Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri"

Transkript

1 Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri for å bidra til at verdens palmeolje produseres bærekraftig Mål Norsk kraftfôrindustri vil bidra til å skaffe mat til en voksende befolkning. Undertegnede selskaper ønsker at produksjon av palmeolje og oljepalmeprodukter 1 skal basere seg på bærekraftige løsninger som er miljøvennlige, effektive og positive bidrag til vekst i lokalsamfunn. Innen utgangen av 2015 skal den palmeolje som benyttes være produsert bærekraftig, eller sertifisert ifølge kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Initiativets medlemmer vil ved kjøp av Green Palm 2 sertifikater bidra til å stimulere til økt produksjon av bærekraftig palmeolje på RSPO sertifiserte gårder. Selskapene vil arbeide for å redusere bruken av palmeolje og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernæringsmessige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens, vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativer til Green Palm. Hvem står bak dette initiativet? Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Norgesfôr Fiskå Mølle 1 Palmeolje» brukes i dette dokumentet som felles benevnelse for alle produkter utvunnet av oljepalmeproduksjon 2 Kjøp av Green Palm sertifikater er en av fire alternativer for handel med bærekraftig produsert palmeolje innenfor RSPO.

2 VEDLEGG Palmeolje er en viktig råvare med flere gode bruksegenskaper. Det gjør palmeolje til en foretrukken råvare i mange produkter, blant annet i kraftfôr. Produksjon av palmeolje er mer arealeffektiv enn alternative vegetabilske fettkilder. Å erstatte palmeolje med annet vegetabilsk fett vil kreve større arealer, og kan være en dårligere løsning med tanke på bærekraft. I Norge har det vært stort fokus på palmeolje på grunn av helseaspektet, men mettet fett fra palmeolje utgjør en liten andel av det totale mettede fettet nordmenn får i seg. De viktigste grunnene til å redusere bruk av palmeolje og arbeide for at den palmeoljen som brukes er produsert bærekraftig, er behovet for bevaring av regnskogen og hensynet til lokalbefolkning, bønder og ansatte der oljen produseres. Bakgrunn Palmeolje dyrkes i tropiske områder. Økt etterspørsel har vært en medvirkende årsak til den omfattende hoggingen av regnskog som har skjedd de siste tiårene. Avskogingen i Malaysia og Indonesia har ført til store klimagassutslipp, reduksjon i biologisk mangfold, forurensning og i mange tilfeller til krenking av urbefolkningers rettigheter. Dyrking av oljepalmer har også ført til miljøskade gjennom ukontrollert bruk av plantevernmidler og oppdyrking av torvmyr, og det er avdekket dårlige arbeidsforhold på en del plantasjer. For å løse disse problemene er det behov for en felles innsats fra palmeoljeprodusenter, deres kunder, lokale og internasjonale myndigheter. Norsk kraftfôrindustri vil arbeide for å bidra til sporbar og bærekraftig dyrking av palmeolje. Vi vil samtidig understreke at avskoging er en internasjonal utfordring som bør ha internasjonale løsninger, kombinert med nasjonale forpliktelser og tiltak. Palmeoljens opprinnelse og bruk Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av fruktkjøttet i palmeoljefrukten, primært fra palmen Elaeis guineensis. Palmeolje dyrkes først og fremst i Sørøst-Asia. Indonesia og Malaysia står for ca. 87 % av den globale produksjonen. Palmeolje er den mest brukte vegetabilske olje i verden. Oljen brukes i næringsmiddel- og fôrindustrien, samt i andre typer produkter som kosmetikk, rengjøringsmidler og som biodrivstoff. Palmeolje finnes i forskjellige former, både som rå olje, faste fraksjoner og annet (bl.a. palmekjerneolje). Det meste av palmeoljen som importeres til Norge importeres ikke direkte fra de store palmeoljeprodusentlandene (Indonesia og Malaysia), men fra EU-land. Hvorfor den brukes Palmeolje har tekniske og smaksmessige egenskaper som gjør den godt egnet til bruk i matproduksjon. Oljen er halvfast ved romtemperatur, og utsettes i mindre grad for harskning. Disse egenskapene bidrar til å bevare konsistens, smak og holdbarhet på ferdigvarer den blir brukt i. Matprodusenter bruker ofte en blanding av forskjellige fettråvarer for å få en god sammensetning av smak, tekstur og holdbarhet. Palmeolje kan være en av disse oljene.

3 Forbruk av palmeolje Palmeolje er den mest brukte vegetabilske olje i verden. Verdens palmeoljeproduksjon er på ca. 56 millioner tonn årlig. Over en tiårsperiode er verdens produksjon av palmeolje doblet, og utgjør nå ca. 30 % av den totale produksjon av vegetabilske oljer. Denne utviklingen forventes å fortsette på grunn av befolkningsveksten, økt kjøpekraft på globalt nivå, og økt etterspørsel etter palmeolje som biodrivstoff. Det er behov for raske tiltak for å forhindre at økt etterspørsel etter palmeolje resulterer i ødeleggelse av regnskog. Hovedårsaken til doblingen av verdens produksjon av palmeolje er befolknings- og velstandsvekst i Asia. India, Indonesia, Kina, Malaysia og Pakistan står alene for 53 % av verdens samlede forbruk av palmeolje (USDA 2012). Til sammenligning står EU landene for om lag 10 % av totalt forbruk. Produksjon av palmeolje viktig næringsvei for mange bønder Produksjonen av palmeolje utgjør en avgjørende inntekt for millioner av småbønder og tusenvis av lokalt ansatte i verdikjeden. Palmeoljedyrking er dessuten høyproduktiv og fem til ti ganger så arealeffektiv som dyrking av andre vegetabilske oljer. Å redusere bruken av palmeolje og erstatte den med andre vegetabilske oljer, vil derfor i de fleste tilfeller kreve større arealer og kan være en dårligere løsning med tanke på bærekraft. Bruk av vegetabilsk fett i kraftfôr til drøvtyggere Totalproduksjon av kraftfôr i Norge er om lag 2 millioner tonn. Kraftfôr består av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Fett utgjør en relativt liten andel av kraftfôret, gjennomsnittlig 2,7 %. Det brukes både vegetabilsk (fra planter) og animalsk fett (fra dyr). Vegetabilsk fett er den viktigste kilden og utgjør ca. 70 % av det totale fettet i kraftfôr. Palmeoljebaserte fettsyrer er i dag den viktigste kilden for vegetabilsk fett i kraftfôr. Forbruket i 2013 var tonn (kilde SLF). Palmeolje til husdyr består i hovedsak av biprodukter fra raffinering av palmeolje til humant konsum. Kraftfôr tilsettes fett for å heve energiinnholdet, og fett er spesielt viktig i kraftfôret til høytytende melkekyr, samt i startfôr til speddyr. Melk har naturlig forekomst av palmefettsyrer. Tilsetning av palmeoljebaserte fettkilder til drøvtyggere har vært benyttet i mange år. Fett i fôr er viktig for god fordøyelse og gir liten belastning på dyrets vom. Den norske kraftfôrindustrien har de siste årene samarbeidet med leverandørene av råvarer for å erstatte palmeoljebaserte fett. Ambisjonen er å finne alternative råvarer som er produsert bærekraftig, som er bra for dyret og som har en konkurransedyktig pris. Man har ikke kommet i mål med dette arbeidet, men arbeidet vil intensiveres fremover. RSPO-systemet (Roundtable on Sustainable Palm Oil) Det er ingen generelt akseptert definisjon av bærekraftig eller ansvarlig dyrking av palmeolje. Felles for de fleste forsøk på definisjon er at oljen er produsert på lovlig eid jord, ikke fører til avskoging, tap av torvmyr eller annen miljøskade. Videre må dyrkingen skje med respekt for universelle menneskerettigheter, herunder landrettigheter, og under fravær av tvang og barnearbeid. Initiativet for bærekraftig palmeolje legger til grunn at disse kriteriene må være oppfylt for at palmeoljen skal være bærekraftig produsert.

4 Det er etablert flere typer forbedringsprosjekter og flere partssamarbeid med formål å bidra til sporbarhet i leverandørkjeden for palmeolje, bærekraftig produksjon og vern av regnskogen. Flerpartsinitiativet Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) som ble etablert i 2004, har spilt en vesentlig rolle ved å skape dialog og samarbeid mellom ulike aktører om utviklingen av en bærekraftig leverandørkjede. Organisasjonen representerer frivillige organisasjoner, palmeoljeindustri, prosessindustri, matindustri, detaljhandel og banker og investorer. Sammen har RSPOs medlemmer utarbeidet prinsipper og kriterier for sertifisering. Det er fire alternative modeller for handel med palmeolje basert på RSPOs prinsipper: Book & Claim (B&C): Kjøp av sertifikater. Her vet ikke kjøper om palmeoljen kommer fra en sertifisert gård eller ikke, men ved kjøp av sertifikat bidrar man til å støtte produksjon av palmeolje. Administreres av Green Palm: Mass Balance (MB): Sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje blandes. Andelen sertifisert palmeolje kontrolleres gjennom RSPO etrace: Segregert (SG): Palmeoljen er utelukkende dyrket på RSPO sertifiserte gårder, og sporbar tilbake til det enkelte område og mølle, men ikke til den enkelte gård. Identity Preserved (IP): Sertifisert palmeolje holdes separat i hele kjeden og kan spores tilbake til mølle og gård. De fire sertifiseringsmodellene nevnt ovenfor bidrar i like stor grad til omlegging til bærekraftig produksjon av palmeolje. Hovedforskjellen mellom de fire modellene er at kjøper, ved bruk av palmeolje fra en av de to sistnevnte modellene (IP og SG), vet at han bare mottar sertifisert vare. Ved bruk av palmeolje fra sertifiseringsmodellen MB får kjøper en blanding av sertifisert og ikke sertifisert palmeolje. Ved bruk av palmeolje fra sertifiseringsmodellen B&C, vet kjøper ikke om palmeoljeproduktet i sluttproduktet kommer fra sertifisert vare, men prisen for sertifikatet går til primærprodusenter og småbønder som produserer i henhold til RSPO-standarden. RSPO-sertifisert palmeolje har ingen merverdi om det ikke finnes kjøpere. Det er en utbredt oppfatning at kjøp av sertifikater gjennom B&C er en effektiv måte å skape en rask vekst i markedet for RSPO-sertifisert palmeolje. Bruk av sertifikater - fôrindustrien vil bidra til en omlegging av produksjonen Totalproduksjonen av palmeolje er ca. 56 mill. tonn. Av dette er ca. 20 %, eller 10,7 mill. tonn sertifisert som bærekraftig i henhold til RSPO. Halvparten (5,15 millioner tonn) av dette tilfredsstiller kravene til sporbarhet (IP og Segregert). Den andre halvparten tilfredsstiller kriteriene for MB og B&C. At et parti med sertifisert palmeoljeprodukter kan spores (SG og IP) betyr ikke at produksjonen er ekstra bærekraftig. Forskjellene ligger i at det er opprettet separate og lukkede verdikjeder der man i liten eller ingen grad blander råvarer og fraksjoner fra ulike møller, og at volumer som handles kan spores. Å etablere denne type adskilte varestrømmer er kostnadskrevende. Siden bare 20 % av produksjonen foregår bærekraftig, mener fôrindustrien at det på kort sikt er viktigst å stimulere til omlegging, slik at en større andel av produksjonen skjer på en bærekraftig

5 måte. Fôrindustrien vil derfor kjøpe sertifikater (B&C). På den måten er selskapene/industrien sikret at mest mulig at merkostnaden/mer pris går til å stimulere bærekraftig produksjon, og minst mulig går til spille i mer krevende logistikklinjer og produksjonsprosesser - som bidrar til større miljøbelastninger. Selskapene vil samtidig arbeide for å redusere bruken av palmeolje, og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernæringsmessige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativ til Green Palm. Slik fungerer Green Palm sertifikatet hos fôrindustrien: Product manufacturers who use palm, palm kernel oil or any palm based derivative and fraction in their products then place offers for these certificates, offsetting their physical oil with the equivalent amount of certificates. The claim can then be made that your company / product supports the production of RSPO certified sustainable palm oil. The full value of each certificate is sent back to the RSPO producer who can then reinvest this premium to help tackle the environmental and social issue created by the production of palm oil.

6 Rapportering og oppfølging fra selskapene Hver bedrift som står bak initiativet forplikter seg til å redegjøre for hvor mye palmeolje den bruker, samt hvor stor andel som er sertifisert i henhold til RSPOs kriterier eller gjennom andre sertifiseringsog kontrollsystemer. Helse Helsemyndighetene jobber for at befolkningen skal spise mindre mettet fett, fordi høyt inntak fører til høyere risiko for hjerte-karsykdommer. Mettet fett får vi fra mange kilder. De tre største fettkildene i kosten er meieriprodukter (ca. 42 %), kjøttprodukter (ca. 20 %) og margarin og olje (ca. 13 %). Årlig spiser nordmenn i gjennomsnitt ca. 42 kg fett, av dette utgjør mettet fett ca. 18 kg 3. Mettet fett fra palmeolje utgjør ca. 1 kg 4. Mettet fett fra palmeolje utgjør altså en liten andel av det totale mettede fettet nordmenn får i seg. Andel mettet fett i forskjellige spisefett er 92 % i kokosfett, 64 % i smør, 49 % i palmeolje, 14 % i olivenolje og 7 % i rapsolje 5. 3 Kilde: Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2013 kortversjonen, tabell 2 4 Kilde: Regnskogfondets tall for palmeoljeforbruk omregnet til mettet fett 5 Kilde: Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO)

Innst. 238 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:57 S (2013 2014)

Innst. 238 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:57 S (2013 2014) Innst. 238 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:57 S (2013 2014) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Ketil

Detaljer

Hvor kommer palmeoljen fra?

Hvor kommer palmeoljen fra? Hvor kommer palmeoljen fra? Norske matvareprodusenters umulige oppgave Palmeolje brukes i en rekke norske matvarer. Vet norske matvareprodusenter hvor palmeoljen de kjøper kommer fra, og hvordan forsikrer

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 ANSVARLIGE INNKJØP ANSVARLIGE INNKJØP

Bærekraftsrapport 2014 ANSVARLIGE INNKJØP ANSVARLIGE INNKJØP 06 26 Utvikle bærekraftige verdikjeder Orkla kjøper råvarer fra store deler av verden. Ved å stille tydelige krav til våre leverandører og samarbeide for å løse komplekse utfordringer i verdikjeden skal

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Ikke lenger ett fett. Sånn ser den forhatte palmeoljen ut. Takket være en effektiv forbrukerkampanje er den nesten borte fra norske kjøkkenskap.

Ikke lenger ett fett. Sånn ser den forhatte palmeoljen ut. Takket være en effektiv forbrukerkampanje er den nesten borte fra norske kjøkkenskap. Ikke lenger ett fett Sånn ser den forhatte palmeoljen ut. Takket være en effektiv forbrukerkampanje er den nesten borte fra norske kjøkkenskap. 32 FOTO: PAAL AUDESTAD 33 34 På et kontor i Tyskland sitter

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper

Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper 40 Orkla bærekraftsrapport 2012 Ansvarlige innkjøp Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper I Orkla stiller vi krav om at alle våre leverandører skal følge våre etiske retningslinjer med hensyn

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo

«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo «Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5851-2 30373/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Teak Fakta og Myter Teak Fakta og Myter Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Hogstmengde, metoder, dimensjoner, kvalitet etc. Fokus på Burma og Indonesia Teak Markedet world-wide

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015. Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand 10.11.2015 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

25.7.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/36/EF. av 23. juni 2000

25.7.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/36/EF. av 23. juni 2000 Nr. 37/82 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/36/EF 2002/EØS/37/28 av 23. juni 2000 om kakao- og sjokoladeprodukter beregnet på konsum (*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EURO- PEISKE UNION HAR under

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad Difi, 19.november Camilla Skjelsbæk Gramstad Kort om Virke Historikk og formål Stiftet 1990 som Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Medlemsutvikling 20 000 19 300 medlemmer 220 000 ansatte

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen. Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider.

Initiativet er innsendt av Miljøpartiet De Grønne og er underskrevet av 311 personer via e- initiativ ordningen på Bergen kommunes nettsider. Dato: 11. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Innbyggerinitiativ Vegetarmat for alle BNO BYST-0751-201017421-8 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget har i møte 5. april 2011 fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerinitiativet

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund 29.04.14 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje «Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015 (Bærekraft) & interessenter hvem, hva, hvordan& hvorfor Jørgen Hanson, principal consultant Sustainability reporting and training, DNV GL 1 SAFER, SMARTER, GREENER ISO 1 En mulighet: CSR Performance Ladder.

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av: KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,

Detaljer

Til Norges Bank. 23. juni 2015. Tilrådning om observasjon av PT Astra International Corporation Tbk

Til Norges Bank. 23. juni 2015. Tilrådning om observasjon av PT Astra International Corporation Tbk Til Norges Bank 23. juni 2015 Tilrådning om observasjon av PT Astra International Corporation Tbk Sammendrag Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (SPU) tilrår observasjon av PT Astra International

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer