Opptrappingsplanen forts

Transkript

1 Disposisjon Opptrappingsplanen Helsereformen Prosjekt psykiatri Helse Øst RHF. Forslag Utvikling etter reformen Struktur. Sentralisering desentralisering Finansieringsordning Nasjonalt strategigruppe

2 Opptrappingsplanen St.meld 25 Åpenhet og helhet: Nødvendig å bygge opp og modernisere psykisk helsevern: Klarere spesialistprofil Desentralisert tilbud Samarbeid med kommunal helse- og sosialtjeneste

3 Opptrappingsplanen forts St.prop. nr 63 ( ) Styrking av behandlingskjeden i alle ledd Psykisk helsevern for voksne: Styrking av kommunal psykiatritjeneste Endring og styrking av distriktspsykiatriske sentre Det legges ikke opp til særlig styrking av sykehusavdelinger Bedret effektivitet

4 Psykisk helsevern for barn og unge: Oppbygging Kapasitet skal økes Det skal gis tilbud til 5% av alle i alderen 0-18 år Mer aktiv behandling Behandlingshjem erstattes av klinikker, dagplasser Bedret effektivitet

5 Opptrappingsplanen, økonomi Statlige tilskudd skal gi en betydelig økonomisk styrking av psykisk helsevern både i kommuner og fylker Kommunene skal på landsbasis i perioden øke driftsutgiftene med 2,1 mrd. kroner og gjøre investeringer for 2,5 mrd. kroner Fylkeskommunene skal øke driftsutgiftene med 2,1 mrd. kroner og gjøre investeringer for 3,7 mrd. Kroner Øremerking Finansieringsordning i liten grad problematisert

6 Finansiering av psykisk helsevern I perioden for opptrappingsplanen har Den somatisk spesialisthelsetjenesten hatt finansieringsordninger som i stor grad er aktivitetsbasert Psykisk helsevern hatt rammefinansiering med mindre element av aktivitetsbasert finansiering, dessuten øremerking knyttet til opptrappingsplanen Til tross for opptrappingsplanen har somatisk spesialisthelsetjeneste hatt en sterkere vekst i perioden enn spesialisert psykisk helsevern.

7 Sykehusreformen Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Sykehusreformen innebærer at fem regionale helseforetak har fått det overordnede ansvaret for helsetjenestene innenfor sitt geografiske område ( Sørge for ansvaret).

8 Hvorfor sykehusreformen? Utgangspunket: Stor ressursbruk, lite effektiv utnyttelse, uklare ansvarsforhold Foretaksorganisering og eierskap er virkemidler som gir: klart ansvar enklere og tydeligere beslutningsprosesser bedre grunnlag for styring og ledelse

9 Mål med reformen Gjøre helsetjenesten bedre sett fra pasientens ståsted Både innhold og tilgjengelighet skal bli bedre Ordne opp i forhold til Uakseptable ventelister Overbelegg

10 Styringslinjen Helsedepartementet Helse Øst RHF Styre Helse Øst RHF Adm dir HF HF HF HF HF HF HF Styre Adm dir Adm

11 Rolle- og ansvarsfordeling Staten ved Helsedepartementet er eier RHF er oppdragsgiver (og i praksis eier) HF er tjenesteprodusent

12 Verdier i velferdssamfunnet Reformen skal bygge videre på velferdsstatens grunnleggende verdier om likeverd rettferdighet solidaritet.

13 RHF-ene valgte ulike finansieringsordninger Helse Vest RHF valgte initialt aktivitetsbasert finansiering med utgangspunkt i oppholdsdøgn. Avtale med HFene innholdt volumbegrensning. Erfaring med ordning gjorde at man gikk tilbake til rammefinansiering Helse Nord RHF, Helse Midt RHF, Helse Sør RHF har i hovedsak valgt rammefinansiering med krav til integrerte foretak om at en angitt del av rammen skal gå til psykisk helsevern Helse Øst RHF gir HF rammebevilgning til HF uten å stille krav til integrerte HF om at en gitt andel skal gå til psykisk helsevern, derimot stilles aktivitetskrav til psykisk helsevern

14 Hva overtok RHF-ene? Driftsutgifter pr innbygger. Samdata barn voksne samlet Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt Helse Nord

15 Psykisk helsevern for voksne Driftsutg. pr innbygger 18 år og eldre. Samdata Ørem.tilsk Pol.kl.ref Fylkeskom Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Landet

16 Utviklingstrekk siste ti-år Døgnplasser for voksne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

17 Døgnopphold for voksne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

18 Samlede offentlige driftsutgifter, voksne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

19 Samlede offentlige driftsutgifter, barn og unge Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

20 Visjon Helse Øst RHF Helse Øst har valgt grunntanken i helsepolitikken som sin visjon: Helse Øst skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

21 Virksomhetsidé Helse Østs virksomhetsidé er definert gjennom de fire lovpålagte oppgavene for spesialisthelsetjenesten: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende

22 Hovedprinsipper for ny struktur Samordning av somatikk og psykiatri Opprettholde prinsippet om geografiske opptaksområder Mest mulig sammenhengende behandlingskjeder

23 Prosjekt Delprosjekt psykiatri Vedtak i Styret for Helse Øst RHF (nr 145/2002): behandlingstilbudet innen psykisk helsevern skal utvikles, styrkes og funksjonsfordeles. Styret forutsetter derfor at en finner frem til incentivordninger og prioriteringer innen så vel voksenpsykiatri som for barne- og ungdomspsykiatri som stimulerer til effektivisering, kostnadseffektive behandlingsformer og vektlegging av at det tilføres ressurser til områder som er i vekst. Styret vil i denne sammenheng spesielt nevne effektivisering av virksomheten ved poliklinikker og andre behandlingsenheter med større vekt på antallet behandlete pasienter pr. behandlerårsverk..

24 Delprosjekt psykiatri forts 14 prosjektmedarbeidere sammensatt av erfarne Klinikere Ledere Brukerrepresentanter Prosjektgruppen har gitt en rekke råd om tiltak innen Kvalitet Produktivitet Finansiering

25 Råd vedr kvalitet Satsningsområder for å bedre behandlingskvaliteten Utredning og diagnostikk Individuell plan og behandlingsplan Tvang Epikrise Samhandling mellom voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien Brukermedvirkning

26 Eks på forslag vedr utredning og diagnostikk Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal diagnostiseres. Alle behandlingsenheter skal ha formaliserte prosedyrer for diagnostikk. Alle behandlingsenheter skal ha kvalitetssikrede rutiner for GAF-skåring og skåring på akse 6 ved oppstart og avslutning av behandling.

27 Eks på forslag vedr. individuell plan Når en pasient er under psykisk helsevern, skal institusjonen utarbeide en individuell plan for vernet sammen med pasienten. Arbeidet med planen bør igangsettes innen fem virkedager ved døgnenhetene og innen den tredje konsultasjonen ved poliklinikkene. Alle enheter bør lage en prosedyre som sikrer at alle pasienter tilbys individuell plan.

28 Eks på forslag vedr bruk av tvang Alle enheter som er godkjent for bruk av tvunget psykisk helsevern skal utarbeide en strategi nedfelt i en handlingsplan for å redusere bruken av ulike former for tvang. Dersom man mener at det ikke er grunnlag for å redusere, skal dette i så fall begrunnes. Data for tvang på institusjons- og enhetsnivå skal brukes i lokalt styrings- og forbedringsarbeid og gjøres kjent for alle som har innflytelse på avgjørelser om tvang. Innenfor samme institusjon bør sammenlikninger mellom enheter gjøres til gjenstand for diskusjoner.

29 Eks. på forslag vedr. samhandling Epikrisen skal inneholde en sammenfatning av journalopplysningene, anbefaling for videre behandling og informasjon om hvilke øvrige instanser som er koplet inn. Epikrisen skal sendes innen 7 dager etter utskrivning til oppfølgende instans og samme dag som utskrivning ved overføring mellom døgnavdelinger

30 Forslag vedr. samhandling mellom psykisk helsev. for barn og unge og voksne Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker bør samorganiseres og eventuelt samlokaliseres med distriktspsykiatriske sentre innen voksenpsykiatrien. De bør ha samme geografiske opptaksområder.

31 Forslag vedr. brukermedvirkning Helseforetakene skal etablere formaliserte samarbeidsfora med de lokale bruker-organisasjonene innen psykisk helsevern. Vi anbefaler at det nedsettes en gruppe som kan arbeide videre med brukerundersøkelser og brukerevalueringer

32 Vedr produktivitet Departementets styringsdokument til Helse Øst for 2003 uttrykker eiers forventning om produktivitetsøkning i poliklinisk behandling som «en ambisjon om en samlet vekst på 30 % i produktivitet (uttrykt som antall konsultasjoner/tiltak pr. behandlerårsverk) for perioden 2002 og 2003»

33 Prosjektgruppens forslag vedr produktivitet Prosjektgruppen anbefaler bl.a en øket bevissthet omkring bruk av tid til behandlingsarbeid. Poliklinikker i barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri pålegges å øke direkte pasientkontakt slik at avdelingene oppfyller helsemyndighetenes krav på 30 prosent økning i antall konsultasjoner i Det bør utarbeides differensierte måltall for antall konsultasjoner per behandler basert på enhetens størrelse, opptaksområder, behandlingsgrunnlag og de oppgaver man er tildelt.

34 Vedr. ledelse Opptrappingsplanen, helsereformen og styringsdokumentenes krav om å øke produktivitet tilsier at mange enheter blir involvert i et betydelig organisatorisk utviklingsarbeid framover. Dette stiller store krav til lederne. Ledelsesfunksjonen bør profesjonaliseres gjennom å prioritere lederne til utdanning og veiledning.

35 Suksesskriterier Arbeidet i Helse Øst er basert på 4 gjennomgående suksesskriterier: Økt tilgjengelighet og likeverdig tilbud Økt kvalitet og større pasienttilfredshet Bedre ressursutnyttelse og effektivitet Større valgfrihet og bedre kapasitetsutnyttelse

36 Hvordan er det gått i første driftsår? Totale driftsutgifter til psykisk helsevern, nasjonale tall Voksne Barn og unge

37 Antall behandlede pasienter, barn og unge, nasjonale tall Poliklinikk Dag og døgn

38 Antall utskrivninger, nasjonale tall, voksne Utskrivninger

39 Polikliniske konsultasjoner, voksne Polikl.kons

40 Struktur. Sentralisering - desentralisering Geografisk sektorisering Funksjonsdeling Generalist spesialist Større område for planlegging gir nye muligheter Eks.: Sykehuset Innlandet HF Færre, større distriktspsykiatriske sentre Distriktspsykiatrisk avdeling Felles faglig ledelse for Reinsvoll sh og Sanderud sh Spesialisering Modellen fører som hovedvirkning til øket desentralisering, dvs forskyvning til DPS, men med et element av sentralisering i færre DPS

41 Ny finansieringsordning Eier vil utrede finansieringsordning med sterkere element av aktivitetsincentiver RHF er fri til å fastsette finansieringsordning i forhold til HF uavhengig av eieres finansieringsordning for RHF Helse Øst RHF skal innen sommeren 2004 utvikle en ny finansieringsordning for HF-ene Fordeling av basisrammen i dag hviler i stor grad på historiske forhold. Dette bør erstattes av Objektive kriterier Nødvendig å ta stilling til innslag av aktivitetsbasert finansiering

42 Ulike formål med finansieringsordningen Kostnadskontroll Aktivitet Produktivitet, effektivitet Prioritering

43 Rammefinansieringssystemer gir generelt lavere insitamenter til økt aktivitet enn det et stykkprisbasert finansieringssystem gjør Hagenutvalget: Dersom regionale helseforetak velger å stykkprisfinansiere somatiske helsetjenester, samtidig som psykiatriske helsetjenester rammefinansieres, stilles det store krav til målstyring, oppfølgning og kontroll for å sikre at helseforetak ikke vrir ressursbruken fra psykiatri til somatikk.

44 Aktivitetsbasert finansiering av psykisk helsevern Noen utfordringer: Pasientenes individuelle variasjoner er store. Behovsvariasjoner bunner ikke alltid i diagnose. Det er i liten grad utviklet standarder for behandlingsprosedyrer. Det i mange tilfeller vanskelig å erklære en pasient for ferdigbehandlet. Behov for tverrfaglig behandling og samarbeid med andre deler av det offentlige er større enn innenfor somatikken. Skille mellom døgn-, dag- og poliklinisk behandling er vanskelig å definere

45 Nasjonal strategigruppe psykisk helsevern Helse Øst RHF har tatt initiativ overfor helseministeren om en nasjonal strategigruppe Helseministeren har besluttet at en slik gruppe skal opprettes med deltakere fra alle RHF Gruppen kan søke erfaring og kunnskap på tvers av regionene og utvikles seg til en nasjonal pådriver

46 Momenter til mandat for nasjonal strategigruppe Kunnskapsgrunnlag Planlegging av psykisk helsevern Styringsparametre Finansieringsordninger Lederkompetanse

47 Brukermedvirkning For at helsereformen skal lykkes er det viktig at brukernes råd og erfaringer får en sentral plass både i planlegging og gjennomføring.

48 Styringsdokumentet om brukermedvirkning Brukers reelle medvirkning og innflytelse er et grunnleggende prinsipp. Eier vil stille krav om at bruker innflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudet på overordnet nivå. Brukerutvalg skal benyttes aktivt for å innhente tilbakemedlinger fra brukerne, f.eks gjennom brukerundersøkelser

49 Dialogkonferanse. Hamar Deltakere: 47 deltakere fra brukerorganisasjoner 8 representanter fra Brukerrådet for Helse Øst 3 pasientombud Ledere av 4 helseforetak Ledelse for Helse Øst RHF

50 Resultater fra dialogkonferansen Tre prioriterte tema: Rehabilitering læring og mestring Helhetlig, samordnet helsetilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, og mellom første og andrelinjetjenesten. Brukerne mener at også alternative tilbud skal kunne velges og møtes med respekt Brukerrådets og brukerutvalgenes medvirkning er viktig i prosjekter og i åpne styremøter

51 Lærings- og mestringssentre Det første lærings- og mestringssenteret knyttet til psykiatrisk sykehus åpnet på Blakstad

52 Særlige utfordringer Kapasitet Senke terskel for inntak i behandling Sikre tilbud til de med størst hjelpebehov Finansieringsordning Kvalitet Ledelse