål og strategier er det også prosesser som allerede er i gang og som kan videreføres løpende, og det er enkelte tiltak som er beskrevet som er åpenbar for videreføring. Tiltak som kan gi positive resultat skal igangsettes raskt, vi bør ta lavthengende frukt først. Forventet kommunal forpliktende oppfølging I planforslagets vedlegg 1 er det tatt opp hvordan hver kommune kan gripe an en videre håndtering av planen. Kommunene oppfordres, ut fra bakgrunnsdokumentene, til å identifisere næringer hvor den enkelte kommune kan bidra eller har fortrinn, og hvordan en kan utvikle løsninger i forhold til definerte hindringer for god næringsutvikling. Dette er utledet til åtte kulepunkter for konkret oppfølging i den enkelte kommune, blant annet er det forutsatt at kommunene lager egne næringsplaner. To kulepunkt omhandler sammenligning av saksbehandlingstid for plan- og byggesaker og spekter av avvik. Det vil være lite rasjonelt at hver kommune utreder dette, det bør heller defineres et snarlig felles prosjekt som utreder hele regionen. Videre er det viktig å presisere at det ikke skal kreves at det legges opp til egne kommunale næringsplaner for hver kommune. Det er denne regionale planen som er felles strategisk næringsplan for kommunene, og kommunene viderefører denne gjennom en felles handlingsdel og sitt konkrete næringsutviklingsarbeid. I dette arbeidet er flere av kulepunktene sentrale, sammen med at selvangivelsen som hver kommune har utarbeidet i planprosessen blir oppdatert hvert år. Endelig vedtatt strategisk næringsplan De forliggende dokumentene er et forslag som ligger til grunn for behandling og videreutvikling av planen. Når den politiske behandlingen i kommunene og i Trondheimsregionen er sluttført, skal det presenteres en endelig utgave av regional strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Økonomiske konsekvenser Ingen økonomiske konsekvenser Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune anser forslag til strategisk næringsplan som et viktig verktøy for å styrke regionens fellesskap og å skape gode samfunn og meningsfylt næringsliv. 2. Delmål og tilhørende strategier legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. 3. Det ansettes en prosjektdriver i Trondheimsregionen og etableres et næringsråd som beskrevet. Rådmannsforum får fullmakt på vegne av Trondheimsregionen til å avklare nærmere roller/nivå og praktisk organisering og iverksetting av dette. Trondheimsregionen oppnevner selv sine deltakere i et næringsråd. 4. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget fra noen av kommune, gis formannskapet myndighet til å avklare konsensusvedtak før Trondheimsregionens møte 11. juni Side 46

47 5. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen ferdigstilles som dokument i samsvar med de momenter som framgår av saksframlegget og med eventuelle andre tillegg/endringer etter at politisk behandling er fullført. 6. Midtre Gauldal kommune vedtar, i tråd med vedlegg 1 i planforslaget, oppstart med å utarbeide egen næringsplan som setter fokus på lokale forhold som har en spesiell posisjon i vår kommune som ett tillegg til den regionale strategiske næringsplana for Trondheimsregionen. Side 47

48 Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Utarbeidet for Trondheimsregionen av Næringsalliansen for Trondheimsregionen (NAT) OBS: Trondheimsregionen brukes i dette dokumentet på to forskjellige måter: 1. Område: Trondheimsregionen som et geografisk område bestående av elleve kommuner. 2. Organ: Samarbeidsorganet Trondheimsregionen som består av ordfører, opposisjonsleder og rådmann i de samme elleve kommunene + Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Når vi i denne planen mener Trondheimsregionen som organisasjon, skriver vi navnet i kursiv. 1 Side 48

INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund

INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) - 1. UTKAST - HØRING Kommunestyret Møtedato: 22.04.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/10 Kommunestyret 22.04.2010

Detaljer

Saksframlegg. INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - 1.-UTKAST HØRING I KOMMUNENE Arkivsaksnr.: 08/17036 Saksbehandler: Jon Hoem

Saksframlegg. INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - 1.-UTKAST HØRING I KOMMUNENE Arkivsaksnr.: 08/17036 Saksbehandler: Jon Hoem Saksframlegg INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN - 1.-UTKAST HØRING I KOMMUNENE Arkivsaksnr.: 08/17036 Saksbehandler: Jon Hoem ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling:

Detaljer

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Forside Uten bilde Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Felles formannskapsmøte 05.03.2010 Jon Hoem 1 Regionalt utgangspunkt: MÅL 2: Trøndelag skal

Detaljer

Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Drøfting, Rådmannsforum Jon Hoem

Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Drøfting, Rådmannsforum Jon Hoem Forside Uten bilde Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Drøfting, Rådmannsforum 26.01.2010 Jon Hoem 1 Anbefalt løsning for 1.-utkast IKAP, næringsareal Avvente endelig avklaring om store

Detaljer

Trondheims nære influensområde innbefatter flere regionsentra med eget omland:

Trondheims nære influensområde innbefatter flere regionsentra med eget omland: IKAP Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen En presentasjon Jon Hoem, daglig leder Trondheims nære influensområde innbefatter flere regionsentra med eget omland: Fosenregionen Værnesregionen Orkdalsregionen

Detaljer

Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Backlund, Levanger Oddgeir Myklebust

Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Backlund, Levanger Oddgeir Myklebust Forside Uten bilde Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) Backlund, Levanger 25.08.2010 Oddgeir Myklebust Interkommunal arealplan En videreføring og konkretisering av fylkesdelpan Ny giv

Detaljer

FORORD. Trondheimsregionen 11.06.10 Jon Hoem Prosjektleder. Side 2

FORORD. Trondheimsregionen 11.06.10 Jon Hoem Prosjektleder. Side 2 Side 1 FORORD Trondheimsregionen samarbeid for utvikling igangsatte i 2008 interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Presentasjon for Fremtidens byer den 22. august 2008, Håkon Grimstad

PLANPROGRAM Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Presentasjon for Fremtidens byer den 22. august 2008, Håkon Grimstad PLANPROGRAM Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen Presentasjon for Fremtidens byer den 22. august 2008, Håkon Grimstad Interkommunal arealplan En videreføring og konkretisering av fylkesdelpan

Detaljer

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP IKAP Interkommunal arealplan Esther Balvers, prosjektleder IKAP Byutviklingskomiteen 10. mars 2016 Trondheimsregionen 10 kommuner som samarbeider om næringsutvikling og samordnet areal- og transport Hvorfor

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen : 10.03.2010 Tid: 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen Hva har vi lykkes med - utfordringer videre 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Rullering IKAP Rådmannsforum 19. august 2014. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Rådmannsforum 19. august 2014. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Rådmannsforum 19. august 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Framdriftsplan Regionråd 19. september: sende IKAP-2 på høring (høringsperiode 22. september 31. oktober) felles saksframlegg

Detaljer

Trondheimsregionen -Regional plan Interkommunal planlegging (IKAP) Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper

Trondheimsregionen -Regional plan Interkommunal planlegging (IKAP) Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper Trondheimsregionen -Regional plan 2003 -Interkommunal planlegging (IKAP) 2011 -Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper Vegard Hagerup, planveileder Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO

RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO Saksframlegg RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2007 2018 EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO 01.07.09) Arkivsaksnr.: 09/32324 ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

IKAP-2 Mål, strategier og retningslinjer for arealutvikling i Trondheimsregionen

IKAP-2 Mål, strategier og retningslinjer for arealutvikling i Trondheimsregionen IKAP-2 Mål, strategier og retningslinjer for arealutvikling i Trondheimsregionen høringsutkast 19. september 2014 1 Samarbeid om areal- og transportplanlegging i Trondheimsregionen... 3 Fra IKAP-1 til

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder,

STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder, STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder, 23.03.2018 Innledende tanker En kan i liten grad politisk vedta hvor bedrifter skal lokalisere seg, men en kommune kan tilrettelegge

Detaljer

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen Brukernettverksmøte ATP-modellen 2010 14.12. 2010 Svein Åge Relling. Trondheim kommune, Byplankontoret Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Detaljer

Saksframlegg. NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr. Saksframlegg NÆRINGSAREAL I TRONDHEIM KOMMUNE - TILRETTELEGGING, KJØP OG SALG. OPPFØLGING AV BYSTYRESAK 14/09 Arkivsaksnr.: 09/3606 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

befolkningsprognoser og rullering IKAP 6. desember 2013 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

befolkningsprognoser og rullering IKAP 6. desember 2013 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers befolkningsprognoser og rullering IKAP 6. desember 2013 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Temaer rullering IKAP o Utbyggingsmønstre 2040 o Transport o Næring o Bolig o Arealbehov offentlige tjenester

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2017/1316-1 Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret Vurdering av mindre arbeidskrevende

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KLETT-OMRÅDET VURDERING AV PLANSITUASJONEN Arkivsaksnr.: 09/1539. Saksbehandler: Jon Hoem. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KLETT-OMRÅDET VURDERING AV PLANSITUASJONEN Arkivsaksnr.: 09/1539. Saksbehandler: Jon Hoem. Forslag til vedtak: Saksframlegg KLETT-OMRÅDET VURDERING AV PLANSITUASJONEN Arkivsaksnr.: 09/1539 Saksbehandler: Jon Hoem Forslag til vedtak: 1. På bakgrunn av en samlet gjennomgang av merknader til sluttbehandlingen av arealdelen

Detaljer

Transportkonsekvenser av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Transportkonsekvenser av boliglokalisering i Trondheimsregionen Transportkonsekvenser av boliglokalisering i Trondheimsregionen Nettverkssamling Areal og transport i Framtidens byer Trondheim 17. - 18. november 2008 Svein Åge Relling. Trondheim kommune, Byplankontoret

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 22.04.2010 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen. Prosjektleder IKAP Esther Balvers

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen. Prosjektleder IKAP Esther Balvers Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Prosjektleder IKAP Esther Balvers Har vi nok egnet areal til alle? Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen (2050) Formannskapet i Trondheim

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Regionalt planforum 21. mars 2018 Prosjektleder IKAP Esther Balvers Disposisjon Høringsutkast Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Detaljer

Hvordan få til regionale løsninger og oppfølging BVA-areal

Hvordan få til regionale løsninger og oppfølging BVA-areal Hvordan få til regionale løsninger og oppfølging BVA-areal KMD seminar Transformasjon, fortetting og knutepunktsutvikling 18. -19. September 2019 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Disposisjon Om samarbeidet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 05/22799 Saksbehandler: Jon Hoem

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 05/22799 Saksbehandler: Jon Hoem Saksframlegg KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 05/22799 Saksbehandler: Jon Hoem Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker fastsetter at rullering

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Saksframlegg. UTVIKLINGSPLAN 2010 FOR TRONDHEIMSREGIONEN - SAMARBEID FOR UTVIKLING Arkivsaksnr.: 09/20302

Saksframlegg. UTVIKLINGSPLAN 2010 FOR TRONDHEIMSREGIONEN - SAMARBEID FOR UTVIKLING Arkivsaksnr.: 09/20302 Saksframlegg UTVIKLINGSPLAN 2010 FOR TRONDHEIMSREGIONEN - SAMARBEID FOR UTVIKLING Arkivsaksnr.: 09/20302 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Utviklingsplan

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE FOR STYRINGSGRUPPEN NYE LEANGEN

ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE FOR STYRINGSGRUPPEN NYE LEANGEN ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE FOR STYRINGSGRUPPEN NYE LEANGEN MAI 2013 ALTERNATIVBETRAKTNING NYE LEANGEN TRAVBANE Verdivurdering Oppdragsgiver: Styringsgruppen Nye Leangen Oppdragsgivers representant:

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

IKAP-2 Mål, strategier og retningslinjer for arealutvikling i Trondheimsregionen høringsutkast

IKAP-2 Mål, strategier og retningslinjer for arealutvikling i Trondheimsregionen høringsutkast Arkiv: L10 Arkivsaksnr: 2014/3784-1 Saksbehandler: Jørgen Sætre Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 47/14 20.11.2014 Kommunestyret 79/14 24.11.2014 IKAP-2 Mål,

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune

Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/04604-3 Saksbehandler Hege Hornnæs Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune 2018-2030, Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg

Detaljer

Prioritering av planarbeid i henhold til vedtatt Planstrategi (sak 43/16)

Prioritering av planarbeid i henhold til vedtatt Planstrategi (sak 43/16) Saksframlegg Arkivnr. 140 Saksnr. 2016/1099-18 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Siri Solem Prioritering av planarbeid i henhold til vedtatt Planstrategi 2016-2019 (sak 43/16) Dokumenter

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Forslag til planprogram for revidering av Kommuneplanens arealdel

Forslag til planprogram for revidering av Kommuneplanens arealdel Forslag til planprogram for revidering av Kommuneplanens arealdel Utarbeidet 18.01.2011 ESA (11/130) 1 Innledning Alle kommuner skal ha en kommuneplan med arealdel. Arealplanen er en oversiktsplan som

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 29.06.2015 kl. 10.00 STED: MØTEROMMET 5.ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: 09.06.2011 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter nr. 1 og 2 møter

Detaljer

INNKALLING, RÅDMANNSFORUM

INNKALLING, RÅDMANNSFORUM INNKALLING, RÅDMANNSFORUM 17.03.2010 Saksbehandler: Jon Hoem Referanse: 10/12604-4 Dato 12. mars 2010 Sted: Rådhuset i Trondheim, Storsalen Tidsrom: 1700-2000 Innkalt: Kjell Fosse, Kristian Rolstad, Snorre

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen Esther Balvers, prosjektleder IKAP Felles Formannskapssamling Trondheimsregionen 18.mars 2016 IKAP samordnet areal- og transportutvikling spare jordbruksareal

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 22.04.2010 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

Rullering IKAP Bedriftsregister. Rådmannsforum 14. januar 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Bedriftsregister. Rådmannsforum 14. januar 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Bedriftsregister Rådmannsforum 14. januar 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Disposisjon Bedriftsregister Dagens situasjon i regionen Prognose behov næringsareal Veien videre Bedriftsregister

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/7151-3 Arkivsaksnr.: 12/7151-3 Dato: 22.08.2012 HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD 2013-2016 ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19.10

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Slutt: 19.10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: 22.04.2010 Tid: 16:00 Slutt: 19.10 Til stede på møtet Medlemmer: Av 23 medlemmer var 23 til stede. Forfall:

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Saksframlegg. Bygningsrådet fastsetter planprogram for Tunga, endring av kommuneplanens arealdel som gjengitt i vedlegg 1.

Saksframlegg. Bygningsrådet fastsetter planprogram for Tunga, endring av kommuneplanens arealdel som gjengitt i vedlegg 1. Saksframlegg TUNGA ENDRING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/23899-20 (139585/11) Saksbehandler: Erling Kristian Skinderhaug ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID 201601 Arkivsaksnr.: 17/848 Kommunedelplan for bynære områder - politiske føringer for videre arbeid Vedlegg: 1. Planprogram for bynære områder,

Detaljer

Komite for plan, næring og miljø

Komite for plan, næring og miljø Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 08.12.2011 Tidspunkt: Kl. 17:30 Komite for plan, næring og miljø Rådhuset, Bystyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Rullering IKAP Massedeponi. Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Rullering IKAP Massedeponi Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Kommuner i Trondheimsregionen Mål utvikling Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Sammendrag Sutterø næringsareal, Stjørdal Vedtatt i Trondheimsregionen 28. september 2018 2 Sammendrag At det er tilstrekkelig areal til kontor er

Detaljer

Logistikknuten i Trøndelag

Logistikknuten i Trøndelag Logistikknuten i Trøndelag Trondheimsregionen 26. april Gaute Dahl, STFK Hva er problemet? Lite rasjonell godsterminal i Trondheim sentrum som ikke tåler vekst Voksende godstransport på vei Hvem eier problemet?

Detaljer

REFERAT/PROTOKOLL, ARBEIDSUTVALGET Saksbehandler: Jon Hoem Referanse: 11/ Dato 31. mars 2011

REFERAT/PROTOKOLL, ARBEIDSUTVALGET Saksbehandler: Jon Hoem Referanse: 11/ Dato 31. mars 2011 REFERAT/PROTOKOLL, ARBEIDSUTVALGET 30.03.2010 Saksbehandler: Jon Hoem Referanse: 11/6877-4 Dato 31. mars 2011 Sted: Tidsrom: kl 1300-1430 Til stede: Forfall: Referent: Trondheim kommune, ordførerkontoret

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato:

Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato: Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Møtested: 3008, Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Dato: 20.06.2017 Tid: 12:00 Faste medlemmer er med dette

Detaljer

Boligbygging i Trondheimsregionen

Boligbygging i Trondheimsregionen Faglig forum, Husbanken 5. november 2014, Ann-Margrit Harkjerr Boligbygging i Trondheimsregionen Foto: Carl-Erik Eriksson Hvor bygges det boliger Kunnskapsgrunnlag høringsutkast IKAP-2: Befolkningsutvikling

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Saksframlegg Ark.: L12 201502 Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/2048-18 Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram for OTG Skeikampen 26.06.2017

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. 1 Meråker kommune Arkiv: 2012003 Arkivsaksnr: 2012/788-8 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/13 03.10.2013 PlanID 2012003 Reguleringsplan for Tømmeråsegga

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951 KOMMUNEPLAN FOR ØYER 2014-2025 - SAMFUNNSDELEN 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: Lev i Øyer! Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025. Høringsutkast

Detaljer

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 16506.2012. Trondheimsregionen regionarådet. Klæbu Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

Mandat til forhandling om byutviklingsavtale

Mandat til forhandling om byutviklingsavtale Arkiv: L10 Arkivsaksnr: 2017/1909-2 Saksbehandler: Anne Guri Ratvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Mandat til forhandling om byutviklingsavtale Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/3028-19 Saksbehandler: Gro Sæten Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2027 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29.08.2017 Rådmannens innstilling

Detaljer

Saksframlegg. Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i den vedlagte planbeskrivelsen.

Saksframlegg. Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i den vedlagte planbeskrivelsen. Saksframlegg Overvik, områdeplan, r20150024, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 14/43152 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til områderegulering av Overvik, som vist på kart i målestokk 1:2000,

Detaljer

Saksframlegg. Kommuneplan for Steinkjer , samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Kommuneplan for Steinkjer , samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr. Saksframlegg Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013, samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/29013 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-33 Planprogram fastsatt av kommunestyret 29.03.2007, sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet 26.11.2009, sak

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Saksframlegg. Vedtak i Kommunestyret Forslag til planprogram for områdeplan for Husbyåsen Remyra legges ut til offentlig ettersyn.

Saksframlegg. Vedtak i Kommunestyret Forslag til planprogram for områdeplan for Husbyåsen Remyra legges ut til offentlig ettersyn. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-258 Arkivsaksnr: 2015/7015-4 Saksbehandler: Gry Holm Kvernrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 26/16 05.12.2016 Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 25/16 05.12.2016

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer