Oppgave 1: Mat og identitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgave 1: Mat og identitet"

Transkript

1 Oppgave 1: Mat og identitet a) Når vi drar til butikken for å handle, finnes det uttalig mange matvarer å velge mellom. Bakgrunnen og motivet til hvorfor en velger en matvare fremfor en annen, kan være forskjellige fra person til person. Vi har noen som heter "veblemotivet". Det som kjennertegner dem som handler ut ifra et veblemotiv er dem som handler en vare på bakgrunn for eksempel høy pris. Varen kan oppleves å være av bedre kvalitet. For eksempel et kjøp av en champanje eller en god vin. Andre handler en matvare på bakgrunn av at det føleles som noe spesielt. For eksempel ved at varen "kortreist", "selvdyret", "er hjemmelaget", "økologisk" eller "uten tilsettningsstoffer", dette kalles "snobbmotivet". "Gruppefunksjon" har også en betydning for valg av kjøp. Det kan oppleves som at flere tar de samme valgene som deg. Ved å bruke ordet "vi", "alle", "oss", "familie" eller "idrettsmat". b) Våre spisevaner kan henge sammen med vår identitet. Fra vi ble født blir vi tillært hvordan vi skal være. Vi danner oss vaner både ubevisst fra tidlig oppvekst og bevisst i senere alder. De vanene vi lager i tidlig alder danner grunnlag for vanene senere i livet. Hvis en person ser på selv som en person med en god, sunn og aktiv livsstil. Vil vanene gå deretter, at person spiser sunn mat og er i fysisk aktivet. Personen kan tenke " Jeg har en god livsstil, og derfor spiser jeg sunt". Hvis en person ser på seg selv som lat, kan matvanene også gå i samme retning slik at personen lager ferdigretter, spiser fastfood, og godteri. Hvis en person vil nye livet, og oppleve nye ting. Kan personen spise godteri, og reise rundt å smake på nye retter. Mange danner seg et bilde av hvordan de er og hvordan de skal være. Noen kan si: "I vår familie legger vi ikke så fort på oss", eller "vi legger fort på oss på hofta", eller " jeg blir tykk, uansett hva jeg spiser". Det kan være en forskjell på hva jenter og gutter spiser. Gutter ønsker kanskje å være mer maskuline og er opptatt av proteinrik mat, "heller kjøtt, enn grønnsaker", eller er kanskje mer opptatt av næringsstoffene i maten og spiser mer frukt og grønnsaker. Det har også blitt gjort undersøkelser skoler i Norge, i forhold til matvaner blant ungdommer. Det viste seg at de som ikke tok med seg niste på skolen, gikk på butikken for å kjøpe boller i stedet. Mange så på dem som kjøpte boller og brus som "kule" selv om de ikke viste at det ikke var sunt. Jentene som ikke hadde med niste kjøpte mer frukt og grønnsaker og ente opp med et eple og en flaske vann på butikken. Oppgave 2: Merking a) Norge er et av de landene hvor størst andel av maten skaffes til veie gjennom dagligvarkjedene. Mye av grunnen til dette skyldes landbrukspolitikken. Det ønskes mindre import, og mer lokale varer fra bøndene, til dagligvarekjedene. I Norge er det kun 10 % som har egne merkevarer, altså at detaljistene har sin egen grossist som pakker, lager, og bestiller selv. Vi har flere privateide aktører som selger selger matvarer til butikk-kjedene som for eksmpel Nortura (Gilde og prior). Andre land har andre matvaresystem. Hvis en reiser til utlandet, og skal handle mat, er det vanlig å dra på en egen foretning for å kjøpe ost, til slakteren for å kjøpe kjøtt, og fiskeren for å kjøpe fisk. Norge har også slakere, og fiskerhandlere, med ikke i samme graden som de andre landene. Det som er fordelen med et slikt matvaresystem er selvbetjening. Kunden kan plukke ut, og finne matvaren en ønsker selv. Butikkene får lavere bemanningskostnad. Varene beskriver seg selv

2 igjennom bilde, logo, tekst og bruksanvisning. På denne måten trenger ikke dagligvarkjedene i like stor grad bemanning til denne kommunikasjonen. Det blir større konkurranse mellom dagligvarekjedene. De kan gjøre stor innkjøp og senke kostnadene på matvarene. Ulempene med et slikt matvaresystem er at forbrukeren ikke får den samme kommunikasjonen. Det forutsetter av forbrukeren selv må ha en del kunnskap om matvarene. Forbrukeren må kunne kjenne til merkeordninger, lese innholdsfortegnelse, vite hvordan maten skal lages eller tilberedes, og hvordan maten skal lagres. Hvis en forbruker skal kjøpe et kjøttstykke for eksempel, kan det være utfordende for forbrukeren å vite hvilket stykke som er best å bruke, og om kjøttet ser fint ut. Hadde forbrukeren derimot dratt til en slaker, ville prisen for kjøttstykket mest sannsynelig vært høyrere, men til gjengjeld hadde forbrukeren fått anbefaling om hvilket stykket om passer best til retten som skal lage, hvordan det bør lagres, håndteres, og tips til hvordan det skal stekes for å få et best mulig resultat. Forbrukerene i Norge må med andre ord forholde seg til det vissuelle, altså det som de kan lese av pakken, eller varen. Dagligvarekjedene kan tilsette stoffer for at matvarene skal få et bedre utseende, holdes lengre og ha en bedre konsistens, men forbrukeren mister kunnskapen om hvordan varen i utgangspunktet skal se ut. b) Alle næringsmidler skal merkes. Når en kjøper en vare skal det stå matvarens navn, og logo. Det skal være merket med produsentenes navn, produksjonsdato, og kontaktinformasjon om produsenten. Matvaren skal ha en innholdsfortegnelse som viser hva maten inneholder, det som er mest av skal først. Hvis maten må behandles, lagres eller tilberedes på en bestemt måte, må dette beskrives. Hvis produsenten beskriver eller reklamere som at en matvare inneholder større mengder, eller bedre innhold i forhold til andre produkter må det vises prosentvis hvor mye det finnes av dette i varen. For eksempel hvis et syltetøy er merket med at det innholder mer jordbær, må det informeres om hvor mange prosent jordbær som er i syltetøyet. Dersom en matvare inneholder 10 % sukkeralkohol må det stå: " kan virke avførende ved større mengder", hvis matvaren inneholder aspartam må det opplyses om at matvaren inneholder fenylalanin. Alle tilsetningsstoffer og konserveringsmidler i matvaren skal nevnes i innholdsfortegnelsen. De kan enten bruke E.stoffer, eller hele ordet på stoffet som er brukt. Det skal merkes med best før, eller holdbar til. Forskjellen på disse er at hvis en matvare er best før, vil matvaren ikke bli så lett bedervet, og kunne brukes etter datoen som er satt. Kvaliteten kan endres etter dette, for eksempel at det blir mindre smak på kaffepulveret. Matvaren kan også selges så lenge kvaliteten er forsvarlig. Hvis en matvare er merket med holdbar til, blir matvaren lett bedervet, og bør ikke spises etter denne datoen. Dette gjelder spesielt ferske råvarer, som kjøtt. Brød, og frukt merkes ikke med holdbarhet. I desember 2014 kommer nye regler for merkerodning av mat. Nå skal ALLE allergener merker med fet skrift. Grunnen til dette, er fordi det i dag kan være utfordrende å lese, og finne ut om en vare for eksempel inneholder gluten. Det kan være mange ord som brukes i stedet som bygg, hvete, spelt, stivelse og rug for å nevne noen. Det finnes også merkeordninger som kan brukes i markedsføringen var produktet. Det finnes både frivillig, organisert, offentlig merkeordninger. Vi har merkeordninger som nyt Norge for norskprodusert mat, spesialmerket for mat som utmerkes, nøkkelhullsmerket som å lettere kunne velge et sunnere alternativ innenfor en bestemt matvaregruppe. Det er totalt 42 matvaregrupper, og det er regeler for minimun av fiber, maksium av salt, sukker, og fett. Det skal ikke være tilsatt kunstig søtning i produktene. Denne ordningen er styrt av helsemyndighetene og mattilsynet, og brukes i Norge, Danmark og Sverige. Brødskalaen skal gjøre det lettere å se hvor grovt brødet et. Deles inn i et kakestykke med 0-25 % grovt, % grovt, 50-75% grovt, og % grovt av sammalt mel eller hele korn. Produkter kan også merkes med Ø-merket for økologisk mat styrt av delbu. Maten skal være dyrket under gode levevilkår for dyrene, ikke sprøytestoffer, for bærekraftig utvikling,og uten kjemiske tilsetningsstoffer. I tillegg finnes en merkeordning for rettferdig handel som fair trade. Slik at dem som produserer skal få bedre betalt for arbeidet, for å unngå fattigdom.

3 OPPGAVE 3: Råvarekunnskap a) Korn blir sett på som spiselige frø, og har vært brukt og dyrket i gjennom mange generasjoner i Norge. I Norge dyrker vi bygg, hvete, rug, havre og spelt. Bygg er den eldste kornsorten vi har i norge og har vært dyrket i over 2000 år. Tradisjonelt har bygg vært dyrket som for til dyr, men i dag brukes den til både for og mat. Hvete er den mest kjente kornsortene vi har i Norge. Kornet er i spelt-familien med speltkornet som er den urgalme sorten hvetekornet egentlig stammar fra. Rug er også en gammel kornsort som har vært dyrket i mange år i Norge. Danmark har spesielt brukt denne kornsorten til surdeigsbrødbaksten. b) Kornet er bygd opp av skall, kjerne og kime. Skallet består av flere lag, og det er her de gode vitaminer, og mineralene og kostfiberet finnes. Kimen består av fett og vitamin E, og kjernen av aminosyrer (protein) og stivelse. c) Som tidligere nevnt inneholder korn både, gode vitaminer, mineraler, kostfiber, fett, protein og stivelse. Korn inneholder generelt lite fett, om man der bort ifra havre, som inneholder 9 % fett i havremel og 11 % fett i havregryn. Fettet i korn av god sammensetning, ernæringsmessig. Den inneholder lite mettet fett, og er rik på utmettede fettsyrer. De utmettede fettsyrene er dokumentert av skal være bra som å forebygger mot hjerte og karsykdom. Umettet fett, har derimot den egenskapen at det lettere harskner, siden det ikke er like stabilit som mettet fett. Det er en av grunnen til at kimen som regel fjernes i bakverk for lengre holdbarhet, og fordi at grovt mel, som sammalt mel ikke har like lang holdebarhet som fint siktet hvetemel. Korn er proteinrikt, spesielt hvetemel, som har et høyt innhold av gluten. Av vitaminer inneholder korn E vitamin, som virker som en antioksidant og forhindrer harskning av fett i kimen. Kornet også rikt på B vitamin, spesielt B2 riboflamin, og B6 og B12 (som spesielt mange eldre mennesker trenger). Av mineraler, og sporstoff finnes jern, sink, selen, magnesium, kalsium, og kalium. Havregryn inneholder spesielt jern, som er viktig for blant annet transport av oksygen til blodet. I norge males korn til gryn og mel. Mel kan en få kjøpt form av siktet, sammalt fin, ekstra fin eller grov. I siktet mel raffinerest skallet og kimen bort. Det vil si at en kun sitter igjen med kjernen, altså glutenet og stivelsen. Som tidligere nevnt er det i skallet de gode næringsstoffene sitter, jo mer et produkt er raffinert, jo mindre av næringsstoffene er igjen i produktet. En sitter mest igjen med karbohydratene, altså glukose. Det som skiller melet i Norge ut fra andre land er at utmalingsgraden er høyere, den er oppe i 78 %. I utlandet kan en få kjøpt pizza laget på mel med mindre utmalingsgrad, noe som gir bedre bakst, men mindre næring. Næringsstoffene som finnes i kornet avhenger også av jordsmonnet kornet er dyrket fra. Er det lite næring i jorden, vil det reflektere over i næringsverdien til kornet. d) De forskjellige kornsortene vi dyrker i Norge har forskjellige egenskaper og bruksområder. Bygg har tradisjonelt vært brukt som for til dyr, og mat som i grøt. I de siste årene har tradisjonsmat blitt en trend i Norge. Flere har fått øyene opp for byggrynet grunnet en gode aminosyresammensetningen i kornet og kostfiberet. Bygg finnes både som mel, gryn og riskorn. Etter kornene er dyrket blir de renset og skallet blir tatt bort. Skallet til bygg er nokså hardt, og før en skal bruke byggryn bør det ligge i vann i noen timer eller over natten. Etter bygggrynet vært i bløtt noen timer har grynene trekt til seg væske og fått en mykere konsistens. Vannet kan helles av og brukes til grøt laget med melk. Hvete er det kornet som er mest brukt til baking i Norge. Kornet har gode bakeegenskaper grunnet det høye innholdet av gluten. Gluten virker som et reisverk og gjør at baksten vil heve. Hvete finnes i både gryn og mel. Melet i i forskjellige utmalingsgrader. Hvetemel kan en brukt til all form for bakst, som brød, kaker, rundstykker, pannekaker, lapper, men også til jevning av sauser og supper på grunn av stivelsen.

4 Rug er et korn som brukes spesielt mye til surdeig. I Danmark har de brukt dette kornet i mange år, og spesielt til brød og rundstykker. Det har tradisjonelt vært brukt til flatbrød i Norge. Kornet finnes som både gryn og mel, inneholder gluten, med ikke i like stor grad som hvetemel. Rug kan brukes i kombinasjon med hvetemel, og er kjent for sin aroma som gir en god smak i baksten. I tillegg kan det brukes i frokostblandinger Havre, er for mange kjent som julenek. Det finnes både som gryn og mel. Havre inneholder naturlig ikke gluten, men siden den blir produsert på samme sted som andre kornsorter kan det komme spor av gluten. Ved glutenallergi kan en få kjøpt glutenfrie havregryn som er laget på egne møller. Før havregrynene blir valset, blir noen kuttet opp, slik at en kan få kjøpt lettkokt og store gryn. De lettkokte er de oppkuttede grynene. De har samme næringsverdi, men trenger ikke like lang tilberedningstid som de store grynene. Havre kan brukes i bakten kombinert med hvete, for å gi mer saftighet i bakten. Men kan også brukes til kjeks, knekkebrød og grøt. Speltmel er den urgamle hvetesorten og kan brukes til det samme som hvete. Glutenet som finnes i spelt er litt annerledes i deigen kan bli litt mer klissete enn bakst med hvete. Selv om spelt inneholder gluten, kan enkelte med hveteintolleranse bruke dette melet, siden aminosyren er annerledes. Spelt kan brukes i all bakst, som brød, kaker, rundstykker akkurat som hvete. OPPGAVE 4 a) Bakterier finnes over alt. Vi har gode og dårlige bakteriere. Bakterier er prokaryot mikroorganismer. Det vil si at de ikke har noe kjerne i cellen. En bakterie er bygd opp av cellevegg, med cytoplasma, mitokondrie, og et kronosom som bruker løst i cellen. b) De finnes mange bakterieslekter som kan føre til matbårne sykdommer gjennom smitte via mat og drikke. De mest kjente i Norge er E.coli og salmonella. E-coli bakteriene er den tarmbakterie, som finnes i vannet, og maten. Vann kan bli forurenset av E.coli bakterien gjennom avføring fra dyr eller mennesker. Under slakt av dyr kan det komme tarmbakterier over på kjøttet, eller at vannet som blir brukt i håndtering av kjøtt inneholdet E.coli bakterien. Denne bakterien er for de aller fleste ikke farlig. Ved smitte vil en få diare, oppkast og kvalme. Har en derimot nedtatt immunforsvar eller allmenstilstand kan denne bakterien være farlig. Denne bakterien er værst for eldre og små barn. Salmonella er en bakterie som finnes i maten, spesielt animalsk kjøtt, som fjærfe. Den kan videre smitte over til egg fra kylling og høns. I Norge har det være svært få tilfeller av salmonella de siste årene, men I Danmark har dette lenge vært et problem, spesielt i kylling og egg. Bakterien invaderer tarmen og spres til resten av kroppen. Symptomene er oppkast, diare, og kvalme. c) Det er en del tiltak som kan gjøres for å forhindre sykdom å smitte av bakterier. Mattilsynet har lages en del tiltak som kan gjøres for å unngå smitte. Det aller viktigste tiltaket som kan gjøres er en god håndvask. Under håndvask er det viktig å vaske hele håndflaten, under negler og tørker med et engangshåndkle/papir. Papiret brukes til å skru av vannkranen. Under tilbredning av mat, er det viktig å ha rent lokale, rene benker, og ikke minst rene redskaper som kniver og fjøl. Rått kjøtt skal skillles fra ferdig lages mat og salat. Slik at en unngår å få bakterier fra rått kjøtt til ferdigbehandlet mat. Etter å ha vært i kontakt med kjøtt skal hender, fjøl og kniv rengjøres grundig. Vask heller hendene en gang for mye, enn en gang for lite. Ved oppbevaring av mat har temperatur mye å si i forhold til bakteriespredning. Bakteriene vokser best på en PH fra 6-8, og ved temperatur på rundt grader vil mikroorganismene i maten trives

5 godt. Etter at maten er laget er det viktig med en rask nedkjøling. Hvis det er store porsjoner, kan det være lurt å dele opp i mindre porsjoner slik at nedkjølingen skjer raskere. Hvis en fryser matvarer er det viktig å ha i mathodet at frysing ikke dreper bakteriene, men de ligger i "dvale". Det vil de at etter opptining er det akkurat som før. Kjøleskapet bør være rent og vasket regelmessig, og ikke ha som mange varer eller være for fullt. Da kan temperaturen i kjøleskapet øke, og matvarene bli dårligere. For å drepe baktereier kan en koke maten. Melken i norge blir paustorisert på 72 g i 15 sek for å drepe bakterier.

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert ERN111 1 Matvarekunnskap Kandidat-ID: 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket.

3. Nøkkelhullets utforming Nøkkelhullets grafiske utforming fremgår av vedlegg 1. Symbolet skal etterfølges av merket. Utkast til forskrift om endring i forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2009 med hjemmel i lov 19. desember

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

oppskrifter Grove kornprodukter Innhold Baketips havrerundstykker eplerundstykker gulrotrundstykker myslirundstykker glutenfrie eplerundstykker

oppskrifter Grove kornprodukter Innhold Baketips havrerundstykker eplerundstykker gulrotrundstykker myslirundstykker glutenfrie eplerundstykker oppskrifter Grove kornprodukter Innhold Baketips havrerundstykker eplerundstykker gulrotrundstykker myslirundstykker glutenfrie eplerundstykker Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

oppskrifter kornartene Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker

oppskrifter kornartene Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke stk = stykk Vask hendene godt! God

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Fremtidens bakehjelpemiddel. Fremtiden er flytende! Fremtidens bakehjelpemiddel l 1

Fremtidens bakehjelpemiddel. Fremtiden er flytende! Fremtidens bakehjelpemiddel l 1 KVALITET SKAL MERKES Fremtidens bakehjelpemiddel Fremtiden er flytende! Fremtidens bakehjelpemiddel l 1 BASIC Flytea FLYTENDE bakehjelpemiddel Idun Industri AS Flytea Basic Flytende basisfett uten palmeolje

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. 3. Grove kornprodukter

Fakta Grove kornprodukter. 3. Grove kornprodukter Fakta Grove kornprodukter 3. Grove kornprodukter Fakta Grove kornprodukter Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Fakta

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

KVALITET SKAL MERKES. Identitet surdeig. Starter og bevarer kultur. Norskprodusert surdeig tilpasset norske ganer og tradisjoner.

KVALITET SKAL MERKES. Identitet surdeig. Starter og bevarer kultur. Norskprodusert surdeig tilpasset norske ganer og tradisjoner. KVALITET SKAL MERKES Identitet surdeig Starter og bevarer kultur Norskprodusert surdeig tilpasset norske ganer og tradisjoner Surdeig l 1 Sortiment IDENTITET SURDEIG Du kan velge mellom 7 ulike surdeigsprofiler

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

KVALITET SKAL MERKES. Gullrekka. Norske brødfavoritter! Gullrekka l 1

KVALITET SKAL MERKES. Gullrekka. Norske brødfavoritter! Gullrekka l 1 KVALITET SKAL MERKES Gullrekka Norske brødfavoritter! Gullrekka l 1 GULLREKKA er basert på be brød i Norge gjennom flere 10 som vi vet det norske folk like Gullrekka 2013 startet med 3 brødbaser for å

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02.

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Grove Scones Oppskrift 05. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. Oppskrift 06. Frokostblanding Oppskrift 07. Tortilla med bygg Oppskrift 03.

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2015-2016 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: 1 skoletime(45 min) annenhver uke. Mnd Hver måned Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne

Detaljer

Bli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår.

Bli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår. Surdeig starter Hei alle sammen. Jeg får så mange herlige spørsmål fra dere om jeg kan bake alt fra rundstykker, boller, tebrød og en av mine skjønne lesere lurte på om jeg kunne bake et skikkelig godt

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer