Trygg Havn. Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr årgang

Transkript

1 Trygg Havn Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr årgang

2 Trygg Havn Den indre Sjømannsmisjon Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å drive diakonalt og evengeliserende arbeid blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske fiskere og sjøfolk. Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen betelskipet Eliser 6. Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Telefon: Telefax: Daglig leder: Roald Øvrebø Formann: Reidar Kvilhaug Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og sjøfolk kan sendes til Kontonummer: Konto til Elieser 6: Trygg Havn Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon Kommer ut med 12 nummer pr. år. Redaksjon og ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg Postadresse: Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Telefon: Telefax: tryggh@online.no Konto: Redaktør: Roald Øvrebø Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt Abonnementspris: kr. 250, pr. år Trykk: Grafisk Trykk AS Innhold: Leder... 3 Fra Kilden... 4 Glimt av gammel storhetstid... 6 Tar det med godt humør Større velsignelse ved å gi enn å få Silda tilbake Verdens vakreste rose På nett igjen Gud har aldri sviktet Bøker -påskebok med spennende, bredt spekter Seilingsplan, Elieser Forside: Foto Håkon C. Hartvedt 2 Trygg Havn -nr

3 Leder Velferd og forkynnelse Av daglig leder Roald Øvrebø Den indre Sjømannsmisjon er for tiden inne i den travleste tiden på året. Vi ønsker å være til stede der fiskerne er, for å drive velferdsarbeid og evangelisering. Og for øyeblikket er både Lofoten, Namdalskysten og Mørekysten åsted for et aktivt kystfiske. Derfor er månedene fra januar til april noen svært hektiske måneder for Den indre Sjømannsmisjon. Fra tid til annen opplver vi at det blir stilt spørsmål ved vårt velferdsarbeid. Enkelte ser ut til å ha en formening om at dette arbeidet egentlig er litt på siden av det som er vårt oppdrag som kristne, men det lar seg forsvare fordi det fungerer som en døråpner for det vi egentlig er satt til; å drive evangelisering og forkynnelse. Bibelen gjør det imidlertid klart at både evangelisering og gode gjerninger utført i kjærlighet er noe Jesus har pålagt oss. Nestekjærlighetsgjerninger er ikke utelukkende et middel til å nå et høyere mål. Det er ikke slik som vi i kristne sammenhenger ofte har en tendens til; å dele menneskelivet inn i en åndelig, en sjelelig og en kroppslig sektor. Mennesket er en helhet. Vi skal drive evangelisering, men samtidig er det en naturlig konsekvens av vårt kristne menneskesyn å vise omsorg for mennesker. Det gjorde Jesus selv, og det skal vi gjøre. Det hadde også våre pionerer i Den indre Sjømannsmisjon skjønt. De ønsket at mennesker skulle bli frelst, men samtidig var det den naturligste sak av verden å satse store ressurser på å gjøre forholdene for fiskerne bedre og kjempe mot utbytting og sosial nød. Det var ganske enkelt en konsekvens av deres kristne menneskesyn. Det arbeid som utføres på våre fiskarheimer, og som ikke direkte er knyttet til forkynnelse eller evangelisering er så visst ikke noe som ligger på siden av vårt egentlige oppdrag. Det er heller ikke noe som bare lar seg forsvare fordi det fungerer som en «døråpner». Å vise kjærlighet og omsorg er noe vi er pålagt av Jesus selv, på samme måte som han har bedt oss om å forkynne evangeliet for at mennesker skal bli frelst. Vi opplever på våre fiskarheimer at disse to sidene ved vårt arbeid går hånd i hånd. Å servere kaffe eller riskrem og å bringe vitnesbyrdet om Jesus på samme tid er ikke noe anstrengt. Jesus stilte ikke den åndelige omsorg i en klasse for seg Han viste omsorg for både det indre og det ytre på en naturlig måte. Det ønsker også vi i Den indre Sjømannsmisjon å gjøre! Trygg Havn - nr

4 Fra Kilden Se din konge kommer! Av fritidsforkynner Haldis Andersen, Haugesund Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: Herre, vi vil gjerne møte Jesus. Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus. Jesus svarte: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og d r, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Johannes 12,12-24: Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i m te, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn, han som er Israels konge! Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett. Når folk drog ut for å m te ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. Men fariseerne sa til hverandre: Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham. En stor folkemengde har samlet seg til påskefesten. Nå får de høre at Jesus er på vei til Jerusalem, Kongen kommer. De har hørt at han hadde vakt Lasarus opp av graven, han må vi se og møte. Det vakte stor oppmerksomhet. Vi vet at når vi venter kongen på besøk, da er det stor stas. Det ryddes og pyntes. Små og store, unge og eldre tar flagget med og stiller opp der kongen kommer, hyllingsropet lyder: Hurra for kongen vår. Her tar folket palmegrener med seg og går ut for å hylle Jesus. De vifter med palmegrenene og roper: Hosianna, velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge. I dag er det ikke en vanlig konge som kommer, det er Jesus, Kongenes konge som hylles. Mitt rike er ikke av denne verden. Joh. 18,36. Hans måte og fremme sitt rike på: Han kommer ridende på trelldyrets fole, et ungt esel, slik det var profetert. Frank Mangs sa det slik: Min firbente kollega. Slik Jesus kunne bruke en asenfole, kan han bruke deg og meg, for å fremme sitt rike på. 4 Trygg Havn -nr

5 Han valgte seg ut det som ingen ting var, det som var svakt i verden, for å gjøre det sterke til skamme osv. 1. Kor Det var en gutt på skolen som ikke var så veldig utrustet, han ble mobbet og kaldt et Asen. Det var ikke kjekt for han. Men så var han på søndagsskolen, der han fikk høre om Jesus som brukte dette asenet. Da ble gutten så glad og sa: Da kan Jesus bruke meg også. Er det ikke godt å vite det at Jesus vil ha alle og kan bruke alle. Han venter på at han skal få bruke deg til å fremme sitt rike på. Vi skal som denne Asenfolen få være med å løfte Jesus høyt for folket, slik at de kan få se han som kom for å frelse oss fra våre synder, og berge oss inn i sitt himmelske rike. Jeg synes det er så fint å lese om disse gre kere som kom til Filip og ville se Jesus, bud skapet om Jesus hadde nådd dem. Vennene til Jesus bringer ønsket videre til Jesus. Kanskje vi reagerer på svaret de fikk. Timen er kommet da menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. Jesus hadde ikke fullført frelsesverket. Han måtte herliggjøres. Han måtte lide og dø. De måtte få se ham som sin herliggjorte frelser. Slik som hvetekornet måtte i jorden og dø, for at det skulle bære mye frukt, måtte også Jesus dø. Frelsesverket måtte fullføres. Jesus måtte dø for at frukten av frelsesverket kunne vise seg. Og vi ser fruktene, du og jeg som er frelst, er en frukt av Jesu død, en frukt av Golgataverket. Er du her, eller er du en av de som vil se og møte Jesus som din frelser? Jesus er her for å møte deg, i sitt ord og ved sin ånd er han her. Se din Konge kommer, han vil være Konge i ditt liv. Takk at du tok mine byrder Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam. Du bar de på skuldrene dine, du fullkomne sonofferlam. Takk at du bar mine synder, betalte mi skyhøge skuld, med blod ditt fullkomne hjarta og ikkje med sylv eller gull. So vil ved korset eg standa. Med undring eg ser: Eg er fri! Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid. Trygve Bjerkrheim Trygg Havn - nr

6 Reportasjer Glimt av gammel storhetstid Av Tekst og foto: Håkon C. Hartvedt I februar lå Elieser 6 som fiskarheim i Ålesund. Og det ble 16 dager som vakte opp igjen gode minner fra gammel storhetstid. For selv om tettheten av båter på havnen i Ålesund ikke helt kan sammenlignes med slik det var under gamle dagers vintersildfiske, er det bra med båter i Ålesund om dagen. Noen går etter silden, som i år har fått mang en fisker til å få sterke 60- tals minnebilder på netthinnen, mens andre går etter storsei med garn. Også de siste har så langt fisket godt. Verre var det for et par karer fra Karmøy og Bømlo som i Ålesund-området der for å snurpe småsei for levering til brønnbåt. For dem ble det mye venting. Fem uker å noe fisk å snakke om, blir kjedelig. Men så kan de ta det kjapt igjen, om været roer seg, stimen kommer, og de er raske med nota. Og om bord på Elieser var de rett som det var å finne. En del sjarkfiskere som går etter skreien fant vi også, men flere av disse, pluss de litt frustrerte seifiskerne, satte etter hvert kursen nordover mot Lofoten. Elieser 6 Elieser på plass blant fiskebåtene i Ålesund. 6 Trygg Havn -nr

7 Fullklaff i år Dette var tredje året Elieser lå som flytende fiskarheim i Ålesund. De to foregående årene har de kommet litt seint på banen, i det de fleste fiskerne allerede hadde tøffet mot økende breddegrader, da de kom. Denne gangen ble det mye bedre. I år har Betelskipet virkelig fungert, slik tanken, i hele misjonens historie, har vært at det skulle fungere. -Allerede to timer etter at vi la til kai, tirsdag for snart 14 dager siden, kom den første fiskeren om bord med klesvasken sin, og siden har vaskemaskinen omtrent ikke stått i ro, seier Einar Ve- God stemning under basaren. Mange kom om bord for å få seg middag, også noen ungdommer som seinere laget seg en egen ungdomskveld om bord, siden det ikke var møte på fredagskvelden. Trygg Havn - nr

8 stemning, men også sterk og tydelig forkynnelse gjennom både sang og musikk. Denne helgen fikk vi også oppleve dette. Det sterke møtet lørdagskvelden, kan vel sies å være det mest synlige, med stor åndelig åpenhet, og iver og entusiasme for det glade budskapet som Indre Sjø fremdeles ønsker å nå havets folk med - eller kystens folk, som en gjerne sier i dag. Kay Runo Hansen derhus som har vært kokk og altmuligmann om bord hele tiden i Ålesund når vi ankommer Elieser den siste helgen i februar. Vederhus kan også fortelle om mange som har kommet om bord og kjøpt middag, en kopp kaffi og riskrem og for å ta en prat. Bra med folk har det vært på møtene også. Lørdagskveldene har det vært bortimot fullt med folk, humørfylt og lett Oppmuntrende episoder Noen episoder, litt bak kulissene, sier også litt om hva Betelskipet fremdeles betyr. Som for eksempel: Den svære røslige fiskeren, som var så høy at han kunne ha vasket taket om bord med hårsveisen sin, som kom ens ærend bak i båten for å ta Einar Vederhus i hånden og takke for klesvasken. Karene som hadde vært ute på livet i Ålesund, som egentlig hadde tenkt seg hjem med bus- Forsamling: Rundt 80 fylte båten begge laurdagene. 8 Trygg Havn -nr

9 Fin evangelisk sang av «Onsdagsgjengen». sen, men som kom om bord, og lot bussen gå til fordel for en annen buss nærmere midnatt, bare for å få snakke og stille noen spørsmål om Gud og evighet. Det kunne de nå gjøre i samtale med folk om bord i Beteskipet, som de så på som et «Guds hus», slik den ene av dem uttrykte det. Den erfarne maskinisten som var i ferd å pensjonere seg, og som kom ombord for å tilby misjonen sine kunnskaper, ikke for betalingens skyld, men fordi han kjente på at dette var noe han gjerne ville gjøre. Jeg trenger heller ikke nødvendigvis jobbe som maskinist, kan gjerne hjelpe til som matros, eller hva det måtte være dere har behov for... Einar Vederhus kunne også fortelle om en mann som kom tilbake for å få forbønn, etter at han hadde vært om bord noen dager før... Og som de sa det, noen fiskere som var om bord, og som gjerne ikke er dem som tråkker ned bedehusdørene.: -Det er fint å få komme om bord her. At båten har en kristen profil, er bare positivt... Bedriftene i Ålesundsområdet som sponset kjøtt, grønnsaker, klippfisk, brus og mer til. Trygg Havn - nr

10 Reportasjer -Tar det med humør Av Håkon C. Hartvedt -Min båt er for liten, og havet så stort, skøyer fiskeren, Jan Henrik Nøstbakken, vrir humoristisk på den velkjente barnesangen, mens han nipper til en kopp kaffe på «Elieser 6». Han går etter seien, men fisket har ikke helt slått til enda. Om det er båten som virkelig er for liten, eller andre grunner, så tror vi helst på det siste. Men Nøstbakken mangler ikke optimisme, selv om båten hans har ligget og ventet i fem uker, uten å få noe fisk å skrive hjem om. Da e like før han slår til no, seier han, og skal prøve en uke til før turen går sørover til Bømlø, og enda videre i samme retning, helt til Thailand, får vi vite. Eg hadde ikkje kome te å få da til sjølv, men eg sa heime at om dei bestilte, så kunne eg vere med. Og no har dottera mi altså ordna med tur til Thailand, smiler røffe, men humørfylte fiskeren. Garn og snurpenot Kameraten hans, Leif Godtfredsen, er fra Røvær. Han også fisker på sei. Har 45 meter garn i lenker. Venter på storseien. Jan Henrik driver med snurpenot. Venter å stimen med småsei som skal snurpes inn i et kjempekast. Innimellom slapper de av på Elieser. Får seg middag. Vasker klær. Drøser og slapper av. -Kjekt å få kome om bord og få preike litt med Leif Godtfredsen (til venstre) og Jan Henrik Nøstbakken folk. Det er servicevennlige og ryddige folk her. At båten også står for en kristen profil, har vi heller ikke noe imot. Det er bare positivt, sier karene. -Slipper i alle fall restskatt Om Jan Henrik og Leif fikk tak på seien til slutt, vet ikke vi. Jan Henrik Nøstbakken fòr uansett til sydlegare breiddegrader, etter fisket, mens Leif Godtfredsen dro til Røst for å prøve seg der. Skulle det nå bli helt bomtur, så e da no ikkje berre negativt det heller. Eg slipper no i alle fall restskatt, ler han til slutt. Leif Godtfredsen (til venstre) og Jan Henrik Nøstbakken i samtale med skipper Magne Hansen. 10 Trygg Havn -nr

11 Reportasjer Større velsignelser ved å gi enn å få Av Ivar Gjerdi Jeg titter ofte i en liten bok jeg har, Livets lille instruksjonsbok, der det blant annet står: Vi holder oss i live med det vi skaffer oss - vi skaper et liv med det vi gir. Det er virkelig noe å tenke på for oss alle. Det vises til Apostlenes gjerninger 20,35, Ved å arbeide slik, har jeg vist dere at dere må støtte de svake. Og husk Herren Jesus ord, at Han sa: Det er saligere å gi enn å få. I en moderne oversettelse står det: Jeg har hele tiden vært et eksempel for dere ved å hjelpe de fattige. Jeg har husket den Herre Jesu ord: Det er større velsignelser ved å gi enn å få. Det er også en som har uttalt, Den beste hjelp mot misnøye er å telle våre velsignelser. Men det er kanskje ikke den mest nærliggende tanke i hverdagen. Vi ser ikke alltid velsignelsene. Vi er mer opptatt av problemene og utfordringene. Det overskygger gjerne mye annet. Ved nøye ettertanke, så ser og opplever vi hvordan Gud velsigner i stort og smått. Vi har mye å takke for. Har vi fullt ut oppdaget den hemmeligheten? Jeg tror mye kunne ha sett annerledes ut i det kristne arbeidet og i samfunnet forøvrig, om vi i større grad hadde fulgt oppfordringen fra Paulus. Det å støtte og hjelpe de svake og fattige, er diakoni i beste forstand. Det gjelder jo i mange forhold og situasjoner der vi med våre holdninger og handlinger kan gi støtte til den som er svakere. Og når vi så oppdager at det gir større velsignelser å gi av seg selv, enn bare å ta i mot og stille krav, så skjønner vi at vi kan ha gått glipp av mye velsignelse. Den som samler rikdom har mye å miste. (Lao-Tse) Jeg tenker også ofte på det faktum at det i dag er så vanskelig å få noen til å påta seg forpliktende ansvar. Det er lettere å si nei enn ja. Et nei kan sikkert være vel begrunnet bl.a. i forhold til familie og arbeid, men det kan også skyldes makelighetshensyn. Kanskje bør vi oftere spørre etter Guds vilje. Det vil kunne få store konsekvenser for alt misjonsarbeid. Vi må ikke glemme at det er noe som heter Guds velsignelse. Den som sprer velsignelse trives godt, og den som kvikker opp andre blir oppkvikket selv, Ordspråkene 11,25. Det blir aldri for mye av medmenneskelig varme, omsorg og støtte. Jesu Kristi kjærlighet tvinger oss! Jesus kaller til tjeneste. Vi skal være hans vitner! Jeg skal få være med å spre velsignelse, kvikke opp andre og selv bli oppkvikket! Noe så fantastisk! Vi skal få lov til å være gavmilde med alt hva vi er og har, og Gud gir gleder og velsignelser tilbake. Det er sannelig grunn til å telle alle Guds velsignelser. De er flere enn vi aner! Trygg Havn - nr

12 Reportasjer Silda tilbake Av Tekst og foto: Håkon C. Hartvedt Årets sildefiske har skapt store overskrifter i aktuelle media. Noen snakker allerede om en ny gullalder. ll synes det å være klart at sildefisket på Mørekysten er det beste på 50 år, og også ved Storholmen vest for Vigra er det tatt store fangster denne vinteren. -Bestanden av norsk vårgytende sild er i ferd med å nå samme nivå som på 1950-tallet skrev for eksempel bt.no. 12 Trygg Havn -nr Garnsprenging og forbud mot dagfiske Så mye sild hard et vært, at vi har fått høre om garnsprenging og Fiskeridirektoratet sin innføring av forbud mot fiske etter sild i området fra grader Nord, mellom klokken og Årsaken til det var at silda stod så tett, og så grunt, på dagtid at

13 det var lett å få fangster som var så store at nøtene rivnet. Og når det skjer, legger den døde silda seg på havbunnen, het det i noe av bakgrunnen for et slikt vedtak. På kvelds- og nattestid står silda mer spredt. I de siste tiårene har gytingen av norsk vårgytende sild skjedd fra Møre og nordover. -De gamle gyteområdene sør for Stad, har silda først funnet tilbake til i år, heter det. I vinter skal også store mengder sild ha krysset Stadhavet, og tatt i bruk igjen gamle gyteområder ved Bremanger. Silda drar også andre fiskeslag med seg, i store mengder. Således kan en melde om gode torskefangster fra fiskefeltene vest av Nordfjord. Mastene laget sin egen maritime skog ved havnen i Ålesund i slutten av februar. Ventet på været Da vi var i Ålesund den siste helgen i august, lå imidlertid mange båter og ventet på bedre vær. Stormvarsel etter stormvarsel gjorde det umulig å gå ut. Men at det var sild å få, når en først kom seg fra land, var det liten tvil om. Blant annet fikk vi høre om en båt som hadde gjort kjempefangst ved Fosnavåg. Ellers ble det fisket mye fin storsei ved Ålesund på denne tiden. De som fisket etter småsei for salg av levende vare til brønnbåter, hadde ikke så gode tider, og i slutten av måneden dro mange av disse båtene til Lofoten. Sjarkene var også på plass i Ålesund. Sildebåter og Elieser 6 Trygg Havn - nr

14 Reportasjer Verdens vakreste rose Det var en gang en mektig dronning. I hagen hennes fantes de vakreste blomster for enhver årstid og fra alle verdens land, men især var det rosene hun elsket, og derfor hadde hun de forskjelligste sorter, helt fra den ville hekken med de epleduftende grønne bladene til Provences skjønneste rose, og de vokste oppover slottsmurene, slynget seg rundt søylene og vinduskarmene, inn i gangene og bortover taket i alle salene. Og rosene vekslet i duft, form og farge. Men sorgen og bedrøvelsen bodde her inne. Dronningen lå på sotteseng, og legene kunngjorde at hun måtte dø.«det er likevel èn redning for henne!» sa den viseste blant dem. «Skaff henne verdens vakreste rose, den som er uttrykket for den høyeste og reneste kjærlighet. Får hun se den for sine øyne før den brister, da dør hun ikke». Unge og gamle kom fra alle kanter med roser, de vakreste som blomstret i hver hage, men de rosene var det ikke. Fra kjærlighetens hage måtte blomsten komme. Men hvilken rose var det som var uttrykket for den høyeste, reneste kjærlighet? Og skaldene sang om verdens vakreste rose, og hver av dem nevnte sin. Det gikk bud vidt omkring i landet til hvert hjerte som slo i kjærlighet, det gikk bud til hver stand og hver alder. «Ingen har ennå nevnt blomsten», sa den vise mannen. «Ingen har pekt på det sted hvor den skjøt frem i sin herlighet. Ikke er det rosene fra Romeo og Julies kiste eller fra Valborgs grav, enda rosene alltid vil dufte gjennom sagn og sanger. Det er ikke rosene som skyter fram fra Winkelrieds blodige lanser, fra blodet som hellig velter frem fra heltens bryst i døden for fedrelandet, enda ingen død er søtere, ingen rose rødere enn det blodet som flyter da.heller ikke er det den vidunderlige blomsten som mannen gir hele sitt liv for å pleie, gjennom år og dag, i lange søvnløse netter, i den ensomme stuen vitenskapens magiske rose!» «Jeg vet hvor den blomstrer», sa en lykkelig mor som kom frem til dronningens sykeleie med det lille barnet sitt. «jeg vet hvor verdens vakreste rose finnes! Den rosen som er uttrykket for den høyeste og reneste kjærlighet. Den blomstrer på de blussende 14 Trygg Havn -nr

15 kinner til det søte barnet mitt når det styrket av søvnen slår øynene opp og ler mot meg med hele sin kjærlighet!» «Jo, det er en vakker rose, men det finnes en som er vakrere», sa den vise. «Ja, mye skjønnere!» sa en av kvinnene. «Jeg har sett den, en mer opphøyet hellig rose blomstrer ikke, men den var blek, som terosens blader. På dronningens kinn så jeg den. Hun hadde tatt av seg den kongelige kronen og gikk selv i den lange, sorgfylte natten med det syke barnet sitt, gråt over det, kysset det og ba en bønn til Gud for det, som en mor ber i angstens time!» «Hellig og vidunderlig i sin makt er sorgens hvite rose, en den er det likevel ikke.» «Nei, verdens vakreste rose så jeg foran Herrens alter!» sa den fromme gamle biskopen. «Jeg så den lyse som om en engels åsyn hadde vist seg for den. De unge pikene gikk til nattverdens bord, fornyet sin dåpspakt, og det blusset roser og det bleknet roser på de friske kinnene. En ung pike stod der. Hun så med hele sjelens fulle renhet og kjærlighet opp mot sin Gud. Det var uttrykket for den reneste og høyeste kjærlighet!». «Velsignet være den,sa den vise mannen, men ingen av dere har ennå nevnt verdens vakreste rose. Da kom det et barn inn i stuen, dronningens lille sønn. Han hadde tårer i øynene og på kinnene, og han bar på en stor oppslått bok med bind av fløyel og med store sølvspenner på. «Mor!» sa den lille gutten. «Hør hva jeg har lest!» Og barnet satte seg ved sengen og leste i boken om ham som gav seg selv hen i korsets død for å frelse menneskene, selv de ufødte slekter. «Større kjærlighet finnes ikke!» Og det gikk et rosenskjær over dronningens kinn, øynene ble så store, så klare, for hun så at verdens vakreste rose løftet seg fra bokens sider, bildet av den som sprang fram fra Kristi blod på korsets tre. «Jeg ser den!» sa hun. «Aldri dør den som ser denne rosen, den vakreste på jorden!» Fra boka "40 dager - fra karneval til oppstandelse", Iko-forlaget, se anmeldelse på side 21 Trygg Havn - nr

16 Reportasjer På nett igjen Av Håkon C. Hartvedt Etter en tid uten web-side, er Indre Sjø nå igjen å finne på nett, med adresse: På denne siden blir DISM presentert på en god måte, og det skulle være greit å finne fram i systemet. Trykker du på «Om oss» i menylinjen vil du finne en grei og informativ informasjon om hva Den indre Sjømannsmisjon driver med. Elieser 6 har en egen side, som du finner ved å trykke på M/S «Elieser 6». Her vil du finne vakre bilder av båten, både utvendig og innvendig. Du finner også en en kort orientering om skipet, og bilder av begge kapteinene, Magne Hansen og Sigurd Jarl Vestberg. Her finner du også den generelle seilingsplanen for Betelskipet. Den viser i hvilken krets Elieser befinner seg i til enhver tid. Ønsker du et mer detaljert oppsett, med Betelskipets reiserute dag for dag, kan du trykke på Det skjer.., så finner du det. 16 Trygg Havn -nr

17 Oslo sjømannskirke har også fått en egen nettside der både tekst og bilder presenterer dette DISM-arbeidet på Bygdøy. Flere nettsider, som for eksempel en om Fiskarheimene, vil trolig bli opprettet etterhvert. Oppdaterte nyheter etterhvert Under «Nyheter» er det meningen at du skal kunne lese oppdaterte nyheter om hva som skjer i misjonen, både på krets- og landsplan. Men denne siden er ennå ikke satt i fast drift, selv om det allerede ligger noen nyhetssaker der. Etter hvert som kapasiteten tillater det, vil vi imidlertid prøve å gjøre denne siden så aktiv og brukervennlig som mulig. Her kan også den enkelte misjonsvenn eller misjonsforening sende inn både tekst og bilde, og vi arbeider også med muligheten for å legge ut «Trygg Havn» som pdf-fil, like etter utgivelsesdagen for det enkelte nummer av bladet. Fint med respons Eller er vi svært interessert i å få respons fra brukerne på hvordan siden oppleves, om det er noe en savner, eller om noe, eventuelt, ikke bør være med. Så er det bare å håpe at den enkelte misjonsvenn, vil sette pris på, og bruke nettsiden vår... Misjonssamling for Østfold og Oslo I tråd med arbeidsplanen for DISM i Oslo/ Østfold og Oslo Sjømannskirke innbyr styret til Misjonssamling lørdag 29. mars kl på Lahellemoen Misjonshus, Fredrikstad. Kl : Åpning, årsrapporter, regnskapsoversikt, samtale om arbeidet, matservering m.m. Kl : blir det kafferservering med etterfølgende Misjonsfest Taler: Prest LEIF PAUS. Sang og musikk ved Kari Løvang, Johannes Gaustad m.fl. Misjonsoffer: Vi ønsker tillitsvalgte, foreningsmedlemmer og alle misjonsinteresserte hjertelig velkommen! For styret Ivar Gjerdi, formann Trygg Havn - nr

18 Reportasjer Mange prøvelser, men Gud har aldri sviktet Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt -En medfødt tøff, fysisk sykdom, og også knusende medmenneskelige situasjoner, har gjort livet tøft for Einar Vederhus. Men Gud har holdt meg oppe, sier han. -Gud har aldri sviktet, sier Einar Vederhus Einar Vederhus er ellers et kjent navn i Den indre Sjømannsmisjon, i flere perioder har han vært kjøkkensjef på fiskerheimer, både i Ålesund og i Fosnavåg. Sistnevnte sted også som bestyrer. Han har også fartstid bak seg på Elieser 4. Nå har han hoppet inn i vikariat som kokk og altmuligmann på Elieser 6. Den rolige karen, som er redd for de store ord, og slett ikke er den som trenger seg frempå for å bli intervjuet, er født i 1937 i Raudeberg ved Måløy. Og i Måløy lå Betelskipene til kai både titt og ofte. Han ble derfor tidlig kjent med dem, spesielt Elieser år gammel mønstret han også på denne båten, som dekksgutt. På veg til Einar med et smilende barnebarn. 18 Trygg Havn -nr

19 Nordkapp ble han imidlertid så syk at han måtte legges inn på Harstad sykehus, så det ble med 3-4 måneder om bord den gangen. Våren 1956 prøvde han seg igjen, og nå ble han om bord til jul. Så ble det sildefiske våren 1957, før han reiste til Oslo der han tok fire års utdanning innen hotell- og restaurantfaget, og fulgte på med et års praksis i et selskapslokale i Oslo. Ålesund Etter dette fikk han brev fra hovedkontoret til DISM i Bergen med kall til å gå inn som kjøkken sjef på Havly i Ålesund. Det gjorde han, og ikke bare det. Foreningen «Den lille hjelperen» var startet like før. Nå gikk både han og kona inn i denne. Kona ble også med i musikklaget. I tillegg var det også en ungdomsforening på Fiskarheimen i Ålesund på denne tiden. Hele tiden lå sykdommen der som en latent, lurende fiende, og etter en tid måtte han på sykehuset igjen. Han spurte da en han kjente om han kunne vikariere for ham som kjøkkensjef på Indre Sjø sitt hotell i Ålesund, til han kom ut fra sykehuset igjen. Det gikk i orden. Etter sykehusoppholdet, gikk Einar likevel ikke tilbake til Havly i Ålesund. Ting hadde skjedd som gjorde at det ble vanskelig, og Einar dro til Grønland som stuert på en fiskebåt i stedet. Fosnavåg og ny periode på Havly Etter seks måneder på denne båten, fikk han en ny forespørsel fra Indre Sjø. -Kunne han tenke seg å gå inn som bestyrer og kokk på Havly i Fosnavåg? Han sa ja til det. Ble der noen år, så var han innom kafédrift i Spjelkavik, før han fikk kall til sin andre periode i Ålesund. Det var i begynnelsen av 1970-tallet. Etter noen år ble det likevel for tøft. Mye helgearbeid, og jevnlige helseproblemer, gjorde at han måtte legge inn årene etter noen år. Likevel skulle det bli en tredje periode på Havly i Ålesund 20 år seinere. Nå ble det tre år før helsen sa stopp. Noen år etter ble også Havly, Ålesund, lagt ned på grunn av at det ikke var økonomisk forsvarlig å drive lenger. -Gud har aldri sviktet Midt i sine helseproblemer har Einar Vederhus flere ganger opplevd at Gud har grepet direkte inn. En gang var da han var 15. Da var han døden nær. Men Gud lot ikke døden seire, og da faren var over husker Einar at en stor (les høy) sykepleierske, holdt rundt ham mens hun gråt så tårene hennes drypte nedover Einar, så sterkt at han merket væten av dem. Etterpå fikk han vite, at da det var på det mest kritiske, hadde legen gått rundt til alle de troende medarbeiderne på sykehuset og oppfordret dem til å be for Einar. To år seinere var han ikke bare fysisk, men også åndelig og psykisk nedtappet. Han tok da trikken langt avsted, gikk tilbake og endte opp som fysisk utmattet i tillegg. Om natten ropte han til Gud om hjelp i sin fortvilte situasjon. Da skjedde det noe. -Einar, hørte han plutselig, like tydeleg som om han snakket med et annet menneske i rommet. Einar, kom det en gang til, og nå med fortsettelse: -Ta frem andaktsboken din og les skriftordet for i dag. Trygg Havn - nr

20 Andaktboken var Fredrik Wisløff sin «Hvil eder litt», og det som løste Einar var de to siste avsnittene fra andakten til 6. september der det står: «..Slik er Gud. Han brenner av lengsel etter å hjelpe. Men undertiden må han vente. Kanskje lider han derved mer enn den bedende sjel. Men vær viss: Så snart han kan, når tiden er inne, når ventetiden har lært deg det du skulle lære, skal han skynde seg til din hjelp. Han er ikke sen når det gjelder deg. Kjære sjel: Be og gå ikke trett.» Et år etter ville Einarr prøve å begynne å kjøre bil igjen. Han måtte da kjøre opp på nytt. Morgenen han skulle ha oppkjøringen, åpnet han Bibelen (en nynorskutgave) på må få, og leste: «Eg vil vere med deg i morgonlysningen». En fin oppmuntring. For det som Einar ikke visste var at sjåførlæreren kjørte han rett til bilsakkyndige og oppkjøring, uten noe øving først. Men han klarte oppkjøringen med glans. ned igjen og ville i land. Noe så ukomfortabelt! Dette er ikke noe tilby reisende, lød det, irritert og skuffet. Reiselederen klarte imidlertid å overtale henne til å være med likevel, og da de kom tilbake til Bergen, hadde hun kost seg slik at hun ikke ville gå land, smiler Einar Vederhus til slutt. Kjøkkensjefen. Husker «gullalderen» Einar husker ellers godt tiden under vintersildfisket i tidligere tider. Da var det så fullt på Elieser at folk stod både på dekk og i trappene for å få med seg det som skjedde på møtet. Folk stod i kø for å vitne, og fiskere var de stort sett alle. De eneste damene om bord den gangen, hørte til betjeningen. Mange var på sykestuen, og mange ble frelst den gangen, forteller Einar. En hendelse fra en Nordkappstur tar han også med. -Vi lå i Bergen og tok imot passasjerer. En dame med to kofferter tok kontakt med reiselederen, fikk anvist lugaren sin og gikk for å innkvartere seg. Noen sekunder seinere kom hun 20 Trygg Havn -nr

21 Bøker Påskebok med spennende, bredt spekter Håkon C. Hartvedt Britt Ahild Wigum Lindland 40 dager - fra karneval til oppstandelse kirkens nødhjelp iko-forlaget 92 sider Iko-forlaget sin nye påskebok er en spennende vel anvendelig bok til bruk i fastetiden. Boken er inne på forskjellige former for faste, har mange gode sider om tradisjoner og har med både symbolikk og legender. Det meste er med på å lage et fint bakteppe rundt det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse, slik det blant annet blir uttrykt i den vakre legenden «Verdens vakreste rose». (Som vi for øvrig har sitert i sin helhet i dette nummeret av Trygg Havn.) Det eneste som etter undertegnedes mening bryter bakteppet er artikkelen om Yggdrasil fra nordisk mytologi. Den kan nok passe i en sammen heng der man trekker fram forskjellige religioners holdning til ett og hitt; men her synes vi den virker malplassert, selv om artikkelen kommer rett etter en kort sak om Livets tre. Sidene om karneval synes vi derimot passer fint inn, og stoffet om merkedagene i fasten synes vi også er belysende og av passelig lengde. Likeså det som er skrevet om den stille uke. Kapittelet om Marias smerte, vil nok være noe ukjent for de fleste, men er også med på å berike boken. I slutten av boken finner vi litt om liturgiske farger, og ikke minst, en utfordring til å handle i solidaritet med verdens fattige. En god og tankevekkende utfordring. Trygg Havn - nr

22 Seilingsplan, Elieser : Åmsosen: Lørdagstreff : Åmsosen : Åmsosen : Sauda: Påskeleir : Erøy : Hjelmeland : Finnøy: Basar : Stavanger: Vårbasaren : Frafjord : Hommersåk : Hommersåk : Jørpeland : Kjølevik : Fister : Mekjarvik : Rennesøy Weekend for voksne På Sørheim leirsted i Averøy arrangeres det weekend for voksne april. Kretssekretær Sven A. Berglund holder bibeltimer over emnet Når Den Hellige Ånd kommer over dere (Apgj. 1,8) Interesserte kan ta kontakt med: Astrid Vikhagen tlf Karin Smenes tlf Kom gjerne en tur til dette leirstedet som blir drevet av Den indre Sjømannsmisjon! 22 Trygg Havn -nr

23 Nytt og bedre Trygg Havn Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet Bestill bladet i dag for bare kr 149,- ut 2008 Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr årgang TRYGG HAVN TRYGG HAVN og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under på fax til nr eller i posten til Trygg Havn, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Jeg ønsker å bestille Trygg Havn: Navn:... Adresse:... Jeg ønsker å gi Trygg Havn i gave til: Navn:... Adresse:... Send regning til: Navn:...Adresse:... Velkomstgaven skal gå til: Meg som giver Mottaker av abonnementet

24 A Retur: Trygg Havn, Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen Historiebildet Betjeningen på fiskarheiimen i Siglufjord på Island.