Sikkerhet fra planlegging til utføring
|
|
- Magnar Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sikkerhet fra planlegging til utføring EnergiNorge, 1.oktober 2015 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Agenda og bakgrunn 09:45 Sikkerhet i og mellom faser i et prosjekt 10:45 Pause 11:00 Målkonflikter og sikkerhet. Informasjonsflyt 12:00 Lunch 13:00 Operativt sikkerhetsarbeid 14:00 Pause Bakgrunn: bygg og anleggsprosjekter Resultater fra ulike forskningsprosjekter Resultater fra masteroppgaver Forskningslitteratur 2 1
2 Mål Når foredraget er ferdig skal dere ha: diskutert ulike sikkerhetsutfordringer i planlegging og utføring av arbeid relatert praktiske erfaringer til sikkerhetsteori blitt kjent med nye ideer fra sikkerhetsforskningen fått nye impulser til eget praktisk sikkerhetsarbeid 3 Bakgrunn: bygg og anlegg I gjennomsnitt har 12 arbeidstakere omkommet i arbeidsulykker i bygg og anlegg hvert år i Norge de siste fem årene og omtrent blir skadet hvert år. En stor andel av de omkomne og skadde de siste årene er utenlandske, innleide og unge arbeidstakere. Står for ca 25% av dødsulykkene i arbeidslivet Antatt sosioøkonomisk tap pga ulykker i bransjen: ca 1,5 mrd årlig 4 2
3 Ulykker skyldes i hovedsak manglende kompetanse og motivasjon hos de som jobber i utførende fase 5 Organizational Accidents 6 3
4 Farekilde Tap Latente forhold Risikofylt a:erd Lokale forhold på arbeidsplass Organisatoriske faktorer N > 1/2 N > 1/3 Tilgjengelighet (arbeidskraft) Kompetanse Etterlevelse Mål Prosedyrer Kommunikasjon Samarbeid Planlegging Risikokontroll Medvirkning Motivasjon Konfliktløsing Maskinfunksjoner Maskin og arb.plass ergonomi Umiddelbare årsaker på arbeidsplassen Dødsulykker i byggebransjen, Storbritania(N=26) Kompetanse Trening Oplæring Kommuni kasjon Samarb. Mål Pros. Risikostyring Medvirkn Motivasjon Design for bygging Maskin: design, innkjøp, install Maksin inspeksj vedlikeho Overvåke Korrigeringer Kont. forbedring Eierskap, kontroll Toppledelse Selskapskultur Org.struktur. Roller og ansvar Relasjon til arbeidere Arbeideres engasjement Økonomi Reguleringer Marked Sosiale forhold Omgivelser Politisk Systemer i virksomheten Kontraktstrategi Organisatoriske faktorer Tilgjengelighet, planlegg (Hale et al, 2012) 4
5 ! De fleste sikkerhetsproblemer i utførende fase kunne vært forhindret med bedre sikkerhetsfokus i tidligere faser 10 5
6 Studier i USA, Danmark og Nederland: 4 av 10 dødsulykker kunne vært unngått med forbedret sikkerhetsfokus i tidlige faser Aktører i tidlig fase gir sikkerhetsansvaret til utførende Mange i designfasen er ikke bekjent sitt ansvar for HMS (Szymberski, 1997) Aktører: Byggherre Myndigheter Entreprenør Prosjekterende Underentreprenører Innleide Utenlandsk arbeidskraw mm Komplekst system: Unike prosjekter MidlerYdige prosjektorganisasjoner Mange aktører, kontraktørhiearkier, og innleid arbeidskraw over forskjellige faser. Stadig endring i arbeidssted og samarbeidsrelasjoner Ulik kompetanse og! språk/kultur Et dynamisk risikobilde og endringer av forutsetninger Kommunikasjon i grensesni\ Ulike interesser og mål blant ulike roller 12 6
7 Fysiske grensesni\ Kompleks ledelse av grensesni\ Kontraktuelle grensesni\ Organisatoriske grensesni\ (Pavi\ & Gibb, 2003) SHA-planer bidrar til god sikkerhet i utførende fase 14 7
8 Altfor mange byggherrer mangler sikkerhetskompetanse og interesse 15 Byggherrens rolle Byggherrens engasjement i et prosjekt er avgjørende for hvor vellykket prosjektet blir Tre typer byggherrer mht HMS: Involverende Outsourcende Fraværende Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta HMS ved ( å utarbeide SHA-plan for det aktuelle bygge- eller anleggsprosjektet. de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas at det settes av tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjonene å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning for arbeidene som skal utføres Å sørge for god organisering og oppfølging av arbeidet i utførelsesfasen. 16 8
9 Underentreprenør, innleid og utenlandsk arbeidskraft Olkiluoto 3 Utbygging startet i 2005, skulle vært ferdig i : minst 3,5 år forsinktet, og 50% over budsjett 2014: oppstart av verket er satt til 2018 STUK-rapport (tilsynsrapport) "Management of safety requirements in subcontracting during the Olkiluoto 3 nuclear power plant construction phase" (2006) Sikkerhetskritiske bygningsfeil Mange feil og mange anbefalinger, noen (av flere) relevante tema: Har tatt for gitt at underkontraktører er kompetente nok i sikkerhet Valgt underkontraktører som ikke har tidligere erfaring i bygging av slike anlegg Underkontraktører har ikke fått tilstrekkelig trening og oppfølging Mangelfull kommunikasjon om krav til kvalitet og kvalitetskontroll. Reaktive tiltak som har økt tids- og kostnadspress Tiltak: arenaer for samarbeid om sikkerhet i kontraktørhierarkiet 9
10 h\p://english.vca.nl/images/dynamic/ssvvengels/download/vca%20en/vca%20checklist_engels_ _online.pdf Årsakshierkiet har ingen ende Nedover problem: Feil med planer, tegninger, utstyr, materialer Oppover problem Mangelfull tilbakemelding på feil Infomasjonsflyt mellom operativt, taktisk og strategisk nivå Problemløsning på ulike nivåer og tilbakekoblingssløyfer Trenger arenaer for dialog og samarbeid 10
11 To sikkerhetsteorier som gir forståelse av utfordringer i grensesnitt Informasjonsflyt Målkonflikter
12 h\ps:// Publikasjon/?pubid=SINTEF+A17034 Sikkerhetskritisk informasjon når ikke bestandig fram til de som trenger den 24 12
13 Man-made disasters (Turner, 1978) Felles kjennetegn ved ulykker: Ledelsen hadde ingen forutanelse om at ulykkene kunne skje Samtidig var det noen i organisasjonene som så at noe kunne skje og hadde prøvd å varsle Ulykker starter lenge før den utløsende hendelsen Rotårsaker knyttet til informasjon: mangler, feil, misforståelser Hovedbudskap: For å forstå en ulykke må vi avdekke hvorfor informasjon som kunne forhindret den, ikke ble fanget opp eller forstått Someone somehwere do actually know something 25 Normal situasjon Inkubasjons periode Utløsende hendelse Krisehåndtering OmsYlling Normer, regler og forskriwer følges og anses nødvendige for å kontrollere risiko Eksplosjon, flystyrt etc. Redningsarbeid. Begrensing av ulykken Normalisering. Læring Opphopning av hendelser som misforstås eller ikke blir lagt merke Yl Advarsler blir overse\, informasjonen blir ikke spredd eller analysert Kunnskap deles ikke mellom avdelinger/enheter, informasjon forvrenges eller forenkles Normalisering av avvik gradvis og umerkelig erosjon av sikker praksis 13
14 Normal situasjon Inkubasjons periode Utløsende hendelse Krisehåndtering OmsYlling Hvordan avdekke at man er smi\et før sykdommen bryter ut? Se e\er Ydlige tegn (indikatorer, revisjon) - og reagere på disse Felles engasjement for sikkerhet Oppmuntre varslere U:ordre organisasjonens risikobilde og håndtering av grensesni\ IdenYfisere og validere informasjonsflyt Fra risikoanalyser i tidlige faser til operative risikoanalyser 28 14
15 Sikkerhet må bestandig prioriteres først, uansett kostnad 29 Effektiv gjennomføring av prosjekter/jobber blir sett på som viktigere enn sikker gjennomføring 30 15
16 Målkonflikter (Rasmussen, 1997) Grense for uakseptabel ulykkesrisiko Kostadsreduksjon, inntjening Økonomisk grense Sikk.styring Sikkerhets margin Tidspress Hvordan håndtere målkonflikter? (Rosness, 2010) Motkraft: sikkerhetsledelse Sikkerhet som en integrert del av all org.aktivitet Oppmuntre til diskusjoner om målkonflikter Oppmuntre varslere, være åpen for konstruktiv kritikk Lære arbeidere å håndtere grensene Organisatorisk redundans Etablere tydelige kriterier for kritiske beslutninger Gjøre grensene synlige 32 16
17 Tidlige signaler, noen eksempler fra entreprenør Mangelfullt ansvar, engasjement og oppfølging fra byggherre Ikke tilstrekkelig tid og kompetanse i prosjektering Forsinket fremdrift i utførende fase Mangelfulle relasjoner til UE Mangelfull kompetanse og engasjement hos UE Mangelfull kvalitetsstyring Mangefull planlegging av utføring etc 33 Fra planlegging til utføring - fra lav ulykkesrisiko til høy ulykkesrisiko 34 17
18 Organisatoriske forutsetninger for sikker operasjon (etter P.M. Schiefloe) Erfaringsoverføring og læring: formell og uformell Pålitelighet SensiYvitet ProakYv ReakYv handlings- handlingsdykyghet dykyghet Læringsevne Sikker operasjon god planlegging risikovurderinger adekvat regelverk robust teknologi robust driw gjør ingen feil oppdage og forstå faresignaler korrigere stabilisere gjenoppre\e balanse håndtere ulykker og hendelser registrere og analysere ulykker og hendelser gode resultater Systema5sk sikkerhetsarbeid et vik5g fundament for disse forutsetningene Pentagon-modellen ORGANISASJON Struktur formell organisering styrende dokumentasjon Teknologi og drift Menneskelige egenskaper verdier holdninger kompetanse Sikkerhetskritisk atferd Interaksjon samarbeid kommunikasjon ledelse Sosiale relasjoner nettverk tillit Schiefloe (2006): pentagon-modellen 36 18
19 Foreligger tekniske (maskiner, materiell) og organisatoriske forutsetninger for sikker a:erd? Finnes kunnskap om sikre, korrekte arbeidsruyner? Er de ansa\e posiyve Yl å følge korrekte arbeidsruyner? Ja Ja Ja Nei Nei Nei Tiltak: Arbeidsmiljøforbedringer Trening og opplæring Holdningsendring Beny\es sikre, korrekte arbeidsmetoder? Ja Meget bra! Nei A:erdsmodifikasjon 19
20 Sikker jobb analyse (SJA) fungerer som et godt tiltak for bedre sikkerhet i utførende fase 39 Sikker jobb analyse (SJA) 2. Etablerere analysegruppe 3. Forberedelse 1. Valg av jobb 5. Implementering og oppfølging 4. Utføring Iden5fisere stegene i ak5viteten Iden5fisere farekilder Iden5fisere årsaker Vurdering av risiko Utvikle 5ltak 20
21 Noen refleksjoner om SJA-praksis SJA er etablert, velfungerende praksis Hensikt 1. Identifisere risikoelementer slik at tiltak kan iverksettes 2. Skape risikobevissthet Prosessen i gruppe før arbeidsoperasjon Gjennomføring, deltakelse og engasjement Kartlegge ulike interessenters behov: SJA for hvem? Når utføre? Må risikoverdier fastsettes? Paradoks i sikkerhetsarbeid: Operativ, sikker praksis vs dokumentert utførsel 21
22
23 Hva skal til for å få gode rapporter og rapporteringsrutiner? 45 Hvorfor rapportere? Myndighetskrav Kompensasjon. NAV, forsikring Input til erfaringsbasert sikkerhetsstyring Basis for læring av feil og forbedringer Holdningsskapende Hva skal til for å få gode rapporter og rapporteringsrutiner? Hvilke hendelser skal rapporteres? (kriterier) Enkle rutiner, definert ansvar for rapportering Unngå fokus på straff og skyld Tilbakemelding etter behandling Unngå incentiver som kan virke mot sin hensikt 46 23
24 Sikkerhetsinformasjonssystem (Kjellén, 2000) Ulykkesrisiko Beslutninger Forebyggende 5ltak Design av Info.systemet Data- innsamling Risikoanalyser Revisjon Inspeksjoner Granskninger Rapportering Produksjonssystem Analyse og Distribusjon av lagring sikkerhetsinformasjon 47 1 MAJOR ACCIDENT 29 MINOR ACCIDENT 300 NO-INJURY ACCIDENTS? ? UNSAFE UNSAFE PRACTICES CONDITIONS Isfjellteorien (Heinrich, 1930) 48 24
25 Skade- og dødsstatistikk, norsk olje og gasselskap LTI-rate FAR (last 5 years average) En myte? Små og store ulykker har delvis samme årsaker Hale (2000): " tilgjengelig emprisk materiale indikerer at store og små ulykker er systematisk forskjellige med hensyn til sted, aktivitet, energimengde, antall og typer barrierer" Tiltak rettet mot små ulykker har nødvendigvis ingen effekt på storulykker 1 MAJOR ACCIDENT 29 MINOR ACCIDENT 300 NO-INJURY ACCIDENTS? ? UNSAFE UNSAFE PRACTICES CONDITIONS
26 Regeletterlevelse er en forutsetning for sikkerhet 51 A.R Hale (2011) : "Etterlevelse vs tilpasning" Setter to paradigmer opp mot hverandre: P1- Ovenfra og ned : Regler som fundament. Regeletterlevelse er en forutsetning for sikkerhet P2- Nedenfra og opp : Lokale, situasjonsbestemte atferdsmønstre tilpasset de aktuelle arbeidsprosesser og risikoforhold. Brudd på etterlevelse av regler er en forutsetning for sikkerhet
27 Paradigme 1 og 2: velg eller forsone? Virkeligheten kan ikke tilpasses reglene. Vi kan endre reglene og hvordan de utvikles og tilpasses det virkelige liv Kombinere paradigme 1 og 2 Oversiktlighet og tydelighet av regler (1) Deltakelse av regelbrukere regeltilpasning (2) Tilpasses brukerne, situasjonene og oppgavenes kompleksitet Håndtering av regler er dynamisk
28 Når reglene følges: Utøya 22.julikommisjonen (s 178): Fra kl kom det flere nødsamtaler fra Utvika camping til AMK, der det ble bedt om å få ambulanser til skadde som var tatt i land på campingplassen. Innringerne fikk beskjed om at området ikke var klarert ennå, og at det derfor ikke kunne sendes ambulanser inn. Først kl fikk første ambulanse beskjed fra AMK om å ta seg ned til campingplassen. 55 Når reglene settes til side: Snorre A En av de alvorligste hendelser på norsk sokkel, der katastrofen ble avverget i aller siste øyeblikk, fordi ledelsen om bord besluttet at de ikke skulle evakuere, selv om reglene tilsa at det skulle de gjøre Dag Lygre, plavormsjef på Snorre A: Du skal ha rygg Yl å bryte reglene, for da tar du hele ansvaret på dine skuldre
29 Beredskapens dilemmaer Skal en legge til rette for at det i akutte krisesituasjoner tas «gode» beslutninger, selv om disse kan være i strid med regelverk utviklet for «normalkriser»? Eller er det viktigste å følge reglene, selv om det kan ha katastrofale konsekvenser? 57 Resilens-basert sikkerhetsstyring (eng. Resilience Engineering) 'Resilience': iboende egenskap i et system til å tilpasse seg før, under og etter endringer eller forstyrrelser, slik at systemet kan opprettholde påkrevde funksjoner under både forventede og uventede forhold En resilient organisasjon er både fleksibel og tilpasningsdyktig. Den opprettholder sine operasjoner under endringer, belastninger, overraskelser, og i møte med fare. 29
30 4 hovedegenskaper Evne til å reagere på ventede og uventede hendelser (proaktiv håndtering) Evne til å overvåke nåsituasjonen Evne til å forutse fremtidige utfordringer og muligheter Evne til å lære av både feil og suksesser Evnene er igjen basert på ulike ressurser Kunnskap og kompetanse Lokalkunnskap Erfaringsoverføring Tid Kreativitet Grupper Hollnagel (2013) 30
31 61 Hollnagel (2013) 62 31
32 Hvorfor skjer det ikke flere ulykker? Hva skal til for å skape sikkerhet? Feiltoleranse Feiltoleranse kan bl.a. oppnås gjennom: 1) Barrierer 2) Robust arbeidspraksis i det daglige 3) Evne til improvisasjon Barrierer tiltak som er iverksatt for å bryte et spesifisert hendelsesforløp. Robust arbeidspraksis de små grepene en dyktig fagperson gjør for å beskytte seg selv og andre mot farer. Evne til improvisasjon problemløsing i krisesituasjoner 64 32
33 Organisatoriske forutsetninger for sikker operasjon (etter P.M. Schiefloe) Erfaringsoverføring og læring: formell og uformell Pålitelighet SensiYvitet ProakYv ReakYv handlings- handlingsdykyghet dykyghet Læringsevne Sikker operasjon god planlegging risikovurderinger adekvat regelverk robust teknologi robust driw gjør ingen feil oppdage og forstå faresignaler korrigere stabilisere gjenoppre\e balanse håndtere ulykker og hendelser registrere og analysere ulykker og hendelser gode resultater Systema5sk sikkerhetsarbeid et vik5g fundament for disse forutsetningene Hva kjennetegner godt sikkerhetsarbeid? Kvaliteten av og suksessen til generelle ledelsesfunksjoner Det beste og mest kostnadseffektive sikkerhetsarbeidet er integrert og usynlig Medvirkning og deltakelse Planlegging, proaktivitet og oppfølging Ydmykhet og undring Dynamikk og fleksibilitet 66 33
34 Sikkerhetsledelse som aspektsystem (Hale, 2003) Et aspektsystem - ikke et delsystem i en organisasjon Ikke ett ledelsessystem som tar seg av produksjon, kvalitet, osv og i tillegg et system for ledelse av sikkerhet Sikkerhetsledelse fungerer kun hensiktsmessig når det blir sett på som et integrert aspekt av aktiviteter av alle som jobber i og for organisasjonen Hva så med stabsfunksjonen sikkerhetsstyring/hmsavdeling? Sikk.styring Myter og feilslutninger i sikkerhetsarbeidet? Eksempler: Troen på «isfjellteorien» og H- verdier Troen på menneskelige feil og holdninger som ulykkesårsak Alt og ingenting er sikkerhetskultur Troen på etterlevelse av regler og prosedyrer 68 34
35 Mål Når foredraget er ferdig skal dere ha: diskutert ulike sikkerhetsutfordringer i planlegging og utføring av arbeid relatert praktiske erfaringer til sikkerhetsteori blitt kjent med nye ideer fra sikkerhetsforskningen fått nye impulser til eget praktisk sikkerhetsarbeid 69 Dagens påstander for diskusjon Ulykker skyldes i hovedsak manglende kompetanse og motivasjon hos de som jobber i utførende fase De fleste sikkerhetsproblemer i utførende fase kunne vært forhindret med bedre sikkerhetsfokus i tidligere faser SHA-planer bidrar til god sikkerhet i utførende fase Altfor mange byggherrer mangler sikkerhetskompetanse og interesse Sikkerhetskritisk informasjon når ikke bestandig fram til de som trenger den i BA-prosjekter Effektiv gjennomføring av prosjekter blir sett på som viktigere enn sikker gjennomføring Sikkerhet må bestandig prioriteres først, uansett kostnad Sikker jobb analyse (SJA) fungerer som et godt tiltak for bedre sikkerhet i utførende fase Etterlevelse av regler er en forutsetning for å skape sikkerhet 70 35
36 Mer? Krav til systematisk HMS i bedrifter - hvordan etterleve kravene v=_7llrpjbj2i v=kqh1h9ye_24 Ordinære forelesninger i faget Sikkerhetsledelse (serie av forelesninger) 52b19ec4bbee3?vis=liste Innføring i risikovurdering a890-4f9e-a8b7-d40d70da872f Godt sikkerhetsarbeid i bedrifter. Forebygging av arbeidsulykker hms_bok.pdf 71 Takk for oppmerksomheten! eirik.albrechtsen@iot.ntnu.no 72 36
37 Proaktiv sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen - kompleks organisering og dynamisk risikobilde Utvikle beste praksis for samhandling og koordinering i grenseflater mellom ulike typer aktører i bransjen Utvikle et rammeverk for informasjonsflyt og helhetstenkning gjennom prosjekters levetid med spesielt fokus på risikoanalyser og risikokommunikasjon Gi råd om hvordan man bør legge til rette for sikkerhet i komplekse arbeidssituasjoner Basert på kunnskap i øvrige punkter, videreutvikle, teste og kalibrere metoder og verktøy for å forbedre sikkerhetsstyring i bransjen
Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014
Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Agenda og bakgrunn Agenda
DetaljerSamfunnssikkerhet og sosial kapital. Per Morten Schiefloe Institutt for sosiologi og statsvitenskap
Samfunnssikkerhet og sosial kapital Per Morten Schiefloe Institutt for sosiologi og statsvitenskap Sosial kapital o James S. Coleman (1988) sier at sosial kapital er: o o o en ressurs som er forankret
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen Thinkstock Photos RVO-samling 16. oktober 2018 Park Inn Hotel Gardermoen Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Dette vil jeg snakke om SIBA-prosjektet
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen Fag og temadag for RVO, 8. februar 2016 Quality Airport Hotel Gardermoen 1 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no SIBA bidrag
DetaljerRobuste organisasjoner - hvorfor ting går godt
Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste
DetaljerParadigmeskiftet i HMS
Paradigmeskiftet i HMS Riana Steen BI- Bergen 09.04.2019 Litt om meg. Riana Steen Førsteamanuensis ved BI Førsteamanuensis ved UIS Emne ansvarlig for beslutninger I krise UIS Lokal- programansvarlig BI
DetaljerKontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen
Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen Urban Kjellén, professor EBA s HMS konferanse 6. november, 2018, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Kunnskap for en bedre
DetaljerSIBA-seminar: Styring av ulykkesrisiko i BAprosjekter
SIBA-seminar: Styring av ulykkesrisiko i BAprosjekter 10. oktober 2016 1 Hotel Park Inn Oslo Airport, Gardermoen Hensikten med SIBA-seminarene Å formidle resultater fra prosjektet, samt å dele erfaringer
DetaljerHva proaktive indikatorer kan brukes til?
1 Hva proaktive indikatorer kan brukes til? Ivonne Herrera Sikkerhetsdagene 2008 Trondheim 13.-14. oktober 2008 2 Proaktive indikatorer? Grunnlag til å gjøre noe før en situasjon blir kritisk i motsetning
DetaljerBuilding Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner
Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Møte i HFC-forum, Oslo, 1. og 2. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Målsetting med prosjektet Å utvikle kunnskap for
DetaljerEr det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?
Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier
DetaljerSikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang
Sikkerhet i i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang Gardermoen, 6.april 2017 Eirik Albrechtsen, Stine Skaufel Kilskar 1 Bakgrunn og hensikt Intervjuer utført i SIBA-prosjektet (Tinmannsvik
DetaljerMenneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen
DetaljerHva er sikkerhet for deg?
Sikkerhet Hva er sikkerhet for deg? Foto: Rune Kilden Foto: Øystein Grue Bane NORs sikkerhetspolitikk Bane NOR arbeider systematisk for kontinuerlig forbedring av sikkerheten, for å unngå skade på menneske,
DetaljerHvorfor går det ikke oftere galt?
Hvorfor går det ikke oftere galt? Entreprenørseminar om risiko for storulykker, Petroleumstilsynet, 16. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no Hvorfor går det
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen HMS-konferansen 2015 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport 28. 29. oktober 2015 1 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no SIBA
DetaljerKULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013
KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn
DetaljerTekniske rådgivningstjenester og teknisk personell Konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag Kapittel C3 Spesielle kontrakts bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Versjon Revisjonsdato Revisjonen gjelder INNHOLD 1 MÅL OG FELLES RETNINGSLINJER... 3 2 GRUNNLEGGENDE
DetaljerHMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger
HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk
DetaljerRetningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Organisatorisk læring innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Jernbaneverket ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering
DetaljerSikkerhetsstyring i overgangen mellom prosjektering og utførelse
Sikkerhetsstyring i overgangen mellom prosjektering og utførelse SIBA-seminar 11.desember 2015 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskaplige
DetaljerSJA - anvendelse og nytteverdi
CHALLENGE KNOWLEDGE SJA - anvendelse og nytteverdi Eirik Albrechtsen, Ingvild Solberg og Eva Svensli Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Kunnskap for en bedre verden Hva karakteriserer
DetaljerCritical infrastructures, public sector reorganization and societal safety
Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety NTNU Samfunnsforskning as Studio Apertura SINTEF Vann og Miljø, SINTEF Energi www.samforsk.no/apertura Bakgrunn og hovedspørsmål
DetaljerRetningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Organisatorisk læring innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering
DetaljerISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv
ISACAs julemøte Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://www.iot.ntnu.no/users/albrecht/
DetaljerFornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram
Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur
DetaljerNB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.
To av tre oppgaver skal besvares Oppgavene vektes likt NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. Oppgave 1 Resilience Engineering er et
DetaljerNår det ikke går som planlagt - robust organisering
Når det ikke går som planlagt - robust organisering Norsk sokkel etter Deepwater Horizon Stavanger, 23. september 2011 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Deepwater Horizon-ulykken
DetaljerIndikatorblues. Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues
Indikatorblues Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni 2016 Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues Hovedtrekk ved regelverket Regelverket er basert på
DetaljerSikkerhet i Jernbaneverket
Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning
DetaljerHvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?
Sikkerhetskonferansen, Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? Dr.ing stipendiat Inst. for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU http://leo.iot.ntnu.no/~albrecht/ 1 Hvordan
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten
DetaljerSpråk og kommunikasjon på bygge- og anleggplasser
Språk og kommunikasjon på bygge- og anleggplasser Mangel på kommunikasjon i bygge- og anleggsbransjen kan utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko. Spesielt når det er mange utenlandske arbeidstakere og virksomheter.
DetaljerDOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016
DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS
DetaljerEN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING
EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret
DetaljerRevitalisering av risikostyringen
Revitalisering av risikostyringen Bjørnar Heide ESRA-seminar 8/3-2017 Leveranse: Notat. Prosessmål: Forankring Introdusert i S-forum og R-forum. Forankring, forankring, forankring! Holder på med møter
DetaljerPROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr
SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ I BYGGE- OG VEDLIKEHOLDSPROSJEKTER DEL 1 Formål, roller og ansvar Planlegging og prosjektering PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr. 5202057 Sikker byggeplass!
DetaljerINNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD
KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING
DetaljerRetningslinje for Sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Sikkerhetsstyring og 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem
DetaljerInfrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF
Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,
DetaljerHvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst
DetaljerEntreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer
Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig
DetaljerDirektiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret
Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef
DetaljerOslo, 19. oktober 2009 v/ Alf Erstad
Oslo, 19. oktober 2009 v/ Alf Erstad Veidekke Entreprenø ør AS Presentasjon Alf Erstad, 50år, fra Bergen Arbeidet i Veidekke siden -88 Fagarbeider HVO / Tillitsvalgt HMS sjef i Veidekke Entreprenør AS
DetaljerSIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og
DetaljerLæring fra uønskede hendelser - Granskningsprosessen
Læring fra uønskede hendelser - Granskningsprosessen Urban Kjellén SIBA-seminar «Granskning og læring etter hendelser», 27. november 2017, Gardermoen Kunnskap for en bedre verden Granskning av uønskede
DetaljerHva er hemmeligheten med vellykket implementering?
Hva er hemmeligheten med vellykket implementering? Sjekkliste for organisatorisk beredskap Hege Andersen, PhD, Leder Kontinuerlig forbedring UNN HF Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, UiT Norges
DetaljerSJA. Sikker jobb-analyse Et opplæringshefte SIKKERHETSSTYRING I BYGG OG ANLEGG
SJA Sikker jobb-analyse Et opplæringshefte SIKKERHETSSTYRING I BYGG OG ANLEGG Dette heftet er utarbeidet av SIBA-prosjektet, Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen, som gjennomføres av SINTEF/NTNU
DetaljerHvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?
Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Infrastrukturutvalget Når sikkerheten
DetaljerBBS (Behavior Based Safety)
BBS (Behavior Based Safety) Rudi Arnesen HMSK Systemutvikler 1 ALLE ulykker kan forhindres! Ulykker skjer fordi vi bevist eller ubevist ikke innretter oss etter etablerte prosedyrer, krav og retningslinjer.
DetaljerNORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1 DAG 2 FOREDRAG KL 12.45 13.45 HMS - PLAN FOR BYGGEPROSJEKTET OG BYGGHERREFORSKRIFTEN HMS PLAN & BYGGHERREFORSKRIFTEN
DetaljerEntreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør
Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene
DetaljerSammenhengen mellom og
Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /
DetaljerKultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser?
Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser? ESRA Skinnegående sikkerhetsforum 23.09.2009 Rolf Bye, Studio Apertura Gassutblåsningen 28.11.04 28. november 2004 oppsto det en
DetaljerGranskning og læring etter hendelser - sett fra entreprenørene. SIBA seminar 27. november 2017
Granskning og læring etter hendelser - sett fra entreprenørene SIBA seminar 27. november 2017 Myndighetskrav retter seg mot Arbeidsgiver AML 5-1. Registrering av skader og sykdommer (1) Arbeidsgiver skal
DetaljerKoordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
DetaljerIngeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest
Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest Hell 8. november 2012 SECURITY - SIKKERHET SAFETY TRYGGHET To sider av samme sak, men allikevel en viktig bevisstgjøring
DetaljerRetningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
DetaljerSikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012
Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet
DetaljerInterne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner
Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet
DetaljerHvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.
Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å
DetaljerRutiner for innrapportering
Rutiner for innrapportering Hvem innrapporterer? Fungerer rapportering for underleverandører? Eksempel på innrapportering Granskning Oppfølging Leading Indicators Spørsmål/diskusjon 1 Erkjennelsen Det
DetaljerProsedyre for interne undersøkelser av hendelser
E10 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON
DetaljerSHA-plan. Ka og koffør??
SHA-plan Ka og koffør?? Du skal være forsiktig med hvem du lytter tildet som går inn i din hjerne går ikke ut igjen! Byggherreforskriften Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser.
DetaljerRisiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 29.04.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerBrent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først?
Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først? Stein Haugen K. G. Jebsen professor i teknisk sikkerhet Institutt for Produksjons- og kvalitetsteknikk NTNU 1 Å lære eller la være Hva oppnår
DetaljerKjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften
Kjell-Ivar By Status november 2010 Byggherreforskriften Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som har reell påvirkning på arbeidsmiljøet i prosjektet! Det er en forskrift
DetaljerPraktisk HMS-oppfølging
Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer
DetaljerSikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger
Veileder: Sikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger Statens jernbanetilsyn april 2019 post@sjt.no Veileder: sikkerhetsstyringssystem taubaner og fornøyelsesinnretninger Statens jernbanetilsyn
Detaljererfaringer fra offshoreinstallasjoner
HMS erfaringer fra offshoreinstallasjoner Stillasdagene torsdag 16.09.2010 Frode Bødtker ENGINEERING ISOLERING ARKITEKT / INNREDNING PREFABRIKKERING OVERFLATEBEHANDLING PASSIV BRANNBESKYTTELSE STILLAS
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 25.08.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål
Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.
DetaljerKonsernpolicy for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Glitre Energi
Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Glitre Energi 1. Helse, miljø og sikkerhets i Glitre Energi Konsernvisjonen til Glitre Energi er å ha gode arbeidsforhold, en null-visjon i forhold
DetaljerPetroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet
DetaljerEntreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap
Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen HMS sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Ca 25 000 (2200) ansatte Omsetning cirka 45 Mdr SEK
DetaljerLÆRING ETTER VELLYKKEDE OPERASJONER
LÆRING ETTER VELLYKKEDE OPERASJONER Ragnar Rosness, SINTEF ESRA Norge årsmøteseminar, Oslo 29. mai 2018: Granskning og læring etter hendelser 2 Hvorfor kræsjet ikke flyet i dag? Hvorfor lære av vellykkede
Detaljerpetroleumstilsynet hovedprioriteringer
petroleumstilsynet hovedprioriteringer 2014 ØVERST PÅ AGENDAEN Hovedprioriteringene er områder Ptil mener det er spesielt viktig at næringen arbeider med i året som kommer. HPene er valgt på bakgrunn av
DetaljerOrganisatorisk læring av alvorlige hendelser
Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring
DetaljerSikkerhetsarbeide og kultur. 5 januar 2016
Sikkerhetsarbeide og kultur 5 januar 2016 Widerøes verdier Vi er omtenksomme Vi er pålitelige Vi er folkelige Vi er engasjerte Widerøe`s operasjon i tall 46 flyplasser 5 crew baser 4 tekniske baser Hvert
DetaljerARV-konferansen november 2018
ARV-konferansen 2018 6.november 2018 Asbjørn Braanaas, senior rådgiver 6 november 2018 Arbeidsskadedødsfall utviklingstrekk 2009-2014 i fire næringer. Kompass Tema nr. 3, 2015 1) oversikt over utviklingstrekk
DetaljerEIERSKIFTE I VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER FARLIGE KJEMIKALIER
SEVESOKONFERANSEN 2018 OECD VEILEDER EIERSKIFTE I VIRKSOMHETER SOM HÅNDTERER FARLIGE KJEMIKALIER OECD WORKING GROUP ON CHEMICAL ACCIDENTS Presentert av: Ragnhild Gjøstein Larsen, Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerRutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager
Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal
DetaljerKvalitet og HMS i praksis. Hva skal et system inneholde? 24. januar 2019
Kvalitet og HMS i praksis Hva skal et system inneholde? 24. januar 2019 Hva kreves? Etablere systemet Lage selv eller kjøpe et «ferdig»? Tilpasse systemet til bedriften, 3 nivåer: Bedrift (oppgaver, risikoområder)
DetaljerSikkerhetsforums årskonferanse 2005
Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,
DetaljerREN tekniske konferanse 27-28- september 2010
30.09.2010 1 REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 De viktigste endringene i byggherreforskriften Hva gjelder for nettselskapene? Hvordan dokumentere oppfølging av byggherreforskriften? 30.09.2010
DetaljerSIKRING i et helhetsperspektiv
SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000
DetaljerSIKRING i et helhetsperspektiv
SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000
DetaljerSikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved prosjektering og i byggeperioden
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved prosjektering og i byggeperioden ved Tore Jevnaker, HMS-rådgiver / SHA-koordinator www.nlrinnlandet.no HMS eller SHA? Begrepet «HMS», eller i utvidet versjon -Helse,
DetaljerKjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010
Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som
DetaljerFjord1 sitt arbeid med sikkerhet
Fjord1 sitt arbeid med sikkerhet Sikkerhet- og Driftsdirektør Deon Mortensen (1) Sikkerhetsarbeid Fjord1 Forenkling Opplæring Standardisering /barrierer Manøverprosedyre Shiplog Kontroll Historikk Gransknings
DetaljerBedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst
Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Mål Deltakerne skal: Kjenne til metode og kunne utføre en risikovurdering av anleggsarbeid. Delmål Deltakerne skal:
DetaljerPlan for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA-plan) Bardufoss lufthavn Asfaltarbeider landside
Plan for Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA-plan) Bardufoss lufthavn Asfaltarbeider landside 01 09.06.2015 Utgitt AS JL JL VERSJON DATO TEKST UTARB. KONTROLLERT GODKJENT ORGANISASJONSENHET DOKUMENT
DetaljerKan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen
Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen Kan sikkerhet styres? I hvor stor grad? På hvilken måte? Åpent/lukket system Veg og transportsystemet
DetaljerHELSE OG SIKKERHET PÅ ARBEIDSPLASSEN UUNNVÆRLIGE, FUNDAMENTALE TILTAK
UUNNVÆRLIGE, FUNDAMENTALE TILTAK HELSE OG SIKKERHET PÅ ARBEIDSPLASSEN FELLESERKLÆRING FRA XAVIER HUILLARD, PRESIDENT OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR I VINCI, OG DET EUROPEISKE SAMARBEIDSRÅDET. Helse og sikkerhet
DetaljerIntegrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO
Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Hva er integrerte operasjoner? Kjært barn har mange navn e-drift, e-fields, smart fields, intelligent
DetaljerPraktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.
Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid
DetaljerHåndbok for SHA - mal for avtale om fordeling og utførelse av byggherrens oppgaver etter byggherreforskriften PÅ PROSJEKT: <Prosjektnr> <Prosjekt>
Håndbok for SHA - mal for avtale om fordeling og utførelse av byggherrens oppgaver etter byggherreforskriften PÅ PROSJEKT: BYGGHERREN (BH) OG BYGGHERRENS KONTRAKTSPART: (Kryss av
DetaljerSikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST
- UTKAST 1. Storulykkesrisiko 2. Partssamarbeid og medvirkning 3. Arbeidsmiljørisiko 4. Kostnadsnivå og lønnsomhets betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon
Detaljer