R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

Transkript

1 R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2013

2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene til RIFs medlemsbedrifter. Spørsmålene i undersøkelsen gir anslag på bedriftenes sysselsettingsforventinger det neste halvåret, dagens ordrereserve sammenlignet med et halvår siden og markedsutsikter for det neste halvåret. Dette er årets andre undersøkelse, og den ble gjennomført i tidsrommet 4. til 19. november. Av de 214 medlemsbedriftene som ble invitert til å delta i undersøkelsen valgte 112 å delta. Dette utgjør en samlet svarprosent på 53 prosent. De deltakende bedriftene dekker 92 prosent av alle årsverk blant RIFs medlemsbedrifter. Av hensyn til representativitet er resultatene vektet etter bedriftsstørrelse (antall årsverk). I tillegg til spørreundersøkelsen er det utført intervjuer med utvalgte kilder blant medlemsbedriftene. Ettersom denne undersøkelsen er den fjerde i rekken, er utvikling fra tidligere målinger inkludert i fremstillingen av utvalgte resultater. De deltakende bedriftene for høsten 2013 er representert med ansatte i følgende regioner i Norge: Figur 1: De deltakende bedriftenes representasjon i regionene. Merk at det var mulig å krysse av for flere alternativer og at en bedrift kan være representert i flere regioner. Figuren viser dermed hvor mange ganger en region er krysset av for blant de 112 deltakende medlemsbedriftene. 2 Som det kan leses av figuren, er Østlandet og Oslo de regionene hvor flest av de deltakende bedrifter har sitt virke. OMRÅDER/ DEFINISJONER Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Vestlandet: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Østlandet: Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus Oslo: Oslo Sør-Norge: Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark Ordrereserve: Både kontraktsfestede oppdrag, samt oppdrag som med stor sannsynlighet vil bli gjennomført

3 3 SAMMENDRAG I rådgiverbransjen er det fortsatt et positivt utsyn på det norske markedet, selv om indikatorer tilsier en mindre vekst i norsk økonomi fremover enn det det har vært de siste årene. Det er likevel forskjeller på tvers; det rapporteres om et litt lavere aktivitetsnivå i enkelte regioner og innenfor enkelte forretningsområder. Konjunkturmålingen høsten 2013 viser at det generelt sett er positiv forventning til en økning i antall årsverk blant RIFs medlemsbedrifter. Det er imidlertid regionale forskjeller i sysselsettingsforventningene, og særlig i Sør-Norge synes behovet for nye hoder å være mer begrenset, mens den største økningen i antall årsverk er forventet på Østlandet og i Oslo. Når medlemsbedriftene blir spurt om ordrereserven i dag sammenlignet med for et halvt år siden, er det flere virksomheter som angir at ordrereserven er blitt mindre heller enn større. Her er det imidlertid forskjeller på tvers av bedriftsstørrelse, og også region. Det er i utpreget grad de minste bedriftene som angir at deres ordrereserve er mindre i dag. For større bedrifter er bildet mer positivt. Ordrereserven må derfor, alt annet likt, ha blitt større absolutt sett og det har generelt vært en mer positiv utvikling enn det resultatene tilsier ved første øyekast. Det samme bildet avtegner seg når vi ser på markedsutsiktene på kort og litt lengre sikt. Umiddelbart viser tallene en noe mer pessimistisk bransje, men igjen dekker dette over at de større medlemsbedriftene er mer positive til ordrereserven om 3 og 6 måneder, mens de små bedriftene er mer pessimistiske. Resultatene antyder en mer avventende og forsiktig optimistisk bransje totalt sett. Viktige drivere for utviklingen i rådgiverbransjen framover er blant annet investeringsplanene til den nye regjeringen, iverksetting av prosjektene og planene i Nasjonal Transportplan, internasjonal konkurranse, utviklingen i boligmarkedet og utviklingen i oljeprisen.

4 SYSSELSETTINGSFORVENTNINGER I forhold til medlemsbedriftenes forventninger til endring i antall årsverk ser det generelt positivt ut det neste halve året. 32 % forventer en økning i antall årsverk, hvilket er det samme som våren Det er imidlertid en liten økning i andelen bedrifter som angir at de forventer færre årsverk om 6 måneder sammenlignet med tidligere. Høsten 2013 er denne på 6 %. Likevel, når man tar i betraktning de absolutte tallene som bedriftene har rapportert så antyder disse en økning 2 på 4,8 % de neste 6 månedene (tilsvarer en økning på 449,5 årsverk), dersom optimismen holder stand. Oppfatningen i bransjen er at det særlig innen samferdsel vil være et økende behov for flere rådgivende ingeniører. En viktig driver for dette er budsjettet og visjonene fra den nye regjeringen knyttet til Innenfor VA og Geoteknikk er det også behov for flere hoder, mens situasjonen tyder på å være litt annerledes innenfor bygg, der ingeniørbehovet ikke er like stort. Figur 2: Forventet endring i antall årsverk de neste 6 månedene 100% 4 90% 80% 34% 32% 32% 32% 70% 60% 50% Flere enn nå Det samme 40% 30% 62% 65% 66% 63% Færre enn nå 20% 10% 4% 3% 2% 6% 0% Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Ser en disse resultatene på tvers av bedriftsstørrelse og region, er det enkelte forskjeller. På tvers av bedriftsstørrelse ser vi at det er særlig bedrifter med mellom 100 og 999 årsverk som i dag forventer den største prosentvise økningen i antall årsverk. Det er bedrifter med mellom årsverk og mer enn 1000 årsverk som forventer de minste prosentvise økningene i antall årsverk. Flere faktorer kan forklare forskjellene mellom bedrifter av ulik størrelse. De store har flere ben å stå på, og de gjør mange investeringer slik at de kan selge tjenestene sine. I tillegg er det ofte et 1 Merk at det i høstens undersøkelse er endret på spørsmålsformuleringen knyttet til årsverk. Tidligere skulle man ta stilling til om bedriften forventet å ansette færre enn nå, det samme eller flere enn nå. I høst har bedriftene blitt bedt om å angi antall årsverk i dag og forventet antall årsverk om 6 måneder i tall. I figuren er dette så kodet om til andeler for å muliggjøre sammenligning med tidligere målinger. 2 Den prosentvise økningen er beregnet på følgende måte: Det totale antall årsverk i dag og om 6 måneder er beregnet ved å aggregere bedriftenes anslag totalt og per region først, for så å beregne den prosentvise utviklingen. Dette er gjort med følgende regneoperasjon: Prosentvis utvikling = (Differansen mellom antall årsverk om 6 måneder og i dag/antall årsverk i dag) * 100

5 5 større flerfaglig miljø i de større virksomhetene som genererer arbeid til hverandre. Flere i bransjen peker på at dagens marked krever en robusthet i organisasjonen for å kunne levere det kunden ønsker, noe som gir økt krav til bemanning. Dette kan være mer utfordrende for de små virksomhetene. Figur 3: Prosentvis endring i antall årsverk fordelt på bedriftsstørrelse Ser vi på region, er det særlig Sør- Norge (Agder-fylkene og Telemark) som stikker seg ut. Her er optimismen begrenset sammenlignet med øvrige regioner, med en forventet vekst i antall årsverk de neste 6 månedene på 0,7 %. Medlemsbedriftene rapporterer om lavere aktivitet i sør, særlig innenfor bygg og anlegg (boligmarkedet, næringseiendom og offentlige bygg). Aktivitetsnivået er noe høyere innen blant annet industri og energi. Den største forventede veksten i antall årsverk finner vi på Østlandet (5,6 %) etterfulgt av Oslo (5,4 %). Flere kilder blant medlemsbedriftene antyder at mye av innsatsen og investeringene rettes mot de store byene, og særlig at aktivitetsnivået er høyt på Østlandet og i Oslo. Det meldes om fortsatt god aktivitet innenfor bygg i disse regionene, selv om spådommene for boligmarkedet er mer negative enn de har vært på en stund. Det er stor konkurranse om de store prosjektene, og disse krever mange mennesker. Innenfor samferdsel kan utbyggingen av Intercitystrekningene på Østlandet særlig nevnes som en viktig driver for behovet for flere rådgivende ingeniører. For Vestlandets del rapporteres det om et godt marked i Stavanger, særlig drevet av private investeringer. I Bergen rapporteres det om et litt lavere aktivitetsnivå. Det forventes en økning i antall årsverk på Vestlandet som ligger litt under snittet totalt (4,5 %). Det er positive forventninger knyttet til igangsetting av samferdselsprosjekter og vedlikeholdsprosjekter på Vestlandet det kommende året. Som vi har sett, er det ikke mange av de deltakende medlemsbedriftene som har lokal tilstedeværelse i nord. Forventet økning i antall årsverk det neste halvåret er på 3,9 %, det nest laveste på tvers av regioner. Flere kilder peker på at Nord-Norge er et interessant område for fremtiden. Man vet for eksempel at det er stor aktivitet på oljeutvinningssiden, noe som vil få

6 6 ringvirkninger for eksempel i Hammerfest og andre steder på sikt. I Nord-Norge er det likevel et vanskeligere marked enn i øvrige regioner, fordi markedet er mindre og personell er mer spredt. Oppdrag i Nord-Norge kan også løses med kompetanse og kapasitet fra andre regioner. Figur 4: Prosentvis endring i antall årsverk fordelt på region

7 7 ORDRESERVER I DAG Medlemsbedriftene ble spurt om hvordan ordrereserven i dag er sammenlignet med for seks måneder siden. Det er flere bedrifter som i dag rapporterer om at ordrereserven er blitt mindre enn større, 24 % mot 20 %. Sammenlignes det bedriftene hadde av forventninger til ordrereserven for seks måneder siden med det de rapporterer i dag, ser vi at optimismen var større i vår enn det den faktiske situasjonen i høst skulle tilsi. 30 % forventet en større ordrereserve i vår, mens høstens resultater viser at 20 % rapporterer at ordrereserven faktisk er større enn for et halvt år siden. Flere kilder antyder at det samlet sett ikke er like optimistisk i rådgiverbransjen nå som det var for et halvt år siden, men at markedet spriker en del på tvers av regioner og forretningsområder. Det er ikke nødvendigvis snakk om en nedgang, men i enkelte regioner ser man en lavere aktivitet, og markedssituasjonen er i andre regioner relativt uendret. Figur 5: Samlet ordrereserve i dag i forhold til 6 måneder siden 100% 90% 80% 26% 39% 37% 20% 70% 60% 50% 40% 30% 63% 51% 44% 56% Større Ca det samme Mindre 20% 10% 19% 24% 11% 11% 0% Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013

8 8 Figur 6: Forventning til ordrereserve og faktisk ordrereserve høsten 2013 De neste figurene viser tilsvarende resultater som ovenfor, brutt ned på henholdsvis region, bedriftsstørrelse og forretningsområde. Figurene viser andelene som rapporterer om større (blå søyle) og mindre (grå søyle) ordrereserve. Ser vi først på region, antyder resultatene at det særlig er i sør at bedriftene rapporterer om mindre ordrereserve nå sammenlignet med for seks måneder siden. I Midt- Norge tyder tallene også på et roligere marked. I Oslo er det også flere bedrifter som rapporterer om mindre enn større ordrereserve. Det er i størst grad de minste medlemsbedriftene i Oslo (under 20 årsverk) som rapporterer om mindre ordrereserve. Det er derfor interessant å se på hvordan bedrifter av ulik størrelse vurderer dagens ordrebeholdning. Figur 7: Utvikling i ordrereserve de siste 6 månedene fordelt på region. Blå søyle indikerer andelen som har svart større mens grå søyle indikerer andelen som har svart mindre. Kategorien «ca. det samme» er ikke inkludert i fremstillingen. Når resultatene brytes ned på bedriftsstørrelse, ser vi at det i utpreget grad er de minste bedriftene som angir at deres ordrereserver er mindre i dag enn for seks måneder siden. For bedrifter med flere enn 100 årsverk avtegner det seg et mer positivt bilde. Andelen som angir at ordrereserven har økt, er større enn andelen som angir at den har minket. Alt annet likt

9 9 innebærer dette derfor at det har vært en mer positiv utvikling i ordrereserven de siste seks månedene enn det de to første figurene i dette avsnittet viste. Ordrereserven må, alt annet likt, ha blitt større absolutt sett. Dette bildet bekreftes av analyser hvor bedriftenes besvarelser har blitt vektet i forhold til det antall årsverk de representerer. Figur 8: Utvikling i ordrereserve de siste 6 månedene fordelt på bedriftsstørrelse. Blå søyle indikerer andelen som har svart større mens grå søyle indikerer andelen som har svart mindre. Kategorien «ca. det samme» er ikke inkludert i fremstillingen. Ser man på forretningsområde, viser figuren at det kun er innenfor miljø, energi og olje/gass at det er en større andel som rapporterer om større heller enn mindre ordrereserve i dag sammenlignet med for et halvår siden. Når man ser på resultatene innenfor forretningsområde, er det også nødvendig å ta hensyn til bedriftsstørrelse. Det ser ut til å være en tendens til at de små medlemsbedriftene er mer pessimistiske. For eksempel har virksomheter innen bygg og eiendom med 100 årsverk eller mer opplevd en økning, mens de små virksomhetene har opplevd en nedgang. Det samme er tilfelle innen samferdsel.

10 10 Figur 9: Utvikling i ordrereserve de siste 6 månedene fordelt på forretningsområde. Blå søyle indikerer andelen som har svart større mens grå søyle indikerer andelen som har svart mindre. Kategorien «ca. det samme» er ikke inkludert i fremstillingen. Neste figur viser utviklingen i ordrereserve over tid. Noen overordnede tendenser er: Innenfor bygg og eiendom har nettoøkningen (differansen mellom andelen som rapporterer om større og andelen som rapporterer om mindre ordrereserve) vært positiv i de foregående målingene. Høsten 2013 er denne negativ. Som vi så ovenfor er det hovedsakelig små medlemsbedrifter innen bygg og eiendom som rapporterer om mindre ordrereserve i dag sammenlignet med for et halvt år siden. Den samme utviklingen på nettoøkningen ser vi også innenfor plan, samferdsel samt vann og avløp. Enkelte kilder har antydet at det kan virke som at det er noen flaskehalser knyttet til å få ut oppdragene innen samferdsel, og at dette bremser tempoet noe. Dette får også ringvirkninger for andre forretningsområder. Holdningen til RIFs medlemsbedrifter er at det åpenbart er ledig kapasitet i til å løse oppdrag innenfor samferdsel. Innenfor industri har nettoøkningen vært negativ siden høsten 2012, og den er størst høsten Det er flere virksomheter som rapporterer om mindre ordrereserve enn større ordrereserve. Kilder antyder at det er en relativt uendret markedssituasjon nå sammenlignet med for et halvt år siden, og at aktivitetsnivået ikke er spesielt stort. Innenfor miljø tyder resultatene på et relativt stabilt marked. Nettoøkningen har i 2012 og 2013 vært positiv, ved at det er flere som har rapportert om større enn mindre ordrereserve. Det har vært en god utvikling på miljøsiden, selv om veksten i markedet gjerne ikke har vært så stor. Innenfor olje og gass har det de siste målingene vært en større andel som har rapportert om større enn mindre ordrereserve, men høsten 2013 er disse andelene omtrent like. Det kan tyde på en liten oppbremsing i markedet.

11 11 Figur 10: Utvikling i ordrereserve de siste 6 månedene fordelt på forretningsområde. Kategorien «ca. det samme» er ikke inkludert i fremstillingen.

12 12

13 13

14 14 MARKEDSUTSIKTER ORDRERESERVER I den siste delen av undersøkelsen spørres medlemsbedriftene om forventningen til endring i ordrereserve på relativt kort sikt (tre måneder) og litt lengre sikt (seks måneder). Umiddelbart tyder resultatene for markedsutsikter på det samme som de øvrige resultatene, nemlig en mer pessimistisk bransje. Igjen dekker dette imidlertid over at de større bedriftene (målt i antall årsverk) er mer positive i forhold til situasjonen om både tre og seks måneder, mens de mindre bedriftene er mer pessimistiske. Analyser hvor bedriftenes besvarelser har blitt vektet i forhold til det antall årsverk de representerer, bekrefter dette. Kilder peker på at når det er knyttet større usikkerhet til markedet fremover, er det også mer naturlig med større forskjeller på tvers av bedrifter av ulik størrelse. Medlemsbedriftene rapporterer om en rekke viktige drivere for markedsutsiktene innenfor rådgiverbransjen i det kommende året. Det første er knyttet til overordnede økonomiske indikatorer for norsk økonomi. Flere analytikere har nedjustert anslagene for norsk økonomi, blant annet fordi man har sett et fall i boliginvesteringene og svakere forbruksvekst. Samtidig tyder en telling av oljeinvesteringene som er planlagt det kommende året på at disse vil bidra til at det fortsatt er rimelig positive utsikter for norsk økonomi. Det er også forventninger til at rentenivået vil holde seg på et stabilt lavt nivå det kommende året, og Norges Bank forventer den første renteendringen en gang til sommeren Det er knyttet spenning til hvordan en eventuell endring i oljeprisen vil kunne påvirke investeringene i de ulike regionene. En noe svakere norsk økonomi åpner likevel for at regjeringen øker investeringstakten og bruken av oljepenger. Det vil gagne noen næringer mer enn andre, i hovedsak de som nyter godt av stimulansene fra offentlig sektor, som drar nytte av at kronekursen svekker seg og at markedene ute er i vekst. En kombinasjon av skattekutt og økte investeringer i infrastruktur vil ifølge enkelte analytikere kunne bidra til å dempe nedturen i økonomien. 3 Særlig relevant for rådgiverbransjen er økte investeringer i infrastruktur. Medlemsbedriftene anser boligmarkedet som litt mer usikkert. Dette gjelder særlig de små bedriftene. SSB regner med at prisutviklingen i boligmarkedet vil gi seg utslag i noe lavere igangsetting av boliger den nærmeste tiden. 4 Samtidig er det forventninger om å få mer oppdrag innen konstruksjoner på samferdselsområdet. I tillegg til overordnede økonomiske indikatorer er det knyttet forventning til hva den nye regjeringens planer innebærer for rådgiverbransjen. Solberg-regjeringen har varslet en planlagt opptrapping av større infrastrukturprosjekter (både vei og bane). I tillegg vil nye instrumenter legge føringer på igangsettingen av prosjekter og prosjektenes organisering, herunder blant annet et nytt statlig selskap for investering og utvikling av infrastruktur, større bruk av OPSsamarbeid og nye kontraktsformer. Avinor har samtidig varslet store investeringsplaner landet rundt, og det ligger mye midler i jernbanesatsingen som kan brukes på rådgivere. Medlemsbedriftene er positivt forventningsfulle til investeringer innen samferdsel og 3 Kilder: Kilde:

15 15 infrastruktur. Enkelte kilder peker på at regjeringens investeringslyst kanskje ikke vil være like høy innen offentlige bygg som innenfor samferdsel. Innenfor øvrige markeder kan det nevnes at medlemsbedriftene forventer at energi-markedet vil kreve landsomfattende ressurser, og flere kilder mener at dette kan bidra til god sysselsetting i rådgiverbransjen de neste to-tre årene. Innenfor energi skal blant annet skje mye innen nettutbygging, og det er samtidig behov for oppgradering av vannkraft-anlegg som vil gi god aktivitet. Innenfor industrisegmentet peker enkelte på muligheter innen den maritime næringen (oppdrettsnæringen) og aktivitet innenfor gruveindustrien og utvinning av mineraler/naturressurser. For mange prosjekter innen de klassiske næringene handler det nå om å kutte kostnader, øke kapasitet og samtidig redusere bemanning for så å øke effektiviseringen. Industrien er særlig følsom for internasjonale konjunkturer. Det er fortsatt en del aktivitet på landbasert olje- og gassproduksjon, og utviklingen i oljeprisen er en viktig faktor å følge med på for denne typen industri. RIFs medlemsbedrifter rapporterer at det er ledig kapasitet til å håndtere oppdragsmengden som følger av vekst i de ulike markedene. I tillegg er norsk rådgiverbransje internasjonale gjennom utenlandske samarbeidspartnere og/eller søster- og moderselskap. Norske selskaps leveranse/kapasitet økes betraktelig ved å utnytte denne kompetansen og fleksibiliteten i kapasiteten. En annen viktig faktor for den norske rådgiverbransjen fremover er internasjonal konkurranse. Konkurransen legger press på prisene, og den gjør samtidig at de norske bedriftene i større grad må tenke diversifisering og differansiering. Broen mellom fagene blir viktig, og man må rette større ressurser mot å skille seg ut i markedet. Likevel peker flere kilder på at lokalkunnskap og kjennskap til norsk lovgiving er en faktor som kan være med på å demme opp for den internasjonale konkurransen, og RIF ser et behov for å ha et bevisst forhold til å sikre det norske markedet. FORVENTET ORDRERESERVE OM TRE MÅNEDER På kort sikt er det en større andel som forventer mindre ordrereserve sammenlignet med tidligere. Samtidig har andelen som forventer større ordrereserve sunket. Kilder peker på at 4. kvartal normalt er en periode forbundet med litt mer usikkerhet, blant annet fordi man venter på avklaringer i forhold til statsbudsjettet for neste år. Det er derfor verdt å merke seg en mulig sesongvariasjon i konjunkturmålingene.

16 16 Figur 11: Forventning til ordrereserve om 3 måneder 100% 90% 80% 27% 26% 30% 18% 70% 60% 50% 69% Større Ca det samme 40% 64% 66% 61% Mindre 30% 20% 10% 9% 8% 9% 13% 0% Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Brytes resultatene ned på bedriftsstørrelse, er det tydelig at det særlig er de mindre virksomhetene (under 100 årsverk) som forventer mindre ordrereserve på kort sikt. Figur 12: Forventning til ordrereserve om 3 måneder fordelt på bedriftsstørrelse Fordelt på region ser vi at forventningene til ordrereserven speiler resultatene knyttet til sysselsettingsforventninger og dagens markedssituasjon til en viss grad. Det er særlig i Sør-Norge men også i Midt-Norge at bedriftene er noe mer pessimistiske i sine markedsutsikter på kort sikt. I Oslo er det omtrent en like stor andel virksomheter som forventer større som mindre ordrereserve på kort sikt.

17 17 Figur 13: Forventning til ordrereserve om 3 måneder fordelt på region Ser en disse resultatene fordelt på forretningsområde, er det kun innenfor industri at det er en større andel som forventer mindre enn større ordrereserve om tre måneder. Når det gjelder utsiktene innenfor industri er det verdt å nevne at det i høy grad er de store prosjektene som gjelder. Det betyr at et prosjekt fra eller til gjør veldig mye utslag for en bedrifts forventninger og anslag. Virksomhetene som går godt nå har solide investeringer planlagt. Kilder i rådgiverbransjen antyder at man nå er mer avventende innenfor Industri. Særlig positivt på kort sikt ser det ut til å være innenfor miljø og samferdsel, etterfulgt av energi og vann og avløp. Resultatene for bygg og eiendom kan tyde på en større usikkerhet i markedet, her er det omtrent en like stor andel som forventer en større og mindre ordrereserve på kort sikt. Figur 14: Forventning til ordrereserve om 3 måneder fordelt på forretningsområde

18 18 FORVENTET ORDRERESERVE OM SEKS MÅNEDER Det har vært en tendens over de siste to årene at det fra måling til måling har vært en større andel som har rapportert at de forventer en mindre ordrereserve om 6 måneder. Høsten 2013 er det også en mindre andel som forventer en større ordrereserve om 6 måneder enn det har vært tidligere. Umiddelbart forteller disse tallene om en mer pessimistisk bransje. Figur 15: Forventning til ordrereserve om 6 måneder 100% 90% 80% 70% 31% 29% 30% 15% 60% 50% 40% 65% 61% 57% 69% Større Ca det samme Mindre 30% 20% 10% 10% 13% 16% 0% 4% Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Når resultatene brytes ned på bedriftsstørrelse, ser vi imidlertid samme tendens som for forventningene på kort sikt, nemlig at det i stor grad er de mindre virksomhetene som forventer mindre ordrereserve, mens de større virksomhetene har forventninger om større ordrereserve. Figur 16: Forventning til ordrereserve om 6 måneder fordelt på bedriftsstørrelse

19 19 Når det regionale perspektivet tas inn, reflekterer resultatene det vi har sett tidligere. Det er en større andel som forventer en mindre ordrereserve både i Sør-Norge og i Midt-Norge. Figur 17: Forventning til ordrereserve om 6 måneder fordelt på region På litt lengre sikt ser det ut til at det innenfor bygg og eiendom, energi og industri er en større andel som forventer mindre heller enn større ordrereserve. På de øvrige områdene er bildet motsatt, og det er særlig innenfor miljø etterfulgt av olje og gass og samferdsel at nettoøkningen er størst (differansen mellom andelen som forventer større og andelen som forventer mindre ordrereserve om seks måneder). Figur 18: Forventning til ordrereserve om 6 måneder fordelt på forretningsområde

20 20 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING Essendropsgate 3 Boks 5491 Majorstuen 0305 OSLO ISBN Telefon Telefaks E-post rif@rif.no Internett