OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Gunnar Sandvik

Transkript

1 OPPDRAG DETALJREGULERING KVESTADKOLLEN, - PORSGRUNN KOMMUNE OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Ole Marius Gulbrandsen OPPRETTET AV Gunnar Sandvik DATO KVALITETSIKRET AV Hanna Bjørgaas REVIDERT DATO: OLE MARIUS GULBRANDSEN Detaljregulering Kvestadkollen Porsgrunn kommune, generell vurdering av verdi for biologisk mangfold etter kravene i Naturmangfoldloven. Vurderingen er basert på offentlig tilgjengelige kart og dataregister samt en befaring i planområdet den Planen Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en utviding av eksisterende boligområde på Kvestadåsen med tilhørende infrastruktur. Figur 1: Planområdet Naturgrunnlaget 1 (19) 14 Sweco Norge AS

2 Planlagt nytt byggefelt ligger i Bjørkedalen mellom Kjølsrød og Kvestad. Planområdet ligger i boreal sone med nordvestlig eksposisjon og ca 100 meter over havet. Planområdet ligger i et område med landbruksteiger mellom skogsarealer av varierende bonitet (kilden.no). Geologi og løsmasser Hovedbergartene i området er monzonitt og kvartsmonzonitt (ngu.no). Figur 2: Reguleringsplanen med befaringsrute (rød strek) og nærmere undersøkte lokaliteter (blå sirkel) påtegnet. Monzonitt er en relativt rakst forvitrende dypbergart som har omtrent like store mengder av alkalifeltspat og plagioklas, med noe kvarts eller evt. nefelin, og med mørke mineraler som pyroksen, amfibol og glimmer (Store Norske Leksikon), noe som legger grunnlag for en noe krevende vegetasjon. Løsmasser i planområdet er 2 (19)

3 forvitringsmateriale (fiolett), samt hav/elveavsetning av varierende tykkelse (blått) og noe bart fjell. Tidligere registreringer av naturverdier i planområdet Det foreligger ingen kjente eksisteringer registreringer av spesielle naturverdier innenfor planområdet. Den nærmeste naturtypelokaliteten som er registrert i Naturbase er en naturbeitemark (B-verdi) ved Lunde Søndre (IID: BN ). Feltbefaring i planområdet Planområdet ble befart av økolog Gunnar Sandvik fra Sweco Norge AS den Botaniker Hanna Bjørgaas har bidratt med faglige vurderinger av den innsamlede informasjonen, gitt faglige innspill og kvalitetssikret rapporten. Planområdet vurders nå som relativt godt undersøkt i forhold til biologisk mangfold. I figur 3 er planområdet delt inn i felter etter dominerende vegetasjonstype. Dette er en grov avgrensing for oversiktens skyld og kan ikke oppfattes som et vegetasjonskart. Punktene som markerer store gamle eiketrær er ikke nøyaktig innmålt. 3 (19)

4 Tegnforklaring Figur 3: Reguleringsplanen med befaringsrute (rød strek) og nærmere undersøkte lokaliteter (blå sirkel) påtegnet. 4 (19)

5 Generell vurdering av vegetasjonen i planområdet Det generelle inntrykket av planområdet er at det i dag domineres av plantet og nær fullvoksen importert gran (Hertz), samt store flater med hogstfelt og noe lågurtskog av varierende alder. Befaringen viste også at de delene av planområdet som ikke var plantet med gran (randsoner mot åker og enkelte mindre koller) har vegetasjon som varierer mellom relativt ung Blåbær-eikeskog (D1a) og overganger mot Lavurt eikeskog (D2a), etter Fremstad Dette er relativt vanlige vegetasjonstyper i nærområdet. Oppsummert kan vegetasjonen i planområdet deles inn i fire hovedgrupper: 1) Granskog, plantefelt og hogstfelt Denne vegetasjonen er dominerende i planområdet. I de områdene der grana står tettest finnes det lite vegetasjone i feltsjiktet, primært på grunn av lysmangel. Flere steder er det foretatt hogst slik at det finnes lysåpne flater med ulike stadier av gjengroing mellom granstubbene. Under de større grantrærne er det bare litt blåbærlyng, et fåtall mosearter og gaukesyre som finner livsbetingelser. På hogstflatene er det enkelte stedere stort oppslag av løvtrær som bjørk, selje og rogn. I forhold til biologisk mangfold har denne vegetasjonene relativt liten verdi. 5 (19)

6 Figur 4. Plantefelt, gran 2) Lågurtskog I områder som ikke er tilplantet med gran finnes det flere varianter av lågurtskog som domineres av ulike løvtrær i tresjiktet. Denne vegetasjonstypen, med hassel og selje finnes i mindre lommer med temmelig artsrik og noe kalkrik lågurtskog (B1 B2 Fremstad). Vanlige arter i feltsjiktet her er lågurtvegetasjon som engkarse, knollerteknapp,teiebær, hvitveis, skogsnelle, liljekonvall,gaukesyre, samt noe bregnevegetasjon. Tre- og buskvegetasjonen består av trollhegg og hassel,bjørk, ung selje og eik. Rogn. Samt einer på tørrere parti. Det er også noe fuktmark i områdene som ligger inn mot landbruksarealene. 6 (19)

7 Figur 5. Lågurtskog, noe kalkkrevende Figur 6. Lågurtskog, overgang mot fuktmark 7 (19)

8 Områder med lågurtskog med noe kalkpreg har også en viss naturverdi som tilholdssted for fugl og fauna, i tillegg til at det finnes potensiale for rødlistede plantearter. 3) Ung planta eikeskog Den minst næringskrevende typen av løvskog er vist i bildet under. Her ser vi trolig plantet ung eik som dominerer tresjiktet og et feltsjikt som hovedsakelig består av blåbærlyng og noen mindre krevende planter som hårfrytle, hvitveis og gullris. Figur 7. Plantefelt med ung eik og lågurtvegetasjon Naturlig forkomst av eik gir et potensiale for stor fremtidig verdi, mens slik den fremstår i dag har denne vegetasjonetypen mer ordinær verdi for biologisk mangfold. 8 (19)

9 4) Et mindre område med gamle hule eiker og liljekonvall i feltsjiktet Helt i grensen av planområdet mot syd ble det i et mindre område observert en spesiell utforming av eikeskog med tydelig preg av kontinuitet (gamle hule eiketrær). Det er noe hassel i busksjikt. Feltsjiktet i Eikeskogen var dominert av kalkkrevende arter som liljekonvall, samt hvitveis og bittekonvall. De gamle eiketrærne kan ha fått stå i fred gjennom århundrene som følge av at de står på et automatisk fredet kulturminne (Gravfelt fra jernalderen, Kvestadåsen ID:79443). Gammel eik er blant de viktigste naturelementene i forbindelse med forvaltningen av biologisk mangfold, og er en utvalgt naturtype med egen forskrift. Når det gjelder rødlistearter, vet vi at 105 rødlistete billearter er angitt å leve i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 87 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 11 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 5 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested (Anne Sverdrup-Thygeson, NINA). 9 (19)

10 Figur 8: Helt vest i planområdet på en gravhaug står det flere hule gamle eiketrær (registreringsflate 8). Figur 9 Svovelkjuke (v) og lungenever (h) på stor gammel eik innenfor planområdet (lokalitet 9). 10 (19)

11 Totalt ble det registrert 6-7 store gamle eiketrær, de fleste av dem med betydelige hulrom og formolding. Alle disse vurderes å tilfredsstille forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, 3 pkt. 3): «Med hule eiker forstår vi her eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og har en diameter på minst 30 cm, tilsvarende en omkrets på minst 95 cm. Omkrets måles i brysthøyde (1.3 m over bakken). Synlig hul defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er minst 5 cm» De fleste av de gamle eiketrærne står rett utenfor grensen til planområdet, men ett står inne på den ene av tomtene (lokalitet 9). Det kan godt være flere store eiker videre vestover på kollen, men dette ble ikke undersøkt nærmere. Påvekst av lungenever (ikke på rødlista) signaliserer skogbestand med høy naturverdi og lang skoglig kontinuitet (Nitare, 2000). Figur 10: Det ble funnet flere store gamle eiketrær med store hulrom og tydelig formolding. Rødlistearter i planområdet Det foreligger ingen kjente registreringer av rødlistearter innenfor planområdet. Det er derimot registrert hvitrot (VU) samt ask (NT) og alm (NT) i nærheten av planområdet og det kan ikke utelukkes at noen av disse artene også finns innen for plangrensen, sjølv om de ikke ble observert under befaringen. Et stort antall rødlistearter er knyttet til hul eik. Mange av de registrerte eikene har grov bark og betydelige hulrom med vedmuld. 11 (19)

12 Påvekst av signalarten lungenever indikerer lang skoglig kontinuitet. Dette gir sterke indikasjoner for at det finnes sjeldne arter med spesielle krav til habitatet i tilknytning til disse eikene. Svartelistearter i planområdet Det foreligger ingen registreringer av svartlistede plantearter innenfor planområdet. Det ble heller ikke gjort slike registreringer under feltbefaringen. Verdivurdering Det finnes også noe gammel eikeskog med stort potensiale for arter knyttet til gammel eik, stor kontinuitet og artsrikt feltsjikt, innenfor planområdet. Den noe kalkkrevende lågurtskogen i figur 2 og 3 ser også ut til å ha en artsrik flora med potensial for bl.a hvitrot, og tette hasselkratt som kan ha verdi for fugl. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldsloven stiller en del generelle krav til forvalting av biologisk mangfold i Norge: 7.(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig 12 (19)

13 eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Planområdet er relativt grundig befart. Det er ikke kjent at det foreligger tidligere rapporter om biologisk mangfold fra planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som relativt godt. Føre-var-prinsippet ( 9) Dersom beslutningsgrunnlaget er faglig svakt eller andre usikkerhetsmomenter gjør vurderingen usikker skal det etter føre-var prinsippet legges en spesielt restriktiv holdning til grunn. I dette tilfellet vurderes potensialet for ukjente verdier for biologisk mangfold som middels til lavt. Det foreligger ikke full kunnskap om hvilke arter som lever i tilknytning til de gamle eiketrærne, men det ver sannsynlig at rødlistearter har sitt tilhold her, sjølv om dette ikke ble dokumentert under feltarbeidet. Denne usikkerheten kan kompenseres ved at en i plansammenheng tar tilstrekkelig hensyn til de gamle trærne og deres nære omgivelser. Økosystem tilnærming og samlet belastning ( 10). Formålet med 10 i naturmangfoldloven er å sikre at den enkelte lokalitet med verdi for biologisk mangfold blir vurdert ut fra en større og mer helhetlig sammenheng. Et av formålene er å unngå «bit for bit» nedbygging av norsk natur. De arealene som blir omfattet av dette tiltaket er forholdsvis små og ligger nær opp mot landbruksjord i drift og eksisterende bebyggelse. Store gamle eiketrær er en truet vegetasjonstype og utvalgt naturtype med egen forskrift på landsbasis og må derfor ivaretas. I området rundt er det flere felt med store 13 (19)

14 gamle eiketrær innen tre-fire kilometers radius. Dette er med å øke verdien av trærne, da populasjoner av insekter og andre organismer knyttet til hule eiker ikke isoleres. Figur 11. Planområdet (markert i blå sirkel) relatert til naturtype: Hule eiker i området. Nærmeste registrerte hule eik ligger ca 2 km unna. Kilde: Naturbase 11 (kostnadene ved miljøforringingelse skal bæres av tiltakshaver) Paragrafen sier at det er den som ønsker å få utført et tiltak som kan eller vil ha negative virkninger for det biologiske mangfoldet som må bekoste kunnskapsinnhenting og gjøre eventuelle avbøtende eller kompenserende tiltak der dette er aktuelt. I dette tilfellet vil «kostnaden» være at det bør legges inn en hensynssone langs den vestlige delen av planområdet for å beskytte de gamle eiketrærne og deres nære omgivelser mot tekniske inngrep. 14 (19)

15 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Figur 12: Faksimile fra «Hule eiker - en utvalgt naturtype» Miljødirektoratet. Figur 12 viser at rotsonen har større utbredelse enn dryppsonen. Som et minimumskrav må i følge denne veilderen graving unngås 5 meter fra stammen. I dette tilfellet er det snakk om permanent byggevirksomhet og risiko for senere inngrep etter at tomter er bebygd. Derfor anbefales som et minimum en hensynssone på ti meter fra stammen på hvert av de store gamle eiketrærne. Dette gjelder all graving som går dypere enn 10 cm ned i bakken, samt all virksomhet som fører til stor vektbelastning innenfor denne sonen, og/eller hindrer gjennomstrømming av vann, som asfaltering eller annen byggvirksomhet. Anbefalinger: Det bør lages en hensynssone på minimum 10 meter fra stammen på hvert av de gamle eiketrærne. I disse sonene anbefales det at naturen får ligge helt uberørt og at ingen tilretteleging av arealene skjer her. Alle de store eiketrærne bør avsperres fysisk med sperrebånd eller skigjerde i anleggsfasen, for å unngå skader fra anleggsmaskiner. Det anbefales ellers å sette igjen noen av de yngre eiketrærne der dette ikke kommer i konflikt med utbyggingsplanene og la disse få utvikle seg naturlig. 15 (19)

16 La enkelte store gamle trær i lågurtskog stå, og ivareta hele eller deler av dett området såframt mulig. Det er viktig i forhold til planprosessen å avklare (hvor mange) av eikene som står inne på planområdet. Det er en del plikter for tiltakshaver som følger med at hul eik er en utvalgt naturtype. Disse pliktene avhenger av om tiltaket er meldepliktig eller ikke. Dersom tiltaket er meldepliktig, som det er grunn til å anta, må det utføres en konsekvensanalyse for tiltaket. Aktsomhetsplikten gjelder uansett, og man kan bli anmeldt for ikke å ha overholdt denne. 0klima/Brosjyrer%20og%20faktaark/Eik%20brosjyre.pdf Det skal ikke lagres gjenstander eller løsmasser innenfor hensyns og båndleggingssonener vist i plankartet. Gunnar Sandvik Seniorrådgiver miljø Sweco Norge 16 (19)

17 Referanser Fremstad, E., Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Artsdatabankens Artskart: Arealinformasjon fra Skog og landskap: Direktoratet for naturforvaltning, om utvalgte naturtyper og prioriterte arter Naturbase: Naturmangfoldloven med forskrifter: Nitare, Johan (2000). Signalarter. Indikatorer på skyddsvard skog. Skogstyrelsens forlag. NGUs nasjonale berggrunnsdatabase 17 (19)

18 Feltnotater Flate 1 Flate 2 Flate 3 Flate 4 Flate 5 Flate 6 Flate 7 Flate 8 Flate 9 Flate 10 Flate 11 Liljekonvall Bregne Hvitveis Eik mye Blåbær Stor Eik Osp Gammel Eik (stor hul) Gran Hvitveis spp små trær (høyrest) Eik (hult) Gauksyre Mjødurt Teiebær Liljekonvall Smyle Eik Hassel Liljekonvall Etasjemose Hårfrytle Kvitveis Kvitveis Knollerteknapp Fjørmose Maiblom Gran Liljekonvall Furumose Hårfrytle Smyle Hårfrytle Skogsnelle Smyle Furumose Hårfrytle Hårfrytle Kvitveis Skogstorknebb Rogn Eik (små) Smyle Bjørk Eik (juv) Etasjemose Hvitveis Smyle Einstape Blåveis Kvitveis Rogn Osp Hegg Osp Smyle Gran Hvitveis Rogn Nyperose Gran (store) Hassel Gråor Hassel Sigdmose Rogn Rogn Blåveis Bringebær spp Gran Gran Selje Røsslyng Etasjemose Blåbær Knoll Hvitveis erknapp Rogn Selje Gauksyre Einer Teiebær Gran Fuglevikke Blåbær Gauksyre Liljekonvall Rogn Furumose Etasjemose Hassel Rogn Blåbær Hassel Gulris Furumose Bjørk Hårfrytle Fjørmose Salix spp Gulris Hvitveis Hengeving Skogfiol Gran Einstape Osp Hårfrytle Bjørk Hegg 18 (19)

19 Flate 1 Flate 2 Flate 3 Flate 4 Flate 5 Flate 6 Flate 7 Flate 8 Flate 9 Flate 10 Flate 11 Næringsfatti Innslag av Blandet Dette Kollen Grovt målt En del høyrest Minst 4 store Grense mot uberørt Typisk Blandet g løvskog sumpmar skogsmar området er har brysthøyde Osp og noe gamle eiketre naboeiendom. Liten granåker skogsmark med k rundt k dominert av barskog omkrets på 4 relativt høy eik, som er ca 240 hogstflate innenfor dominert innblandet grøft Eik, relativt her. Stor m. Ligger rett men cm, 300 cm, planområdet. Kan av gran gran unge trær. gran med utenfor mesteparten av 250 cm, 240 være årsak til Feltsjiktet er fattig planområdet Eika er unge cm i omkrets. bringebær. næringsfattig feltsjikt og bør tas trær Dette området spesielt hensyn har høy verdi til MOP for biologisk mangfold 19 (19)