Trafikksikkerhetsplan for Malvik kommune. Godkjent i kommunestyret

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Malvik kommune Godkjent i kommunestyret

2 Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som ønsket å søke om midler til Aksjon skoleveg, måtte utarbeide handlingsplan for trafikksikkerhet (TS). Fra og med 2001 var det krav om at en slik plan skulle foreligge. Planen skal oppgraderes/revideres hvert 4. år. Malvik kommune utarbeidet et planforslag for perioden Planen ble ikke vedtatt politisk, men kommunen gjennomførte tiltak med bakgrunn i planen. Kommunen fikk også i denne perioden midler og støtte fra Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune til å gjennomføre tiltak. Formannskapet i Malvik kommune bevilget i 2005 midler til arbeidet med å ferdigstille en plan for perioden Det ble da gjort et godt og grundig arbeid for å få kartlagt utrygge punkter i Malvik kommune. Det er med bakgrunn i denne planen gjennomført mange tiltak. I forbindelse med utarbeidelse av ny plan for er kommunens velforeninger, skoler og deres foreldrearbeidsutvalg (FAU), barnehager og deres samarbeidsutvalg (SU) invitert til å komme med forslag til innspill i den nye planen. I tillegg har sekretær for TSU deltatt på møte i Brukerutvalget hvor forslag til ny plan ble gjennomgått. Ved utarbeidelse av denne planen har kommunen vurdert nye innspill som har kommet inn sammen med ikke utførte tiltak i planen fra I tillegg har vedtatt kommuneplan, både arealdel og samfunnsdel lagt føringer for kommunens trafikksikkerhetsplan. Med bakgrunn i Sør-Trøndelag fylkeskommune sin trafikksikkerhetsplan for perioden , vil også Malvik kommune nå legge større vekt på forebyggende trafikksikkerhetsarbeid enn tidligere. Kommunen har ansvaret for innbyggerne i alle livets faser. Det blir derfor viktig å tilpasse det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet i forhold til innbyggernes alder og behov. Kommunen er en betydelig vegeier. Godt veivedlikehold både sommer og vinter vil bidra til å bedre trafikksikkerheten på det kommunale vegnettet. 2

3 Kap. 1 Innholdsfortegnelse side Forord 2 Kap. 1 Innholdsfortegnelse 3 Kap. 2 Visjon og målsetting 4-5 Kap. 3 Statistikker 6-10 Kap. 4 Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeid 11 Kap. 5 Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid Kap. 6 Forebyggende tiltak Kap. 7 Fysiske tiltak Kap. 8 Andre tiltak 19 Kap. 9 Trafikksikkerhetsutvalgets framtidige arbeid og funksjon 19 Kap. 10 Vedlegg 19 3

4 Kap. 2 Visjon og målsetting 0-visjon i arbeidet med bedre trafikksikkerhet har i henhold til Nasjonal transportplan følgende definisjon: En visjon om ingen drepte og ingen hardt skadde. 2.1 Nasjonale mål I nasjonal transportplan, godkjent i Statsråd 29. september 2000, er 0-visjonen lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Omfanget av drepte og hardt skadde på norske veger er et alvorlig samfunnsproblem. I Nasjonal Transportplan for står det at: Gjennomgående sikkerhetstenking i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg og vegtrafikk. Det betyr at 0-visjonen skal ligge i bunnen av alt vi gjør. I st. meld. 16 ( ) Nasjonal transportplan for perioden , ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som en ambisjon at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen Fylkeskommunale mål 0-visjonen skal være ledestjernen for alt trafikksikkerhetsarbeid i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært en svak, men jevn reduksjon av ulykker og antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Denne reduksjonen finner vi ikke igjen i aldersgruppen år i Sør-Trøndelag. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg ønsker derfor et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet for å få redusert antall drepte og skadde i denne aldersgruppen. Mange rapporter og statistikker bekrefter at gutter er langt mere utsatt enn jenter i denne aldersgruppen. Fylkeskommunen har etter 40 a i vegtrafikkloven ansvar for å foreslå å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 4

5 2.3 Mål for Malvik kommune Kommuneplanens samfunnsdel sier i mål 1: Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging. Veivalg for å oppnå dette: Vi skal ivareta trygghet og sikkerhet gjennom fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Vi skal vektlegge universell utforming og helsefremmende tiltak. Vi skal sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på kommunalt vegnett. 0-visjonen skal legges til grunn ved alt trafikksikkerhetsarbeid i Malvik kommune. 2.4 Hovedmål i trafikksikkerhetsplan Det skal ikke skje trafikkulykker til og fra skoler og barnehager i kommunen. Samtlige veger, kommunale, riks og fylkeskommunale, skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, forholdene og dens brukere. Fartsgrensen skal overholdes. Malvik kommune skal ha fokus på trafikksikkerhet og utbedring av trafikkfarlige punkter. Det skal drives forbyggende trafikksikkerhetsarbeid i alle grunnskoler, barnehager og til foreldregrupper, med ekstra fokus i ungdomstrinnet. Malvik kommune skal arbeide for at aldersgruppen +65 får tilbud om kurset Bilfører 65+. Det skal være tilstrekkelig parkeringskapasitet i alle boligområder. Kommunen skal legge forholdene bedre til rette for bruk av kollektivtransport ved etablering av park and ride og sykkelparkering ved trafikknutepunkt. 5

6 Kap. 3 Statistikker De alvorligste skadegruppene er førende for trafikksikkerhetsarbeidet To viktige perspektiver må håndteres parallelt: fortsette det gode arbeidet på bred front og fokusere der behovet er størst og det monner mest! Nullvisjonen har som målsetning at det ikke skal være drepte eller hardt skadde personer i trafikken. Det er derfor interessant å se spesielt på statistikk for utviklingen innenfor de alvorligste skadegruppene. Antallet mennesker som på verdensbasis, dør i trafikken i løpet av en dag, tilsvarer rundt 30 fulle Boeing 737-fly. Et risikonivå innen flytrafikken tilsvarende det vi finner i vegtrafikken i dag, ville vært absolutt uakseptabelt. Alle fly hadde blitt satt på bakken. Erik J. Jølsgaard, Seksjonssjef Statens vegvesen Ungdommer er mest utsatt På samme måte som i landet for øvrig er det ungdommer i alderen år som er mest utsatt for trafikkulykker også i vårt fylke. Denne aldersgruppen er helt klart overrepresentert i forhold til gruppens andel av befolkningen. Det er også vist gjennom annen forskning at denne gruppen ikke er mer ute i trafikken enn de fleste andre aldersgrupper. Unntaket er barn og eldre. 350 Antall drepte/skadde fordelt på alder, Sør-Trøndelag Figur: Antall drepte/skadde fordelt på alder Sør-Trøndelag Trollveggen er like tydelig i Sør- Trøndelag som i resten av landet: Ungdommene er mest utsatt for trafikkulykker

7 Figur: Antall drepte/hardt skadde fordelt på aldersgrupper og kjønn Sør- Trøndelag Unge menn har høyest risiko for å bli hardt skadd eller drept i trafikken Antall drepte/hardt skadde fordelt på kjønn og alder, Sør-Trøndelag Menn Kvinner Reduksjon på landsbasis, men ikke i Trollveggen På landsbasis har det siden begynnelsen av 90-tallet vært en svak, men jevn reduksjon av antall 0 ulykker og antall drepte/skadde personer i vegtrafikken. Antall drepte/hardt skadde personer i vegtrafikken har hatt en betydelig reduksjon i samme periode. Denne reduksjonen finner vi ikke igjen i aldersgruppen år i Sør-Trøndelag. I denne aldersgruppen har tallet på drepte og hardt skadde vært stabilt : 560 Drepte i trafikken Hele landet Figur: : : : Ulykkesutvikling Norge

8 Antallet drepte har hatt en jevn nedgang siden 70-tallet. Figur: Ulykkesutvikling Sør- Trøndelag i aldersgruppen år. Antallet drepte/hardt skadde i denne aldersgruppen reduseres ikke på samme måte som i befolkningen for øvrig. En lineær trendlinje viser en liten økning Drepte/skadde i aldersgruppen år Sør-Trøndelag

9 Trafikkulykker Malvik kommune

10 Politiregistrerte ulykker Malvik kommune Antall ulykker og drepte/skadde vegkategorier Antall drepte / skadde Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Vegkategori Antall ulykker Antall drepte Skogsbilveg Privatveg Kommunal veg Europaveg Fylkesveg Sum

11 Kap. 4 Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel sier: Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging. Kommunene har ansvaret for innbyggerne i alle livets faser. Trafikksikkerhet er en del av dette ansvaret, også om en ulykke skjer på andre veger enn det kommunale vegnettet. Kommunens innbyggere tar også med seg risikoen for ulykker når de reiser ut av kommunen. Det gjør det ekstra viktig for kommunen å ha større fokus på det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunens ansvar for trafikksikkerhet er tydelig knyttet til ansvaret som vegeier. Godt sommer- og vintervedlikehold er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet. For å beskytte de yngste av kommunens innbyggere er det viktig med trygg og sikker adkomst til alle skoler og barnehager i kommunen. I motsetning til fylkeskommunen, er ikke kommunens ansvar for trafikksikkerhet nedfelt i Vegtrafikkloven. Kommunens rolle som eier og ansvarlig for drift av grunnskoler og barnehager har stor betydning i det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeid. Dette ansvaret er nedfelt i Opplæringsloven og i Læreplan for grunnskolen. Det omfatter både sikkerhet i skoletransport og barnas sikkerhet i skole og barnehagetiden. Videre har skolen et ansvar for trafikksikkerhetsopplæringen i henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. For at Malvik kommune skal lykkes med å styrke barne- ungdomsgruppens kunnskap og forståelse for trafikksikkerhet, er det viktig at trafikksikkerhetsarbeidet for denne gruppen utvides ut over det som Opplæringsloven, Læreplan for grunnskolen og kompetansemålene i Kunnskapsløftet krever. Som en del av dette arbeidet vil det være viktig at skolenes ansatte får hevet sin kompetanse innenfor fagområdet trafikksikkerhet. Skoleverket har sammen med foreldrene stor betydning for de trafikale holdninger som utvikles. Dette ansvaret må kommunen ta på alvor. I forbindelse med kommunens øvrige planarbeid er det viktig at trafikksikkerhetsarbeidet blir godt ivaretatt. Vi må erkjenne at drepte og skadde i trafikken er et folkehelseproblem. Trafikksikkerhetsarbeidet må derfor angripes med større bredde enn hva som hittil er gjort. 11

12 Kap. 5 Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid 5.1 Trafikkopplæring Trafikantene har et eget ansvar for å følge trafikkreglene, vise hensyn og foreta trafikksikre valg. Det tar mange år å bli en trygg og selvstendig trafikant, og det krever en god og systematisk opplæring. 5.2 Trafikkopplæring hjemme Foreldrene har hovedansvaret for trafikkopplæring av barn og unge. De har ansvar for å innarbeide gode holdninger tidlig, både når det gjelder å følge trafikkreglene og i bruk av sikkerhetsutstyr. Det er foreldrene som ut fra kunnskap om egne barns forutsetninger som best kan vurdere når barn er modne for å takle de forskjellige utfordringene de møter. Foresatte kan finne informasjon på Barnehagene Barnehagen er en viktig oppvekstarena. I henhold til lovverket skal barnehagen gi barn et oppvekstmiljø som er helsefremmende og forebyggende. Barnehagens årsplan skal innholde tiltak som letter barns overgang fra barnehage til skole. Barnehagen skal bruke nærmiljøet aktivt. Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid vil være en naturlig del av dette. Barnehagene finner opplæringsmateriell på Skolene Skolene har en viktig rolle i den videre trafikkopplæringen. Trafikksikkerhet skal være tema i undervisningen og på foreldremøter på alle skoler. Lærerne er både lærere og rollemodeller. Det er derfor viktig at de har tilstrekkelig kompetanse innenfor fagområdet trafikksikkerhet. Kompetansemålene om trafikksikkerhetsarbeid i læreplan skal følges på alle skolene i kommunen. Rådmannen bes om å ta initiativ til å organisere søknad om finansiering til trafikkopplæring på Eberg (evt. alternative løsning) for alle elever på 4. eller 5. trinn i Malvikskolen. Det måvære lik ordning for alle skolene i kommunen både når det gjelder opplæring og tidspunkt. (klassetrinn) Alle elever på 4. eller 5. trinn skal delta på trafikkopplæring. Elever ved ungdomsskolene i Malvik kommune skal gis et ekstra kunnskapsløft om trafikksikkerhet. Det skal kommunen gi gjennom tilpasset trafikksikkerhetsopplegg for hvert klassetrinn. I 10. trinn må det legges vekt på jenters og gutters forskjellige utfordringer. Jentene begynner å sitte på bilene til eldre gutter, mens guttene vil utforske spenningen med høy fart. 12

13 Det er også viktig at skolene har et godt samarbeid med foreldrene om trafikksikkerhetsarbeidet. De er også rollemodeller for sine barn. Skolene kan bruke Trygg Trafikk sine anbefalinger når det gjelder progresjon i trafikkopplæringen. Se Aldersgruppen år Det er viktig med tiltak ovenfor denne aldersgruppen. Dette kan skje gjennom samarbeid med videregående skoler, og med lag og foreninger som denne gruppen er aktive i. Viktig at politiet oppsøker de miljøer hvor de mest bilinteresserte ungdommene holder til. 5.6 Eldre trafikanter Mange eldre ønsker å oppdatere seg på nye regler og nye forhold i trafikken. Kurset Bilfører 65 + har vist seg å ha god effekt. Kommunen må bidra til at slike kurs blir arrangert i Malvik kommune. Pensjonistforeninger og eldreråd må oppfordres til å drive forebyggende trafikksikkerhetsarbeid blant de eldre. Det er mange gående blant denne gruppen. Bruk av refleks eller refleksvest er viktig. Eldre beveger seg langsommere og det er derfor viktig at de blir oppdaget tidlig i trafikken. 5.7 Planarbeid i kommunen I forslaget til kommuneplanens arealdel, (mars 2011) del 2 Planbestemmelser og retningslinjer står det: 2.2 Generelle plankrav. 1) I alle plan- saker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er i varetatt. Barn og unges interesser og rettigheter skal ivaretas i planprosessen og i planen. Barns bruk av og bevegelser i området(stier, snarveier) skal kartlegges, kartfestes og tas hensyn til. Kartleggingen skal dokumenteres og være en del av planforslaget/-beskrivelsen. I forslag til kommuneplanens arealdel, del 1 Planbeskrivelsen står det: 3 Den langsiktige arealdisponeringen. For å kunne lokalisere rett virksomhet på rett sted innføres prinsippet ABC-planlegging. Gjennom en ABC-planlegging skal tilgjengelighets- og mobilitetsprofiler brukes sammen på en slik måte at virksomheter plasseres på lokaliteter som passer for virksomhetens transportbehov. Trafikksikkerhet er en av mange faktorer planavdelingen i kommunen vurderer i hver enkelt reguleringsprosess. Alle planer høres internt i kommunen og Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) vil være en høringsinnstans i forhold til dette. Kommunens fagpersoner med kompetanse innen veg blir også bedt om å kommentere spesielle utfordringer i forhold til veg/trafikksikkerhet i planer der dette er aktuelt. Hver plan 13

14 som kommer inn til behandling er forskjellig og må behandles individuelt med sine spesielle utfordringer. I ny kommuneplan er det foreslått at fortetting i byggeområder kan skje i større grad der det er gode tilførselsveier. Trafikksikkerhet må naturligvis da vurderes. I det videre trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å sette fokus på løsninger med sikker passasje av jernbane og fylkesveg 950. Det vil også være viktig å legge til rette for at man kan ta seg til fots eller per sykkel i grønne soner fra tettstedene/boligområdene og ut i markaområdene og til andre friluftsområder. Gjennom kommuneplanen foreslås også nye områdereguleringer for tettstedene, og i behandlingen av disse reguleringene vil trafikksikkerhet være et viktig tema. 5.8 Parkering I foreslått ny arealdel i kommuneplanen er det foreslått utvidet krav til avsatt parkeringsareal. Se 2.7 Parkeringsbestemmelser i kommuneplanens arealdel, planbestemmelser og retningslinjer. 5.9 Kollektivtrafikk I forslått ny arealdel i kommuneplanen punkt 2.14 i Planbestemmelser og retningslinjer står det: 1) Kollektivknutepunkter og stoppesteder for buss/bane skal ivareta tilgjengelighet for alle brukergrupper, med utforming i henhold til krav om universell utforming. 2) For alle bussholdeplasser skal det avsettes plass for leskur med minimumsstørrelse 4 x 2,5 meter. Ved kollektivknutepunkt skal det avsettes areal for doble leskur, sykkelparkering og bilparkering Helhetsperspektivet Det er viktig å ivareta helhetsperspektivet i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom samkjøring med kommunens øvrige organisasjon og eksterne samarbeidspartnere og andre lokale aktører. Trafikksikkerhetsarbeidet starter med sikring av små barn i bil og vil være viktig for alle i resten av livets faser Budsjett Forslag til inndekning til forebyggende trafikksikkerhetsarbeid anbefales innarbeidet ved årlig rullering av kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan. I tillegg anbefales det hvert år i budsjettet å avsette egne midler til fysiske trafikksikkerhetstiltak, samt disponible midler til kommunens egenandel på prosjekter som 14

15 krever det. Det gjelder prosjekter på kommunale veger hvor kommunen får tildelt trafikksikkerhetsmidler. Fordelingen er 40 % egenandel og 60 % tilskudd. Kap. 6 Forebyggende tiltak 6.1 Tiltak i barnehagene Malvik kommune skal bidra til at ansatte i barnehagene tilbys kompetanseutvikling innenfor trafikksikkerhetsarbeid. 6.2 Tiltak i skolene Malvik kommune skal bidra til at ansatte i grunnskolene tilbys kompetanseutvikling innenfor trafikksikkerhetsarbeid. Hver skole er ansvarlig for å dokumentere hvordan de har jobbet med læreplanens obligatoriske kompetansemål innenfor trafikksikkerhetsarbeid. 6.3 Tiltak for aldersgruppen år Trafikksikkerhetsutvalget oppfordrer kommunens videregående skoler å gjennomføre trafikksikkerhetsopplæring i tråd med kunnskapsløftet/kompetansemålene. Trafikksikkerhetsutvalget tilbyr kommunens lag og foreninger bistand til å arrangere tema kvelder om trafikksikkerhet på sine medlemsmøter. Trafikksikkerhetsutvalget tilbyr ungdomsrådet bistand om forebyggende trafikksikkerhetsarbeid på deres møter. Malvik kommune opprettholder Trygt hjem for en 50 lapp til kommunens ungdommer. 6.4 Tiltak for eldre trafikanter Trafikksikkerhetsutvalget anmoder trafikkskolene eller andre kursarrangører om å arrangere kurset Bilfører 65+ i Malvik kommune. Malvik kommune skal bidra til at pensjonister og eldreråd kan få faglig bistand på medlemsmøter hvor trafikksikkerhet er tema. 6.5 Årlig tiltaksplaner Med utgangspunkt i vedtatt trafikksikkerhetsplan, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan, skal Trafikksikkerhetsutvalget utarbeide årlige tiltakssplaner for å nå vedtatte mål. 6.6 Koordinering Malvik kommune skal ha en egen trafikksikkerhetskoordinator, vedkommende skal ha ansvaret for det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen, skal samarbeide med 15

16 skolene og barnehagene i deres trafikksikkerhetsarbeid. Vil også være en viktig samarbeidspartner for lag, foreninger, politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk når det gjelder forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. Det er viktig at arbeidet med trafikksikkerhet blir koordinert på en hensiktsmessig måte. Det er nødvendig at dette arbeidet blir koordinert med kommunens øvrige planarbeid. Kap. 7 Fysiske tiltak 7.1 Ansvar Europa og fylkesveger: Statens vegvesen forvalter Europa- og fylkesvegene. Vedlikeholdet av dem settes ut på anbud, og Statens vegvesen påser at vedlikeholdet av dem får den standard som er fastsatt. Kommunale veger: FDV kommunalteknikk har ansvaret for det daglige vedlikeholdet av kommunale veger, gang og sykkelveger. De skal gjennom sitt daglige arbeid ha fokus på trafikksikkerhet. Trygge skoleveger skal ha 1. prioritet i alt arbeid de gjør. De skal når det er behov for det varsle hus/grunneiere om deres plikter når det gjelder rydding av siktsoner ved alle kryss/avkjørsler. Om nødvendig kan FDV kommunalteknikk gi pålegg om siktrydding. FDV kommunalteknikk er også skiltmyndighet i kommunen. De forbereder skilt saker som skal til Statens vegvesen til godkjenning. Den enkelte eiendom/avkjørsel: Alle som har eiendom i kommunen skal være med på å bedre trafikksikkerheten. De skal sørge for god sikt ved sine avkjørsler. Søppeldunker skal plasseres slik at de ikke tar bort sikt ved utkjørsler. De skal sørge for at biler blir parkert på en slik måte at de ikke skaper trafikkfarlige situasjoner eller er til hinder ved brøyting eller annet vedlikehold av vegen. I Plan og bygningsloven står det at en hver eiendom skal ha tilstrekkelig med biloppstillingsplasser. Det betyr at utvidelse av bilparken, krever flere biloppstillingsplasser. Hver enkelt innbyggers bidrag vil være med på å bedre trafikksikkerheten i kommunen. 16

17 7.2 Tiltaksliste Europaveg, kostnad 100 % Staten Nr Id Område Sted Tiltak Kostnad 1 Hommelvik Avkjøring fra E6 og ned til FV 950 Bygge ny gang og sykkelveg 7.3 Tiltaksliste fylkesveger, kostnad 100 % Sør Trøndelag fylkeskommune Større tiltak i prioritert rekkefølge Nr Id Område Sted Tiltak Kostnad 1 FV 950 Lyskrysset Vikhammer 2 FV 874 Saksvikkorsen Auntrøa Planlegge nytt kryss med tilførselsveger og gangveger i området Bygge ny gang og sykkelveg 3 FV 950 Ved La Perla Omlegging av gang og sykkelveg 4 FV 963 Hommelvik Isdammen 5 FV 873 Fra FV 950 opp til avkjørsel Ragn Sells 6 FV 963 Modalen Bakken Utbedring av veg Ny gang og sykkelveg Opparbeidelse av bussholdeplasser 7 FV 874 Kvegjerdssvingene Bedre tilrettelegging for myke trafikanter. 8 FV 941 Elvdalen Leistadkrysset Gatelys 9 FV 950 Djupvasskai Heve vegen og bygge undergang for myke trafikanter. 17

18 Malvik kommune vil snarest sende søknad om prosjektmidler for: Utbedring av veg Hommelvik Isdammen Lyskrysset Vikhammer Malvik kommune skal be om en fremdriftsplan for tiltaksliste fylkesveger. Mindre tiltak på fylkesveger forsøkes løst ved dialog med Statens vegvesen og entreprenøren som drifter og vedlikeholder de fylkeskommunale vegene i Malvik kommune 7.4 Tiltaksliste kommunal veger. Kostnad 60 % Sør-Trøndelag fylkeskommune, 40 % Malvik kommune. Større tiltak i prioritert rekkefølge Nr Id Område Sted Tiltak Kostnad Vikhammer Vikhammeråsvegen Fagottvegen-Naustjorde Bygge gangbane/fortau Hommelvik Havnevegen Bedre trafikksikkerhet ved Byggvaren Vikhammer Granholtvegen/Ålivegen Bygge fortau, rydde for bedre sikt Vikhammer Fagottvegen Bygge gangbane/fortau Hommelvik Liavegen Forlengelse av gang og sykkelveg Hommelvik Nessbakken Sikre gode gang og sykkelforbindelser. 7 Hs 2 Hommelvik Øvre Solbakken/Liavegen Sikre gode gang og sykkelforbindelser. Mindre fysiske tiltak kommunale veger forsøkes utført enten gjennom vanlige driftsmidler eller ved bruk av egne trafikksikkerhetsmidler. 18

19 Kap. 8 Andre tiltak Politiet skal foreta fartskontroller rundt om i kommunen. De følger med på trafikkavviklingen ved kommunens skoler og barnehager. Iverksette og foreslå tiltak ved behov. FDV kommunalteknikk skal utføre mindre trafikksikkerhetstiltak i sitt daglige virke. TSU skal ha et aktivt og godt samarbeid med politi og Statens vegvesen i trafikksikkerhetsspørsmål. TSU skal ha et åpent og godt samarbeid med lokale velforeninger vedrørende trafikksikkerhet. TSU skal bruke lokal presse (MB) for å holde fokus på trafikksikkerhetsarbeid. Kap. 9 Trafikksikkerhetsutvalgets framtidige arbeid og funksjon Det er Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) som har ansvaret for evaluering og oppfølging av trafikksikkerhetsplanen TSU skal være høringsinstans i reguleringssaker. TSU har regelmessige møter hvor nye saker og henvendelser blir behandlet. Sekretæren i TSU skal sørge for at innkomne henvendelser blir behandlet på korrekt måte. Sammensetting av TSU TSU skal bestå av 3 politiske og 2 administrative medlemmer. De politiske oppnevnes/velges av kommunestyre. De ansatte oppnevnes av rådmannen. Den ene representanten skal være en representant for barn og unge, den andre bør ha tilknytning til kommunens planavdeling/planarbeid. Utvalget skal ha en sekretær som koordinerer utvalgets arbeid. Til møtene innkalles konsultative medlemmer fra Statens vegvesen, det lokale politiet og FDV kommunalteknikk. Andre innkalles ved behov. Kap. 10 Vedlegg: 19

20 Lister over uprioriterte tiltak Forslag til nye parkeringsbestemmelser. 20