Vald i parforholdet- kjenneteikn ved, og hjelp til utøvar. Bergen mot Vold. 4. November 2016 Biblioteket

Transkript

1 Vald i parforholdet- kjenneteikn ved, og hjelp til utøvar. Bergen mot Vold. 4. November 2016 Biblioteket V/ Psykologspesialist Øyvind Heen Ottesen RVTS Vest/ Ungdomsenheten Bjørgvin Fengsel

2 Den neste timen Kan me kategorisere valdsutøvarar? Hjelper behandling? Kvifor er dette vanskeleg å forske på?

3 DEFINISJONEN ER RELEVANT

4 Vald i nære relasjonar Vold i nære relasjoner omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer. Det omfatter også barn som er vitne til vold i familien. Straffbar kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er også vold i nær relasjon.

5 Undergruppar av vald i nære relasjonar Fysisk vald. Seksuell vald. Materiell vald. Psykisk vald. Latent vald.

6 A typology of domestic violence Intimterrorisme (ein av partane er valdeleg og kontrollerande) Valdeleg motstand (ein av partane er valdeleg og kontrollerande, den andre er valdeleg, men ikkje kontrollerande) Situasjonsbetinga parvald (det er vald i parforholdet, ingen av partane er kontrollerande) Gjensidig valdeleg motstand (begge partar er valdelege, begge er kontrollerande)

7 OMFANGSSTUDIER

8 Omfang av familievald NOVA 2007 (Mossige & Stefansen). 25% utsatt for krenking frå eigne foreldre minst ein gong. Kvar 10. ungdom har minst ein gong vore vitne til vald mot ein av foreldra. 22 % av jentene og 8% av gutane vore utsatt for eit mindre grovt seksuelt overgrep.

9 Kvinner utsatt for partnervald Nibr-rapport frå 2005: - 27% av alle kvinner i Noreg opplevd vald, ein eller fleire gonger, noværande eller tidlegare partnar. - 16% av alle norske 17-åringar utsatt for minst ein type grov krenking i familien (NOVA, 20/2007). - Minst kvinner i Noreg opplever alvorleg vald frå tidlegare eller noværande partnar kvart år (Justis- og politidepartementet).

10 Førekomst av vald, NKVTS Vald i barndom/oppvekst: 5% alvorleg fysisk vald frå føresatte (knyttneveslag, sparka, banka opp). Psykisk vald: J: 15,4%, G: 11, 2% Mindre alvorleg vald: Ca. 30% begge. 10% opplevd fysisk vald mellom foreldre.

11 NORSKE PARTNERDRAP

12 TYPAR VALD

13 TYPAR VALD Finst det typar vald som har felles kjenneteikn mot. funksjon og etiologi? Kva er underliggjande motivasjon hjå ein som utøver vald? Har kategoriar noko å seie for behandling?

14 Fiendtleg (hostile/defensiv) Til hensikt å skade eller skremme. Impulsiv, kontrolltap, raseri. Emosjon: Frykt og raseri. Høg fysiologisk aktivering.

15 Instrumentell Kan skade, men dette ikkje det primære mål. Planlagt, målretta. Låg fysiologisk aktivering.

16 «PROFILAR»

17 Voldsprofiler Holtzworth-Monroe & Stuart (1994): Menn med kun familievold (EPISODISK) Generelt voldelig og antisosial Dysforisk/borderlinepreget

18 Kun familievald Lite fysisk vald. Lågt nivå av psykologisk og seksualisert vald. Lite vald utanfor samlivsrelasjon. Lite eller ingen form for psykopatologi. Valdsutøving som resultat av personleg eller ekteskapeleg stress kombinert med oppleving av vald mellom eigne foreldre i barndom. Lite impulsive og lite tilknytningsproblematikk.

19 Generelt valdelege og antisosiale Vald både i og utanfor samliv. Moderat til alvorleg vald. Impulsivitet. ASPD/DPD. Kriminalitet og rusmisbruk. Fiendtlege kvinnehaldningar. Aksept for valdsbruk. Kald, likesæl ovanfor andre sine kjensler. Ansvarslaus. Lite oppteken av sosiale normer. Låg frustrasjonstoleranse, låg terskel for valdelege og aggressive utbrot. Ingen vanskar med etablering av forhold, manglar evne til å bli i desse. Manglar skuldkjensle. Eksternaliserer; «dette hadde aldri skjedd om ikkje du..»

20 Dysforisk/borderlinepreget Donald Dutton Tilknytningsperspektiv for å forstå voldshandlinger Tilknytningsangst Frykt for å bli forlatt Usikker, tidlig tilknytning til omsorgsperson som følge av misbruk, neglekt og/eller avvisning Aktivering av barnets alarmsystem Emosjonsregulering Svekket impulskontroll

21 Dysforisk/borderlinepreget Som voksne: Sensitiv for avvisning Emosjonelt ustabil Intens Sjalusi Kontrollerende Dutton: Sammenhengen, tilknytning, personlighetsforstyrrelse og vold. Interpersonlig sinne: protestatferd Rettet mot romantisk partner Studie: forfølgelsesstrategi vold som strategi for å regulere nærhet

22 Hvordan forstå vold i et tilknytningsperspektiv? «En forvrengt og ekstrem versjon av atferd som i utgangspunktet var funksjonell»

23 Ei fjerde gruppe «Lett antisosiale» Menn som plasserer seg mellom gruppa kun familievald og gruppa av generelt valdelege og antisosiale.

24 Behandling Gruppeinndeling predikerer prognose? Gruppa generelt valdelege og antisosiale fullfører sjelden behandling. Generelt valdelege/antisosiale og dysforisk/borderlineprega høgare tilbakefallsrate målt i form av rearrestasjon

25 Clements et.al. Generelt valdelege og antisosiale og dysforiske/borderlineprega i større grad arrestert for ny familevald i ein 15-månaders oppfylgjingsperiode. Lågast tilbakefallsprosent for gruppa «kun familievald».

26 Thjissen og de Ruiter. Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of Risk (B-SAFER). Instrument for vurdering risiko for partnervald på undersøkingstidspunkt/framtid. 5 ledd om risikofaktorar hjå valdsutøvar, 5 ledd om utøvar sin situasjon. 7% tilbakefall hjå kun familevald, 14% blant lett asosiale, 16% blant dysfori/borderlineprega, 19% hjå generelt valdelege/antisosiale.

27 TYPE VALD I NÆRE RELASJONAR

28 Vanleg parvold (Johnson) «Vanleg parvold»; når konflikt kjem ut av kontroll. Vald i utg.pkt. ikkje hensikta, «Mindre» alvorlege formar. Utviklar seg ikkje over tid frå «mindre» alvorleg til alvorleg vald. Denne typen vald som målast ved store, landsdekkjande undersøkingar (td. Haaland, Schei, Clausen, 2005).

29 Patriarkalsk terrorisme (Johnson) Menn har rett til å kontrollere sine kvinner. Systematisk bruk av vald, trugsmål, isolering, økonomisk kontroll, andre kontrolltiltak. Systematisk nedbryting av kvinna si sjølvkjensle. Valden påfører fysisk skade, utøvast med vilje. Kunnskap stammar frå feministisk forskning (sjukehus, krisesenter, rettsapparat). Sjeldan registrert ved store undersøkingar.

30 FORSKNING PÅ BEHANDLING AV VALDSUTØVARAR

31 Forskning på utøvarbehandling Tidligste forskningen; risikofaktorer Senere a r; evaluering av effekter Å behandle voldsutøvere er relativt nytt (70-tallet) Tidligere; en privatsak Å forske på valdsbehandling er komplisert

32 Behandlings-og forskningsutvikling Behandlingsmodeller ikke blitt utviklet ut fra evidens og psykologisk teori. Ideologiske og politiske standpunkter, samtidig som det er blitt tatt hensyn til juridiske aspekter og ofrenes sikkerhet (Dutton & Nicholls, 2005).

33 Utvalget Kvinner på krisesentre. Menn dømt av domstol. Påvirket bildet av hvordan typisk partnervold fremstår? Alltid dominante menn som slår forsvarsløse kvinner? I den generelle befolkningen; menn og kvinner sta r for omtrent like mange voldsepisoder mot partner (Archer 2005; Fiebert, 1997). Kriminalitetsstatistikk; mye større andel av mannlige utøvere Volden menn utøver er mer alvorlig og har alvorligere konsekvenser (Straus, 2005; Johnson, 1995).

34 TYPAR BEHANDLING

35 Kva skiljer behandling av valdsutøvarar frå andre formar for psykologisk behandling?

36 FOR DET FØRSTE Ein må gjere ein del ting i tillegg til å umiddelbart behandle!!!! Risikovurdering/tryggleiksarbeid Barnevern og krisesenter? Allianseutfordrande

37 TYPAR BEHANDLING

38 GRUPPEBEHANDLING

39 Utvikling av gruppemetodikk Vanligvis utspring i individuelle behandlingermodifisert til gruppeformat Voldsfeltet startet med gruppeformatet. Dette medfører flere problemer.

40 Gruppebehandling 82% av over 2500 behandlingsprogram i USA gruppebasert behandling (Price & Rosenbaum, 2007). Fordeler: mindre isolering og skam rollespill feedback konfrontering fra øvrige gruppedeltakere økonomi

41 Typer gruppebehandling I AMERIKA HAR DEI OFTE SITT UTSPRING I FEMINISTISK TEORI. DULUTH.

42 Ferdighetstrening Vold er et resultat av sosial innlæring, utøverens atferd må modifiseres. Modellinnlæring; nye, positive måter å agere på i relasjoner skal erstatte gamle, dysfunksjonelle.

43 Kognitive tilnærminger Feilaktige tankemønstre leder til negative emosjoner som i sin tur fører til voldelig atferd. Omstrukturere/endre tanker reduserer sinne, aggresjon og redsel.

44 Resosialisering av kjønnsroller De negative effektene av tradisjonelle kjønnsroller og fordelene med likestilling.

45 Traumebaserte tilnærminger Bearbeide egne barndomstraumer, spesielt de som stammer fra a ha vært vitne til og/eller utsatt for vold. Menn som utøver vold har sviktende empatiske evner, PTSD-symptomer, tilknytningsforstyrrelser og dissosiative lidelser.

46 Metoder for å øke bevissthet om kontrolltaktikker Hvordan utøver forsøker å kontrollere andre gjennom fysisk vold og et mer generelt mønster av makt og kontroll. Konsekvensene av volden, den utsattes perspektiv.

47 Kva gruppe virkar best? Dei virkar alle omtrent like godt (dårleg?).

48 Kritikk mot gruppemodeller Ikke forankring i empiri. Uklart hvorvidt, hvordan og når behandlingen kan forventes å ha effekt. Antisosial/narsissistisk problematikk, sviktende motivasjon, gjør gruppeterapi kontraindisert (selvhevdelse, sterke reaksjonar på negative råd/konfrontasjoner, «hører ikke hjemme her», ødelegger for andre) Ulike stadier av readiness to change har stor innvirkning på den terapeutiske alliansen og gruppestemning.

49 INDIVIDUALBEHANDLING

50 Individuell kognitiv atferdsterapi (CBT) Motivasjonsskapende teknikker. Kognitive teknikker. Individuell kasusformulering. Mønstre for voldelig atferd; situasjoner, motivasjon for anvendelse av vold, opprettholdende faktorer, svikt i relasjonsferdigheter.

51 Psykodynamisk/tilknytningsbasert terapi. Usikker/desorganisert tilknytning, gir raserireaksjon. Vold uttrykk for borderlineproblematikk og/eller barndomstraumer med voldshistorier og skam.

52 DBT Borderlineproblematikk og selvskading. Paralleller mellom selvskading og voldsutøvelse. Personlighetspatologi av borderlinekarakter/affektregulering.

53 PARBEHANDLING

54 Domestic Violence Focused Couples Treatment (DVFCT); sikkerhet, eskaleringssignaler, mestring av sinne, meditasjon, misbrukstema (om aktuelt) felles time- out-strategi.

55 Domestic Conflict Containment Program (DCCP); Teknikker for å hindre at konfliktar eskalerer, time-out, anger- management-teknikkar og rollespel.

56 Kvifor bra? Situasjonsbetinget vold best egnet for parbehandling Farer med å behandle par som opplever vold i relasjonen separat: a) kvinnens aggresjon ignoreres eller undervurderes, b) relasjonsproblemer som har forbindelse med voldsepisodene forblir uløste, og c) mange vil fortsette sin relasjon, parterapi kan være nødvendig om de skal kunne fortsette a være sammen.

57 Kritikk Parterapi øker risikoen for vold, terapisesjoner etterfølges av vold- falsk følelse av trygghet. Legger uunngåelig et ansvar på kvinnen? Fritar mannen fra ansvar? Men; lite empiri som viser at behandling i grupper med bare har bedre effekt/ er sikrere. Kan man utforske samspill samtidig som det tas hensyn til sikkerhet og ansvarsfordeling?

58 Virkar parterapi I samtlige studier; minst like effektiv som kontrollbehandlinga. RCT; par som hadde fa tt DVFCT, i enkelparformat eller multiparformat; signifikant mindre vald enn i kontrollgruppa ved 6 mnd og 2 års oppfylgjing.

59 Fylla har skylda? Stor overlapp-allikevel ofte behandla separat. Blir dei som har fullført rusbehandling sober batterers? Empirisk støtnad er sakna! Ei ideologisk oppfatning? Ansvarsfråskriving å forklare valden med eit misbruksproblem? Preliminær empirisk stønad for at behandling for alkoholproblem og reduserer vald (Bennett, 2008).

60 Psykisk helse 7/10 oppfylte kriterier for minst ein diagnose (MINI). Depresjon, ASPD, rusvanskar mest utbreidt. 4/10 m. suicidtankar. ½ opplevd emosjonell neglekt. 7/10 kjenslemessige overgrep 8/10 fysisk mishandla av foreldre, anna familie eller andre. syv av ti følelsesmessig overgrep og nær åtte av ti fortalte om fysisk mishandling fra foreldre, annen familie og /eller an 2/10 rapporterte seksuelle overgrep. Høgare nevrotisisme og openheit-skåre, lågare på medmenneskeligheit.

61 Kva metode er best då? Ingen forskjeller i effekt mellom ulike metoder. Som i all terapiforskning!

62 Kvifor så liten generell effekt? court-mandated treatments ; Behandling i tillegg til å bli arrestert, satt under overva kning etc. Treng ikkje å bety null effekt. Dei «dårlegaste» resultata; Uten behandling; 35% sannsynlighet for å unngå residiv. Med behandling; 40 prosent. Kan ein forvente større effekter? Klientar med alvorlege eksternaliserte problemer, relativt alvorlig psykopatologi, utan motivasjon utover å unngå fengsel/restriksjonar.

63 Kvifor så liten effekt forts. Behandlingar er ofte korte/ i gruppe; meir psykopedaogisk enn psykoterapeutisk innhold. Drivast ofte av ulike facilitators utan terapiutdanning. Metodeproblem. Kanskje korte, idømte behandlingar, basert på feminisme/cbt rett og slett har liten effekt? Dreining mot meir terapeutiske intervensjonsmodellar, breiare fokus, lengre varigheit, profesjonelle terapeutar (Dutton and Nicholls, 2005; Sartin et al., 2006.