Om kostnader og investeringer samferdsel og innovasjonstenking i Pengelandet Norge. Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om kostnader og investeringer samferdsel og innovasjonstenking i Pengelandet Norge. Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes"

Transkript

1 Om kostnader og investeringer samferdsel og innovasjonstenking i Pengelandet Norge Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes Konferanse om lyntog i Oslo Handelsstands Forenings lokaler, Karl Johans gate 37 A, Oslo, 11. mai 2012

2 Utfordringer for Norge Vi har knapphet på arbeidskraft og knappheten vil øke i årene fremover. Samtidig har vi verdens høyeste lønnskostnader for lite faglært arbeidskraft. Vi har stor kapitalrikelighet, og den vil fortsette å øke Det er svært viktig nå å investere i infrastruktur og humankapital for å bidra til høy produktivitetsvekst og effektiv bruk av arbeidskraften. Vi trenger ikke en næringspolitikk som bidrar til å holde unødig mye arbeidskraft i næringer som trenger ytterligere omstilling.

3 Petroleumssektorens betydning avtar Vi bør forberede oss nå på å greie overgangen Samlet BNP i forhold til BNP utenom olje- og gassutvinning Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet (Perspektivmeldingen)

4 HANDLINGSREGELEN Samtidig med overgang til inflasjonsmål i pengepolitikken ble handlingsregelen for bruk av oljepenger innført den 29. mars Den går ut på at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet for et år kan utgjøre 4 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond - utland (SPU)ved årets begynnelse. Handlingsregelen bygger på en erkjennelse av at utvinning av petroleumsressurser egentlig ikke gir inntekter, men er en transformasjon fra petroleumsformue til finansformue. Selve oljeinntektene er avkastningen av oljeformuen. Dersom Oljefondet klarer en realavkastning på 4 prosent årlig vil man ved å følge handlingsregelen, ikke bruke av hovedstolen av oljefondet. Om petroleumsprisene synker så mye at de gjenværende petroleumsressursene blir verdiløse, behøver man ikke redusere oljepengebruken. Handlingsregelen representerer et svar på innfasing av oljepenger for å unngå hollandsk syke og ressursene forbannelse. Da handlingsregelen ble innført uttrykte flertallet i Finanskomitéen at oljepengene skulle brukes til å heve vekstevnen i økonomien gjennom å prioritere utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.

5 Utviklingen i utvalgte poster på statsbudsjettet i kroner De regelstyrte ordningene får bevilgningene. Infrastrukturinvesteringer blir salderingsposter

6 Kilde: Norges Bank STATSBUDSJETTET oljemiliarder skal brukes i år 21 mer enn i fjor.

7

8 Vi har ikke brukt av arvesølvet siden vi innførte handlingsregelen, tvert om. Vi har akkumulert verdier i høyt tempo Statens pensjonsfond Utland 386,6 3115** Nåverdi av gjenværende petroleumsformue, statens andel 2325* 3500** I alt, statens petroleumsformue 2711, *Kilde: Langtidsprogrammet (Langsiktig oljepris 135 kroner per fat i 2001-kroner) **Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012 (oljepris på kroner per fat uttrykt i 2012-kroner) Memo: Dagens oljepris er om lag 660 kroner per fat. Tall i mrd. kroner Ut fra Finansdepartementets tall gir handlingsregelen brukt på hele den statlige oljeformuen 264,6 mrd. oljekroner til disposisjon i år, mens brukt på Statens pensjonsfond Utland alene, blir tallet 124,6 mrd. kroner. Det er altfor forsiktig kun å hensynta finansaktiva (toppen av isfjellet) når man skal bestemme oljepengebruken og se helt bort fra verdiene av petroleumsreservene. I nasjonalbudsjettet 2012 anslås Statens pensjonsfond Utland tilført brutto knapt 1 mrd. kroner per dag i år. I tillegg kommer forventet finansavkastning på over 2 mrd. kroner i uken. Planlagt uttak i år er 120,2 mrd. kroner. Fondet ventes derfor å øke med 345,7 mrd. kroner.

9 Investering er ikke forbruk Det kan være hensiktsmessig å skjelne mellom tre ulike anvendelser av offentlige midler: Overføringer (f.eks. heving av grunnbeløpet i Folketrygden) Offentlige driftsutgifter (til f.eks. lønninger i Forsvaret) Investeringer (f. eks. til utvidelser eller forbedringer av veinettet) Ved anvendelse av handlingsregelen og i den offentlige debatt omtales ofte de tre ovenstående kategorier som én graut: Bruk av oljepenger. Når man investerer for eksempel bygger ny Lysaker jernbanestasjon eller bygger en ny taxebane på Værnes - bruker man ikke opp pengene, man omplasserer formue. Stikkordsmessig: Når man pumper opp petroleum og plasserer verdier i Pensjonsfondet konverterer man fra realformue (i petroleum) til litt eiendom, men mest finansformue (i utenlandske aksjer og obligasjoner). Når man tar midler fra Pensjonsfondet og bygger vei og jernbane for, konverterer man verdier fra finansaktiva tilbake til realaktiva igjen, men i en annen form en man startet ut fra.

10 Feil å begrense lønnsomme investeringer gjennom handlingsregelen Gjennomføring av lønnsomme investeringer bør ikke avhenge av: om de skjer i privat eller offentlig regi, finansieringsmåte (direkte bevilgninger, fondsavkastning, lån, bompenger osv.) investors formuessituasjon. Statens utgifter til oljevirksomheten og infrastrukturinvesteringer i telekommunikasjon, luftfart, elektrisitet, noe havneutbygging og bompengefinansieringsdelen av veibyggingen går i dag utenom handlingsegelen, bl.a. fordi ovennevnte infrastrukturinvesteringer ikke trenger bevilgninger. Investeringer i annen samferdsel (resterende vei, jernbane og sjøtransport) er underlagt handlingsregelen.

11 Forvaltning av petroleumsformuen Gitt at vi ønsker å bevare arvesølvet er oppgaven på lang sikt å balansere mellom realinvesteringer i Norge og plasseringer i utlandet. Spissformulert: Er vi best tjent med et godt utbygd land og noe mindre på bok i utlandet - eller et noe svakere utbygd land og mer på bok i utlandet? Svaret bør avhenge av hva som gir høyest avkastning. Siden verden som helhet ikke kan drive finanssparing, kun realsparing, innebærer å plassere ute at vi bygger opp realkapital der i stedet for i Norge. I en oppgangs- og høykonjunktur kan et spørsmål være hvor store påkjenninger i form av omstillinger vi er villig til å akseptere.

12 4,5 prosents realavkastningskrav på samferdselsinvesteringer For alle statlige investeringsprosjekter med en ramme over 500 mill. kroner skal det foretas en beregning av samfunnsmessig nettonytte. For vei og jernbane skal det brukes en kalkulasjonsrente på 4,5 prosent realrente altså høyere enn handlingsregelen og langt høyere enn det SPU har greid.

13 Krevende å oppnå 4 prosent realavkastning på SPU fremover Frem til utgangen av 2011 har SPU klart en årlig gjennomsnittlig avkastning på minus 0,89 prosent de siste fem årene pluss 2,42 prosent siden Nominell avkastning av Statens pensjonsfond - Utland Kilde: Norges Bank

14 Utbyggingskostnadene for høye og nytteanslagene for lave Beregningene av kost - nytte er sterkt preget av metoder og finansieringsløsninger. Ikke én fjellovergang for vei i Norge ville vært bygd skulle man basert seg ensidig på dagens metode for kost- nytteberegninger. Kostnadene økes med 20 prosent i kalkylene for å ta hensyn til negative effekter av antatt skattefinansiering. Dette blir feil når oppgaven er å forvalte oljeformuen Utbyggingskostnadene ved mange samferdsels- og infrastrukturprosjekter blir unødig høye på grunn av finansieringsmåten. Klattvis årlige bevilgninger er det minst lønnsomme. Det er som å bygge hus finansiert løpende av lønnen. Eksempel: Lønnsomheten på jernbanestrekningen Lysaker Asker ville blitt forbedret med halvannen milliard kroner om man hadde bygget den ut på fem i stedet for ti år, ifølge Jernbaneverket. Arbeidet ble påbegynt i 2001 og ble åpnet den 2. september Nytten kommer først når den siste biten er på plass. (Kilde: Aftenposten 28. april 2008)

15 Nytteanslagene er for lave Som nytte er i hovedsak regnet besparelser i form av redusert forventet transporttid og lavere ulykkeskostnader. Mange fordeler for bosetting, næringsvirksomhet, eiendomsverdier, lokalsamfunn og miljø er ikke med. Ekstra slitasje på rullende materiell og psykisk påkjenning for trafikantene og pårørende pga. dårlig infrastruktur, er ikke verdsatt. Eksempel: Bjørvika-tunnelen er sterkt ulønnsom, bl.a. fordi frigjøring av verdifulle tomtearealer ikke er medregnet. Grunneierne HAV og Rom har derfor betalt deler av prosjektet. Trafikkveksten har vært undervurdert. Prosjektene har i ettertid vært langt mer lønnsomme enn forhåndskalkulert. Tidskostnadene undervurderes både som følge av at det ikke justeres for at BNP per innbygger vokser reelt og at nytten er representert ved billettpriser og ikke betalingsvillighet. Kalkylene er basert på 25 års horisont. Storbritannia og Sverige bruker 60 år.

16 Kost- nytteanalyse og oppfølging Beslutningsgrunnlag Oppfølging Tid

17 Jernbaneinvesteringer øker BNP per innbygger Bedre kommunikasjon øker arbeidsproduktiviteten og kan bidra til høyere yrkesdeltaking Faktorer som påvirker BNP per innbygger Kilde: Finansdepartementet

18 Mange lønnsomme samferdselsprosjekter blir ikke prioritert I en delutredning kalt Lønnsomhetsstrategi i forbindelse med samferdselsetatenes innspill til NTP er det investeringer for kr 73 mrd. som gir positiv nettonytte. Holder man utgiftene til de bundne prosjektene i ny NTP utenfor står man igjen med kr 49 mrd. Anvendes disse til de mest lønnsomme prosjektene som ikke er inkludert blant de bundne, øker netto beregnet nytte fra kr -9 til kr +37 mrd. altså med 46 mrd. kroner. Prosjektene omfatter 32 nye vegprosjekter og 2 jernbaneprosjekter.

19 Andre momenter Å påstå at vi "stjeler fra sparegrisen til barna" når vi bruker oljepenger til realinvesteringer i Norge, bommer helt på poenget. Det er det samme som å si at det er bedre å arve en fet bankkonto enn et hus i dette tilfellet et godt utbygd "norsk hus". Reelt sett er fornuftige utgifter til utdanning og forskning minst like gode investeringer for å trygge fremtiden som realkapitalinvesteringer. Ikke alle er enig i at oljepengene tilhører barna. Statens petroleumsfond er nå omdøpt til Statens pensjonsfond Utland, for øvrig uten binding til at pengene skal brukes til pensjoner. Minst like viktige fremtidige forpliktelser som til pensjoner, for eksempel til helse, omsorg og utdanning er ikke fondert, men basert på pay-as-you-go. Folketrygden var opprinnelig basert på pay-as-you-go, og vi bør, som hovedregel, holde fast på det med nødvendige justeringer. Å reservere det meste av oljeformuen kun til fremtidige pensjoner synes ikke jeg er fornuftig.

20 Hva bør gjøres? Siden "oljeepoken" ser ut til å vare mye lenger enn vi forestilte oss da dagens forvaltningsregime ble innført og det blir mange ganger så mange penger til disposisjon bør vi gjennomgå hele opplegget for pengebruken på nytt. Arbeid må igangsettes for å klassifisere offentlige utgifter og kostnader i ulike kategorier. Særlig er det viktig å få skilt ut investeringsutgiftene, for å kunne skjelne mellom det å bruke opp oljeressursene og det å omdisponere dem. I første omgang kan man skille ut de investeringer som gir god samfunnsmessig avkastning. (Fordi om Magnhild Meltveit Kleppa får mer å rutte med til veibygging, så behøver ikke Hanne Bjurstrøm automatisk få disponere mer til fattigdomsbekjempelse.) Det er en avgjørende forskjell mellom de midler som reinvesteres i bedriften og hva som tas ut til forbruk. Næringsdrivende som ikke vet det, har gjerne ikke noen stor fremtid. Det er ingen tvil om at det er mange investeringsprosjekter innenlands (innenfor samferdsel og annen infrastruktur) og også investeringer i humankapital (forskning og utdanning) som kan forventes å gi langt høyere avkastning enn finansplasseringer i utlandet. Blant annet har veitrafikkveksten i år etter år vesentlig oversteget de prognoser som er lagt til grunn for veiinvesteringene.

21 FOKUS PÅ FINANSIERINGSLØSNINGER ER ET SKINNNPROBLEM Hovedproblemet er politisk: Hvorfor blir ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer gjennomført? Svar 1: Vi har valgt politikere som prioriterer ut fra politisk uttelling (distriktspolitiske hensyn) og ikke ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet, jf. Helland og Sørensen. Svar 2: Vi har valgt uselvstendige politikere som har for stor respekt for økonomene i Finansdepartementet og/eller i utilstrekkelig grad har skjønt betydningen av å bygge opp landets langsiktige konkurransekraft. Bør de få fornyet tillit? Svar 3: Vi har et uhensiktsmessig og fastlåst statlig budsjettsystem som ikke skjelner mellom utgifter til overføringer, drift og investeringer, slik alle andre aktører i økonomien er nødt til. Svar 4: Oljepengene har gjort at vi har kunnet neglisjere utbygging av moderne infrastruktur for å gjøre næringslivet konkurransedyktig, mens land uten, eller med lite oljepenger, har måttet satse på konkurransedyktig infrastruktur.

22 God produktivitetsvekst er avgjørende for velstandsutviklingen NASJONALFORMUE PER INNBYGGER PROSENT Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

23 KONKLUSJON (I) Rammene for samferdselsinvesteringene må styres politisk, helst av personer som forstår samferdselens betydning for landets konkurransekraft. Det er ønskelig med hårete mål og planer om hvordan disse effektivt kan nås. Selvtilfredse utsagn om så og så mange prosents årlig økning i bevilgningene etter sovjetisk mønster er som regel en avsporing særlig når man i mange tiår har forsømt vedlikeholdet. Prosjektfinansiering er mye mer hensiktsmessig. Handlingsregelen hindrer lønnsomme investeringer. De bør derfor ikke inkluderes i handlingsregelen. Investeringer i luftfart, telekommunikasjon, elektrisitetsforsyning og bompengedelen av veiprosjektene er allerede tatt ut. Det er ønskelig med mer selvstendighet og mindre servil forvaltningskultur i Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NSB. Kalkulatorbyråkrati ingeniører, økonomer og nytte-kostnadsanalyser bør i større grad styre sammensetningen av samferdselsinvesteringene.

24 KONKLUSJON (II) Analysemetodene må forbedres. Nytten er for lavt anslått og kostnadene for høyt. Nytte. Mange positive effekter er utelatt, bl.a. for bosetting, arbeidstilbud og frigjøring av sentrale arealer. For lave trafikkprognoser er lagt til grunn. 25 års horisont er for kort. Tall justeres ikke for økning i BNP per innbygger. Bl.a. tidskostnaden blir da for lavt verdsatt. Kostnader. Klattvise bevilgninger øker kostnadene. Kravet om at alle kostnader beregningsmessig skal økes med 20 prosent pga. forutsatt skattefinansiering, er ikke holdbart når det dreier seg om forvaltning av oljeformuen. Kalkulasjonsrenten bør ikke settes høyere enn 2 prosent realrente. Beregninger bør gjøres både med 4,5 prosent, 2 prosent og 0 prosent rente. Begrunnede politiske tillegg må gjøres for investeringer med for lav avkastning for å ivareta hensyn som ikke er kvantifisert. LO bør komme på banen for å trygge arbeidsplasser og inntektsgrunnlag for sine medlemmer.

25 Døp om deler av Oljefondet Fra: Statens pensjonsfond utland Til: Statens utbyggingsfond innland

26 Nils Terje Furunes Mobil: E-post: Post: Trostefaret 2 B, 0786 Oslo

27 Vedlegg : Utdypninger

28 ALDRING OG KUNNSKAP Hvor vil "cappucinogenerasjonen" ønske å bo i fremtiden? Er det en minstestørrelse på attraktive arbeids- og bosettingsregioner? Sammensetning av den voksne befolkningen i Norge Kilde: Victor D. Norman

29 Kilde: Victor D. Norman Kumulativ flytting i Norge

30

31 LITE AV BILAVGIFTENE BRUKES TIL VEIER Statlige bevilgninger til veiformål i år er kr mill. Årsgjennomsnittet i NTP er kr mill. Inntekter fra bilavgiftene (inkl mva.) var kr mill. i I tillegg kommer kr 6,2 mrd. i bompenger brutto - tilsvarende en drivstoffavgift på om lag kr 1 per liter. For 2012 er bompengene anslått netto å bli 6,2 mrd. kroner, men bompengeselskapene får lov til å låne slik at samlet bidrag blir omtrent 10 mrd. kroner. Hadde bilavgiftene blitt brukt til veier - på samme måte som flyavgftene blir brukt til luftfart ville det ikke vært noen finansieringsproblemer. Det meste av bilavgiftene går til andre formål, mens bilistene må betale på nytt i form av bompenger til veibygging. De høye bilavgiftene gir et overforbruk av forsikrings- og verkstedtjenester og gammel bilpark.

32 Bompenger finansierer nå like mye veiinvesteringer som staten

33 Nasjonal transportplan Den økonomiske rammen til store jernbaneprosjekt er mill. kr. Totalt er det beregnet samfunnsøkonomiske virkninger for store investeringsprosjekt og kapasitetsøkende tiltak for mill. kr. 2 Den økonomiske rammen til store investeringer på veg er mill kr. I tillegg kommer mill. kr til rassikring på riksvegnettet. Virkninger er bare beregnet på tiltak som ferdigstilles i perioden. For noen få prosjekter mangler virkningsberegning. Totalt er det beregnet virkninger for store investeringer (post 30, 36 og 37) og rassikring (post 31) for mill. kr. I tillegg er det beregnet virkninger for programområdet trafikksikkerhet på mill. kr, dvs. totalt er det beregnet samfunnsøkonomiske virkninger for mill. kr. Den totale kostnaden for de samme prosjektene inklusiv bompenger er om lag 90 mrd. kr. 3 Trafikksikkerhetstiltak gir en nettonytte på mill. kr, mens store investeringer gir en negativ nettonytte på mill. kr.

34 Forslag til nasjonal transportplan Samfunnsøkonomiske virkninger av prosjektene Kilde: Forslag til nasjonal transportplan

35 Innenriks persontransport i 2010 etter transportform Av godstransporten sto i 2008 lastebil for 51 posent, båt 42 posent og tog 7 prosent Kilde: TØI-rapport 1165/2011

36 Bil vil fortsatt dominere persontransporten Utviklingen i innenriks persontransport. Indeks (2009 = 100) Kilde: TØI-rapport 1165/2011

37 Innfasing av infrastrukturinvesteringer (I) Finanskrisen gir slakk i økonomien og ledige ressurser over hele Europa, ikke minst i bygg og anlegg. Større vei- og jernbaneprosjekter er gjerne lite egnet som virkemidler i konjunkturstyringen fordi de ofte strekker seg over ulike konjunkturfaser. Mange tiltak er imidlertid godt egnet, for eksempel rasforebygging, asfaltering og mindre utbedringer. Da store utbyggingsprosjekter i petroleumsvirksomheten bl.a. Snøhvit og Ormen Lange ble gjennomført i en høykonjunktur var det aldri noe tema å utsette prosjektene av frykt for press i økonomien. Vei-, jernbane- og mange andre infrastukturinvesteringer trenger i stor grad samme type ressurser.

38 Innfasing av infrastrukturinvesteringer (II) Veier og jernbanestrekninger kan importeres. Motorveistrekningen Grimstad Kristiansand ble bygd av et tysk firma, som bl.a. brukte polsk arbeidskraft. Eiksund-forbindelsen i Møre og Romsdal ble prosjektert av et selskap i Bangkok. De fleste større norske selskaper som driver veiprosjektering er kjøpt opp av utlendinger. Innen prosjektering er det i praksis ingen kapasitetsskranker. Er det fornuftig at svært lønnsomme offentlige investeringer i infrastruktur skal fortrenges av plasseringer i Statens pensjonsfond Utland med lavere avkastningskrav? Skal hvilke private investeringer som helst i hytter og hus uansett lønnsomhet også gå foran offentlige investeringer i humankapital og realkapital for å trygge fremtiden? Utbyggingsrekkefølgen for samferdselsprosjekter må gjøres i samsvar med samfunnsøkonomisk lønnsomhet som i Sverige og Danmark og ikke etter de involverte politikeres hjemsted slik vi har hatt som vane.

39 Gir økte investeringer økte driftskostnader? Vanlig innvending: Økte investeringer krever mer til drift og vedlikehold. Det krever ressurser som kan gi press. Svar: Innvendingen er feilaktig som et generelt utsagn. Påstanden kan være riktig ved investeringer i noe som ikke fantes før for eksempel et kommunalt svømmebasseng. Der det dreier seg om investeringer til oppgradering av en vei eller til effektivisering vil svært ofte driftsutgiftene gå ned. Det er ofte selve hensikten med investeringen. Er det slik at driftskostnadene ved Det Nye Rikshospitalet er større enn det gamle? Hva med investeringer i oppgradering av jernbanens signalanlegg i Oslo-området? Hensikten med investeringer er ofte at de forventes å gi innsparinger på annet hold. Professor Inge Hoff ved NTNU har pekt på at bl.a. telehiv på norske veier skyldes at man ikke har gravd dypt nok når veien ble anlagt for å spare penger. Tankegangen i mange tiår var at det økonomisk gunstigste var enkle og billige veianlegg, men hyppig vedlikehold. Denne strategien var feilslått i utgangspunktet. I tillegg har forsømt veivedlikehold forverret situasjonen.

40 Andre momenter I min tidlige barndom hadde vi verken vannklosett, vaskemaskin eller kjøleskap, men det var alt i alt svært ressursbesparende å få slike hjelpemidler selv om de krever noe vedlikehold. Anta at en investering i en jernbanestrekning gir økte driftskostnader, fordi trafikken øker. Investeringen kan selvsagt likevel alt i alt være meget lønnsom. Flere nytter jernbanen, for eksempel fordi arbeids- og næringsområder utvides og mer av godstransporten flyttes fra vei til jernbane. Trafikkbelastning på veinettet og antall ulykker går ned. Med våre høye arbeidskraftkostnader bør vi satse på kapitalintensiv virksomhet. Over tid bidrar investeringer til å fjerne flaskehalser og øke produksjonskapasiteten. En mulig fremtidig ulempe som følge av mer press i økonomien må veies opp mot sikre fordeler av økte realinvesteringer i dag.

41 Prisstigningen i Norge er langt lavere enn målet 12-månersveksten i konsumprisindeksen var 0,3 prosent frem til april i år. Justert for avgifter og energipriser var veksten 0,7 prosent. Inflasjonsmålet er 2,5 prosent

Hvorfor underinvesteres det i lønnsom infrastruktur? Behøver finansiering være et problem?

Hvorfor underinvesteres det i lønnsom infrastruktur? Behøver finansiering være et problem? Hvorfor underinvesteres det i lønnsom infrastruktur? Behøver finansiering være et problem? Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes Nordisk Infrastrukturkonferens arrangert av Helsingborg

Detaljer

MERVERDIEN AV Å SATSE PÅ INFRASTRUKTUR

MERVERDIEN AV Å SATSE PÅ INFRASTRUKTUR MERVERDIEN AV Å SATSE PÅ INFRASTRUKTUR Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes Jernbanen uhensiktsmessig for Norge?, møte arrangert av PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler og PF Samferdsel i samarbeid

Detaljer

VERDIEN AV INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR. Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes

VERDIEN AV INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR. Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes VERDIEN AV INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR Diagrammer til innlegg av rådgiver Nils Terje Furunes Underveis samferdselskonferanse arrangert av RIF og Tekna i Ingeniørenes Hus, Oslo, 8. november 2011 Utfordringer

Detaljer

MERVERDIEN VED Å SATSE PÅ INFRASTRUKTUR. Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR

MERVERDIEN VED Å SATSE PÅ INFRASTRUKTUR. Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR MERVERDIEN VED Å SATSE PÅ INFRASTRUKTUR Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR Konferansen "Treffpunkt Kviven 2010" på Hotell Ivar Aasen, Ørsta, 14. 15. april 2010 Offentlig

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011

Oljens betydning for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 2011 Oljens betydning for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Handelshøyskole 5. april 211 Hovedtemaer Oljerikdommen velsignelse eller forbannelse? Oljefond og handlingsregel Forvaltningen av

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Folketrygden Kan vi stole på den?

Folketrygden Kan vi stole på den? NBBL-seminar, 6. september 2001 Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Folketrygden Kan vi stole på den? 1. Svar: Et noe betinget JA 2. Noen tall 3. Nærmere om Oljefondet 4. Fondering av pensjoner?

Detaljer

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20 Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland NOU 2016:20 Utvalgets mandat Vurdere aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland (SPU) Analysere forventet avkastning og

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Transportutvikling 1946-2009 Økning ant. Personbiler 1945-2010 Godstransport i perioden 1965-2009

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

VALG AV AKSJEANDEL I STATENS PENSJONSFOND UTLAND EGIL MATSEN, 16. DESEMBER, TRONDHEIM

VALG AV AKSJEANDEL I STATENS PENSJONSFOND UTLAND EGIL MATSEN, 16. DESEMBER, TRONDHEIM VALG AV AKSJEANDEL I STATENS PENSJONSFOND UTLAND EGIL MATSEN, 16. DESEMBER, TRONDHEIM Statens pensjonsfond utland Ved inngangen til året. Mrd. kroner 8 7 6 Tilførsel Kronekurs Avkastning 4 3 1-1 1998 4

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen 1..15 Norsk mal: Startside Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL engelsk under oppsett. Utvalgsleder

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Representantforslag 105 S

Representantforslag 105 S Representantforslag 105 S (2011 2012) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen, Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman Dokument 8:105 S (2011 2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Nr. 3 2012 Aktuell kommentar Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Av Ellen Aamodt, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen, Norges Bank Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

BØR VI BRUKE FINANSIELLE STRATEGIER FOR Å SIKRE OSS MOT EN VARIG LAV OLJEPRIS? TROND DØSKELAND, FØRSTEAMANUENSIS NHH

BØR VI BRUKE FINANSIELLE STRATEGIER FOR Å SIKRE OSS MOT EN VARIG LAV OLJEPRIS? TROND DØSKELAND, FØRSTEAMANUENSIS NHH BØR VI BRUKE FINANSIELLE STRATEGIER FOR Å SIKRE OSS MOT EN VARIG LAV OLJEPRIS? TROND DØSKELAND, FØRSTEAMANUENSIS NHH Velkommen til finansiell rådgivning! Tre tjenester fra finansmarkedet: - Forsikre viktigste

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 05 2012 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Presentasjon til Norges Banks regionale nettverk Gjøvik, 1. november 2013 Petter Johnsen, investeringsdirektør aksjer 1 Tidslinje for forvaltningen av oljeformuen 1969 Olje

Detaljer

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i 1993. Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger med

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

13.03.2013. Vekst, velstand og økonomisk politikk. Den samme formelen brukes igjen og igjen. Perspektivmeldingen.

13.03.2013. Vekst, velstand og økonomisk politikk. Den samme formelen brukes igjen og igjen. Perspektivmeldingen. Økonomisk vekst er ikke hokus-pokus Hvor ville du helst ha bodd, Sør- eller Nord-Korea? Vekst, velstand og økonomisk politikk Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann. Finanskomiteens nestleder Sør-Korea

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen HØYRES JERNBANE Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Ålesund, 2. mai 2012 SITUASJONEN HANDLINGSREGELEN Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi Visesentralbanksjef Jarle Bergo Svensk norska handelskammaren Stockholm. Oktober 3 www.norges-bank.no Figur 1 Fra petroleums- til finansformue Prosent av

Detaljer

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss

Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss 1 Petroleumssektoren er viktig. Andel av BNP 18,6 Andel av eksport 45,9 54,1 81,4 Andel

Detaljer

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN, BODØ 3. MAI 2016

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN, BODØ 3. MAI 2016 FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN, BODØ 3. MAI 216 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

NORGES BANKS FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

NORGES BANKS FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NORGES BANKS FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Fondsmekanismen Petroleumsinntekter og fondets avkastning Inntekter utenom petroleumsinntekter Statens pensjonsfond

Detaljer

Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse

Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse Norges Banks skriftserie nr. 34 Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse 2. Innledning inntekt og formue En nasjons inntekter avhenger i all hovedsak av verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester.

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Usikkerhet og robusthet i norsk økonomi

Usikkerhet og robusthet i norsk økonomi Usikkerhet og robusthet i norsk økonomi 3 desember Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Utviklingen kan ta en uventet retning 3 Kilder: Summers, Fondskonstruksjonen skjermer

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer?

Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer? Hollandsk syke. Gir det en god beskrivelse på Norges fremtidige utfordringer? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI BIs pris for fremragende forskningskommunikasjon, 9 mars 2010 HCB (BI) Hollandsk syke

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen,. mai s styringsrente Renten på bankenes innskudd i (foliorenten). Prosent 999 Kilde: Igangsetting av næringsbygg

Detaljer

Høringsuttalelse om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland

Høringsuttalelse om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 03.01.2017 Vår ref.: 16-1481 Deres ref.: 16/3602 Høringsuttalelse om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland Det vises til Finansdepartementets

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Nasjonalregnskap Makroøkonomi

Nasjonalregnskap Makroøkonomi HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 15.11.2009 Nasjonalregnskap Makroøkonomi Forord I perioden 1986 2008 har utvikling

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Kirkenes 3. september 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Investeringsmuligheter

Investeringsmuligheter Investeringsmuligheter Grieg Investor-Konferansen Oslo 3. november 2015, Øistein Medlien 2 Først et tilbakeblikk Aftenposten 13. april 2015 3 Tord Lien Aftenposten 4 Innledning Bekymring? Tema for Grieg

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2010

Statsbudsjettseminar 2010 Statsbudsjettseminar 2010 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 14. oktober 2010 Det var en gang en handlingsregel Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Forord. Dzenana Besic. Trondheim juni 2011

Forord. Dzenana Besic. Trondheim juni 2011 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Ole Bjørn Røste for gode råd og konstruktive tilbakemeldinger under arbeidet med masteroppgaven. Du har vært til svært god hjelp både under skriveprosessen,

Detaljer

VEISELSKAP OG INFRASTRUKTURFOND - finansielle utfordringer og muligheter. Transport & Logistikk 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge

VEISELSKAP OG INFRASTRUKTURFOND - finansielle utfordringer og muligheter. Transport & Logistikk 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge VEISELSKAP OG INFRASTRUKTURFOND - finansielle utfordringer og muligheter Transport & Logistikk 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge Overgangen fra høy- til lavkarbonøkonomi krever betydelige

Detaljer

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter?

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 6. mai 2003 SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? I. Glimt fra et Gardsbruk II. Fra et

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer