BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Sektorplan for fysisk aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Sektorplan for fysisk aktivitet"

Transkript

1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Sektorplan for fysisk aktivitet

2 INNHOLD: side Vedtak 3 1 Innledning Bakgrunn Hensikten med planen Planprosessen Evaluering av forrige plan Definisjoner Aktivitet Anlegg Statlige føringer Idrettsmeldingen «Idrettslivet i endring» Stortingsmelding om friluftsliv NOU Det er bruk for alle Fylkesplanen for Buskerud Kommunale planer Aktører innenfor fysisk aktivitet på regionalt nivå 12 2 Betydning av å være i fysisk aktivitet Barn og unge Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse 14 3 Idretts- og friluftsaktiviteten i Buskerud Generelt Barn og unge Voksne 20 4 Eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud 22 5 Mål Overordnede mål Mål friluftsliv Mål fysisk aktivitet Mål anlegg og områder for fysisk aktivitet 25 6 Frivillig innsats i idretts- og friluftslivsorganisasjoner Fylkeskommunens forhold til regionale idretts- og friluftslivsorganisasjoner Buskerud idrettskrets Skyttersamlagene i Buskerud Forum for natur og friluftsliv 27 7 Idrett og friluftsliv verdier Kosthold Rus Tobakk 29 8 Friluftsliv Friluftsliv i Buskerud Friluftsområder Friluftsområder i byer og tettsteder Landbrukets kulturlandskap Skog- og markaområdene Fjell Kysten Friluftsaktivitetene Jakt og fiske Friluftsliv/småbåtliv ved sjøen Ekstremaktivitetene spesifikke friluftsaktiviteter Aktiviteter for spesielle grupper 37 9 Fysisk aktivitet muligheter for alle Fysisk aktivitet barn og ungdom Barns ourganiserte lek og fysisk aktivitet Organisert barneidrett Barnehager Grunnskoler Skolefritidsordninger (SF0) Ungdomsidrett Videregående skoler Fysisk aktivitet voksne Idrett for voksne Friskliv i Buskerud Kommersielle treningstilbud Fysisk aktivitet eldre Fysisk aktivitet spesielle grupper Fysisk aktivitet fysisk funksjonshemmede Fysisk aktivitet psykisk funksjonshemmede Fysisk aktivitet psykiske lidelser Fysisk aktivitet mennesker med fremmedkulturell bakgrunn Anlegg og områder for fysisk aktivitet Ordinære idrettsanlegg Nærmiljoanlegg Spillemidler Fylkesidrettsanlegg 55

3 PS 056/01 Sektorplanen fysisk aktivitet Fylkeskultursjefens forslag til vedtak: SEKTORPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 1. Hovedutvalget for kultur vedtar vedlagte sektorplan for fysisk aktivitet for perioden Planen er førende for fylkeskommunens arbeid innen området fysisk aktivitet i planperioden. 2. Sektorplanens handlingsprogram skal årlig opp til politisk behandling i hovedutvalget for kultur. Nye tiltak i tråd med planens målsetting og nye statlige føringer kan rulleres inn i handlingsprogrammet, og allerede utførte tiltak tas ut. Evt. økonomiske konsekvenser legges fram for hovedutvalget under budsjettbehandling. 3. Hovedutvalget for kultur kan klassifisere nye fylkesidrettsanlegg i perioden. Hovedutvalget for kultur kan vedta at fylkesidrettsanlegg som ikke lenger tilfredsstiller vedtatte kriterier, kan miste sin status som fylkesidrettsanlegg. Behandling i hovedutvalg : Avstemming: Fylkeskultursjefens forslag ble enstemmig vedtatt. for kultur Vedtak i hovedutvalg for kultursektoren : 1. Hovedutvalget for kultur vedtar vedlagte sektorplan for fysisk aktivitet for perioden Planen er førende for fylkeskommunens arbeid innen området fysisk aktivitet i planperioden. 2. Sektorplanens handlingsprogram skal årlig opp til politisk behandling i hovedutvalget for kultur. Nye tiltak i tråd med planens målsetting og nye statlige foringer kan rulleres inn i handlingsprogrammet, og allerede utførte tiltak tas ut. Evt. økonomiske konsekvenser legges fram for hovedutvalget under budsjettbehandling. 3. Hovedutvalget for kultur kan klassifisere nye fylkesidrettsanlegg i perioden. Hovedutvalget for kultur kan vedta at fylkesidrettsanlegg som ikke lenger tilfredsstiller vedtatte kriterier, kan miste sin status som fylkesidrettsanlegg. FYLKESKULTURSJEFENS FORSLAG

4 1. Innledning I løpet av få år vil vi ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, og som i tillegg har store problemer med rygg og skjelett. Sammen med manglende utholderthet og overvekt vil dette gi helsevesenet nye enorme utfordringer. Professor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole Bakgrunn Buskerud har så langt ikke hatt noen samlet plan for fysisk aktivitet og friluftsliv. Det som har eksistert tidligere er en plan for Fylkesidrettsanlegg som ble vedtatt av fylkestinget 17. april Alle fylkeskommunene i landet har en plan for idrettsanlegg. I tillegg har noen utarbeidet en plan som også omhandler fysisk aktivitet. Det nye er at Kulturdepartementet i veileder for kommunal planlegging for fysisk aktivitet (2000) signaliserer at de ønsker at fylkeskommunene skal ta en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftslivspolitikk på regionalt nivå. Bakgrunnen for departementets signal er fylkeskommunenes delegerte myndighet til å fordele spillemidler i fylket. Hovedutvalget for kultur (HUK) vedtok i sak 98 / 51, , at det skulle nedsettes en gruppe som skulle: 1 Legge fram en plan for golfanlegg som kan forvente å få spillemidler. 2 Komme med forslag på hvordan fylkeskommunen og den frivillige idrett sammen kan finne frem til strategier for å få befolkningen i Buskerud i bedre fysisk form og dermed legge til rette for bedre helse. 3 Vurdere hvilke type idrettsanlegg, haller / flerbrukshaller som bør prioriteres i forhold til spillemidler. 4 Legge frem et forslag om revidering av plan for fylkesidrettsanlegg. I sak 98 / 97 behandlet HUK plan for golfanlegg i Buskerud. I sak 99 / 33, , vedtok Hovedutvalget for kultur at det skulle lages en sektorplan for Idrett og friluftsliv for perioden som legges fram for fylkestinget våren 2000 Det ble vedtatt at planen skulle omhandle følgende hovedkapitler: Fysisk aktivitet for befolkningen i Buskerud Fylkesidrettsanlegg Idrettsanlegg Friluftsliv I samme sak ble det også vedtatt at: Planen skal ta utgangspunkt i dagens bevilgninger til idrettsformål. Forslag som eventuelt medfører økte bevilgninger, legges frem for HUK før det legges inn i planen. Arbeidet ledes av en prosjektleder som sammen med en oppnevnt styringsgruppe rapporterer til fylkeskultursjefen. Det oppnevnes nødvendige arbeidsgrupper innenfor de hovedkapitler planen skal omhandle. HUK vedtok i sak 943 / 00, , endelige kriterier for tildeling av status som fylkesidrettsanlegg. Ky 4 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

5 1.2 Hensikten med planen Planen skal Fastsette fylkeskommunens hovedmål, delmål, utfordringer og handlingsprogram innenfor feltet fysisk aktivitet. Være grunnlag for planlegging innenfor feltet i kommunene. Avklare den samlede bruk av ressurser på regionalt nivå innenfor feltet fysisk aktivitet. Være et redskap for samordning mellom aktørene både internt i fylkeskommunen og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. 1.3 Planprosessen HUK vedtok i mai 99 at det skulle lages en sektorplan for fysisk aktivitet. Siden da har det vært jobbet med mange temaer innenfor feltet. I alt er det avholdt over 30 store og små møter. Det har vært viktig i planfasen å forankre innholdet best mulig hos alle fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskultursjefen har vært ansvarlig for arbeidet. Fylkesidrettskonsulenten har vært prosjektleder. Innleid konsulent har stått for skrivearbeidet i sluttfasen av arbeidet. Tre arbeidsgrupper har jobbet med henholdsvis friluftsliv, fysisk aktivitet og anlegg og områder for fysisk aktivitet. Arbeidsgruppene har vært satt sammen med representanter fra følgende instanser: Friluftsliv FRIFO / FNF Kommunene Fylkesmannens miljøvern avd. Oslofjordens friluftsråd Fysisk aktivitet Fylkeslegen Buskerud idrettskrets Kommunene Anlegg og områder BIK anleggsutvalget Idrettsråd Særkretser HUK er blitt orientert underveis, både via saker og muntlige orienteringer. Det er blitt holdt orienteringer for kommunene, idrettsråd og særkretser. Saken har vært tatt opp på Buskerud idrettskrets (BIK) sitt ledermøte. Flere av fylkeskommunens aktuelle målgrupper for planen,er blitt orientert om planarbeidet hvor det har vært naturlig, bl.a. på en konferanse om fysisk aktivitet og helse på Storefjell i mars 2001 og på fylkeskommunens informasjonsmøte om nærmiljøanlegg på Lampeland i mars Evaluering av forrige plan Forrige plan, Sektorplan for fylkesidrettsanlegg, vedtatt av fylkestinget 17. april 1996 omhandlet kun fylkesidrettsanlegg. I planen ble 18 anlegg klassifisert som fylkesidrettsanlegg. Planen har blitt rullert årlig av HUK. Ingen nye anlegg har fått status som fylkesidrettsanlegg. Følgende anlegg har fått fylkeskommunale midler i perioden: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

6 Øvrige idrettsanlegg som ble klassifisert som fylkesidrettsanlegg i 1996 var : Ishallen i Kongsberg Skytteranlegg Myrespiten i Øvre Eiker Kunststoffbane for friidrett på Marienlyst Golfbane i Kjekstadmarka i Røyken Motorcrossbane på Basserudåsen i Kongsberg Normalbakke for hopp K-90 i Vikersund hoppsenter Rideanlegget på Linnesvollen i Lier Storslalåmløype i Sudndalen i Hol 1.5 Definisjoner I denne planen er det brukt følgende begreper om de temaene som beskrives: Aktivitet Med fysisk aktivitet menes alle former for idrett, friluftsliv, lek, trim osv. Dette innebærer at alle begrepene som beskriver aktivitet nedenfor er fysisk aktivitet. Med egenorganisert/uorganisert fysisk aktivitet menes all aktivitet som ikke er organisert idretts- og friluftslivsaktivitet. Med idrett menes aktivitet i form av konkurranse og trening eller tilbud om trening via den organiserte idretten. Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Definisjonen dekker et mangfold av gjøremål i friluft. Sentrale elementer er: utendørsaktiviteter i grørme omgivelser aktiviteter som hver enkelt kan utføre selv aktivitetene er atskilt fra arbeidet opplevelse av natur avstand til hjem og hus samt daglige plikter mer lystbetont enn prestasjonsorientert Ut fra denne definisjonen vil f. eks arbeid i egen hage falle utenfor det en betrakter som friluftsliv, mens det å sole seg på en badestrand faller innenfor. Besøk i en svømmehall vil falle utenfor, mens en dag i et alpinanlegg vil falle innenfor. Jakt og fiske er friluftsliv, småbåtliv faller likeså innenfor definisjonen. Det avgjørende for om aktiviteten skal falle innenfor begrepet friluftsliv er m.a.o ikke hvor anstrengende aktivitetene er, men om de oppfyller flere av de kriterier som er nevnt. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

7 Nedenfor er det satt opp noen eksempler på friluftslivs aktiviteter. Tradisjonelle aktiviteter: fotturer i skog, mark og fjell skiturer i skog, mark og fjell bærturer, sopptur sykkeltur lopetur, joggetur jakt fisking motorbåttur, seiling roing, padling bading ute Nye friluftslivsaktiviteter: hanggliding klatring snowboardaktiviteter elvepadling windsurfing offroadsykling telemarkskjøring Anlegg FOTO: TOM HELGESEN Nærmiljøanlegg er anlegg for fysisk aktivitet som ligger i direkte tilknytning til boligområdet eller skolens og barnehagenes uteområde. Anlegget skal ivareta behovet for lektbetont idrett, trim og friluftslivsaktivitet for alle aldersgrupper. Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet på konkurranser etter konkurranseidrettens regler og bestemmelser. Eksempler, ballslette, skileik, nær-o-kart, tursti, joggeløype, hinderløype, skateboardanlegg og skolenes og barnehagenes uteområde. Det er en egen «pott» for nærmiljøanlegg innenfor spillemiddelordningen. Dette innebærer at det er mulig å søke om 50% av totalkostnadene, begrenset oppad til kr i søknadssum. Det kan søkes i tre byggetrinn til samme anlegg. Det er også mulig å få behandlet mindre søknader til nærmiljøanlegg, begrenset oppad til en totalkostnad på kr med en maks søknadssum på kr i løpet av ca. en måned. Ordinære anlegg er tradisjonelle idrettsanlegg som er utformet slik at det kan trenes og konkurreres i henhold til den enkelte idretts normer og regelverk. Kategorien inkluderer tidligere gruppe «helsesportsanlegg». Tradisjonelle anlegg til friluftsliv kommer inn under denne kategorien, f. eks. tursti. Nasjonalanlegg er anlegg med utforming og fasiliteter som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

8 Fylkesidrettsanlegg er anlegg som skal være av en slik standard at det skal kunne arrangeres norske mesterskap der. Det er utarbeidet egne kriterier for fylkesidrettsanlegg i Buskerud (se kap 10.4). Rehabilitering. Innenfor spillemiddelordningen er det opprettet en egen søknadskategori for dette formål. Dett er vesentlige oppgraderinger av anleggene. Ordinært vedlikehold kommer ikke inn under denne katergorien. I I. _.;",, «irm. I FOTO: TOM SAUGERUD 1.6 Statlige føringer Dette kapitlet gjengir de statlige føringene som er vurdert som retningsgivende for arbeidet med planen. Det er verdt å merke seg at dette er politiske føringer og ikke lover, forskrifter eller rikspolitiske retningslinjer, noe som igjen ikke formelt binder fylkeskommunen til disse føringene Idrettsmeldingen «Idrettslivet i endring» Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet (fylkeskommunens uthevninger) Utvalg av Regjeringens forslag for fremtidig statlig idrettspolitikk; Visjonen for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Innen alle områder vil det være et prinsipp at tilskudd fra spillemidlene ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Det skal fortsatt satses på nærmiljoanlegg. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom. 8 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

9 Det skal fortsatt satses på rehabilitering. Kravet om tilrettelegging for funksjonshemmede vil bli videreført. Enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddssatsene økes. Departementet vil innføre en ny budsjettstruktur for overføringene av spillemidler til NIF. Det er et mål at en større del av midlene skal tilfalle lokalnivået hvor aktiviteten skapes. Det er videre et mål at omleggingen til ny budsjettstruktur vil gi nødvendig innsyn i virksomheten i forhold til offentlige dokumentasjonsbehov. Departementet vil i perioden fram til 2003 vurdere hvordan offentlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå kan bidra til at en større andel av befolkningen får et tilbud om idrett og fysisk aktivitet Stortingsmelding om friluftsliv St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv, en vei til høyere livskvalitet (fylkeskommunens uthevninger) 1 Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle deler av befolkningen 2 Barn og unge skal ha mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv 3 Områder av verdi for friluftslivet skal sikrest slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting blir sikret og naturgrunnlaget tatt vare på. 4 Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med god tilknytning til naturområder. Meldingen legger vekt på følgende temaer: Friluftslivspolitikk som element i en bærekraftig utvikling Friluftslivets natur- og kulturgrunnlag Endre vaner, holdninger og behov Friluftsliv, trivsel og folkehelse Motivasjon og stimulering Allemannsrett og privatisering av kyst- og strandsonen Allemannsrett og kommersialisering Barn og unges grønne oppvekst- og levekår NOU Det er bruk for alle (fylkeskommunens uthevninger) I denne NOU heter det bl.a.: «Stadige flere samfunnsområder fokuserer på nærmiljøenes betydning. Idrett, friluftsliv og kulturanlegg er noen av flere viktige ingredienser for å skape gode nærmiljø. Utbygging av industri- og boligområder kan legge beslag på arealer som er viktige rom for befolkningens opplevelse- og utfoldelsesmuligheter. Å sikre slike arealer mot utbygging vil være en viktig utfordring. Videre må det innenfor utbyggingsområdene avsettes tilstrekkelig med arealer for aktivitet, lek og opphold, samt at det sikres forbindelseskorridorer til utmark, friluftslivsområder og tilliggende service-og aktivitetsanlegg. Økt fysisk aktivitet nedsetter risikoen for livsstilssykdommer, og reduserer også belastningslidelser og mentale lidelser som angst og depresjon. Utvalget peker på at flere departement har ansvar for virkemidler knyttet til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

10 Aksjonsprogrammet barn og helse har som målsetting å stimulere til organisasjonsutvikling på kommunalt plan for å utvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge (0-18 år). Denne formuleringen henspeiler på at barn og unges behov og perspektiv må bli ivaretatt i utforming av planer og tiltak i kommunene, og dette arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen i kommunene. Innsatsområdene i forebyggende arbeid som Stortinget har fastsatt inngår i programmet, i tillegg inngår også arbeidet med å fremme gode kostvaner, arbeid for røykfrie barn og unge og fysisk aktivitet». Utredningen sier mye om at tverrsektorielt samarbeid på alle forvaltningsnivåer er viktig. Det største problemet i dag er en manglende bevissthet i mange sektorer om den helsemessige betydningen av beslutninger og tiltak i sektorer utenom helsesektoren. Men helsesektoren har også en viktig rolle. Den er viktig når det er mistanke om sykdom, og når sykdom begynner å utvikle seg. NOU peker på at fylkeskommunen har ulike roller i folkehelsearbeidet: Fylkeskommunene er pålagt å utarbeide en fylkesplan som skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Dette må også gjelde forebyggende helsearbeid. Fylkeskommunene kan planlegge og gjennomføre egne forebyggende tiltak overfor innbyggerne, jf utkastet til ny lov om spesialisthelsetjeneste der, det på tilsvarende måte som i kommunehelsetjenesteloven er formulert i formålsparagrafen, et ansvar for at også fylkeskommunenes spesialisthelsetjeneste skal fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. Fylkeskommunene kan bidra med kompetanse som en støttefunksjon i forbindelse med kommunenes forebyggende helsearbeid og er bl.a. i denne sammenheng en ressurs for kommunene i fylket. 1.7 Fylkesplanen for Buskerud Fylkesplan for Buskerud ble vedtatt 14 februar For denne planen er følgende fra fylkesplanen vurdert som relevant. Hyttebygging I øvre del av Buskerud gjennomføres en forsterket satsing på reiseliv og kultur. Til reiseliv hører hyttebygging og i aktuelle kommuner bør overordnende myndigheter tillate en arealpolitikk som innebærer at kommunene i større grad får godkjent sine arealplaner. Kommunene trenger en sterk kompetanse på planlegging og hyttebygging, slik at kommunens interesser når det gjelder næringsliv, miljø og stedets identitet ivaretas. Det vises også til punkter i fylkesplanen som understreker behovet for en bærekraftig utvikling. Det grønne belte Det bør settes en grense for Stor-Oslos sammenhengende byområde ved å etablere et grønt belte mot Oslo. Lier og Hole må danne en buffer som hindrer Stor-Oslo i fortsatt å ese utover i sine randkommuner. Stedsutvikling Fylkesplanens mål er: Å utvikle levende steder i Buskerud BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

11 Vi ønsker å legge til rette for en utvikling av levende byer og tettsteder slik at de blir attraktive for innbyggerne og befolkningen for øvrig. Stedene må ta vare på sin identitet som grunnlag for den videre utviklingen. Stedene må fungere som naturlige møteplasser for mennesker og de som skal dekke behovet for boliger, arbeidsplasser, handel og tjenester. Stedenes rolle og utvikling bør vurderes ut fra et regionalt perspektiv. Målet med stedsutvikling er å oppnå bærekraftige lokalsamfunn med miljomessig gode løsninger i arealbruken og trygge og gode bomiljø. Stedsutvikling bygger på både fysisk, sosiale, estetiske, kulturelle og økonomiske vilkår for mer attraktive lokalsamfunn. Levende steder må... være tilgjengelige med møteplasser som innbyr til aktivitet dekke behov for boliger, arbeidsplasser og tjenestebehov for befolkningen kunne opprettholde sin identitet ha et godt transport- og kollektivtilbud mellom senter og omland og mellom sentrene utnytte og fortette allerede bebygde areal der dette er naturlig og samtidig ta vare på kulturminner, naturområder med særlige miljøkvaliteter og verne om høyverdig jordbruksareal Strategien må bygge på eksisterende tettstedsgrenser, utvikling av «grønne belter» og «grønne lunger» ved å: se byer, deres omland og øvrige distrikter i fylket i sammenheng stimulere til en balansert utvikling av bosetting og næringsutvikling i alle regionene ut fra den enkelte regions særlige forutsetninger sørge for tilgjengelighet til større friluftsarealer og naturområder legge stor vekt på barn og unges interesser i by - og tettstedsutviklingen utnytte barnehager og skoler som viktige møteplasser i lokalsamfunnet tilrettelegge for trygge gang- og sykkelveier i tettsteds- og byområdene Flere sykkelstier gir flere syklister, men krever et helhetlig og trafikksikkert tilbud. Kontinuerlig vedlikehold (måking, strøin,g) av gang- og sykkelvegnettet er en forutsetning for økt bruk i vinterhalvåret. A skape en positiv holdning til gang og sykling gir færre korte bilturer og også helsemessige gevinster i form av økt mosjon. 1.8 Kommunale planer Etter plan- og bygningsloven er det først og fremst kommunene som gjennom sin planlegging former det fysiske miljøet. Kommunene skal allikevel følge retningslinjer og mål som statlige organ og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Kommunedelplanen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, som er et krav for å få tildelt spillemidler, er en plan som skal behandles etter plan- og bygningsloven. Alle kommunene i fylket har vedtatt kommunedelplaner for idrett og friluftsliv. Disse planene omhandler først og fremst anlegg. Etter hvert blir også aktivitetsaspektet vektlagt i disse planene. Dette er i tråd med Kulturdepartementets signal for slike planer. Når det gjelder behandlingen av friluftsliv i kommunedelplanene er dette svært variabelt. Imidlertid er de planene som er revidert det siste året mer omfattende når det gjelder friluftsliv. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 11_

12 1.9 Aktørene innenfor fysisk aktivitet på regionalt nivå Under utarbeidingen av planen er framtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene uavklart. Dette innebærer at den eksisterende situasjon, som det er tatt utgangspunkt i kan bli endret. Dette gjelder spesielt forholdet mellom fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver. I tillegg til fylkeskommunen er det en lang rekke aktører som har ansvar for fysisk aktivitet på en eller annen måte på regionalt nivå. Denne planen skal være et redskap for å utvikle dette samarbeidet. Aktører og mulige samarbeidsparter på regionalt nivå Offentlige Frivillige organisasjoner Private Fylkeskommunens Idrettskretsen NHO forskjellige avdelinger, Fylkesmannens ulike Forum for natur og friluftsliv LO Bedriftshelsetjenester avdelinger Skyttersamlagene Større enkeltbedrifter Fylkeslegen Statens vegvesen Trygdeetaten Aetat KS BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

13 2. Betydningen av å være i fysisk aktivitet Sammenhengen mellom det å være i regelmessing fysisk aktivitet og ha god helse er hevet over enhver tvil. I dette kapitlet er det forsøkt å beskrive noen av disse sammenhengene. Alle påstander og utsagn er vel dokumentert i forskning. 2.1 Barn og unge Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen vil kunne ha stor betydning for helsa. Dette gjelder både i oppveksten og senere i livet. Fysisk aktivitet motvirker en rekke sykdomstilstander og plager, som fedme, diabetes type II, hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer, beinskjørhet og trolig belastningslidelser og åreforkalkning. For å bevare helsegrunnlaget som legges i unge år er det nødvendig å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder. Høgskolelektor Ingunn Fjørtoft ved Høgskolen i Telemark, har i sin doktorgradsavhandling vist at barn som er ute og leker i naturområder daglig, kontra de som leker på uteområdet i en tradisjonell barnehage, utvikler bedre ferdigheter både når det gjelder motorikk, styrke og kondisjon. Flere forskere går nå videre i dette arbeidet og prøver å finne sammenhenger mellom utvikling av motorikk og fysiske ferdigheter og kognitive egenskaper. Foreløpige resultater tyder på at det er en sammenheng. Svensken Patrich Grahn gjorde på midten av 90-tallet en undersøkelse som har fått tittelen «Ute på dagis». Denne undersøkelsen har fått stor oppmerksomhet. Når det gjelder barns motoriske utvikling gjorde han omtrent de samme funnene som Ingunn Fjørtoft, samtidig som han viste at naturlige og litt «røffe» områder er bedre for barn enn «voksenlagte» pent opparbeide lekeplasser med «riktige» lekeapparater. Tid og muligheter til lek og fysisk aktivitet er viktig for barn. I dagens samfunn er det nettopp tid til lek og fysisk aktivitet, og ikke minst hvilke fysisk miljø barn har til rådighet som er de største utfordringene. Det er i denne sammenhengen at undersøkelsene som er referert ovenfor blir viktige. Her blir det satt fokus på hvilket miljø som er best for barns utvikling. FOTO: TOM HELGESEN BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

14 Førsteamanuensis Asbjørn Flemmen ved Høgskolen i Volda har gjennom mange år fokusert på barns fysisk miljø. Han er bekymret for at barnas hverdag blir mer og mer preget av pedagogisk tilrettelagt lek og voksne fagpersoners tanker om hva som er «fornuftig» og nyttig lek. Mye kan sies om den frie, ekte leken, men ikke at den er «fornuftig». Tvert imot er den et ulogisk fenomen og unndrar seg vår fornuft. Den er styrt av barnas viltre innfall og spontanitet uten voksnes hang til å sette livets små og store gjøremål på formel. I fri lek bør de voksne spille rollen som tilretteleggere av miljøet og overlate til barna å styre egne handlinger. 2.2 Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse Det er vel dokumentert at det er sammenheng mellom bosted og helse. «Oslohelsa» som er en utredning om helse, miljø og sosial ulikhet i bydelene i Oslo, viser at det er en forskjell på opptil 12,1 år i forventet levealder fra Oslo vest til Oslo øst. I Skåne i Sverige er det påvist tilsvarende forskjeller mellom by og land, men utslagene var ikke så store som i Oslo. Det er påvist at personer med høy utdannelse og god inntekt er mer fysisk aktive enn de med lav utdannelse og inntekt. Tilsvarende er det lignende forskjeller mellom disse gruppene når det gjelder risikofaktorer som røykevaner, blodfettstoffer, blodtrykk og fedme. FOTO: TOM HELGESEN BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

15 Innholdet i de overforstående avsnittene innebærer at sjansene for å bli født inn i en livsstil som er sunn eller usunn, er stor. Dette understøttes av annen forskning som viser at forskjellen mellom de som lever et liv hvor de er fysisk aktive og ikke utsetter seg for de andre risikofaktorene, og de som gjør det motsatte, blir større og større. Undersøkelser fra USA viser at fysisk inaktivitet er en større risikofaktor for helsa enn røyking, kolesterol og høyt blodtrykk. For helsa er det bedre å være litt for overvektig og fysisk aktiv enn inaktiv og slank. Et godt sammensatt kosthold kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, deriblant de store livsstilssykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og disbetes type II. Statens råd for Ernæring og fysisk aktivitet (SEF) har i rapporten «Fysisk aktivitet og helse» vist noen helseøkonomiske beregninger på landsbasis for livslang, regelmessig fysisk aktivitet: I oppsettet nedenfor er dette konkretisert i forhold til ulike lidelser. Behandling av kreft o Direkte kostnader 5,1 milliarder o Indirekte kostnader 4,2 milliarder Behandling av diabetes type II 4,4 milliarder Blodtrykkssenkende medikamenter 1, 3 milliarder Kolesterolsenkende medikamenter 0,9 milliarder Samfunnets kostnader ved tapt arbeidsfortjeneste og sykepenger er ikke regnet med i oppsettet ovenfor. (det blir brukt ca. 85 mrd. på sykepenger i Norge hvert ar). Det vi imidlertid vet er at muskel- og skjelettlidelser er det helseproblem som fører til flest tapte arbeidsdager og dermed produksjonstap med store kostnader for norsk arbeidsliv. Ifølge rapporter utarbeidet av SINTEF er det gjort beregninger som viser årlige samfunnskostnader i størrelsesorden 20 milliarder på grunn av muskel- og skjelettplager i befolkningen. Forskning som gjennomføres av Leiv Sandvik ved Ullevål sykehus, viser at regelmessig fysisk aktivitet halverer risiko for sykdom og død før fylte 70 år. I det yrkesaktive liv tyder denne forskningen på at sykdom oppstår gjennomsnittlig 10 år senere for dem som er regelmessig fysisk aktive. Dette vil sansynligvis også ha en vesentlig betydning for redusert sykefravær i den yrkesaktive perioden. Fysisk aktivitet helse Regelmessig fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av hjerte- og karsykdommer, nedsatt glukosetoleranse, diabetes type II, overvekt og fedme, kreft, muskel- skjelettlidelser, luftveissykdommer, revmatiske tilstander, inkontinens, epilepsi og psykiske lidelser Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Fysisk aktivitet og helse 2000 Etter hvert begynner vi å få en omfattende dokumentasjon av fysisk aktivitets positive betydning for befolkningens helse, både fysisk og psykisk. I tabellen nedenfor er noe av dette oppsummert. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 15

16 Biologisk system Hjerte kar Hva skjer ved fysisk aktivitet Slagvolum +++ Max oksygen opptak +++ Blodvolum +++ Vitenskapelig belegg Forebyggende eller midlene effekt av fysisk aktivitet Åreforkalkning Hjerte- karsykdom Slaganfall Høyt blodtrykk Vitenskapelig belegg Lunger Lungekapasitet Kroniske lungesykdommer Skjelett muskel Muskelkraft Beholder muskelvolum (eldre) Nevrologiske sykdommer Belastningssykdommer Benbrudd Bindevev Styrke Energiomsetting Osteterose Beinskjørhet Fettvev Fettmasse Måtelig overvekt Karbohydratforbrenning Kapasitet for sukkeropptak i muskel Lagerkapasitet for sukker Type II diabetes Fettforbrenning Immunforsvar Kapasitet for fettforbrenning Evne til å benytte immunforsvaret Kolesterol Infeksjoner Mage- tarmkanal Tarmfunksjoner Tykktarmskreft Nervesystem Koordinasjon '1% Balanse Benbrudd (fallskader) Oppfattelsesevne Reaksjonsevne Benbrudd (fallskader) Psykososiale funksjoner Selvfølelse, selvtillit Sosiale kontakter Mild/måtelig depresjon Mild angst Total fysisk arbeidskapasitet Utholdenhet Maks kraft og fart Almen evne til bevegelse Fysisk selvstendighet (eldre) Tabellen ovenfor er et resultat av års forskning innenfor feltet fysisk aktivitet og helse. Den bygger på vitenskapelige metoder og tar bare med indikatorer som er medisinsk målbare. Det den ikke viser er enkeltmenneskets positive opplevelse av være i aktivitet og hvordan dette virker inn på «hele» mennesket. +++= Veldokumentert, sterke bevis for at det er sammenheng ++ = Ikke 100% sikkert, men klare resultater i fra flere undersøkelser + = Indikasjoner. Bygd på et fåtall undersøkelser som diskuteres Kilde: «Fysisk aktivitet för nytta och nöje» utgitt av «Sått Sverige i rörelse». Tabellen er oversatt i fra svensk. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

17 3. Idretts og friluftslivsaktiviteten i Buskerud I dette kapitlet er det gjort et utvalg av statistikk som er relevant for å beskrive status for innbyggerne i Buskeruds fysisk aktivitetsnivå. Mange av tallene er nasjonale, men ut i fra flere sammenlignbare undersøkelser er det grunn til å anta at befolkningen i Buskerud ikke skiller seg ut fra landsgjennomsnittet for øvrig. 3.1 Generelt 25% 20% Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? (Totalt for alle aldersgrupper) D Buskerud, N=222 DHele landet, N= % 10% 5% 0% Aldri Sjeldnere 1 gang 1 gang 2 ganger eller enn 1 hver 14. i uken i uken ganger ganger flere gang hver dag i uken i uken ganger 14. dag pr. dag KILDE NORSK MONITOR, MMI Tabellen viser at aktivitetsnivået blant befolkningen i Buskerud er litt høyere enn landet for øvrig, uten at avvikene er særlig store. Merk ellers at: 52 % befolkningen i alderen av år har vært på fottur i skogen siste år 70 befolkningen i alderen av år har vært på fottur i fjellet siste år 81% av kvinnene går på fottur i løpet av året Både i byene og på landsbygda er det over 70 som går spasertur, men fenomenet er likevel mest utbredt i byer Siden 1971 er det funnet sted en nedgang i andelen som går på tur i skogsmark både til fots og på ski. Fotturer i fjellet har derimot økt De voksne er mer aktive turgåere enn unge Barn med foreldre med høyere utdanning går oftere på fottur i fjellet Under halvparten av befolkningen går på ski om vinteren Menn går i gjennomsnitt dobbelt så ofte på ski som kvinner Åtte av ti barn (6-15år) har vært på ski og det er ingen forskjeller mellom gutter og jenter. Antallet skiturer i året er likevel lavere blant barn enn voksne Blant enslige kvinner er det hele 58 som ikke går på tur i løpet av året Blant enslige menn er tilsvarende tall 37 % Bading utendørs og turer med båt har økt - særlig blant de eldste Eldre synes å holde på med aktiviteter de tidligere var aktive i. Hva man liker i ungdommen synes å vare ved så lenge man har helse BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

18 SEKTORPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 3.2 Barn og unge Andel av gutter i 8.-klasse (13 Andel av jenter i 8.-klasse (13 i år) som er fysisk aktive 2 timer 1 år) som er fysisk aktive 2 timer i uken eller mer :1-) i uken eller mer.f1) 100% D C Tc) 100% CD.1L CD åg._.., 80% % 1987 z & e' 1 60% c., c., 17; 15,g_ 40%.,3 40% 1 %.* ø 20% :',, 20% 1 0% 0% Norge Norge Tabellen viser tall fra hele landet og viser hvor ofte barn og unge er fysisk aktive. Ut fra andre undersøkelser vet vi at barn og unge i Buskerud er på linje med landsgjennomsnittet når det gjelder lignende undersøkelser. Det er verdt å merke seg at andelen som er fysisk aktive går litt opp eller er stabil i perioden 1985 til Antall barn og unge som trener/konkurrerer i idrettslag gutter jenter 8-12 år år år år Figuren ovenfor har data fra hele landet og viser det som har vært trenden i lang tid; frafallet fra organisert idrett er stort i ungdomsårene, særlig blant jentene. Andre tall viser at mange av de som«faller fra» finner andre aktivitetsarenaer. Andre undersøkelser viser at jo lengre en ungdom er med i organisert idrett, desto større er sjansen for at vedkommende er fysisk aktiv på andre arenaer i voksen alder. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

19 Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktvivitet I form av trening eller mosjon? år Høgskolen i Telemark gjorde i 1998 en undersøkelse blant elever på barne- og mellomtrinnet (10-12 og år) i Vestfold. Nedenfor er noen av resultatene gjengitt. 78,2% oppgir at de har skoleidrettsanlegg 91% oppgir at de har lekeareal på skolen, men noen oppgir at de er for små og noen er det ikke lov å bruke Nesten halvparten (42,4%) driver ikke med lek i friminuttene Det er de eldste som driver minst lekeaktivitet på skolen 89,8% av elevene driver lek / idrett / fysisk aktivitet utenom skoletiden Over halvparten (50,8%) av elevene tar i bruk skolearealet etter skoletid Det viktigste motivet er: «ha det gøy», dernest «treffe kamerater» og «bli i bedre form» Hver fjerde 10- og 11-åring driver fysiske aktivitet mer enn 7 ganger pr. uke De vanligste aktivitetsarenaene er: «fotball / treningsbane», «hage», «gymsal», «idrettshall», «gate / gårdsplass» Over 75% sier seg «svært fornøyd, ganske fornøyd, greit nok» når det gjelder muligheten for å drive lek / idrett/ fysisk aktivitet i nærmiljøet sitt Selv om undersøkelsen er fra Vestfold er den relevant for Buskerud. Det er verdt å merke seg hvor mange som benytter skolens område også på fritiden. Det er også verdt å merke seg at mange oppgir «gate/ gårdsplass» som den vanligste aktivitetsarenaen. I regi av Buskerud Idrettskrets har Terje Brun Pedersen gjort undersøkelser på flere ungdomsskoler i Buskerud de siste 3 årene. Nedenfor er noen av konklusjonene gjengitt: Det er kun mellom 15-20% av ungdomsskoleelevene som driver med de aktivitetene som er satt opp nedenfor. Aktivitetene er rangert: 1. Fiske 2. Fotturer i skog og fjell 3. Skiturer på fjellet 4. Ror båt 5. Driver med jakt 6. Padler kano/kajakk Det er viktig å merke seg at aktiviteten «bading / soling» ikke er med. Fra andre undersøkelser vet vi at dette er en populær aktivitet blant unge. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

20 Ca 70% av elevene trener slik at de blir svette, fra to til fem ganger i uken. Ca 8-9% oppgir at de aldri trener, eller at de trener sjeldnere enn en gang hver 14. dag. Jentene er noe mindre aktive enn guttene, selv om forskjellene ikke er store. Halvparten av elevene driver idrett i et idrettslag, og ca 30% har vært aktive tidligere. Bare 1 av 10 oppgir at de aldri har vært aktive. Det er ca 10% flere gutter enn jenter som er idrettsaktive, færre jenter begynner med idrett og det også en tendens at noen flere jenter slutter med idrett i ung alder. Ballspill er desidert mest populært. Ca 1/4 av de idrettsaktive spiller fotball og ca spiller håndball. Ca driver med jazzballet / dans/ aerobic, og noen få elever er aktive i andre idretter. Valg av idretter følger tradisjonelt kjønnsrollemønster. Det er f. eks. ingen gutter som går på jazzballet, aerobic eller dans. 104 gutter og 21 jenter spiller fotball. De fleste som slutter med idrett gjør dette i års alderen, og frafallet er størst i idrettene fotball, håndball, ski og turn. De viktigste årsaken til at ungdommene slutter med idrett er at «de gikk lei» eller «orket ikke mer». Andre grunner er: «skade/ sykdom», «likte ikke treneren», «det ble for seriøst» eller at «treninga var kjedelig». Elevene føler at de i mindre grad får være med på å bestemme i idrettslaget. 57% sier at de aldri har røkt, og ca 30% røyker, enten fast eller av og til. Noen flere jenter enn gutter er dagligrøykere (16,4% mot 13,3%). Blant de idrettsaktive er det ikke betydelig færre som røyker. Ganske mange røyker av og til og ca 1 av 10 røyker daglig. Ca 1/3 av elevene har aldri smakt alkohol, resten har enten «så vidt smakt» eller «drikker mer eller mindre jevnlig». Under 10 sier at de «drikker ca en gang pr uke». Det ser ut til at de idrettsaktive ikke drikker mindre enn andre elever, tendensen er heller motsatt. Mange (42%) idrettsaktive har «så vidt smakt, men drikker nesten aldri». Aktivitetene trail, klatring og kampsport er de idrettene elevene mest kan tenke seg å starte med, dersom det fantes et slikt tilbud i kommunen. Mange elevene har også en rekke andre forslag til ny idretter/ aktiviteter som de ønsker satt i gang i kommunen. Elevene har en rekke forslag til nytt utstyr eller anlegg på skolene, og forslag til tiltak som kan få flere til å drive med fysisk aktivitet eller idrett. 3.3 Voksne Vestfold-undersøkelsen 95, er en undersøkelse av behovet for anlegg /områder til fysisk aktivitet blant voksne. Undersøkelsen er foretatt av Høgskolen i Telemark. Lignende undersøkelser som viser akkurat den sammen tendensen er i ettertid foretatt i Østfold og Hordaland. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

21 Undersøkelsens konklusjoner: Få driver fysisk aktivitet i regi av idrettslag. Fysisk aktivitet drives på mange forskjellige arenaer: Den rangerte «10 på topp listen» som viser hvor voksne er fysisk aktive. 1 Nære skogsområder 2 Gang/ sykkelveier 3 Turløyper 4 Svømmehaller 5 Lysløyper 6 Andre anlegg / områder 7 Gymnastikksaler 8 Helsestudio 9 Idrettshaller 7 av 10 er fornøyd med de tilbud som finnes for fysisk aktivitet i lokalmiljøet. 3 av 10 som ikke var fornøyd kunne tenke seg i prioritert rekkefølge: 1. Svømmehall, skikkelig oppvarmet 2. Gang/ sykkelvei 3. Turløype Kommuneundersøkelsen som Fylkeslegen i Buskerud gjennomførte i 1999 blant ca åringer i 11 kommuner, viser at turgåing på ski / til fots er den aktivitet flest kunne tenke seg å drive med. Andre populære aktiviteter er aerobic, svomming, sykling og jogging / løping slik oversikten nedenfor viser: Mosjons -/treningsaktivitet Turgåing / ski/ til fots Aerobic Sykling Svømming Jogging / løping Helsestudio (styrke/utholdenhet m.m.) Sum Antall Både Vestfoldundersøkelsen og kommuneundersøkelsen i Buskerud viser akkurat samme tendens. I Vestfoldundersøkelsen er det spurt om aktivitetsarenaer, mens det i kommuneundersøkelsen i Buskerud er spurt om aktivitetstyper. Med tanke på behov for tilrettelegging for fysisk aktivitet er det 100% samsvar mellom undersøkelsene. Det er verdt å merke seg at aerobic og helsestudio scorer høyere i 40 års undersøkelsen. Dette kan antakeligvis forklares med at denne undersøkelsen er gjennomført 4 år senere og i denne perioden har bruken av kommersielle treningstilbud økt kraftig blant voksne. SATS opplyser at de forventer å ha ca. 10% av de voksne som medlemmer i de områdene hvor de har et godt utbygd tilbud. FOTO: TOM HELGESEN BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

22 4. Eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud Dette kapitlet beskriver veldig kort antall idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud. Totale anleggsenheter fordelt på kategori Ål Øvre Eiker 1111Nærmiljøanlegg O Friluftsliv oidrett Sigdal Røyken Rollag Ringerike Nore og Uvdal Nes Nedre Eiker Modum Lier Krødsherad Kongsberg Hurum Hole Hol Hemsedal Gol Flå Flesberg Drammen KILDE: KULTURDEPARTEMENTETS REGISTER FOR ANLEGG OG SPILLEMIDLESØKNADER (KRISS) BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

23 Det er viktig å være klar over at rutinene for innrapportering til KRISS varierer en god del fra kommune til kommune. Særlig gjelder dette friluftsliv og nærmiljøanlegg. Når det gjelder idrettsanlegg er rapporteringen langt bedre. Det er verdt å merke seg at Hol og Ringerike ifølge KRISS har flere idrettsanlegg enn Drammen. Grunnen til at Hol har så mange anlegg er at alle stier og skiløyper i kommunen er registrert som egne anlegg. FOTO: TOM SAUGERUD BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

24 5. Mål Dette kapitlet viser de overordnede målene når det gjelder fysisk aktivitet i Buskerud. Delmålene refererer seg til de kommende hovedkapitlene. Noen av delmålene kan ha preg av strategier eller tiltak. Målene er presentert samlet for å kunne gi en best mulig oversikt over de politiske målsettinger for fysisk aktivitet i Buskerud. 5.1 Overordnede mål Alle i Buskerud skal i sin hverdag ha gode muligheter for å utøve fysisk aktivitet og et naturvennlig friluftsliv som er helse- og trivselsfremmende Mål friluftsliv Alle søknader om spillemidler til friluftslivsformål forsøkes imøtekommet første året. Friluftsliv skal være en viktig del av forebyggende og rehabiliterende helseog sosialarbeid. Friluftsliv som en del av miljølæren innenfor grunnskole og barnehage styrkes. Få til en bedre samordning av økonomiske virkemidler på regionalt nivå. Grønne områder og turveinettet i tettbygde strøk skal innarbeides i areal-planet og sikres og utvikles. Opprettholde og bedre allmennhetens muligheter til å drive jakt og fritidsfiske i Buskerud. Satse på barn og ungdom ved å legge til rette for flere nærmiljøanlegg og friluftslivsområder spesielt i tilknytning til skoler og barnehager. Sette fokus på interkommunale løsninger når det gjelder store turområder og samordnet drift og vedlikehold av disse. Sikre viktige friluftslivsområder. Styrke en samordnet regional friluftslivsorganisering. Øke fritidsfiskeaktiviteten særlig blant barn og unge. Økt oppmerksomhet rundt kåring av årets friluftsområde i Buskerud Mål fysisk aktivitet Barn og unge skal ha et attraktivt tilbud om deltagelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i skoler, skolefritidsordninger, barnehager og på fritiden i sitt nærmiljø. Det legges til rette for samarbeid mellom kommersielle aktører, frivillige organisasjoner og det offentlige. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

25 Det skal stimuleres og legges til rette for at voksne i alle aldre har mulighet til å være fysisk aktive. Det skal arbeides for å fremme gode og sunne verdier når det gjelder kosthold, rus, tobakk og etikk på de arenaer hvor barn og unge deltar i fysisk aktivitet og friluftsliv. Det skal kunne arrangeres store nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser i fylket. Det skal satses på grupper av befolkningen som trenger spesiell tilrettelegging for å kunne drive fysisk aktivitet. Det skal være mulig å utøve toppidrett i Buskerud. Frivillige idretts- og friluftslivsorganisasjoner skal stimuleres slik at de er i stand til å opprettholde og utvikle gode lokale tilbud som fremmer fysisk aktivitet og lokal identitet Mål anlegg og områder for fysisk aktivitet Utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet skal være med på å sørge for at målene for friluftsliv og fysisk aktivitet nås. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

26 6. Frivillig innsats i idretts- og friluftslivsorganisa Flere forskningsrapporter viser at norske idrettslag og andre frivillige organisasjoner i all hovedsak tuftet på frivillig innsats. I om lag to tredjedeler av lagene gjøres alt arbeid av frivillige. I ytterligere 20 % av lagene gjøres 90 % av arbeidet av frivillige. Det er ikke utarbeidet tilsvarende tall for andre frivillige organisasjoner som jobber med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Imidlertid er det ingen grunn til å anta at situasjonen er ulik for disse organisasjonene. I St.meld. nr 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr 44 ( ) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, understrekes betydningen av frivillighet og frivillig organisert innsats gjennom organisasjoner. Meldingene vektlegger at frivillig engasjement har betydning både for den enkeltes trivsel og helse, og at frivillig aktivitet bidrar til levende lokalsamfunn. Fylkesplanen peker på at aktive og levende lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for ytterligere utvikling av lokalsamfunnene. Frivillige organisasjoner er en viktig del av lokalsamfunnet. Gjennom sitt store mangfold av aktiviteter knytter frivillige organisasjoner mennesker sammen i meningsbærende fellesskap. Som demokratiske aktører gir organisasjonene trening i å delta i felles beslutningsprosesser. Gjennom sitt verdigrunnlag realiserer de viktige samfunnsmessige verdier, og bidrar til å vedlikeholde et aktivt kulturliv. Deltakelse i det lokale organisasjonslivet gir anledning til livslang læring og muligheter for å styrke egen kunnskap og kompetanse. St.meld. nr 44 ( ) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner siterer de særegne egenskapene og kvalitetene ved de frivillige sammenslutningene og deres virke i følgende hovedpunkter: er viktige samfunnsaktører i kraft av den virksomheten de utfører er viktige som demokratiske aktører, som målbærere av medlemmenes syn og interesser er bærere av tilhørighet, fellesskap og mening, og utgjør på mange måter et sosialt «lim» i samfunnet bidrar til å skape tillit mellom mennesker, og bidrar dermed til å bygge ned fordommer og motsetninger er viktige formidlere av kunnskap og læring bidrar til et samfunnsmessig mangfold som er et gode i seg selv, fordi det muliggjør ulike typer av verdi-, kultur- og interessefellesskap Fylkesplanen har som mål «å utvikle levende steder i Buskerud». Et godt fungerende nett av frivillige organisasjoner vil være med på å gi lokalsamfunnene identitet, noe som er fremhevet som viktig i fylkesplanen. 6.1 Fylkeskommunens forhold til regionale idretts- og friluftslivsorganisasjoner Fylkeskommunen gir hvert år støtte til Buskerud idrettskrets og Skyttersam-lagene i Buskerud. I tillegg er det nyopprettede Forum for natur og friluftsliv en organisasjon som på lik linje med idrettskretsen og skyttersamlaget bør få støtte fra fylkeskommunen. De årlige tilskuddene som er gitt så langt er ramme- BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

27 tilskudd. Organisasjonene bestemmer selv hvordan de skal bruke disse pengene. For fylkeskommunen er det ønskelig å opprettholde tilskuddsnivået til de regionale idretts- og friluftslivsorganisasjonene. I tillegg til de rene økonomiske tilskudd, ønsker fykeskommunen å utvide samarbeidet med organisasjonene når det gjelder kurs og kompetanseheving for lærere Buskerud idrettskrets Buskerud idrettskrets (BIK) er en paraplyorganisasjon og fordeler midler fra fylkeskommunen til sine samarbeidende særkretser og idrettsråd. I år 2000 ble det fordelt henholdsvis kr til særkretser og kr til idrettsråd. Fra 2001 har BIK imidlertid valgt å fordele 25% av støtten til aktivitet i regi av særkretser (Totalpotten til særkretser økes med kr i 2001). Aktivitet knyttet til ungdom, spesielle grupper og oppsøkende virksomhet har størst fokus. For idrettsråd er støtten økt med kr som i sin helhet går til å støtte tiltak i handlingsplaner og oppsøkende arbeid mot idrettsråd. Fra Norges idrettsforbund budsjetteres det med reduserte overføringer til idrettskretsen i foreslått langtidsbudsjett. Det går også klart fram at overføringen etter hvert bærer preg av aktivitetsstøtte mer enn rammeoverføring. I en situasjon med sterkt press på de regionale leddene i norsk idrett om å kutte i administrasjon og dreie pengebruken over mot aktivitet kan idrettskretsen lett komme i en situasjon hvor den daglige nødvendige driften av idrettskretsen blir skadelidende. Fylkeskommunen ønsker at tilskuddet til Buskerud idrettskrets skal føre til mest mulig aktivitet. Fylkeskommunen har tillit til at idrettskretsen bruker sine tilskuddsmidler på en slik måte. Fylkeskommunen vil ha en nær dialog med idrettskretsen om viktige veivalg når det gjelder fysisk aktivitet for folk flest. I tillegg vil det også i fremtiden være ønskelig å gå inn å støtte enkeltprosjekter som tar sikte på å øke aktivitetsnivået blant befolkningen i Buskerud Skyttersamlagene i Buskerud Skytteridretten er stor i Buskerud. Skyttersamlagene driver et godt barne- og ungdomsarbeid som fylkeskommunen ønsker å støtte. Fylkeskommunen ønsker som et minimum å opprettholde dagens tilskuddsnivå. Fylkeskommunen vil i fremtiden å trekke skyttersamlagene inn som høringsinstans ved fordeling av spillemidler Forum for natur og friluftsliv Friluftslivet har ikke hatt ett felles talerør i fylket på samme måte som idretten har via idrettskretsen. Forum natur og friluftsliv har nylig blitt etablert i Buskerud. Dette forumet skal ikke være en aktivitetsskaper som idrettskretsen, men tale friluftslivets sak i forhold til regionale og kommunale myndigheter. Fylkeskommunen vil samarbeide med Forum for natur og friluftsliv i saker hvor dette er naturlig. Forumet bør få fylkeskommunalt administrasjonstilskudd. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Skaper resultater gjennom samhandling Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur den 29.01.2014. 1 Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 3. HENSIKTEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Forslag til planprogram Aktive Austegder

Forslag til planprogram Aktive Austegder Forslag til planprogram Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 Aust-Agder fylkeskommune 27.11.2012 1 Innhold 1.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT

FOLKEHELSE -MER ENN STUNT FOLKEHELSE -MER ENN STUNT HAPPENING OG PROSJEKT Ine Wigernæs, Førsteamanuensis Fagansvarlig friskliv og folkehelse Folkehelsekoordinator, dr.scient valdres.no FOLKEHELSE KULTUR/IDRETT fellesskap/læringmestring

Detaljer

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Fagdag Bad, Park og Idrett: Fornebu; Ny bydel fra A til Å torsdag 5. september 2013 Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Kine Halvorsen Thorén, professor

Detaljer

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Fysisk aktivitet i befolkningen Fysisk aktivitet (FYSAK) innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

Store kommuner gir bedre service

Store kommuner gir bedre service Valg 2011: Store kommuner gir bedre service Fem store kommunetester fra Forbrukerrådet viser at størrelsen betyr mer enn politikken for kommunenes service. I Buskerud er det Hol og Hemsedal som deler førsteplassen.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE. Tyrifjord 17. november 2015

VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE. Tyrifjord 17. november 2015 VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE Tyrifjord 17. november 2015 Nesten 3 år etter ny folkehelselov Hva er jeg stolt av at vi har fått til i min kommune. Hva er de 3 største utfordringene i min kommune?

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid

Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid Den norske friluftslivstradisjonen - historie, utvikling, rekruttering, fremtid v/seniorrådgiver Erlend Smedshaug Samling for fylkeskommunene Trondheim, 30. november 2011 Foto: Marianne Gjørv Historisk

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kunnskapsbasert folkehelse

Kunnskapsbasert folkehelse Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kunnskapsbasert folkehelse Eva Denison, seniorforsker Metodekunnskap og kunnskapshåndtering i samfunnsmedisin Denne delen av kurset handler

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken og prioriterer spillemidler for 2013 på følgende måte:

Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken og prioriterer spillemidler for 2013 på følgende måte: Arkivsak-dok. 12/01926-2 Saksbehandler Johnny Stene Saksgang Formannskapet Kommunestyret Livsløpskomite Møtedato SPILLEMIDLER 2013 Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN SAK 18/14 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN Saksopplysning Buskerud fylkeskommune arrangerte oppstartsmøte for Regional areal- og transportplan for Buskerud 9. mai. Deltakinga frå Hallingdal var sterkt

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 Handlingsprogrammet er en direkte oppfølging av Strategi for idrett og i Buskerud, vedtatt av Hovedutvalg for

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

IDRETTSRÅDET - best mulige forhold for idretten i kommunen. Mars 2015

IDRETTSRÅDET - best mulige forhold for idretten i kommunen. Mars 2015 IDRETTSRÅDET - best mulige forhold for idretten i kommunen Mars 2015 Buskerud Idrettskrets Roar Bogerud styreleder Admin. Lov/Info Prosjekt Rohit Saggi, styremedlem Lise Christoffersen nestleder Prosjekt

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Ungt entreprenørskap Aktiviteter i Hallingdal

Ungt entreprenørskap Aktiviteter i Hallingdal Ungt entreprenørskap Aktiviteter i Hallingdal Regionrådet i Hallingdal Gol 30.august 2013 ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Agenda 1. Ungt entreprenørskap hvem er vi? 2. Programmer vi tilbyr i grunnskolen

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Spillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg

Spillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Spillemidler 2013 Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Program 18:00 Velkomst, kaffe / frukt 1810 Spillemiddelprosessen v/ Idrettskonsulent

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling - høring og offentlig ettersyn av planforslag UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 18.09.2014 Vår referanse: 2014/3687-2 Vår saksbehandler: Deres dato: «REFDATO» Deres referanse: «REF» Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Regional plan for verdiskaping

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

OVERSIKTSARBEID I FYLKESKOMMUNEN

OVERSIKTSARBEID I FYLKESKOMMUNEN OVERSIKTSARBEID I FYLKESKOMMUNEN FOLKEHELSEKONFERANSEN 2013 Storefjell 4. og 5. mars 2013 Organisering av oversiktsarbeid i BFK BFK med egen folkehelsestrategi vedtatt i juni 2010 Tidlig ute med fokus

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013 Deres referanse Dato 18.03.2013 Vår referanse saksnr. 2013/921 Saksbehandler Tom Olav Stavseth, tlf 789 50 396 Avdeling Helse- og sosialavdelingen SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse

Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse teser om utviklingen i norsk friluftsliv 19702004 Doktorgradsprosjekt (20022007) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer