Gevinstrealiseringsplan

Transkript

1 OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan Ocean Space Centre Illustrasjon: Snøhetta Gevinstrealiseringsplan Ocean Space Centre Alternativ D FLEX Trondheim, Utarbeidet av MARINTEK, SINTEF og NTNU Ocean Space Centre gevinstrealiseringsplan 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Prosjektdata Innledning Gevinstrealiseringsplan Fakta om prosjektet Dagens infrastruktur og virksomhet ved Marinteknisk Senter Bakgrunn Globale utfordringer: Mat, energi og klima Norge en internasjonal stormakt innen næringer relatert til havet Teknologi utviklet gjennom forskning og bruk av avanserte laboratorier Historisk tilbakeblikk Marked Trender Markedsbehov Forskningsmarkedet Sentrale aktører innen havromsteknologi Formål Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt kunnskapsnav innen havromsteknologi Visjon, forretningsidé og effektmål Virksomheten i Ocean Space Centre Gevinster Innledning Forventede gevinster av Ocean Space Centre og laboratorier Måleindikatorer Målbilde Datafangst og måling Kritiske suksessfaktorer og risikoreduserende tiltak Gevinstrealisering hovedstrategi Strategiske satsingsområder Tjenestetilbud Fleksible laboratorier og god kapasitet på regnekraft Kunnskapsutvikling i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale miljø Kundefokus Kundeorientering og markedsutvikling Kompetansebyggende og strategiske prosjekter Utdanning på topp internasjonalt nivå integrert med laboratorievirksomheten Rekruttering Organisering og transformasjon Økonomi Resultatbudsjett for oppdragsvirksomheten Inntekts- og kostnadsbudsjett ved NTNU Institutt for marinteknikk Tilnærming og metode Budsjettforutsetninger Budsjetter detaljert Mål og plan for kostnadsstyring Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 2

3 VEDLEGG: Forretningsplaner for strategiske satsingsområder (unntatt offentlighet): Smart Maritime: Miljøvennlige skip og sikre operasjoner Deepwater: Marine operasjoner og installasjoner på dypt vann Arctic: Sikre operasjoner i nordområdene Renewables: Havenergi og offshore vind Seafood: Robuste løsninger for matproduksjon til havs Utviklingsplan for hybrid testing (unntatt offentlighet) Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 3

4 Sammendrag På oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) har MARINTEK, SINTEF og NTNU i perioden utredet muligheten for å realisere Ocean Space Centre fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi og skal bidra til sikker og miljørobust utnyttelse av havrommet i samarbeid med industri, forsknings- og undervisningsmiljø og offentlige myndigheter. En konseptvalgutredning ble levert til NHD høsten I desember 2012 overleverte Metier og Møreforsking Molde en ekstern kvalitetssikringsrapport (KS1) til Nærings- og handelsdepartementet. Et sentralt punkt i denne rapporten var at et nytt kunnskapssenter er vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt visse forutsetninger. Havromsteknologi er kunnskap, metoder og løsninger som er sentrale for utvikling av den maritime næringen, offshore olje- og gassvirksomheten, fornybar havenergi, fiskeri- og havbrukssektoren, og for kommende virksomhet i arktiske strøk. Realisering av Ocean Space Centre skal skje gjennom samarbeid med internasjonale, nasjonale og regionale forsknings- undervisnings-, og industrimiljø. Gevinstrealiseringsplanen Gevinstrealiseringsplanen er et tilsvar til ekstern kvalitetssikrers føringer for å realisere utbyggingen av Alternativ D FLEX som skissert i KS1-rapporten. Gevinstrealiseringsplanen omfatter perioden , og der 2023 vil være første fulle driftsår for Ocean Space Centre. Sentrale premisser for å skape en fremtidsrettet og konkurransedyktig virksomhet i Ocean Space Centre, og for å realisere gevinstene fra det nye kunnskapssenteret, er: Fokus på utvalgte strategiske satsingsområder Koordinert forretningsutvikling og akkvisisjon for økt innovasjon Økt kundeorientering og tettere samarbeid Økt involvering av NTNUs utdannings- og forskningsvirksomhet Transformasjon av organisasjonen Rekruttering og kompetansebygging Forventede gevinster Samfunnet Industri og næringsliv Internt i Ocean Space Centre Instituttsektoren Universiteter og høgskoler Økt utdanningskapasitet og - kvalitet for å sikre internasjonal konkurransekraft Ulykkesforebygging, HMS- beredskap og sikkerhet Bidra til samfunnsutvikling og næringsutvikling Økt konkurransekraft og verdiskaping i Norges viktigste næringer Innovative, sikre og kostnadseffektive løsninger Økt verdiskaping Raskere innovasjonstakt. Redusert ventetid i laboratoriene Tilgang til ny teknologi og forskningsmetodikk Laboratorier og som muliggjør mer krevende teknologiutvikling Effektive arbeidsprosesser Økt integrering av studentene i forsøksvirksomheten Økt fokus på kompetansebyggende og flerfaglig virksomhet Bygger internasjonalt Centre of Gravity tiltrekker prosjekter, forskere og studenter Styrket attraktivitet i markedet Økt inntjening og lønnsomhet Flerfaglig kunnskapsutvikling Økt kvalitet og attraktivitet Høyere nivå på grunnforskningen Økt kvalitet og kapasitet på MSc- og PhD- utdanningen Attraktive laboratorier for studenter og vitenskapelige ansatte Økt mobilitet av forskere og studenter Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 4

5 Kvantifiserbare målsettinger Antall årsverk OSC Anvendt forskning (PhD, MSc) Antall årsverk OSC Universitet (vitenskapelig ansatte) Antall uteksaminerte MSc pr. år Antall uteksaminerte PhD pr. år Årlig omsetning innen OSC Anvendt forskning (mill.kr) Andel internasjonal omsetning innen OSC Anvendt forskning 19 % 27 % 36 % Antall prosjekter pr. år OSC Anvendt forskning (unike prosjektnummer) Antall pågående samfinansierte JIP-prosjekter og SFI/SFF pr. år Antall samarbeidsprosjekter med kunnskapsmiljøer i nettverket Antall gjesteforskerårsverk pr. år 0, Antall publiserte artikler pr. forsker pr. år (OSC Anvendt forskning) 0,8 1,2 2,0 Antall publiserte artikler pr. vitenskapelig ansatt pr. år (OSC Universitet) 5,0 5,0 5,0 Om Ocean Space Centre Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt kunnskapsnav et Centre of Gravity som gjennom strategisk samarbeid med andre nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer skal sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting, økt innovasjon og forvaltning av havrommet. Visjon: Teknologi for et bedre samfunn Formål: Vi skaper fremtidens havromsteknologi! Forretningsidé: Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi. Ocean Space Centre skal bidra til sikker og miljørobust utnyttelse av havrommet i samarbeid med industri, forsknings- og undervisningsmiljø og offentlige myndigheter. Virksomheten i Ocean Space Centre vil bestå av: Undervisning (MSc, PhD og post.doc) og etterutdanning Grunnleggende strategisk forskning Anvendt forskning Laboratoriebasert utvikling og simulatorer Innovasjonssenter OCEAN SPACE CENTRE Bygg og laboratorier Oppdragsforskning Utdanning og forskning Innovasjonssenter OSC Infrastruktur Laboratorier, bygg og infrastruktur OSC Anvendt forskning Oppdragsforskning Anvendt strategisk forskning OSC Universitet Undervisning og grunnleggende strategisk forskning OSC Innovasjon Utleie av kontorareal Drift av bygg Forretningsutvikling Ocean Space Centre skal bygge opp en virksomhet med en samlet aktivitet på nær 1 mrd. kr i 2023 (2012- kroner). Av dette utgjør OSC Anvendt forskning (oppdragsvirksomheten) 774 mill. kr og OSC Universitet (undervisning/forskning) 222 mill. kr. Antall ansatte i oppdragsvirksomheten vil øke fra 227 (2012) til 405 (2023), inklusive adm. og teknisk personell. Årlig studentproduksjon er forventet å øke fra 108 uteksaminerte MSc-kandidater (2012) til 215 (2023). I samme periode vil antall uteksaminerte PhD-kandidater øke fra 35 til 48. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 5

6 Fakta om prosjektet: Bygningsmasse (nye bygningselementer) Areal (kvm BTA) Kommentar Kontorareal oppdragsforskning (OSC Anvendt forskning) Alle arealer er BTA (bruttoareal). Undervisnings- og kontorareal (OSC Universitet) Utover de omtalte Laboratorier (OSC Anvendt forskning) bygningselementene skal Laboratorier (OSC Universitet) dagens havlaboratorium Fellesverksted og lager gjennom tung renovering Innovasjonssenter (privat finansiering) ikke fastlagt (bygg og utrustning) og Sum areal (anslag ekskl. innovasjonssenter) videreføres i Ocean Space Centre. Samlet investering (foreløpige kalkyle) 3,2 mrd. kr Byggestart 2016/2017 Innflytting (innfasingsperiode ) 2019/2020 Forskningsinfrastruktur: 1. Eksisterende havlaboratorium (renovert) 2. Nytt havromslaboratorium 3. NTNU havromslaboratorium 4. Sjøgangsbasseng 5. Kavitasjonstunnel 6. Konstruksjonslaboratorium 7. Energilaboratorium 8. Storskala-/fullskalaforsøk; feltmålinger 9. Eksisterende slepetank (utfasing) 10. Numerisk laboratorium og simulatorer 11. Nye studentlaboratorier Strategi Aktivitetene i Ocean Space Centre skal bygges rundt fem strategiske satsingsområder og tilhørende prioriterte satsingsområder: Strategiske satsingsområder Prioriterte forskningsområder Primære kundegrupper SMART MARITIME Miljøvennlige skip og sikre operasjoner Energieffektiv skipsfart Operasjoner under ekstreme forhold Ingen skadelige utslipp til sjø og luft Rederier Verft Konsulenter Utstyrsleverandører DEEPWATER Marine operasjoner og installasjoner på ultradypt vann ARCTIC Bærekraftige operasjoner i nordområdene RENEWABLES Innovative løsninger for havenergi SEAFOOD Robuste løsninger for matproduksjon til havs Konstruksjoner og systemer for store havdyp Levetidsforlengelse, drift og vedlikehold Marine operasjoner for store havdyp Autonome system (monitorering, kontroll og operasjon) Sikre, miljøvennlige og effektive fartøysoperasjoner Robuste løsninger for ressursutvinning; autonome systemer Infrastruktur, sjøsikkerhetstjenester og beredskap Marine operasjoner for flyt ut og synk fundament Fartøy for service og modifikasjon Understell og forankringssystem for flytende turbiner Integrerte løsninger for understell og turbin Drift, vedlikehold og modifikasjon Oppdrett og dyrking på nye og eksponerte areal Bedre utnyttelse av ville ressurser Pålitelige og kostnadseffektive nye konsept og løsninger Autonome systemer Oljeselskaper Serviceselskaper Leverandørindustri Sertifiseringsaktører Energiselskaper Skipsoperatører Leverandørindustri Forvaltning Energiselskaper Teknologileverandører Installasjonsselskaper Operatører Havbruksselskaper Teknologileverandører Fôrleverandører Fiskebåtrederier Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 6

7 Strategien for Ocean Space Centre er tuftet på ti hovedpilarer: 1. Strategiske satsingsområder som skal sikre Norges globale posisjon innen havromsteknologi. 2. Tjenestetilbud som dekker dagens og fremtidige behov i Norges viktigste næringer. 3. Fleksible laboratorier og god kapasitet på regnekraft. 4. Kunnskapsutvikling i samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø. 5. Kundefokus: Prioritere kunder med krevende problemstillinger. Økt laboratoriekapasitet vil også gi mindre selskaper og nyfødt industri bedre tilgang til å bruke laboratoriene. 6. Kundeorientering og markedsutvikling: Koordinert akkvisisjon og forretningsutvikling. 7. Prioritering av langsiktig kompetansebygging - Øke antall flerfaglige prosjekter, ikke bare spiss. 8. Utdanning på topp internasjonalt nivå integrert med laboratorievirksomheten. 9. Rekruttering av talenter fra universiteter og toppkandidater fra industri og næringsliv. 10. Transformasjon: Ocean Space Centre skal ha en juridisk og operasjonell organisering som understøtter de strategiske satsingsområdene. Forskningsmarkedet og etterspørsel Forskningsmarkedet innen maritim, olje/gass, fornybar havenergi, arktiske problemstillinger og havbruk øker globalt. Den underliggende etterspørselsdriveren for forskningstjenester og laboratoriebasert utvikling er knyttet til næringens behov for sikre, effektive og lønnsomme løsninger. Historisk har forskningsintensiteten vært i intervallet 2-5 %. Med økende kompleksitet og behov for sikrere og mer kostnadseffektive teknologier så er det sannsynlig at dette nivået vil opprettholdes. Det årlige forskningsmarkedet globalt innen havromsteknologi er i dag i størrelsesorden 75 mrd. kr, og med en forventet økning til 90 mrd kr i løpet av de neste ti årene. Av det globale markedet representerer Europa ca. 35 %. Forskningsmarked pr år [mill. USD] FoU-intensitet Skipsbygging (sivilt) 4,0% Offshore olje og gass 3,0% Offshore vindkraft 3,0% Havenergi (bølgekraft, tidevann) 5,0% Havbruk 2,0% Globalt forskningsmarked Herav europeisk forskningsmarked (ca 35 %) Budsjett Oppdragsvirksomheten i Ocean Space Centre er inndelt i syv områder. Felles strategiske kompetanseprosjekter omfatter metodeutviklings- og kompetansedrivende prosjekter som gir støtte til flere enn ett av satsingsområdene. Øvrige områder omfatter aktiviteter som vil være sentral for det komplette tjenestetilbudet, men som ikke ligger innenfor de strategiske satsingsområdene. Strategiske satsingsområder Smart Maritime Deepwater Arctic Renewables Seafood Øvrige områder Felles strategiske kompetanseprosjekter Omsetningen i resultatbudsjettet omfatter oppdragsvirksomheten i OSC Anvendt forskning. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 7

8 Resultatbudsjett Ocean Space Centre [mill. kr] Smart Maritime 53,0 55,6 86,3 146,7 196,6 Deepwater 46,6 48,0 75,2 130,4 179,6 Arctic 4,7 5,2 18,5 67,9 99,2 Renewables 52,2 56,0 84,8 130,4 173,2 Seafood 41,7 43,0 49,8 62,4 91,1 Felles strategiske kompetanseprosjekter 72,2 73,7 84,6 107,7 133,8 Omsetning fra strategiske satsingsområder 270,5 281,5 399,2 645,5 873,5 Omsetning fra øvrige områder 120,3 121,0 124,6 128,4 134,0 Sum omsetning 390,7 402,5 523,8 773, ,5 Driftsresultat (før avskrivinger) 52,6 55,2 61,1 94,5 112,5 Inntekts- og kostnadsbudsjettet for OSC Universitet omfatter Institutt for marin teknikk (IMT) ved NTNU. Inntektene til IMT består av oppdragsforskning, driftsstøtte til SFF-prosjektet AMOS, og inntekter via statsbudsjettet. NTNU som utdanningsinstitusjon skal drives i regnskapsmessig balanse over tid. Med dette som prinsipp er budsjettet estimert slik at det går i balanse. NTNU Institutt for marin teknikk [mill. kr] Smart Maritime 45,7 46,5 51,5 62,3 78,3 Deepwater 31,7 33,3 37,8 44,4 54,4 Arctic 34,3 35,0 41,2 50,0 65,7 Renewables 15,3 15,7 19,7 24,7 35,6 Seafood 14,8 15,7 20,0 25,5 35,0 Annet 18,6 17,6 12,6 15,6 20,1 Inntekter 160,4 164,0 182,9 222,5 289,2 FDV kostnader NTNU, inkl. AMOS -92,3-93,8-101,6-121,4-155,9 Øvrige kostnader NTNU, inkl. lønn -68,1-70,1-81,3-101,1-133,3 Kostnader -160,4-164,0-182,9-222,5-289,2 Netto fra NTNU Tiltak og handlingsplan De viktigste tiltakene som vil bli iverksatt på kort sikt for å starte arbeidet med gevinstrealisering er: Organisasjonsutvikling og kulturbygging: Prosjekt skal initieres høsten Operasjonell organisering, juridisk struktur og eiermodell for OSC Anvendt forskning skal avklares i løpet av forprosjektet. Rekruttering og kompetanseutvikling: OSC Anvendt forskning skal utarbeide felles planer for rekruttering til de fem strategiske satsingsområdene. Rekruttering omfatter både nyutdannede kandidater (MSc/PhD) og toppkandidater fra næringslivet. Utvikling av kompetanse gjennom etablering av langsiktige, strategiske prosjekter. Kompetanseforvaltning: En ny IT-løsning for kunnskapsforvaltning skal danne en plattform for utarbeidelse av strategier og handlingsplaner for rekruttering og kunnskapsforvaltning. En styrket HR-funksjon vil få ansvar for implementering og oppfølging av planene. Forretningsutvikling og akkvisisjon: Det skal etableres en felles koordinert funksjon som har ansvar for strategi og forretningsutvikling for hele kunnskapssenteret. Prioriterte oppgaver er utvikling og salg av store, flerfaglige prosjekter, markedsføring og alliansebygging. Forankring og alliansebygging: Videreføre møter med industri, næringsliv, forsknings- og undervisningsmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Initiere og /eller videreføre dialog med potensielle alliansepartnere og avklare behov og samhandlingsmodeller skal prioriteres. Innovasjonssenter: Konsept, virksomhet og finansiering skal utredes i samarbeid med Entra Eiendom og eventuelle private aktører i løpet av forprosjektet. Innovasjonssenteret skal bidra til å skape klyngeeffekter og tettere samhandling mellom forskning, utdanning, industri og næringsliv. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 8

9 1 Prosjektdata 1.1 Innledning Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi - Ocean Space Centre - skal bli et internasjonalt ledende Centre of Gravity innen havromsteknologi. Planene har vært utredet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) siden høsten : Konseptvalgutredningen (KVU) ble overlevert til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) : Oppstart av ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU en for Ocean Space Centre. Metier og Møreforsking Molde utførte KS1-prosessen på oppdrag fra NHD og Finansdepartementet (FIN) : Ekstern kvalitetssikringsrapport (KS1) levert til NHD. Fra konklusjonene i KS1-rapporten siteres: Alternativanalysen viser at alternativ D Flex Hav, Skip, NTNU kommer best ut av utbyggingsalternativene. EKS [eksterne kvalitetssikrere, red.anm] mener at analysen viser at dette utbyggingsalternativet er samfunnsøkonomisk lønnsomt når man sammenstiller de prissatte effektene og de ikke-prissatte effektene. ( ) Investeringstiltaket vil heller ikke bidra til måloppnåelse alene. Det er en rekke tiltak som er omtalt i denne rapporten, som bør gjennomføres for å sikre måloppnåelse. EKS anbefaler derfor at et endelig konseptvalg baseres på en godt gjennomarbeidet og realistisk gevinstrealiseringsplan, som er forankret blant hovedaktørene. 1.2 Gevinstrealiseringsplan Denne rapporten beskriver en gevinstrealiseringsplan for Ocean Space Centre. Gevinstrealiseringsplanen svarer på ekstern kvalitetssikrers (EKS) forutsetninger for å anbefale det såkalte Alternativ D FLEX utbyggingsalternativet overfor Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Iverksetting av gevinstrealiseringsplanen forutsetter positiv regjeringsbeslutning og tilhørende finansiering av forprosjektet over statsbudsjettet for Gevinstrealiseringsplanen omfatter perioden 2013 og frem til første fulle driftsår Implementeringen av planen vil skje som en kontinuerlig prosess frem til innflytting. Den nye organisasjonen vil derfor være tilpasset og forberedt på å høste gevinst av ny og funksjonelt fremtidsrettet infrastruktur fra første dag. Som vedlegg til gevinstrealiseringsplanen følger fem forretningsplaner for de strategiske satsingsområdene til Ocean Space Centre samt plan for hybrid testing. Vedleggene er unntatt offentlighet. Følgende tema og forbedringspunkter har blitt adressert i KS1-rapporten: 1. Mål, strategi og satsningsområder 2. Forretningsplaner for nye satsningsområder 3. Strategi for økt kundeorientering 4. Plan for å øke internt samarbeid 5. Økt involvering av NTNUs aktivitet i lab-virksomheten 6. Kompetansebygging for å redusere sårbarhet 7. Klyngeeffekter 8. Måleindikatorer for effektmål 9. Mål og plan for kostnadsstyring 10. Organisering og ledelse (tilleggstema) For nærmere detaljer om Ocean Space Centre (konseptbeskrivelse, inntekts- og kostnadsestimater, m.v.) og det anbefalte Alternativ D FLEX henvises til KVU 1 - og KS1 2 -dokumentene. 1 Ocean Space Centre Konseptvalgutredning, Nærings- og handelsdepartementet, Kvalitetssikring fase 1 (KS1 Konseptvalg) av Ocean Space Centre, Metier og Møreforsking Molde, oktober 2012 Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 9

10 Definisjoner og begrepsbruk Ocean Space Centre: Samlebetegnelse for infrastruktur, forskningsaktivitet, undervisningsaktivitet og øvrige aktiviteter som vil inngå i det nye kunnskapssenteret. Siden juridisk organisering og eierstruktur ikke er avklart er nærmere angivelser utelatt i teksten. Dette vil avklares i neste fase (forprosjektet). Marinteknisk Senter (MTS): Dagens infrastruktur (kontorer, undervisningsareal og laboratorier) på Tyholt i Trondheim. I dag holder NTNU Institutt for marin teknikk og Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (MARINTEK) til i senteret. OSC Anvendt forskning: Samlebetegnelse for oppdragsvirksomheten (industriell forskning, anvendt forskning) i Ocean Space Centre. I dag utføres denne i hovedsak av MARINTEK, SINTEF Energi og SINTEF Fiskeri og havbruk. I tillegg er det noe virksomhet i forskningsinstituttene som inngår i Stiftelsen SINTEF. OSC Universitet: Omfatter undervisning på master (MSc), doktorgrad (PhD), post.doc og etterutdanning, og grunnleggende strategisk forskning. Selv om NTNU representerer hovedtyngden av aktiviteten, så inngår også utdannings- og forskningssamarbeid med andre internasjonale, nasjonale og regionale universitets- og høgskolemiljø. Dette er nærmere angitt i teksten. Resultatområder: Virksomheten i OSC Anvendt forskning er inndelt i 7 økonomiske resultatområder 5 strategiske satsingsområder, Felles strategiske kompetanseprosjekter og Øvrige områder. Strategiske satsingsområder: 5 områder Smart Maritime, Deepwater, Arctic, Renewables og Seafood. Prioriterte forskningsområder: Fokuserte faglige satsinger som er spesifikke for hvert av de strategiske satsingsområdene. Havrommet: Med havrommet menes havets overflate, havdypene samt de geologiske formasjonene på havbunnen Havromsteknologi: Havromsteknologi er settet av teknologier som kreves for å gjøre bruk av havrommets ressurser og muligheter på en miljørobust måte. Marin teknologi er et delområde innen havromsteknologien. Juridiske enheter som er sentrale innen OSC Anvendt forskning: Stiftelsen SINTEF: Stiftelsen er juridisk organisert som 4 institutter og er majoritetseier i 4 forskningsaksjeselskaper (AS). Øvrige selskaper er organisert under SINTEF Holding AS (100 % eid) MARINTEK: Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Hovedeiere er Stiftelsen SINTEF (56 %), Norges Rederiforbund (26 %) og Det Norske Veritas (9 %). SINTEF Energi AS: Eid av Stiftelsen SINTEF (61 %), Energi Norge (33 %) og Norsk Industri (6 %). SINTEF Fiskeri og havbruk AS: Eid av Stiftelsen SINTEF (97 %) og Norges Fiskarlag (3 %). Bilderettigheter: Det har ikke lyktes å få tak i oppdatert informasjon om rettighetene til alle bildene som er brukt i gevinstrealiseringsplanen. Siden dokumentet ikke er ment for bred distribusjon ber redaksjonen om tilgivelse dersom bruk av bildene er i strid med rettighetene. 1.3 Fakta om prosjektet Infrastrukturen i Ocean Space Centre skal bygges på Tyholt i Trondheim og vil omfatte ny bygningsmasse og tung oppgradering av dagens havlaboratorium ved Marinteknisk Senter. Virksomheten vil bestå av: Forskningstjenester (anvendt forskning) og laboratoriebasert utvikling Undervisning og grunnleggende strategisk forskning Innovasjonssenter Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 10

11 Tabell 1 Nøkkeldata for Ocean Space Centre. Alle arealer er BTA (bruttoareal). Utover ovennevnte bygningselementer skal dagens havlaboratorium gjennom tung renovering (bygg og utrustning) og videreføres i Ocean Space Centre. Kostnadsestimatet inkluderer midler til utvikling av hybrid testing og fullskala feltforsøk. Bygningsmasse (nye bygningselementer) Areal (kvm BTA) Kontorareal oppdragsforskning (OSC Anvendt forskning) Undervisnings- og kontorareal (OSC Universitet) Laboratorier (OSC Anvendt forskning) Laboratorier (OSC Universitet) Fellesverksted og lager Innovasjonssenter (privat finansiering) ikke fastlagt Sum areal (anslag ekskl. Innovasjonssenter) Samlet investering (foreløpig kalkyle) 3,2 mrd. kr Byggestart 2016/2017 Innflytting (innfasingsperiode ) 2019/2020 Det arbeides med å etablere et innovasjonssenter knyttet til Ocean Space Centre sammen med eksterne finansiører for å styrke klyngeeffektene i senteret. Samlet areal vil være i intervallet kvm, men vil være avhengig av valgt konsept. Laboratorier: Størrelse og funksjonalitet i laboratoriene, og arealbehov for kontorer og undervisningsfasiliteter, er nærmere beskrevet i KVU-dokumentene og i KS1-rapporten. Tomteareal: Ocean Space Centre er foreslått bygget på eksisterende tomteområde på Tyholt i Trondheim hvor dagens Marinteknisk Senter er lokalisert. Byggingen på dette området forutsetter at deler av dagens bygningsmasse saneres. Figur 1 viser hvordan en utbygging kan utføres. Byggestart og fremdriftsplan, jfr. KS1-rapport Gitt beslutning om konseptvalg i regjeringen i 2013 og bevilgning for oppstart av forprosjekt i statsbudsjettet 2014 og 2015, kan KS2 (kvalitetssikring av kostnadsestimat for valgt konsept) være gjennomført innen utløpet av Nytt Ocean Space Centre forventes tidligst å kunne stå ferdig i Første fulle driftsår i ny infrastruktur etter en fire års opptrappingsperiode er antatt å være 2023 (jfr. Figur 2 ). Kvalitetssikringsrapporten KS1 skisser en innfasing av infrastrukturelementene i Alternativ D FLEX (Figur 2 der byggestart er tidfestet til MARINTEK og NTNU sin vurdering er at dette kan være på den optimistiske siden. Fremdriftsplanen er derfor faseforskjøvet ett år (oppstart 2017). Dette ligger også til grunn for budsjettforutsetningene (jfr. kap. 7). Figur 1 Mulig plassering av Ocean Space Centre på Tyholt (illustrasjon: Snøhetta) Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 11

12 OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan FASE 1 (2017) FASE 2 (2018) FASE 3 (2019) FASE 4 (4 års opptrapping) Kavitasjonstunnel FASE 5 (2023) Fremdriftsplanen er faseforskjøvet ett år i forhold til kritisk sti slik beskrevet KS1-rapporten Endelig tidsplan vil bli utarbeidet i forprosjektfasen. Energilaboratorium Konstruksjonslab. Kontorer Sjøgangsbasseng NTNU studentlaboratorier Nytt havromslab. Undervisningsfasiliteter NTNU havromslab. Eksisterende havlab. (renovering) Igangkjøring og opptrapping i nytt anlegg Marinteknisk Senter, Trondheim Full drift Figur 2 Innfasing av infrastrukturelementene i Ocean Space Centre som ligger til grunn for fremdriftsplan og budsjettforutsetninger i gevinstrealiseringsplanen. Innfasingen er faseforskjøvet ett år sammenliknet med kritisk sti beskrevet i KS1-rapporten Dagens infrastruktur og virksomhet ved Marinteknisk Senter Marinteknisk Senter (MTS) på Tyholt i Trondheim huser MARINTEK (ca. 200 ansatte) og NTNUs Institutt for marin teknikk (IMT) (ca. 500 MSc-studenter hvorav halvparten er lokalisert i MTS, 90 PhD-studenter og 50 ansatte). Senteret består av undervisningsarealer, kontorer og laboratorier. MARINTEK driver næringsrettet strategisk forskning, anvendt forskning og kommersiell oppdragsvirksomhet innenfor marin teknikk. NTNU/IMT utdanner kandidater på MSc og PhD-nivå innen marin teknikk og utfører grunnleggende strategisk forskning. Slepetanken Havromslaboratoriet Undervisningsarealer og kontorer De marintekniske laboratoriene eies av NTNU og opereres av MARINTEK i samarbeid med NTNU. Laboratoriene brukes til forskning og utdanning av MARINTEK og NTNU og av internasjonale fagmiljø gjennom EU-finansierte prosjekter. Den største bruken av fasilitetene er likevel industrielle forskningsprosjekter betalt av norsk/internasjonal industri og norske myndigheter Skipsmodelltanken (slepetanken) ble bygget i 1939 og var en nasjonal satsing for å styrke Norges rolle som skipsfartsnasjon. Av investeringskostnadene på 1,4 mill. kr var halvparten finansiert gjennom gaver fra næringslivsaktører, resten via statsbudsjettet. Laboratoriene ble forsterket i 1967 ved påbygg av en kavitasjonstunnel. På 1970-tallet ble det opprettet et konstruksjons- og maskinerilaboratorium og et utdanningssenter til 75 mill. kr. En tredjedel ble finansiert av næringslivet. I 1979 ble skipsmodelltanken forlenget med 85 meter, og i 1981 ble Havbassenget åpnet. Begge investeringene ble finansiert over statsbudsjettet, og disse laboratoriene har blant annet bidratt til å løse mange utfordringer knyttet til utbyggingen av oljevirksomheten i Nordsjøen. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 12

13 2 Bakgrunn 2.1 Globale utfordringer: Mat, energi og klima Noen av de største utfordringene i fremtidens globale samfunn er knyttet til fattigdom, et økende behov for energi, klimaendringer, befolkningsmigrasjon, og et stadig press på verdens matvareressurser, inklusive rent vann. Forskning vil være avgjørende både for å forstå problemstillinger og for å utvikle løsninger som setter oss i stand til å håndtere de globale utfordringene relatert til mat, energi og klima. For å løse de globale utfordringene er det helt nødvendig å få til et samspill mellom offentlige myndigheter, industrien og forsknings- og undervisningsmiljøene. Ocean Space Centre skal gjennom bevisst og målrettet høyere undervisning, forskning og innovasjon aktivt bidra i dette arbeidet og vil være en premissleverandør for utviklingen. Globale utfordringer: Mat Energi Klima Havromstekniske utfordringer og muligheter: Bærekraftig akvakulturteknologi Energieffektiv og miljørobust fiskeriteknologi Arktis Olje- og gassutvinning på dypt vann Fornybar havenergi Miljøvennlig skipsfart Ekstremvær hardtværproblematikk Kystsoneproblematikk effekt av havnivåstigning Figur 3 De globale utfordringene 2.2 Norge en internasjonal stormakt innen næringer relatert til havet Norges viktigste ressurser og kompetansefortrinn er relatert til havet. Vi er en internasjonal stormakt innen skipsfart, offshore olje & gass og fiskeri & havbruk. Norsk industri hadde ikke oppnådd denne posisjonen uten at vi også hadde klart å ta en ledende internasjonal rolle innen forskning, teknologi, innovasjon og internasjonal forretningsutvikling. Kunnskapen som norske undervisnings-, forsknings- og industrimiljø har utviklet er et resultat av flere strategisk viktige politiske og industrielle valg og beslutninger som eksempelvis: Utbyggingen av norsk sokkel, langsiktig satsing på å beholde norsk rederivirksomhet, profesjonalisering av havbruksnæringen, satsing på miljøvennlige energiløsninger og utvikling av stadig mer høyteknologiske og avanserte spesialfartøy. Forspranget opprettholdes ikke uten at samfunnet er villig til å fortsatt investere i mennesker, kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser som bygger opp under Norges viktigste næringer. Maritim næring Olje- og gassvirksomhet Havbruksnæring EBITDA [mrd.kr] Lønnskostnader [mrd. kr] Figur 4 Verdiskaping fra maritim næring (Menon Business Economics, 2011) Statens netto kontantstrøm [mrd. kr] Figur 5 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (Regjeringen, 2012) Salg [1000 tonn] Førstehåndsverdi [mrd. kr] Figur 6 Salg av oppdrettsfisk og førstehåndsverdi (Fiskeridirektoratet/SSB) Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 13

14 2.3 Teknologi utviklet gjennom forskning og bruk av avanserte laboratorier Installasjon av verdens største Spar-plattform Aasta Hansteen hadde ikke vært mulig uten kunnskap om marine operasjoner og simulering i laboratoriene. Subsea-produksjon (f.eks. Snøhvit-feltet eller Ormen Lange) eller flytende produksjon på dypt vann (eksempelvis Åsgard-feltet) ble utviklet gjennom flere års forskning, utvikling og testing i laboratorier. Figur 7 Aasta Hansteen: Verdens største Spar-plattform (foto: Teknisk Ukeblad) Figur 8 Åsgard A: Flytende produksjon (foto: Statoil) Verdens største lakseeksportør benytter avanserte laboratorier for på en sikker måte å kunne ta i bruk nye sjøområder som er nødvendig for videre vekst i næringen. Offshore vindkraft hadde ikke blitt realisert uten omfattende simulering og testing. Figur 9 Havbruk (foto: Midt-Norsk Havbruk) Figur 10 Sheringham Shoal (foto: Statoil) Innovasjon og teknologiutvikling innen havrommet har blitt muliggjort gjennom verdensledende kunnskap utviklet i samarbeid mellom industrien og forsknings- og undervisningsmiljøene. Laboratoriene har vært sentrale i denne utviklingen, og vil også være det i uoverskuelig fremtid. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 14

15 OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan 2.4 Historisk tilbakeblikk Maritim: Gjennom krevende oppdrag for oljevirksomheten i Nordsjøen har norske rederier og verftsindustri bygget opp unik kompetanse. Da offshore-virksomheten for alvor startet på 70-tallet var forsyningsskipene enkle fartøy som i utgangspunktet hadde helt andre tekniske og funksjonelle krav enn hva som stilles i dag. De nyeste fartøyene er fullspekket med teknologi, noe som er et direkte resultat av langsiktig samarbeid mellom rederinæringen, verftsindustrien, oljeselskapene og forskningsmiljøene. Figur 11 (1970): Supply-skipet Arctic Shore på vei fra britisk havn til Nordsjøen (foto: Paul Gowen, ( Figur 12 (1974): UT704 revolusjonerende hekkdesign som kombinerte ankerhåndtering (AHV) og forsyning (PSV) (foto: Victor Gibson, Figur 13 (2012): Far Solitaire verdens mest avanserte PSV forsyningsskip. Bygget av STX OSV (VARD) og kåret til Ship of the year (foto: Harald M. Valderhaug) Olje og gass: Den norske oljevirksomheten startet i 1966 da Ocean Traveler (Esso) utførte den første leteboringen i Nordsjøen. I dag bores det brønner på mer enn 3000 m vanndyp og med boredybder over 12 km. Flytende produksjon er avgjørende for å sette slike felt i produksjon. NTNU og MARINTEK har vært sentrale i å utvikle denne teknologien og er i dag blant de ledende miljøene i verden. Figur 14 (1966): Boreriggen Ocean Traveler (Esso) blir slept ut for å gjennomføre den første leteboringen i Nordsjøen. Søsterriggen Ocean Viking gjorde det første funnet på Ekofisk i 1969 (foto: Norsk Oljemuseum). Figur 15 (1983): Treasure Saga (Transocean Winner) var halvt nedsenkbar og kunne bore på 460 m vanndybde og brønner med lengde inntil m. (foto: GVA). Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX Figur 16 (2013): Dhirubhai Deepwater KG1 (Transocean) setter verdensrekord med boring på 3165 m vanndybde (foto: Høsten 2013 sjøsettes Bolette Dolphin et av verdens største boreskip. Det kan bore på vanndybder inntil 3660 m og med maksimal boredybde på m. 15

16 OCEAN SPACE CENTRE gevinstrealiseringsplan Offshore vindkraft: Statoil (HyWind), Statkraft og Sway har vært noen av driverne for utvikling flytende offshore vindturbiner. Mange av løsningene er utviklet og testet i laboratoriene på Tyholt i samarbeid med NTNU, SINTEF og MARINTEK. Figur 17 Utvikling fra landbaserte vindturbiner til flytende offshore vindmøller Havbruk: Den norske havbruksnæringen har hatt en rivende utvikling siden den spede start for femti år siden. De første oppdrettsanleggene var små og enkle konstruksjoner i tre som var plassert i smult farvann. Senere ble større merder utviklet og notringene produsert i plast. Verdens største oppdrettssanlegg ved Bogøya på Frøya (Sør-Trøndelag) (se Figur 20. Moderne havbruk stiller store krav til logistikk, forankring og rømningssikkerhet. Dagens oppdrettsteknologi, forankringssystemer og brønnbåter er direkte resultater av forskningssamarbeid mellom SINTEF-miljøene og havbruksnæringen. Figur 18 (60-tallet): Merder i tre Figur 19 (80-tallet): Merder i polyetylen (PE) Figur 20 (2010): Verdens største oppdrettsanlegg ved Bogøya på Frøya (foto: Aqualine) Figur 21 (60-tallet): Transport av laks Figur 22 (1989): Brønnbåt Sigurd, 180 m3 Figur 23 (2013): Verdens største brønnbåt, 4500 m3. Bygges for Rostein AS Laboratorier er avgjørende: Laboratorier er et nødvendig verktøy for innovasjon og utvikling av nye konsepter. Spesielt innenfor sjøbelastninger og simulering av krevende skipsoperasjoner i mest mulig reelle omgivelser vil fysisk testing og laboratorier fortsatt være viktig i uoverskuelig fremtid for å kunne studere fenomener hvor en ikke fullt ut forstår fysikken; det er avgjørende for innovasjonsevnen. Laboratorier er viktig for å kunne høste måledata som grunnlag for utvikling av numeriske modeller og verktøy. Laboratorier er dessuten et viktig redskap for å kunne validere og kalibrere numeriske modeller og verktøy før de kan anvendes til industrielle analyseformål. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 16

17 3 Marked 3.1 Trender Mat, energi og klima er tre av de viktigste globale utfordringene verden står overfor. Havet spiller en sentral rolle i alle disse utfordringene. Det er stort potensial for å utvinne fornybar energi fra havet; potensialet for matproduksjon fra havet er stort gjennom bedre utnyttelse av eksisterende fiskeressurser, marint oppdrett og dyrking av havet. Det er stadig økende fokus på å utvikle teknologi for å utvinne metaller og andre ressurser fra forekomster på havbunnen. Tyngdepunktet for økonomisk vekst og utvikling flyttes nå fra Vest-Europa og USA til de såkalte framvoksende økonomier, først og fremst Kina, Brasil og India, og på sikt muligens land i Afrika. Dette vil gi økt etterspørsel etter skipstransport. Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har uten tvil vært den viktigste driveren for forskning og utvikling innen havromsteknologi de siste tretti årene. Selv om oljeproduksjonen etter hvert må forventes å ville avta er investeringsnivået økende grunnet vanskeligere tilgjengelige ressurser som krever et høyere teknologiinnhold i løsningene. Dette bildet bekreftes også globalt. For å møte fremtidens muligheter og utfordringer kreves det kunnskap og kompetanse om havromsteknologi. Selv om beregningsmetodikk vil få en stadig viktigere betydning, så vil fysiske forsøk fremdeles være viktig i lang tid fremover, eksempelvis innenfor sjøbelastninger og tilsvarende stokastiske fenomen. Dette krever funksjonelt fremtidsrettede laboratorier. Vi vil også se økende anvendelse av fullskala testing, feltforsøk og sjøgående modeller. Simuleringsteknologi med muligheter for sanntidssimulering med god visualisering, beregningskapasitet og muligheter for prototyping og hybridsimulering forventes å spille en viktigere rolle. 3.2 Markedsbehov Markedsbehovet etterspørselen etter kunnskap og forskningskompetanse innen fem sentrale sektorer er vist nedenfor. Markedsbehovene er basert på hva vi vet i dag, og hva forskningsmiljøene og industrien tror vil komme i løpet av de neste år. Maritim næring: Energieffektive skipsoperasjoner Økt operasjonseffektivitet Komfort og sikkerhet Sikre lønnsomhet i næringen Olje- og gassutvinning på store havdyp: Design av offshore konstruksjoner og systemer Levetidsutvidelse og drift; intervensjon Marine og subsea operasjoner Autonome system Fornybar energi offshore vind: Nye konsepter som gir konkurransedyktig energikostnad Pålitelig og sikker drift Økt sikkerhet og redusert risiko Fiskeri og havbrukssektoren: Økt behov for oppdrett av fisk og annen sjømat Bedre utnyttelse av ville ressurser Økosystembasert forvaltning Økt lønnsomhet Nordområdene: Designvurdering og verifisering Sikker, effektiv og miljøvennlig operasjon Anvendelse av smarte og autonome systemer Fullskala- og feltmålinger som grunnlag for design Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 17

18 3.3 Forskningsmarkedet Markedet for forskning innen maritim, olje/gass, fornybar havenergi, arktiske problemstillinger og havbruk øker globalt. Veksten innenfor sjømatmarkedet ventes primært å ville skje innenfor oppdrettssektoren da høsting fra tradisjonelle fiskerier nærmer seg en kapasitetsgrense med hensyn til mulig uttak. Historisk har forskningsintensiteten (forskningsinvesteringer i forhold til investeringer eller produksjonsverdi) vært i intervallet 2-5 %. Med økende kompleksitet og behov for sikrere og mer kostnadseffektive teknologier så er det sannsynlig at dette nivået vil opprettholdes. Det årlige forskningsmarkedet globalt innen havromsteknologi er i størrelsesorden 13 mrd. USD i dag, og med en forventet økning til 15 mrd USD i 2023, jfr. Tabell 2. Den europeiske andelen utgjør ca. 30 %, tilsvarende ca. 4 mrd USD i dag. Av dette volumet representerer SINTEF, MARINTEK og NTNU en andel på anslagsvis 2 %. Figur 24 gir noen indikatorer for utviklingen (investeringer, omsetning, produksjonsverdi) for noen sentrale markedssegmenter. Utviklingen i forskningsmarkedet antas å følge samme kurve. Prognoser for skipsbygging (nybygg) [mill. USD] Leveranse scenario (DWT) Investeringer i nybygg (mill USD) Etterspørselscenario (DWT) Prognoser for offshore olje/gass [mill. USD] Offshore produksjon (mill boe/d) Onshore produksjon (mill boe/d) Investeringer (mill USD) Prognoser for offshore vind [mill. USD] Produksjon globalt (TWh/år) Investeringer i offshore vind globalt (USD mill) Prognose for produksjonsverdi havbruk [mill. USD] Befolkning (mrd) Produksjonsverdi (mill. USD) Figur 24 Figurene viser utviklingen i totalmarkedet (investeringer, omsetning, produksjonsverdi). Skipsbyggingsmarkedet (nybygg) globalt er avledet av referansescenarier fra IEA, IMO og EU, prognoser fra Clarkson Research (2009), nøkkeltall fra FN/UNCTAD (2009) og vurderinger av MARINTEK. Offshore olje- og gassmarkedet globalt er beregnet ut fra referansescenarier fra IEA og OECD frem til 2050, og investeringsprognoser fra INTSOK/Rystad Energy (2010) for perioden For perioden er investeringsprognosene avledet av produksjons-prognoser for olje/gass fra Energyfiles Ltd. (2010). For perioden fra finnes kun lineære prognoser fra IEA (2010) for olje/gassproduksjon. Offshore vind er beregnet ut fra referansescenarier og data fra IEA, EREC, EWEA og GWEC. Havbruksmarkedet er beregnet ut fra produksjonsprognoser basert på forventet befolkningsvekst og produksjonsprognoser utarbeidet av FN/FAO frem til Produksjonsvolum i 2040 og 2050 er fremskrevet ut fra forventet befolkningsutvikling og basert på produksjonsvolum per capita i 2030 (Kilde: Impello Management AS, 2011). Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 18

19 3.3.1 Forskningsmarkedet globalt og i Europa Tabell 2 Årlig globalt totalmarked og FoU-marked basert på internasjonale referansescenarier (IEA, FAO, OECD, GWEC, m.fl.). FoU-markedet basert på et antatt medium FoU-nivå (forskningsintensitet). Totalmarkedet angir investeringer (skipsbygging, olje/gass, vindkraft) og produksjonsverdi (havbruk). Kilde: Impello Management AS, Totalmarked globalt pr år [mill USD] Skipsbygging (sivilt) Offshore olje og gass Offshore vindkraft Havenergi (bølgekraft, tidevann) Havbruk Sum globalt Forskningsmarked globalt pr år [mill USD] FoU Skipsbygging 4,0% Offshore olje og gass 3,0% Offshore vindkraft 3,0% Havenergi (bølgekraft, tidevann) 5,0% Havbruk 2,0% Sum FoU globalt Forskningsmarked Europa pr år [mill USD] FoU Skipsbygging 4,0% Offshore olje og gass 3,0% Offshore vindkraft 3,0% Havenergi (bølgekraft, tidevann) 5,0% Havbruk 2,0% Sum FoU Europa Maritim næring: Det årlige europeiske forskningsmarkedet (sivilt skipsbyggingsmarked) er i størrelsesorden 5 mrd. kr. Datagrunnlaget omfatter ikke maritimt utstyr, spesialfartøy og øvrige produkter/tjester. Norsk maritim næring investerer årlig i størrelsesorden 2-2,5 mrd. kr i FoU, og dette omfatter verftsindustrien, maritime tjenester, utstyrsprodusenter og rederinæringen. Offshore olje og gass: Det årlige forskningsmarkedet i Europa er i størrelsesorden 15 mrd. kr. Et konservativt anslag for forskningsmarkedet for dypvannsteknologi tilsier at dette segmentet vil utgjøre 5-10 % av totalmarkedet innen få år, tilsvarende 1-2 mrd. kr pr år. Planlagte investeringer på norsk sokkel er mer enn 200 mrd kr årlig og representerer således alene et forskningsmarked i størrelsesorden 6 mrd kr. Nordområdeforskning: Markedet er foreløpig noe umodent og drives i hovedsak av myndigheter og enkelte oljeselskaper. Det norske nærmarkedet er i størrelsesorden 500 mill. kr og er beregnet ut fra årlige forskningsinvesteringer (inklusive industrifinansiering) som er organisert gjennom Norges forskningsråds store programmer (SFF, SFI, FME) og arktisk forskning i industrien og innen offentlig forvaltning. Statoil investerer alene 250 mill. kr årlig, de store norske NFR-programmene (inkl. industrifinansiering) representerer ca. 70 mill. kr. Offshore vind: Det europeiske forskningsmarkedet for offshore vind og havenergi (bølge og tidevann) er i størrelsesorden 3 mrd kr. Markedet for utbygging og drift av offshore vindparker i Nordsjøen er anslått til å bli mer enn 150 milliarder kroner årlig frem til 2020 og deretter vokse videre. Med en ambisjon om å ta 10 prosent av dette kan norske aktører få oppdrag for over 15 milliarder kroner i året på sikt, bare i Nordsjøen. Havbruk: Forskningsmarkedet er i størrelsesorden 1-2 mrd. kr pr år i Europa. Forskning knyttet til fartøy og redskap antas å være i samme størrelsesorden, samlet ca. 3 mrd kr årlig. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 19

20 3.4 Sentrale aktører innen havromsteknologi Sentrale aktører for ulike aktørgrupper innen havromsteknologi er indikert i tabellen under. Tabell 3 Sentrale aktører innen havromsteknologi AKTØR Teknologidrivende selskaper Ledende FoUinstitusjoner Ledende universitet og høgskoler STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER Smart Maritime Deepwater Arctic Renewables Seafood Rolls-Royce, Statoil, ExxonMobil, Tranberg, Framo, Statoil, Statkraft, Dong, AKVA Group, Wärtsilä, Brunvoll, Shell, ConocoPhillips, Brude, Norsafe, EdF, Iberdrola, Siemens, Kongsberg Seatex, Bergen Engines, BP, Petrobras, Gassco, Schat-Harding, Vestas, GE, Nexans, Aqualine, OCEA, ABB, Kongsberg, Wintershall, Sevan, Kongsberg, VARD, ABB, Technip, Aibel, Egersund Net, Mørenot, DNV, Havyard, NOV APL, NOV Havyard, Aker Keppel, Wartsila, Fred Rolls-Royce Marine, VARD, Ulstein, EU, Flexibles, Wellstream, Solutions, DNV, Olsen, Master Marine, Wärtsilä, Egersund IMO, NHD, Nexans, Subsea 7, Rolls-Royce NorWind, Ulstein, UMOE Trawl, Selstad, Mustad Forsvaret, US Navy, FMC, Aker, DNV, BV, Marine, Statoil, Mandal, DNV GL Garrad Longline, DanTrawl, US Coast Guard Reinertsen, Kværner, ConocoPhillips, Hassan, ABS Group, DNV GL, Reinertsen, MARINTEK, DNV, MARIN, Force Technology, BMT, SSPA, VTT, HSVA, CSSRC, MOERI NTNU, MIT, INSEAN, University of Michigan, University of Tokyo, Strathclyde University, TU Hamburg-Harburg, University College London, Delft University Worley Parsons SINTEF, MARINTEK, DNV, MARIN, OTRC, LabOceano, CSSRC, St.John s, Orcina, MCS Kenny, Wamit Inc., BV, VTT, HSVA, NGI NTNU, Universitetet i Oslo Regionale aktører Høgskolen i Ålesund, Stadt Towing Tank NCE NCE Maritim NCE Node NCE Subsea Shell, Eni, Kværner SINTEF, MARINTEK, VTT, Krylov Institute, Arctic and Antarctic Research Institute NTNU, UiO, UiB, UiS, UNIS, Universitetet i Bodø, Moscow State University, Univ.of Delaware, Aalto Univ., Luleå Universitet, Alfred Wegner, University of Alaska, CRREL, University of Iowa. Reinertsen, Rambøll, SINTEF, MARINTEK, IFE, CMR, DTU, Fraunhofer IWES, ECN, Narec, MARIN, NREL, HMRC, ForWind NTNU, UiB, DTU, TU Delft, HMRC, Strathclyde Vestavind Offshore, Høgskolen i Ålesund Aquastructures SINTEF, MARINTEK, NOFIMA, HI, UIT, AZTI, Ifremer, IMARES NTNU, UIT, NOFIMA, Shanghai Jiao Tong, University, Dalian University of Technology, Memorial University, University of Rostock, Memorial University Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 20

21 4 Formål 4.1 Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt kunnskapsnav innen havromsteknologi Ocean Space Centre skal bli et internasjonalt kunnskapsnav som gjennom strategisk samarbeid med andre nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer skal sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og bruk av havrommets ressurser og muligheter. Marin og maritim teknologi eller havromsteknologi vil være sentral for å kunne utnytte havrommets ressurser på en bærekraftig måte, og for å kunne møte de globale utfordringene. Ocean Space Centre skal derfor ha fokus på havromsteknologisk forskning, utvikling og undervisning som bygger opp om industriens innovasjon og myndighetenes forvaltning. Flere av de store havromslaboratoriene internasjonalt har opprinnelig vært etablert som statlige eller militære laboratorier. I tillegg til MARINTEK regnes i dag MARIN og HSVA som ledende laboratorier i Europa, mens OTRC (Offshore Technology Research Centre) og OCEANIC er de fremste i Nord-Amerika. I Asia er det flere aktører, men der Jiao Tong regnes som den største. A*STAR i Singapore har nå besluttet å bygge en ny infrastruktur. OCEANIC, St. John s (CA) David Taylor Model Basin, Washington, Maryland (US) OTRC Austin, Texas (US) Ocean Space Centre Trondheim (NO) Krylov, St. Petersburg (RU) HSVA, Hamburg (DE) MARIN, Ede/Wageningen (NL) China Ship Research Scientific Center, Wuxi (CN) KRISO/KAIST Sør-Korea Jia Tong University, Shanghai (CN) MPA Singapore LabOceano Rio de Janeiro (BR) Figur 25 Store internasjonale laboratorier innen havromsteknologi. Et Ocean Space Centre vil ikke bare kunne gi mulighet for å gjøre oppgaver som ikke kan gjøres andre steder; det vil trekke til seg de beste og mest kvalifiserte menneskene til kunnskapssenteret. Figur 26 skisserer hvordan havromsteknologisk forskning og undervisning er kjernen i Ocean Space Centre. Tilliggende forskningsområder som biomarin, økonomi, social science, m.v. ivaretas av Ocean Space Centre sine samarbeidende institusjoner. Ocean Space Centre Gevinstrealiseringsplan alternativ D FLEX 21