Finanskrisens ringvirkninger på investeringer i "Petronæringen" Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR

Transkript

1 Finanskrisens ringvirkninger på investeringer i "Petronæringen" Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR Olje- og gasskonferansen i Sandnessjøen på Petter Dass-museet, Alstahaug, juni 2009

2 Faktorer som påvirker petroleumsinvesteringene Fremtidig forventet oljepris i Nordsjøen tar det gjerne 6 8 år fra oljefunn til utvinning Lav oljepris i dag demper investeringene også i alternative energiformer - bl.a. pga. redusert ptimisme, mindre risikovillighet og vanskeligere å få finansiering Desto lavere oljepris i dag, desto høyere oljepris og investeringer i fremtiden Lav (diskonterings)rente gir høye investeringer OPEC. Mye ledig kapasitet i OPEC-landene demper investeringene. OPECs evne og vilje til å jennomføre kutt ved overproduksjon øker investeringene Mer trygghet som følge av at utslagene av finanskrisen roer seg og blir mer forutsigbare øker isikoviljen og investeringene Desto færre utvinningsområder som er åpne for oljeselskapene på vanlige kommersielle vilkår, desto er investeringer blir det på de "åpne" områdene Felt som krever høyest oljepris står sist i køen. Hva blir den implisitte kiloprisen på torsk ved å frede ttraktive områder i Lofoten og Vesterålen? Hvor skal norsk petroleumsvirksomhet utvikle seg? Marginalskatt på 78 prosent demper utslagene i Norge for aktører med løpende petroleumsinntekter

3 Prosentandeler av verdens bruttonasjonalprodukt 2007 Regnet i kjøpekraftspariteter 21.4 USA Øst-Europa Russland Eurosonen Midt-Østen Kina Japan 3.0 India Latin-Amerika Afrika Sør-Øst- Asia Kilde: IMF, World Economic Outlook, april 2008

4 Globalt tilbakeslag Russland ØMU Øst-Europa Japan USA India Kina Afrika LatAm Asia ilder: DnB NOR Markets April

5 Optimismen fordunstet raskt ConsForec: BNP USA Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan ConsForec: BNP ØMU Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan ConsForec: BNP Japan Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan ConsForec: BNP Asia Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan

6 Dramatisk fall i industriproduksjon og eksport 120 USA Tyskland Produksjonen: Mar-99 Mar-04 Mar-09 Industriprod. Eksportverdi (ha) Japan Feb-99 Feb-04 Feb-09 Industriprod. Eksportverdi (ha) -20% -30% -40% -50%.? Feb-99 Feb-04 Feb-09 Industriprod. Eksportverdi (ha) Storbritannia Feb-99 Feb-04 Feb-09 Industriprod. Eksportverdi (ha)

7 Eksempel på industriordreutvikling Volvo: Verdens nest største lastebilprodusent Volvo lastebiler Nettoordre pr. marked Q1 07Q3 08Q1 08Q3 09Q1 Eur opa N-Am erika S-Am erika Asia Øvrig

8 ilde: J.P. Morgan / Bloomberg BANKERS MARKEDSVERDI

9 Oppsummering internasjonal økonomi Finansuroen har gitt resesjon i den vestlige verden og markert lavere vekst i andre områder. For verden totalt vil veksten snu oppover først et stykke ut i OECD-landenes dominans svekkes, mens de fremvoksende økonomier styrker sin posisjon. Avhengigheten av USA blir gradvis mindre. En avgjørende milepæl vil være når boligprisene i USA stabiliseres. Asia fremstår som stadig viktigere for verdensøkonomien, men også sterkt preget av finansuroen. Kina fortsetter i lavere, men fremdeles høy veksttakt. Japans økonomi er i fritt fall. I Euroområdet er veksten også negativ. Fall i boligprisene, problemer i finansnæringen, synkende etterspørsel og høy eurokurs demper farten. Lavere oljepris virker stimulerende. Generelt er land med stor eksport av industrivarer (Japan, Tyskland, Sverige, Sør-Korea o. a.) hardere rammet av nedgang i aktivitet enn store nettoimportland (USA og Storbritannia). Finanskrisen forverret seg dramatisk i fjor høst. Sentralbanker og myndigheter over hele verden setter nå inn store ressurser for at finansnæringen kan fungere normalt og forhindre en omfattende nedgangskonjunktur. Federal Reserve reduserte i desember styringsrenten til 0,00 0,25 prosent. Muligheten for ytterligere rentestimulans er dermed oppbrukt, men utradisjonelle virkemidler for å tilføre likviditet og kreditt er tatt i bruk. Den europeiske sentralbanken (ESB) har senket renten til 1,25 prosent. Mer kan komme. Vi er på helt ukjent grunn når det gjelder å vurdere effekten av alle tiltakene som myndighetene rundt om i verden har satt i verk. Det er derfor nå ekstremt krevende å lage prognoser, og disse må møtes med ekstra skepsis.

10 Trøst: Resesjoner i USA er som regel korte Lengden varierer: Siden 1854 har resesjonene i gjennomsnitt vart 17 måneder. Etter 1945 har en resesjon i gjennomsnitt vart i 10 måneder, men - den tilknyttede finansuroen har vart 2-3 år. Den nåværende uroen startet i begynnelsen av august Denne resesjonen startet i USA i desember 2007 og er den verste siden 1930-tallet. BNP falt fra 3. kvartal 2008 og vil antakelig fortsette ned til i hvert fall utpå høsten. Arbeidsløsheten vil øke i minst ett år deretter. Omslaget oppover blir sannsynligvis moderat pga. liten renteeffekt og store ubalanser som skal korrigeres. Ti etterkrigsresesjoner %BNP-fall Fra topp......til bunn Mndr topp-bunn Nov 1948 Nov Juli 1953 Mai Aug 1957 April April 1960 Feb Des 1969 Nov Nov 1973 Mars Jan 1980 Juli Juli 1981 Nov Juli 1990 Mars Mars 2001 Nov Gjennomsnitt Kilde: NBER

11 Styrken av krisen ikke lett å forutse

12 Vidttrekkende konsekvenser

13 Råoljeproduksjonen reduseres og etterspørselen øker - Det er ikke mulig at oljeetterspørselen kan vende tilbake til tidligere trend - Oljeprisen må etter hvert ytterligere opp for å balansere gapet mellom tilbud og etterspørsel 80 Conventional Crude Oil Production (IEA-data) (Base Case 4.7% net decline rate (6.7% gross decline rate) from 2009 to 2015) Million b/d Net decline 4,7% (equals 6,7% gross decline) Demand growth (-0,3% in -08, -1,2% in -09, 1% in 2010) Net decline 5,7% Net decline 3,7% Source: IEA WEO 2008, Goldman Sachs top 190 projects

14 Lave investeringer vil begrense fremtidig oljeproduksjon Source: IEA G8 Summit in Rome, May 24-25

15 Kutt i OPEC- kvotene virker med et etterslep Kvotekutt - rødt. Råoljepris (WTI) svart kurve OPEC Quota Cuts (in mbd) (Data source for OPEC quotas: PIRA) OPEC agreed in December to cut production by 4,2 million b/d from September levels. That agreement implied a quota cut of 4,0 million b/d. Quota from Jan-2008 was 28,8 million b/d (excluding Indonesia) and Jan-2009 quota is 24,8 million b/d. WTI $/b Jan-2009 Jan-2008 Jan-2007 Jan-2006 Jan-2005 Jan-2004 Jan-2003 Jan-2002 Jan-2001 Jan-2000 Jan-1999 Jan-1998 Jan-1997 Jan-1996 Jan-1995 Jan-1994 Jan-1993 Jan-1992 Jan-1991 Jan-1990

16 Trender i oljeetterspørselen i ulike regioner Oil Demand Trends vs Last Year (3 month moving average vs same period last year) 14% 12% 10% 8% 6% 4% US OECD Europe Australia, New Zealand, Japan, Korea Europe/Africa Med & FSU Middle East AG excl. Iran and Saudi Iran Saudi Arabia Asia Pacific/East Africa excl. China and India China India Latin America (excl. Mexico) 2% 0% -2% Jan-08 Feb-08 Mar-08 Apr-08 May- 08 Jun-08 Jul-08 Aug-08 Sep-08 Oct-08 Nov-08 Dec-08 Jan-09 Feb-09 Mar-09 Apr-09 May- 09 Jun-09-4% -6% -8% -10% -12% -14% Kilde:IEA

17 inanskrisen resulterte i økning i oljelagrene som snart vil snu 3.2 DnB NOR Markets World Oil Supply/Demand Balance (Implied global stock change) 2.2 Million b/d jan feb mar apr may jun jul aug sep oct nov dec Range Yr Av

18 Vil biltettheten i Kina følge utviklingen i andre land? 900 Income Level And Car Ownership (IMF-data) USA Japan Korea China Thailand 800 Cars/1000 inhabitants GDP per capita (1000 USD, PPP) Source: IMF World Economic Outlook

19 Bilsalget i Kina i mai opp 47 prosent fra mai Chinese Sales of Transportation Vehicles Million cars May-00 May-02 May-04 May-06 May-08

20 Oljepris under 50 USD per fat innebærer at halvparten av den nåværende oljeproduksjonen blir for dyr å erstatte Minimumspris nødvendig for å gjennomføre nye oljeprosjekter Kilde: PIRA

21 Oljeprisprognose Historical Nominal $/b Forecast Nominal $/b Q Q Q Q $/b Spot Brent History and FWD looking Possible Range Historical FWD Forecast

22 Finansuroen ute rammer Norge på fem måter Gjennom høyere pengemarkedsrenter hver tredje utlånskrone i norske banker hentes fra utlandet. Gjennom tilgangen på kreditt. Tap i utenlandske finansinstitusjoner reduserer deres utlånskapasitet og usikkerhet gjør mange med overskuddslikviditet uvillig til å låne den ut, uansett pris - m.a.o. likviditetskrise. Finansuroen bidrar til redusert vekst ute og demper etterspørselen etter norske varer og tjenester, spesielt shippingtjenester, råvarer og energi (olje). Gjennom børsfall. Før uroen eide utlendinger anslagsvis 40 prosent av aksjene på Oslo Børs og sto gjerne for 80 prosent av omsetningen. Pga. uroen og stort likviditetsbehov selger mange utlendinger seg ut av norske aksjer, obligasjoner og andre aktiva og trekker pengene hjem. Kronekursen faller. I tillegg faller kronen med oljeprisen. Psykologisk gjennom nyhetsbildet. Forbruket dempes og investeringer utsettes.

23 Etter myndighetenes likviditetstiltak (bankpakke I) Tilgangen på likviditet er økt og prisen senket noe. Samtidig er det gitt svært sterke forsikringer om at man om nødvendig vil sette i verk ytterligere tiltak for å forhindre at (større) norske banker går overende. Dermed økte tilliten til bankene. De kunne avlyse ytterligere renteøkninger og etter hvert sette rentene ned. Men, press på kapitaldekningen, svakere utsikter og høyere risiko førte til lavere låneutmåling og høyere risikopåslag for mange typer lån. Publikum velger i økende grad tryggere bankinnskudd fremfor mer risikable plasseringer som aksjer og annen type egenkapital. Fokus i Norge dreies bort fra finansnæringens situasjon og mot hvor dyp og langvarig nedgangskonjunkturen vil bli.

24 Hvor dyp og hvor langvarig blir nedgangen?

25 Bruk av oljepenger opp 9,5 mrd. fra januar til 130 mrd. dvs. 7,2% av trend-bnp. Budsjettimpulsen fra opp fra 2,3% av Fastlands-BNP i januar til 3,0% nå. Underliggende utgiftsvekst på 6¾%. Spesifikke tiltak: Ytterligere 1 mrd. i frie inntekter til kommunene. Økte lånerammer på 1,5 mrd. gjennom Innovasjon Norge. 180 mill. som gir 4200 flere studieplasser. Et ekspansivt budsjett: Men mindre ekspansivt enn det fremstår, fordi statens eierandeler gir mindre utbytte enn tidligere anslått. Gitt de samlede stimulansene og at Norge er mindre rammet enn andre, synes det greit å ikke åpne pengesekken ytterligere. Revidert budsjett 09 (RNB)

26 RNB 09: Rekordsterk stimulans Budsjettet nå er det mest ekspansive på i hvert fall 30 år. Forrige rekord var i 1991, da stimulansen var 1,4%.

27 RNB09: Norge stimulerer mer enn andre Vi stimulerer mer enn andre, med unntak for Storbritannia. Effektene er også antakelig sterkere her pga. gode statsfinanser i utgangspunktet.

28 Hva har vi lært av tidligere kriser? IMF Staff Position Note 29 Dec 2008 (bl.a. Blanchard) 1. Vellykket håndtering av finanskrisen er en nødvendig betingelse for å oppnå et varig oppsving i aktiviteten. (Japan mislyktes med stimulansene fordi man ikke løste problemene i banknæringen.) 2. Løsning av finanskrisen går alltid forut for løsningen av den makroøkonomiske krisen. 3. En budsjettpolitisk stimulans er nyttig (nødvendig) dersom finanskrisen smitter over til bedrifter og husholdningers balanser. 4. Den budsjettmessige responsen har størst virkning på aggregert etterspørsel dersom den hensyntar krisens "spesifikke forhold". Hva kan gjøres? Pengepolitikken: Renten (ZIRP). Likviditet. Trykking av penger. Spesifikke tiltak overfor bankene. Budsjettpolitikken: Økte utgifter/skattelette. 25. juni 2009

29 Tiltak for at bankene kan fungere normalt Oversikt over iverksatte tiltak i OECD-landene Bankgjeld Bankaktiva Økte Garantier Planer om Finansiere Finansiere Forbud/ innskudds- for banklån Kapital- Skjerme å kjøpe kreditt- verdipapiriserterestriksjoner garantier eller gjeld innskudd Nasjonalisere dårlige lån dårlige lån obligasjoner aktiva short-salg Canada x x x x Mexico x USA x x x x x x x x x Eurosonen x Belgia x x x x Finland x x x x Frankrike høy fra før x x x Hellas x x x Irland x x x x Italia x x x Luxembourg x x x Nederland x x x x x Portugal x x x Spania x x x x Tyskland x x x x x Østerrike x x x x Danmark x x x x Polen x x Slovakia x Storbritannia x x x x x x x x Sverige x x x x Tsjekkia Ungarn x x x Island x x x x Norge høy fra før x x Sveits x x x x x Tyrkia Australia x x x x Japan x x x x x Korea x New Zealand x x Kilde: OECD Economic Outlook, Interim Report Apr 1st 2009

30 NORGE

31 Norge har en unik finanspolitisk handlefrihet Offentlig sektors netto renteutgifter 2009 i prosent av BNP Norway Korea New Sweden Luxemb Finland Slovak Ireland Iceland Denmark Czech Canada Switzerla Australia Japan Spain Netherla Poland United Austria United Germany France Portugal Hungary Belgium Greece Italy Source: OECD Economic Outlook No. 84 December 2008

32 Norge: Hovedtall Prosent F-BNP å/å KPI å/å Ledighet

33 Norge heldig Sverige uheldig Kina og andre fremvoksende økonomiers økte betydning har gitt oppgang i råvarepriser og prispress nedover på industrivarer. Dette har vært gunstig for Norge og uheldig for Sverige. Til tross for at representerer den sterkeste vekstperioden i Norge siden Korea-boomen på begynnelsen av 50-tallet har forbedringen i bytteforholdet forholdet mellom eksportpriser og importpriser (terms of trade) - betydd mer for inntektsutviklingen enn veksten i BNP. 300 Terms of trade Export/Import prices, 1995= Q Q Q Q Norw ay (incl. oil) Sweden Mainland-Norway Denmark Oil (Brent, NOK/brl) (ra) 0

34 Kraftig omslag i DnB NORs bedriftsbarometer Samleindikator (sum av tre nettotall) betydelig ned for 12 av 19 fylker. Størst fall i Oslo, Akershus og Rogaland. Mest pessimisme i Hedmark. Størst optimisme i nord. Ned for alle næringer, mest for bygg og anlegg, der utsiktene er verst DnB NORs bedriftsbarometer Sam leindikator ØST AKH OSL HED OPP BUS VES TEL A-A V-A ROG HOR SFJ MØ STR NTR NOR TRO FIN 2009 (des 2008) 2008 (des 2007) Prim ær Kraft Industri Bygg/anlegg Varehandel Hot/rest. Samferdsel Fin.tj.yt. Eiendom DnB NORs bedriftsbarometer Samleindikator (des 2007) 2009 (des 2008)

35

36 egionalt nettverk kapasitetsutvikling alle næringer ndel bedrifter som melder om betydelige kapasitetsproblemer Kilde: Norges Bank

37 Hvor stor forbrukssvikt får vi? Avhenger særlig av utviklingen i sysselsettingen og spareraten. Hvor stor blir angstsparingen? Sparingen var lavere på slutten av 80-tallet enn den er nå. Vi venter en mindre korreksjon nå enn den gangen. Husholdninger. Prosent Forbruk Inntekt Sparerate

38 Husholdningene er utsatt Endringer i forbrukertilliten skyldes mer media enn lommeboken.positive tall indikerer flere optimister enn pessimister Forventningsindikator Større innkjøp Faktisk og gj.snitt siste 4 kvartaler Q Q Q Q Q Faktisk Ses.justert Gj.snitt Q Q Q Q Q1 2009

39 Høy husholdningsgjeld redusert rentebelastning Renteoppgangen fra 2005 til 2008 sammen med økende gjeld gav en kraftig vekst i netto (etter skatt) renteutgiftenes andel av husholdningenes inntekter. Stor rentebelastningen bidro til å stabilisere brutto gjeld som andel av inntekt. Andelen er nå rekordhøy, men rentebelastningen har avtatt sterkt. Samlet venter vi at gjeldsveksten dempes markert og gjeldsandelen avtar gradvis Husholdningene Prosent av disp. innt Rentebelastning Gjeldsandel (ha)

40 To ganger inntekten i gjeld: En vinner! "Typeshusholdning" med 700' i inntekt, lønnsvekst som gjennomsnittet, 35% i skatt og 5% sparing. I 2007 spiste renteøkningene opp all lønnsvekst, i 2008 måtte forbruket kuttes med 0,8%. I år kan forbruket økes med 15% og i 2010 med nesten 5%. Husholdning med lån på 2 ganger inntekt Inntekt, 1000 NOK Lån 1,400 1,365 1,330 1,295 1,260 Renteutgifter, før skatt Rentebelastning Skatt Sparing Forbruk Forbruksvekst volumvekst Gjeldsandel Forutsetninger: Rente Renteendring Lønnsvekst Inflasjon Gjennomsnittsskatt

41 ilde: Statistisk sentralbyrå

42 Oljeinvesteringene er fortsatt høye, og bidrar til å stabilisere økonomien 120 Investeringer, oljevirksomhet Faste priser, mrd

43 Vekst i produksjon Industri og bygg og anlegg. Indeks 1) Okt 02 apr 09) de: Norges Bank

44 Mer stabile inflasjonsforventninger, sparing i forkant av eldrebølgen i mange land, god tilgang på sparemidler fra Asia og oljeproduserende land har trukket rentenivået ned og eiendomsprisene opp.

45 Internasjonalt skal rentene videre ned Globalt: Rentene kuttet aggressivt. Mer er i vente. ZIRP (Zero Interest Rate Policy) er årets finansord. Lange renter påvirkes bl.a. ved løfter om å holde korte renter lave lenge 6 Signalrenter Faktisk/prognose 25. mai mai.02 mai.04 mai.06 mai.08 mai.10 USA Japan ØMU UK Sverige

46 Norske renter Norske styringsrenter er kuttet fra 5¾% til 1,25%. NB varsler ingen videre nedsettelse, mens vi tror at finanskrisen vil kreve ytterligere nedsettelser /2010 Hovedstyremøter og folio fremover Dato DnB NOR Norges Bank 4. feb mars PR 6. mai juni PR 12. aug sep okt PR 16. des feb mar PR 5. mai jun PR 18. aug sep okt PR 16. des Møtedatoene for 2010 er anslag Kilde: Norges Bank og DnB NOR Markets Norske renter Faktisk/prognose 25. mai 2009 mai.02 mai.06 mai.10 Folio 3m NIBOR Ti år swap

47

48 Oppsummering norsk økonomi Norsk økonomi passerte en topp mot slutten av 2007 etter fire og et halvt år med kraftig oppgang - den sterkeste vekstperioden siden Korea-boomen på begynnelsen av 50-tallet. Veksttakten ble mer enn halvert i 2008 og vil bli klart negativ i år. I heldigste fall vil veksten snu oppover mot slutten av året. Arbeidsmarkedet vil svekke seg de neste to årene, og ledigheten kan nå 5,5 prosent - altså markert lavere enn under bankkrisen da ledigheten kom opp i 6,8 prosent. Høye oljeinvesteringer, rentenedgang og vekst i husholdningenes inntekter bidrar positivt. Husholdningenes forbruk og boliginvesteringer dempes av fremtidsfrykt, behov for konsolidering og økende sparing. Overkapasitet, lavere inntjeningsforventninger og tilstramming i kredittgivningen demper bedriftenes investeringer. Svakere vekst ute bremser eksportveksten, men veksten i de råvarekjøpende fremvoksende økonomier holder seg bedre oppe enn i OECD-landene. Boligprisene vil antakelig gå ytterligere ned i år. Den underliggende prisstigningen er på vei ned - på tross av kronekurssvekkelsen bl.a. som følge av mindre press i økonomien hjemme og ute og lavere råvarepriser. Norges Bank har senket styringsrenten til 1,25 prosent. Selv om Norges Bank ikke signaliserer ytterligere nedsettelse tror vi det vil komme - kanskje ned til 0,75 prosent til høsten. Lave renter ute, lavere forventet inflasjon og aktivitetsnivå tilsier videre rentereduksjon. Markedsrentene vil gå ned både som følge av lavere styringsrente, men også pga. mindre finansuro. Det er fortsatt en helt ekstraordinær forskjell (spread) mellom markedsrentene og stats-/sentalbankrenter. Kronen vil styrke seg ytterligere når markedene stabiliseres og risikoviljen øker. Norge har mye tørt krutt på lager stor evne til stimulans gjennom både finanspolitikken og styringsrenten.

49 Norge: Næringsfordeling 2008 Prosent av BNP Andre næringer 30 % Olje og gas 28 % Utenriks sjøfart 2 % Primær 1 % Bygg og anlegg 5 % Handel 8 % Industri 10 % offentlig forvaltning 16 %

50 Petroleumssektorens betydning avtar Vi bør forberede oss nå på å greie overgangen. Kan vi redusere nedturen? Samlet BNP i forhold til BNP utenom olje- og gassutvinning Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet (Perspektivmeldingen 2009)

51 Oppsummering Petroleumsinvesteringer De økonomiske utsiktene tilsier betydelig vekst i petroleumsinvesteringene fremover lobalt og i Norge. Oljeproduksjonen er på full fart ned, mens etterspørselen ser ut til å ta seg pp, i stor grad som følge av sterk økonomisk vekst i Kina, India og andre fremvoksende konomier. Det ligger an til en kraftig økning av olje- og andre energipriser fremover. Råoljeproduksjonen er på full fart nedover i Norge, mens gassproduksjonen fortsatt vil øke noen år. Flere og flere områder i verden lukkes for utenlandske aktører. Midt-Østen, Latinmerika, Russland og tidligere sovjetstater er eksempler. Det er viktig nå å investere i ovende områder i Norge - også for å forhindre forvitring av næringer tilknyttet ljevirksomheten. Jeg har ikke sett påvist at oljevirksomheten i Nordsjøen har hatt særlig innvirkning på iskeriene. Det har bare vært èn større miljøkatastrofe (Bravo-utblåsningen i 1977). Rundt første verdenskrig var det en stor debatt i Norge om vi i stor skala skulle utnytte nergi fra torvmyrene. Det ble besluttet å bevare dem. De er der ennå, og de kan få konomisk verdi en gang i fremtiden hvis energiprisene stiger tilstrekkelig.

52

53 Nils Terje Furunes Konsernøkonom Mobil: Fax: E-post: Post: NO-0021 Oslo Kontor: Stranden 21, Aker Brygge Oslo

54 edlegg: Prognoser/detaljerte anslag

55 Norge - Makroøkonomiske anslag orge: Makroøkonomiske hovedstørrelser. Anslag ealøkonomi, 2006-priser Mrd. Endring i prosent rivat konsum ffentlig konsum ruttoinvesteringer i fast kapital Oljevirksomhet Fastlands-Norge Bedriftene Boliger Offentlig forvaltning tterspørsel fra Fastlands-Norge ksport i alt Råolje og naturgass Tradisjonell eksport mport i alt Tradisjonell import NP Fastlands-Norge

56 Norge: Makroøkonomiske anslag Norge: Makroøkonomiske hovedstørrelser. Anslag Arbeidsmarked Sysselsatte, personer Arbeidsledighetsrate, AKU * Registrerte ledige. Prosent * Priser og lønninger Årslønn Timelønnskostnader Konsumpriser KPIJAE Bruktboligpriser Råoljepris i NOK * oljepris i USD * Utenriksøkonomi * Eksportoverskudd, mrd. kroner tradisjonelle varer Driftsoverskudd, mrd. kroner i pst. av BNP

57 Internasjonale prognoser BNP. Prosentvis endring fra året før Land/område PPP-vekt Verden OECD USA Canada Mexico Japan Sør-Korea Storbritannia Sverige Danmark Norge Eurosonen Tyskland Frankrike Italia Spania Finland Kina India Russland Brasil Memo: Norges handelspartnere Kilde: DnB NOR Markets 2009:II

58 Siste renteprognoser fra Markets tyringsrenter 19-Jun-09 a nd 19-Jun-09 Se p-09 De c-09 Jun-10 SA: Fe d Funds Ta rge t a pa n: Da g-til-da g uroland: Reporente torbritannia: Bank rate verige: Reporente orge: Foliore nte ve its: 3M Libor CHF re måneders pengemarkedsrenter 19-Jun-09 and 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 SA apan urola nd torbritannia verige orge ve its i års swaprenter 19-Jun-09 and 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 SA apan urola nd torbritannia verige orge ve its

59 Valutaprognoser fra Markets alutakurser 19-Jun-09 urs 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 URNOK SDJPY URUSD URGBP URSEK URCHF SDCNY alutakurser (beregnet) 19-Jun-09 urs 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 EKNOK SDNOK BPNOK PYNOK KKNOK HFNOK