Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi?"

Transkript

1 Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi? Førsteamanuensis Marianne Østerlie. Matteknologisk utdanning ved Høgskolen I Sør-Trøndelag, Norge. Bolette Bele og Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge. Kortreist mat og smak med lokal identitet Ved å bruke terroir begrepet skal vi gi den lokale maten et løft. Kultur Produksjon Terroir Prosjektet skal koble kvalitet, smak og produksjon av lokale produkter med kulturlandskap, lokalklima og jordsmonn. Slik lokal matproduksjon kan være med å ivareta et biologisk mangfold samtidig som en merkevare med merverdi kan utvikles. Natur 4 ulike rømmer ble testet; 2 i Budal i Sør-Trøndelag, i Alvdal i Hedemark, Seterrømme fra TINE Meierier som referanse Budal Alvdal Fjellmeieri driver med økologisk melk fra gamle og utrydningstruete husdyrraser (nordlands- og rørosfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk fjordfe, telemarksfe og dølafe), samt NRF. Dyra beiter i artsrike utmarksbeiter på kalkholdig berggrunn innenfor Budalen landskapsvernområde. Teiavollen, Budal På Teiavollen beiter melkekyrne i artsrike gamle slåtte- og beitemarker på kalkholdig berggrunn innenfor Budalen landskapsvernområde (svakt oseanisk til svakt kontinentalt klima). På setra i Alvdal produseres blant annet seterrømme fra NRF-kyr på fjellbeiter og setervoller med sølvbunkeeng. Beitemarkene ligger i et område med utpreget innlandsklima og en mer næringsfattig berggrunn enn i Budalen som gir opphav til artsfattige vegetasjonstyper.

2 Som referanse ble seterrømme fra TINE meierier brukt Hva gir mat merverdi? -Smakfull -Holdbar - God kvalitet -Trendy -Riktig emballering -God markedsføring -Tilgjengelighet Sunn Ren og naturlig Kan spores Mat med merverdi - Betyr at produksjonen ikke bare resulterer i mat med spesiell kvalitet og smak - Gir også merverdiprodukter som verdifulle kulturlandskap og biodiversitet Resultater Smakelig og sunn, lokal mat preget av landskapet, klima og jordsmonn. Hvordan skal vise det? Holdbarheten er testet i lagringsforsøk SMAK Sensoriske tester skal benyttes for å finne forskjeller og preferanse i smak. Størrelse, vekt og farge Surhet (ph og titrerbar syre) Søthet (Brix) Tekstur SUNNHET Vitaminer (A-, C- og E- vitamin) Vannløslige antioksidanter som anthocyanin og polyfenoler Fettløslige antioksidanter som karotenoider Langkjedet, flerumettet fett Naturlige konserveringsmidler; Bensosyre og sorbinsyre Mikrobiologisk holdbarhet; Mugg, gjær og total kimtall Kjemisk holdbarhet; primære harskningsprodukter (PV) og sekundære harskningsprodukter (TBARS)

3 Beitegrunnlaget For å knytte kvaliteten av produktet opp mot kultur- og beitelandskap, jordsmonn og klima ble prøver av gresset og urtene kuene hadde beitet på samlet inn. Gode parametere til bruk som plantebiomarkører er; Direkte markører: Karotenoider og plantefenoler Indirekte markører: Fettsyrer Prache et al. 2 Traceability of animal feeding diet in the meat and milk of small ruminants Spormetaller fra jordsmonnet? SMAK: Sensoriske analyser Beskrivelse av test: Det ble benyttet en rangeringstest for å finne ut om det var forskjell i preferanse mellom seterrømme fra fire ulike produsenter ved bruk av et forbrukerpanel bestående av 24 ansatte og studenter ved HiST, matteknologisk utdanning. Metode: ISO-standard 887: Sensory analysis Methodology Ranking Second edition Spørsmålsstilling: Dommerne ble servert fire rømmeprøver, 96, 337, 62 og 47. Oppgaven var å rangere de fire prøvene etter økende grad av preferanse. Det ble benyttet tvungent valg som betyr at hvis dommeren ikke klarte å velge, måtte han/hun likevel avgi et svar. Resultat: Det er ingen forskjell i preferanse mellom rømmene kodet 96, 337, 62 og 47 GAE/g råstoff GAE/g råstoff Total mengde polyfenoler i rømme og i beitegrunnlag. Det er ikke signifikante forskjeller i mengde polyfenoler i beitegrunnlaget fra og Teiavollen. Men mest polyfenoler i rømmen fra. Lite i rømmen fra og minst i TINE rømmen GAE/ gram beitegrunnlag % sammensetning % sammensetning Fettsyresammensetningen i rømme og i beitegrunnlag C 4: C 6: C 6: C 8: C 8: C 8:2 C 8:3 Annet C 4: C 6: C 6: C 8: C 8: C 8:2 C 8:3 Annet CLA Innhold av sunne fettsyrer i de ulike rømmene Kromatogram av ulike karotenoider i beitegrunnlaget og i rømme Linolensyre C8:3 av totalt innhold av fettsyrer blanding blanding 2,622 Ikke signifikante forskjeller på gresset fra og Teiavollen når det gjelder 8:3 fettsyrer Karotenoider i rømmen kan gjenkjennes i kromatogrammen av gresset. De vanligste karotenoidene i gresset er lutein, zeaxanthin og ulike former for β-caroten. Noziere, P et al. 26. Caotenoids for ruminants: From forage to dairy products. Animal Feed Science and Technology. 3,, 48-4 Gres s,8,6,4,2 Forskjeller på gress og 2 fra,6,,4,3,2, CLA av totalt innhold av fettsyrer Mye 8:3 fettsyrer og konjungert linolensyre (CLA) i rømmen fra Rømm e

4 Identifikasjon av karotenoider Analyse ved HPLC med en Diode Array detektor (et innebygget spektrofotmeter). Polariteten av de ulike karotenoidene gjør at de separeres i tid i kolonnen (R T ). Detektoren viser det spektrofotometriske mønsteret til det enkelte karotenoid som kan gjenkjennes. For eksakt bestemmelse av type karotenoid må NMR eller MS benyttes. Fra kromatogrammet: Farge i rømmene målt med Minolta Chromameter sammenlignet med mengde karotenoider i gress målt spektrofotometrisk Det er ikke kvantitativ sammenheng mellom mengde karotenoid funnet ved spektroskopi og farge i rømmene. et fra er ikke analysert enda 2 b* minoltameter 2 36, Tejavollen mg/kg carotenoider 34, 32, Fra Carotenoid Handbook (24). Ed.: Britton, G., Liaaen-jensen, S. and Pfander, H. Lagringsforsøk av rømmene fra Budal og seterrømme i 28 Mikrobiologisk vekst Lagret ved 4 o C i tiden fra 22/8 til 3/ med uttak ved ulike datoer i forhold til produskjonsdato. Det ble åpnet en ny boks for hvert uttak Ingen muggvekst ble funnet på noen av prøvene. Tabellen viser antall kolonier av gjær x Lite vekst av gjær utenom på rømmen fra Gjærmundshaugsetra I tillegg er prøvene analysert for melksyrebakterier. Tejavollen 22.aug, 3,7, 29.aug 4,7.sep 3, 2.sep 83, 9.sep, 26.sep, 3.okt, Utgått på For mye vekst dato for videre lagring Lagringsforsøk av rømme fra Budal og seterrømme i 27 Harskning n fra Budal inneholdt mer karotenoider som virket som gode fettløslige antioksidanter og hindret/forsinket harskningen slik at grensverdien aldri ble overskredet. Dette til tross for at denne rømmen innehold mest flerumettet fett som harskner fortest. TINE rømmen derimot overskred grenseverdien for primære harsknings produkter etter 7 ukers lagring ved 4 o C PV tall 2 2 Grenseverdi Uker etter produksjonsdato TINE Budal God markedsføring Adresse avisen, torsdag.juni 28 Markedsføring: Hva tenker du på når det er snakk om regional matkultur eller regional mat? Stedet, produktet og kvaliteten er det viktigste! = Historien! SIFO Rapport, 28

5 Tilgjengelighet: Hvor kjøpte du lokal mat sist? Lokal mat omsettes mest hos dagligvarebutikker, spesialbutikker og direkte hos butikker SIFO Rapport, 28 Hva har vi funnet? Smaken av de lokale rømmene var like akseptert som det forbrukeren vanligvis kjøper i butikk. Nemlig s seterrømme Den mikrobiologiske holdbarheten var god i rømmene fra Budal og Den kjemiske holdbarheten (harskning) var best i Budalsrømmen Det var mye polyfenoler i rømmene Budal. Dette kan kobles til beitegrunnlaget. Minst i rømmen fra. Mye ω-3 fettsyrer i gresset fra Budal og spesielt mye i en av rømmene ( Fjellmeieri, gamle raser!). Lite i rømmen fra. produktet fra den samme seteren inneholdt mye CLA Karotenoider i gresset gjenfinnes i rømmene. Om det er noen kvantitativ sammenheng gjenstår å se. Markedsføring og tilgjengelighet er VIKTIG Kan beite i artsrikt fell-landskap gi mat med mer-verdi? Med større fokus på produktenes unike kvaliteter og bevaring av kulturlandskapet ved at dyrene beiter i artsrikt fjell-landskap tror vi det er mulig å gi denne typen lokal mat en merverdi. Særlig hvis slik markedsføring gjøres samtidig med god logistikk og forbedret tilgjengelighet.

HiST AFT Rapport nr 1-2012. Kortreist mat og smak med lokal identitet

HiST AFT Rapport nr 1-2012. Kortreist mat og smak med lokal identitet HiST AFT Rapport nr 1-2012 Kortreist mat og smak med lokal identitet i ii HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi RAPPORT Tittel Kortreist mat og smak med lokal identitet Forfatter Marianne Østerlie

Detaljer

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Bolette Bele & Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Bakgrunn Det norske kulturlandskapet preges i dag av gjengroing. Moderniseringen

Detaljer

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? - et norsk-svensk NordGen-prosjekt som skal avsluttes i 2011

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? - et norsk-svensk NordGen-prosjekt som skal avsluttes i 2011 TEMA Nr. 9 - August 2011 Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? - et norsk-svensk NordGen-prosjekt som skal avsluttes i 2011 Bolette Bele & Ann Norderhaug Bioforsk Midt-Norge,

Detaljer

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Terroir på norsk produkter med lokal identitet Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Melk fra bevaringsverdige

Melk fra bevaringsverdige Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA

Nasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA Nasjonal Stølskonferanse Fagernes Hege Homlong, TINE SA TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer 2 Sterke internasjonale aktører 14 12 10 8 Mrd liter 6 4 2 0 Lactalis ARLA DANONE TINE Elisabeth Morthen,

Detaljer

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Anne Linn Hykkerud Steindal NIBIO anne.linn.hykkerud.steindal@nibio.no Lam Introduksjon De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til

Detaljer

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD

JVi. Ofte stilte spørsmål INNHOLD JVi Ofte stilte spørsmål INNHOLD 1. Hva er JVi? 2. Hvorfor bør jeg ta 120 ml JVi? 3. Kan jeg ta JVi sammen med andre Nu Skin-produkter? 4. Er JVi et Skin Carotenoid Score-godkjent produkt? 5. Gjelder pengene

Detaljer

Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad

Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Litt av hvert om fetaost Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk?

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser. - sammenhenger mellom mat og kulturlandskap. Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.22 2008

Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser. - sammenhenger mellom mat og kulturlandskap. Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.22 2008 www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.22 2008 Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser - sammenhenger mellom mat og kulturlandskap Bele, B., Nilsen, L.S. og Norderhaug, A. Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar

Detaljer

Søknad om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene ble mottatt 04.03.2014. Bak søknaden står Rørosmeieriet AS.

Søknad om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene ble mottatt 04.03.2014. Bak søknaden står Rørosmeieriet AS. Se høringsliste 1 av 8 530/1010 17.08.2015 HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN SKJØROST FRA RØROS-TRAKTENE SOM GEOGRAFISK BETEGNELSE På vegne av Mattilsynet sender Matmerk

Detaljer

Hva skjer med næringsstoffer under bearbeiding? Hvordan håndteres råvarer?

Hva skjer med næringsstoffer under bearbeiding? Hvordan håndteres råvarer? Hva skjer med næringsstoffer under bearbeiding? Hvordan håndteres råvarer? Teknologisk ernæringsfysiolog Pernille Baardseth Matforsk AS www.matforsk.no MNT Forum 14.11.07 Mat og helse Ny kunnskap om sammenhengen

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Kortreist mat og smak med lokal identitet. Betydning av lokale dyrkingsforhold (terroir) og lokal sort på dyrking av bringebær i Trøndelag.

Kortreist mat og smak med lokal identitet. Betydning av lokale dyrkingsforhold (terroir) og lokal sort på dyrking av bringebær i Trøndelag. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 42 2011 Kortreist mat og smak med lokal identitet. Betydning av lokale dyrkingsforhold (terroir) og lokal sort på dyrking av bringebær i Trøndelag. Rolf Nestby

Detaljer

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg? Med hovedfokus på frukt og grøntbransjen Nina Heiberg FoU sjef Gartnerhallen Større sortiment av plantesorter Flere sorter innen

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Prosjektresultater arbeidspakke 2

Prosjektresultater arbeidspakke 2 Kjell D. Josefsen Prosjektresultater arbeidspakke 2 (Shelf life prediction and design of alternative preservation strategies) SINTEF Materialer og kjemi 1 Viktige prosjektresultater SINTEF rapport: "Salt,

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen

Detaljer

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Kvalitet og industri

Kvalitet og industri Kvalitet og industri Oppdrettstorsk til produksjon av salt- og klippfisk Even Stenberg even.stenberg@fiskeriforskning.no Fiskeriforskning Sats på torsk! 16 17 februar 2006 Kvalitet av saltfisk produsert

Detaljer

Hva fremmer regionale spesialiteter?

Hva fremmer regionale spesialiteter? Hva fremmer regionale spesialiteter? Hurtigruteseminaret: Arktisk landbruk i fremtidens marked Øyvind Fylling-Jensen Adm.dir. Nofima AS 26. nov. 2012 Nofima/ØF-J/Hurtigruteseminar 1 Innhold Litt om mattrender

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film Fisk på tunga Det er vinbransjen som er mest kjent for å ha drevet fram et språk som kan fange duften, fargen og smaksopplevelsen for et produkt. Språket man bruker er ofte fargerikt og utmalende, for

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn

Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn Spisestedet på høyden Konseptet: Norsk profil kompromissløst norsk Ny nordisk mat nordiske kjøkken manifest Lokale produsenter Økologiske råvarer Økologisk

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Økologisk mat i storhusholdninger Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Fylkesmannens oppgaver landbruk - Årlig embetsoppdrag fra LMD Oppfølging av nasjonal landbruks-

Detaljer

Konservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk

Konservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk Rapport 15/2011 Utgitt juni 2011 Konservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk Hilde Herland, Sjúrður Joensen, Guro Eilertsen og

Detaljer

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Dagligvareportalen Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Hvordan kan dagligvareportalen benyttes av forbrukerne? Et av hovedformålene med dagligvareportalen er

Detaljer

Walisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid

Walisisk lam. Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com. Det handler om kvalitetstid Walisisk lam Produsert i tusenvis av år. Selges på noen minutter. hccmpw.co.uk EatPGIWelshLamb.com Det handler om kvalitetstid P15753 Welsh Lamb export brochure (N).indd 1 17/10/2012 12:26 Wales Leverer

Detaljer

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06. CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Energi 3 O 1. Triplett oksygen Vanlig oksygen. O2 + H2O2 Fe 3+ Fe2+

Energi 3 O 1. Triplett oksygen Vanlig oksygen. O2 + H2O2 Fe 3+ Fe2+ MARKENS GRØDE MER ENN FØDE Antioksidanter og riktig fett fra naturen en veiviser til livsforlengelse? Hvordan virker de? Hvor finner vi dem? Holder de hva de lover? Førsteamanuensis Marianne Østerlie,

Detaljer

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres 1 Mer en 50% av verdens tørrmarkområder kan ikke dyrkes og klassifiseres som utmark (Rangeland) For kalde eller varme For tørre eller våte For

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012 18 januar : Moen Gård Bondens marked Matmangfold Kortreist mat,en vinner? Samarbeid Svaret Moen Gård, Klæbu Rødliste? Jord Skog

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål

Detaljer

Hva betyr FoU for TINE?

Hva betyr FoU for TINE? Hva betyr FoU for TINE? Et veksthus for innovasjon Hensikt: Formidle hvorfor FoU og innovasjon er viktig. Litt om hvordan vi jobber. Innhold: Hvem er TINE FoU? Hvilke F-områder har vi? Hvordan bruke resultatene?

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

NOR SMAKEN AV ETIOPIA I EN PURE ORIGIN LUNGO

NOR SMAKEN AV ETIOPIA I EN PURE ORIGIN LUNGO SMAKEN AV ETIOPIA I EN PURE ORIGIN LUNGO Brochure Bukeela_2014 148x210_1013_CB.indd 1 04/11/13 12:20 NO Nespresso sine kaffeeksperter har valgt ut noen av de mest ikoniske kaffelandene for å skape Pure

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk

Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk Matproduksjonens mysterier Industrien globaliseres Tilgang

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert ERN111 1 Matvarekunnskap Kandidat-ID: 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining

Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining Rapport 15/2008 Utgitt august 2008 Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Mats Carlehög, Guro Eilertsen og Reidun Dahl

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Mindre salt = mer problemer?

Mindre salt = mer problemer? Mindre salt = mer problemer? Ragni Ofstad, Nofima Mat 13.02.2009 test 1 Salt Salt = Natriumklorid, Na + Cl - Gjennomsnittelig saltinntak for nordmenn 8-9 gram /dag Dagelig behov = 1-2 gram/dag Statens

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Rapport 46/2010 Utgitt desember 2010

Rapport 46/2010 Utgitt desember 2010 Rapport 46/2010 Utgitt desember 2010 Effekt av slaktestress, utblødningsgrad og rigor status ved saltetidspunkt på filetfarge, karotenoidinnhold, vitaminstatus og harskningsgrad i kaldrøykte laksefileter

Detaljer

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Bær og grønt: Hva skjer med næringsinnhold i en foredlingsprosess?

Bær og grønt: Hva skjer med næringsinnhold i en foredlingsprosess? Bær og grønt: Hva skjer med næringsinnhold i en foredlingsprosess? Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra 09.02.2012 1 Kostrådene - spis mye grønnsaker, frukt og bær Spis minst fem porsjoner

Detaljer

Til jord skal du bli?

Til jord skal du bli? Til jord skal du bli? NFKs fagdager 2014 Kristiansand 11. September 2014 Bjarne Kjeldsen Litt historikk: Plastgravproblematikk Kalkinjiseringsteknologien Leirjord og adipocere Økt oppmerksomhet rundt problematikken

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Urter/urteekstrakter som salterstattere

Urter/urteekstrakter som salterstattere Urter/urteekstrakter som salterstattere Mål: Bidra til god smaksopplevelse av utvalgte kjøttprodukter samt undersøke urtenes innvirkning på holdbarhet. I samtlige arbeids pakker vektlegges smak og holdbarhet

Detaljer

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner. Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner. Seniorforsker Ivar Storrø SINTEF Fiskeri og havbruk Ivar.Storro@sintef.no FHL FAGDAG, TORSDAG 29. NOVEMBER 2012 1 Smak

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den

Detaljer