Alkoholisme, arv og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alkoholisme, arv og miljø"

Transkript

1 OLE-JØRGEN SKOG Alkoholisme, arv og miljø Innledning Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 8:64-72, 7997 Det er veldokumentert at en-eggede tvillinger er mer like enn to-eggede mht. drikkevaner og risiko for alkoholmisbruk og alkoholisme (Par I den senere tid er arvelighetspørsmålet igjen bragt frem i alkoholisme debatten. En rekke forskere mener å finne belegg for at alkoholisme i stor grad har genetiske røtter, og enkelte har trukket ganske vidtrekkende konklusjoner på grunnlag av disse funn. Blant annet har det vært hev det at forebyggende virksomhet bør ha som sitt primære mål å identifisere utsatte personer tidlig i drikkekarrieren og sette inn særskilte tiltak mot disse. Betydningen av generelle forebyggende tiltak av typen tilgjengelighetskontroll og generell etterspørselsreduksjon blir ofte nedtonet, ikke nødvendigvis eksplisitt, men pr. konsekvens. De forskningsbevilgende myndigheter - særlig i USA - har åpenbart latt seg påvirke av dette, og vi ser i dag at store forskningsmidler satses på dette området. Jeg tror derfor at det er grunn til å stoppe opp ved dette fenomenet et øyeblikk og rette to advarende fingre i været. Den første fingeren har med tolkningen av data å gjøre, og dreier seg om spørsmålet om data faktisk underbygger påstandene. Den andre fingeren har å gjøre med de praktiske konsekvensene av arvelige faktorer. De synspunkter jeg her skal fremføre på deler av arvelighetsforskningen og de løfter enkelte av dens utøvere har gitt, vil altså være kritiske. La meg imidlertid allerede i utgangspunktet gjøre det klart at jeg ikke et øyeblikk betviler at genetiske forhold er med på å bestemme individets risiko for alkoholmisbruk. J eg vil faktisk gå så langt som å si at jeg ville finne det høyst merkverdig om ikke biologiske forhold spilte enn vis s rolle. Jeg kritiserer derfor ikke påstanden om at arvelige, bio-konstitusjonelle faktorer påvirker atferd, men påstanden om at slike forhold er svært viktige, ja kanskje de viktigste. Dernest vil jeg kritisere den kausale fortolkningen av data, samt de praktiske konsekvensene som har vært trukket av slike biologiske mekanismer. Undersøkelsene som fremlegges for å underbygge hypotesen om genetiske faktorer er gjer:. ne av to hovedtyper. Den første består i å påvise at graden av phenotyp likhet mellom individer øker med grad av genotyp likhet, eksempelvis ved å studere tvillinger eller adoptivbarn. Den andre metoden er nyere og er av molekylær-biologisk art. I disse studiene søker man å påvise at alkoholmisbrukere eller alkoholister har bestemte bio-medisinske egenskaper, eksempelvis spesielle gener eller et spesielt aktivitetsnivå for visse enzymer. Jeg skal i det følgende kort drøfte noen av de problemer en kommer opp i når en skal trekke slutninger om atferd på grunnlag av slike studier. Tvilling- og adopsjonsstudier

2 tanen et al 1966). Det er også veldokumentert at bortadopterte barn av foreldre med alvorlige alkoholproblemer selv har en forhøyet risiko for å bli alkoholmisbrukere, sammenlignet med bortadopterte barn uten en slik foreldrebakgrunn (Goodwin 1974; Boman og Sigvardson 1982). En vanlig innvending mot slike tvillingstudier er at en-eggede tvillinger ofte vil ha et likere miljø enn to-eggede tvillinger og at den større forskjellen man finner mellom to-eggede tvillinger beror på dette forholdet. En innvending mot adopsjonsstudier er at barna ofte tilbringer noen tid hos sine biologiske foreldre før de blir bortadoptert, og den miljøpåvirkning barn med alkoholiserte foreldre utsettes for i denne perioden kan tenkes å prege dem senere i livet. For det andre velges adoptivforeldre ikke tilfeldig, og det kan tenkes at barn fra problemfamilier gjennomsnittlig sett får adoptivforeldre som avviker fra de øvrige. Begge disse innvendingene er velkjente og jeg skal ikke utdype dem nærmere. Jeg vil i stedet ta utgangspunkt i de resultatene metodene gir og vil ved hjelp avet eksempel forsøke å vise hvor begrenset kunnskap disse studiene egentlig gir oss om miljøets innvirkning. Det er således min påstand at eksempelvis tvillingmetodikken systematisk undervurderer miljøets betydning. Et trekks arvelighet kan eksempelvis måles med hvor stor andel av variansen som kan tilskrives genetiske faktorer. Hvis et trekk har arvelighets-index 0,85 i en bestemt populasjon, så betyr dette at 85 prosent av de interindividuelle ulikhetene i trekket i denne populasjonen har en genetisk basis. I utgangspunktet kan det kanskje synes som om et trekk med så stor grad av arvelighet bare i liten grad er påvirket av miljømessige forhold. I dette tilfellet er jo bare 15 prosent av variasjonene miljøbestemt - eller mer presist, resultatet av miljømessige ulikheter. Dette underbygger imidlertid ikke en generell påstand om at miljømessige forhold er av liten betydning i forhold til dette trekket. Man kan eksempelvis tenke seg at miljømessige forhold rett og slett varierer forholdsvis lite fra individ til individ i den undersøkte populasjonen i den aktuelle perioden, sammenlignet med teoretisk tenkbare variasjoner eller med de faktiske variasjonene over historiske epoker eller fra kultur til kultur. I så fall vil den tradisjonelle metoden for å studere arvelighet lett undervurdere betydningen av miljømessige forhold. La meg illustrere dette med et eksempel Kroppshøyde synes å ha en forholdsvis stor grad av arvelighet - høye foreldre har ofte høye barn og korte foreldre har korte barn. På grunnlag av tvillingstudier har man beregnet arvelighetsindexen for kroppshøyde blant norske menn til omkring 0,851, og således at 15 prosent av variansen i fordelingen har miljømessige årsaker. Blant norske rekrutter var gjennomsnittshøyden i 1990 ca. 180 cm, mens varians en var ca. 35. Forutsetter vi - slik en vanligvis gjør - at arv- og miljøkomponentene er additive, betyr dette at den miljøbestemte variansen var i overkant av 5, og det miljøbestemte standardavviket ca. 2,5 cm. Dette betyr at i en gruppe personer med samme genetiske utrustning, vil miljømessige ulikheter gi en variasjon i kroppshøyde med standardavvik 2,5. Denne miljøbestemte fordelingen vil være tilnærmet Gaussisk eller normalfordelt, slik at de fleste individene i gruppen (nærmere bestemt 95 pro sent) vil ligge innenfor et intervali på 2 standardavvik, dvs. ca. 5 cm, til hver side for gruppegjennomsnittet. Det synes på denne bakgrunn som om genene setter forholdsvis trange grenser for hvilken kroppshøyde et menneske vil få. Uttrykt på en annen måte - kjenner vi en persons genetiske utrustning kan vi forutsi hans kroppshøyde innenfor feilmarginer på 5 cm til hver side. I denne påstanden ligger det imidlertid en implisitt forutsetning - nemlig at personen har vokst opp i Norge og ble født omkring Hadde nemlig vår hypotetiske person med kjente arveegenskaper vokst opp mot slutten av forrige århundre ville vi faktisk ha bommet ganske alvorlig med vår spådom. I år i900 var nemlig gjennomsnittlig kroppshøyde blant norske rekrutter bare 170 cm, altså 10 cm mindre enn i dag. To genetisk sett identiske personer som vokste opp hhv. rundt århundreskiftet og i dag ville derfor ha høyst ulik høyde. Fordelingen av norske rekrutter i hhv og 1 Jon Martin Sundet, Universitetet i Oslo, personlig meddelelse

3 1990 er vist i figur l, sammen med sannsynlighetsfordelingene for våre to spådommer. Som en ser er det nesten ingen overlapping mellom spådommene på de to tidspunktene. Det er vel ingen tvil om at den sterke økningen i kroppshøyde vi har observert i løpet av de sis te 90 år er forårsaket av miljømessige forandringer. Arvemassen i befolkningen må antas å være stort sett uforandret. Velferdsstatens fremvekst har åpenbart gitt som resultat en kollektiv økning i kroppshøyden hos praktisk talt hele befolkningen. Dette kommer til uttrykk når vi sammenholder høydefordelingen blant rekrutter i 1900 og 1990, idet hele fordelingen er flyttet 10 cm oppover høydeskalaen. Dette eksempelet viser med all ønskelig tydelighet at miljøets betydning for et bestemt menneskelig trekk lett vil undervurderes med de metoder man tradisjonelt bruker ved arvelighetsundersøkelser. Grunnen til dette er at miljøvariasjonene innen en gitt populasjon i en bestemt historisk epoke kan være forholdsvis beskjedne, sammenlignet med de miljøvariasjonene som finnes over tid og fra land til land. Den enkelte tvillingstudien mister rett og slett en meget stor del av den kulturelle og historiske variasj on. Dette forholdet vil særlig være av betydning dersom man studerer trekk der det faktisk finnes store variasjoner i rom og tid, slik tilfellet er for alkoholmisbruk og alkoholisme. Det generelle forbruksnivået av alkohol i samfunnet varierer som kjent meget sterkt i ulike historiske epoker og fra kultur til kultur. Disse variasjonene har samme effekt på alkoholmisbruket som variasjonene i ernærings- og helseforholdene har på befolkningens kroppshøyde. Også alkoholforbruket endres kollektivt, ved en slags parallellforskyvning av hele befolkningen oppover forbruksskalaen (Skog 1985). Og på samme måte som velferdsstaten har ført til en mangedobling av antallet personer med kroppshøyde over 190 cm, så fører sterk økning i totalkonsumsjonen til mangedobling av antallet storkonsumenter og alkoholister, selvom arvemassen i befolkningen er den samme. Man skal derfor være meget forsiktig med å trekke konklusjoner på grunnlag av arvelighetsstudier som går utover den rammen studiene er gjort innenfor. Utøver man ikke slik forsiktighet kan man lett komme til å trekke gale konklusjoner. Figur l. Fordeling av norske rekrutter etter kroppshøyde i hhv og 1990 (venstre), og sannsynlighetsfordeling for et genetisk gjennomsnittspersons kroppshøyde i hhv og 1990 (høyre). Prosent 35, , 30..."..." "-"..-...,,... "".".." ~.."-"..._..-"...,,...,,_... 25, 20..._..._..._ :'-_.._. ~~.-._..-_-.. 'M._._ M., r' \, 15."..." ".."...".--"..-f-".--,,-.".""-".."... ~ "..-.."..,,...,,, _ _ N""'" 4.. _.. ~ o, _." 10,, 5,'",,.."..._".. ".~~..."."..."_..."...,,...".!!\..,,,...,,... / " /, / ~ Høyde i cm ~ Rekrutter li!-" Rekrutter l 990 I '\ Sannsynlighet -""." "_..".".",,. " --".. " "..,,.. S"".... "".... " j~" IL ""... " "... " -- -L I \... ". _. "._l."... "... ". "_"\-...,,.,,... _ \ \. Høyde i cm - Predikasjon Predikasjon 19~ - 66-

4 I li Molekylærbiologiske studier Molekylær-biologisk forskning er i hovedsak en eksperimentell disiplin. Forskeren har stor grad av kontroll med forsøksbetingelsene og faren for spuriøs korrelasjon (dvs. ikke-kausale relasjoner),burde være liten. - Vel å merke så lenge forskeren beskjeftiger seg med rent molekylær-biologiske prbsesser. I det øyeblikk molekylær-biologen begynner å interessere seg for organismens atferd, blir imidlertid situasjonen en annen - og det har dessverre enkelte molekylær-biologer lett for å glemme. Når problemstillingen er arv og atferd undersøker molekylærbiologen om alkoholikere eller alkoholmisbrukere har spesielle biologiske kjennetegn, eksempelvis spesielle gener eller uvanlig aktivitetsnivå for visse enzymer. I den siste tiden er det eksempelvis påvist at at såkalt type 2 alkoholikere ofte har høyere aktivitet av enzymet MAO (monoaminoxidase) enn ikkealkoholikere, ogmao anses å være sterkt arvelig regulert. Det man da påviser er statistiske korrelasjoner mellom en bestemt atferdsform og visse biologiske kjennetegn ved personen. Når det gjelder tolkningen av slike korrelasjoner står man overfor nøyaktig de samme problemer som ved alle andre korrelasjonsstudier. Minst tre muligheter foreligger - for det første kan sammenhengen være uttrykk for at de biologiske kjennetegnene forårsaker atferden (eller i hvert fall er en bidragende årsak), for det andre kan det tvert om være atferden som forårsaker det biologiske kjennetegnet, og for det tredje kan det finnes en bakenforliggende faktor (eller et kompleks av slike) som både forårsaker atferden og de biologiske kjennetegnene. Før man kan trekke noen konklusjoner om arvens betydning må man ha klart å sannsynliggjøre ad empirisk eller teoretisk vei at de to sistnevnte mulighetene kan utelukkes. En statistisk sammenheng kan altså ikke uten videre tolkes som bevis for at eksempelvis høy MAO-aktivitet disponerer for alkoholisme. Først må man kunne utelukke den motsatte sammenhengen, altså den muligheten at enzymaktiviteten er et resultat av misbruket. Men selvom man kan godtgjøre at dette siste ikke er tilfelle, står man overfor problemer, som kanskje best kan illustereres ved et eksempel: Nesten alle som går med skjørt eller kjole i Norge har bestemte genetiske kjennetegn som de uten skjørt eller kjole vanligvis ikke har. Før i tiden var det en nesten perfekt statistisk sammenheng mellom gener og atferd på dette punktet. Nå kan vi i dette tilfellet uten videre utelukke at skjørtet eller kjolen forårsaker genene, men de fleste vil vellikevel kvie seg for å hevde at det motsatte er tilfelle, altså at det å bruke skjørt eller kjole er bestemt av visse kvinnelige gener. Særlig vil nok skotske menn protestere. Det er med andre ord et langt sprang fra det å påvise en statistisk sammenheng mellom biologiske forhold og alkoholatferd, til det å ha sannsynliggjort en årsakssammenheng. Det er min ærbødige påstand at den biologiske alkoholforskningen ennå ikke har maktet å gjøre dette spranget. Jeg skal utdype dette litt nærmere, og forutsetter for argumentets skyld at man har lykkes i å påvise at en korrelasjon mellom alkoholmisbruk og et eller annet biologisk kjennetegn hverken kan forklares ved at misbruket forårsaker kjennetegnet eller ved at det finnes en bakenforliggende faktor som er årsak til begge. Det synes da vanskelig å unngå den konklusjon at det biologiske kjennetegnet på en eller annen måte er en årsak til misbruket - eller mer presist at det er en bidragende årsaksfaktor, siden misbruk har en multifaktoriell årsaksbakgrunn. Et spørsmål som gjenstår er imidlertid hvor viktig denne egenskapen er. Dette er ikke først og fremst et statistisk spørsmål som kan besvares ved å estimere "forklart variansll. Det er først og fremst et spørsmål som må besvares ved å identifisere og forstå den mekanismen som knytter den biologiske egenskapen og individets atferd sammen. På hvilken måte bringes det individ som har egenskapen til å drikke? Først når man kan påberope seg en vitenskapelig fundert innsikt i dette, kan man danne seg en begrunnet oppfatning av egenskapens reelle betydning for misbruket, og først da har man en reell mulighet for å benytte sin kunnskap til å forebygge eller behandle misbruk. Arv og miljø versus arv eller miljø I sine mer tabloidiserte former, får påstandene om arvens betydning ofte et mekanisk preg. Al-

5 koholmisbrukeren beskrives nærmest som et viljeløst offer for sin biologiske skjebne. I fagmiljøer vil det vel neppe være noen uenighet om at slike oppfatninger er for primitive. Det finnes åpenbart ikke et enkelt drikke-gen som så og si fører glasset til munnen. Et individs drikkevaner er bestemt av en lang rekke ulike forhold av biologisk, psykisk, sosial og kulturen art som virker sammen og som i kombinasjon bestemmer resultatet. Når det spesieit gjelder biologisk-konstitusjonene forhold er det sannsynlig at det finnes mange ulike mekanismer som påvirker drikkingen i varierende grad. Det finnes eksempelvis nevrologiske forskjeller som gjør at noen opplever større lystfølelse enn andre ved alkoholinntak. Metabolske forhold kan gi noen individer ubehagsfølelser som andre unngår. Og det finnes ganske sikkert en rekke biologiske mekanismer som påvirker individets drikkevaner ad mer indirekte vei, ved å påvirke andre atferdsdimensjoner som i neste omgang påvirker drikkeatferden. Dette mangfoldet av biologiske mekanismer tilsier at man må forestille seg en skala der biologisk disposisjon kan måles i grader, snarere enn som et enten/ eller fenomen. En høy biologisk disposisjon kan imidlertid bare gi en forhøyet risiko for misbruksproble- mer. Hvorvidt denne disposisjonen materialiseres i et problem, er utvilsomt avhengig av miljømessige forhold av sosial og kulturen art. Selvet individ med høy grad av disposisjon vil kunne unngå alkoholproblemer, dersom han eller hun lever i et gunstig miljø. Omvendt vil individer med moderat eller lav disposisjon kunne utvikle alkoholproblemer under bestemte miljømessige forhold. Totalforbruksteorien - og de data den bygger på - viser at kulturens fuktighet er en meget viktig miljøfaktor (Bruun et al. 1975; Skog 1985). I land der alkohol er lett tilgjengelig og der alkoholbruk er en integrert del av dagliglivet, som i middelhavslandene, er det stor sjanse for at et individs disposisjon skal omvandles til et risikofyit konsumpsjonsnivå. I land der alkoholbruk ikke spiller den samme rolle i dagliglivet, der den er dyrere og genereit vanskeligere tilgjengelig, som i Norge, er sjansen derimot mindre. Et individ som unngår å utvikle et høyt og risikofyit konsumpsjonsmønster i Norge, vil lett kunne bli alkoholist i Frankrike. Dette betyr at man i fuktige kulturer gjennomgående vil finne et atskillig høyere antan individer med alvorlige alkoholproblemer enn i mindre fuktige kulturer. Dette er skjematisk illustrert i figur 2, som viser en hypotetisk for- Figur 2. Skjematisk fremstilling av arv-miljø problemet. Antall personer Personer som bl ir alkoholister bare i fuktige kulturer Personer som blir alkoholister både i tørre og fuktige kulturer Lav Høy Disposisjon - 68-

6 deling av befolkningen langs en skala som måler individets biologiske og psykologiske disposisjon. Noen individer har svært høy disposisjon, mange er middels disponert, og noen har en så lav disposisjon at de praktisk talt er immune. Blant de førstnevnte vil visse individer ha en så høy disposisjon - enten den nå er av biologisk eller psykologisk art - at de vil utvikle alkoholisme i de fleste miljøer, altså både i fuktige og i forholdsvis tørre kulturer. I våte kulturer vil dessuten et stort antall personer med noe lavere disposisjon komme i faresonen, og en del av disse vil utvikle et alkoholisk drikkemønster. Den siste gruppens skjebne er altså i stor grad avhengig av miljømessige forhold. Eksistensen av biologiske disposisjoner medfører altså ikke at rusmiddelproblemer kan reduseres til et rent individproblem. Hvilke individer som får problemer vil nok i noen grad være avhengig av biologiske forhold, men hvor mange mennesker som får problemer vil i hovedsak være avhengig av rent miljømessige forhold. Og siden forebygging av rusmiddelproblemer i stor grad vil bestå i å påvirke de forhold som bestemmer antallet personer med problemer, så må miljømessige forhold fortsatt være av sentral betydning. La meg bruke et bilde fra et annet felt. Hvis du har mistet et dusin egg på gulvet, vil noen ha gått istykker, mens andre er like hele. Hvorfor noen egg har gått i stykker, mens andre er like hele, vil sannsynligvis i stor grad kunne forklares ut fra det enkelte eggs "konstitusjon" - tykkelsen på eggeskallet, dets mikroskopiske struktur, eggets form etc. Man ville nok i dette tilfellet kunne forvente en meget høy korrelasjon mellom skallets strukturelle egenskaper og eggets skjebne. Altså må man si at eggets biofysiske egenskaper er en viktig forklaringsfaktor. Imidlertid vil eggets skjebne også i sterk grad være avhengig av det sjokk det utsettes for i møte med gulvet. Det er utvilsomt stor forskjell på å miste eggene på et teppebelagt gulv fra noen få centimeters høyde, og å miste dem på hardt underlag fra en meters høyde. I førstnevnte tilfelle vil det formodentlig gå bra med de fleste av eggene, mens de fleste sannsynligvis vil knuses i sistnevnte tillelle. Fallhøyden kan her sammenlignes med en kollektiv miljøfaktor, som emærings- og helsetilstanden er det i kroppshøydeeksempelet og totalforbruket av alkohol i forholdet til alkoholmisbruk. Det burde være ganske åpenbart i lys av disse eksempiene at det slett ikke er noe motsetningsforhold mellom arv og miljø som forklaringsfaktorer vis-a-vis atferd. Det er ikke et spørsmål om det ene eller det andre. På samme måte som et rektangels flateinnhold er bestemt både av lengde og bredde, er atferd påvirket av både bio-konstitusjonelle og miljømessige forhold. Arvens kvantitative betydning La meg nå ta for gitt at risikoen for at et individ skal utvikle alkoholisme til en viss grad er påvirket av biologisk konstitusjon, og således at det finnes en genetisk basis for kronisk alkoholmisbruk. Jeg vil med det som utgangspunkt stille spørsmål om hvor viktig dette i så fall er i praksis: Hvor mange alkoholister kan forventes å ha utviklet sitt problem pga. sin biologiske konstitusjon, og i hvor mange tilfeller må års a ken søkes andre steder? En måte å belyse dette spørsmålet på består i å undersøke hvor mange av alkoholistene som faktisk har alkoholiske foreldre. Vi tenker oss en befolkning på innbyggere. Blant "normalkonsumentene" forutsetter vi at risikoen for å få et alkoholist-barn er 5 pro sent. Vi antar videre at hver alkoholist får like mange barn som en ikke-alkoholist, og at risikoen for at en alkoholist skal få et barn som blir alkoholist er 5 ganger så høy som for en "normalkonsument", altså 25 prosent. En kan vise1 at prevalensen alkoholister i en historisk stabil situasjon da må være 6,25 prosent, dvs personer. Disse alkoholistene vil selv bli foreldre til alkoholiserte barn. De l La P betegne den andelen av befolkningen som er alkoholister. La videre r betegne risikoen for at en person uten alkoholiske foreldre selv skal bli alkoholist, mens R betegner den relative risikoen hos en person med alkoholiske foreldre. Vi betrakter en stabil historisk epoke, der andelen alkoholister er den samme i foreldregenerasjonen som i den etterfølgende generasjon, og forutsetter at alkoholister og ikke-alkoholister har samme fertilitet. Ikke-alkoholistene vil under disse forhold gi opphav til (l-p)r alkoholister i neste generasjon, mens alkoholistene på sin side vil gi opphav til PrR nye alkoholister. Siden situasjonen er forutsatt - 69-

7 Tabefl l. Beregning av hvor stor andel av alkoholistene i en populasjon som selv har alkoholiske foreldre. Tabellen viser dette tallet (i prosent) under ulike forutsetninger om grad av predisposisjon (= Relativ risiko) og prevalensen av alkoholisme i populasjonen. Prevalens alkoholister i popul. (%) 2 l Relativ risiko hvis foreldre er alkoholister "normalkonsumentene" i populasjonen vil få tilsammen alkoholiserte barn under de forutsetninger vi her har gjort, dvs. 3 ganger så mange. Alkoholistforeldre bidrar derved bare med 1/4 av alkoholistene i neste generasjon under disse omstendigheter. "Arveligheten" i dette eksempelet, representert ved en relativ risiko på 5, er stor sammenlignet med hva man vanligvis finner i empiriske studier. Bohman og Sigvards son (1982) rapporterer eksempelvis en overrisiko på 3. På stabil må summen være den samme som i forrige generasjon, P. Herav følger det at p = rj[l- r(r-l)] Alkoholist-foreldrenes bidrag til alkoholistpopulasjonen i neste generasjon kan vi betegne A, og den er i henhold til dette lik A = PRj[(l-P) + PR] Denne størrelsen er beregnet for ulike verdier av den relative risiko (R) og prevalensraten i populasjonen (P) i Tabelll. tross av dette er det altså i vårt eksempel ikke et flertall som utvikler alkoholisme pga. uheldig familiebakgrunn. En høy arvelighet er med andre ord ikke nødvendigvis ensbetydende med at de fleste tilfeller av alkoholisme har biologiske forklaringer. Denne konklusjonen rokkes ikke dersom vi velger andre tall enn de vi brukte i eksempelet ovenfor, i hvert fall ikke sålenge vi beveger oss innenfor rammene av hva man vanligvis finner i empiriske studier. Dette fremgår av tabeli l, der vi har gjentatt ovenfor omtalte beregning for ulike grader av relativ risiko og ulike prevalensrater. Som en ser av tabellen vil man i populasjoner med lav prevalens og med relativ risiko under 10 finne at en klar majoritet av misbrukerne ikke kommer fra familier med alkoholproblemer i foreldregenerasjonen. Først når både prevalens og relativ risiko er høye vil alkoholist-familier bidra vesentlig til neste generasjons alkoholproblem. En slik kombinasjon er imidlertid usannsynlig fordi svært høy prevalens vil bety at en har brukt en svært vid og inkluderende definisjon av begrepet alkoholisme, og jo flere som faller inn under definisjo

8 nen, desto lavere relativ risiko vil en finne. Dette forholdet er en slags variant av det såkalte prevensjonsparadokset. Prevensjonsparadokset viser som kjent at det ikke nødvendigvis er slik at majoriteten av de med en lidelse eller et problem kommer fra den gruppen i samfunnet som har høyest risiko for å pådra seg problemet (Kreitman 1986). Høyrisikogruppen vil normalt være ganske liten i forhold til "normalbefolkningen" og selvom individer i "normalbefolkningen" har langt lavere risiko enn individer i høyrisikogruppen, kan "normalbefolkningen" i kraft av sin størrelse likevel bidra med flere "kasus" enn høyrisikogruppen. I det foreliggende tilfellet utgjør barn av alkoholistforeldre høyrisikogruppen, men siden alkoholistene tross alt utgjør et klart mindretali av befolkningen, vil denne foreldregruppen bidra mindre enn gruppen av "normalforeldre". laktiske tiltak rettet mot slike personer vil være lite kostnadseffektive, fordi bare en liten del av dem faktisk vil få alkoholproblemer. Moderat risiko betyr jo nettopp at mange ikke får problemer. For det tredje er det ikke nok å kunne identifisere personer med høy risiko. Man må også ha effektive tiltak å sette inn overfor slike individer. Selvom noen typer intervensjon overfor visse typer av problemdrikkere har påvisbare effekter (Kristensson 1983), er det langt fra klart at effektiviteten av slike tiltak er så stor at det faktisk monner i praksis. Jeg er slett ikke overbevist om at vi i overskuelig fremtid vil få så gode kunnskaper om atferdsrelevant humangenetikk og en så god intervensjonsteknolo gi, at slike metoder faktisk vil komme til å spille noen sentral rolle i praktisk liv. Men et supplement til eksisterende preventive metoder kan man jo håpe på. Konklusion Jeg er personlig ikke et øyeblikk i tvil om at fremtidens molekylærbiologiske forskning vil avdekke et stort antall genetisk bestemte faktorer som påvirker menneskets atferd, inklusive dets drikkeatferd. Jeg vil heller ikke utelukke at enkelte av disse funnene kan komme til å få profylaktisk verdi, ved at man kan sette inn spesielle tiltak overfor personer med særskilt ugunstig arvemasse. Før vi kommer så langt må man imidlertid faktisk kunne identifisere disse genetiske faktorene, og man må erverve en forståelse av de mekanismer som gjør at de påvirker drikkeatferden. Jeg sitter i øyeblikket med det inntrykk at enkelte biologer tar "seieren" på forskudd, og uttaler seg som om de aktuelle gener og mekanismer allerede var funnet. Dette er kanskje forskningspolitisk og forskningsøkonomisk begrunnet - samt uttrykk for stor entusiasme. En noe større grad av beskjedenhet hadde likevel ikke vært å forakte. For det andre er det som jeg har nevnt all grunn til å forvente at den profylaktiske verdi tross alt vil være begrenset. Bare en liten del av de som får problemer kan forventes å ha særlig høy biologisk disposisjon. Flesteparten av de som får problemer vil formodentlig vise seg å ha moderat biologisk betinget risiko, og prof y- REFERANSER Bohman, M. & Sigvardsson, s.: Alkoholism - arv och miljofaktorers betydeise utifrån erfarenheter från adoptionsstudier. I: Arvidsson, O. (red.): Risken att bli alkoholist. Riksbankens Jubileumsfond, Stockholm 1982 Bruun, K. et al.: Alcohol Control Policies in Public Health Perspective. Finnish Foundation for Alcohol Studies, Helsinki 1975 Goodwin, D.W. et al.: Drinkingproblems in adopted and non-adopted sons of alcoholics. Archive of General Psychiatry 31(1974): Kreitman, N.: Alcohol dependence and the preventive paradox. British Journal of Addiction 81(1986): Kristensson, H. & Ohlin, H. & Hulten-Nosslin, M.B. & Trell, E. & Hood, B.: Identification and intervention in heavy drinking in middle-aged men: results and follow-up of months of long-term study with randomized controis. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 7(1983): Partanen, J. & Bruun, K. & Markkanen, T.: Inheritance of Drinking Behavior. Finnish Foundation for Alcohol Studies, Helsinki 1966 Skog, O.-J.: The collectivity of drinking cultures. A theory of the distribution of alcohol consumption. British Journal of Addiction 80(1985):

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. 1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Mobbing: Tålelegging er neppe løsningen

Mobbing: Tålelegging er neppe løsningen Mobbing: Tålelegging er neppe løsningen Av SVEIN LARSEN og TERJE MANGER Svein Larsen Professor, dr. philos, ved Universitetet i Bergen, Inst. for Samfunnspsykololgi Terje Manger Professor, dr. philos,

Detaljer

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Rusmiddelbruk og arbeidsliv Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær Hva vil man gjøre med alkoholproblemet? Mest avgjørende er trolig ikke oppfatningen

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger 1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger 4 Section 5-2: Tilfeldige variable 5 Section 5-3: Binomisk

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1. La x være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær DE FEM PARADIGMENE Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter November 2012 Hans Olav Fekjær Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter Her skal vi se på Grunnlaget Søkelyset Strategier

Detaljer

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1

Eksamen i. MAT110 Statistikk 1 Avdeling for logistikk Eksamen i MAT110 Statistikk 1 Eksamensdag : Torsdag 28. mai 2015 Tid : 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer/telefonnummer : Molde: Per Kristian Rekdal / 924 97 051 Kristiansund: Terje

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller.

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Statistikk. BtG27 EKSAMENSDATO: 27. mai 211. KLASSE: HIS 8 11. TID: kl. 8. 13.. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 3 innkl. forside) TILLATTE

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Ketil Lenert Hansen Cand. polit.

Ketil Lenert Hansen Cand. polit. What is ethnic discrimination, and how does it become healthdamaging? Theoretical assumptions in building a foundation for empirical studies aiming to explore the relation between ethnicity, discrimination

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 13. mars 2007 I dette notatet skal vi gi et bevis for ekvivalensen

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Page 1 EN DAG PÅ HELSESTASJONEN. Lises klassevenninnner. Formelen: Du har en hypotese om vanlig høyde

Page 1 EN DAG PÅ HELSESTASJONEN. Lises klassevenninnner. Formelen: Du har en hypotese om vanlig høyde 1 E DAG PÅ HELSESTASJOE Lises klassevenninnner Lise er veldig liten Hva gjør at du sier at hun er liten? Du har en hypotese om vanlig høyde Du har en hypotese om vanlig høyde Du sammenligner Lises høyde

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer