REGULERINGSPLAN KOLØYHOLMEN

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport REGULERINGSPLAN KOLØYHOLMEN Støynivå fra Havn Produkter ( Krabbefabrikken ) Området som ønskes regulert. Havn Produkter Figur 1. Foto av området tatt fra nordvest. for Plan Vest Stord AS juni 08

2 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref frode TIL Plan Vest Stord AS PB Stord Att.: Vikestrand, Terje Tittel REGULERINGSPLAN KOLØYHOLMEN Støynivå fra Havn Produkter ( Krabbefabrikken ) Sammendrag Kilde Akustikk AS har utført orienterende målinger og vurdert støy fra Havn Produkter AS på Koløyholmen, Fitjar kommune. Bakgrunnen for oppdraget er at en gammel industritomt som grenser til Havn Produkter ønskes regulert til bolig og fritidsbebyggelse. Se forsidefoto samt foreløpig illustrasjonsplan i vedlegg E. UTEN avbøtende tiltak: Vurdert etter industristøyretningslinjene vil en få overskridelser for planlagt naustrekke nærmest bedriften. De nordligste fritidsboligene på kaien vil ligge i grenseland om en vurderer at støyen fra bedriften har rentonekarakter (skjerpet krav). Vurdert som en teknisk installasjon (kjøleviftene), som ikke er direkte produksjonsavhengig, vil ca. halve rekken med fritidsboliger på kaien i tillegg til naustrekken nærmest bedriften få overskridelser på natt. MED avbøtende tiltak: Vil en få overskridelser for planlagt naustrekke nærmest bedriften. Støynivå ved alle boligene (fritidsboligene) ligger nå under grenseverdiene. Revisjoner i Versjon 2: Rapporten er skrevet om for å inkludere effekt av forslag til avbøtende tiltak på kjølevifter og krabbekoker. Utarbeidet av Frode Eikeland Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Inge Hommedal Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING RETNINGSLINJER FOR STØY FORUTSETNINGER STØYNIVÅER AVBØTENDE TILTAK KONKLUSJON... 7 REFERANSER... 7 VEDLEGG... 8 A. Lyduttrykk... 9 B. L den støykoter fra Havn Produkter AS C. L night støykote fra Havn Produkter AS D. L A,ekv,DRIFT støykote fra en teknisk installasjon ved Havn Produkter AS E. Foreløpig illustrasjonsplan F. Foto... 17

4 1. INNLEDNING Kilde Akustikk AS har etter oppdrag fra Plan Vest Stord AS målt orienterende støynivåer fra en industribedrift (Havn Produkter AS) som grenser til reguleringsplan for Koløyholmen, Fitjar kommune. Reguleringsplanen omfatter frittliggende småhusbustader, fritidsbustader og naust. Området består i dag av en nedlagt vindusfabrikk/trelastlager. Støynivåene er vurdert i forhold til aktuelle retningslinjer og det er gitt forslag og vist effekt av avbøtende tiltak. 2. RETNINGSLINJER FOR STØY I 2005 kom det nye støyretningslinjer 1 med en ny benevning for støy L den (Day, Evening, Night) der støy på kveld og i natt tillegges større vekt enn på dagtid. De nye støyretningslinjene oppgir ett lydkrav for hele døgnet. Merk at støyretningslinjen er veiledende og gjelder for frittfelt lydforhold. Støyretningslinjen, T-1442 For industri, havner og terminaler er grensen L den = 55 db. I tillegg skal ikke utendørs støynivå i nattperioden kl overstige L 5AF = 60 db og L night = 45 db. Tidsperiode Day er kl (12t), Evening kl (4t) og Night kl (8t). Merk at det ved forekomst av impulslyd som opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time skal kravet skjerpes med 5 db, til L den = 50 db. De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. Byggeforskriften Bedriftens kjøleaggregater er nødvendig for bygningens drift og defineres derfor som en teknisk installasjon underlagt krav til bygningen, jf. tekniske forskrifter (TEK) til plan og bygningsloven (PBL). (Gjelder ved nybygg eller nyinstallasjon.) Støygrensen fra tekniske installasjoner i samme eller annen bygning er L PAmax = 35 db utendørs ved bolig i nattperiode mellom kl. 23 og 07. Grenseverdien for kveldsperioden kl er L PAmax = 40 db og for dagtid kl er grenseverdien L PAmax = 45 db. 3. FORUTSETNINGER Orienterende målinger: Det ble samtidig med befaring i området den foretatt orienterende lydmålinger fra ulike støykilder ved bedriften. Befaring og måling ble utført av ing. Frode Eikeland KILDE Akustikk AS. Det var ikke produksjon ved bedriften den aktuelle måledagen. De ulike maskinen som antas å gi de høyeste lydnivåene ble derfor startet opp og målt enkeltvis i ulike punkter sørøst for bedriften. Måleforholdene var gode med klarvær, sol og vindstille. Temperatur rundt 15 C. Det ble benyttet en 1/3 oktav frekvensanalysator av typen Norsonic NOR121. Vindhette ble benyttet. Målekjeden ble kalibret før bruk og kontrollert etter bruk. Rapport Side 4 av 17

5 Tidsperioder: Dag kl (12 t) Kveld kl (4 t) Natt kl (8 t) Arbeidstid: Havn Produkter AS opplyser om at arbeidstid og antall medarbeidere vil variere med råstofftilgangen. Men normalt vil en starte opp kokekjelen for krabbe kl. 04:00 slik at krabben er klar for rensning ved arbeidsstart. Det er forutsatt arbeidsstart kl. 07:00. Ved beregning av midlere døgnnivåer er det lagt til grunn at Krabbekjelen starter kl. 04 og stanser kl. 07. Det tilsvarer ca. 40 % av nattperioden (3t). Produksjon foregår (støyer) i 70 % av dagtidsperioden (ca. 8 t). Vaskemaskin i kompressorrom går 50 % av dagtidsperioden (6 t). Kjøleaggregatene (tilknyttet fryselageret) er forutsatt i drift 80 % av tiden, hele døgnet. Støykilder: Havn Produkter AS driver en mindre industribedrift med krabbemottak, koking, rensing og pakking av krabbe. Produksjonen er avhengig av tilgang på ferskt råstoff (krabbe). Dager med produksjon starter kl.04:00 med start koking av krabbe. Dette skjer utendørs i et lite skur på kaien. Denne prosessen og kjøleaggregat (3 vifter) til fryselageret plassert på østveggen av bedriften vil styre støynivået på natt. Selve produksjonen er forutsatt utført på dagtid. Det er utført orienterende målinger på 5 antatt hovedstøykilder, hvorav 4 er tatt med i beregningene av støynivå fra bedriften. (en mindre avtrekksvifte på sørfasaden er ikke tatt med). I tillegg vil en ha litt aktivitet med mottak av råvarer samt ved henting av ferdige produkter, intern transport etc. Dette er vurdert å gi liten støysjenanse. Lydeffektnivåene som er lagt til grunn for beregningene baserer seg på resultat fra de orienterende målingene på stedet og er vist i tabellen under. Merk at dette er basert på målinger i ett punkt på kaien i sørøst i avstand ca. 45 m fra fabrikken, jf. vedlegg E. Støyen vil være direktiv i ulike retninger grunnet skjerming av bygg etc. Støysjenansen i forhold til reguleringsplanen er imidlertid størst i denne retning. Bedriften har plassert, eller bygget inn, sine utendørs støykilder slik at den støyen er skjermet mot eksisterende bebyggelse i nord og vest og vendt mot eksisterende industriområde i sørøst. Tabell 1 under viser hvilke lydeffektnivåer som er utledet fra de orienterende målingene. Merk at dette er lydeffektnivåer som benyttes som et grunnlag for beregning av lydtrykknivåer i ulike avstander/posisjoner. Tabellen er tatt med som en dokumentasjon på styrken av de ulike støykildene som ligger til grunn for støykoteberegningene. Merk at i vedleggene som viser støykoter er det lagt til grunn av støytiltak er utført og gir 3 db effekt på Krabbekoken og 6 db effekt på kjøleaggregatet. Frekvensspekteret på støyen er ikke endret, men alle frekvenser er redusert hhv. 6 og 3 db. Effekten en oppnår avhenger av mange detaljer og støyreduksjonen kan bli noe høyere. Rapport Side 5 av 17

6 63 Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1 khz 2 khz 4 khz Kjøleaggregat på østvegg Kokekjele, ute Vaskmask/Produksjon åpen port Vaskemaskin i hjørnerom L WA Tabell 1. Lineære frekvensdata for lydeffektnivå i retning sørøst. (Uten tiltak). 4. STØYNIVÅER Uten tiltak vil en på dagtid ved full produksjon få et støynivå (i driftstid) lik ca. 55 dba på kaien foran de nordligste fritidsboligene. En nattsituasjon med kun drift på kjøleaggregatene vil samme posisjon ha et støynivå i overkant av 40 dba. Når krabbekoken starter kl. 04:00 vil støynivået stige til i underkant av 50 dba. Merk at de retningslinjer som gjelder for industri tar hensyn til driftstid og gjelder et midlet støynivå fordelt over ett døgn (L den ). Drift på kveld og natt får et tillegg på hhv 5 og 10 db. Vedlegg B Vedlegg B viser to støykoter, hhv L den = 50 db (ytterst) og L den = 55 db (innerst) for en situasjon der en har utført støytiltak på kjøleaggregatet og Krabbekoken. Den strengeste grenseverdien (ytterste kurven, 50 db) benyttes for støy som inneholder rentoner eller støy med impulslydkarakter. Dette fordi at slik støy oppfattes mer sjenerende enn mer jevn bredbånd støy. Fra kjøleaggregatene var det i to av målepunktene tydelig rentoner ved 200 og 800 Hz (samt toner ved 100, 200, 400 og 800 Hz). Dette er imidlertid ikke undersøkt godt nok til klart å konkludere med at støyen i dette tilfellet inneholder rentoner og derav gir et skjerpet krav. Naustene nærmest fabrikken kommer helt eller delvis innenfor disse støysonene. Støykoter er vist med avbøtende tiltak, jf. kap. 5. Vedlegg C Støyretningslinjen har også et tilleggskrav til støy om natten. L night skal ikke overstige 45 db. Naustene nærmest fabrikken kommer helt eller delvis innenfor denne støysonen. Støykote er vist med avbøtende tiltak, jf. kap. 5. Vedlegg D Teknisk installasjon. Kjøleaggregatene til bedriften er tilknyttet fryselageret i bygningen. Dette er ikke en del av produksjonen, men selve bygningen. Kjøleaggregatene kalles derfor en teknisk installasjon der støykravene er strenge. Grenseverdien på natt er L PAmax = 35 db utendørs. Naustene nærmest fabrikken kommer helt eller delvis innenfor denne støysonen med avbøtende tiltak. Støykoter er vist med avbøtende tiltak, jf. kap. 5. Rapport Side 6 av 17

7 5. AVBØTENDE TILTAK Det er nattsituasjonen L Night fra Krabbekok og Kjøleaggregat, eller L A.ekv.Drift fra nattdrift av Kjøleaggregat (teknisk installasjon) som gir overskridelser av grenseverdier uten avbøtende tiltak. Det foreslås derfor å gjøre støytiltak på disse to støykildene. Siden tiltakene foreslås utført på bedriftens eiendom/utstyr må tiltak utføres i samråd og aksept fra bedriftens side. Se foto i vedlegg F. Krabbekok: Krabbekoken står i et eget bygg på kaien. Bygget mangler vegg mot øst og har ett skrått tak som vil reflektere lyden i retning øst. Det anbefales to tiltak: dør og lydabsorbent i takflaten. Lydabsorbentene i tak må være av en hygienetype som er beregnet for hyppig vask/spyling og bruk ved produksjon av næringsmidler. I tillegg må en ny dør trolig ha en åpning i underkant og i overkant for at en skal få luftsirkulasjon inne i bygget og få ut damp. Hvor store åpninger som er nødvendig må avgjøres i samråd med bedriften, men det foreslås som et utgangspunkt cm åpning øverst og nederst på østveggen der det monteres inn en ny port/dør. Porten anbefales oppbygd med en innvendig plate som gir noe mer tyngde enn for eksempel de stålplatene bygget er oppbygd av i dag. Her kan det for eksempel brukes en kryssfinerplate med en behandlet overflate (film eller liknende) for spyling/vask. En slik plate kan med fordel også benyttes innvendig på alle flater for at vegger/tak skal få mer tyngde og derav en økt lydisolasjon. Kjøleaggregat: Aggregatet må bygges inn med en utvendig kasse eller sjakt. Det må etableres tilstrekkelig store åpning rundt aggregatet for å sikre et minimum av luftsirkulasjon til kjøling. Vårt forslag er at det bygges en sjakt som står på bakken og avsluttes i høyde med gesims (takflaten innenfor). Luftinntak nede kan for eksempel etableres ved at veggene monteres ca. en halvmeter over bakkenivå (på støtteben) og avsluttes i høyde med gesims (takflaten innenfor). Innvendig må denne sjakten ha en lydabsorberende overflate. Helt åpen i topp. Lydabsorberende materiale på veggenes innside (mineralull, treullsement eller lignende) bør være mest mulig eksponert, men kan tildekkes delvis av trespiler, perforert plate eller liknende. Det bør sikres at aggregatet får nok luft slik at ikke kjølingen hindres for mye. 6. KONKLUSJON Vurdert etter veiledende industristøyretningslinjer vil naustrekken nærmest fabrikken ikke kunne benyttes til boligformål. De nærmeste fritidsboligene på kaien ligger i grenseland for en skjerpet grenseverdi (L den = 50 db) men går klar et normalkrav (L den = 55 db) uten støytiltak. Med foreslåtte tiltak overholdes grenseverdiene. Kjøleaggregatene vurdert som en teknisk installasjon (med nattdrift) overskrider grenseverdien for naustrekken nærmest fabrikken for både dag (45 db), kveld (40 db) og natt (35 db) uten tiltak. De nærmeste fritidsboligene på kaien vil også få overskridelser på kveld (40 db) og natt (35 db) uten tiltak. Med foreslåtte tiltak overhodes grenseverdiene for fritidsboligene, men ikke for naustrekken (forutsatt at det skal være bolig der). REFERANSER 1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Rapport Side 7 av 17

8 VEDLEGG

9 VEDLEGG A A. Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring 1/3-oktavbånd 1/3-okt Et frekvensbånd (frekvensområde) som har en slik bredde at den høyeste frekvensen i båndet er 1.26 ganger høyere enn den laveste. Angis i Hertz (Hz). Deler et 1/1-oktavbånd i tre. 1/3-oktavbåndene blir gitt "navn" som tilsvarer senterfrekvensen i båndet. Disse senterfrekvensene er standardisert (IEC 61260) og har frekvensverdier:..63, 80, 100, 125, 160, 200, Hz. A-veid A jf. Veiekurve A A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" A-veid lydtrykknivå "Night" L den (L ADEN ) L night (L AN ) Eksempel: Alle lydkomponenter mellom 890 og 1225 Hz blir samlet i 1/3-oktavbåndet med senterfrekvens 1000 Hz (=1 khz). A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode (kl 23-07). A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Bakgrunnsstøy Bassområdet Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95 % av tiden - kan typisk ligge i området dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. jf. Prosentnivå C-veid C jf. Veiekurve C dba dbc Desibel (db) 125 Hz og lavere (1/1-oktavbånd). 160 Hz og lavere (1/3-oktavbånd) jf. Lydnivå Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P 0 ), der P er lydtrykket (Pa) og P 0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P 0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. jf. Maksimalt lydtrykknivå Rapport Side 9 av 17

10 VEDLEGG A Begrep Notasjon Forklaring Etterklangstid T Angir den tiden (i sekund) som lydtrykknivået bruker på å falle 60 db etter at lydkilden slåes av. Et rom med lite absorpsjon har lang etterklangstid. Et rom med mye absorpsjon har kort etterklangstid. Etterklangstiden kan variere for ulike frekvenser. Fast F Jf. Tidskonstant Frekvens f Antallet variasjoner i lydtrykket pr sekund. Angis i enheten Hertz (Hz). Det hørbare frekvensområdet for mennesker er Hz). Lave frekvenser (typisk området Hz) kalles bass, høye frekvenser (typisk Hz) kalles diskant. Fritt felt Hertz (Hz) Immisjonsnivå Impulslyd Infralyd Kalibreringssignal Luftlydisolasjon Lyd Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade Måleenhet for frekvens / frekvensområde Lydtrykknivået angitt ved et mottakerpunkt. Immisjonsnivået er avhengig av emisjonsnivå fra en (eller flere) lydkilde(r), geometri, topografi, markforhold, vegetasjon og meteorologiske forhold. Kortvarig (sterk) lyd. Plutselig endring i lydtrykknivå. Brukes ofte i forbindelse med støy fra skytebaner. Se nærmere definisjoner i veileder til planretningslinjene for støy, T Lyd i frekvensområdet under 20 Hz. jf. Lyd Et kjent lydsignal fra en kontrollert lydkilde, f.eks 94 db, 1000 Hz. Brukes til å justere (kalibrere) målekjeden til riktig nivå. Brukes som populært begrep for veid lydreduksjonstall, både feltmålt og laboratoriemålt. Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w ) omregnes til lydtrykknivået (L p ) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. jf. Lydtrykknivå Lydnivå L A (L C ) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. jf. Lydtrykknivå jf. Veiekurve A jf. Veiekurve C Rapport Side 10 av 17

11 VEDLEGG A Begrep Notasjon Forklaring Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Maksimalt lydtrykknivå Mellomtoneområdet L max (L Amax ) L AImax L AFmax L 5AF L ASmax L 5AS L A1 Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: jf. A-veid lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): jf. Tidskonstant Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Prosentnivå jf. Maksimalt lydtrykknivå Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. A-veid maksimalnivå med tidskonstanten Slow på 1 s. (1000 ms). A-veid nivå med tidskonstanten Slow på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i 1 % av tiden. Dette kan brukes istedenfor L 5AF eller L 5AS i situasjoner der maksimalnivåhendelsene forårsakes av mange typer kilder, og antall hendelser ikke er entydige eller grupperbare. jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Tidskonstant jf. Prosentnivå Hz (1/1-oktavbånd) Hz (1/3-oktavbånd) Peak Peak Jf. Tidskonstant Rapport Side 11 av 17

12 VEDLEGG A Begrep Notasjon Forklaring Positiv temperaturgradient Temperaturen øker med økende høyde Prosentnivå L L 99 Beskriver hvor høyt lydtrykknivået er i en gitt prosent av måletiden. Dersom L 1 = 63 dba betyr dette at i 1 % av måletiden var lydtrykknivået 63 dba eller høyere. L 50 tilsvarer ekvivalent lydtrykknivå i måletiden, L 95 eller L 99 angir bakgrunnsstøyen i måletiden. Rentone Rentonekomponent Støy Støynivå Tidskonstant S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak jf. Bakgrunnsstøy Lyd som inneholder kun en frekvens. Typisk eksempel er summetonen. En tydelig hørbar rentone eller et tydelig hørbart frekvensområde som er en del av lyden fra en lydkilde. Typisk eksempel er en bil med hylende viftereim. Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 µs (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes L F. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået L AF. jf. Lydtrykknivå jf. Lydnivå Ultralyd L Lyd i frekvensområdet over 20 khz. Ved fasade jf. Lyd Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved høye lydtrykknivå. Liten demping av basslyd. Brukes ved vurdering av lavfrekvent lyd - eller ved lyd som kan indusere vibrasjon i bygninger og derigjennom utløse hørbar lyd fra klirring. Rapport Side 12 av 17

13 VEDLEGG B B. L den støykoter fra Havn Produkter AS Figur 2 Støykoter for Lden = 50 db (ytterst) og Lden = 55 db (innerst). 4 m beregningshøyde. NB: MED SKJERMING AV KJØLEVIFTER og KRABBEKOK Støykotene tar også hensyn til de nye naustene rett øst for Krabbefabrikken. Rapport Side 13 av 17

14 VEDLEGG C C. L night støykote fra Havn Produkter AS Figur 3 Støykote Lnight = 45 db. 4 m beregningshøyde. (Kjøleaggregat 80 % driftstid. Kokekjele 40 % driftstid i nattperioden). NB: MED SKJERMING AV KJØLEVIFTER og KRABBEKOK Støykotene tar også hensyn til de nye naustene rett øst for Krabbefabrikken. Rapport Side 14 av 17

15 VEDLEGG D D. L A,ekv,DRIFT støykote fra en teknisk installasjon ved Havn Produkter AS Figur 4 Støykote LA,ekv,DRIFT = 35 db (RØD) og 40 db (BLÅ) fra Kjøleaggregat alene. Tilsvarer grenseverdien på hhv. natt og kveld fra tekniske installasjoner. 4 m beregningshøyde. NB: MED SKJERMING AV KJØLEVIFTER og KRABBEKOK Støykotene tar også hensyn til de nye naustene rett øst for Krabbefabrikken. Rapport Side 15 av 17

16 VEDLEGG E E. Foreløpig illustrasjonsplan Havn Produkter AS Ca. Måle-/fotoposisjon på kai Figur 5 Foreløpig illustrasjonsplan over området. Rapport Side 16 av 17

17 VEDLEGG F F. Foto Figur 6 Kjøleaggregat montert på østvegg. Figur 7 Krabbekoker med overbygg på kaien. Rapport Side 17 av 17