Måltid i skolen - behov, muligheter og utfordringer. Knut-Inge Klepp Divisjonsdirektør, Folkehelse og levekår 19. april, 2007

Transkript

1 Måltid i skolen - behov, muligheter og utfordringer Knut-Inge Klepp Divisjonsdirektør, Folkehelse og levekår 19. april, 2007

2 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( )

3 Hvorfor en handlingsplan på kostholdsområdet? Kosthold og helse henger nøye sammen, bl.a. med utviklingen av hjerte- og karsykdom, kreft, overvekt og type 2-diabetes Klare utfordringer i befolkningens kosthold for å kunne forebygge kostholdsrelaterte sykdommer og helseplager Det eksisterer sosiale forskjeller i kosthold som bidrar til sosiale ulikheter i helse For å bedre kostholdet i befolkningen er det viktig og nødvendig at mange sektorer bidrar

4 12 departementer står bak Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kultur- og kirkedepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Utenriksdepartementet

5 Målsetting Visjon: Bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold Hovedmål: Endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger Redusere sosiale forskjeller i kosthold

6 Viktige mål for kostholdet Mer: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn- og brødvarer fisk og sjømat Mindre: sukker, søtsaker og brus snacks og fete potetprodukter fete meieri- og kjøttprodukter salt

7 Konkrete mål Mål for amming av spedbarn: Andel spedbarn som fullammes ved 4 mnd alder: fra 44% til 70% Andel spedbarn som fullammes ved 6 mnd alder: fra 7% til 20% Andel spedbarn som ammes ved 12 mnd alder: fra 36% til 50% 20% endring i følgende mål for kostholdet i befolkningen: andelen som spiser grønnsaker daglig andelen som spiser frukt daglig andelen som spiser fisk til middag minst en gang i uken andelen som spiser fiskepålegg minst to ganger i uken andelen ungdom som spiser frokost daglig andelen barn og ungdom som spiser søtsaker daglig andelen som drikker brus og saft daglig andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra sukker andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra mettet fett

8 Strategier 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne 3. Kompetanse hos nøkkelgrupper 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten

9 Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv

10 Energi og energigivende stoffer, Ungkost år 4.klasse 8.klasse Protein, E% Fett, E% Mettet fett, E% % Enumettet fett, E% Flerumettet fett, E% Karbohydrater, E% Tilsatt sukker E% %

11 Vitaminer og mineraler, gj.snitt (SD) Jenter (n=411) 4. klasse 8. klasse Gutter (n=404) Jenter (n=517) Gutter (n=492) Fiber (g) 13.8 (5.7) 15.9 (7.2) 13.8 (6.9) 16.0 (8.3) Kalsium (mg) 755 (273) 915 (338) 785 (359) 936 (498) Jern (mg) 9.2 (4.4) 10.3 (4.7) 10.3 (9.7) 11.5 (7.6) α-tokoferol (mg) 8.5 (4.6) 10.4 (6.0) 8.8 (8.6) 9.7 (6.6) Retinolekv. (µg) 1111 (640) 1254(738) 1007( (2374) Vitamin D (µg) 5.0 (4.2) 6.4 (5.6) 4.0 (4.9) 4.4 (5.0) Thiamin (mg) 1.2 (0.5) 1.5 (0.6) 1.2 (0.9) 1.4 (0.7) Riboflavin (mg) 1.6 (0.7) 1.9 (0.9) 1.5 (1.1) 1.7 (0.9) Vitamin C (mg) 95 (55) 102 (56) 103 (81) 106 (74) Inkludert tilskudd

12 Andel med energi% fra sukker over anbefalt nivå år 2 år 4 år 9 år 13 år Sukker >10 E%

13 Frukt- og grønnsaksinntak (g/dag), 9 og 13 år 4. klasse (n=810) 8. klasse (n=1005) Poteter Grønnsaker Frukt og bær Juice Totalt frukt og grønnsaker Anbefalinger 2 porsjoner frukt 3 porsjoner grønnsaker Mengde 500 g

14 SKOLEMÅLTIDET I GRUNNSKOLEN Kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller 26. juni, 2006

15 Bagrunn Stortinget behandlet 16. juni, 2005 en sak om måltid i skolen og sluttet seg til følgende forslag fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: "Stortinget ber regjeringen innen utgangen av våren 2006 utrede en ordning med skolemåltid i grunnskolen med sikte på gradvis innføring. Utredningen bør blant annet inneholde en vurdering av behovet for praktisk tilrettelegging og finansiering.

16 Mandat Arbeidsgruppen skal (bl.a.): frambringe kunnskapsstatus om skolematens betydning for læringsutbytte og læringsmiljø oppsummere erfaring fra skolemåltidsordninger og internasjonal forskning kartlegge situasjonen i norske skoler, inkl. eksisterende prøveordninger skissere og vurdere ulike modeller for skolemåltid, samt for frukt og grønt i skolen, og lage kostnadsberegninger for disse vurdere en modell basert på finansiering helt eller delvis gjennom egenandeler vurdere hvordan de ulike ordningene kan innføres og om det bør settes i gang prøveordninger vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av de ulike skolematmodellene

17 Sammensetning av arbeidsgruppen Elevorganisasjonen Foreldreutvalget for grunnskolen Utdanningsforbundet Utdanningsdirektoratet Tæruddalen skole (rektor), Skedsmo kommune Senter for statlig økonomistyring KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Landbruksavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og helsedirektoratet HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Avd. for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo

18 Gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur Artikkel Søkebase Periode Søkeord Alder Antall artikle r inklude rt Grantham-McGregor 2005 Food and Nutrition Bulletin Papers published in English in peerreviewed journals Enrollment, attendance, tardiness, classroom behavior, cognition, grade repetition, attainment levels, drop out Children under 16 years Rampersaud et al Journal of the American Diet et ic Association (JADA) Medline 1970 February Breakfast or not, children/adolescents - Cognitive and academic performance (Nutritional adequeacy, body weight) Children/adolescents In total: 47 Cognitive and academic performance: 22 Taras 2005 Journal of School Health Medline and similar Internet-based searches Published after 1980 in a peer-reviewed journal School attendance, academic achievement, a measure of cognitive ability (memory, general intelligence), attention (measured objectively) 5 18 years Bellisle 2004 British Journal of Nutrition Behaviour, cognition Nutrients (glucose), meals (breakfast) Most of the studies presented involve school age populations Gross and Cinelli 2004 JADA Cueto 2001 Public Health Nutrition

19 Internasjonal forskningslitteratur Konklusjoner: o Det synes å være en positiv effekt av frokostinntak på elevenes skoleprestasjoner, oppmøte på skolen, trøtthet og humør, samt atmosfæren i klasserommet o Effekten er størst for underernærte/utsatte elever o Det er store metodiske svakheter ved mye av denne forskningslitteraturen o Undersøkelser av langtidseffekten av skolemåltid mangler o Undersøkelser av effekten av å servere skolelunsj mangler

20 Skolemåltidet i grunnskoler og videregående skole Skolene bør tilby elevene: Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri

21 Tilsyn, spisetid og medbrakt mat Andel (%) av antall grunnskoler eller antall elever Grunnskoler med fullt tilsyn (1.-4. årstrinn), % Grunnskoler med spisetid 20 minutter, % årstrinn årstrinn årstrinn Elever med medbrakt matpakke, % årstrinn årstrinn årstrinn Elever med medbrakt frukt/grønnsak, % årstrinn årstrinn årstrinn

22 Skolefrukt (

23 Deltakelse i Skolefrukt Pupil participation Number of pupils (1) 1997 (2) 1998 (4) 1999 (8) 2000 (11) 2001 (15) 2002 (17*) 2003 (18) Year (number of counties) Department of Nutrition

24 Free fruit 2,6 Free fruit 2,4 FV intake (portions/day) 2,2 2 1,8 Control =0,63, p=0,02* 1,6 1,4 =0,52, p=0,03* sep.01 may 02 may 03 * Linear mixed models adjusted for baseline scores, gender and nesting of pupils within schools. Bere et al., Elling Bere

25 GRATIS ØKOLOGISK SKOLEMAT 4 uker - høsten 2005 Forprosjekt utført av Økologisk Skolefrukt AS Finansiert av Landbruks- og Matdepartementet 24 skoler/3336 elever i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

26 Oversikt over hovedmomenter i alternative skolemåltidsmodeller og eksisterende ordning (modell 0) Innhold Modell 0 Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 Kald mat (medbrakt matpakke) (medbrakt matpakke) (brød med variert pålegg) (tilbrakt matpakke) (brød og salat) (brød og salat) Varm mat Nei Nei Nei Nei Frukt og grønnsaker Varierer Melk Varierer Nei Nei Kaldt drikkevann Spisested Klasserom Klasserom Klasserom Klasserom Spiserom Spiserom Behov for ekstra personale Nei Tilsyn Catering Nei Nei Nei Nei

27 Oppsummering av nyttevirkninger sammenliknet med dagens situasjon. Tall i mrd. kroner (2005- kroner for 30-års perioden) der tall er oppgitt Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 Virkninge r Nyttevirkninger: Læringsmiljø (+) + + +(+) +(+) Læringsutbytte (+) + + +(+) +(+) Helse +(+) (+) ++(+) Illustrasjon av verdi av bedre helse 15,4 15,4 15,4 23,2 23,2 Verdi råvarebesparelse i hjemmet 9,1 23,1 23,1 23,1 23,1 Verdi tidsgevinst for hjemmet 0 4,5 4,5 4,5 4,5 Sum verdsatte nyttevirkinger 24,5 43,0 43,0 50,8 50,8

28 Oppsummering av kostnadsvirkninger, sammenliknet med basisalternativet. Tall i nåverdi i mrd. kroner (2005- kroner for 30-års perioden) Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 1. Virkninger (nåverdi for hele analyseperioden) Kostnadsvirkninger: Råvarekostnad 13,3 32,1 54,1 62,3 54,3 Driftskostnader 7,5 18,7 11,2 14,9 26,1 Investeringskostnad 0,5 1,2 0,8 7,8 9,1 Sum kostnader 21,3 52,0 66,1 85,0 89,5

29 Oppsummering av virkninger sammenliknet med dagens situasjon. Tall i nåverdi i mrd. kroner (2005-kroner) Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Modell 5 Nyttevirkninger Læringsmiljø Læringsutbytte Helse Illustrasjon av verdi av bedre helse Verdi av råvarebesparelse i hjemmet Verdi av tidsgevinst for hjemmet Sum verdsatte nyttevirkinger Kostnadsvirkninger: (+) (+) +(+) 15,4 9,1 0 24, ,4 23,1 4,5 43, ,4 23,1 4,5 43,0 +(+) +(+) ++(+) 23,2 23,1 4,5 50,8 +(+) +(+) ++(+) 23,2 23,1 4,5 50,8 Råvarekostnad Driftskostnader Investeringskostnad Sum kostnader Netto nåverdi (sum av nytte og kostnad) Usikkerhetsvurdering 13,3 7,5 0,5 21,3 3,2 32,1 18,7 1,2 52,0-9,0 54,1 11,2 0,8 66,1-23,1 62,3 14,9 7,8 85,0-34,2 54,3 26,1 9,1 89,5-38,7 Optimistisk scenarie Pessimistisk scenarie Fordelingsvirkninger Samlet vurdering 15,2-2, ,1-18,9-2 / 3-5,1-35,3 (-) 2 / 3-8,9-50, ,2-54,4-5

30 Arbeidsgruppens anbefalinger Tilbud om gratis melk og frukt eller grønnsak (modell 1) innføres for hele grunnskolen allerede fra høsten 2007 Det bør vurderes å sette i gang prøveordninger med tilbud av komplette brødmåltid med tanke på at dette kan innføres for ungdomstrinnet, alternativt for hele grunnskolen Det er viktig at det gjennomføres prøveprosjekter og evalueringer Det må etableres en klar ansvarsfordeling, tydelige retningslinjer og et system for kvalitetskontroll

31 4. Sunne måltider i barnehage og skole Retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole Pedagogisk materiell Frukt og grønnsaker i skolen Regjeringen vil: innføre en ordning med frukt og grønnsaker til alle elever fremme økt deltakelse i skolemelkordningen i grunnskolen Arbeide for sunt, fristende og billig mat- og drikketilbud i grunnskole og videregående opplæring

32 8. Kompetanse om kosthold Kokebok gratis til ungdomsskoleelever tilbud til kommunene til redusert pris Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og helse Kompetanseheving kartlegging av kompetanse hos lærere i Mat og helse etter- og videreutdanning av nøkkelgrupper Sikre kompetanse i pleie- og omsorgssektoren kompetanseløftet 2015 Ernæring i relevante rammeplaner

33 Oppsummering Innføring av skolemåltid uten foreldrebetaling er samfunnsøkonomisk lønnsomt Frukt og grønt ordning uten foreldrebetaling er et viktig første skritt Skolemåltid er et viktig tiltak for å bidra til Handlingsplanens hovedmål om å redusere sosiale forskjeller i kosthold Viktig å sikre sikre ressurser til faget Mat og helse & kompetanseutvikling blant lærerne