Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 16/13 Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. 17/13 Yrkeshøgskolen - forprosjekt 18/13 Utprøving av vekslingsmodellen i Akershus. Godkjenning av innkalling og protokoll

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 16/13 Yrkesopplæringsnemnda Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Innstilling Fylkesrådmannen ber Yrkesopplæringsnemnda om å komme med innspill til dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Nemnda bes om å komme med synspunkter og innspill til hele dokumentet, men bes særlig om å vurdere om det er (kvalitets-) områder som ikke omfattes og som bør inn i et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for fagopplæringen. Sammendrag I saken presenteres dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fagog yrkesopplæringen», som Utdanningsdirektoratet har sendt på åpen høring. Dokumentet er utviklet som ledd i arbeidet med vurdering av kvalitet i fagopplæringen og er en del av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), som er utvidet til å omfatte fag- og yrkesopplæringen (NKVS FY). Kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til en bedre opplæring for elever og lærlinger/lærekandidater. Yrkesopplæringsnemnda skal i.h.t. opplæringsloven uttale seg om saker som omhandler fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringen. Nemnda bes om å komme med innspill til dokumentet, som er vedlagt saken. Fylkeskommunen vil ta yrkesopplæringsnemndas vurderinger og innspill med i sitt høringssvar til Utdanningsdirektoratet innen høringsfristen den 15. september Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Utvikling av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen (NKVS FY) I 2004 ble det etablert et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) for skolen med blant annet nasjonale prøver og Skoleporten. Dette representerte oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling i delutredningen NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse. Forslag til

7 rammeverk for et nasjonalt kvalifikasjonsvurderingssystem av norsk grunnopplæring, da Stortinget i 2003 vedtok å opprette et kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen. I Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningslinja, anbefalte Kunnskapsdepartementet noen sentrale elementer som et slikt kvalitetsvurderingssystem bør ha. I 2009 ble det besluttet å videreutvikle NKVS til også å dekke fagopplæringen i lærebedrifter, NKVS FY. Skoleporten presenterer tall, statistikk og indikatorer om for eksempel ressurser, læringsresultater og læringsmiljø. Fag- og yrkesopplæringen vil få en egen fane («inngang») i Skoleporten. Under denne fanen vil all statistikk og indikatorer som har med fagopplæringen å gjøre presenteres, både den delen som foregår i skole og den delen som skjer i lærebedrift. Det vil også komme informasjon om gjennomføring og sysselsetting etter fag- og svennebrev. I tillegg er det utviklet hjelpemidler til å sammenstille og vurdere informasjon fra de ulike kildene. Det fins mange andre kilder til informasjon i form av registerdata, statistikk, brukerundersøkelser, forskningsresultater, rapporter, temanotater og annet, blant annet nettstedet til Utdanningsdirektoratet, Vigo, Statistisk sentralbyrå (SSB) og KOSTRA (Kommune-Stat- Rapportering). Slike informasjonskilder vil være viktige leverandører i et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Målet med et slikt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem er å kunne vurdere i hvilken grad opplæringsaktørene oppfyller målsettingene for opplæringen, og å identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres over tid. Utviklingsarbeidet vil være en kontinuerlig prosess, men et første utkast til et helhetlig kvalitetsvurderingssystem skal foreligge tidlig i 2013 og skal være implementert innen juni Kvalitetsvurdering og kvalitetsvurderingssystem Begrepet kvalitetsvurdering defineres av utdanningsmyndighetene som det å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden internt i en virksomhet, en skole, eller for å vurdere tilstanden i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Kvalitetsvurderingen skal avdekke om det er samsvar mellom mål og resultat, og om prosess- og strukturfaktorene påvirker resultater. Enkelt sagt er kvalitetsvurdering evaluering av egen praksis og egne resultater. Utdanningsspeilet kap beskriver det slik: «Kvalitetsvurderingen skal analysere om det er samsvar mellom mål og resultat, og om prosess- og strukturfaktorene påvirker resultatet. Når kvalitetsvurderingen gjøres regelmessig og systematisk i hele prosessen, kan vi beskrive det som et kvalitetsvurderingssystem. Figuren viser sammenhengen mellom struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Nivået på resultatkvaliteten indikerer graden av måloppnåelse. Riktig strukturkvalitet skaper forutsetningene for riktig prosesskvalitet som igjen skaper forutsetningene for riktig resultatkvalitet.» Strukturkvalitet beskriver ytre forutsetninger og rammer for virksomhetene (skolen og lærebedriften), prosesskvalitet handler om indre aktiviteter i virksomheten selve arbeidet med opplæringen, og resultatkvalitet er sluttproduktet av det en ønsker å oppnå med arbeidet. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Artikkelen «Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen (NKVS FY).

8 Figuren illustrerer hvordan man kan bygge et system for å vurdere kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen og hvordan man kan identifisere om det er samsvar mellom forventninger og resultat. Et kvalitetsvurderingssystem, der kvalitetsvurderingen gjøres regelmessig og systematisk i hele prosessen, skal dermed kunne gi data som kan besvare i hvilke grad målsettingene er virkeliggjort. Systemet skal også kunne gi svar på hva som kan være årsakene til manglende måloppnåelse og hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre tilstanden slik at målene kan nås i framtiden. Høring om dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen I mai 2013 inviterte Utdanningsdirektoratet til en åpen høring om dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Dokumentet er utarbeidet gjennom en dialog i partssamarbeidet SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) 1 og faglige råd 2. Gjennom høringen ønsker Utdanningsdirektoratet å få innspill fra alle som har ansvar for kvalitet i fagopplæringen. Det vil foruten nasjonale utdanningsmyndigheter, SRY og de faglige rådene si fylkeskommunene, skoler, lærebedrifter (herunder opplæringskontor), lærere, instruktører, elever og lærlinger. Nye elementer i kvalitetsvurderingssystemet I dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen» er det innført flere nye elementer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet: Innføring av kvalitetshjulet, et større fokus på kvalitetsarbeidet i fagopplæringen samt forbedring av lærling- og instruktørundersøkelsen (nå: lærebedriftsundersøkelsen). Kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen skal gjøre det mulig å vurdere og forbedre kvaliteten på opplæringen i skole og i lærebedrift. Et systematisk arbeid med kvalitet skal bidra til en relevant fag- og yrkesopplæring i et godt læringsmiljø for både elever og lærlinger og at flest mulig gjennomfører. Kvalitetsarbeid beskrives som et en sirkulær prosess eller et kvalitetshjul. Kvalitetsvurdering inngår som en del av denne prosessen og innebærer evaluering av egen praksis og egne resultater. Kvalitetsprosessen består av fire faser: 1. Planlegging av mål 2. Implementering av tiltak for å nå målet 3. Vurdering av om målet er nådd eller ikke, og hvorfor 4. Tilbakemelding til alle berørte parter, og eventuelle justeringer Kvalitetshjulet er et bærende og sentralt element i alt kvalitetsarbeid i fagopplæringen på alle nivå. 1 Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal ifølge loven hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. Rådet oppnevnes av Kunnskapsdepartementet (KD) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. 2 De faglige rådene er myndighetenes rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen. De oppnevnes av Utdanningsdirektoratet etter anbefaling av SRY. Det er ni faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram innen yrkesutdanningen.

9 Figur 1: Kvalitetshjulet Kilde: «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Kvalitetsvurdering er en del av kvalitetsutviklingen. I utviklingen av kvalitet settes mål og rammer for opplæringen både nasjonalt og på fylkeskommunalt nivå, og dette arbeidet representerer en kontinuerlig og systematisk prosess med revisjoner og nye målsettinger. I dokumentet beskrives kvalitet med utgangspunkt i mål for fag- og yrkesopplæringen og om det er samsvar mellom mål og resultat. Kvalitetsutviklingen beskrives ut fra kvalitetshjulet og de fire delene det består av. Videre beskrives tolv kvalitetsområder som inngår i vurderingssystemet. Et kvalitetsområde er et avgrenset område som har betydning for å nå målet med fagopplæringen. En slik oppdeling i avgrensede kvalitetsområder skal gjøre det enklere å se sammenhengen mellom virkemidler, vurdering og resultatoppnåelse. Med utgangspunkt i disse kvalitetsområdene kan man finne indikatorer og statistikk som beskriver variasjoner, og gjennom dette vurdere hva som kan forbedres. De tolv kvalitetsområdene Utdanningsdirektoratet deler kvalitetsvurderingen inn i tolv områder som skal bidra til å gjøre kvalitetsarbeidet mer oversiktlig: Kilde: «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen».

10 Disse områdene er direkte knyttet til fagopplæringen og dekker samlet alle sektormålene. Et kvalitetsområde omfatter forhold som kan påvirke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen og deles inn i struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Hvert kvalitetsområde kan vurderes ved hjelp av indikatorer eller ved hjelp av et eget vurderingsverktøy. Det vises for øvrig til dokumentet i sin helhet for nærmere beskrivelse av de enkelte kvalitetsområdene. Sammenhengen mellom kvalitetssystem og forsvarlig system Etter opplæringsloven andre ledd skal fylkeskommunene ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i loven og forskriftene til loven blir oppfylt, og for å følge opp resultatene av disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Et (skriftlig dokumentert) forsvarlig system er primært et kvalitetssikringssystem, men det vil også kunne være et hensiktsmessig verktøy for kvalitetsutvikling og inngå i et helhetlig kvalitetssystem. På denne måten skal et forsvarlig system ikke bare sikre etterlevelse av lover og forskrifter, men i tillegg forbedre kvaliteten i opplæringen og sikre kontroll i egen virksomhet. Skoleeier (fylkeskommunen) står fritt til å utforme sitt eget system, men det skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen som nå er under utvikling vil dermed bidra til fylkeskommunens utvikling og vedlikehold av et forsvarlig system. Sammenhengen kan framstilles slik: KVALITETSSYSTEM Kvalitetsutvikling Kvalitetsvurdering og kvalitetsområder FORSVARLIG SYSTEM. Kvalitetssikring, styring og kontroll Problemstillinger og alternativer Yrkesopplæringsnemndas rolle i kvalitetsutviklingsarbeidet i fagopplæringen Yrkesopplæringsnemnda er en viktig aktør i arbeidet med kvalitet i fagopplæringen, og fylkeskommunen plikter å legge fram saker som omhandler kvalitetssystemer for fag- og yrkesopplæringen for yrkesopplæringsnemnda, jf. opplæringsloven 12-4 andre ledd:

11 «Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter 4-8 er pliktig til å leggje fram for nemnda. Dette gjeld mellom anna saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa.» Som et ledd i Akershus fylkeskommunes arbeid med kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringen, ønsker fylkesrådmannen yrkesopplæringsnemndas innspill til Utdanningsdirektoratets høring og dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Nemnda bes om å komme med synspunkter og innspill til hele dokumentet, men bes særlig om å vurdere om det er (kvalitets-) områder som ikke omfattes og som bør inn i et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for fagopplæringen. Det vises til dokumentet for en nærmere beskrivelse av kvalitetsområdene og de relevante kjennetegnene for hvert område, inkludert de som publiseres per i dag. I det følgende presenteres i hovedsak informasjon som ikke publiseres eller som er under utvikling, knyttet til hvert område. Det er viktig å understreke at det er utvalgte punkter som presenteres, nærmere bestemt punkter som anses være av særlig betydning, i tillegg til områder som fylkesrådmannen mener det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på i dokumentet. Kvalitetsområder som omfatter strukturkvalitet 1. Persondata om den som er i opplæring Fraværsdata (aggregert) er under utvikling og er viktig å publisere, da fravær er en viktig årsak til manglende gjennomføring av videregående opplæring. Også gjennomføring, kohort (årskull) over tid, er under utvikling. Slike data bør publiseres, da de sier noe om det faktiske frafallet over tid. Kohorter bør følges over lengre tid enn fem år (longitudinelle studier) for å få data om gjennomføring av videregående opplæring også seinere. I dokumentet sies det at det skal lages en indikator om gjennomføring i løpet av 10 år. Sosiale bakgrunnsvariabler bør publiseres, da de sier noe om betydningen av sosial bakgrunn for gjennomføringen. 2. Fagopplæringens oppbygging og organisering Omfanget av ulike modeller og hvor mange som følger de forskjellige modellene er under utvikling. Tall som viser omfanget av modeller som avviker fra hovedmodellen, så som «full opplæring i bedrift», praksisbrevet og vekslingsmodeller, vil kunne vise utvikling over tid, interessen for de ulike ordningene og resultater/grad av gjennomføring. I tillegg bør man publisere forholdet mellom de som tar fag-/svennebrev som lærlinger og som praksiskandidater i ulike lærefag, da dette kan si noe både om de lærefagenes forankring i videregående opplæring (skole og bedrift) og hvilke fag som har en stor andel voksne praksiskandidater. Data om antall opplæringskontor og antall lærlinger knyttet til disse er under utvikling. Publisering av slike data vil kunne si noe om opplæringskontorenes rolle og betydning i opplæringssystemet (jf. område 8). 3. Læreplan for fag Det er viktig at det er samsvar mellom den kompetansen som beskrives i læreplan for fag og arbeidslivets behov for fagkompetanse. Det innebærer at utdanningsmyndighetene bør følge opp departementets intensjoner i Meld. St. 20 ( ) På rett vei om å undersøke samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse på arbeidsmarkedet. Samsvaret kan bedres ved å gi faglige råd større innflytelse på utformingen av læreplaner på Vg3.

12 Det kan også være nyttig å publisere informasjon om endringer i læreplan og endringer i faget over tid, samt publisere oversikter over «utdødde» og nye fag. Dette vil gi en oversikt over utvikling av fag- og yrkesopplæringen over tid og avspeile endringer på arbeidsmarkedet og i samfunnets behov for kompetanse. 4. Dimensjonering Surveyer som undersøker opplæringens relevans m.h.t. kompetanse og relevant jobb bør gjennomføres og publiseres. Tilbud og etterspørsel etter læreplasser og sysselsetting av fagarbeidere er vesentlig informasjon som bør publiseres, slik at målsettinger for og dimensjonering av opplæringstilbud kan justeres etter dette. Dette er under utvikling, og i forbindelse med oppfølgingen av samfunnskontrakten for flere læreplasser skal det utarbeides et norgeskart som viser tilbud og etterspørsel etter læreplasser (jf. område 3 og 12). Framskrivinger av framtidige kompetansebehov er svært viktig for dimensjoneringen av opplæringstilbudet. Det er imidlertid en utfordring å skaffe gode data for framskrivinger i et tilstrekkelig langsiktig perspektiv, samt sikre en dimensjonering som kan møte etterspørselen etter kompetanse. Det bør også publiseres data om hvor mange som tar alternativt Vg3 i skole av søkere som ikke får læreplass. 5. Lærerkompetanse Lærernes formelle kompetanse publiseres i dag, men ikke deres yrkeserfaring. Andre kjennetegn som bør kunne publiseres er relevant yrkeserfaring og varigheten av den, samt hospitering i bedrift, dvs. om læreren har hospitert i bedrift. Slike data, samt oversikter over eventuelle variasjoner innen og mellom fylker m.h.t. yrkesfaglærernes kompetanse og hospitering i bedrift vil kunne gi indikasjoner på kvaliteten, om og på hvilke områder kompetansen bør heves. 6. Instruktørkompetanse Det publiseres per i dag ingen data om instruktørkompetanse, verken formell kompetanse eller yrkeserfaring. Slike data samt data om hvor mange som hospiterer i skole og deltar på kurs for instruktører og faglige ledere kan gi indikasjoner på kvaliteten og på hvilke områder kompetansen bør heves, og bør derfor innhentes og publiseres. Det bør genereres data om både instruktører og faglige ledere. Instruktørundersøkelsen (nå: lærebedriftsundersøkelsen) gir instruktører og faglige ledere anledning til å uttale seg om det lærlings- og arbeidsmiljøet lærlingene har i lærebedriften, og deler av den publiseres i Skoleporten. 7. Skolefakta Skolestørrelse, antall elever på yrkesfag ved skolen, fordeling av elever på de ulike utdanningsprogrammene, antall undervisningspersonell på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og økonomiinformasjon publiseres i dag, mens andre aktuelle kjennetegn ikke publiseres. På fylkesnivå vil informasjon knyttet til arbeidsmiljøet, utstyrssituasjonen (maskiner og teknisk utstyr som brukes i forbindelse med opplæringen) og skolens egnethet for fagopplæring være viktig, blant annet når det gjelder behov for skolebygg/- lokaler og materiell i fag- og yrkesopplæringen ved skolene. Det er usikkert om og eventuelt på hvilken måte slike data bør publiseres på nasjonalt nivå.

13 8. Lærebedriftsfakta Det er behov for mer data og informasjon om lærebedriftene. Noen kjennetegn er under utvikling og vil publiseres. Det dreier seg om lærebedrifters tilknytning til opplæringskontor, antall lærlinger per bedrift og geografisk fordeling av bedrifter (digitalt norgeskart). Lærebedriftenes størrelse (antall ansatte) bør også publiseres, fordi det vil kunne gi informasjon om bedriftsstruktur, både regionalt og nasjonalt. Lærebedriftsdata vil kunne være en verdifull og nødvendig hjelp i dimensjoneringsarbeidet, i oppfølgingen av lærlinger og lærebedrifter og i arbeidet med å skaffe flere læreplasser. (Jf. område 4 og 2). Kvalitetsområder som omfatter prosesskvalitet 9. Lokalt arbeid med læreplaner Det er behov for mer kunnskap om hvordan bedrifter og opplæringskontor arbeider med læreplanene. Mer informasjon kan innhentes gjennom den årlige rapporteringen til fylkeskommunen der det per i dag rapporteres om bruk av interne planer. Slik informasjon kan legges til grunn for oppfølgingen av lærlinger og lærebedrifter. Relevant informasjon bør publiseres. 10. Læringsprosessen Det er viktig å utvikle vurderingsverktøy og vurderingspraksis som ivaretar helheten og sammenhengen i opplæringen, særlig i overgangen fra skole og inn i lærebedrift (her vil AFKs erfaringer og utvikling av praksis gjennom Vurdering for læring 2 være nyttige). Det er behov for mer informasjon om organiseringen av opplæringen i bedrift, hvordan læreplanen konkretiseres og om det pedagogiske opplegget. Informasjonen bør danne grunnlag for utviklingen av kurs for instruktører og faglige ledere i fylkeskommunens regi. Slik informasjon vil være verdifull på fylkesnivå. Kvalitetsområder som omfatter resultatkvalitet 11. Læringsutbytte Det eksisterer mange relevante kjennetegn og indikatorer på læringsutbytte som publiseres i dag, blant annet elev- og lærlingundersøkelsen, karakterer (standpunkt, eksamen, fag-/svenneprøver antall og resultater), gjennomføringsindikatorer og overganger til læreplass. I tillegg utvikles indikatoren overgang fra lære, som skal vise årlig status for lærlinger i årene etter inngått lærekontrakt. Ved hver av målingene vil statistikken vise hvorvidt lærlingen fortsatt er i lære, har oppnådd fag-/svennebrev, har fullført uten å avlegge prøve, eller har avbrutt kontrakten. 12. Relevant kompetanse for arbeidslivet Det er en viktig del av kvalitetsarbeidet å utvikle og publisere sysselsettingsindikatorer for fagarbeidere etter fag-/svenneprøve, slik det skal gjøres på Skoleporten. Surveyer (kandidatundersøkelser) for å undersøke om kompetansen oppleves relevant publiseres ikke i dag, men er under utvikling jf. kvalitetsområde 4. Prøvenemndskompetanse Som det sies i dokumentet kan valg av og sammensetning av prøvenemnder påvirke krav og resultater ved fagprøven. Kjennetegn knyttet til og informasjon om prøvenemnder er imidlertid ikke omtalt, slik de er for både lærere og instruktører. Dette vurderer fylkesrådmannen å være en mangel, og mener prøvenemndkompetanse bør inn som et eget kvalitetsområde i kvalitetsvurderingssystemet. Data om kompetanse, prøvenemndsmedlemmenes faglige bakgrunn/formelle kompetanse bør publiseres, likeså eventuelle variasjoner i prøvenemndskompetanse innen og mellom fylker. Aktuell informasjon vil også kunne være alder, yrkeserfaring, rekrutteringskanaler og oppnevningsprosesser, antall prøvenemnder i ulike

14 fag og geografisk spredning, samt kostnader for gjennomføring av fag-/svenneprøver. Undersøkelser av forholdene under avvikling av fag-/svenneprøven og vurderingen av prøvenes kvalitet vil også kunne gi verdifull informasjon. Slike data vil kunne bidra til tiltak for å øke kvaliteten på fag-/svenneprøven og danne grunnlag for å utvikle og forbedre kurs- /opplæringstilbud til prøvenemnder. Alternative/tilpassede opplæringsløp I dokumentet sies det at lærekandidater er inkludert alle steder hvor lærlinger omtales i teksten. En kan likevel stille spørsmålstegn ved om dette er tilstrekkelig og om de tolv kvalitetsområdene fanger opp spesielle utfordringer knyttet til tilpassede opplæringsløp som lærekandidatordningen og andre alternative ordninger, eksempelvis praksisbrevordningen og såkalt full opplæring i bedrift. Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem må også kunne inkorporere slike opplæringsløp og innhente/publisere relevant informasjon som kan bidra til å vurdere og forbedre kvaliteten på disse. Slik kvalitetsområdene framstilles i det foreliggende dokumentet, ser det ikke ut til at alternative/tilpassede opplæringsløp er ivaretatt godt nok. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser betydningen av å utvikle et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som kan bidra til å gi en bedre opplæring for elever og lærlinger/lærekandidater. Å generere data og informasjon på nasjonalt nivå gir grunnlag for å bedre kvaliteten på opplæringen på fylkesnivå. Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å kunne sette mål, å kunne planlegge og å gjennomføre tiltak for å nå målene. Kvalitetsvurderingssystemet må også kunne gjøre det mulig å synliggjøre og vurdere om målene er nådd, og å følge opp slik at målene kan nås, eventuelt justere målene underveis. Gjennom et systematisk og kontinuerlig arbeid med medvirkning fra alle aktuelle aktører kan man utvikle et system for å vurdere og utvikle kvalitet. Yrkesopplæringsnemnda er en viktig aktør i utarbeidingen av kvalitetsvurderingssystemet og skal uttale seg i saker som omhandler fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringen. Nemnda bes derfor om å uttale seg om dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen», slik at fylkeskommunen kan ta vurderingene og innspillene med i sitt høringssvar til Utdanningsdirektoratet. Oslo, 23. august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen Vedlegg: 1 Udirs dok. Kvalitet i fagopplæringen Kvalitet i fagopplæringen følgebrev

15 Kvalitet i fagopplæringen Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen UTDANNINGSDIREKTORATET 8. mai 2013

16 Kvalitet i fagopplæringen Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med skoleeierne og partene i arbeidslivet 1

17 Forord Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til at elever og lærlinger får relevant fag- og yrkesopplæring i ett godt læringsmiljø og at flest mulig gjennomfører. Kvalitetsutvikling handler om å sette mål, planlegge og å gjennomføre tiltak for å nå målene. Videre handler det om å synliggjøre og vurdere om målene er nådd, og å følge opp slik at de kan nås. Når dette arbeidet gjøres kontinuerlig og systematisk med medvirkning fra alle, kan vi beskrive det som et system for å utvikle kvalitet. Kvalitetsvurdering er en del av kvalitetsutviklingen. Målgruppen for systemet er alle som har ansvar for kvalitet i fagopplæringen 1. Gjennom opplæringsloven 2 hviler det et ekstra ansvar på skoleeiere. Dette ansvaret følges opp av fylkeskommunene i samarbeid med bedrifter og partene i arbeidslivet. Nasjonale myndigheter arbeider med kvalitetsforbedrende tiltak, blant annet i samarbeid med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring 3. Dette dokumentet beskriver kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen. Systembeskrivelsen tar for seg kvalitetsområder, kunnskapsgrunnlaget, relevante verktøy, vurdering og tiltak. Videre viser systembeskrivelsen sammenhengen mellom de ulike delene. Systembeskrivelse omfatter hele opplæringen både i skole og i lærebedrift og skal gi: et godt statistisk grunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen kunnskap om læringsmiljøet gjennom elev-, lærling- og instruktørundersøkelsene 4 vurderinger av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene vurderinger av sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere og lærebedriftenes vurdering av deres kvalifikasjoner (Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja) I denne systembeskrivelsen er det samlet både verktøy og informasjon som har vært i bruk i lengre tid og nytt som har kommet frem gjennom arbeidet med systemet. Systembeskrivelsen har tre hoveddeler: Kapittel 1 er en kort beskrivelse av systemet. Målgruppen for denne delen er alle som er engasjert med kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen. Kapittel 2-5 er en nærmere gjennomgang av de enkelte delene av systemet. Her er målgruppen nasjonale myndigheter, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet og andre som har ett ansvar for fagopplæringen. Kapittel 6 beskriver hav som er nytt og de hovedprosessene sentrale myndigheter iverksetter i forbindelse med implementering av kvalitetsvurderingssystemet. 1 Nasjonale utdanningsmyndigheter, SRY, de faglige rådene, fylkeskommunene, skoler, lærebedrifter (herunder opplæringskontor), lærere, instruktører, elever og lærlinger 2 Opplæringsloven Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal ifølge loven hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. Rådet oppnevnes av Kunnskapsdepartementet (KD) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. 4 Instruktørundersøkelsen revideres og endrer navn til Lærebedriftsundersøkelsen 2

18 Innhold FORORD 2 1. KVALITET I FAGOPPLÆRINGEN 6 2. GODT KUNNSKAPSGRUNNLAG KUNNSKAPSGRUNNLAG OG VURDERINGER KVALITETSVURDERINGSSYSTEM FOR GRUNNOPPLÆRINGEN SKOLEPORTEN KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG KVALITETSARBEID I EUROPA MÅL, KVALITET OG KVALITETSVURDERINGSSYSTEM MÅL OG MÅLGRUPPE KVALITET KVALITETSUTVIKLING TOLV KVALITETSOMRÅDER STRUKTURKVALITET PERSONDATA OM DEN SOM ER I OPPLÆRING FAGOPPLÆRINGENS OPPBYGGING OG ORGANISERING LÆREPLAN FOR FAG DIMENSJONERING LÆRERKOMPETANSE INSTRUKTØRKOMPETANSE SKOLEFAKTA LÆREBEDRIFTSFAKTA PROSESSKVALITET LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER LÆRINGSPROSESSEN RESULTATKVALITET LÆRINGSUTBYTTE RELEVANT KOMPETANSE FOR ARBEIDSLIVET VERKTØY KUNNSKAPSFORMIDLING - KILDER TIL INFORMASJON PROSESS- OG REFLEKSJONSVERKTØY A. VERKTØY TILGJENGELIGE PÅ UDIR.NO B. VERKTØY TILGJENGELIGE I EQAVET C. IKKE MÅLBARE FORHOLD INNHENTING AV DATA A. BRUKERUNDERSØKELSER B. REGISTERDATA C. FORSKNING D. INTERNASJONALE UNDERSØKELSER STATISTIKK OG INDIKATORER FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN IMPLEMENTERING AV KVALITETSVURDERINGSSYSTEM I FAGOPPLÆRINGEN NÅR ER SYSTEMET IMPLEMENTERT? HVA ER NYTT? TILTAK FOR IMPLEMENTERING AV SYSTEMET RELEVANT LITTERATUR VEDLEGG 47 VEDLEGG 1 KVALITETSOMRÅDER FORDELT ETTER STRUKTUR-, PROSESS- OG RESULTATKVALITET 47 3

19 4

20 5

21 1. Kvalitet i fagopplæringen Kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen er illustrert på plakaten på forrige side. Dette kapittelet er en nærmere forklaring av denne plakaten. Kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen er bygd opp for å vurdere og forbedre kvaliteten på opplæringen i skole og i lærebedrift. Målet er at systematisk arbeid med kvalitet skal bidra til at elever og lærlinger får relevant fag- og yrkesopplæring i ett godt læringsmiljø og at flest mulig gjennomfører. Kvalitetsvurdering er en del av kvalitetsutviklingen. Det settes Figur 1: Kvalitetshjulet mål og rammer nasjonalt (politiske mål, lover, forskrifter, budsjett), fylkeskommunale mål og mål for opplæringen i den enkelte skole og bedrift. Målene gjelder både for elever, lærlinger og lærekandidater 5, for samfunnet og for selve opplæringen. Målene handler blant annet om kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier 6. Vi kan si at det er god kvalitet i fagog yrkesopplæringen når mål nås. Arbeidet med kvalitet er en kontinuerlig systematisk prosess som følges opp med revisjoner og nye mål (Kvalitetshjulet, figur 1). Utviklingen er avhengig av og påvirkes både direkte og indirekte av mange forhold som her kalles for kvalitetsområder. Kvalitetsområdene kan bidra til å gjøre kvalitetsarbeidet mer oversiktlig og kan grupperes i struktur-, prosess- og resultatkvalitet (tabell 1). Ulike verktøy kan brukes for å bedre kunnskapen om de ulike kvalitetsområdene. Verktøyene kan brukes til å se på forholdet mellom mål og hva som faktisk skjer. Deler av kunnskapsgrunnlaget er målbare størrelser (for eksempel alder, kjønn, antall, geografi), eller det kan få en målbar størrelse gjennom en vurdering (for eksempel karakterer og brukerundersøkelser). Andre deler av kunnskapsgrunnlaget er mindre egnet til å måle eller sette opp som tallstørrelser (for eksempel organisering, samarbeid og relasjoner). Vi skaffer oss kunnskap ved hjelp av ulike verktøy: brukerundersøkelser: Lærlingundersøkelsen (ny fra 2012) Lærebedriftsundersøkelsen (ny fra 2013) Elevundersøkelsen Lærerundersøkelsen Foreldreundersøkelsen refleksjonsverktøy forskningsprosjekter og evalueringer 5 I den videre teksten er «lærekandidater» inkludert alle steder hvor «lærlinger» omtales. 6 Se for eksempel opplæringsloven, læreplaner, St.meld. nr. 31 ( ) «Kvalitet i skolen» og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 15. desember

22 internasjonalt arbeid for å bedre kvaliteten i fagopplæringen (for eksempel EQAVET) internasjonale undersøkelser Oversikten i tabell 1 viser ulike verktøy som kan gi informasjon (kunnskapsgrunnlag) om det enkelte kvalitetsområdet. Hvert kvalitetsområde beskrives og vurderes ved hjelp av statistikk, indikatorer og andre kjennetegn. Formidling av kunnskap inngår også i kvalitetsvurderingssystemet. En formidlingskilde er Skoleporten 7 som fortløpende presenterer informasjon om tema som: fakta (for eksempel antall elever på en skole og antall lærlinger) læringsmiljø resultater ressurser gjennomføring sysselsetting etter endt opplæring 8. 7 Fra 2013 kommer det en egen del i Skoleporten for fag- og yrkesopplæringen 8 Fra 2014 presenteres tall som viser hvor de som nylig tok fag- eller svenneprøve, arbeider 7

23 I tillegg til Skoleporten formidles det relevant informasjon om kvalitetsvurdering fra nasjonalt nivå på: Udir.no (forskningsrapporter, informasjonsmateriell, statistikk og fra 2013 en klikkbar beskrivelse av kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen) Rapportportalen (egen pålogging med passord) SSB (generell statistikk og KOSTRA som inneholder økonomitall) Vigo (tilgjengelig for skoler og skoleeiere) Kommunens Sentralforbund (faktatall, økonomitall) Konferanser (formidling av ny forskning og eksempler på god praksis) Trykte publikasjoner (Utdanningsspeilet, forskningsrapporter, temanotat, informasjonsmateriell) Det enkelte fylket publiserer også informasjon som brukes i kvalitetsarbeidet. Brukerne av systemet (figur 2) arbeider på forskjellige måter med kvalitetsområdene og bruker ulike deler av kunnskapsgrunnlaget (indikatorer, statistikk, forskning, kvalitativ informasjon og erfaringsbasert informasjon). Nasjonalt nasjonale utdanningsmyndigheter (Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og de faglige rådene partene i arbeidslivet Fylke skoleeier (for eksempel fylkeskommunen) partene i arbeidslivet (yrkesopplæringsnemnd, prøvenemnd, regionale og fylkesvise organer) Lokalt skoler, lærebedrifter og opplæringskontor lærere/instruktører elever/lærlinger andre (råd/utvalg/interesseorganisasjoner/ parter i arbeidslivet) Nasjonalt brukes kunnskapsgrunnlaget til å gjøre prioriteringer og utforme politikk. I fylket brukes kunnskapsgrunnlaget til å forbedre kvaliteten i fagopplæringen. Skole, lærebedrift og opplæringskontor bruker kunnskapsgrunnlaget for å bedre kvaliteten på opplæringen i lærebedriften og skolen. Faglig leder, instruktør og lærer bruker kunnskapsgrunnlaget i dialog med lærlinger og elever når de planlegger, gjennomfører og vurderer opplæringen. God kvalitet i fag- og yrkesopplæringen kjennetegnes av et godt læringsmiljø, at mange gjennomfører og av at opplæringen gir relevant kompetanse for arbeidslivet og at samfunnet får den fagarbeideren som trengs. 8

24 2. Godt kunnskapsgrunnlag Dette kapittelet beskriver bakgrunnen for og utviklingen av kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen, og det arbeidet som gjøres internasjonalt for å bedre kvaliteten i fagopplæringen. 2.1 Kunnskapsgrunnlag og vurderinger Bakgrunnen for å utarbeide et kvalitetsvurderingssystem er behovet for et godt kunnskapsgrunnlag for fag- og yrkesopplæringen. Dette har blitt beskrevet i flere styringsdokument (for eksempel St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja). Kvalitetsvurderingssystemet slik det foreligger her, er utformet i samarbeid med skoleeiere og partene i arbeidslivet. Pålitelig kunnskapsgrunnlag I internasjonal målestokk har Norge gode registerdata 9. Dette er data som gir informasjon om dagens situasjon, og data som gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Det er mulig å følge personer fra grunnskolen via videregående opplæring og ut i arbeid. Koblinger mellom surveydata (data fra spørreundersøkelser), registerdata og mer kvalitative data, som gjøres gjennom forskningsprosjekter, gir nyttig innsikt og kunnskap. Som et ledd i å sikre et pålitelig kunnskapsgrunnlag samarbeider Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og fylkeskommunene om å bedre kvaliteten på styringsinformasjonen. Målet er å etablere felles indikatorer på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå, samt, der det er relevant og mulig, på skolenivå, bransjenivå og lærebedriftsnivå. Dette kan brukes i arbeidet med å heve kvaliteten på opplæringen. Forventninger til kvalitetssystemet Kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen skal være et verktøy for å vurdere og analysere tilstanden slik at kvaliteten i fagopplæringen forbedres. I tillegg skal man kunne vurdere om kravene i loven og forskriftene blir fulgt opp av nasjonale utdanningsmyndigheter, skoleeiere, skoler, lærebedrifter og opplæringskontor, og av lærere/instruktører. 2.2 Kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen Kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen er en del av kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. Det består av statistikk, kartlegging, evaluering og forskning på områdene læringsresultater, ressurser, læringsmiljø og gjennomføring. Nasjonale prøver, eksamen, fag- og svenneprøver og Elevundersøkelsen er sentrale virkemidler. Informasjonen formidles gjennom Skoleporten. 2.3 Skoleporten I Skoleporten finnes det en rekke nøkkeltall og indikatorer. Fag- og yrkesopplæringen får en egen fane («inngang») i Skoleporten. Da blir informasjonen fra den videregående opplæringen delt opp, slik at noen nøkkeltall og indikatorer kun finnes i fanen for 9 Se kapittel 5.4 9

25 fagopplæringen, noe finnes kun i fanen for videregående skole, mens noe informasjon vil bli presentert på begge stedene. 2.4 Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsarbeid i Europa EU arbeider med kvalitet i fagopplæringen gjennom flere prosesser. I 2009 vedtok de en anbefaling om å opprette et referansenettverk for kvalitetssikring i fagopplæringen, EQAVET (European Quality Assurance in Vocational Education and Training). Dette består blant annet av et sett med indikatorer og kriterier. EQAVET-indikatorene omfatter ulike sider ved fagopplæringen og kan beskrives ved følgende ti punkter 10 : 1. Kvalitetssikringssystemer for fagopplæringstilbyderne 2. Investering i utdanning av opplæringspersonell 3. Deltagelse i fagopplæringsprogram 4. Andelen som gjennomfører fagopplæringen 5. Antallet som er kommet i arbeid etter gjennomgått fagopplæringsprogram 6. Bruk av faglige ferdigheter i jobben 7. Arbeidsløshet blant faglærte 8. Utsatte gruppers deltagelse i fagopplæringen 9. Mekanismer for å vurdere arbeidsmarkedets behov for fagopplæring 10. Ordninger for å bedre adgangen til fagopplæringen EQAVET-indikatorene er relevante for det norske kvalitetsvurderingssystemet, og er innarbeidet i systemet der det er hensiktsmessig for norske forhold. 10 EQAVET-indikatorene er publisert på EUs nettsider: 10

26 3. Mål, kvalitet og kvalitetsvurderingssystem I dette kapittelet beskriver og diskuterer vi kvalitet med utgangspunkt i mål for fag- og yrkesopplæringen. I kapittelet har vi også forklart relevante begreper. 3.1 Mål og målgruppe I opplæringsloven defineres fag- og yrkesopplæringen som en del av grunnopplæringen. De generelle målene for læringsutbyttet til elevene og lærlingene er beskrevet i opplæringsloven 11. I tillegg omtales målene for grunnopplæringen i politiske dokumenter fra regjeringen. Et nasjonalt mål er at grunnopplæringen skal bidra til å dekke samfunnets behov for kunnskap og arbeidskraft, og i denne sammenheng samfunnets behov for faglærte 12 : 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som er godkjent for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Kvalitetsvurderingssystemet er beregnet på alle aktørene som arbeider med fagopplæring. De forskjellige aktørene har ulike mål og ulik forståelse av kvalitet 13. Det betyr blant annet at kunnskapsgrunnlag og verktøy presenteres slik at de kan brukes både i nasjonal og lokal kvalitetsvurdering. Kvalitetsvurderingssystemet skal også gi forslag til områder der aktørene kan foreta egenvurdering, og hvor dialogen mellom aktørene blir sentral. 3.2 Kvalitet Det finnes mange typer kvalitet og mange måter å forholde seg til kvalitet på. I denne systembeskrivelsen har vi valgt å forholde oss til en definisjon som knytter kvalitet opp mot mål og måloppnåelse 14. I St.meld. nr 44 ( ) Utdanningslinja brukes begrepet kvalitet som et uttrykk for samsvar mellom mål og resultat (Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres). 11 Opplæringsloven Stortingsproposisjon 1: Gjennom opplæringsloven hviler det et ekstra ansvar på skoleeiere. Dette ansvaret følges opp av fylkeskommuner i samarbeid med bedrifter og partene i arbeidslivet. 14 Norsk Standard, NS-EN ISO 9000, definerer kvalitet som i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk. Enkelt sagt er kvalitet evnen til å tilfredsstille brukerens krav og forventninger 11

27 Kvalitet i fagopplæringen er avhengig av og påvirkes av mange forhold. For å forenkle et sammensatt og komplekst bilde identifiserer vi tre hovedområder: struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Figur 3 illustrerer en mulig sammenheng mellom struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Egenskapene ved de tre kvalitetsformene utgjør ifølge «Kvalitetsutvalget» 15 den samlede kvaliteten i opplæringsvirksomheten. Strukturkvalitet beskriver ytre forutsetninger og rammer for virksomhetene. Det omfatter for eksempel dokumenter som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomhetene. Dette kan være lover, regelverk og planverk i tillegg til den formelle kompetansen som lærerne eller instruktøren har. Prosesskvalitet handler om indre aktiviteter i virksomheten, selve arbeidet med opplæringen. Det dreier seg om relasjoner og prosesser i virksomheten som for eksempel hvordan læringsmiljøet er, hvordan personalet forholder seg til sitt arbeid, og personalets samspill med elever og lærlinger. Resultatkvalitet er sluttproduktet av det en ønsker å oppnå med arbeidet. Det er blant annet knyttet til de overgripende målene i planverket, målene i de enkelte planene og i de overordnete politiske målene. Resultatkvaliteten omfatter for eksempel læringsmiljøet til elevene og lærlingene, og skal sikre at samfunnet og virksomhetene får dekket sitt behov for kompetanse. Kvalitetsvurdering Kvalitetsvurdering er evaluering av egen praksis og egne resultater. Kvalitetsvurderingen skal diskutere om det er samsvar mellom mål og resultat, mellom planlagte prosesser og gjennomførte prosesser, mellom planlagte strukturer og nåværende strukturer, og mellom alle leddene. I kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen blir begrepet «kvalitetsvurdering» forstått som det å sammenstille informasjon for å vurdere tilstanden i opplæringen internt på en skole eller i en bedrift, eller for å vurdere tilstanden i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Kvalitetsvurdering består blant annet av: skolebasert vurdering lærebedriftsbasert vurdering underveisvurdering sluttvurdering vurdering av kompetansen for arbeidslivet og studier 16 I et kvalitetsvurderingssystem er det områder som ikke kan beskrives ved hjelp av tallstørrelser. En del av arbeidet er å utvikle og legge til rette for verktøy som kan brukes for slike kvalitative vurderinger. 15 Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 5. oktober 2001 et utvalg for å vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen, «Kvalitetsutvalget». 16 En vurdering av hva som er resultatet av opplæringen i form av relevant kompetanse til aktuelle jobber, og om kompetansen kan brukes som grunnlag for videre studier. 12

28 3.3 Kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling blir gjerne beskrevet som en prosess eller et hjul 17. Kvalitetsvurdering inngår som en del av denne prosessen. Prosessen består av fire faser (figur 4): Mål og planer Gjennomføring planlegginge sette opp klare målbare mål politiske mål konkrete prosedyrer oppgaver som skal løses ressursinnsats Vurdering Oppfølging sette i verk tiltak for å nå målet utvikle nye prosedyrer sikre at berørte parter involveres samarbeid mellom ulike aktører ressurstildeling sammenstille informasjon og data vurdere tilstanden i opplæringen i skole i bedrift vurdere tilstanden i større deler av eller i hele utdanningssektoren vurderinger av om målet er nådd eller ikke, og hvorfor etablere prosedyrer for oppfølging sette inn tiltak slik at en sikrer at målene nås berørte aktører involveres ressurser fordeles justeringer Modellen (figur 4) viser hvordan kvalitetsarbeid er en kontinuerlig læringsprosess med flere faser. Alle fasene og aktørnivåene (nasjonalt nivå, fylkesnivå og lokalt nivå) må inngå for at arbeidet skal fungere hensiktsmessig. Kvalitetsvurderingen binder mål og virkelighet sammen og viser hvor langt man har nådd i forhold til målene. Videre er det disse resultatene som skal brukes i oppfølgingen når man skal finne tiltak for å forbedre kvaliteten. Nærheten mellom kvalitetsvurderingen og den lokale oppfølgingen er viktig for at forbedringstiltakene skal kunne gjennomføres effektivt. Kvalitetsvurderingen bør i størst mulig grad gjøres av de samme som skal gjennomføre forbedringstiltakene i praksis. Kvalitetsområdet Kvalitetsområdet er et avgrenset område som har betydning for målet med fagopplæringen. Denne oppdelingen skal gjøre det enklere å se sammenhengen mellom virkemidler, vurdering og resultatoppnåelse. 17 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida 13

29 Med utgangspunkt i kvalitetsområder kan vi finne indikatorer og statistikk som beskriver variasjoner, og gjennom dette vurdere hva vi kan forbedre. På mange områder må vi bruke kvalitative vurderinger som et supplement til indikatorer og statistikk, og på andre områder bruker vi kun kvalitative vurderinger. Vi beskriver kvalitetsområdene i kapittel 4. 14

30 4. Tolv kvalitetsområder Vi har delt kvalitetsvurderingen inn i 12 områder (tabell 2). Disse er direkte knyttet til fagopplæringen og samlet sett dekker de sektormålene. I dette kapittelet beskriver vi kvalitetsområdene og viser hvordan hvert av dem påvirker måloppnåelsen. Et kvalitetsområde omfatter forhold som kan påvirke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Hensikten med å dele opp på denne måten er å gjøre arbeidet mer oversiktlig. I stedet for å forsøke å identifisere og å gjøre noe med alt, kan vi arbeide med ett eller noen områder om gangen. Hvert kvalitetsområde kan vurderes ved hjelp av indikatorer eller ved hjelp av et eget vurderingsverktøy. Når vi har valgt ut et område og indikatorer, kan vi sette mål og lage plan for hvordan vi skal arbeide med kvalitetsområdet. Når mål og plan er lagt, bruker vi indikatorene for å vurdere om vi kommer nærmere målet. Deretter justeres arbeidet, eller vi justerer målene og legger nye planer for det videre arbeidet (ref. kap 3.3). For hvert kvalitetsområde pekes det på informasjon som kan være relevant for vurderingen av området. Dersom informasjonen publiseres i dag (februar 2013) i Skoleporten eller på Udir.no (statistikk, data, rapporter), har den fått betegnelsen «Publiseres i dag». Det er relevant informasjon som er drøftet i forbindelse med dette arbeidet, uten at det er tatt stilling til om informasjonen skal publiseres eller ikke. Slik informasjon har fått betegnelsen «Publiseres ikke i dag». Selv om informasjonen ikke publiseres i dag, kan det hende at den innhentes og brukes i arbeidet lokalt. I kapittel 5 er det detaljerte oversikter over relevant statistikk, indikatorer og verktøy knyttet til kvalitetsområdene. 4.1 Strukturkvalitet Strukturkvalitet handler om ytre forutsetninger ved skolen og lærebedriften. Nedenfor beskriver vi områder som primært knytter seg til struktur. 1. Persondata om den som er i opplæring Persondata om den som er i opplæring, er informasjon om eleven og informasjon om lærlingen. Persondata påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Kjennetegn ved elevene/lærlingene (for eksempel bakgrunn, karakterer, fravær, motivasjon) påvirker kvaliteten på og resultatet av opplæringen. For eksempel finner vi at skoleprestasjoner fra grunnskolen er en viktig indikator på valg av yrkesfaglig 15

31 utdanningsprogram, at det er en sammenheng mellom foreldres utdanning og innsats og elevers prestasjoner. Videre finner vi at fravær, resultater og gjennomføring henger sammen. Teksten over er blant annet basert på St.meld. nr. 44 ( ), Markussen (2008 og 2010), Hattie (2009) og Bakken (2010). Relevante kjennetegn knyttet til persondata kan være: Informasjon som publiseres i dag: Alder, kjønn, geografi, objektive bakgrunnsvariabler Elevens valg av utdanningsprogram Karakterer fra grunnskolen er karakterer på vitnemålet Karakterer fra videregående er karakterer på vitnemålet Informasjon som ikke publiseres i dag: Fravær grunnskole, står på vitnemålet fra grunnskolen. Fravær på Vg1 og Vg2, fraværsdata som registres på skolen. Gjennomføring, kohort (årskull) over tid, kan gi et bilde av opplæringsløpet. Sosial bakgrunn, handler om foresattes utdanning og yrke Kunnskap om persondata brukes på ulike nivå er Nasjonalt - Aggregerte data som viser antall, andeler og kjennetegn for ulike grupper, kan brukes for planlegging, for å tilpasse opplæringen, for utdanning av lærere og for opplæring av instruktører. - Sammenligne Norge med andre land. Fylke - Informasjon om elevgruppen kan bidra til å justere undervisningsopplegget ved skolen og bidra til å synliggjøre hvor det kan settes inn ekstra ressurser overfor grupper og enkeltelever. - Data om enkeltelever kan bidra til en tilpasset læreplass. Lokalt - Kunnskap om gruppen av lærlinger og elever kan bidra til å tilpasse opplæringen i skole og lærebedrift. - Kunnskap om elevenes og lærlingenes egne prestasjoner sammenlignet med andre, kan påvirke egen motivasjon og innsats i opplæringen. 2. Fagopplæringens oppbygging og organisering Fag- og yrkesopplæringen er bygd opp som en kombinasjon av opplæring i skole og bedrift hvor den vanligste modellen er to år i skole og to år i lærebedrift. Men det finnes mange varianter, fra hele opplæringen i skole til hele opplæringen i bedrift. Videre er det ordninger for praksiskandidater og lærekandidater. Det er også ordninger hvor det er mulig å ta påbygg til studiekompetanse etter to år i skole, eller etter fullført læretid. Strukturen i fagopplæringen (figur 5) legger føringer for fordelingen av ansvar og roller i systemet, og for hvordan de ulike aktørene organiserer seg innenfor sitt ansvarsområde. 16

32 Figur 5: Strukturen i fagopplæringen Skoleeier, skole, opplæringskontor og lærebedrift i tillegg til ulike organer som yrkesopplæringsnemnder og prøvenemnder er involvert i fagopplæringen. Generelt påvirker strukturen det enkelte individet gjennom å fastsette hvilke muligheter som finnes. Oppbygging og organisering av fagopplæringen påvirker måloppnåelsen Utdanningsløp og samarbeid mellom skole og bedrift, partssamarbeid og organisering av fagprøver er eksempler på elementer som påvirker resultatet. Et opplæringskontor er et bedriftseid organ som organiserer opplæringen av lærlinger. Opplæringskontorene er ulikt organisert (i administrasjon av inntak, skoledrift og oppfølging av lærebedrifter), og andelen lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter som er tilknyttet et opplæringskontor, varierer fra fylke til fylke. Yrkesopplæringsnemnda (Y-nemnda) i fylket er et rådgivende organ som har ansvar for å fremme arbeidslivets synspunkter og behov overfor fylkeskommunen. Innenfor det lokale handlingsrommet kan fylkeskommunene justere opplæringsmodeller og organisering med blant annet utgangspunkt i råd fra nemndene. Prøvenemndene har ansvar for fag- og svenneprøver. Valg av og sammensetning av prøvenemnder kan påvirke krav og resultater ved fagprøven. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), og de ni faglige rådene som representerer hvert av utdanningsprogrammene, skal gi råd til nasjonale myndigheter og bidra til samarbeid mellom aktuelle aktører for fagopplæringen og mellom bransjer og sektorer. Som rådgivende organer er disse med på å påvirke de nasjonale myndighetene gjennom vurderinger av behovet for endringer i opplæringssystemet, opplæringsmodellene, og organiseringen. Relevante kjennetegn knyttet til oppbygging og organisering som kan påvirke måloppnåelsen, kan være (publiseres ikke i dag): 17 Omfanget av ulike modeller, hvor mange som følger de forskjellige modellene Opplæringskontor, antall opplæringskontor og lærlinger som er tilknyttet Formell organisering, hvordan ulike aktører arbeider i ulike deler Organisering av opplæringskontorene og forholdet til fylkeskommunen Mandat for ulike aktører, gjenspeiler organiseringen av fag- og yrkesopplæringen Organisering av fagopplæringen og resultatet av den Bidrag fra relevante aktører i fagopplæringen og bruk av handlingsrommet Samarbeid og relasjoner på ulikt nivå, innad og mellom de ulike aktørene

33 Kunnskap om oppbygging og organisering av fagopplæringen på ulike nivåer Nasjonalt - Data om oppbygging og organisering av opplæringen kan gi nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å vurdere endringer i fagopplæringen. Fylke - Hvordan arbeidet med fagopplæring er organisert, kan påvirke gjennomføringen. - Fylkeskommunene kan bruke data om oppbygging og organisering til å vurdere om det er forskjeller som påvirker kvaliteten på opplæringen. Lokalt - Skolene vil ha nytte av å vite hvordan ulike aktører i fylkene organiserer opplæringen, og hvordan kompetansen til de som arbeider med opplæring, er fordelt. Dette kan brukes i vurderingen av opplegg for og organisering av opplæringen. - Med økt kunnskap om hva som skjer i skolen og i andre bedrifter, kan lærebedrifter gi bedre opplæring, og de kan vurdere eventuelle justeringer for å øke kvaliteten. - Strukturen påvirker individet ved at det setter rammer for hvilke muligheter som finnes. - Kunnskap om opplæring i bedrift synliggjør hvordan lærlingene har det, og den kan brukes til å vurdere om opplæringen bør endres for å øke læringsutbyttet for lærlingene, mv. 3. Læreplan for fag Læreplanen for hvert fag beskriver den kompetansen elever og lærlinger skal oppnå i løpet av opplæringen. Kvalitetsområdet omfatter læreplanen for faget, hvor formål, kompetansemål og vurdering inngår. I tillegg til læreplanene består Læreplanverket av en generell del, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Læreplan for fag påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Et av målene med fag- og yrkesopplæringen er at elever og lærlinger oppnår en kompetanse som kvalifiserer for arbeidslivet. Læreplaner for fag er styrende for hvilken kompetanse elever og lærlinger skal oppnå i skole og bedrift. Det er derfor viktig at det er samsvar mellom det elevene lærer, og det arbeidslivet har behov for. Det er god kvalitet når det er samsvar mellom den kompetansen som beskrives i læreplan for fag, og arbeidslivets behov. En ytterligere konkretisering av dette kan være (publiseres ikke i dag): Læreplan og etterspørsel, tilpasset kompetansen arbeidslivet har behov for Kompetanse per fag, riktig kompetanse i hvert enkelt fag Kompetanse uavhengig av sted, godt nok uavhengig av hvor man er i landet Endringer i læreplan, endringer i faget over tid Sammenheng skole og bedrift, samsvar mellom opplæring i skole og bedrift Kunnskapsgrunnlag kan hentes inn fra brukerundersøkelser og gjennom uttalelser fra de faglige rådene og SRY og gjennom forskning. 18

34 Kunnskap om læreplan for fag brukes på ulike nivå er Nasjonalt - Læreplan for fag angir den nasjonale standarden for kompetansen. Kunnskap brukes ved å utvikle og endre læreplaner. Fylke og lokalt - Informasjon om faget og tilpasninger kan brukes dersom skole og skoleeier konkretiserer læreplan for fag til læringsmål. Læreplan for fag setter rammene for det lokale arbeidet med læreplanen i skole og virksomhet. 4. Dimensjonering Dimensjonering er samsvaret mellom antall skoleplasser, elevens førstevalg og læreplasser, og samfunnets framtidige behov for kompetanse. Vurdering av tilbudsstrukturen er også en del av dimensjoneringsområdet. Dimensjonering påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Fylkeskommunen beslutter hvert år, etter anbefalinger fra yrkesopplæringsnemnda, hvor mange klasser som skal starte opp i de ulike utdanningsprogrammene. Dimensjonering påvirker mål i fag- og yrkesopplæringen gjennom å skape muligheter for et samarbeid mellom skoler og virksomheter. Dette gir organer som arbeider med fagog yrkesopplæring, tilbakemelding om sysselsettingsmuligheter for personer med fageller svennebrev. Informasjon som kan brukes i dimensjoneringsarbeidet, kan være (publiseres i dag): Søkere og godkjente lærekontrakter. Andel søkere som får godkjent kontrakt. Skoleplasser og læreplasser. Forholdet mellom skoleplasser og læreplasser. Lærlinger i skole versus i bedrift. Søkere til læreplass som ikke får læreplass, kan få et tilbud om opplæring i skole. Innfrielse av elevens førstevalg. Statistikk om innfrielse av elevens førstevalg. Sysselsetting av fagutdannede 18. Sysselsettingsstatistikk (i arbeid, i utdanning, utenfor arbeid og utdanning) for nyutdannede fagarbeidere. Informasjon som ikke publiseres i dag: Opplæringens relevans. Survey som blant annet kan vise om fagarbeideren opplever at han har relevant kompetanse, og om han har fått relevant jobb. Framskriving av behov. Framskrivinger av framtidige kompetansebehov. Tilbud og behov for lærlinger. Bedriftenes behov for fagkompetanse. Kunnskap om dimensjonering brukes på ulike nivåer Nasjonalt - Nasjonale myndigheter og partene i arbeidslivet kan benytte data knyttet til arbeidsmarkedspolitikk og framskriving av kompetansebehov i arbeidsmarkedet. Dette kan bidra til å synliggjøre behov og bidra til bedre samsvar mellom tilbud i fagopplæringen og behov i arbeidsmarkedet. 18 Det arbeides med å presentere denne indikatoren. Ventet ferdig høsten

35 Fylke Lokalt - Kunnskapsgrunnlag kan hjelpe fylkeskommunen i arbeidet med å formidle læreplasser, opprette klasser, og tilpasse tilbudene til lokale arbeidsmarkedsbehov. - Fylkeskommunene kan dimensjonere utdanningstilbudet bedre om de kjenner til ledige lærlingplasser og lokale og nasjonale arbeidsmarkedsbehov. - Kan gjøre fylkeskommunene i stand til å gi bedre karriereveiledning. - Foresatte, elever og lærlinger kan benytte data til å gjøre gode utdanningsvalg som kvalifiserer til arbeid. Framskriving av arbeidslivets kompetansebehov kan gi alle aktørene en pekepinn på utdanningsretning, og hvor arbeidsplassene vil befinne seg, både lokalt og nasjonalt. 5. Lærerkompetanse Lærerkompetanse er definert som lærernes formelle og uformelle kompetanse Formell kompetanse er blant annet: fag- eller svennebrev pedagogisk kompetanse didaktisk kompetanse Uformell kompetanse er for eksempel yrkeserfaring. Hvordan påvirker lærerens kompetanse måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Relevant kompetanse hos lærere kan bidra til at eleven får den opplæringen han trenger, og at han gjennomfører. Kompetansen til lærere ved de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan deles i to kategorier. Lærere med formell yrkesfaglig bakgrunn, oftest fag- eller svennebrev, og lærere med profesjonsutdanning fra universiteter og høyskoler. Yrkesfaglærere har dobbel yrkeskompetanse, og den ene yrkeskompetansen er en forutsetning for den andre: De er både fagarbeidere og yrkesfaglærere. Relevante kjennetegn knyttet til lærerkompetanse kan være (publiseres ikke i dag): Lærerens formelle kompetanse, lærerens utdanning. Lærerens yrkeserfaring, data for relevant yrkeserfaring og varigheten av den. Lærerens relasjon til næringslivet, lærerens arbeidserfaring og kontakt med arbeidslivet. Hospitering i bedrift, om læreren har hospitert i bedrift. Lærerundersøkelsen kan måle objektive kjennetegn som alder, kjønn, undervisningsfag og klassetrinn, og den kan måle lærerens egen vurdering av ulike forhold rundt opplæringen og læringsmiljøet som trivsel, motivasjon, elevmedvirkning og veiledning. Kunnskap om lærerens kompetanse brukes på ulike nivåer Nasjonalt - Sikre tilstrekkelig antall utdannet personell, blant annet for dimensjonering av høyere utdanning (bl.a. faglærerutdanning) 20

36 Fylke Lokalt - Vite hva som mangler, og hva som kan være gunstig å ansette. - Relatert til ansettelse av personell 6. Instruktørkompetanse Instruktørkompetanse er definert som instruktørens formelle faglige, pedagogiske og didaktiske kompetanse, og den uformelle kompetansen. Instruktøren, ofte flere for hver lærling, er de personene i virksomheten som veileder lærlingen. Instruktør og faglig leder kan være samme person. Instruktøren påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Instruktørens fag- og relasjonskompetanse kan påvirke lærlingens motivasjon, læringsutbytte og gjennomføring. I lærebedriften er det den faglige lederen som har totalansvaret for opplæringen av lærlingene i bedriften. Fylkeskommunen, opplæringskontor, høyskoler og enkelte virksomheter tilbyr kurs for faglige ledere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer. Denne opplæringen er frivillig, men noen fylkeskommuner knytter kursdeltakelse til godkjenning av nye lærebedrifter. Relevante kjennetegn knyttet til lærerkompetanse kan være (publiseres ikke i dag): Instruktørens kompetanse, instruktørens formell utdanning. Instruktørens yrkeserfaring, instruktørens relevante yrkeserfaring. Deltidsansvar, om instruktøren har deltids- eller heltidsansvar. Kursing, deltakelse på kurs. Hospitering i skole, om instruktører har hospitert i skole. Instruktørundersøkelsen 19 kan gi informasjon om objektive kjennetegn og om instruktørenes vurderinger av ulike forhold knyttet til opplæringen i bedriften. Kunnskap om instruktørens kompetanse brukes på ulike nivå er Nasjonalt - Kan gi oversikt over hvordan instruktører vurderer opplæringen i bedrifter. Fylke - Det vil først og fremst være skoleeier, skoleleder og bedriftsnivået som kan ha nytte av slike data. Lokalt - Relevant i forbindelse med ansettelse av personell 7. Skolefakta Skolefakta omhandler forhold ved skolen som kan påvirke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Det kan blant annet være størrelsen på skolen, beliggenhet og hvordan skolen er utstyrt. 19 Instruktørundersøkelsen er under revisjon og vil skifte navn til Lærebedriftsundersøkelsen. Se kapittel

37 Skolefakta påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Skolefakta i seg selv har ingen direkte påvirkning på resultatet, men det som kommer fram gjennom slik informasjon, kan være viktige faktorer som viser variasjon fra skole til skole. Hvor mange elever skolen har, beliggenhet og tilgang til utstyr, kan påvirke kvaliteten. Dette kan begrense hvilke utdanningsprogrammer skolen kan tilby, og hvilke ressurser som kan brukes på de ulike programmene. Tilgang til moderne maskiner og utstyr kan være viktig for fagopplæringen i skolen. Dersom utstyret er utdatert, kan resultatet av opplæringen påvirkes. Relevante kjennetegn knyttet til skolefakta kan være (publiseres i dag): Skolestørrelse, elever yrkesfag, antall yrkesfaglige elever ved skolen. Programfordeling av elever, hvordan elevene fordeler seg på de forskjellige utdanningsprogrammene Antall undervisningspersonell, personell knyttet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Økonomiinformasjon, regnskapsstørrelser (for eksempel driftskostnader, lønnskostnader, osv) fordelt på antall elever, lærere, skoler, osv (KOSTRA). Andre kjennetegn knyttet til skolefakta som kan være relevante (publiseres ikke i dag): Arbeidsmiljøet, skolens arbeidsmiljø utover det som går under læringsmiljø Utstyrssituasjonen (maskiner o.l), maskiner og teknisk utstyr som brukes i forbindelse med opplæringen Skolens egnethet for fagopplæring, noen yrkesfaglige programmer er av en slik karakter at de kan være spesielt tilpasset både når det gjelder bygninger, utstyr og kompetanse i lærerstaben. Kunnskap om skolefakta brukes på ulike nivå er Nasjonalt - Antall, andeler og kjennetegn på skoler med fagopplæring og ressursbruk kan brukes i planarbeid. - Norge sammenlignet med tilsvarende i andre land Fylke - Kan bidra til tilpassing, ressursallokering og dimensjonering. Lokalt - Kunnskap om hvilken skole elevgruppen eller gruppen av lærlinger kommer fra, kan bidra til å si noe om hvilke forventninger en kan ha til lærlinger som kommer fra de aktuelle skolene. - Kunnskap om skolen, vurdering av det fysiske arbeidsmiljøet og vurderinger gjort av den enkelte skole kan bidra i elevens valg av program og skole. 8. Lærebedriftsfakta Lærebedriftsfakta omhandler informasjon om virksomheter som har lærlinger. Dette kvalitetsområdet kan forklares med alle strukturelle forhold ved arbeidsstedet som påvirker læringsprosessen. 22

38 Hvordan påvirker strukturelle forhold i lærebedriften måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Lærebedriftens størrelse, økonomi, stabilitet, tilbudsramme og organisering er viktige forutsetninger for læringsprosessen som skal foregå i lærebedriften. Både størrelse og finansiering kan ha indirekte påvirkning på lærlingens læringsutbytte i bedriften. Relevante kjennetegn knyttet til lærebedriftsfakta kan være (publiseres ikke i dag): Lærebedriftsstørrelse, antall ansatte ved lærebedriften. Antall lærlinger per bedrift, lærlinger som har kontrakt i lærebedriften. Kart over lærebedrifter, digitalt norgeskart med oversikt over lærebedrifter. Økonomi/stabilitet, næring, omsetning og år som lærebedrift Lærlingkostnader, hvor mye det koster å ha en lærling per år i bransjen. Tilknytning til opplæringskontor, kontrakt via opplæringskontor. Kunnskap om lærebedriftsfakta brukes på ulike nivåer Nasjonalt nivå - Data som viser kjennetegn på bedrifter med lærlinger, ressursbruk per lærling, hvordan lærlinger opplever det fysiske arbeidsmiljøet, kan brukes for planlegging og oppfølging i videregående opplæring Fylke - Data om lærebedrifter og innhold i lærebedrifter kan brukes i arbeidet med dimensjonering og ressursbruk. Lokalt - Bedriften kan bruke data til å vurdere innsatser i opplæringen. - Opplæringskontorene kan benytte informasjon til å vurdere bedriftenes innsats og gi råd til lærebedriftene om fagopplæringen i bedriften. - Elever i Vg1 og Vg2 kan bruke dataene ved valg av bransje og lærebedrift 4.2 Prosesskvalitet Prosesskvalitet handler om de indre aktivitetene i skolen og lærebedriften og selve arbeidet med opplæringen. Nedenfor beskriver vi områder som primært knytter seg til prosesskvalitet. 9. Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner (på skoleeier- og skolenivå) og utarbeiding av en intern plan i bedriften omfatter arbeidet med å tilpasse og utnytte det lokale handlingsrommet i arbeidet med læreplaner. I dette arbeidet blir kompetansen elever og lærlinger skal oppnå, konkretisert og beskrevet. Dette kvalitetsområdet omhandler det lokale arbeidet som gjøres med læreplaner før elevene/lærlingene involveres. Deres involvering er lagt til området «læringsprosessen» (område 10). Lokalt arbeid med læreplaner påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Hvordan læreplanen forstås, operasjonaliseres og konkretiseres i skole og lærebedrift, legger føringer på organiseringen av opplæringen og valg av arbeidsmåter. 23

39 Skoleledere ser utfordringer i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanene. De etterlyser nasjonale standarder og kriterier som kan legges til grunn for arbeidet med læreplaner lokalt. I videregående skole skjer det lokale læreplanarbeidet i stor grad av den enkelte lærer. I lærebedriftene vet vi mindre om hvordan læreplanen behandles Det kan være sprikende tolkninger av innholdet i programfagene, og dette får konsekvenser for hvordan elevene utvikler yrkeskompetansen og begrepsapparatet som er rettet mot framtidige yrker. Erfaringen fra fylkeskommuner og opplæringskontorer er at mange av opplæringskontorene har gjort et godt arbeid med interne planer. I det arbeidet har de tatt utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene og konkretisert målene med arbeidsoppgaver som lærlingen skal utføre og kunne. Teksten over er blant annet basert på NIFU 2011 og 2012 og Nordlandsforskning For at skoleeier, skoler, bedrifter og opplæringskontorer skal reflektere over sitt lokale arbeid med læreplaner for fag, kunne det vært nyttig med et refleksjonsverktøy til internt bruk. Relevant informasjon om lokalt læreplanarbeid kan være (publiseres ikke i dag): Arbeid med læreplan i skole, prosessene og hvem som er med. Intern plan i bedrift, finnes den, er den i bruk? Arbeid med intern plan i bedrift, prosessene og hvem som er med. Nytte av planarbeidet, sikre at elevens/lærlingens kompetanse er god nok uavhengig av opplæringssted. Kunnskap om lokalt arbeid med læreplaner brukes på ulike nivå er Fylke - Kunnskapsgrunnlaget kan brukes i planlegging av og støtte til lokalt arbeid med læreplaner i skole og bedrift. Lokalt - Kunnskapsgrunnlaget kan brukes i lokalt arbeid med læreplaner. 10. Læringsprosessen Læringsprosessen omfatter aktiviteter og forhold i opplæringen som har påvirkning på læringsutbyttet til elever og lærlinger, og som samtidig sier noe om kvaliteten på opplæringen. Læringsprosessen påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Felles forståelse av målene med opplæringen er en forutsetning for systematisk arbeid med innhold og vurdering på alle nivåer. Forskning viser at en vurderingspraksis som har læring som mål (vurdering for læring), er en av de mest effektive måtene å styrke utbyttet av opplæringen på for elevene og lærlingene. Gjennom å involvere elever og lærlinger i utviklingen av mål, kriterier og i vurderingen av eget arbeid, blir de mer klar over hva som skal læres, og hvordan de lærer. Ved at elevene og lærlingene lærer hvordan de skal vurdere sitt eget arbeid, kan de reflektere over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. 24

40 Læringsfremmende tilbakemeldinger kan øke læringen betraktelig. Dette forutsetter at elevene og lærlingene er kjent med og forstår mål og kriterier for hvert enkelt arbeid, og at de får tilbakemeldinger på et tidspunkt i opplæringen som gir dem mulighet til å justere egen læring. Det kan anbefales at vurderingsarbeidet skjer planmessig, følges opp, og det får konsekvenser for den videre opplæringen. Opplæring i bedrift foregår ofte på ulike arenaer og involverer flere aktører enn i skole. Ledelsen av læringsprosesser, arbeidsfellesskap, miljø og samspill mellom lærlingen, instruktøren og andre arbeidskollegaer kan være viktige forhold som påvirker læringsmiljøet. Det er også viktig for resultatet hva eleven og lærlingen selv bidrar med i selve læreprosessen. Flere trekk ved deres adferd kan ha betydning for utbyttet av opplæringen. Å være pliktoppfyllende, lykkelig, motivert og ha høy grad av faglig selvtillit er variabler som påvirker utbyttet av læringen. I tillegg kan holdningen til fag, læring og fravær være trekk ved elevens og lærlingens adferd som kan få betydning for måloppnåelsen. Teksten over er blant annet basert på Black og Wiliam 1998, Hattie og Timperley 2007, Hattie 2009, NIFU 2012 og OECD Relevante kjennetegn knyttet til læringsprosessen kan være (publiseres i dag): Læringsmiljø o Relasjon mellom elev og lærer o Relasjon og kultur for læring blant elever o Relasjon mellom lærling og instruktør o Relasjon mellom lærlingen og andre kollegaer (arbeidsmiljø) Holdninger o Elevens/lærlingens holdninger til skole/lærebedrift, fag, læring og fravær Vurderingspraksis i tråd med prinsipper for god underveisvurdering: - Elever/lærlinger forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem - Elever/lærlinger får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og råd om hvordan de kan forbedre seg - Elev-/lærlingmedvirkning (involvering i opplæring og vurdering) Relevant informasjon om læringsprosessen kan være (publiseres ikke i dag): Læringsmiljø Ledelse, organisering og kultur for læring i skolen/lærebedriften Lærers/instruktørs ledelse av læreprosesser (læringsledelse/klasseledelse) Holdninger o Lærers/instruktørs holdninger til læring, undervisning og metode Organisering av opplæringen o Lærers/instruktørs /faglig leders konkretisering av læreplanen og det pedagogiske opplegget Hvordan vurderer læreren/instruktøren sitt eget pedagogiske opplegg? (Egenvurdering) Hvordan vurderer eleven det pedagogiske opplegget? 25

41 Kunnskap om læringsprosessen brukes på ulike nivåer Nasjonalt - Identifisere områder der det er behov for nasjonale utviklingstiltak og områder for kompetanseutvikling. Fylke - Identifisere områder der det er behov for utviklingstiltak og kompetanseutvikling overfor skoler, lærebedrifter/opplæringskontor, lærere og instruktører/faglige ledere. Lokalt - Identifisere områder der det er behov for utviklingstiltak og kompetanseutvikling. 4.3 Resultatkvalitet Resultatkvalitet er kvaliteten på sluttproduktet, resultatet av fag- og yrkesopplæringen. Målet for fagopplæringen kan deles i to hovedområder: Læringsutbytte og gjennomføring med oppnådd kompetanse som kvalifiserer for arbeidsliv og studier. 11. Læringsutbytte Med læringsutbytte mener vi blant annet de verdiene, holdningene, ferdighetene og kompetansene eleven og lærlingen tilegner seg. Læringsutbyttet er konkretisert i ulike kjennetegn i opplæringsloven 1-1. I læreplan for fag, er målene for læringsutbytte konkretisert for det enkelte fag. Hvordan kan vi vurdere læringsutbyttet? Læringsutbyttet kan vurderes ut fra både statistikk og ved egenvurdering. Relevante kjennetegn på læringsutbyttet kan være (publiseres i dag): Elevvurdering, Elevundersøkelsen Lærlingvurdering, Lærlingundersøkelsen. Kompetanse, karakterer (standpunktkarakter, eksamen, fag- og svenneprøve) Gjennomføringsindikatorer, hvor mange fullfører og består i løpet av en bestemt tid, er et bilde av effektiviteten i utdanningssystemet. Ikke gjennomført, status for de som ikke har fullført og bestått. Overganger fra lære, lærlingens progresjon i opplæringssystemet Kunnskap om læringsutbyttet brukes på ulike nivåer Nasjonalt - Er utgangspunktet for vurderingen av alle andre kvalitetsområder. Fylke - Forteller om fylket og samarbeidende aktører lykkes med opplæringen. Lokalt - Forteller om skoler og lærebedrifter og samarbeidende aktører lykkes med opplæringen. 26

42 12. Relevant kompetanse for arbeidslivet Det er et mål at flest mulig gjennomfører videregående opplæring, og at den kompetansen de oppnår, er relevant for arbeidslivet og samfunnet. Relevant kompetanse for arbeidslivet påvirker måloppnåelsen for fag- og yrkesopplæringen Om kompetanse kvalifiserer for arbeidsliv og videre opplæring, kan vurderes ved hjelp av ulike sysselsettingsindikatorer 20 : Sysselsettingsindikatorene, fagarbeideren i arbeid, i utdanning eller utenfor arbeid og utdanning etter bestått fag- og svenneprøve. Relevante kjennetegn på egen kompetanse som kan påvirke måloppnåelsen, kan være (publiseres ikke i dag): Opplevelse av at kompetansen er relevant, kandidatundersøkelse. Kunnskap om relevant kompetanse for arbeidslivet brukes på ulike nivå er Nasjonalt - Er utgangspunktet for vurderingen av alle andre kvalitetsområder, og den viser om den nasjonale satsingen er i tråd med arbeidslivets behov. Fylke - Forteller noe om fylket og samarbeidende aktører lykkes med dimensjonering og riktig innhold i opplæringen. Lokalt - Forteller noe om skoler og lærebedrifter og samarbeidende aktører lykkes med opplæringen. 20 Det arbeides med sysselsettingsindikatorer. Sysselsetting etter oppnådd fag- eller svennebrev. Disse indikatorene blir publisert på Skoleporten fra

43 5. Verktøy I dette kapittelet beskriver vi verktøy for datainnsamling, relevante indikatorer og statistikk, ulike kilder til informasjon, verktøy for vurdering og verktøy for oppfølging av innhentet informasjon. I denne oversikten peker vi også på hvilket nivå de ulike verktøyene kan være mest anvendelige. I kapittelet beskriver vi verktøy som eksisterer i dag, eller som det er mulig å videreutvikle ut fra den kunnskapen og informasjonstilgangen vi har. Primært er dette verktøy som bygger på ulike datakilder som registerdata eller brukerundersøkelser. I tillegg blir det gjort vurderinger av kvalitetsarbeidet ut fra lokal informasjon og gjennom prosesser som drives lokalt. Slik informasjon egner seg ikke i nasjonale presentasjoner. Derfor blir den heller ikke omtalt i dette dokumentet. Imidlertid finnes det noen hjelpemidler knyttet til slike prosesser som omtales her. I tillegg er det mulig å utarbeide flere slike hjelpemidler. I dette dokumentet kaller vi slike hjelpemidler for refleksjonsverktøy. For å supplere kunnskapsgrunnlaget bruker vi forskning og evaluering. De kan brukes på områder hvor vi mener kunnskapen er for svak, og de kan brukes for å finne virkninger av endringer og tiltak som settes inn. Forskning gir ofte et øyeblikksbilde av en del av fagopplæringen. Når vi ønsker å følge med i utviklingen over lengre tid, vil forskning ha klare begrensninger. Det føres tilsyn med opplæringen både i skole og lærebedrift. Revisjonsrapporter etter ulike tilsyn kan være nyttige bidrag i kvalitetsarbeidet. Imidlertid gir også slike verktøy kun et øyeblikksbilde. Oversikten i dette kapittelet er ikke en uttømmende liste over verktøy som kan brukes for å vurdere kvaliteten i fagopplæringen. Her presenteres noen viktige verktøy. Samfunn og strukturer vil forandre seg, og det vil komme nye behov. Det vil også bli behov for nye og andre verktøy. Systemet må derfor være fleksibelt og i stand til å inkludere nye verktøy Kunnskapsformidling - kilder til informasjon Kilder til informasjon er i denne sammenhengen de stedene hvor aktørene innen fag- og yrkesopplæringen kan finne relevant informasjon for kvalitetsarbeidet. Den informasjonen som presenteres i disse kildene, er ofte bearbeidet og sammenstilt og kan fremstå som statistikk, indikatorer, analyser og rapporter. I kapittel 5.3 viser vi hvor relevante data kommer fra. Kapittel 5.4 er en gjennomgang av statistikk og indikatorer som finnes. I tillegg er det trukket frem noen indikatorer som har vært diskutert gjennom arbeidet med dette kvalitetsvurderingssystemet, men det er ikke tatt stilling til om de skal utvikles og brukes. Skoleporten Skoleporten er nett-tjenesten der skoler, bedrifter, skoleeiere, foreldre og folk flest finner relevant og pålitelige data om grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler og skoleeiere skal få lett tilgang til informasjon. Skoleporten består av en lukket og en åpen del. I den åpne delen av Skoleporten har alle tilgang til å se statistikk om grunnopplæringen i Norge. Den lukkede delen er for skoler, skoleeiere og fylkesmenn som har fått brukernavn og passord. 28

44 Gjennom arbeidet med å etablere et system for kvalitet i fagopplæringen utvides Skoleporten med en egen fane for fag- og yrkesopplæringen. Under denne fanen vil vi kunne finne all statistikk og indikatorer som har med fagopplæringen å gjøre, både den delen som foregår i skole, og den delen som foregår i lærebedrift. I tillegg vil det komme informasjon om gjennomføring og sysselsetting etter fag- eller svennebrev 21. På lukket del vil skoler, bedrifter, opplæringskontorer, fylkeskommuner og fylkesmenn ved hjelp av passord få tilgang til mer detaljert informasjon enn det de vil finne på den åpne delen. Udir.no Udir.no er nettstedet til Utdanningsdirektoratet. På dette nettstedet publiseres blant annet statistikk, forskningsresultater, analyser, temanotater og annen relevant informasjon. Både udir.no og Skoleporten gir tilgang til den mest relevante statistikken for vurdering av grunnopplæringen Vigo Vigo er en database som håndterer data fra alle søkere til og elever ved videregående skoler. I tillegg håndteres data knyttet til lærlinger. Denne informasjonen brukes i mye av statistikkproduksjonen som blant annet publiseres i Skoleporten. Vigo eies og drives av fylkeskommunene. Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. SSB har ansvar for å samordne all offisiell statistikk i Norge og skal også være en pådriver i det internasjonale statistikksamarbeidet. SSB er underlagt de overordnede retningslinjer og finansielle rammer regjeringen og Stortinget til enhver tid setter for virksomheten, men er faglig sett en uavhengig organisasjon som selv bestemmer hva som skal publiseres, og når og hvordan dette skal skje. Både statistikk og forskning skal være produsert og publisert slik at datasikkerhet og personvern er ivaretatt. Formidlingen skal skje slik at hovedresultatene kan bli forstått uten ekspertkompetanse. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) 22 er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, og systemet har vært obligatorisk for kommunene og fylkeskommunene fra og med Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA drives av SSB. Informasjonen skal gi et bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og for å vurdere om nasjonale mål er nådd. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media mfl. kunne finne informasjon om tjenester og ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner. I KOSTRA publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) ureviderte tall for fylkeskommunene 15. mars, og reviderte tall 15. juni. 21 Det arbeides med denne utvidelsen av Skoleporten nå. Vi regner med at den blir tilgjengelig i løpet av

45 I nøkkeltallene er det en sammenstilling av data som er rapportert direkte fra fylkeskommunene til SSB, og tall hentet fra andre nasjonale registre utenfor SSB Prosess- og refleksjonsverktøy Prosess- og refleksjonsverktøy er nettbaserte hjelpemidler for utvikling og forbedring. Målet er å skape en felles oppfatning av opplæringen og å vise hvilke områder innen fagog yrkesopplæringen aktørene kan arbeide videre med. I dette avsnittet beskriver vi verktøy (Udir.no) og eksempler på verktøy som er utviklet for fagopplæringen i Europa (EQAVET). Videre peker avsnittet på mulige områder hvor det er nødvendig å bruke refleksjon og egenvurdering fordi det ikke finnes statistikk og indikatorer. a. Verktøy tilgjengelige på Udir.no Verktøy som presenteres på Udir.no, er primært utviklet for skole og er derfor mest egnet for den delen av fagopplæringen som foregår i skolen. Et unntak fra dette er etterutdanningsmateriell for fagopplæringen, primært utviklet til bruk i lærebedrifter. Tilstandsrapport Skoleeiere skal årlig rapportere om opplæringen. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeieren mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Verktøyet består av en ferdig mal der data er hentet automatisk fra Skoleporten. Verktøyet har et eget felt der skoleeieren legger inn egne vurderinger av de resultatene som inngår i det aktuelle indikatorsettet. Vurderingene som gjøres av den enkelte skoleeier, er viktig informasjon når den politiske ledelsen skal drøfte tilstandsrapporten, og generelt for oppfølging av utviklingen i sektoren. Ståstedsanalyse for skolen Ståstedsanalysen er et verktøy som kan brukes for å sette i gang utvikling og forbedringer ved den enkelte skolen. Analysen sammenstiller data fra Skoleporten med de ansattes vurdering av skolens praksis. Dette skal gi skolen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. Organisasjonsanalyse av skolen Organisasjonsanalysen er et verktøy for egenvurdering. Gjennom analysen fanger man opp sider ved hvordan den enkelte skole fungerer, og stimulerer til diskusjon om egen praksis og forbedringsområder. Gjennom analysen får ledere, lærere og andre ansatte ulike spørsmål, men alle tar stilling til påstander om organisering, samhandling og kultur på skolen. Organisasjonsanalyse av lærebedriften og opplæringskontoret Organisasjonsanalysen for skolen er et verktøy til egenvurdering. Dette verktøyet kan også brukes for å vurdere opplæringen av lærlinger i lærebedriften og opplæringskontorets rolle i opplæringen. Gjennom analysen er det mulig å fange opp viktige sider ved hvordan opplæringen fungerer i den enkelte lærebedrift, og stimulere til diskusjon om egen praksis og forbedringsområder. Det gjøres blant annet gjennom påstander knyttet til forvaltning av kompetanse, forbedring av undervisningen og arbeidsmåter. Slik dette verktøyet foreligger i dag, må lærebedrifter og 30

46 opplæringskontorer selv gjøre nødvendige tilpassinger for at refleksjonsverktøyet skal kunne brukes. Skoleeieranalyse Skoleeieranalysen er et refleksjons- og prosessverktøy som fylkeskommunen kan bruke til utarbeiding og oppfølging av tilstandsrapporten. Målet med verktøyet er å forbedre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen gjennom en bevisstgjøring av kommunens forbedringspotensial. Verktøyet er laget slik at politikere og administrativt ansatte sammen kan reflektere over de ulike aktørenes rolle og se sammenhengen mellom kommunens resultater og skoleeiers oppfølging av skolene. Veiledning i bruk av informasjon i Skoleporten I Skoleporten finnes forklaring til alle tabeller og diagrammer, hjelp til tolkning og lenker til andre nettsider hvor det er mulig å finne mer informasjon om de temaene som presenteres i Skoleporten. Etterutdanningsmateriell for fag- og yrkesopplæringen Etterutdanningsmateriell for aktørene i fag- og yrkesopplæringen skal inspirere til økt bevissthet om oppgaver, roller og ansvar for alle aktørene i fagopplæringen. Materiellet favner yrkesfagene generelt, og det legges vekt på sentrale temaer i Kunnskapsløftet som læreplanforståelse, vurderings- og veiledningskompetanse, og de viktigste endringene i regelverket de siste årene. Innholdet er først og fremst rettet mot opplæringen i lærebedriftene, hvor lærlingene og den faglige lederen eller instruktøren står i sentrum. Materiellet består av: Temahefter Kurslederhefter Fagfilmer Triggerfilmer Huskekort Lydfiler Lenker til aktuelle ressurser b. Verktøy tilgjengelige i EQAVET European Quality Assurance in Vocational Education and Training (EQAVET) har utviklet prosess- og refleksjonsverktøy og lagt dem tilgjengelige på egne engelskspråklige nettsider ( I dette avsnittet beskrives noen av disse verktøyene som eksempler på tilgjengelig materiell. Praktisk bruk av EQAVET-anbefalinger For hver fase i kvalitetshjulet er det satt opp en matrise med en rekke påstander som aktører som arbeider i fagopplæringen, kan ta stilling til. Påstandene er satt opp som to og to motsetninger. Hensikten med verktøyet er å gi hjelp til å reflektere rundt egen tilnærming til kvalitetsarbeid (EQAVET: Using the indicative descriptors in the EQAVET Recommendation). Implementere en kvalitetskultur Hensikten med dette verktøyet er å sette i gang prosesser for å skape en kultur for kvalitet i fagopplæringen (EQAVET: Six actions to develop the quality assurance cycle). Eksempler på forhold dette verktøyet retter seg mot, er involvering av ledelsen, tilpasse 31

47 arbeidet etter forholdene og utvikle kultur i retning av egenvurdering. Verktøyet er bygd opp som en kombinasjon av opplæring og spørsmål til refleksjon. Aktøranalyse Utgangspunktet for dette verktøyet er en erkjennelse av at det er svært mange aktører som er involvert i opplæringen av fagarbeidere. Alle disse er med på å sikre at kvaliteten blir god. Aktøranalysen (EQAVET: Stakeholder analysis for VET providers) er et hjelpemiddel til å identifisere aktører, vurdere hvor stor påvirkning de har for sluttresultatet, og vurdere tiltak som kan iverksettes for å bedre dialogen og samspillet mellom de ulike aktørene. Verktøyet er bygd opp som en matrise med seks spørsmålsstillinger knyttet til hver aktør. c. Ikke målbare forhold For å bedre kunnskapsgrunnlaget i fagopplæringen er det behov for informasjon. Deler av denne informasjonen er tilgjengelig gjennom ulike datakilder, rapporter og analyser. Det er informasjon som det ikke er mulig å systematisere på denne måten. Da kan det være aktuelt at aktørene innhenter informasjonen selv og gjør egne systematiske vurderinger, uavhengig av statistikk, indikatorer eller forskningsrapporter. Et eksempel på slik egenvurdering kan være organisering av fag- og yrkesopplæringen i fylket med en vurdering av hvilke fag som skal tilbys ved de ulike skolene. Hvordan opplæringen er organisert, kan påvirke sluttresultatet, og er derfor viktig i kvalitetsvurderingen Innhenting av data Innsamlingsverktøy er i denne sammenhengen ulike brukerundersøkelser, datakilder og registre som danner grunnlag for informasjon. I tillegg er forskning en måte å få informasjon på. Nedenfor presenteres brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser med relevans for Norge, registerdata og forskning. a. Brukerundersøkelser For å sikre god gjennomføring av brukerundersøkelsene har Utdanningsdirektoratet veiledninger tilgjengelig til bruk 23. Lærlingundersøkelsen Formålet med Lærlingundersøkelsen 24 er at lærlinger skal få si sin mening om læringsog arbeidsmiljøet i lærebedriften. Resultatene fra undersøkelsen kan benyttes av lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og den statlige utdanningsadministrasjonen og til forskningsformål. Deler av resultatene fra lærlingundersøkelsen publiseres i Skoleporten 25. Elevundersøkelsen Formålet med elevundersøkelsen er at elever skal få si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet i skolen. Resultatene fra undersøkelsen kan benyttes av skoler, fylkeskommuner og den statlige utdanningsadministrasjonen og til forskningsformål undersokelser/ 24 Lærlingundersøkelsen vil bli obligatorisk å gjennomføre for fylkeskommunene 25 Publiseres i Skoleporten fra

48 Deler av resultatene fra elevundersøkelsen publiseres i Skoleporten. Elevundersøkelsen er obligatorisk 26 og gjennomføres i høstsemesteret 27. Lærebedriftsundersøkelsen Formålet med Lærebedriftsundersøkelsen 28 er at instruktører/faglige ledere skal få si sin mening om det lærings- og arbeidsmiljøet lærlingene har i lærebedriften. Resultatene kan benyttes av lærebedrifter, opplæringskontorer, fylkeskommuner, den statlige utdanningsadministrasjonen og til forskningsformål. Deler av resultatene publiseres i Skoleporten. Lærebedriftsundersøkelsen kan gi informasjon om objektive kjennetegn som alder, kjønn, faglig rolle i virksomheten, deltids /heltidsansvar, om utdanningsbakgrunn, om opplæring i pedagogikk og didaktikk. Den kan også gi informasjon om instruktørens vurdering av ulike forhold rundt opplæringen og læringsmiljøet som lærlingens læring, trivsel, motivasjon, medvirkning og veiledning. Lærerundersøkelsen Formålet med lærerundersøkelsen er at lærere skal få si sin mening om elevers læringsog arbeidsmiljø i skolen. Resultatene kan benyttes av skoler, lærebedrifter, opplæringskontorer, skoleeiere, den statlige utdanningsadministrasjonen og til forskningsformål. Det er frivillig for skoleeierne å ta i bruk Lærerundersøkelsen, og den er tilgjengelig både i vår- og høstsemesteret. Den kan besvares av lærere som underviser i videregående skole. Foreldreundersøkelsen Formålet med foreldreundersøkelsen er å gi foreldre mulighet til å svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. Skolelederne må ta initiativet til at foreldre skal kunne delta i undersøkelsen. Foreldreundersøkelsen er tilgjengelig både i vår- og høstsemesteret og kan besvares av foreldre med ungdom i Vg1. b. Registerdata Registerdata er data som registreres og oppbevares i forbindelse med ulike formål. Når data fra slike registre brukes til å lage statistikk eller analyser, kalles det for registerdata. For eksempel: Kontrakter Fag- og svenneprøver Formidling til læreplass Karakterer ved avsluttet grunnskole og i videregående opplæring Elever/lærlinger per 1. oktober Elever ved skoleslutt Elever på fag i videregående opplæring Søkere til skole og læreplass Førsteinntaket til videregående opplæring 26 Obligatorisk for skoleeieren å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på Vg1. Undersøkelsen kan også benyttes i Vg2 og Vg3 27 Fra og med 2012 gjennomføres undersøkelsen i høstsemesteret. Det er frivillig å benytte undersøkelsen i vårsemesteret. 28 Lærebedriftsundersøkelsen er nytt navn på revidert Instruktørundersøkelse. 33

49 c. Forskning Forskning er en viktig kilde til kunnskap når kvaliteten i fagopplæringen skal vurderes. Gjennom forskning kan vi få frem informasjon som det ikke er mulig å få tak i gjennom registerdata eller brukerundersøkelser. Forskning er også med på å gjøre sektoren synlig, og den kan sette fokus på kompliserte problemstillinger og bidra til forslag til endringer som kan bedre kvaliteten i fagopplæringen. Forskningsrapporter er tilgjengelige på Udir.no. d. Internasjonale undersøkelser Norge deltar i undersøkelser som måler elevers ferdigheter, og sammenligner disse mellom ulike land. Slike undersøkelser er primært innen grunnskolen: PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) måler og sammenligner elever og lærlingers kompetanse og ferdigheter mellom ulike land. LSA-VET (International Comparative Large Scale Assessment in Vocational Education and Training). Norge deltok i forstudien. PIAAC (Programme for the International Assessment of Adult Competencies) gir informasjon om kunnskapen er relevant for det arbeidet voksne gjør 29. Resultatene fra PIAAC kommer i 2013, og blir blant annet publisert som statistikk på SSBs nettsider. ReferNets systembeskrivelse VET in Europe Country Report gir innsikt i hvordan den norske fagopplæringen er organisert, og er en årlig leveranse til Cedefop, EUs institusjon for dokumentering av fagopplæringen Statistikk og indikatorer for fag- og yrkesopplæringen I kapittel 4 presenterte vi 12 områder som har betydning for kvalitetsarbeidet i fagopplæringen. Til hvert område knyttet vi indikatorer og andre vurderingsverktøy som kan være til hjelp i arbeidet. Vi valgte de aktuelle indikatorene fordi de hver for seg kan brukes til å vurdere sider ved kvaliteten. Samlet gir indikatorene et bredt bilde av tilstanden. Dette delkapittelet tar for seg aktuell statistikk og indikatorer som lages på bakgrunn av registerdata. Indikatorene er knyttet til hvert av kvalitetsområdene som er beskrevet i kapittel 4. Områder hvor det kun brukes refleksjonsverktøy 30, vil ikke bli omtalt her. Indikator En indikator er en målbar størrelse som viser tilstanden til noe som ikke kan måles direkte. Indikatorer oppgis gjerne som andeler eller prosent. Dette gjør at vi kan bruke indikatorer til å sammenligne både over tid, mellom grupper og geografisk Se kapittel

50 En indikator er et mål som sier noe om kvaliteten på det området som vurderes. Indikatorer kan benyttes til å følge med på utdanningens struktur og organisasjon, viktige forhold i utdanningsløpet og resultatet av utdanningens samlede aktiviteter. Indikatorer kan sjelden stå alene, men kan brukes som ledd i en samlet vurdering. Kjennetegn, datatype og publisering Forklaring til tabellene under (tabell 3 11): Publiseres: Informasjon som publiseres i dag Under utvikling: Kvalitetssikring og bearbeiding av data er påbegynt Publiseres ikke: Dette er statistikk og mulige indikatorer som har vært drøftet som relevante gjennom arbeidet med kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Imidlertid er det ikke startet eller planlagt startet noe arbeid med denne statistikken/indikatoren Kvalitetsområde 1: Persondata om den som er i opplæring Tabell 3 viser statistikk og indikatorer knyttet til data om den som er under opplæring. Tabell 3: Persondata Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Alder, kjønn, geografi Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Valg av utdanningsprogram Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Karakterer grunnskole Skoleporten Vigo Publiseres Karakterer videregående Skoleporten Vigo Publiseres Fravær grunnskole Skoleporten Vigo Under utvikling Fravær Vg1 og Vg2 Skoleporten Vigo Under utvikling Gjennomføring, kohort Skoleporten Vigo, SSB Under utvikling Det kan fordeles på variabler som kjønn, geografi og utdanningsprogram i Skoleporten. Det skal også legges inn en mulighet til å skille mellom ungdom og voksne (25+). Karakterer i ulike fag i grunnskolen og i videregående opplæring publiseres i Skoleporten i dag. Det gjelder både standpunkt og eksamen. I videregående opplæring gjelder det både fellesfag og programfag. Karakterdata kan imidlertid også brukes som bakgrunnsvariabel på individnivå. Da gjelder det å knytte informasjon om et individs karakterer til andre egenskaper ved individet (for eksempel gjennomføring). Når det gjelder karakterer fra grunnskolen bruker vi grunnskolepoeng som måleenhet. Grunnskolepoeng er en egnet variabel da det gir et bilde av en elevs kompetanse. På videregående nivå bruker vi en variabel for karakterer i videregående opplæring som tilsvarer variabelen for grunnskolepoeng. Det finnes data om fravær i grunnskolen og i videregående opplæring fra Vigo. Det er imidlertid en rekke utfordringer knyttet til kvaliteten og bruken av disse dataene. En ny indikator der en enkelt kohort følges årlig i opp til fem år, er under utvikling. Det er da mulig å følge 16-åringer som starter i yrkesfaglig Vg1, og se på statusen til disse 1, 2, 3, 4 og 5 år etter at de begynte. Statusen kan fordeles i kategorier som yrkesfaglig Vg1, Vg2 og Vg3, i lære, som studieforberedende Vg1, Vg2 og Vg3, i påbygg, osv. 35

51 Kvalitetsområde 2: Fagopplæringens oppbygging og organisering Tabell 4 viser indikatorer det arbeides med i forbindelse med oppbygging og organisering av fagopplæringen. Tabell 4: Fagopplæringens oppbygging og organisering Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Omfang av ulike modeller Skoleporten Vigo, SSB Under utvikling Opplæringskontorer Udir.no Vigo Under utvikling Elevdata inneholder informasjon om hvilken opplæringsmodell eleven følger. Vi kan derfor lage en oversikt over hvor mange elever og lærlinger som er i modeller som avviker fra 2+2-modellen (0+4, 1+3). Modelltypen kan også brukes som fordelingsvariabel for å se hvordan andre indikatorer kan slå ut forskjellig for elever og lærlinger innen de ulike opplæringsmodellene. For eksempel om gjennomføringen av videregående opplæring er ulik for de forskjellige modellene. Kontrakter tegnet gjennom opplæringskontorer blir registrert med opplæringskontoret som lærebedrift i tillegg til bedriften hvor lærlingen er. Dette kan brukes til å utarbeide statistikk over opplæringskontorets størrelse og mangfold. Kvalitetsområde 4: Dimensjonering Tabell 5 viser statistikk og indikatorer knyttet til data som kan være relevant i arbeidet med dimensjonering. Tabell 5: Dimensjonering Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Søkere og godkjente Udir.no Vigo Publiseres lærekontrakter Skoleplasser og læreplasser Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Innfrielse av elevens førstevalg Udir.no Vigo Publiseres Sysselsetting av fagutdannede Skoleporten SSB Under utvikling Tilbud og behov for lærlinger Udir.no Vigo Under utvikling Lærlinger i skole versus i bedrift Publiseres ikke Statistikken over søkere til læreplass og godkjente kontrakter følger kontraktstegningen utover høstmånedene og viser hvor stor andel av de som ønsker læreplass, som har fått godkjent kontrakt. Hvordan er forholdet mellom antall elever i Vg1 og antall læreplasser innenfor et utdanningsprogram? Antall elever og lærlinger fordelt på utdanningsprogram finnes i Skoleporten. Med utgangspunkt i dette kan vi finne forholdet mellom antall skoleplasser og antall læreplasser. Etter førsteinntaket til videregående opplæring publiserer Utdanningsdirektoratet statistikk over søking og tilbud om skoleplass. Sysselsettingsstatistikken måler sysselsettingsstatus (i arbeid, i utdanning og utenfor arbeid og utdanning) for nyutdannede fagarbeidere første, andre og tredje året etter bestått fag- eller svenneprøve. 36

52 I forbindelse med oppfølging av samfunnskontrakten 31 for flere læreplasser skal det utarbeides et norgeskart som viser tilbud og etterspørsel etter læreplasser. Kvalitetsområde 5: Lærerkompetanse Tabell 6 viser statistikk knyttet til lærere i skole. Statistikken inneholder kun antall utdannede lærere i videregående skole og gir ikke detaljert informasjon om lærerens formelle kompetanse. Tabell 6: Lærerkompetanse Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Lærerernes formelle kompetanse Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Lærerernes yrkeserfaring Publiseres ikke Kvalitetsområde 6: Instruktørkompetanse Tabell 7 viser statistikk som kan være relevant i tilknytning til instruktører i lærebedrift. Det finnes i dag ikke slike oversikter. Tabell 7: Instruktørkompetanse Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Instruktørernes formelle Publiseres ikke kompetanse Instruktørernes yrkeserfaring Publiseres ikke Kvalitetsområde 7: Skolefakta Tabell 8 viser statistikk og indikatorer som kan være relevant i tilknytning til skolefakta. Tabell 8: Skolefakta Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Skolestørrelse, elevenes yrkesfag Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Programfordeling av elever Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Antall undervisningspersonell Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Økonomiinformasjon Skoleporten SSB Publiseres Antall elever fordelt på studieretning og utdanningsprogram publiseres på skolenivå i Skoleporten. Antall lærere og antall årsverk for undervisningspersonell publiseres på fylkesnivå i Skoleporten. I KOSTRA finnes det statistikk om ressursbruk, blant annet driftsutgifter og lønnsutgifter per elev per utdanningsprogram. Noe av dette publiseres også i Skoleporten. Men det finnes ikke statistikk på lavere nivå enn fylkesnivå. Kvalitetsområde 8: Lærebedriftsfakta Tabell 9 viser statistikk og indikatorer som kan være relevant i tilknytning til lærebedriften. Det arbeides i dag med å utvikle relevante indikatorer og oversikter. 31 «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» undertegnet av partene i arbeidslivet, av kunnskapsministeren og fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren 13. april

53 Tabell 9: Lærebedriftsfakta Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Antall lærlinger per bedrift Skoleporten Vigo Under utvikling Tilknytning til opplæringskontor Skoleporten Vigo Under utvikling Kart over lærebedrifter Udir.no Vigo, NSR Under utvikling Lærebedriftenes størrelse Økonomi/stabilitet/ lærlingkostnader Publiseres ikke Publiseres ikke Det finnes register hvor vi kan hente ut oversikt over antall lærlinger per bedrift og antall kontrakter lærebedriften har fordelt på utdanningsprogram eller lærefag. Vi kan også bruke disse dataene til å si i hvor mange år lærebedriften har hatt lærlinger. Dette registeret er under utvikling. Data vi får om lærlingenes kontrakter, inneholder også informasjon om kontrakten er tegnet gjennom et opplæringskontor. Det arbeides med å lage indikatorer om dette. Det skal utarbeides et norgeskart i forbindelse med tilbud og etterspørsel etter læreplasser. Dette kartet kan også brukes til å vise annen informasjon, for eksempel geografisk spredning av lærebedrifter fordelt på fag. Kvalitetsområde 11: Læringsutbytte Tabell 10 viser statistikk og indikatorer som kan være relevant i tilknytning til læringsutbyttet. Her finnes data som publiseres, og arbeid med data som skal publiseres. Tabell 10: Læringsutbytte Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Karakterer fra videregående Skoleporten Vigo Publiseres Fag- og svenneprøver Skoleporten, Udir.no Vigo, SSB Publiseres Gjennomføringsindikatorer Skoleporten SSB Publiseres Overgangsindikatorer Skoleporten Vigo, SSB Publiseres Overganger fra lære Skoleporten Vigo, SSB Under utvikling Value added Publiseres ikke Karakterer etter videregående nivå er kommentert under kvalitetsområdet «Persondata på den som er i opplæring». Fag- og svenneprøver (antall og resultater) publiseres i Skoleporten. Ettersom utdanningsprogram er det laveste aggregeringsnivået i Skoleporten, skal fag- og svenneprøver publiseres fordelt på lærefag på udir.no. Ny GIV-prosjektet har resultert i mye oppmerksomhet rundt statistikk om gjennomføring i og av videregående opplæring. Det er derfor utviklet en rekke indikatorer på dette området i tillegg til indikatorer som har eksistert i en årrekke. Dette gjelder fullført og bestått på fem år, overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, overganger mellom de ulike trinnene i videregående opplæring, sluttere i løpet av året og frafall fra videregående opplæring. I tillegg skal det lages en indikator om gjennomføring i løpet av ti år. Denne indikatoren vil, i tillegg til antall/andel fullført og bestått etter ti år, vise hva 38

54 slags kompetanse elevene går ut av videregående opplæring med studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Indikatoren Overganger fra lære viser status for lærlinger i årene etter at de var nye lærlinger. Med utgangspunkt i de som har status som ny lærling per i år n, måles status per i år n+1, n+2, n+3, n+4 og n+5. Statistikken viser ved hver av målingene hvorvidt lærlingen har oppnådd fag-/svennebrev, fortsatt er lærling, har fullført læretiden uten å oppnå fag-/svennebrev, eller har brutt kontrakten. Kvalitetsområde 12: Relevant kompetanse for arbeidslivet Tabell 11 viser statistikk det arbeides med å få publisert. Tabell 11: Sysselsetting Kjennetegn Publiseringssted Dataleverandør Status Sysselsetting av fagutdannede Skoleporten SSB Under utvikling Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere, se også kvalitetsområde 4, dimensjonering. 39

55 6. Implementering av kvalitetsvurderingssystem i fagopplæringen Dette kapittelet beskriver implementering av et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. 6.1 Når er systemet implementert? Et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen skal være et verktøy for å vurdere og analysere tilstanden slik at kvaliteten i fagopplæringen forbedres. I tillegg skal man kunne vurdere om kravene i loven og forskriftene blir fulgt opp. Følgende kjennetegn kan brukes som indikator på om systemet er innført: Det finnes et godt statistisk grunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes læringsutbytte og gjennomføring, og om kompetansen kvalifiserer for arbeidsliv eller studier. Verktøy utviklet i forbindelse med systemet brukes av nasjonale og lokale aktører. Systemet brukes for å analysere tilstanden i fag- og yrkesopplæringen både av nasjonale og lokale aktører. Nasjonale og lokale aktiviteter justeres etter relevant informasjon fra analyser og råd som systemet genererer. Kvalitetshjulet brukes. 6.2 Hva er nytt? Tabellen under (tabell 12) gir en detaljert oversikt over hva som er nytt i forbindelse med arbeidet med kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Årstallet i høyre kolonne angir når det var klart eller tatt i bruk. Tabell 12: Oversikt over tiltak knyttet til implementering av kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen Nr Beskrivelse Klart 1 Mer oppmerksomhet på kvalitetsarbeidet i sektoren på alle nivå gjennom blant annet bedre tilgang på relevant informasjon, besøk fra Udir til alle fylker, involvering partene (SRY, faglige råd) 2 Innføring av kvalitetshjulet som et bærende element i alt kvalitetsarbeidet i fagopplæringen på alle nivå 3 Innføring av kvalitetsområder for å gjøre kvalitetsarbeidet mer oversiktlig. I stedet for å arbeide med alt samtidig, er det mulig å starte med ett eller få kvalitetsområder for å få oversikt og lettere sette inn konkrete tiltak

56 4 Systembeskrivelsen «Kvalitet i Fagopplæringen». Det er en samlet beskrivelse av kvalitetsarbeidet i fagopplæringen. Systembeskrivelsen viser sammenheng mellom informasjonen som samles inn (kunnskapsgrunnlaget) for å vurdere tilstanden og tiltak som settes i verk for å komme nærmere målet for opplæringen Systembeskrivelsen er utarbeidet i dialog med partene og dokumentet legges ut for innspill før det publiseres på Udir.no 5 Felles begrepsbruk i kvalitetsarbeidet i opplæringen enten den foregår i skole eller i bedrift 6 Revisjon og omarbeidelse av Elevundersøkelsen Resultater fra undersøkelsen publiseres i Skoleporten 7 Revisjon og omarbeidelse av Lærebedriftundersøkelsen (tidligere Instruktørundersøkelsen) 8 Informasjon om fagopplæringen publiseres på Udir.no og Skoleporten, blant annet dokumentet «Kvalitet i fagopplæringa» og en interaktiv nettpublikasjon med lett tilgang til verktøy 9 Egen fane for fagopplæringen i Skoleporten Fag- og yrkesopplæringen får et eget område i Skoleporten hvor all statistikk og indikatorer for fagopplæringen publiseres, og hvor det er enkelt tilgang til verktøy for kvalitetsarbeidet 10 Data om sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere 2013 Data som viser hvor fagarbeideren befinner seg 1-3 år etter avlagt fag- eller svenneprøve 11 Forskning på kvalitet i fagopplæringen 4-årig forskningsprogram på kvalitet i fagopplæringen forskning på formidling av lærlinger (2014) Etablering av kvalitetskontaktpunkt i fylkene Tiltak for implementering av systemet Tabellen under (tabell 13) gir en oversikt over 13 ulike tiltak som nasjonale myndigheter bidrar med i implementeringen av kvalitetsvurderingssystemet for fagopplæringen. 41

57 Tabell 13: Oversikt over tiltak knyttet til implementering av kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen Nr Tiltak Ferdig 1 Implementering av kvalitetsvurderingssystemet Juni 2015 Mye av arbeidet med å utvikle systemet inkluderer også implementering. I tillegg må det gjøres en del aktiviteter for å sikre at systemet blir implementert og brukt i fagog yrkesopplæringen. 2 Formidlingsstrategi og informasjon på nettsted (udir.no/nkvs fy) Juni 2015 I forbindelse med implementeringen må relevant informasjon om systemet og verktøyene legges ut og oppdateres kontinuerlig på nett. 3 Skriftlige publikasjoner (Utdanningsspeilet/temanotat) Juni 2015 Beskrive systemet i Utdanningsspeilet. Utarbeide annet relevant materiell om systemet. 4 Forankring Juni 2013 Dokumentet «Kvalitet i fagopplæringen» sendes for uttalelse til ulike aktører (dette dokumentet) 5 Nasjonale konferanser om systemet Mai 2015 Det etableres årlige konferanser med systemet som tema. Formålet med konferansene er å spre ny informasjon og erfaringsdeling. 6 Prosjekt i fylkene Prosjekt i fylkene (herunder skoler, skoleeiere, bedrifter, opplæringskontorer, y- nemder og prøvenemder) som gir kunnskap om deres erfaringer med hvordan målinger skjer og brukes i kvalitetsarbeidet. Det kan bli lettere å få kjennskap til om de forstår systemet, samtidig som fylkene kan få en reell innflytelse på og dermed eierskap til systemet. Utvikling og kartlegging i utvalgte fylker. 7 Evaluere prosjekt i fylkene Det foretas en vurdering av om målingene har skjedd hensiktsmessig, og om de konkrete målingene er bra for kvalitetsarbeidet. Det skal også vurderes om fylkenes medeierskap for systemet er sikret. Evalueringen skal skje i nært samarbeid med fylkene. 8 Oppfølging av Lærlingundersøkelsen September 2014 September 2014 Juni 2015 Etter at undersøkelsen er revidert og klar til bruk, må den følges opp for å sikre at svarprosenten blir høy, og at informasjon fra undersøkelsen gjøres tilgjengelig og tas i bruk på en hensiktsmessig måte. 9 Oppfølging av Lærebedriftsundersøkelsen Juni 2015 Instruktørundersøkelsen er revidert og klar til bruk og heter nå Lærebedriftsundersøkelsen. Undersøkelsen må følges opp for sikre at svarprosenten blir høy, samtidig som informasjon fra undersøkelsen gjøres tilgjengelig og tas i bruk på en hensiktsmessig måte. 42

58 10 Opplæring i bruk av «Skoleportinngangen for fag- og yrkesopplæring» Juni 2015 Skoleporten tilpasses for fag- og yrkesopplæringen, og det vil komme nye brukergrupper som har behov for opplæring. 11 Veileder om systemet Veilederen publiseres på Udir.no, og trykkes opp og sendes til ulike aktører. 12 Kurs for systemansvarlige i fylkene Det skal gjennomføres kurs i praktisk bruk av verktøyene. 13 Kvalitetskontaktpunkt per fylke og nasjonalt kvalitetsnettverk Desember 2013 Desember 2013 Juni 2015 Det etableres et kontaktpunkt i hvert fylke. Disse har hovedansvaret for implementering av kvalitetsvurderingssystemet i sitt fylke. Dette skal være personer som arbeider direkte med fag- og yrkesopplæringen. Det skal være en relasjon mellom fylkene og Utdanningsdirektoratet i dette arbeidet. 43

59 7. Relevant litteratur Aucoin, P. and Heintzman, R. (2000): The Dialectics of Accountability for Performance in Management Reforms i Peters, B.G. and Savoie, D.J. (eds): Governance in the twenty-first century: Revitalizing the Public Service. Canadian Center for Mangagement Development and McGill- Queen s University Press, Montreal and Kingston. Aune, A, Ekeberg, H, Faaberg, M og Svindahl, K. (1998): Håndbok i kvalitetsledelse, Del 2. Fortuna Forlag AS. Bekkevold, Karl, Linda Berg og Sigrid Holm (2012): Kompetanseframskrivinger i Norge. Utviklingen av et system. VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Black, P. og W. Dylan (1998): Assessment and Classroom Learning. Assessment in Education: Principles, Policies and Practice, 5 (1), s Dahl, Thomas mfl. (2012): På same stier som før, Kunnskapsløftet i fag og yrkesopplæringen. Sluttrapport EvaKL. SINTEF-rapport: A Dale, E.L. (2010): Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsansvar? Oslo, Universitetsforlaget. Deci, E. L., & Vansteenkiste, M. (2004): Self-determination theory and basic need satisfaction: Understanding human development in positive psychology. Ricerche di Psichologia, s. 27, s Fafo (2012): Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Sluttrapport EvaKL. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder. Gibbs, R. og J. Poskitt (2010): Student Engagement in the Middle Years Schooling (Years 7-10): A Literature Review. New Zealand, Ministry of Education. Gregory, R. (2003): Accountability in Modern Government i Peters, B.G. and Pierre, J. (eds): Handbook of Public Administration, s Sage, London. Hattie, J. (2009): Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London, Routhledge. Hattie, J. og H. Timperley (2007): The power of feedback. Review of Educational Research, 77 (1), s Langfeldt, G., Elstad, E. Hoppmann, S. (2008): Ansvarlighet i skolen Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Cappelen akademisk forlag. Madsen, Einar Lier (2000): Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen. En kartlegging. Nordlandsforsking rapport nr. 5/

60 National Research Council (2003): Engaging Schools: Fostering High School Students Engagement and Motivation to Learn. Washington D.C, The National Academies Press. Nusche, Deborah, Lorna Earl, William Maxwell og Claire Shewbridge (2011): OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education Norway. NIFU (2011): Spørsmål til Skole-Norge 2011 Læreplaner som styringsdokument. Nyen, Torgeir, Terje Næss, Asgeir Skålholt og Anna Hagen Tønder (2011): På veien til fagbrev. Analyser av Lærlingundersøkelsen. Fafo-rapport 2011:28. NIFU rapport 22/2012: Rapport 1 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (Håkon Høst (red.) Kunnskapsgrunnlag og faglige perspektiver for en studie av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. NIFU rapport 26/2012: Strukturer og konjunkturer. Sluttrapport EvaKL. Nils Vibe, Mari Wigum Frøseth, Elisabeth Hovdhaugen, Eifred Markussen NIFU rapport 28/2012: Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet. Sluttrapport EvaKL. Berit Lødding og Solveig Holen. Nordlandsforskning (2012): Sammenhengen mellom undervisning og læring. En studie av læreres praksis og deres tenkning under kunnskapsløftet. Sluttrapport EvaKL. Janet Hodgson, Wenche Rønning og Peter Tomlinson NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida. Kunnskapsdepartementet. Norsk landrapport til OECD (2011): OECD Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes. OECD (2005): Formative Assessment: Improving Learning in Secondary Classrooms. Opplæringslova. LOV : Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. 45

61 46

62 8. Vedlegg Vedlegg 1 Kvalitetsområder fordelt etter struktur-, prosess- og resultatkvalitet Kvalitetsområde Forklaring Kunnskapsgrunnlag Strukturkvalitet Annen informasjon 1 Persondata om den som er i opplæring 2 Fagopplæringens oppbygging og organisering Persondata om den som er i opplæring er informasjon om eleven og informasjon om lærlingen. Måten opplæringen er strukturert på, herunder organisert og administrert, og hvilke aktører som inngår. 3 Læreplan for fag Læreplan for fag beskriver den kompetansen elever og lærlinger skal oppnå i løpet av opplæringen. 4 Dimensjonering Dimensjonering er samsvaret mellom antall skoleplasser, elevens førstevalg og læreplasser, og samfunnets framtidige behov for kompetanse. Vurderingen av tilbudsstrukturen er også en del av dimensjoneringsområdet. 5 Lærerkompetanse Lærerens formelle faglige, pedagogiske og didaktiske og uformelle kompetanse. 6 Instruktørkompetanse Instruktørs formelle faglige kompetanse og uformelle kompetanse. Instruktøren i denne sammenhengen er de personene som veileder lærlingen. Alder, kjønn, geografi Fravær grunnskole, Vg1 og Vg2 Valg av utdanningsprogram Karakterer grunnskole og videregående opplæring Gjennomføring, kohort Omfang ulike modeller Opplæringskontorer Kunnskapsgrunnlaget vil i hovedsak være forhold som ikke kan måles. Aktørene henter inn informasjon selv og gjør egne vurderinger. Dette kan være forhold som: Læreplan og etterspørsel Kompetanse per fag. Kompetanse uavhengig av sted Endringer i læreplan Søkere og godkjente lærekontrakter Skoleplasser og læreplasser Sysselsetting av fagutdannede Innfrielse av elevens førstevalg Tilbud og behov for lærlinger Lærerens formelle kompetanse Instruktørens formelle kompetanse Strukturkvalitet Strukturkvalitet Strukturkvalitet Strukturkvalitet Strukturkvalitet Strukturkvalitet Kjennskap til bakgrunn kan bidra til å forklare opplæringssituasjonen Oppbyggingen setter rammene for opplæringen. Samarbeide mellom aktører har betydning i etablering av læreplasser og hvilket tilbud som kan gis på den enkelte læreplass. Læreplan for fag er styrende for hva opplæringen skal inneholde både i skole og bedrift. Setter rammen for hvilke utdanningsmuligheter man har, og hvor god tilpassing det er mellom tilbud og etterspørsel. Lærerens fag- og relasjonskompetanse påvirker elevens motivasjon, læringsutbytte og gjennomføring Instruktørens fag- og relasjonskompetanse påvirker lærlingens motivasjon, læringsutbytte og gjennomføring

63 7 Skolefakta Informasjon om skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolestørrelse, elever yrkesfag Programfordeling av elever Antall undervisningspersonell Økonomiinformasjon 8 Lærebedriftsfakta Informasjon om virksomhet med lærling. Antall lærlinger per bedrift Tilknytning til opplæringskontor Kart over lærebedrifter Strukturkvalitet Strukturkvalitet Utstyrstilgang kan være et problem for skoler Opplæring i bedrift er en forutsetning for fagopplæringen 9 Lokalt arbeid med læreplaner 10 Læringsprosessen Aktiviteter og forhold i opplæringen som har påvirkning på elever og lærlingers læringsutbytte og samtidig sier noe om kvaliteten på opplæringen. Kunnskapsgrunnlaget vil i hovedsak være forhold som ikke kan måles. Aktørene henter inn informasjon selv og gjør egne vurderinger. Dette kan være forhold som: Hvordan utarbeides planer Hvem er med i prosessen Kompetanse uavhengig av sted Kunnskapsgrunnlaget vil i hovedsak være forhold som ikke kan måles. Aktørene henter inn informasjon selv og gjør egne vurderinger. Dette kan være forhold knyttet til: Læringsmiljø (relasjoner) Holdninger Vurderingspraksis Kvalitetsområde Forklaring Kunnskapsgrunnlag Prosesskvalitet Arbeidet med tilpasning og utnyttelse av det Prosesskvalitet lokale handlingsrommet i arbeidet med læreplaner. Prosesskvalitet Annen informasjon Styrende for hvordan opplæringen foregår både i skole og bedrift. Opplevelse av mestring er motiverende for hva eleven og lærlingen yter 12 Relevant kompetanse for arbeidslivet At flest mulig gjennomfører videregående opplæring, og at den kompetansen de oppnår er relevant for arbeidslivet og samfunnet. Overganger fra lære Sysselsetting av fagutdannede Kvalitetsområde Forklaring Kunnskapsgrunnlag Resultatkvalitet 11 Læringsutbytte De verdiene, holdningene, ferdighetene og Karakterer videregående Resultatkvalitet kompetansene eleven/lærlingen skal ha Fag- og svenneprøver tilegnet seg. Læringsutbyttet er konkretisert i Gjennomføringsindikatorer ulike kjennetegn i Opplæringslovens 1-1. Overgangsindikatorer Resultatkvalitet Annen informasjon Synliggjøre hvor nær målene en kommer gjennom de aktiviteter som til enhver tid pågår 48

64

65 Vår dato Kvalitet i fagopplæringen Du er nå invitert til å si din mening om Utdanningsdirektoratets arbeid med vurdering av kvalitet i fagopplæringen. Det utvikles nå et kvalitetsvurderingssystem som vil ha innvirkning på elevenes og lærlingenes opplæring på sikt. Hvorfor må vi ha et kvalitetsvurderingssystem for fagopplæringen? Alle elever skal gjennomføre videregående. Alle skal få god fagopplæring. Ingen elever skal oppleve at kvaliteten på opplæringen er dårlig, hverken på skolen eller i bedriften. For å sikre at flest mulig elever gjennomfører og får en god opplæring, arbeider vi med et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til å gi en bedre opplæring for elever og lærlinger. Skoleeier er hovedansvarlig for dette. Utviklingen og beskrivelsen av systemet er gjort gjennom dialog i partssamarbeidet (SRY og Faglige råd). Vi ønsker deres synspunkter slik at vi kan arbeide med en felles forståelse av kvalitetsvurderingssystemets målsettinger og verktøy. Systemet skal være nyttig i det lokale utviklingsarbeidet. Hva er kvalitetsvurderingssystem? Kvalitetsutvikling handler om å sette mål, planlegge og gjennomføre tiltak for å nå målene. Videre handler det om å synliggjøre og vurdere om målene er nådd, og å følge opp slik at målene kan nås. Når dette arbeidet gjøres kontinuerlig og systematisk med medvirkning fra alle, kan vi beskrive det som et system for å vurdere og utvikle kvalitet. Det er i klasserommet og i bedriften at opplæringen foregår, og mye av utviklingsarbeidet må derfor skje der. Mer enn summen av enkeltdeler Vi har en rekke verktøy som forteller oss noe om kvaliteten på opplæringen. Vi samler informasjon fra undersøkelser, registerdata og forskning for at opplæringen skal bli best mulig. Vi vet mye. Men et kvalitetsvurderingssystem er mer enn summen av disse verktøyene. Det handler også om kompetanse, kultur, dialog og tillitt. Et fotballag er mer enn summen av prestasjonene til enkeltspillere. Et godt lag har samarbeid, strategi, taktikk og en felles oppfatning av hva som skal til for å score mål. Instruktører, elever, rektorer og andre må på samme måte være en del av et lag for å få til en god fagopplæring i Norge. Hva er nytt? 1: Innføring av kvalitetshjulet som et bærende element i alt kvalitetsarbeidet i fagopplæringen på alle nivå.