STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 63/16 DIGITALE TRYGGHETSALARMER Sak 64/16 HØRING - NY KOMMUNELOV NOU 2016 Sak 65/16 Sak 66/16 REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET FOR PERIODEN FREMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE, SAMT UTLØSNING AV OPSJON I FORBINDELSE MED UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Sak 67/16 KVALITETSMELDING GAUSDALSSKOLEN SKOLEÅRET Sak 68/16 Sak 69/16 Sak 70/16 Sak 71/16 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV PRISER TV-AKSJONEN OPPFORDRING TIL BIDRAG VURDERING AV VIDERE SAMARBEID MED NORDISKE VENNSKAPSKOMMUNER Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Sak 63/16 Ark.: 661 F00 Arkivsaksnr.: 16/1410 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 12/16 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Ole Edgar Sveen DIGITALE TRYGGHETSALARMER Vedlegg: PowerPoint-bilder om de nye trygghetsalarmene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Anskaffelsen av nye digitale trygghetsalarmer er en del av en strategi for bruk av velferdsteknologiske løsninger i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. De nye trygghetsalarmene vil gi en betydelig økning av kvaliteten på tjenestene. De vil bidra til at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan føle seg trygge og dermed kunne bo lengre hjemme i egen bolig. Kommunen har i dag tradisjonelle analoge trygghetsalarmer. Den teknologien er utdatert og har store begrensinger i bruk. De analoge telefonlinjene vil også bli faset ut etter hvert. Helsedirektoratet gikk for et år siden ut med en klar anbefaling til alle kommunene om å gå over til digitale alarmer. Gausdal har, sammen med de tre andre kommunen i helseregionen, inngått avtale med Telenor Objects AS om levering av digitale alarmer inkludert forskjellige typer sensorer, røykvarsler og GPS. Alarmene tilknyttes en helsefaglig bemannet alarmsentral (responssenter) som er operativ hele døgnet, alle dager i året. Utskiftingen av de gamle alarmene vil etter planen bli gjennomført i løpet av høsten Brukerbetalingen for de nye digitale alarmene vil bli kr. 300 per måned. Dette inkluderer trygghetsalarm, røykvarsler, bemannet alarmmottak og drift og vedlikehold av alarmene. Den nye gebyrsatsen gjøres gjeldende fra SAKSOPPLYSNINGER: Dagens situasjon Gausdal kommune bruker trygghetsalarmer som et forebyggende tiltak for å skape trygghet i hjemmesituasjonen. Tildeling av trygghetsalarm blir gjort etter en individuell vurdering og innenfor tildelingskriterier. Det er ingen lovfestet rett å få trygghetsalarm. Kommunen vurderer sammen med pasienten/brukeren om trygghetsalarm vil være en hensiktsmessig del av tjenestene. Ved vurdering vil behovene stort sett fordele seg innenfor tre områder: 1. Sykdom eller tilstand som medfører akutt behov for hjelp. Side 1 av 44

3 Sak 63/16 2. Reell fare for fall. 3. Problemer knyttet til utrygghet og engstelse. Vi har i dag registrert 135 alarmer. Kommunen har ansvaret for vedlikehold av alarmene, inkludert batteriskift. Gausdal hadde opprinnelig egen sentral, men da den brøt sammen for en del år siden, hadde vi en periode avtale med Gjøvik kommune, før vi inngikk nåværende avtale med Sel kommune som har sin sentral i Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NG- LMS). Avtalen med Sel kommune er sagt opp. Nye trygghetsalarmer Gausdal har, sammen med de andre kommunene i Helseregion Sør-Gudbrandsdal (Lillehammer, Øyer og Ringebu), inngått avtale (etter en anbudskonkurranse) med Telenor Objects AS om leveranse av digitale trygghetsalarmer med inntil 10 tilhørende sensorer og GPS, samt helsefaglig bemannet alarmmottak (responssenter). Avtalen med Telenor Objects er på 2 år med mulighet for forlengelse på 1 år + 1 år. Alle som blir tildelt trygghetsalarm vil i tillegg få tilbud om å installere røykvarsler med direktevarsling til brannvesenet (110- sentralen). Kommunen anbefaler dette iht. Forskrift om brannforebygging 14. Kartlegging av risikoen for brann. De nye trygghetsalarmene trenger ikke telefonlinje. Alarmene har eget SIM-kort og signalene sendes over mobilnettet. En tilleggsantenne monteres der det er nødvendig, men alarmene bruker GSM/2G og fungerer godt med lavere signalstyrke enn det 3G- og 4G-nettet er avhengig av. Alarmene kan også koples til vanlig bredbånd. Digitale alarmer kan sende mange flere signaler samtidig. Det gjelder ikke bare alarmsignaler fra sensorer, men også servicesignaler som sendes fra alle alarmer og sensorer hvert minutt. På den måten vil en feil bli oppdaget med en gang, i motsetning til dagens teknologi hvor det kan gå dager før en feil oppdages. Når ny digital trygghetsalarm er installert kan den påkoples forskjellige sensorer. Disse kommer i hovedsak innenfor to kategorier: 1. Trygghetsskapende teknologi som fallsensor, døralarm, «digitalt tilsyn», røykvarsler og mobil alarm med sporingsteknologi. 2. Helseteknologi (helsemonitorering) som gir pasienten mulighet til å ta prøver selv, i eget hjem, og overføre egne helsedata til den elektroniske journalen, hvor de leses og tolkes av sykepleier/lege (blodtrykk, blodsukker, KOLS-koffert, etc.). Responssenter/helsefaglig bemannet alarmsentral Når pasienten/brukeren utløser trygghetsalarmen (enten ved å trykke på alarmknappen eller ved at det utløses en automatisk sensor) går signalet til responssenteret som får opp de forhåndsdefinerte data om brukeren på sin skjerm. Operatøren kan da snakke med brukeren over trygghetsalarmen. Under samtalen foretar operatøren en vurdering av tilstanden til brukeren. Det er utarbeidet en manual som hjelper operatøren i de tilfeller man er usikker på hva som skal gjøres. Hvis brukeren trenger tilsyn videreformidles dette til hjemmesykepleien på telefon eller SMS. Hvis operatøren ikke oppnår kontakt med brukeren alarmeres hjemmetjenesten umiddelbart. Side 2 av 44

4 Sak 63/16 Ved at operatøren på responssenteret kan kommunisere med brukeren vil han kunne hindre unødvendige utrykninger, og kan dermed spare hjemmetjenesten for unødvendig kjøring. Ved at hjemmetjenesten bare rykker ut til reelle alarmer, gir økt tid til direkte pasientkontakt og dermed høyere kvalitet på tjenestene. Responssentertjenesten som tilbys gjennom Telenor Objects er alarmsentralen til Aleris Omsorg Norge som ligger i Oslo. Alarmsentralen er bemannet med kvalifisert helsepersonell. Garantert maksimum responstid er 45 sekunder (snittet under 30 sekunder). Bemanningen i alarmsentralen har mange års erfaring med helsefaglig oppfølging av pleietrengende og drift av kundesentra. Alle ansatte i alarmsentralen har bakgrunn fra helse- og sosialomsorg og får grundig opplæring før de starter i alarmsentralen. I tillegg er alle ansatte opplært i intervjuteknikk. Denne kombinasjonen gjør sentralen godt rustet til å motta og behandle alle anrop med profesjonalitet, sikkerhet og integritet. Der bruker og pårørende ønsker det, kan alarmene koples direkte til pårørende. Den kan også koples slik at den først ringer opp en eller to pårørendes telefoner, før den ringer videre til responssenteret hvis de første telefonene ikke svarer. Implementering De fire kommunene er inne i en planleggings- og avklaringsfase (august-september 2016). For å få gevinster av digitaliseringen, i alle ledd, må de forskjellige systemene integrerer med hverandre. En må sørge for at det som gjelder den enkelte pasient/bruker kommer inn i den elektroniske pasientjournalen (EPJ) som korrekte data på rett måte til rett tid. I tillegg skal data som ikke hører hjemme i journalen siles ut og slettes. Der gjenstår det fortsatt noe arbeid mellom Telenor Objects, Tieto (som leverer Gerica, et pasientadministrativt system) og kommunene. Kostnadene ved dette utviklings- og integrasjonsarbeidet blir ikke belastet brukerne. Lillehammer og Øyer har sine nåværende alarmer knyttet mot 110-sentralen på Elverum, mens Ringebu og Gausdal har alarmene knyttet mot LMS-et på Otta. Overgangen til nytt responssenter blir derfor forskjellig. Lillehammer og Øyer må knytte seg opp mot Telenor/Aleris etter hvert som utrullingen av de digitale alarmene gjennomføres, mens Ringebu og Gausdal fortsetter å være koplet mot LMS/Otta selv om vi bytter ut de gamle med nye digitale alarmer. Avtalen vår med LMS/Otta går ut i april 2017 og planen er at vi bytter ut alle alarmene ute hos brukerne først, før vi kopler oss over til Telenors responssenter. Dette vil skje i løpet av første kvartal Dette gir oss arbeidsro og god kontroll i overgangsfasen. I skrivende stund er det ikke laget detaljert tidsplan for implementeringen, men når vi har fått ut god informasjon til alle brukerne og gitt opplæring til aktuelt personell, er vi i prinsippet klare til å starte utskiftingen av alarmene. Det er også viktig å gi opplæring og informasjon til eget personale fordi det er den enkelte ansatte i hjemmetjenesten som møter pasienter og pårørende og som får spørsmål om hvilke muligheter som finnes innenfor den nye velferdsteknologien. I forbindelse med denne kommunestyresaken planlegger vi å tilby muntlig orientering både til Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne (12.9.), Formannskapet (20.9.) og til Kommunestyret (29.9). Det blir også et innlegg om dette på arrangementet til Den internasjonale eldredagen den 1. oktober. Side 3 av 44

5 Sak 63/16 Økonomi Trygghetsalarmene med SIM-kort, mobil datatrafikk, de tilknyttede sensorene og responssentertjenesten, leases av Telenor Objects AS for en fast månedlig sum. I utgangspunktet gjennomføres dette uten vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunen da leiekostnadene stort sett vil dekkes av den enkelte bruker. Kommunen vil ha utgifter på drift av alarmene og på utviklings- og integrasjonskostnader. Integrasjonskostnadene fordeles på de fire kommunene i helseregionen, og det er i skrivende stund ikke klart hva det blir. Dagens enkle, analoge alarm er svært billig. I Gausdal betaler brukerne nå bare 106 kroner per måned. Månedsleien for de nye digitale alarmene foreslås å bli på 300 kroner per måned. Dette er prisen de andre kommunene også har kommet fram til, men i Gausdal blir økningen større enn i de andre kommunene, fordi vi har hatt så lav egenbetaling i mange år. De nye digitale alarmene blir i praksis en helt ny tjeneste med økt trygghet og fleksibilitet for brukeren, større driftssikkerhet og mange flere muligheter. Brukeren betaler for noe mer enn for den gamle, enkle trygghetsalarmen. Vedlagt PowerPoint-bilder som bl.a. viser kostnadsoversikten. VURDERING: BRUKEREN: Målet for kommunens tjenester generelt og for bruk av velferdsteknologi spesielt, er at brukeren opplever: trygghet og livskvalitet hverdagsmestring og selvhjulpenhet frihet og kontroll over eget liv sosial deltakelse og kontakt, og at pårørende opplever å få støtte og avlastning. TJENESTEYTINGEN: Teknologien skal gi bedre kvalitet på tjenestene, og teknologi er mindre inngripende i hverdagen enn det mennesker er. Helsemonitorering gir den hjemmeboende pasienten bedre helse. Velferdsteknologi gir nye og mer effektive måter å organisere tjenestene på. Bruk av velferdsteknologi er å legge til rette for at innbyggerne får muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Dermed forebygges også bruk av dyrere tjenester fra hjemmetjenesten eller institusjonsplass. Kommunen skal innrette sine tjenester slik at både dagens og framtidens utfordringer kan møtes. Bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger er en del av den strategiske satsingen. De nye digitale trygghetsalarmene utgjør grunnstrukturen i denne satsingen. Bruk av de nye trygghetsalarmene vil bl.a. ha den effekt at ressurser i hjemmetjenesten kan disponeres mer brukerrettet gjennom mindre tid til transport og mer tid til direkte brukerkontakt. De nye trygghetsalarmene vil også kunne avlaste pårørende for unødvendige bekymringer. Side 4 av 44

6 Sak 63/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar utrullingen og implementeringen av de nye trygghetsalarmene i kommunen til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar den nye gebyrsatsen for trygghetsalarmer levert av Telenor Objects AS på kr. 300 per måned gjeldende fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken, saksnr. 12/16 den Behandling: Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne synes orienteringen om de nye digitale trygghetsalarmene var spennende og interessant. Rådet gir sin tilslutning til rådmannens innstilling. Uttalelsen enstemmig vedtatt. Side 5 av 44

7 Sak 64/16 Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1470 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING - NY KOMMUNELOV NOU 2016 Vedlegg: Fra KS: Debattgrunnlag høring NOU2016: 4 Ny kommunelov Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forslag om ny kommunelov fra kommunelovutvalget, elektronisk versjon finnes her: SAMMENDRAG: Kommunelov utvalget la 10. mars 2016 fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Denne er sendt på høring. KS har utarbeidet «Debattgrunnlag ny kommunelov» som et faglig debattgrunnlag for høringsarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunelovutvalget la 10. mars 2016 fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret og fremmer forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 6. oktober. KS oppfordrer medlemmene til å levere høringssvar og ber om at kopi av høringene sendes til det enkelte fylkessekretariatet i KS senest 27. september. KS har fått utsatt høringsfrist og vil behandle høringen i Landsstyret 28. oktober. KS har utarbeidet «Debattgrunnlag ny kommunelov» som et faglig debattgrunnlag for høringsarbeidet. For å lette arbeidet ytterligere har rådmannsutvalgene i Hedmark og Oppland nedsatt en arbeidsgruppe med oppdrag å utarbeide et notat som kommunene kan benytte som grunnlag for sin uttalelse. Arbeidsgruppen har lagt KS notatet til grunn for sine vurderinger og kommentert noen spesielle forhold. Arbeidsgruppen har bestått av; May-Britt Nordli, rådmann Jevnaker kommune Jan Reinert Rasmussen, rådmann Sør Fron kommune Turid Bjerkestrand, rådmann Grue kommune Hilmar Skår, organisasjonssjef Ringsaker kommune Trond Lesjø, regiondirektør KS Hedmark /Oppland, sekretær for gruppen Side 1 av 44

8 Sak 64/16 VURDERING: Rådmannen har lagt notatet til grunn for forslag til uttalelse fra Gausdal kommune: Hovedtrekk i kommunelovutvalgets forslag Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Etter utvalgets vurdering ivaretar loven de mest sentrale hensynene på en god måte, samtidig som det på flere områder er behov for endringer og justeringer. Utvalget mener forslag til endringer i loven samlet sett bidrar til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene, inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalgets prinsipielle betraktninger og viktigste forslag: 1. Et styrket kommunalt selvstyre 2. Styrking av den folkevalgte styringen i kommunene 3. Effektive, tillitsskapende, bærekraftige kommuner 4. En økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten 5. En god egenkontroll og redusert statlig kontroll og tilsyn 6. At regelverket i kommuneloven skal bli enklere og mer tilgjengelig for brukerne Kommuneloven kommunesektorens «grunnlov» Det er nå første gang siden vi fikk «ny» kommunelov i 1992 at det tas en fullstendig gjennomgang av loven og det fremmes forslag til endringer og justeringer av denne ut fra de erfaringer en har og hensyntatt de endringer i samfunnet som har funnet sted siden den gang. Aktiviteten i kommunen bygger på kommuneloven og det er derfor viktig at så mange kommuner som mulig uttaler seg om forslag og gir innspill ut fra de erfaringer kommunene har. Utvalgets forslag er i stor grad en videreføring av dagens regler og en kommenterer disse kun unntaksvis nedenfor. Formålsparagrafen og prinsipper for nasjonal styring 1 og 2 (alle -henvisninger er til utvalgets forslag til ny lov) Utvalget foreslår en ny formålsparagraf som understreker det lokale demokrati og selvstyre og at kommunen skal drive samfunnsutvikling og tjenesteyting på en effektiv, tillitsskapende og bærekraftig måte. Det foreslås i 2 at innskrenkninger i selvstyret må ha hjemmel i lov, og at slike innskrenkninger ikke må gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Videre foreslås det at innenfor nasjonale økonomiske rammer skal kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. Gausdal kommune slutter seg til disse viktige prinsippene for det kommunale selvstyret og anser det viktig at disse lovfestes på en klar og god måte. En lovfesting av den negative avgrensning av kommunenes handlefrihet er riktig og viktig. Dette for å hindre at en stadig mer detaljert rettighetslovgivning og voksende statlig byråkrati undergraver muligheten for kommunene å gjøre egne prioriteringer og valg. Rammefinansiering som primær finansieringskilde er i så måte også viktig å ivareta. I oppregning av kommunens oppgaver burde også myndighetsutøvelse tas inn. Informasjonsplikt 4 Det foreslås utvidet informasjonsplikt til også å gjelde informasjon om andre som utfører oppgaver for kommunen. Side 2 av 44

9 Sak 64/16 Gausdal kommune slutter seg til dette forslaget. Folkevalgte organer 5 I 5-1 foretas en uttømmende oppregning av folkevalgte organer med navn på disse. Og det vises til at med folkevalgte menes medlemmer i kommunestyre og fylkesting samt andre personer som et folkevalgt organ har valgt inn i en av disse. Det legges opp til at det er kommunestyret selv som skal opprette og velge medlemmer og fastsette oppgaver til disse. Et spesielt spørsmål som reises er om kommunen skal være bundet om noen går ut over de fullmakter som er delegert til vedkommende. Her fremmes 3 alternativ til legitimering, ikke bundet, bundet i avtaler om dagligdagse ting, bundet. Gausdal kommune viser til at en i opplæring av folkevalgte har skilt mellom de som er direkte folkevalgt gjennom kommunevalget og øvrige politikere som er indirekte valgt av disse. Arbeidsgruppen er enig i at det ikke skal være administrative medlemmer i slike utvalg og at dette bidrar til å klargjøre skillet mellom politikk og administrasjon. Det reises også spørsmål om det i loven skal fastsettes at det skal være et partssammensatt utvalg. Hovedavtalen i kommunal sektor fastlegger reglene for medbestemmelse i sektoren og en lovfesting kan hindre andre løsninger som partene er enige om. (dog ¾ mulighet også etter loven). Gausdal kommune støtter at dagens rettspraksis videreføres ved at kommunen ikke er bundet om noen går ut over sine fullmakter om ikke særlige forhold skulle tilsi noe annet. Ordfører 6 Her foreslås å styrke ordførerens rolle ved å gi ordfører forslagsrett i alle utvalg med unntak av kontrollutvalget, samt rett til å opprette og nedlegge utvalg og fatte vedtak i hastesaker. I tillegg foreslås å lovfeste muligheten for direkte valg av ordfører jmf tidligere forsøksordning. Det foreslås mulighet for at kommunestyret med 90 % av stemmene kan frata en ordfører vervet om han ved sin oppførsel har vist seg uskikket til vervet samt en utvidet adgang til suspensjon ved tiltale i saker som kan gi mer enn 3 år i fengsel Gausdal kommune ser positivt på forslaget om mulighet for direkte valg av ordfører og at ordfører gis forslagsrett i alle ordinære utvalg. En er usikker på behovet for retten til å oppnevne og nedlegge utvalg. Dette bryter med systematikken for øvrig, jf. ovenfor. Ad-hoc utvalg som en nok tenker på her bør forankres i formannskapet. Når det gjelder myndighet i hastesaker bør 11-8 også omtale ordfører. Ordfører kan som tidligere delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell art, det er samme ramme som for delegering til rådmannen. Det nye forslaget om å kunne frata en ordfører som ved sin oppførsel ansees uskikket til vervet er en sikkerhetsventil for å kunne fjerne en ordfører ingen lenger har tillit til på grunn av oppførsel. Politisk uenighet eller svak ledelse mv er ikke noe slikt grunnlag, mens andre, mer alvorlige forhold dekkes her. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages. Det er derfor liten grunn til å tro at en slik bestemmelse vil bli misbrukt. Side 3 av 44

10 Sak 64/16 Forholdstallsvalg og kjønnsrepresentasjon 7-6 Det foreslås ytterligere innskjerping av kravene til at begge kjønn skal være representert med minst 40 % også ved forholdsvalg. I utvalg på 4 eller flere medlemmer skal om nødvendig representanter fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den liste som får flest stemmer. Mindretallet går i mot denne bestemmelsen. Gausdal kommune mener at uansett hvilken av de foreslåtte metoder som velges vil det her kunne bli åpnet for et politisk spill. Listen som har fått flest stemmer kan allerede ha f.eks. to av tre fra underrepresenterte kjønn innvalgt fra sin liste og et opprykk av en til av samme kjønn vil føre til en uønsket ubalanse her. Ønsker å foreslå at en skal sikre 40 % i alle tilfelle også ved forholdsvalg bør det enten skje ved at den liste som har størst ubalanse sørger for det eller ved loddtrekning. Rettigheter og plikter for folkevalgte 8 Utvalget foreslår å lovregulere etterlønn for folkevalgte med minst halv «stilling» med inntil tre måneders godgjøring og fratrekk av alle inntekter i perioden. Kommunene kan som tidligere opprette eller delta i pensjonsordning for ombudsmenn. Det foreslås også at folkevalgte 50 % eller mer skal omfattes av andre velferdsordninger som ansatte nyter godt av f.eks. sykepenger. Gausdal kommune mener at det er viktig for rekrutteringen at en har rimelig gode økonomiske ordninger og støtter at det gjennom lovregulering også legges til rette for en etterlønnsordning. For ordførere som ikke blir gjenvalgt og ikke lenger har noen stilling å gå til kan 3 måneder bli knapt, det bør derfor stå inntil 6 mnd. Rett til sykepenger bør lovfestes og tas inn i kommuneloven direkte, feriepenger ansees ikke naturlig alle den tid ombudsmenn ikke er ansatte og det normalt ikke foretas trekk i årsgodtgjørelse som gis på grunn av ferie. Utvidet innsynsrett 8-3 Utvalget foreslår en klargjøring av reglene om folkevalgte sin innsynsrett. Det er kommunestyret som organ som kan be om innsyn i taushetsbelagte dokumenter de har behov for under behandlingen av en sak, ikke den enkelte representant. Det samme gjelder for utvalg innen sitt arbeidsområde. I den grad det vedtas å få tilgang til slike opplysninger underlegges representantene taushetsplikt om disse. Det understrekes at representantene fortsatt ikke har taushetsplikt om all diskusjon som foregår i lukkede møter, kun de taushetsbelagte opplysningene. Videre foreslås det regler i offentlighetsloven som åpner for at kommunestyret kan åpne for offentlighet om interne dokumenter de får seg forelagt. Gausdal kommune ser positivt på forslaget om å rydde i hva slags opplysninger organene kan få og hvilke følger dette får med hensyn til taushetsplikt. Hva som kan refereres fra lukkede møter der opplysninger underlagt taushetsplikt er grunnlag for saksbehandlingen kan for mange representanter oppleves krevende. I mange tilfelle kan omtale av diskusjon i seg selv «avsløre» det som taushetsplikten hadde til formål å beskytte. Muligheten for å omgjøre unntak fra offentlighetsloven for interne dokumenter mv kan være uheldig da saken ennå ikke er forberedt fra administrasjonen. En åpen diskusjon kan da skje på et feilaktig og ikke utredet grunnlag og det kan føre til resultater en ellers ikke ville fått. Møteoffentlighet 11-5 Reglene om saksbehandling i kommunestyre og utvalg videreføres i hovedsak, disse gjøres også gjeldene som gjeldene for alle folkevalgte organer. Møtene skal som tidligere være Side 4 av 44

11 Sak 64/16 offentlig med mindre det er lovhjemmel for å lukke møtene. Det foreslås at møtet kan lukkes når hensynet til saken tilsier det og organet skal motta informasjon fra kommunens advokat. Gausdal kommune slutter seg til dette forslaget, men ønsker at det skal være hjemmel for å lukke møtet også der andre eksterne rådgivere i en sak skal informere. Innbyggerforslag 12 Utvalget foreslår å øke kravet til antall underskrifter fra 2 % min 300 innbyggere til 8% av stemmeberettigede eller minst 1000 underskrifter. Gausdal kommune kan ikke se dagens ordning har medført ulemper som tilsier en slik økning i kravet til antall underskrifter, dagens grense bør beholdes. Administrasjonen 13 Utvalget foreslår noen presiseringer av administrasjonens ansvar for saksutredning og et utvidet ansvar for internkontrollen. Øverste administrative leder foreslås benevnt kommunedirektør og denne har det fulle personalansvar for sine ansatte. Mulighet for delegering som i dag. Gausdal kommune støtter disse forslagene som gir en klar arbeidsdeling mellom politikk og administrasjon. Kommunal økonomi 14 Utvalget foreslår en ny formålsbestemmelse der kommunen skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Videre foreslås det plikt til å utarbeide konsernregnskap for kommunen samlet som juridisk enhet. Det foreslås en viss tilstramming i kravet til å betale avdrag for å sikre at lån nedbetales i takt med kapitalslitet. Og det foreslås at inndekking av merforbruk i året skal dekkes av disposisjonsfond før regnskapet avsluttes. Gausdal kommune støtter disse forslagene, det er fornuftig at avdrag minst dekker kapitalslitet og mest oversiktlig for kommunestyret at merforbruk som skal dekkes i senere år er reelle «underskudd» som ikke lett kunne dekkes av tidligere avsetninger til disposisjonsfond. Kommunale foretak 9 Utvalget foreslår at medlemmer eller varamedlemmer og daglig leder ikke kan velges til styret i kommunalt foretak. Gausdal kommune støtter dette forslaget. Interkommunalt samarbeid Utvalget foreslår en rekke endringer i forhold til dagens lovgivning, lovfester ordningen med regionråd 18, kommunale oppgavefellesskap 19 og vertskommune 20 med klarere regler for hver av disse. Gausdal kommune ser det som en fordel med klare regler for denne type samarbeid som det nok blir minst like stort behov for slik resultatet av kommunereformen nå ser ut til å bli. Det understrekes at en rekke av eksisterende samarbeid / selskaper må gjennomgås og vedtekter / avtaler revideres som følge av loven og det må gis tid for å gjøre dette ved iverksettingen. Side 5 av 44

12 Sak 64/16 Egenkontroll Det foreslås å understreke kommunestyrets overordnede ansvar for å kontrollere kommunens virksomhet 22. Kontrollutvalget forestår den mer løpende kontroll på vegne av kommunestyret. Det foreslås at utvalget minst skal ha 5 medlemmer, i dag er kravet minst 3. Minst ett av disse skal være medlem av kommunestyret som i dag. Gausdal kommune er enig i en slik økning i antall medlemmer. Internkontroll særlover 25 Utvalget foreslår å samle lovgivningen om internkontroll i kommuneloven og at den tas ut av særlovgivningen. Dette for sammenhengen og oversiktens skyld. Særlovgivningen må om dette vedtas gjennomgås. Gausdal kommune vil støtte dette forslaget, for å skape en mer enhetlig og oversiktlig lovgivning og praksis vil dette kunne bidra til å klargjøre og rydde opp. Statlig tilsyn 31 Reglene om statlig tilsyn blir i hovedsak foreslått videreført, det foreslås at kommunene skal ha fulle partsrettigheter i hele tilsynsprosessen. Utvalget foreslår også å styrke fylkesmannens rolle for å samordne statlige tilsyn slik at ikke belastningen på enkeltkommuner blir for stor. Gausdal kommune vil understreke viktigheten av at fylkesmannens samordning blir reell. Kommunenes arbeid med å forberede og bistå under tilsyn er stor og mange tilsyn i samme kommune over kort tid krever uforholdsmessig mye ressurser. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret viser til NOU 2016:4 «Ny kommunelov» som er sendt på høring til kommunene. Kommunestyret mener utredningen i all hovedsak oppsummerer erfaringene med nåværende lov på en god måte og bidrar til klarere regler der det er behov for det. Kommunestyret gir med noen få unntak sin tilslutning til de forslag som her fremmes. 2. Kommunestyret vil særlig understreke betydningen av forslaget til ny formålsparagraf som understreker det lokale demokrati og selvstyre, at kommunen skal drive samfunnsutvikling, tjenesteyting og myndighetsutøvelse på en effektiv, tillitsskapende og bærekraftig måte, og at innskrenkinger i det lokale selvstyret må ha hjemmel i lov og må begrenses til det som er helt nødvendig for å ivareta nasjonale mål. 3. Kommunestyret vil i tillegg bemerke; a. Det bør vurderes om reglene om ansattes medvirkning innskrenkes til å fastslå at slike ordninger skal etableres og overlate til partene gjennom avtaleverket å avklare hvordan det skal skje. b. Ønsker en å sikre 40 % av hvert kjønn også ved forholdstallsvalg bør hvilken gruppe som skal sikre dette avgjøres enten ved loddtrekning eller at den gruppe med størst ubalanse sørger for dette. Side 6 av 44

13 Sak 64/16 c. Reglene om etterlønn for folkevalgte: her bør 3 mnd. være et minimum og eventuell maksgrense 6 mnd. med avkortning mot inntekt opptjent i perioden. d. Eventuell offentliggjøring av interne dokumenter bør ikke skje før saken er utredet og klar til politisk behandling. e. Forslaget om å heve terskelen for å få innbyggerforslag behandlet støttes ikke. f. Det er viktig at fylkesmannens rolle som samordner av statlige tilsyn blir reell. Side 7 av 44

14 Sak 65/16 Ark.: 044 Arkivsaksnr.: 16/1125 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET FOR PERIODEN Vedlegg: Reglement for delegering av myndighet for perioden , rådmannens forslag Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Gjeldende reglement for delegering av myndighet, vedtatt , med endringer av , , og SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret vedta nytt reglement for delegering av myndighet for Gausdal kommune. Det foreslås mindre endringer fra eksisterende reglement, der reglementet blant annet er tilpasset dagens politiske organisering. SAKSOPPLYSNINGER: I henhold til kommuneloven 39 nr. 2, skal kommunestyret selv vedta reglement for delegering av avgjørelsesmyndighet og innstillingsrett innen 31. desember året etter at det nye kommunestyret er konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak som omhandler delegering av myndighet gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Kommunestyrets posisjon som kommunens øverste myndighet er uttrykkelig fastslått i kommuneloven 6. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen dersom ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Dersom avgjørelse skal treffes av andre enn det organet som er tillagt den øverste myndighet, må det således foreligge et gyldig vedtak om delegering av myndighet. Kommuneloven gir kommunestyret stor frihet til å delegere myndighet til underliggende folkevalgte organer og til rådmannen. Størst frihet er det ved delegasjon til underliggende politisk sammensatte folkevalgte organer, de faste utvalg, jfr. kommuneloven 10 nr. 2. Her er hovedregelen at kommunestyret kan delegere avgjørelsesmyndighet i alle saker, med mindre annet er uttrykkelig bestemt. Gjeldende reglement for delegering av myndighet for Gausdal kommune ble vedtatt av kommunestyret , med senere oppdateringer , , og Side 1 av 44

15 Sak 65/16 Endringer i politisk organisering for kommunestyreperioden I forbindelse med kommunestyrevalget i 2015, ble komité 1 og komité 2 erstattet med én tjenestekomité som kan jobbe med hele spekteret av kommunale tjenester. Den nye komiteens virkeområde og myndighet fremgår av gjeldende reglement for politiske utvalg, vedtatt av kommunestyret Dette er nærmere beskrevet under. Administrativ organisering Gausdal kommune har siden 2003 vært organisert etter en tilpasset tonivåmodell. Dette innebærer at den enkelte tjenesteytende enhet, med noen unntak, er direkte underlagt rådmannen. Tonivåmodellens underliggende prinsipp er at ansvar og myndighet for tjenesten skal ligge så nær brukeren som mulig, slik at enhetsledere har et mest mulig helhetlig ansvar for sitt område og de tjenestene som leveres, herunder bemanning innenfor gitte budsjettrammer. Kommunestyrets kompetanse I visse tilfeller fremgår av lov at avgjørelsesmyndighet ikke kan delegeres. Lovgiver har valgt å knytte delegasjonsforbudet direkte til enkelte aktuelle bestemmelser, slik at det blir tydeliggjort om myndigheten kan delegeres eller ikke. Av slike bestemmelser fremgår at kommunestyret selv har kompetansen, og disse er fortrinnsvis knyttet til de saker som har et klart overordnet styringsformål, som eksempelvis å vedta økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap. Andre tilfeller hvor vedtaksmyndighet ikke kan delegeres etter kommuneloven, er blant annet ved fastsetting av kommunestyrets medlemstall, overgang til ny styringsform, valg av ordfører og varaordfører, opprettelse av- og valg av medlemmer til faste utvalg, samt tilsetting av rådmann. Også av særlover fremgår kommunestyrets kompetanse. Kommunestyret selv har blant annet ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal videre eksempelvis vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Formannskapets kompetanse Formannskapet behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap, jfr. kommuneloven. 8, nr. 3. Forslag til økonomiplan og årsbudsjett legges ut til offentlig ettersyn før kommunestyrets behandling. Kommunestyret vedtar økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap, der vedtak treffes på grunnlag av formannskapets innstilling og eventuelle uttalelser som fremkommer i høringsperioden, jfr. kommuneloven. 44, 45 og 48. For øvrig fastsetter kommunestyret selv området for formannskapets virksomhet, jfr. kommuneloven. 8. Av bestemmelsen følger videre at formannskapet kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Kommunestyret kan selv bestemme at formannskapet eller et fast utvalg i henhold til kommuneloven 10 skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av et annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jfr. kommuneloven 13. Formannskapet har slik kompetanse etter gjeldende reglement, og dette foreslås videreført. Formannskapet innstiller til kommunestyret, men har også beslutningsmyndighet i en del saker i tråd med det til enhver tid gjeldende reglement for delegering av myndighet. Formannskapets myndighet i økonomisaker fremgår av gjeldende reglement, og dette foreslås i all hovedsak videreført. Formannskapet har per i dag fullmakt til å avgjøre saker om å erverve, avhende, makeskifte fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom hvor eiendommen eller rettigheten ikke Side 2 av 44

16 Sak 65/16 overstiger en samlet verdi på kr ,-, og denne summen foreslås økt til kr Det foreslås videre en presisering av at formannskapet kan fatte vedtak om erverv, avhending eller makeskifte som omfatter en høyere verdi, dersom dette skjer etter føringer fra kommunestyret. Det vises i denne sammenheng til reglementets punkt 3.1. I henhold til Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement, vedtatt av kommunestyret , behandler formannskapet prinsipielle søknader om tildeling eller fornying av salgs- og skjenkebevilling, samt er første klageinstans for klager på rådmannens delegerte vedtak etter serverings- og alkoholloven. Dette er innarbeidet i rådmannens forslag til nytt delegeringsreglement. Etter gjeldende reglement for delegering av myndighet, har formannskapet ansvar for helhetlig ressursstyring og de overordnede linjene for den kommunale virksomhet, og anses således for å være kommunens kommuneplanutvalg. Formannskapet har som et ledd i dette et særlig ansvar for kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1 og kommuneplanens samfunnsdel etter kapittel 11, og har myndighet til å organisere arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 og 11. Myndigheten til å koordinere behandling av utkast til kommuneplanens arealdel, samt til å fremme samlet saksinnstilling til kommunestyret for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, er per i dag delegert til planutvalget. Rådmannen foreslår at det fullstendige ansvaret for koordinering og overordnet planlegging av kommuneplanarbeid tillegges formannskapet. I denne sammenheng vises til reglementets punkt 3.5. Partssammensatt utvalgs kompetanse I alle kommuner skal opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg, administrasjonsutvalg, for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jfr. kommuneloven 25 nr. 1. Slikt utvalg kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Utvalgets fullmakter og oppgaver er videre gitt i hovedavtalens del B 4, og avgrenses mot lov, kommunestyrets oppgaver og kommunestyrevedtak. I henhold til gjeldende reglement for delegering av myndighet, foreslår og behandler utvalget overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv. Klagenemndas kompetanse For enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven er kommunestyret klageinstans. Kommunestyret kan vedta at formannskapet eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret skal være kommunens klageinstans, jfr. forvaltningsloven 28, 2. ledd. Klagenemnda er Gausdal kommunes generelle klageorgan etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. Klagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak truffet av organ opprettet med hjemmel i kommuneloven, samt rådmannens delegerte vedtak der ikke annen klageinstans følger av den aktuelle særlov, med unntak av serveringsloven, alkoholloven og plan- og bygningsloven. Fylkesmannen som klageinstans På mange saksfelt er det vedtatt statlig klageinstans for kommunale vedtak. Dette gjelder blant annet alle enkeltvedtak i grunnskolen, kommunale vedtak om sosiale tjenester og vedtak etter planog bygningsloven. Sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnds kompetanse Side 3 av 44

17 Sak 65/16 Sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd er oppnevnt av kommunestyret med hjemmel i kommuneloven 10 og eiendomsskatteloven. Sakkyndig nemnd takserer eiendommer med tilhørende bygninger der det er endringer. Hvert tiende år retakseres alle skattepliktige eiendommer. Sakkyndig klagenemnd behandler klager på skattetakstnemndas vedtak. Planutvalgets kompetanse Planutvalget er et fast utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven 10, jfr plan- og bygningsloven 3-3. Kommunestyret har delegert myndighet etter plan- og bygningsloven til planutvalget, formannskapet og rådmannen, jfr. gjeldende delegeringsreglement. Planutvalget er kommunens utvalg for plansaker og klageorgan for administrative vedtak etter plan- og bygningsloven, og er i tillegg tillagt avgjørelsesmyndighet etter en rekke særlover. For utdypende oversikt over myndighet som er tillagt planutvalget, vises til gjeldende reglement for politiske utvalg, samt til reglement for delegering av myndighet. Rådmannen foreslår at planutvalget blir fast høringsinstans ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og gir uttalelse til formannskapet i slike saker. I denne sammenheng vises til avsnitt om formannskapets kompetanse over, samt til reglementets punkt 4.3. Tjenestekomiteens kompetanse Tjenestekomiteen ble opprettet i forbindelse med ny politisk organisering for kommunestyreperioden , i medhold av kommuneloven 10 nr. 5. Komiteen skal primært arbeide med forberedende behandling av saker til kommunestyret, den har ikke beslutningsmyndighet, men innstiller direkte overfor kommunestyret. Kommunestyret og formannskapet kan gi komiteen utredningsoppdrag. I tillegg har komiteen anledning til å følge opp pågående prosesser, blant annet gjennom orienteringer fra rådmannen. Rådgivende organer Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet med hjemmel i eldrerådslova 4a og lov om råd menneske med nedsett funksjonsevne 4. Rådet skal være et rådgivende organ i kommunen, og skal behandle saker av betydning for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeid med saker som er viktige for disse gruppene. Rådet har ingen beslutningsmyndighet. Ungdomsråd er ikke et lovpålagt organ, men er opprettet for at ungdom skal bli hørt i saker som angår barn og unge i Gausdal kommune. Ungdomsrådet er et rådgivende organ på linje med Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede, men gir per i dag ikke formelle uttalelser i forbindelse med saker til politisk behandling. Det foreslås at rådet i større grad inviteres til å uttale seg om saker som er viktig for denne gruppen. Med bakgrunn i at de nevnte råd ikke har noen beslutningsmyndighet, inngår de ikke i delegeringsreglementet. Rådmannens kompetanse Administrasjonssjefen skal påse at saker som legges frem til politisk behandling er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt, jfr. kommuneloven. 23. Videre skal han sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Administrasjonssjefen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet, jfr. kommuneloven 23 nr. 4. Side 4 av 44

18 Sak 65/16 Myndighet som er delegert til rådmannen, kan delegeres videre så langt det er lovlig adgang til det og annet ikke er bestemt. I Gausdal kommune er per i dag myndighet knyttet til de tjenester den enkelte enhet leverer, hovedsakelig delegert videre til den enkelte enhetsleder. Rådmannen i Gausdal kommune har full instruksjonsmyndighet overfor kommunens ansatte og har resultatansvar og tilbakemeldingsplikt overfor folkevalgte organer, jfr. gjeldende delegeringsreglement. Rådmannens myndighet i økonomisaker fremgår av gjeldende reglement, og dette foreslås i all hovedsak videreført. Når det gjelder reglementets punkt 11.7 om rådmannens myndighet knyttet til kommunens regnskap, foreslås at rådmannen gis myndighet til å avskrive uerholdelige krav, det vil si økonomiske krav som av ulike grunner ikke kan innfris. Rådmannen har per i dag fullmakt til å avgjøre saker om å erverve, avhende, makeskifte fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom hvor eiendommen eller rettigheten ikke overstiger en samlet verdi på kr ,-, og denne summen foreslås økt til kr Det foreslås videre en presisering av at rådmannen kan beslutte erverv, avhending eller makeskifte som omfatter en høyere verdi, dersom dette skjer etter føringer fra kommunestyret. Det vises i denne sammenheng til reglementets punkt Generelle prinsipper for utøvelse av delegert myndighet All utøvelse av myndighet skjer på kommunestyrets vegne og ansvar skal utøves i tråd med lover, forskrifter og de retningslinjer som er gitt av kommunestyret. All myndighetsutøvelse skal skje innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Ihht. gjeldende delegasjonsreglement gjelder i tillegg følgende prinsipper for utøvelse av delegert myndighet: All delegering av avgjørelsesmyndighet til administrasjonen skjer til rådmannen. Rådmannen har adgang til å videredelegere til sine underordnede, med mindre annet er uttrykkelig vedtatt. Kommunestyret selv kan for enkelttilfeller foreta ytterligere delegering enn hva reglementet fastsetter. Delegeringsreglementet suppleres også av bestemmelser i andre reglementer fastsatt av kommunestyret selv, samt av andre kommunestyrevedtak som omfatter delegering av myndighet. Når rådmannen selv er inhabil i en sak hvor myndighet er delegert til rådmannen, fattes vedtaket av ordføreren selv, med mindre annet blir særskilt bestemt av kommunestyret. Ordfører kan også vurdere om saken skal behandles av en settekommune, og dette er presisert i forslag til nytt delegeringsreglement. Dette vil være spesielt aktuelt i saker der det ikke foreligger klare retningslinjer eller presedens gjennom tidligere lignende saker, slik at ordfører i stor grad må støtte seg på faglige vurderinger og skjønn. I saker der rådmannen er inhabil, vil også rådmannens underordnede være inhabile, slik at ordfører i mer kompliserte saker ikke kan basere sin beslutning på deres faglige vurderinger. Også i andre sammenhenger hvor rådmannen må fratre på grunn av inhabilitet, trer ordføreren inn i rådmannens sted med tilsvarende fullmakter, med mindre lov eller særskilt bestemmelse sier noe annet. Delegert myndighet kan når som helst trekkes tilbake og delgererende organ kan selv treffe vedtak i saken. Delegerende organ kan overprøve og omgjøre underordnet organs vedtak innenfor rammen av forvaltningsloven 35. Side 5 av 44

19 Sak 65/16 Avgjørelse om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning tas etter en konkret vurdering av vedtakets karakter og konsekvenser, samt i hvilken utstrekning rådmannens rom for å utvise skjønn i saken er etablert gjennom retningslinjer og instrukser, eller tidligere vedtak og praksis. Dersom det er tvil om en sak er av prinsipiell betydning, har ordfører og rådmann ansvaret for å klarlegge dette. Ved fortsatt tvil, går saken til politisk behandling. Delegering av kompetanse til interkommunalt samarbeid og vertskommunesamarbeid To eller flere kommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner kan inngå avtaler om løsning av felles oppgaver, interkommunalt samarbeid, jfr. kommuneloven. 27. Kommunestyret gjør vedtak om å opprette et eget styre til løsning av slike oppgaver, og kan selv gi styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Lillehammer region brannvesen er et eksempel på et slikt interkommunalt samarbeid, der brannstyret er opprettet for å løse oppgavene på vegne av kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Den myndighet som tilligger styret i slike selskaper er delegert direkte fra kommunestyret. En kommune kan overlate utføring av lovpålagte oppgaver til en vertskommune, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak, hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det, jfr. kommuneloven. 28-1a. En kommune kan videre avtale med en annen kommune at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. 28-1b. Delegering av myndighet skjer ved at kommunestyret selv gir instruks til egen administrasjonssjef om å videredelegere myndighet til administrasjonssjefen i vertskommunen. Folkevalgte organer i vertskommunen har i slike tilfeller ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet. For vedtak vertskommunen treffer etter delegering fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35, 1. ledd. Gausdal, Lillehammer og Øyer har gått sammen om løsning av flere oppgaver etter en 3:1 vertskommunemodell i henhold til kommuneloven. 28-1b. Det er opprettet felles landbrukskontor, der Gausdal er vertskommune, og for felles økonomienhet er Lillehammer vertskommune. Fellesenhet skatt og innfordring er et vertskommunesamarbeid mellom kommunene Lillehammer, Nord-Fron, Øyer og Gausdal, der Øyer er vertskommune. I forbindelse med samhandlingsreformen ble det etablert en felles løsning av helse- og omsorgstjenester etter en vertskommunemodell. Dette er et samarbeid mellom kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Interkommunalt selskap er en annen samarbeidsform mellom kommuner og/eller fylkeskommuner etter lov om interkommunale selskaper. For slike selskaper skal opprettes en skriftlig selskapsavtale, der kommunestyret eller fylkeskommunen selv skal vedta avtalen for den enkelte deltaker, samt eventuelt gjøre vedtak om oppløsning, jfr. lov om interkommunale selskaper 4 og 32. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet som er selskapets øverste myndighet, og kommunestyret selv oppnevner representanter til dette, jfr. 6 og 7. Selskapets styre forvalter selskapet, og styrets medlemmer velges av representantskapet. GLØR IKS er et eksempel på et interkommunalt selskap. VURDERING: Side 6 av 44

20 Sak 65/16 Etter kommuneloven ligger kommunens vedtaksmyndighet i utgangspunktet til kommunestyret. I den grad det ikke fremgår av lov at myndighet innenfor et spesifikt område ikke kan delegeres, kan kommunestyret delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer og til rådmannen. Myndighet som per i dag er delegert til formannskapet, planutvalget, partssammensatt utvalg, ordfører og rådmann fremgår av gjeldende reglement for delegering av myndighet. Dette forslås i stor grad videreført, med noen unntak. Komité 1 og 2 er erstattet av en tjenestekomité med et annet arbeids- og ansvarsområde, og rådmannens forslag til nytt reglement for delegering er tilpasset gjeldende organisering. Det vises i dette tilfellet til vedtatt reglement for politiske utvalg for kommunestyreperioden Det er i forslag til nytt reglement tydeliggjort at planutvalget behandler klager på rådmannens delegerte vedtak etter plan- og bygningsloven. Videre er inntatt hvilken myndighet kommunestyret selv, formannskapet og rådmannen skal ha etter serverings- og alkoholloven, jfr. kommunestyrets vedtak av om nytt alkoholpolitisk bevillingsreglement. Utvalg som har delegert myndighet, men som ikke inngår i gjeldende reglement, er inkludert i rådmannens forslag. Dette gjelder klagenemnda, sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd. Klagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak truffet av organ opprettet med hjemmel i kommuneloven, jfr. forvaltningsloven 28, 2. ledd, samt for rådmannens delegerte vedtak der ikke annen klageinstans følger av den aktuelle særlov, med unntak av serveringsloven, alkoholloven og plan- og bygningsloven. Den mest omfattende endringen som foreslås er knyttet til koordinering kommunens overordnede planarbeid. Etter gjeldende reglement for delegering av myndighet, har formannskapet ansvar for helhetlig ressursstyring og de overordnede linjene for den kommunale virksomhet. Formannskapet har som et ledd i dette et særlig ansvar for kommunal planstrategi etter plan- og bygningsloven 10-1 og kommuneplanens samfunnsdel etter kapittel 11, og har myndighet til å organisere arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 og 11. Myndigheten til å koordinere behandling av utkast til kommuneplanens arealdel, samt til å fremme samlet saksinnstilling til kommunestyret for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, er derimot delegert til planutvalget. Med bakgrunn i formannskapets overordnede og helhetlige ansvar, foreslår rådmannen at det fullstendige ansvaret for koordinering og overordnet planlegging av kommuneplanarbeid etter plan- og bygningsloven 3-3, jfr. lovens kapittel 10 og 11, tillegges formannskapet. Formannskapet får, etter rådmannens syn, i så tilfelle den myndighet som naturlig faller inn under kommunens kommuneplanutvalg. For å sikre planutvalgets involvering, foreslås at planutvalget blir fast høringsinstans ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og skal gi uttalelse til formannskapet i slike saker. Når det gjelder formannskapets og rådmannens myndighet i saker om omhandler erverv, avhending, makeskifte eller rettigheter i fast eiendom som fremgår av reglementets punkt 3.1 og 11.8, foreslås rammen i begge tilfeller økt med bakgrunn i prisvekst. For formannskapet foreslås en økning fra kr ,- til og for rådmannen fra kr ,- til Videre foreslås en presisering i begge punkter om at verdien kan overstige de aktuelle beløp dersom erverv, avhending eller makeskifte skjer etter føringer fra kommunestyret. Det foreslås også at rådmannen gis myndighet til å avskrive uerholdelige krav, det vil si økonomiske krav som av ulike grunner ikke kan innfris, jfr. reglementets punkt Side 7 av 44