Klage på vedtak om økt kvote for lisensfelling av ulv i rovviltregion 2 for 2015/2016

Transkript

1 BFR Bygdefolk for rovdyr Granengmoen 2512 Kvikne E-post: Elverum, Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Rovviltnemnda i region 2, c/o Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Klage på vedtak om økt kvote for lisensfelling av ulv i rovviltregion 2 for 2015/2016 Bygdefolk for rovdyr beklager på det sterkeste at rovviltnemnda i region 2 har funnet å øke lisensfellingskvoten med 2 ulver, gjeldende fra til Rovviltnemda i region 2 vedtok 22. desember 2015 å øke kvoten med 2 dyr fra 2 til 4 ulver kun fordi rovviltnemda har fått kunnskap om at det er observert 2 nye ulver i regionen, både i Telemark og Aust-Agder. Rovviltnemnda gjorde følgende vedtak i sak 23/2015: «Ut fra fylt kvote og ny kunnskap om fortsatt ulv i regionen finner Rovviltnemnda grunnlag for å endre tidligere vedtak om lisensfelling av ulv i rovviltregion 2. Vedtak av 22. juni 2015 endres slik at samlet kvote økes med to (2) dyr til i alt fire (4) ulver i 2015/2016 gjeldende fra 1. januar På siden til Fylkesmannen i Telemark står følgende: Med grunnlag i ny kunnskap økes kvoten med to 2 dyr. I vedtaket står det:.med grunnlag i ny kunnskap om forekomst av ulv i regionen finner rovviltnemnda grunnlag for å endre tidligere vedtak om lisensfelling av ulv ved å øke kvoten Bygdefolk for rovdyr har mistanke om at det ikke er et faglig basert kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for dette vedtaket, annet enn ny kunnskap om forekomst av ulv, dvs at man har fått vite at det befinner seg to streifende ulver i regionen, og disse vil man skyte for å få jaktet ulv.

2 I vedtaket om lisensfelling fra rovviltnemda i region 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 12/2015 Lisensfelling ulv i 2015/2016, stod det følgende: Rapporten fra Høgskolen i Hedmark viste at det vinteren 2014/2015 foreløpig er påvist ulver i Norge, hvorav dyr er bekreftet kun på norsk side av riksgrensen. To av disse er påvist i region 2 (Aust-Agder og Telemark). Det at disse to ulvene ble påvist i region 2, var nok til å sette en lisenskvote på 2 ulver kun for å få skutt de ulvene som var påvist i regionen. Fra nettsiden til Fylkesmannen i Aust-Agder: Sporinger foretatt i Telemark 3. og 4. desember (grenseområdene mellom Nissedal og Fyresdal) og i Aust-Agder 15. og 16. desember (Bygland) er etter informasjon fra Statens naturoppsyn dokumentert som ulv. Et viltkamera i Fyresdal fanget 7. desember opp noe som er vurdert som antatt ulv. Videre er det i fbm. de siste sporingene framlagt fotodokumentasjon fra viltkamera sist i november i Bygland. Dette står i sammenheng med samtidig synsobservasjon i samme område. Med utgangspunkt i disse dokumentasjonene er det god grunn til å anta at det er snakk om to ulike individer. Under sporingene er det samlet inn biologisk material (ekskrementer i Telemark og hår i Aust-Agder). DNA-analysen fra Telemark viser i henhold til Rovdata at dette høyst sannsynlig er ei tispe. Ulven har ikke immigrantgener og kommer fra Örebroområdet i Sverige. Biologisk materiale fra Aust-Agder er ikke ferdig analysert. Rovviltforliket 2011 Bygdefolk for rovdyr viser også til rovviltforlikets Ved beslutning om uttak av et dyr skal det vurderes om det er mulig med flytting dersom individet er særlig verdifullt. Her foreligger det ikke resultater av DNA-analyse på begge ulvene. DN, Direktoratet for Naturforvaltning, og Naturvårdsverket i Sverige inngikk 1. april 2012 en avtale med felles retningslinjer angående føre-var-hensyn i ulveforvaltningen, fordi man bør fastslå genetisk status for ulver som vurderes skutt. Retningslinjene innebærer blant annet at Fylkesmennene må tillegge slik genetisk status vekt ved vurdering av fellingstillatelser på ulv. ( pdf&contentdisposition=attachment) Aktuelle felles tiltak for genetisk verdifulle individer Myndighetene skal, gjennom DNA-innsamling av ekskrementer og hår og videre analyser, så langt mulig søke å fastslå genetisk status for de individer som vurderes felt. De ulver som er definert som genetisk verdifulle skal så langt mulig unntas fra skadefelling/skyddsjakt og lisensfelling/licensjakt. I de tilfeller genetisk verdifulle individer registreres i Norge men der kriteriene for felling er tilstede, skal svenske myndigheter kontaktes for å vurdere muligheten for å flytte individet til Sverige som et alternativ til felling. Begrensninger Det kan ikke forutsettes at ethvert genetisk verdifullt individ i populasjonen kan identifiseres til enhver tid, for eksempel ved akutte skader på sau og tamrein på sommeren, eller i områder uten snødekke. Skadegjørende individ bør likevel, så langt det er mulig, identifiseres for i størst mulig grad å fastslå genetisk status. Bygdefolk for rovdyr viser til føringer i lovverket og internasjonale avtaler om at man bør fastslå genetisk status på all streifende ulv før eventuell felling. I tillegg skal alle andre muligheter, som

3 flytting, være utprøvd først. På denne måten unngår man også å felle verdifulle genetisk viktige individer. Dette er streifende dyr, som har lov til å oppholde seg utenfor ulvesonen, og det er ikke noe grunnlag for å felle disse to streiferne annet enn ønsket om å jakte flere ulv. Det finnes ingen bevis for revirhevdelse i disse områdene, dessuten skal en mistenkt revirhevdelse ha pågått i 3 måneder før den er reell. Dette kan heller ikke ha preventiv årsak i forkant av beitesesongen, da dette er streifende ulv som med stor sannsynlighet er milevis avgårde før beitesesongen starter om flere måneder. Bygdefolk for rovdyr mener dette i praksis er en utrydding av ulv utenfor ulvesonen. Ved vedtak om lisensfelling av ulv må det tas i betraktning at vår marginale ulvebestand er genetisk svekket og må tilføres nytt blod. Vedtak etter vedtak gjøres som desimerer den marginale ulvebestanden ytterligere. All ulv som befinner seg utenfor ulvesonen skytes vekk fortløpende. All innvandret ulv som kan tilføre den norske ulvebestanden nytt og friskt blod skytes. Det er begrenset hvor mye mer nedskyting ulvebestanden tåler. I tillegg lider ulvebestanden under en dokumentert alvorlig grad av krypskyting. Krypskyting utgjør også en stor trussel mot ulvebestanden, noe det ikke tas hensyn til i de store uttakene av ulv. De store uttakene har alvorlig innvirkning på en allerede marginal bestand. I tillegg mister vi en del i ulovlig jakt. Rett før jul 2015 ble det avslørt at en svært verdifull ulv med finskrussisk avstamning var ulovlig skutt i Trysil. I NINAs Fagrapport 61, Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding Ulv- Bestandsdynamikk, levedyktighet og effekter av uttak, heter det at ikke en gang 100 dyr er nok til å opprettholde en stabil heterozygositet for framtiden. Når det er alt for få individer, som i den norske ulvestammen, vil graden av heterozygositet synke, og hele bestanden rammes av innavlsdepresjon. De genetiske studiene viser at ikke bare den norske, men også den skandinaviske ulvestammen har en mye lavere grad av heterozygositet, enn både den historiske bestanden av ulv i Skandinavia og den nåværende bestanden av ulv i grensetraktene Finland/Russland. Myndighetene har satt et lavt bestandsmål på 3 tre ynglinger av ulv pr år. Ulv velger heterozygotisk når den parrer seg, det vil si den velger en partner som har mest mulig ulike gener fra seg selv. Kjente forskere stiller nå spørsmålet om bevaringen av rovdyr i Skandinavia kun handler om å unngå å utrydde helt den lille ulvestammen som er igjen, eller om bevaring også bør innebære og opprettholde genetiske aspekter ved ulvepopulasjonens helse. Flere kjente forskere (Rapport: What the Inbred Scandinavian Wolf Population Tells Us about the Nature of Conservation (2013) v/jannikke Räikkönen (Swedish Museum of Natural History, Department of Contaminant Research, Stockholm), John A. Vucetich, Leah M. Vucetich og Rolf O. Peterson (School of Forest Resources and Environmental Science, Michigan Technological University, Houghton, Michigan), Michael P. Nelson (Department of Forest Ecosystems and Society, Oregon State University, Corvallis, Oregon) har i en årerekke undersøkt forekomsten av misdannelser i den Skandinaviske ulvestammen. Forskerne fant at misdannelser har økt fra 13% til 40% i en 32-års periode, mellom årene og flere av misdannelsene skyldes innavl eller genetisk degenerering. Forskjellig type skjelettdefekter

4 på ryggvirvler, alvorlige bittfeil og hjerte- og testikkelfeil er blant skader som er påvist. Forskerne fortsetter med undersøkelsen av ulveskjeletter etter som de mener utviklingen er svært bekymringsfull. Genetiske analyser beviser at ulven i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl. I 2013 ble 14 svenske innvandrete ulver/streifulver skutt i Norge. Siste jaktår (1/ /4 2015) var det 14 døde ulver. Rett før jul ble en genetisk verdifull ulv skutt i ulovlig jakt i Trysil. Å skyte ut all streifulv som kommer inn til landet vårt begrenser sterkt utvekslingen med bestander fra lenger nord og øst. Denne utvekslingen er svært viktig for å bevare en sunn og genetisk frisk norsk ulvebestand. Vi minner også om at og at alle midler skal utprøves før en går til felling i henhold til at Norge har undertegnet Bernkonvensjonen. Bygdefolk for rovdyr minner om at lisensfelling skal være et bestandsregulerende middel, og den norske ulvebestanden er i utgangspunktet nesten utryddet. Ulvebestanden må opp i antall, ikke ned. Bygdefolk for rovdyr vil hevde at ulveforvaltningen som helhet neppe er innenfor Naturmangfoldlovens og Bernkonvensjonens regler. Bygdefolk for rovdyr minner om kunnskapsløftet og at forvaltningen av våre rovdyr, også ulv, skal bygge på kunnskap fra forskning. Ikke kun baseres på rovviltforliket fra 2011, som har vist seg å være en tragedie for rovdyra. Med begrunnelse i Rovviltforliket settes gang på gang hensynet til beitedyra fremfor våre utrydningstruete rovdyr. Vi siterer fra NINAs rapport: Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for forvaltning av rovvilt i Norge, Linnell, John D. C. ; Tveraa, Torkild (red.) «Ifølge forskerne er dagens kunnskap solid, men samtidig fragmentert, og det gjenstår viktige spørsmål å belyse. Det gjelder blant annet hvordan vi mennesker gjennom jakt, forvaltning, veibygging og skogdrift påvirker rovdyrbestandene. Videre hvordan ulike forvaltningsregimer på rovdyr i Norge og Sverige påvirker felles bestander som deles mellom landene.» «Et annet spørsmål er hvilke effekter den store avskytingen av rovdyr i Skandinavia har på atferdsmessige og demografiske parametre. Mesteparten av eksisterende kunnskap er knyttet til voksne individer. Vi har identifisert en rekke kunnskapshull knyttet til atferd og overlevelse hos juvenile fra fødsel, gjennom spredningsfasen og fram til uavhengighet. Det er videre et behov for å forstå hvordan forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige påvirker våre felles rovviltbestander.» (Kilde: NINA/ NINA Rapport;1195 ) Bygdefolk for rovdyr mener her at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for at man kan si at bestanden ikke tar skade ved uttak/jakt, og NML 8 er derfor ikke oppfylt. Ettersom kunnskapsgrunnlaget ikke stort/sikkert nok, så kommer NML 9 føre var paragrafen til anvendelse. I Naturmangfoldlovens 8 heter det: 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand,

5 samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. I Naturmangfoldlovens 9 heter det: 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Bygdefolk for rovdyr mener også at dette vedtaket ikke tar hensyn til Naturmangfoldlovens 18 - Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte (om i praksis vil si flytting av rovdyr, gjerder osv). Vi, foreningen Bygdefolk for rovdyr, mener at jakten på ulv bør stoppes til bestanden har tatt seg opp på et levedyktig nivå, og ikke lengre er oppført som kritisk truet på den Norske Rødlisten Klagetiden er tre uker fra rovviltnemdenes vedtaksdato (som var den ) på vedtaket om kvote på 4 ulver (2 allerede skutt). Bygdefolk for rovdyr undrer seg også over at jakta på ulvene er i fra gang fra den dato vedtaket er fattet, og ikke stilles i bero til klagefristen er over, noe som var normal prosedyre under den forrige regjeringen. Her jaktes det og ulvene kan skytes før klagefristen er omme. Bygdefolk for rovdyr ber om oppsettende virkning/øyeblikkelig jaktstans inntil klagebehandlingen er over. I Sverige har lisensjakten stoppet på grunnlag av inhibitation/oppsettende virkning fordi kunnskapsgrunnlaget for jakten skal undersøkes nærmere. Vi mener det er skjellig grunn til dette i Norge også. Med vennlig hilsen Ingunn Lund-Vang for Bygdefolk for rovdyr