Innspill til reform av jernbanen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til reform av jernbanen"

Transkript

1 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Til: Fra: Transport- og kommunikasjonskomiteen, Stortinget, i anledning høring av Dok 8:48 S om utvikling av lokaltogtrafikken Arbeidsgiverforeningen Spekter, ved Gunnar Larsen Dato: 11. mars 2015 Innspill til reform av jernbanen Bakgrunn Arbeidsgiverforeningen Spekter er dominerende innenfor kollektivtrafikken og organiserer sentrale aktører som for eksempel NSB, Ruter, Sporveien, Flytoget, Nettbuss og Baneservice. Den 9. mai 2014 oversendte vi et innspill til reform av jernbanen 1. Her uttrykte Spekter støtte til regjeringens ambisjoner om mer konkurranse om persontrafikk på tog, mer godstransport på jernbanen og et bedre marked for drift og vedlikehold. I innspillet understreket vi også viktigheten av å skille forretning og forvaltning innen jernbaneinfrastruktur i Norge. I praksis vil det si at det tydelig skilles mellom forvaltningsoppgavene, eksempelvis eier- og byggherrefunksjonen, herunder visitasjon og kontroll av anlegg, samt bestillerfunksjoner, mens alle produksjonsoppgaver innen drift, vedlikehold og fornyelse bør utføres av leverandørmarkedet. Siden forrige innspill har Spekter i samråd med medlemmene utarbeidet et helhetlig forslag til hvilke overordnede prinsipper som bør legges til grunn i arbeidet med å finne en fremtidsrettet organisering av jernbanesektoren, og vi legger vekt på at dette bør skje som en del av et samlet grep for hele kollektivtransporten, slik Regjeringen gjør i Handlingsplan for kollektivtransport. 1 0av%20jernbanen%20mai% pdf DM: 54864

2 Innledning Norge opplever en sterk vekst i befolkningen. Folketallet ventes å øke med 1 million mennesker i løpet av de neste 16 årene. Prognosene sier at storparten av denne veksten kommer i og rundt de store byene. Mange flere mennesker skal reise til og fra jobb hver dag. Vi ser allerede i dag at veikapasiteten svært mange steder er sprengt og at det er stor trengsel på buss, tog og bane i rushtiden. Vi behøver samtidig å redusere både transportkostnadene og klimagassutslippene. Skal vi unngå en situasjon med enda lengre køer og en biltrafikk som kveler bysentraene, må utviklingen av byer og tettsteder sees i nær sammenheng med utbyggingen av en kollektivtrafikk og en godstransport som fungerer. Spekter mener det er behov for en langsiktig og forpliktende plan for utvikling av kollektivtrafikken som i større grad reflekterer markedets behov for knutepunkter og sømløse reiser. Det vil gi byer og kommuner et godt grunnlag for sin arealplanlegging slik at boliger, arbeidsplasser og servicetilbud kan lokaliseres slik at folks behov for daglig bilbruk reduseres. Investeringer i infrastruktur tar lang tid og har lang levetid. Det er avgjørende at slike investeringer tar utgangspunkt i det framtidige transportbehovet. Innen kollektivtrafikken må det legges en overordnet ruteplan for framtiden som grunnlag for dagens og morgendagens investeringer i infrastruktur. Slike investeringer må ha langsiktig finansiering og gjennomføres på en rasjonell måte. Det krever tverrpolitisk oppslutning, og en organisering som ikke gjør utbyggingen avhengig av årlige budsjettvedtak. Derfor handler en utvikling av miljøvennlige byer og en kollektivtrafikk som fungerer ikke bare om bevilgninger, men vel så mye om organisering, modernisering og effektivisering som sikrer at: markedets behov ligger til grunn for all utbygging, vedlikehold og drift i samferdselssektoren det etableres tydelige mål for hvilket tilbud befolkningen skal ha vi får en helhetlig planlegging og utbygging det skapes gjennomføringskraft i planlegging og utbygging det skjer en god koordinering som utnytter de enkelte transportformenes fortrinn på en god måte I arbeidet med en reform av jernbanesektoren, er det varslet at Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål. Spekter mener at det i denne sammenheng også bør gjennomføres en gjennomgang av ansvars- og rolledelingen mellom aktørene i samferdselssektoren. Ansvaret for kollektivtrafikken og jernbanen er i dag for fragmentert. Dette er en av hovedgrunnene til at for mange beslutninger ikke er knyttet opp i et tydelig markedsbehov, og blir dermed heller ikke langsiktige nok. Det er ikke tvil om at investeringer i infrastruktur i tiden som kommer må bygge på det faktum at befolkningen fortettes i og rundt de store byene. I denne sammenheng er det viktig å sikre en avklart rolle- og ansvarsdeling mellom staten, fylkeskommunene og kommunene, mellom de som bestiller offentlig finansierte transporttjenester og de ulike tilbyderne. Samspillet og ansvaret for å sikre sømløse reiser for kundene krever også tydelighet mellom aktørene i jernbanesektoren og bestillerne av annen kollektivtrafikk. 2

3 Grunnlaget for Spekters tenkning Spekter legger til grunn at valg av organisasjonsmodell må baseres på riktige forutsetninger for at en ledelse med et helhetlig ansvar for å gjennomføre politiske mål og prioriteringer for jernbanen spesielt og kollektivtransporten generelt, sikres handlekraft og gjennomføringsevne. I en slik modell vil følgende forutsetninger være viktige: Marked Betjening av dagens og fremtidens marked og kundenes behov må være utgangspunktet for fremtidig organisering og prioritering av tiltak. De overordnede rammene for samfunnsutviklingen som kollektivtrafikken skal bidra til å oppfylle, har i stor grad markedssuksess som utgangspunkt. Utvikling og betjening av fremtidens marked må skje i samspill med øvrige virkemidler for bosettingsmønster, næringsutvikling og arealbruk mv. Mål Mål og strategier for kollektivtrafikken trekkes opp innenfor rammen av overordnede samferdselspolitiske mål. Mobilitet, effektivitet og miljø- og klimahensyn står sentralt, og i storbyområdene målsettes at kollektivtrafikken skal ta veksten i motorisert trafikk. Disse målene er grunnlaget for visjoner, perspektiver, strategier og suksessindikatorer for kollektivtrafikken. Nasjonal kollektivtransportplan = Strategisk ruteplan + Infrastrukturplan Det er trafikktilbudet som tilbys og som kundene møter, som avgjør markedssuksess og måloppnåelse. Kundene ønsker sømløse reiser på tvers av geografi, driftsarter, operatører og andre organisatoriske skiller. Et effektivt transporttilbud, med markedsmessig riktig avveid kvalitet og kapasitet, må utvikles og prioriteres i samspill med ønsket arealbruk på kortere og lengre sikt. Planer for infrastrukturutbygging må bygge opp under og legge til rette for prioritert nasjonal kollektivtransportplan, på tvers av driftsarter. Høy samfunnsnytte av investeringer i kollektivtrafikkens infrastruktur sikres ved at nyanlegg og reinvesteringer kommer der det best bidrar til det trafikktilbudet som oppfyller markedsmålene. Handlingsprogram Utviklingen av samordnede handlingsprogram for trafikkdrift og infrastruktur for alle driftsarter må skje i samspill med inntektsrammer som gis ved offentlige bevilgninger og inntekter fra billettsalg og andre markedsaktiviteter. Det er vesentlig for effektiv planlegging og tilpasning at offentlige bevilgninger i størst mulig grad gis i et fireårsperspektiv. Mer langsiktige bevilgningsrammer for større infrastrukturprosjekter må følges av tilsvarende bevilgningstilsagn for fremtidig trafikkdrift. Investering og drift Gjennomføring av et samordnet handlingsprogram fordeles på flere aktører. Samtidig må en ha gode instrumenter tilgjengelig for målsatt, effektiv oppfølging innenfor finansiering, konsesjoner og reguleringer. Konkurranseutsetting i samsvar med til en hver tid gitte politiske rammer inngår. Trafikkregulering er en offentlig oppgave. Samtidig er det et offentlig ansvar å legge til rette for god trafikantinformasjon, teknisk utstyr og avtalerammer som sikrer lett tilgjengelig og sømløs billettering. Innenfor en slik ramme kan informasjon, markedsføring og salg være en operatøroppgave. Produksjonsoppgaver innen drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen bør utføres av leverandørmarkedet Resultat Resultater måles og følges opp i samsvar med vedtatte mål og suksessindikatorer. 3

4 Fremtidsrettet organisering av jernbanen Det vil være helt avgjørende at jernbanen integreres i det framtidige kollektivtransportsystemet. Vurderingen av hvordan jernbanen skal få en organisasjonsmodell som blir et effektivt virkemiddel for å gjennomføre politikken, må speile dette både i et nasjonalt og i et regionalt perspektiv. Innspillene til jernbanereformen viser at det er bred enighet om at dagens organisering og sektorens fordeling av roller og ansvar ikke er hensiktsmessig. Spekter mener at en ny organisering av norsk jernbanesektor må dekke kundenes og samfunnets fremtidige transportbehov på en treffsikker og ressurseffektiv måte. Da er det avgjørende at beslutninger om investeringer i ny infrastrukturkapasitet, investeringer i vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur, samt investeringer i nytt togmateriell sees i sammenheng og tar utgangspunkt i et tydelig definert transportbehov. En ny organisering må sikre riktig prioritering og effektiv utnyttelse av den samlede toginfrastrukturen i Norge med de kapasitetsbegrensninger denne vil ha de neste årene, spesielt i Østlandsområdet. Det er videre behov for rask innhenting av etterslep i vedlikeholdet for å kunne tilby kundene et transporttilbud som er effektivt og forutsigbart. Dette krever prioritering til de områdene som gir størst effekt og tett koordinering med den daglige togproduksjonen for å minimalisere ulempene for kundene i den perioden det forserte vedlikeholdet gjennomføres. Dette fordrer at det parallelt med en markedsrettet samordning av trafikktilbudet, som særlig er av regional karakter, fortsatt har en klar nasjonal styring av det samlede togtilbudet i Norge. Dette er av avgjørende betydning for å sikre helhetlige løsninger som gir samfunnet mest nytte for de betydelige ressursene som politikerne gjennom NTP har varslet vil bli stilt til rådighet i jernbanesektoren. Spekter mener følgende prinsipper bør legges til grunn for en reformering av norsk jernbanesektor: Prinsipp 1: Markedsstyrt langsiktig planlegging Det må etableres tydelige politiske mål for hvilke transportbehov jernbanen skal dekke. Målene må etableres ut fra markedets (kundenes) fremtidige behov, og være styrende for investeringer og øvrige prioriteringer. Det er viktig at man prioriterer investeringer der det er størst markedsbehov og nytte slik at man får mest mulig jernbane for investeringene. Prinsipp 2: Tydelig ansvar og koordinering Utvikling av jernbanen handler om å utvikle et helt trafikksystem og stiller derfor store krav til tydeliggjøring av ansvar og velfungerende koordinering for å få en effektiv utnyttelse av kapasiteten. Gjennom en god strategisk ruteplan sikres at infrastruktur og togmateriell skal spille sammen slik at markedsbehovene dekkes. Spekter er av den oppfatning at dagens ansvar for jernbanetilbudet i markedet er fragmentert og utydelig. Innsatsen er ikke tilstrekkelig fokusert på å gi et pålitelig tilbud med nødvendig prioritering av ressursene dit nytten blir størst for samfunnet. Dette kan tale for at ansvaret for hele jernbanens verdikjede bør legges til én organisasjon med tydelig ansvar for leveransen til kundene. Dersom ansvaret skal fordeles på flere aktører, må det etableres insentiver som sikrer tydelighet i ansvar og god koordinering mellom aktørene slik at det arbeides mot samme mål. Prinsipp 3: Tydelig rollefordeling Grensene mellom organisasjonen(e) som skal iverksette Regjeringens politikk og de operatørene som 4

5 skal utføre transporten på forretningsmessige kriterier, må tydeliggjøres. Operatørene, uavhengig av om de er konkurranseutsatte eller ikke, blir ikke lenger sektorpolitiske virkemidler og bør ikke være organisert under sektordepartementet. Prinsipp 4: Balanseføre innsatsmidlene Investeringer i baneinfrastruktur og knutepunktutvikling er så omfattende at det må kreves at resultatene over tid kan måles mot positive effekter i markedet. For å sikre dette på en effektiv måte bør investeringer speiles i en regnskapsbalanse og ikke utgiftsføres etter kontantprinsippet som i dag. En selskapsform bør derfor benyttes. Prinsipp 5: Hensiktsmessig finansieringsregime Investeringer i infrastruktur og vedlikehold av denne, har et langsiktig perspektiv og gir grunnlaget for effektiv drift. Det bør derfor hurtigst mulig settes opp et finansieringssystem som sikrer nødvendige prioriteringer, langsiktighet og forutsigbarhet. Prinsipp 6: Effektiv styringsmodell Det må etableres en styringsmodell som sikrer effektiv styringsdialog og gode beslutningsarenaer for politikerne når det gjelder de pengestrømmene som skal anvendes til ulike formål. Prinsipp 7: Koordinering med regional utvikling Utvikling av jernbanen må ses i sammenheng med øvrig kollektivtrafikk og lokale og regionale planer for by- og stedsutvikling. Det betyr at eiendom, knutepunktutvikling og infrastrukturutbygging må ses i sammenheng, og opp mot det fremtidige trafikktilbudet. Den samlede kollektivtrafikken må ses under ett Spekter mener at dagens fragmentering av ansvar og manglende helhetstenkning innenfor kollektivtransporten gir svake løsninger og dårlig ressursutnyttelse. Jernbanen må integreres i det fremtidige kollektivtransportsystemet på en hensiktsmessig måte. Det er tre hovedutfordringer som må løses på tvers av transportformene: 1. Kapasitet og effektivitet. Sikre at den samlede kapasiteten, transportformene sett under ett, er tilpasset etterspørselen og målsatt kollektiv trafikkvekst og i tillegg sørge for at samfunnets ressurser utnyttes på en effektiv måte. 2. Sømløshet. Gi kunden en sømløs reise der kollektivsystemet oppleves som ett sammenhengende system. 3. Rasjonell fordeling av roller og ansvar. Sikre at den samlede kollektivtransporten styres og koordineres på en hensiktsmessig og helhetlig måte. For å få til dette er det også viktig at arealplanleggingen og kollektivtrafikktilbudet vurderes i sammenheng slik at de gjensidig underbygger hverandre. 5

6 Kapasitet og effektivitet én nasjonal plan for den samlede kollektivtrafikken Den nasjonale transportplanen må ha en lengre tidshorisont som sikrer at samfunnet utvikler et kollektivtilbud som møter framtidens behov samlet sett. For å sikre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser må kapasitetsutviklingen derfor vurderes på tvers av transportformene og opp mot politiske mål om næringsutvikling, byutvikling, transportutvikling, miljø osv. En viktig forutsetning for å lykkes med dette er at det politisk styres mer i stort og mindre i smått. Det må etableres et nasjonalt beslutningsgrunnlag for politikerne som tar utgangspunkt i samfunnets utvikling og kundenes behov i markedet. Beslutningsgrunnlaget må inneholde fakta og dokumentasjon som kan danne grunnlaget for en politisk «kravspesifikasjon» om et fremtidig kollektivtransporttilbud. Det er dette som uttrykkes som en «nasjonal kollektivtransportplan». Den nasjonale kollektivtransportplanen skal kunne måles mot de utfordringene som skal løses og hvilken kvalitet kundene opplever med hensyn til enkle sømløse reiser med kortest mulig reisetider, høy regularitet og få avvik. Den nasjonale kollektivtransportplanen må legges inn i et gitt tidsperspektiv med en tidshorisont 2030/60. Den bør bestå av en strategisk overordnet ruteplan og en plan for den infrastruktur som må til for å realisere ruteplanen. Planen rulleres hvert 10 år, med fullfinansieringsløsninger for infrastrukturen og bevilgningsfullmakter for driftskostnader som i størst mulig grad strekker seg over fire år. Planen må inneholde spesifikasjon av den kapasiteten som trengs. Dette vil være premissen for investeringer og prioriteringer i infrastruktur og knutepunktutvikling, hvilke frekvenser på tilbudene som skal tilbys i markedet og hvilket behov for tilgjengelig materiell planen vil forutsette. Det er de organisasjonene som har ansvaret for å lykkes i markedet, som bør få ansvaret for å levere beslutningsgrunnlaget til statsråden. Politiske organer må legge føringer for hvor mye penger som skal legges inn for å iverksette arbeidet med den nasjonale kollektivtransportplanen og for å nå de målene som planen bygger på. Dette vil i utgangspunktet dreie seg om midler til følgende formål: Investeringer i infrastruktur- og knutepunktsutvikling Drift og vedlikehold av infrastrukturen Materiell Kjøp av operatørtjenester i markedet Finansieringskildene vil være offentlige overføringer, billettinntekter og muligens kjøreveisavgifter. Sømløshet et kundekrav I byområder vil det viktigste for at kundene skal oppleve sømløse reiser være at man har ett billettsystem, og at knutepunktene er godt tilrettelagt for smidig overgang mellom transportmidlene. Den høye frekvensen, som det normalt vil være sentralt i byområder, gjerne med 10 minutters frekvens eller bedre, gjør at behovet for samordning av ruteplaner på tvers av transportformene vil være begrenset. Unntaket er der buss har en klar matefunksjon til bane. Utenfor byområdene, hvor det er lavere frekvens, vil behovet for koordinering av rutetider på tvers av transportformene være av større betydning. 6

7 Det viktigste er at kunden enkelt kan benytte seg av hele kollektivtransportnettet uten å behøve å forholde seg til flere aktører. Arealplanleggingen og utbyggingen av gode knutepunkter er viktig for å legge til rette for at kollektivtilbudet kan betjene kundene på en effektiv måte. Utenfor byområdene, hvor det er lavere frekvens, vil behovet for koordinering av rutetider på tvers av transportformene være av større betydning. Bosteds og arbeidsmarkedene har over tid utviklet seg slik at de store trafikkstrømmene går på tvers av dagens kommune- og fylkesgrenser. Det gjør det krevende å oppnå nødvendig samordning av areal- og kollektivpolitikken. For å sikre et sammenhengende kollektivsystem som kundene opplever er sømløst, er det nødvendig at billettsystemet, takster og regelverk rundt dette er styrt nasjonalt. Brukerbetalingen i kollektivtrafikken vil ikke være tilstrekkelig til å finansiere infrastrukturutbyggingen og heller ikke driften med høye rushtidstopper. Det vil dermed være behov for statlige overføringer både til å finansiere investeringene og til drift. Disse forholdene trekker i retning av at man bør utvikle kollektivtilbudet for større regioner med en sterkere statlig styring. Rasjonell fordeling av roller og ansvar sterkere nasjonal styring I dagens organisering er ansvarsforhold fordelt ulikt på forvaltningsnivåene både når det gjelder utbygging av infrastruktur og kjøp av tjenester mellom transportslagene. I en framtidig modell er det viktig at utvikling av infrastruktur og kjøp av tjenester for de respektive transportformene ses under ett for å sikre at man får effektiv utnyttelse av samfunnets investeringer. Det er også viktig at man unngår spillsituasjoner mellom ulike forvaltningsnivåer på grunn av ulik finansiering. Oppsummering Spekters innspill til en ny organisasjonsmodell for jernbanen tar utgangspunkt i en nødvendig, fremtidsretter og forutsigbar satsing på kollektivtransport særlig i og rundt de store byene. Samtidig skal befolkningens og markedets økende behov for et mest mulig sømløst kollektivtransporttilbud, kombineres med nødvendig politisk styrbarhet hvor det er et mål at det skal styres mer i stor og mindre i smått. Investeringer i jernbaneinfrastruktur er svært langsiktig. Mye av dagens togtransport kjøres på traseer som har ligget der i over hundre år. Spekter har derfor lagt vekt på at de langsiktige vurderingene og prioriteringene må tydeliggjøres og prioriteres ut i fra behov i markedet og samfunnet. I denne sammenheng er det ikke lenger mulig å overse drivkreftene knyttet til økende urbanisering. En tydeligere overordnet og forutsigbar politisk styring forutsetter at det styres etter en overordnet strategisk ruteplan for all kollektivtrafikk som har et langt tidsperspektiv (30 til 60 år). Dette vil også bidra til å styrke de lange linjene i den politiske diskusjonen med jevnlig rullering etter modell fra NTP-arbeidet. På denne måten ivaretas mulighetene for å foreta nødvendige endringer i de politiske prioriteringer, samt at konsekvensene for de kollektivreisende tydeliggjøres på lang og kort sikt. En 7

8 overordnet ruteplan vil også underbygge den nødvendige langsiktigheten som det legges opp til i NTP-prosessen. Det vil kunne legges tydelige ambisjoner om behovet for offentlig kjøp av kollektivtjenester, for materiellvalg og for nødvendig vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen for å sikre en forbedring av kollektivtilbudet i takt med økt behov og etterspørsel. Et fire års intervall for justeringer i NTP, som i dag, kombinert med bevilgningsfullmakter i 4 års perspektivet, vil legge grunnlaget for at det kan utvikles styrings- og rapporteringssystemer som sikrer den politiske styrbarheten. Når Spekter er opptatt av at nye organisasjonsmodell må tydeliggjøre ansvaret og sikre bedre koordinering, er det for å sikre forutsigbarhet hvor det politisk styres mer i stort og mindre i smått. Tydelighet i ansvar er avgjørende for å sikre nødvendig handlekraft og gjennomføringsevne fra politiske beslutninger og helt ut i utførerleddet. Spekter har valgt å anskueliggjøre og begrunne hvorfor ansvar må samles og tydeliggjøres, slik at sannsynligheten for kortsiktige politiske løsninger, ansvarspulverisering og redusert gjennomføringsevne reduseres. Selskapsorganisering begrunnes fra Spekters side også med behovet for å forvalte verdier på en måte som gjør at samfunnet får et best mulig kollektivtilbud for de pengene som bevilges. Derfor understreker vi i dette innspillet viktigheten av å skille forretning og forvaltning innen jernbaneinfrastruktur i Norge. I praksis vil det si at det tydelig skilles mellom forvaltningsoppgavene, eksempelvis eier- og byggherrefunksjonen, herunder visitasjon og kontroll av anlegg, samt bestillerfunksjoner, mens alle produksjonsoppgaver innen drift, vedlikehold og fornyelse bør utføres av leverandørmarkedet. Konsekvensen av de prinsippene Spekter foreslår er at dagens Jernbaneverk og de delene av NSB som ikke har operatøransvar i et marked må samordnes på en tydeligere og mer effektiv måte enn i dag. De virksomhetene som har eller vil kunne få operatøransvar i et marked bør ikke anses som sektorpolitiske virkemidler. 8

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Henry Gaarde Adm. direktør i Brakar fra mars 2010 Arbeidet med samferdsel siden 1975 Tidligere arbeidsgivere:

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? Presentasjon NHO Transport, 14.06,2012 Frode Longva, flo@toi.no Avdelingsleder TØI I disse EM-tider Ø I 2008 ble TØI bedt av NHO Transport å vurdere forslaget

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Jernbanereformen. Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar. 23. oktober 2014. Samferdselsdepartementet

Jernbanereformen. Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar. 23. oktober 2014. Samferdselsdepartementet Jernbanereformen Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar 23. oktober 2014 Betydelig satsing på jernbanen de senere år Saldert budsjett siste 10 år 25 000 (i løpende mill. kr) [NB! 2015 = Forslag] 20

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Lærdommene fra tidligere samarbeid

Lærdommene fra tidligere samarbeid Lærdommene fra tidligere samarbeid Seminar 7. april 2010 Tor Dølvik Samordning i Osloregionen. En innsikt med lang historie Hvor omhyggelig de lokale myndigheter enn regulerer forholdene innen sitt distrikt,

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Namsos Kommune. Saksframlegg. Regional Transportplan for Midt-Norge - Høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos Kommune. Saksframlegg. Regional Transportplan for Midt-Norge - Høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos Kommune Saksmappe: 2011/8230-4 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Regional Transportplan for Midt-Norge - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1.

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern Persontog: NSB persontog, NSB Gjøvikbanen, Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet, RailCombi,

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 43 millioner nye reiser på 4 år Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtrafikken i Oslo og

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Representantsforslag om lokaltog

Representantsforslag om lokaltog Representantsforslag om lokaltog Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, André N. Skjelstad, Terje Breivik og Ketil Kjenseth om å legge til rette

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken.

Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken. Komunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.05.2014 Vår ref. 51958/HS48 Deres ref. 14/2148 Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken.

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?

Detaljer

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer