Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri
|
|
- Niclas Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri for å bidra til at verdens palmeolje produseres bærekraftig Mål Norsk kraftfôrindustri vil bidra til å skaffe mat til en voksende befolkning. Undertegnede selskaper ønsker at produksjon av palmeolje og oljepalmeprodukter 1 skal basere seg på bærekraftige løsninger som er miljøvennlige, effektive og positive bidrag til vekst i lokalsamfunn. Innen utgangen av 2015 skal den palmeolje som benyttes være produsert bærekraftig, eller sertifisert ifølge kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Initiativets medlemmer vil ved kjøp av Green Palm 2 sertifikater bidra til å stimulere til økt produksjon av bærekraftig palmeolje på RSPO sertifiserte gårder. Selskapene vil arbeide for å redusere bruken av palmeolje og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernæringsmessige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens, vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativer til Green Palm. Hvem står bak dette initiativet? Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Norgesfôr Fiskå Mølle 1 Palmeolje» brukes i dette dokumentet som felles benevnelse for alle produkter utvunnet av oljepalmeproduksjon 2 Kjøp av Green Palm sertifikater er en av fire alternativer for handel med bærekraftig produsert palmeolje innenfor RSPO.
2 VEDLEGG Palmeolje er en viktig råvare med flere gode bruksegenskaper. Det gjør palmeolje til en foretrukken råvare i mange produkter, blant annet i kraftfôr. Produksjon av palmeolje er mer arealeffektiv enn alternative vegetabilske fettkilder. Å erstatte palmeolje med annet vegetabilsk fett vil kreve større arealer, og kan være en dårligere løsning med tanke på bærekraft. I Norge har det vært stort fokus på palmeolje på grunn av helseaspektet, men mettet fett fra palmeolje utgjør en liten andel av det totale mettede fettet nordmenn får i seg. De viktigste grunnene til å redusere bruk av palmeolje og arbeide for at den palmeoljen som brukes er produsert bærekraftig, er behovet for bevaring av regnskogen og hensynet til lokalbefolkning, bønder og ansatte der oljen produseres. Bakgrunn Palmeolje dyrkes i tropiske områder. Økt etterspørsel har vært en medvirkende årsak til den omfattende hoggingen av regnskog som har skjedd de siste tiårene. Avskogingen i Malaysia og Indonesia har ført til store klimagassutslipp, reduksjon i biologisk mangfold, forurensning og i mange tilfeller til krenking av urbefolkningers rettigheter. Dyrking av oljepalmer har også ført til miljøskade gjennom ukontrollert bruk av plantevernmidler og oppdyrking av torvmyr, og det er avdekket dårlige arbeidsforhold på en del plantasjer. For å løse disse problemene er det behov for en felles innsats fra palmeoljeprodusenter, deres kunder, lokale og internasjonale myndigheter. Norsk kraftfôrindustri vil arbeide for å bidra til sporbar og bærekraftig dyrking av palmeolje. Vi vil samtidig understreke at avskoging er en internasjonal utfordring som bør ha internasjonale løsninger, kombinert med nasjonale forpliktelser og tiltak. Palmeoljens opprinnelse og bruk Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av fruktkjøttet i palmeoljefrukten, primært fra palmen Elaeis guineensis. Palmeolje dyrkes først og fremst i Sørøst-Asia. Indonesia og Malaysia står for ca. 87 % av den globale produksjonen. Palmeolje er den mest brukte vegetabilske olje i verden. Oljen brukes i næringsmiddel- og fôrindustrien, samt i andre typer produkter som kosmetikk, rengjøringsmidler og som biodrivstoff. Palmeolje finnes i forskjellige former, både som rå olje, faste fraksjoner og annet (bl.a. palmekjerneolje). Det meste av palmeoljen som importeres til Norge importeres ikke direkte fra de store palmeoljeprodusentlandene (Indonesia og Malaysia), men fra EU-land. Hvorfor den brukes Palmeolje har tekniske og smaksmessige egenskaper som gjør den godt egnet til bruk i matproduksjon. Oljen er halvfast ved romtemperatur, og utsettes i mindre grad for harskning. Disse egenskapene bidrar til å bevare konsistens, smak og holdbarhet på ferdigvarer den blir brukt i. Matprodusenter bruker ofte en blanding av forskjellige fettråvarer for å få en god sammensetning av smak, tekstur og holdbarhet. Palmeolje kan være en av disse oljene.
3 Forbruk av palmeolje Palmeolje er den mest brukte vegetabilske olje i verden. Verdens palmeoljeproduksjon er på ca. 56 millioner tonn årlig. Over en tiårsperiode er verdens produksjon av palmeolje doblet, og utgjør nå ca. 30 % av den totale produksjon av vegetabilske oljer. Denne utviklingen forventes å fortsette på grunn av befolkningsveksten, økt kjøpekraft på globalt nivå, og økt etterspørsel etter palmeolje som biodrivstoff. Det er behov for raske tiltak for å forhindre at økt etterspørsel etter palmeolje resulterer i ødeleggelse av regnskog. Hovedårsaken til doblingen av verdens produksjon av palmeolje er befolknings- og velstandsvekst i Asia. India, Indonesia, Kina, Malaysia og Pakistan står alene for 53 % av verdens samlede forbruk av palmeolje (USDA 2012). Til sammenligning står EU landene for om lag 10 % av totalt forbruk. Produksjon av palmeolje viktig næringsvei for mange bønder Produksjonen av palmeolje utgjør en avgjørende inntekt for millioner av småbønder og tusenvis av lokalt ansatte i verdikjeden. Palmeoljedyrking er dessuten høyproduktiv og fem til ti ganger så arealeffektiv som dyrking av andre vegetabilske oljer. Å redusere bruken av palmeolje og erstatte den med andre vegetabilske oljer, vil derfor i de fleste tilfeller kreve større arealer og kan være en dårligere løsning med tanke på bærekraft. Bruk av vegetabilsk fett i kraftfôr til drøvtyggere Totalproduksjon av kraftfôr i Norge er om lag 2 millioner tonn. Kraftfôr består av karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer. Fett utgjør en relativt liten andel av kraftfôret, gjennomsnittlig 2,7 %. Det brukes både vegetabilsk (fra planter) og animalsk fett (fra dyr). Vegetabilsk fett er den viktigste kilden og utgjør ca. 70 % av det totale fettet i kraftfôr. Palmeoljebaserte fettsyrer er i dag den viktigste kilden for vegetabilsk fett i kraftfôr. Forbruket i 2013 var tonn (kilde SLF). Palmeolje til husdyr består i hovedsak av biprodukter fra raffinering av palmeolje til humant konsum. Kraftfôr tilsettes fett for å heve energiinnholdet, og fett er spesielt viktig i kraftfôret til høytytende melkekyr, samt i startfôr til speddyr. Melk har naturlig forekomst av palmefettsyrer. Tilsetning av palmeoljebaserte fettkilder til drøvtyggere har vært benyttet i mange år. Fett i fôr er viktig for god fordøyelse og gir liten belastning på dyrets vom. Den norske kraftfôrindustrien har de siste årene samarbeidet med leverandørene av råvarer for å erstatte palmeoljebaserte fett. Ambisjonen er å finne alternative råvarer som er produsert bærekraftig, som er bra for dyret og som har en konkurransedyktig pris. Man har ikke kommet i mål med dette arbeidet, men arbeidet vil intensiveres fremover. RSPO-systemet (Roundtable on Sustainable Palm Oil) Det er ingen generelt akseptert definisjon av bærekraftig eller ansvarlig dyrking av palmeolje. Felles for de fleste forsøk på definisjon er at oljen er produsert på lovlig eid jord, ikke fører til avskoging, tap av torvmyr eller annen miljøskade. Videre må dyrkingen skje med respekt for universelle menneskerettigheter, herunder landrettigheter, og under fravær av tvang og barnearbeid. Initiativet for bærekraftig palmeolje legger til grunn at disse kriteriene må være oppfylt for at palmeoljen skal være bærekraftig produsert.
4 Det er etablert flere typer forbedringsprosjekter og flere partssamarbeid med formål å bidra til sporbarhet i leverandørkjeden for palmeolje, bærekraftig produksjon og vern av regnskogen. Flerpartsinitiativet Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) som ble etablert i 2004, har spilt en vesentlig rolle ved å skape dialog og samarbeid mellom ulike aktører om utviklingen av en bærekraftig leverandørkjede. Organisasjonen representerer frivillige organisasjoner, palmeoljeindustri, prosessindustri, matindustri, detaljhandel og banker og investorer. Sammen har RSPOs medlemmer utarbeidet prinsipper og kriterier for sertifisering. Det er fire alternative modeller for handel med palmeolje basert på RSPOs prinsipper: Book & Claim (B&C): Kjøp av sertifikater. Her vet ikke kjøper om palmeoljen kommer fra en sertifisert gård eller ikke, men ved kjøp av sertifikat bidrar man til å støtte produksjon av palmeolje. Administreres av Green Palm: Mass Balance (MB): Sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje blandes. Andelen sertifisert palmeolje kontrolleres gjennom RSPO etrace: Segregert (SG): Palmeoljen er utelukkende dyrket på RSPO sertifiserte gårder, og sporbar tilbake til det enkelte område og mølle, men ikke til den enkelte gård. Identity Preserved (IP): Sertifisert palmeolje holdes separat i hele kjeden og kan spores tilbake til mølle og gård. De fire sertifiseringsmodellene nevnt ovenfor bidrar i like stor grad til omlegging til bærekraftig produksjon av palmeolje. Hovedforskjellen mellom de fire modellene er at kjøper, ved bruk av palmeolje fra en av de to sistnevnte modellene (IP og SG), vet at han bare mottar sertifisert vare. Ved bruk av palmeolje fra sertifiseringsmodellen MB får kjøper en blanding av sertifisert og ikke sertifisert palmeolje. Ved bruk av palmeolje fra sertifiseringsmodellen B&C, vet kjøper ikke om palmeoljeproduktet i sluttproduktet kommer fra sertifisert vare, men prisen for sertifikatet går til primærprodusenter og småbønder som produserer i henhold til RSPO-standarden. RSPO-sertifisert palmeolje har ingen merverdi om det ikke finnes kjøpere. Det er en utbredt oppfatning at kjøp av sertifikater gjennom B&C er en effektiv måte å skape en rask vekst i markedet for RSPO-sertifisert palmeolje. Bruk av sertifikater - fôrindustrien vil bidra til en omlegging av produksjonen Totalproduksjonen av palmeolje er ca. 56 mill. tonn. Av dette er ca. 20 %, eller 10,7 mill. tonn sertifisert som bærekraftig i henhold til RSPO. Halvparten (5,15 millioner tonn) av dette tilfredsstiller kravene til sporbarhet (IP og Segregert). Den andre halvparten tilfredsstiller kriteriene for MB og B&C. At et parti med sertifisert palmeoljeprodukter kan spores (SG og IP) betyr ikke at produksjonen er ekstra bærekraftig. Forskjellene ligger i at det er opprettet separate og lukkede verdikjeder der man i liten eller ingen grad blander råvarer og fraksjoner fra ulike møller, og at volumer som handles kan spores. Å etablere denne type adskilte varestrømmer er kostnadskrevende. Siden bare 20 % av produksjonen foregår bærekraftig, mener fôrindustrien at det på kort sikt er viktigst å stimulere til omlegging, slik at en større andel av produksjonen skjer på en bærekraftig
5 måte. Fôrindustrien vil derfor kjøpe sertifikater (B&C). På den måten er selskapene/industrien sikret at mest mulig at merkostnaden/mer pris går til å stimulere bærekraftig produksjon, og minst mulig går til spille i mer krevende logistikklinjer og produksjonsprosesser - som bidrar til større miljøbelastninger. Selskapene vil samtidig arbeide for å redusere bruken av palmeolje, og erstatte palmeolje med mer bærekraftige alternative råvarer. I produkter der man av teknologiske eller ernæringsmessige årsaker fortsatt bruker palmeolje som ingrediens vil bedriftene gå over til segregert og bærekraftig produsert palmeolje så snart leverandørene har etablert kostnadseffektive alternativ til Green Palm. Slik fungerer Green Palm sertifikatet hos fôrindustrien: Product manufacturers who use palm, palm kernel oil or any palm based derivative and fraction in their products then place offers for these certificates, offsetting their physical oil with the equivalent amount of certificates. The claim can then be made that your company / product supports the production of RSPO certified sustainable palm oil. The full value of each certificate is sent back to the RSPO producer who can then reinvest this premium to help tackle the environmental and social issue created by the production of palm oil.
6 Rapportering og oppfølging fra selskapene Hver bedrift som står bak initiativet forplikter seg til å redegjøre for hvor mye palmeolje den bruker, samt hvor stor andel som er sertifisert i henhold til RSPOs kriterier eller gjennom andre sertifiseringsog kontrollsystemer. Helse Helsemyndighetene jobber for at befolkningen skal spise mindre mettet fett, fordi høyt inntak fører til høyere risiko for hjerte-karsykdommer. Mettet fett får vi fra mange kilder. De tre største fettkildene i kosten er meieriprodukter (ca. 42 %), kjøttprodukter (ca. 20 %) og margarin og olje (ca. 13 %). Årlig spiser nordmenn i gjennomsnitt ca. 42 kg fett, av dette utgjør mettet fett ca. 18 kg 3. Mettet fett fra palmeolje utgjør ca. 1 kg 4. Mettet fett fra palmeolje utgjør altså en liten andel av det totale mettede fettet nordmenn får i seg. Andel mettet fett i forskjellige spisefett er 92 % i kokosfett, 64 % i smør, 49 % i palmeolje, 14 % i olivenolje og 7 % i rapsolje 5. 3 Kilde: Helsedirektoratet: Utviklingen i norsk kosthold 2013 kortversjonen, tabell 2 4 Kilde: Regnskogfondets tall for palmeoljeforbruk omregnet til mettet fett 5 Kilde: Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO)
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!
Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Vi tar bærekraft på alvor. Unilever er blitt kåret til verdens mest bærekraftige matselskap av Dow Jones Sustainability World
DetaljerInnst. 238 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:57 S (2013 2014)
Innst. 238 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:57 S (2013 2014) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Ketil
DetaljerNorsk initiativ for bærekraftig palmeolje (NISPO)
Norsk initiativ for bærekraftig palmeolje (NISPO) Rapport Det norske initiativet for bærekraftig palmeolje ble etablert i 2014 for å bidra til at verdens produksjon av palmeolje skjer på en bærekraftig
DetaljerRegnskogfondets innspill til stortingsmelding om offentlige anskaffelser:
Til Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Oslo, 3.8.2017 Regnskogfondets innspill til stortingsmelding om offentlige anskaffelser: Med mål om null bidrag til avskoging av regnskog Med
DetaljerMer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?
Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?
DetaljerHvor kommer palmeoljen fra?
Hvor kommer palmeoljen fra? Norske matvareprodusenters umulige oppgave Palmeolje brukes i en rekke norske matvarer. Vet norske matvareprodusenter hvor palmeoljen de kjøper kommer fra, og hvordan forsikrer
DetaljerNorsk initiativ for bærekraftig palmeolje (NISPO)
Norsk initiativ for bærekraftig palmeolje (NISPO) Rapport Det norske initiativet for bærekraftig palmeolje ble etablert i 2014 for å bidra til at verdens produksjon av palmeolje skjer på en bærekraftig
DetaljerØkt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS
Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerBærekraftsrapport 2014 ANSVARLIGE INNKJØP ANSVARLIGE INNKJØP
06 26 Utvikle bærekraftige verdikjeder Orkla kjøper råvarer fra store deler av verden. Ved å stille tydelige krav til våre leverandører og samarbeide for å løse komplekse utfordringer i verdikjeden skal
DetaljerHvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet
Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet 7.3.2019 2 Agenda Kort om Regnskogfondet og regnskogen Hvorfor er palmeoljediesel
DetaljerBærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes
Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon
DetaljerHva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken
Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland
DetaljerCocosa Extra Virgin 200 ml lite glass
Cocosa Extra Virgin 200 ml lite glass Cocosa Extra Virgin 200 ml lite glass 6062 Soma Nordic AS (Norge); Økologisk, kaldpresset kokosolje med nydelig smak, flott til smoothies, baking m.m. Kokospalmen
DetaljerSpørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett
Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerKan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri
Kan vi eller bør vi redusere råvareimporten i kraftfôr? Karin Røhne Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri Disposisjon Innledning Hva er rammevilkårene i dag? På overordnet plan hva vektlegger vi? Kvalitetsparametere
DetaljerSjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet
Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet
DetaljerSpis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim
Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang
DetaljerSimulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan
Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerIkke lenger ett fett. Sånn ser den forhatte palmeoljen ut. Takket være en effektiv forbrukerkampanje er den nesten borte fra norske kjøkkenskap.
Ikke lenger ett fett Sånn ser den forhatte palmeoljen ut. Takket være en effektiv forbrukerkampanje er den nesten borte fra norske kjøkkenskap. 32 FOTO: PAAL AUDESTAD 33 34 På et kontor i Tyskland sitter
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerEtisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011
Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerDet kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?
Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
Detaljer1 INGEN HEMMELIGHETER
INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerFRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk
DetaljerMatstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!
Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerThe Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til
The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan
DetaljerNorges ledende merkevareleverandør
Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4
DetaljerBærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS
Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerSamarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper
40 Orkla bærekraftsrapport 2012 Ansvarlige innkjøp Samarbeid basert på etiske og bærekraftige prinsipper I Orkla stiller vi krav om at alle våre leverandører skal følge våre etiske retningslinjer med hensyn
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerBærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid
Downloaded from orbit.dtu.dk on: Sep 28, 2019 Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid Nielsen, Susanne Balslev Publication date: 2015 Document Version Peer reviewed version Link back to DTU Orbit
DetaljerMatindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.
Til: Fra: Helseminister Bent Høie Næringslivsgruppen på Matområdet FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE SALTINNTAKET MED 15% INNEN 2018 Helseministerens Næringslivsgruppe på Matområdet er positiv til initiativet
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerTeak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje
Teak Fakta og Myter Teak Fakta og Myter Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje Hogstmengde, metoder, dimensjoner, kvalitet etc. Fokus på Burma og Indonesia Teak Markedet world-wide
DetaljerRegjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder
Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerMarin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima
Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell
DetaljerHvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?
Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022
DetaljerVelkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo
Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerSuvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder
Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og
DetaljerNyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!
Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står
DetaljerTransportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff
Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff Kristian Kruse Miljørådgiver Miljømerking/Svanemerket Hva kan Svanemerkes? Flytende og gassformig brensler til Transport
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerProteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi
Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling AS MPN Fagdag 14.02.19 Disposisjon Fôrproduksjon og råvarebruk
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerInvesteringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?
Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet
DetaljerNok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima
Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere
DetaljerLakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?
Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig
DetaljerDe enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
DetaljerDirektoratet for forvaltning og IKT Grev Wedels Plass Oslo. Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse:
Direktoratet for forvaltning og IKT Grev Wedels Plass 9 0151 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 13.11.2018 12.09.2018 7.22/TS Krav og kriterier for offentlige innkjøp av bærekraftig
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313R0208.fral OJ L 68 /13, p. 16-18 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 208/2013 of 11 March 2013 on traceability requirements for sprouts and seeds intended for the production of sprouts (UOFFISIELL
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerNorsk kosthold 1950-2011
Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerBærekraftige fôrressurser
Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger
DetaljerVurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss
Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering
DetaljerSamfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.
1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden
DetaljerBærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1
Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 2 3 4 5 PEFC sitt oppdrag er å bidra til en bærekraftig verden gjennom sertifisering av skog 6 PEFC = Programme for the
DetaljerSluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling
Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen
DetaljerTrude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
DetaljerGlobalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø
Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerReduksjon av klimagassutslipp
Reduksjon av klimagassutslipp ved Arild Vatn, UMB Innlegg på Konferanse om samfunnsplanlegging, Fagforbundet Studentsamfunnet i Ås 2-3 desember, 2009 2 Klimaproblemet ei utfordring for sivilisasjonen Spørsmålet
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerNorsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?
Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerOppdrettsnæringens behov for fôr
Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til
Detaljer«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo
«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of
DetaljerFISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerSymbolmerking/ernæringsmerking av matvarer
Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer
DetaljerMiljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender
Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser
DetaljerEn satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent
En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:
DetaljerVårt bærekraftprogram Fra inspirasjon til handling
Vårt bærekraftprogram Fra inspirasjon til handling Globale utfordringer I et globalt perspektiv blir utfordringene med å produsere bærekraftig mat stadig større. I løpet av noen tiår vil verden måtte produsere
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
Detaljer«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
Detaljer