Høyring av planprogram Regional plan for folkehelsearbeidet

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Høyring av planprogram Regional plan for folkehelsearbeidet Planprogram for regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland har vore på høyring, med høyringsfrist 10. april Hordaland fylkeskommune har motteke høyringsuttalar frå følgjande (i alfabetisk rekkjefølgje): Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidstilsynet Bergen Turlag Bømlo Kommune Eldrerådet, Bømlo kommune Eldrerådet, Samnanger kommune Hardangerrådet (med atterhald om vedtak 14. april 2011) Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga Kommunenes Sentralforbund, Hordaland Kreftforeningen Landsorganisasjonen i Norge Hordaland Lindås kommune Meland kommune Norsk Fysioterapeutforbund, avd Hordaland Norske Kvinners Sanitetsforening, Hordaland Norsk Reumatikerforbund, Hordaland fylkeslag Norsk Sykepleierforbund i Hordaland Statens vegvesen, region vest Stord kommune Studentsamskipnaden i Bergen Tysnes kommune UNI helse UNI helse Almennmedisinsk forskningsenhet Velferdstinget, SIB

2 '.^Hl//. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / I MORD ^d..\nd FYLKliS -,. -.,' ^' E i I Hordaland Fylkeskommune Postboks Bergen SI APR, 20n Arlcivnr, TO-^ Sakih, Eksp. U.off. Deres ref.: /407/SIGHEN Vår ref.: 11/ ^ Saksbehandler: ivlarte Shetelig Dato: Høringssvar - regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort seg kjent med hovedinnholdet i høringssaken, og kan ikke se å ha merknader til det fremlagte forslaget. Med vennlig hilsen Jpakim Lystad arbeids- og velferdsdirektør laakon Hertzberg : imgerende seksjonssj ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET // STAB FOR OVERORDNET STYRING Postadresse: Postboks 5, St. Olavs Plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgaten // 0180 OSLO Tlf: // Faks:

3 r^a Arbeidstilsynet \JAR DATO VAR REFERANSE / /2011 DERES DATO DERES REFERANSE VAR SAKSBEHANDLER Tonje Kummeneje Vangen tlf Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 X0< ^T^ 5020 BERGEN SVAR PÅ HØRING AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSEARBEID I HORDALAND Det vises til oversendelse av vedrørende høringsnotat fra Hordaland Fylkeskommune med forslag til regional plan for folkehelsearbeid i Hordaland. Arbeidstilsynet har ingen merknader til det foreliggende forslag. Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Gry Singsaas avdelingsdirektør. Lov og regelverk (sign.) Tonje Kummeneje Vangen rådgiver, Lov og regelverk (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstllsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge

4

5

6 BØMLO KOMMUNE Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: / /2011 / 000 Saksbehandlar: Kjell Magnar Mellesdal kmm@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato Utval for helse og omsorg REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSEARBEID - HØYRING Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Bømlo kommune vurderer at ein regional plan for folkehelsearbeid vil vera eit godt grunnlag for å kunne samordne og organisere arbeidet med folkehelse. I og med at høyringa er eit forslag til planprogram vil rådmannen rette uttalen mot følgjande punkt: 1. Det bør vurderast om Fylkeskommunen skal ha mål om at alle kommunar i Hordaland skal inngå partnarskapsavtale med fylkeskommunen for å sikra systematisk, langsiktig og forpliktande samarbeid. Gjennom dette vil mål, ambisjonar og ikkje minst utfordringar den einskilde kommune har, forankrast gjennomgåande frå lokal plan til regional plan. 2. Det bør vurderast å koble folkehelsearbeidet sterkare opp mot aktørar i privat sektor. Bedriftsidrett, rusførebyggjande arbeid, ulike sosiale tiltak kan vere dømer på områder der ein kan koble saman folkehelsearbeid i kommunal/fylkeskommunal regi og i næringslivet/privat sektor. Dette for å oppnå sterk samla fokus på folkehelsearbeid. 3. Det bør vurderast styrka tiltak for eit meir systematisk samarbeid med personell som driv førebyggande helsearbeid for born og unge. Herunder å kunne byggje forslag til tiltak basert på deira kunnskapserfaring. 4. Det utarbeidde planprogrammet er eit godt utgangspunkt for ei samordning av folkehelsearbeidet i regionen. Kommunen reknar med vidare involvering i arbeidet gjennom dialogmøter og planar til høyring. Dokument i saka: Høyringsnotat Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland - Utkast til planprogram februar Bakgrunn for saka: Hordaland fylkeskommune sendte den ut til høyring eit forslag til planprogram for regionalt folkehelsearbeid i Hordaland Høyringsfrist er 10. april Fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune vedtok den 24. februar 2011 å leggja forslag til planprogram for regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland ut til offentlig ettersyn og høyring.

7 Planarbeidet er forankra i Hordaland skaper verdiar, regional planstrategi for Hordaland og vedtak i fylkesutvalet den 25. august 2010 om at det skal utviklast ein regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid som fører til fleire gode levevilkår i befolkninga og til utjamning av sosiale helseskilnader. Planen skal ha fokus på innbyggjarane sine ressursar framfor fokus på avgrensingar. Når planen får status som regional plan, blir han regionen sitt grunnlag for å utforma mål, strategiar og verkemiddel for folkehelearbeidet og vil vere retningsgjevande for kommunane og statlege verksemder i deira folkehelsesatsing. Gjennom høyring av planprogrammet ønskjer Hordaland Fylkeskommune å skape ei forankring av planarbeidet. Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt og difor er brei medverknad i alle fasar av planarbeidet ein kritisk suksessfaktor. Hordaland Fylkeskommune ber difor om at kommunane sender høyringsbrev rundt i alle avdelingar for tilbakemeldingar. Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland skal utarbeidast i tråd med plan og bygningslova om regional planlegging. Lova fordrar at det vert utvikla eit planprogram som skal liggje til grunn for korleis planen blir utarbeidd. Planprogrammet gjer greie for formål, formelle rammer, utfordringar, tema, organisering, medverknadsprosessar og framdrift i utvikling av planen. Hordaland fylkeskommune ønskjer særskilt attendemelding på: Forslag til formål. Kva mål og ambisjonar skal planen ha for utviklinga av folkehelsa i fylket? Forslag til avgrensing og innhald i planen. Er desse treffande for dei utfordringar vi står overfor? Er det område som bør inkluderast eller ekskluderast? Kva arenaer og verkemiddel har lokalsamfunnet til rådvelde for å skape helse og trivsel? Utfordringar med kunnskapsgrunnlaget. Kva har vi, kva manglar vi kunnskap om? Forslag til medverknadsprosessar. I kor stor grad ønskjer ein å medvirke i planarbeidet? Korleis sikre at dei det vedkjem blir høyrde? Frist for uttale er sett til 10.april 2011, men etter kontakt Hordaland Fylkeskommune har Bømlo kommune fått utsett frist til etter handsaming i utval for helse og omsorg 14. april Det må presiserast at dette er eit planprogram og ikkje ein ferdig plan for folkehelsearbeidet. Det er forventa at ferdig plan for folkehelsearbeidet kjem til høyring og uttale i ein seinare fase, og at Bømlo kommune då kan gjere ei grundig, meir innvolverande og breiare gjennomgang. Vurderingar: Hordaland fylkeskommune ynskjer å skape ei forankring av planarbeidet gjennom å sende den ut på høyring og planprogrammet er difor sendt ut til alle verksemdsleiarar i kommunen, eldreråd, ungdomsråd, idrettsråd, råd for likestilling av funksjonshemma, Kulturnettverket. Diverre vart fristen uforholdsmessig kort, og det er i liten grad kome inn uttalar. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid kan skape grunnlag for framtidsretta vediskaping, nyskaping og utvikling som igjen skal føre til ei befolkning med høgare livskvalitet. Planen skal ha fokus på innbyggjarane sine ressursar framfor fokus på avgrensingar. Fylkeskommunen har ansvar for regional planlegging, men lokalt planverk skal vere med å leggja grunnlag for ein regional plan. Difor er brei medverknad i planprosessen ein kritisk suksessfaktor for resultatet. Forslag til føremål er at regional plan skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid som fører til fleire gode leveår i befolkninga og til utjamning av sosiale helseskilnader. Kva mål og ambisjonar skal planen ha for utviklinga av folkehelsa i fylket? Skal det vere eit mål er at alle kommunar i Hordaland skal inngå partnarskapsavtale med fylkeskommunen for å sikre systematisk, langsiktig og

8 forpliktande samarbeid? Gjennom dette vil mål, ambisjonar og ikkje minst utfordringar den enkelte kommune har, forankrast gjennomgåande frå lokal plan til regional plan. Korleis avgrense? Folkehelsearbeidet femner over eit vidt område og det kan difor vere viktig å avgrense og avklare kva områder og tiltak som vil vere fylkeskommunen og kommunane sitt ansvarsområde. Det er og lista opp nokre områder som bør prioriterast i ein regional plan. Desse er: - Politisk og administrativ forankring i regionen, fylkeskommunen og kommunane. - Organisering, innhald og prioritering i partnarskap for folkehelse. - Folkehelsesatsing som del av kommunalt og fylkeskommunalt utviklingsarbeid. - Helsefremjande samfunnplanlegging med fokus på: arealbruk/planlegging, samferdsel og transportutvikling av livskraftige og helsefremjande lokalsamfunn og universell utforming. - Faktorar som påverkar helse: oppvekstmiljø, kultur og fritid, sosiale nettverk, arbeid og arbeidsforhold. - Livsstilsfaktorar: fysisk aktivitet, kosthald, tobakk og rus, psykisk helse. Rådmannen er samd i at desse utfordringane bør prioriterast. Det kan være viktige aktørar i privat sektor som det kan vere aktuelt for både kommunar og fylkeskommunen å inngå partnarskap med. Einskilde bedrifter har allereie gode system gjennom trim for tilsette og avtalar med treningstudioer som stimulere til auka fysisk aktivitet og betre helse. Kva arenaer og verkemiddel har lokalsamfunnet til rådvelde for å skape helse og trivsel? Det er lokale og interkommunale råd og utval både offentlige og private. Desse kan nyttast også i eit folkehelseperspektiv. Til dømes kan både lokalt eldreråd og regionalt eller lokalt næringsråd engasjere seg i og gje uttale til plan og utviklingsarbeid innan folkehelse. Dette gjennom stimulering til igangsetjing av lågterskeltiltak der ein nyttar etablerte og nye tiltak saman. Kunnskapsgrunnlaget er utfordrande. Det bør femne vidt, med fokus på born og unge. God kunnskap om oppvekstmiljø, utfordringar som kan førebyggast tidlig er viktig for å kunne møta utfordringane. Meir førebygging og mindre ressursar til reperasjon bør vere eit mål. Viktige aktørar er skular, barnehagar og helsestasjonar som i dag er dei som driv systematisk førebyggjande arbeid, og som har gode kunnskaper over kva utfordringar som ligg føre. Rådmannen er samd i at kommunane er viktigaste arenaen for folkehelsearbeidet, og at brei involvering gjennom representasjon i aktuelle gruppene er viktig. Det er eit stort mangfald av aktivitet og arbeid både blant offentlege, private og ikkje minst frivillige organisasjonar og lag som kan kome med innspel til planen. Det er viktig å skape arenaer som gjer det lett for dei som vil å komme med innspel. Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Beredskap- og samfunnstryggleik: Oppsummering og konklusjon: Denne høyringa omhandlar innspel til det komande planarbeidet. Det vil ved seinare høve verta ny involvering av kommunane i samband med det vidare arbeid. Planen skal bli regionen sitt grunnlag for å utforme mål, strategiar og verkemiddel for folkehelsearbeidet. På denne måten vert dette også retningsgjevande for folkehelsearbeidet i statlege og kommunale verksemder. Det er grunn til å rekne med at det undervegs vert framskaffa relevant datagrunnlag som grunnlag for val og satsing.

9 Rådmannen meinar at den fylkeskommunale regionale satsinga på folkehelsearbeid vil vere nyttig for det arbeide som kommunane skal ta til med i auka grad. Det vil uansett vere viktig å samordne dei fylkeskommunale planane med planer i den einskilde kommune og helseføretak.

10 Saksprotokoll i Eldrerådet Eldrerådet har fylgjande uttalar: PS 09/11 REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET HØYRING Målet må vera meir ressursar til førebygging for å redusera reparasjon. Verkemiddel: 1. Få ein partnerskapsavtale med Fylkeskommunen, etter dei gode intensjonane som står i avtaleframlegget. 2. Få ein kommunal folkehelsekoordinator i samarbeid/samband med samhandlingsreforma. 3. Få ein kommunal tryggleikssjukepleiar/-team som besøkjer alle heimebuande over 80 år for å vurdera tiltak for fysiske tilrettelegging, for kosthald, medisinering, sosiale tiltak, samarbeid for å få ein sikrare og betre kvardag. 4. Ha samarbeid med frivilligsentral/ -lag/organisasjonar om sosiale/ kulturelle aktivitetar og såleis skapa trivsel for innbyggjarane i kommunen, born, unge, eldre/seniorar.

11 ? SAMNANGER KOMMUNE Sentraladministrasjonen Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Postboks BERGEN rrr HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saknr. c?o/oo<ic?c>c>dok.nr. é^ Arkivnr. Vc?? Eksp. U.off. «^ APR Saksh. J/ é/^^f^ Vår referanse: 09/419/11/1351/ASK/MH Arkivkode: FE-033 Dykkar referanse: Dato: ELDRERÅDET I SAMNANGER SIN UTTALE TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSEARBEIDET I HORDALAND Eldrerådet i Samnanger hadde møte og samla seg om følgjande uttale vedk. ovannemde planprogram: "Ein må ta høgde for at alle kommunane i regionen (Hordaland fylke) er ulike når det gjeld geografi, kultur og tal innhyggjarar. Alle kommunane har ulike føresetnader for å klara å oppfylla dei ulike krava i planen. " Med helsing Mapda Magda Hansen Haugen / avdelingsleiar / sekretær for Eldrerådet Postadresse: Tyssevegen 217,5650 TYSSE - Tlf: Sakshandsamar: Magda Haugai - Direktetelefon: Faks: Bankgiro: Foretaksnr.: NO E-post: magda.haugai@saitmanga'.koinrnune.no

12 Høringsuttale frå Hardangerrådet omkring Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Kommunane i Hardanger støttar utkastet til planprogram som er lagt fram til høyring. Nokre punkt ønskjer vi likevel å kommentere. Planprogrammet tek utgangspunkt i gjeldande lovverk, men tek opp i seg mange oppgåver og tankar henta frå forslag til ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov. Vi meiner at ein regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland må ta opp i seg det nye lovverket som vil vera gjeldande frå Folkehelse og folkehelsearbeid kan for mange vera vanskeleg å forstå og få tak på. Eit felles navn på folkehelsearbeidet i Hordaland kan gjera det lettare og selja inn bodskapen, det kan og vera identitetsskapande Under punkt 4.2 om samordning står det..set store krav til regional og fylkeskommunal samordning. Samordning av folkehelsearbeidet krev samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og sektorar (offentleg, privat og frivillig sektor). I utkastet til planprogam er det lista opp nokre avgrensingar og nokre stikkord om innhaldet i planen. Vi støttar dette, men har nokre kommentarar som vi ønskjer vert vurderte: o I forslag til ny folkehelselov er lov om miljøretta helsevern lagt inn. Det står ingenting i planprogrammet om planen også vil innehalde dette temaet eller kvifor det eventuelt er gjort denne avgrensinga. Dette saknar vi. o Vi ser behov for at det vert laga ein systematisk ordning med formidling til statlige myndigheiter om korleis kommunane oppleve og løyse ulike utfordringar knytt til folkehelse o Vi stiller også spørsmål med om følgjande tema burde vore inkludert i planarbeidet: Skade- og ulukkesførebyggande arbeid (som også er inkludert i den nye folkehelselova) Kompetanseheving. Ønskjer at det vert utvikla eit program som tek sikte på å auke kompetansen til politikarar og personar i frivillige lag og organisasjonar. /Dette er mulig tenkt inn i punkt nr 3 i kap 4.3) Kva rolle skal frivilligheita ha i folkehelsearbeidet? Kompetanseoverføring mellom frivillige og kommunen for å optimalisera grunnlaget for det helsefremmande og førebyggande arbeidet. Organisering o Vi er samde om ei bredt samansett plangruppe. For oss er det viktig å understreka at fordi folkehelsearbeidet er tverrsektorielt bør også plangruppa vera det. Gruppa må ha medlemmer med og utan helsefagleg kompetanse (til dømes bør ein eller fleire ha kompetanse omkring oppvekst, samferdsel, planlegging) o Arbeidet med kartlegging av helsetilstandar og faktorar som påverke helsa bør vera i samarbeid med kommunane. Fylkeskommunen ved AUD har mykje kompetanse som kan komme kommunen til gode, men kommunen sit også inne med mykje informasjon som kan vera nyttig. Dette gjensidige forholdet bør komme fram i planutkastet. o Medverknad frå frivillig sektor er viktig. I våre lokalmiljø er frivillighetssentralen ein sentral aktør i det frivillige arbeidet. Fleire folkehelsekoordinatorar har og etablert samarbeid med frivillighetssentralane. Frivillighetssentralane har ein person tilsett og har kanskje større muligheit til å delta på samlingar/ møteplassar. o Når det gjeld møteplassar for medverknad, er det lista opp fleire døme. Vi er samde i dette, men stiller spørsmål med møtetidspunkt. Dersom ein ønskjer deltaking frå frivillige lag og organisasjonar (på lokalt nivå) bør møtetidspunktet vera utanom ordinær arbeidstid eller at dei som deltek får kompensasjon for tapt arbeidsforteneste.

13 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga NOTAT Til: Utviklingsseksjonen v/sigrun G. Henriksen Dato: 07. april 2011 Frå: Samferdselssjefen Arkivsak: /MARERI Kopi til: Arkivnr.: 407 Fråsegn frå samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune Merknad til kap Regionale føringar Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland vart vedteken av fylkestinget 13. oktober Teksten må difor endrast til: Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland Merknad til kap. 4.1 I andre avsnitt står det følgjande: Trivsel, meistring og god livskvalitet er grunnlaget for god helse. Det er mange forhold som truar desse, til dømes svak deltaking i sosiale nettverk, dårlege bustader, mangel på arbeidsplassar, helseskadeleg samferdsel og manglande skulegang. Det er uklart kva som ligg i omgrepet helseskadeleg samferdsel og ein bør reformulere dette slik at det kjem fram meir tydeleg kva som er meint i samband med dette avsnittet. Generell kommentar Samferdselsavdelinga, ved transportplanseksjonen, har utarbeidd eit forslag til planprogram for Regional transportplan Hordaland. Planprogrammet er lagt ut på høyring med frist 2. mai Ein del av planarbeidet omhandlar gang- og sykkelvegar i fylket. Tilrettelegging for gåande og syklande er eit viktig tiltak for å fremje folkehelse og er eit perspektiv vi tar med oss inn i planarbeidet. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

14 Bergen 8.april 2011 Hordaland Fylkeskommuner Pb BERGEN Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Høyring av forslag til planprogram. Viser til brev av 28.februar 2011, og vil gje følgjande høyringssvar: KS ser fram til at Regional plan for folkehelsearbeid i Hordaland vert utarbeid og planane sett ut i livet. Vi er, slik forslaget til planprogram og legg til grunn, opptekne av at ein får til god medverknad i alle fasar av prosessen. Som forslaget slår fast er kommunane den viktigaste arenaen for folkehelsearbeidet. Det er difor viktig at ein så snart planprogrammet er vedteke startar arbeidet med å peike ut dei kommunale representantane i det vidare arbeidet, også i arbeidet frå planprogram til plan. Astrid Toft Dagleg leiar KS Hordaland Nurket Klem Seniorrådgjevar

15 Fra: Sendt: 7. april :48 Til: Postmottak sentralarkivet Emne: høyring regional planprogram folkehelse - snr Fra: Kreftforeningen Adresse: Postboks 4 Sentrum Postnr: 0101 Oslo Namn: An-Magritt Lindtner Epost: an-magritt.lindtner@kreftforeningen.no Uttale: Kva mål og ambisjonar skal planen ha for utviklinga av folkehelsa i fylket? - Kreftforeningen foreslår at planen har som ambisjon å redusere andelen som røyker daglig til under 10 % innen Videre foreslår Kreftforeningen at planen har som mål å arbeide for at kosthold og fysisk aktivitet får en naturlig plass i grunnskolen, hvilket f.eks. kan bety at Fylkesmann fører tilsyn med skoleeiere vedrørende gratis skolefrukt og fysisk aktivitet. - Solbeskyttelse er et forsømt tema. Kreftforeningen foreslår at dette temaet får en plass i Regional plan for Folkehelsearbeidet i Hordaland - Radon er en risikofaktor for utvikling av lungekreft, og risikoen er størst hos røykere. Kreftforeningen foreslår at planen sikrer at kommuner har kvalifisert kunnskap om radoneksponering og informasjon om mulige forebyggingstiltak. Forslag til avgrensing og innhald planen. Er desse treffande for dei utfordringar vi står overfor? - Kreftforeningen ønsker å tilføye at planen må sikre at eksponeringen for kjente risikofaktorer for kreft minimeres. Kjente risikofaktorer er: Tobakk, UV-stråling og radon. Videre ønsker vi at faktorer som øker beskyttelsen mot kreft fremmes, slik som kosthold og fysisk aktivitet. Dette vil også redusere risiko for overvekt, som er en selvstendig risikofaktor for enkelte kreftformer. Kva arenaer og verkemiddel har lokalsamfunnet til rådvelde for å skape helse og trivsel? - Helseproblemer som følge av inaktivitet og overvekt fører til betydelig økning i sykelighet og samfunnsutgifter. Helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene. Alle barn tilbringer mye tid på skolen, og skolen er derfor en viktig arena med tanke på etablering av gode helsevaner og utjevning av sosiale helseforskjeller. Høye krav til prestasjoner og lengre skoledager krever et godt læringsmiljø. Da er gode rammer for fysisk aktivitet og måltider viktige elementer. Arbeid for daglig fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt for alle elever bør derfor prioriteres høyt i det videre arbeidet med innholdet i folkehelseplanen. Forslag til medverknadsprosessar. I kor stor grad ønskjer ein å medverke i planarbeidet? - Kreftforeningen har mye kunnskap om helsefremmende og sykdomsforebyggende faktorer for utvikling av kreft. Ett av våre hovedmål er å bidra til at færre får kreft. Vi ønsker å inviteres og bidra når Hordaland Fylkeskommune skal utarbeideplan for folkehelse. Ønsker dere mer informasjon eller utdypende forklaringer til våre innspill, se og ta gjerne kontakt med rådgiver i forebyggende arbeid i Kreftforeningen seksjon Vest, An-Magritt Lindtner, på telefon , eller på e-post: an-magritt.lindtner@kreftforeningen.no file:///c /Users/sighen/Desktop/høyring%20regional%20planprogram%20folkehelse%20-%20snr.% txt[ :15:03]

16 Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 11/ /KIDA Bergen, Svar høring - Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland LO Hordaland mener det er fornuftig å utarbeide en regional plan for folkehelsearbeidet som har som mål å samordne aktiviteten i fylket. Vi ser likevel at det kan bli en del utfordringer i kommunene. Dette med bakgrunn i at rammebetingelsene ikke er på plass, i tilbakemeldingene fra tillitsvalgte er det mye som tyder på at kommunene ikke er kommet godt nok i gang. Når det gjelder det å fysisk flytte pasienter fra sykehus og til kommunene, vil dette gi en del utfordringer både kompetansemessig, bygningsmessig og medisinsk. Samhandlingen kommunene imellom er mange steder i gang, men tilbakemeldingene til oss er at lite konkret er på plass. En regional plan for Hordaland må ta med seg denne utfordringen. Et viktig punkt i Samhandlingsreformen er forebyggende arbeid. Det må i den enkelte kommune, og i fylkeskommunen, skapes en forståelse for at det meste vi gjør i vårt arbeid har et forebyggende aspekt i seg. Dette fordrer at vi har en annen dialog både politisk og administrativt mellom kommuner fylket og fylkesmann. Planer som er utarbeidet med forebyggende hensyn som utgangspunkt, må bli behandlet slik i alle deler av forvaltningen. Hordaland har to helseforetak å forholde seg til. Dialogen med dem og våre 33 kommuner må samkjøres selv om de ulike kommuner som "hører" til det enkelte foretak naturlig vil ha direkte dialog. Vi må utnytte stordriftsfordeler der det er mulig. Til slutt vil vi presisere at utkast til plan er klinisk ren for tillitsvalgtes involvering. Vi mener at tillitsvalgte må ha en naturlig plass i plangruppen og i temagruppene. Den erfaring og kompetanse disse har er viktig å ha med seg, samtidig som mye av enigheten i disse fora vil bli praksis i den enkelte kommune.

17 Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Roger Pilskog Distriktssekretær (sign.) Kine Bratli Dale (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 2 av 2

18 Fra: Terje Sætre Sendt: 7. april :43 Til: Postmottak sentralarkivet Kopi: Ordførar Lindås; Øistein Søvik; Reidun Sæbdal; Svein Gjerstad; Lars K Lie; Øyvind Stang Emne: Høyring planprogram folkehelse - ref Viser til Dykkar skriv av 28.februar d.å. Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Høyring av forslag til planprogram. Lindås kommune har følgjande uttale til planprogrammet: Vedk.pkt. 2 Formål Presisering av første strekpunkt: Tiltak som blir iverksett bør i størst mogeleg grad vere kunnskapsbasert, der det er god dokumentasjon på kva som er effektivt. Vedk. pkt. 4.3 Forslag til avgrensing og innhald i planen Vidaregåande skule er ein sentral arena i folkehelsearbeidet. Fråfall har alvorlege helsekonsekvensar. Tiltak for å forhindre fråfall er m.a. viktig for utjamning av sosiale forskjeller og helseforskjeller. file:///c /Users/sighen/Desktop/lindås.htm[ :18:49]

19 ^ MELAND KOMMUNE Kommunalavdeling for helse- og sosialtenester Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga Postboks BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Saknr. 2a/Oo2)aoo Ook.nr. 34, 0 5 APR Arkivnr, ^ J Saksh.c5yfc//^/b Eksp. u.ofi; i Dykkar ref. Vår ref. TOM Joumalp.ID 11/4742 ArkivsakID 08/101 Arkiv nr. N-000 Dato HØYRINGSUTTALE HORDALAND REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET I Det vert vist til høyringsbrev av med utsendt framlegg til regional folkehelseplan for perioden , med uttalefrist Saka er drøfta i fagleiargruppa innan helse- og sosial. Leiargruppa er i hovudsak positiv til planprogrammet. Planen famnar vidt og tverrsektorielt og ser ut til å innehalde sentrale tema i folkehelsearbeidet. Kommunen har likevel følgjande fråsegner til planen: 1) Under kapittel 2, siste avsnitt på side 3, beiter det: Regional planfor folkehelsearbeidet skal leggast til grunnfor kommunal, regional og statleg planlegging, verksemd og tiltak. Gyldig planvedtak vil forpliktaldkale og regionale aktor ar til å følgje opp og gjennomføra planen og slik vert det enklare å prioritere og løyse oppgavene. Planen vil få økonomiske konsekvensar for mange sektorar. Meland kommune vil påpeike at folkehelsearbeidet skal ha lokal forankring, basert på analysar og helsestatistikk i kommunen. Kommunane vert tillagt eit ansvar for folkehelsearbeidet i den nye folkehelseloven, truleg gjeldande frå og med 1. januar 2012, og med årleg rullering av kommunal folkehelseplan. Kommunen kan såleis ikkje gå med på at den den fylkeskommunale folkehelseplanen skal vere overstyrande og forpliktande overfor kommunen. Etter kommunen si oppfatning bør fylkeskommunen i større grad ha ein koordinerande rolle t.d. innan tilak som omfattar fleire kommunar, samt bidra med kompetanse t.d. innan planarbeid. Vidare er det naturleg at fylkeskommunen kan vere eit bindeledd mellom det kommunale og statlege folkehelsearbeidet. 2) Kommunane sin rolle i den nye folkehelseloven frå 2012 er foreløpig noe uklar. Det er viktig at fylkeskommunen sin plan tar iim over seg den usikkerhet som p.t. gjeld når det gjeld dei oppgaver som vert forventa av konjmunane. Kari Anne Iversen Konstituert rådmann MoltumyT^ JCommuneoverlege / Kommunalsjef helsetenester Adresse Telefon: Postboks 79 I Frekhaug Besøksadr. Havnevegen 41 A postmottakfa)meland.koitmiiune.no Telefaks: Bankkonto: Heimeside: Kartinformasjon:

20 Fra: NFF Hordaland - Exchange (ny) E-Post: nff.hordaland@fysio.no Sendt: :03:57 Mottatt: :04:06 Til: Postmottak sentralarkivet Kopimottaker:Rekve Vidar, Line Merete Giusti, Ann-Helen Selle Stautland, Geir Næss, Gro Hilde Vik, Line Brun Wilhelmsen, Åse Tillier, ase.tillier@bergen.kommune.no Emne: Høyringplanprogram folkehelse Hei! På vegne av Norsk Fysioterapeutforbund avd Hordaland, vil vi berømme planene for arbeidet så langt. Det er ennå for generelle formuleringer til at vi har innvendinger til noe av dette. Det vi vil understreke viktigheten av, som dere selv også tar med under avgrensinger og innhold, er at både samfunnsmessige forhold, "helsefremjande samfunnsplanlegging" og "faktorar som påverkar helse", samt individuelle faktorer "livsstilsfaktorer" er tatt med. Vi tenker begge disse faktorene er svært viktig om arbeidet skal ha en faktisk effekt på folkehelsen. Det nytter lite med tilrettelegging om ikke den enkeltes helse og kunnskap om helse også er i fokus. På samme måte som denne kunnskapen er vanskelig å omsette i praksis om det ikke tilrettelegges for å anvende den. Vi ønsker gjerne å være en høringspartner i det videre arbeidet også, og tenker at vår kompetanse særlig kan nyttiggjøres innenfor området fysisk aktivitet. Dette kan vi som faggruppe mye om, og vi kan mye om det i forhold til alle deler av befolkningen, ikke bare det man tradisjonelt tenker på som trening eller frisktrening. Vi sitter på viktig kunnskap om fysisk aktivitet og helse når det gjelder barn, eldre og grupper med ulike sykdommer og helsemessige problemstillinger. Vi har også synspunkter i forhold til universell utforming, og arealplanlegging der bevegelse skal være fokus. Spør oss gjerne om å stille med en representant i en aktuell temagruppe når disse skal settes sammen. Med vennlig hilsen Aslaug Terese Kleiveland avdelingsleder NFF Hordaland nff.hordaland@fysio.no tlf: file:///c /Users/sighen/Desktop/høyring/NFF.txt[ :23:12]

21 Hordaland fylkeskommune Regionalavdeling Vår ref.: JNJ Deres ref.: /25/407/SIGHEN Fana, 10. april 2011 Innspill til Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Norske Kvinners sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896 og har helt siden dette vært en viktig aktør innen norsk helsevesen. Organisasjonen har bl.a. drevet utdanning av helsepersonell, bygget opp tuberkuloseomsorgen, bygget opp helsestasjoner og drevet sykehus og helseinstitusjoner innen en lang rekke områder. Man kan si at organisasjonene har vært en pioner i norsk helsevesen. I dag har organisasjonen hovedfokus på kvinners livsvilkår og driver også mange helseinstitusjoner over hele Norge. I Hordaland er følgende institusjoner drevet av sanitetsforeninger: Voss Distriktspsykiatriske Senter N.K.S. Bjørkeli. Det er en del av Helse Vest sin plan for psykisk helsevern. N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus, Askøy. En spesialinstitusjon innen psykisk helsevern i Hordaland. Han egen avdeling for Huntington pasienter. N.K.S. Fayehagen Avlastningsboliger. En spesialinstitusjon for multifunksjonshemmede fra Bergen. Aldershjemmet N.K.S. Margit Tanners Minne, Bergen Heimly aldersheim, Varaldsøy. Laksevåg Sykehus. Leies av Bergen kommune til rehabilitering. Salhus Eldresenter Godvik barnehage Vinnes Barnehage Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i hver helseregion Pårørende til rusmiddelavhengige er en gruppe hvis stemme i liten grad blir hørt og hvis behov i stor grad blir oversett. Dette har N.K.S. tatt konsekvensen av, og vedtok i 2007 å opprette et prosjekt med mål om å etablere veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i hver helseregion. For Helse Vest er det etablert veiledningssenter i Sandnes. Veiledningssenterets overordnet mål er å forebygge sosial isolasjon og helseskader ved å bidra til økt livskvalitet for pårørende til rusmiddelavhengige. Belastningene som pårørende 1

22 til rusmiddelavhengige opplever, innebærer en betydelig risiko for helseplager, og da ofte psykiske problemer og problemer av psykosomatisk karakter. Veiledningssentrene gir tilbud om faglig veiledning, støtte og oppfølging til pårørende til rusmiddelavhengige, dog med noe ulike tilbud ut fra lokale behov. Veiledningssenteret i Sandnes retter sitt tilbud også mot pårørende til innsatte i fengsel og pårørende til de som politiet er i kontakt med. Pårørende defineres her som mødre, fedre, søsken, barn av, ektefeller og samboere, øvrig familie, kolleger og venner samt andre som er direkte berørt. Helse Vest er et stort geografisk område og vi ønsker å få et Veiledningssenter til Hordaland. Lokale sanitetsforeninger har vært inne på tanken, men de økonomiske vilkårene virker hemmende på engasjementet. Frivillige organisasjoners innsats for inkludering Integreringsarbeidet i Norge er avhengig av frivillig innsats for å kunne lykkes. N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon med over medlemmer fordelt på 1200 lokalforeninger. Vårt integreringsarbeid foregår parallelt med de offentlige integreringstiltakene. N.K.S. representerer et nødvendig supplement. I de siste år har N.K.S. mottatt støtte til integreringsarbeidet gjennom IMDi og denne innsatsen har vært svært vellykket. Siden 2007 har N.K.S. drevet med SESAM (Styrt Engasjerende SAMtale). SESAM er en flerkulturell møteplass for norske kvinner og kvinner fra hele verden. Gjennom SESAM praktiserer kvinnene norsk, lærer mer om norsk kultur og samfunn og de bygger fellesskap med andre kvinner i lokalmiljøet. Pr. 1. januar 2011 finnes det 14 SESAM-grupper i Norge. I Hordaland er vi i startgropa med dette arbeidet. Vi har en SESAM-gruppe i Hardanger. N.K.S. har gjennom hele sin historie vært en viktig kulturbærer i svært mange lokalsamfunn. Gjennom vår nye satsning på minoritetskvinners livssituasjon viderefører vi denne tradisjonene i mange lokalsamfunn. Inkludering av minoritetskvinner i det norske samfunn vil være et svært viktig tema i Norge de nærmeste år. Noe av det vi ser når vi jobber med integrering, er for mye dårlige boliger som leies ut for skyhøye summer. Verst ute er de kommunale boligene. Det er dyrt å være fattig. Dette er noe som bør ryddes opp i. N.K.S. håper at vårt innspill vil være til nytte i det videre arbeidet med Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Med vennlig hilsen Norske Kvinners Sanitetsforening Hordaland Jeanne N. Jebsen (s) Fylkesleder 2

23 o^l^k^a NORSK REVMATIKERFORBUND BESKYTTER: PRINSESSE MARTHA LOUISE HORDALAND FYLKESLAG l^iordatandimi^kom^^^u^ Saknr. U o/oo3 ooobok.m: V? Hordaland fylkeskommune PB BERGEN ^ 3 APR Arkivnr. V^/ Saksh, 6jG/^Å/!y Eksp. j U.ofr. I Bergen, 10.april2011. Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Høringsuttalelse fra Norsk Revmatikerforbund Hordaland fylkeslag. 1. Innledning Norsk Revmatikerforbund Hordaland fylkeslag er glad for at Hordaland fylkeskommune er kommet i gang med arbeidet med å utarbeide en regional plan for folkehelsearbeidet i fylket. Vi er inne i en spennende tid når det gjelder folkehelsearbeidet med den kommende samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov for helse- og omsorgstjenestene. Spesielt kommunene står over for nye, store og krevende oppgaver. 2. Kort om Norsk Revmatikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) er en av Norges største brukerorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne med om lag medlemmer. Organisasjonen ble stiftet 15. mars Hordaland fylkeslag ble stiftet i 1985 og består av 26 lokallag/foreninger og ulike diagnosegrapper og har om lag medlemmer. NRFs medlemsmasse er revmatikere og mennesker med ulike muskel- og skjelettplager. Felles for medlemmene er at det er mennesker med kroniske sykdommer/plager. Hele nordmenn har fatt stilt en revmatisk diagnose og nesten hver eneste norske familie er berørt av en revmatisk plage. Revmatisme er den vanligste årsaken til at nordmenn oppsøker lege, og revmatikere utgjør den største grappen sykemeldte og uføretrygdede. Mange revmatikere har store smerter, men det er også viktig å påpeke at veldig mange lever gode liv som revmatikere. For mer informasjon vises det til hjemmesiden I Lodin Leppsgt. 2B - 3. etasje, 5003 Bergen - Telefon: Faks: Bankgiro: L hordaland@revmatiker.no

24 I dag driver lokallag innen NRF Hordaland med ulike treningsaktiviteter for sine medlemmer der det er muligheter for det. Dette dreier seg i hovedsak om trening i varmtvannsbasseng, men også trening i hall. NRF Hordaland fylkeslag arrangerer kurs og utdanner egne instruktører. I fylket sett under ett er det i dag altfor få varmtvannsbasseng. 3. Kommentarer fra Norsk Revmatikerforbund (NRF) Hordaland fylkeslag NRF Hordaland fylkeslag vil frekke fram at det er viktig å brake de frivillige organisasjonene for å finne ut hvilke behov ulike grapper har, hva tiltak som trengs og hva organisasjonene kan bidra med. Derfor er det viktig at et bredt spekter av organisasjonene blir trukket med i arbeidet med planen på forskjellige nivåer. NRF Hordaland fylkeslag er positive til at planen bl.a. skal vektlegge tiltak som skal medvirke til å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grapper og kjønn. Folkehelsearbeidet omfatter videre alle arenaer der folk bor, arbeider og lever sine liv. Samtidig vil en undersfreke at dette er ambisiøst og vil stille store krav til organisering og vil kreve store ressurser, også økonomiske. NRF Hordaland fylkeslag vil trekke fram noen faktorer/tiltak som gjelder personer med en revmatisk diagnose eller med andre muskel/skjelett lidelser. > Tilgang til varmtvannsbasseng (min 33 grader) er veldig viktig. Og med tilgang mener vi, at det må være et slikt tilbud i nærmiljøet (kommunen), og at det er trening med kyndige instruktører > Tilgang til freningshall med tilrettelagt treningstilbud med kyndige instruktører > Gode turmuligheter/turløyper, både vinter og sommer, er viktig for at folk skal holde seg i god form. Disse må være tilrettelagt for rallestol, barnevogn, etc. > Universell utforming må legges til grann for alle tilbud/aktiviteter. Dette gjelder inngang, garderober hall, basseng, etc. > Utforming av parkeringsplasser må sikre tilgang til basseng, haller, turløyper/lysløyper, slik til at en enkelt kommer seg videre til de forskjellige aktivitetene. > Fysioterapitilbud, det er viktig at dette er godt utbygd og at den enkelte kommer raskt til ved behov. Fysioterapi sammen med medisinsk behandling og trening kan være avgjørende for at en revmatiker kan delta i arbeidslivet. > Alle tilbud må være lavterskeltilbud. 1 dette legger vi at de må være tilgjengelig for alle til lav kostnad (helst gratis). Grappen kronikere/funksjonshemmede møtes ofte med egenandeler både statlige og kommunale. Dette kan for mange være ekskluderende. > Skolering av fagfolk og befolkning generelt om sammenheng mellom livsstil og helse.

25 I Utkast til planprogram s. 5 står det bl.a.: "I tillegg må vi sjå på kva effektar klimaendringar kan ha på helsa". Blant revmatikere er det mange som opplever at helseproblemene påvirkes og forverres som følge av klimatiske endringer. Dette gjelder først og fremst variasjoner i temperatur (overganger/svingninger mellom + og - grader og høytrykk/lavtrykk). Mange har stort utbytte av opphold med trening og behandling i varmere og mer stabilt klima. Selv om dette er litt på siden vil vi allikevel trekke fram at NRF Hordaland fylkeslag arrangerer fre turer til Spania i løpet av et kalenderår. To av disse går til Reuma-Sol Senter utenfor AUicante som eies og drives av NRF, og en tur går til Gran Canaria. Deltakerne dekker selv alle utgifter til disse turene. Dette gjør at mange som kunne ha nytte av et slikt opphold lar være å melde seg på pga. økonomi. Opphold i varmere og mer stabilt klima må gjøres lettere tilgjengelig. 4. Avslutning Norsk Revmatikerforbund Hordaland fylkeslag ser på det videre arbeidet med planen som veldig viktig og vil være positiv til å delta i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen NORSK REVMATIKERFP^IBUND HORDALAND FYLKESLAG RUNE LØVENSTEDT FYLKESSEKRETÆR

26 Kommentarer til reginal plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Fra Norsk Sykepleierforbund i Hordaland Forslag ti formål. Hvilke mål og ambisjoner skal planen ha for utviklingen av folkehelsen i fylket? Vi viser her til lovens formål. Her har NSF påpekt at vi savner en konkretisering av folkehelsearbeidet, og en lovregulering av kommunenes helsetjenestetilbud, samt en lovregulering av kjernekompetansen som kreves for å gjennomføre formålsparagrafens intensjoner. Å konkretisere formålet ut over det som ligger i forslaget til regional plan blir derfor viktig. Formålet slik det nå foreligger blir for generelt. Dette ønsker vi å komme tilbake til ved å delta i det videre arbeidet. Vi har nedenfor svart på spørsmålene som er sendt ut i høringen. NSF har 32 faggrupper som representerer ulike spesialiteter innen sykepleiefaget. Vi ønsker at disse skal involveres videre i prosessen rundt implementering av lov om folkehelsearbeid i Hordaland. Tidsfristen har denne gang vært kort. Det har medført at kun få av faggruppene har kommet med tilbakemelding på henvendelsen knytte til høringen. Helsesøstergruppen, faggruppen av psykiatriske sykepleiere og faggruppen for kreftsykepleiere er imidlertid blant de som har uttalt seg. Forslag til avgrensing og innhold i planen. Er disse treffende for de utfordringene vi står overfor? Forslaget til avgrensing er i hovedsak godt. Forslagene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Vi er særlig opptatt av å sette fokus på: faktorer som påvirker helse; oppvekstmiljø, kultur og fritid, sosiale nettverk, arbeid og arbeidsforhold. Livsstilsfaktorer; fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus; psykisk helse. Faggruppen av kreftsykepleiere skriver blant annet: Vi ser det som viktig at ulike bruker organisasjoner og frivillige organisasjoner deltar i prosessen, spesielt i fht ungdom og i fht invandrermiljø. Forebygging av røyking vet vi er av største betydning i fht helsegevinst. Forurensing fra biltrafikk og miljøgifter har betydning for levekår. (Bergens undersøkelsen) Er det områder som bør inkluderes eller utelukkes? Alle som er nevnt er etter vår mening viktige. Graden av medvirkning og medinnflytelse bør imidlertid tas med som et eget punkt. Deltakelse i demokratiske prosesser der en den enkelte borger har innflytelse og mest mulig medbestemmelse over eget liv og tid, mener vi er en viktig helsemessig ressurs. Det er viktig at arbeidet med folkehelsen er forankret i ledelsen på de ulike politiske nivåer. Man bør imidlertid i størst mulig grad unngå en for sterk byråkratisering når det gjelder forvaltningen av lovverket. Det er viktig at folket selv og deltakende organisasjoner opplever at dette er noe vi er sammen om og ikke har fått tredd ned over oss uten å kunne influere på det som gjøres og de krav som settes. Samtidig som kunnskap om det som fremmer helse formidles, må den enkeltes valg også respekteres. Det må aksepteres at enkelte mennesker selv velger å leve usunt.

27 Det bør rettes særlig fokus på og planlegges tiltak i forhold til innvandrere, flyktninger og asylsøkere. Immigrasjonen til Norge har økt og øker. Det er erkjent som en utfordring som vi er nødt til å ta inn over oss. Her må det legges til rette for tiltak som kan innføres tidlig i arbeidet. Innvandrernes egne organisasjoner må involveres. Hvilke arena og virkemidler har lokalsamfunnet til rådighet for å skape helse og trivsel? Det er viktig å forankre folkehelsearbeidet hos den enkelte borger. Det sterke fokuset på ytre miljømessige forhold hilser vi velkommen. Vi vil imidlertid også peke på at det å ta ansvar for egen helse innenfor et system der ytre faktorer som hindrer helseutvikling søkes begrenset i størst mulig grad, i seg selv er helsefremmende. I moderne samfunn der styringsmekanismene via lover og regler er fremtredende, risikerer individets ansvar og innflytelse på eget liv å bli begrenset. Denne type fremmedgjøring kan motvirkes ved at man i større grad trekker inn frivillige organisasjoner, her under interesseorganisasjoner og fagbevegelse. Den enkelte borger må på alle nivåer sikres medinnflytelse. Å bli påtvunget det andre definerer som et sunt liv kan oppfattes som en trussel mot enkeltmenneskets autonomi og frihet. Det kan i seg selv være helseskadelig. Når det gjelder ytre faktorer ønsker vi også at faktorer som åpningstider og arbeidstid i privat og offentlig virksomhet trekkes inn som aspekter i planarbeidet. Planarbeidet må m.a.o. også involvere forhold regulert av Arbeidsmiljøloven. Særlig mener vi at normalarbeidsdagen må sikres et forsterket vern og sees i sammenheng med folkehelsearbeidet. Innenfor yrker der nattarbeid er utbredt, må det gjøres særlige tiltak. Kvinners arbeidsforhold må det legges særlig vekt på. Ref. til dokumentert risiko for brystkreft hos kvinner i nattarbeid (Danmark). Det er en av grunnene til at vi vil ha med arbeidsplassene i privat og offentlig sektor arena i dette arbeidet. Utfordringer når det gjelder kunnskapsgrunnlaget. Hva har vi, hva mangler vi kunnskap om? Kravet om kunnskapsbasert praksis innen helsefagene er blitt forsterket de siste årene. Forebyggende folkehelsearbeid må på samme måte bygge på dokumenterbar kunnskap. Det gjelder både metoder og forhold som antagelig påvirker helse hos en den enkelte. Det må gjennomføres og oppfordres til mer forskning om mekanismer som fører til uhelse og helse. Det må bevilges penger til høgskoler og universitet i fylket for å sikre finansiering av denne type forskning. Sykepleieforskning bør her ha en sentral plass. Her er forskning knyttet til kronisk sykdom viktig. Her vil vi nevne den forskning som er gjort ved Institutt for Samfunnsmedisin (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) nevnes spesielt. Disse miljøene bør trekkes inn i arbeidet med planen. Vi oppfordrer her til at det settes av stipendmidler for sykepleiere som ønsker å forske på mastergradsnivå som en del av den regionale planen. Forslag til medvirkningsprosesser. I hvor stor grad ønsker man å medvirke i planarbeidet? Sykepleierne representerer en særlig viktig profesjon både innenfor både det forebyggende og kurative helsearbeidet. I forhold til det forebyggende helsearbeidet i Hordaland vil vi særlig peke på sykepleiere med tilleggsutdannelse som helsesøstre, barnesykepleiere, jordmødre, bedriftssykepleie, psykiatriske sykepleiere, geriatrisk sykepleie og diabetessykepleiere. Innenfor gruppen offentlig godkjent sykepleier vil vi finne kompetanse som rører ved alle livsfasene.

28 Vi ønsker derfor at de nevnte gruppene sykepleiere blir representert i alle temagruppene. Kreftsykepleiere Kreftsykepleiere har høy kompetanse når det gjelder kreftforebygging, behandling, lindrende behandling. Det er etter vår mening et særlig behov for kompetanseopprusting i 1. linjetjenesten nå med Samhandlingsreformen, økt alder i befolkningen og derav også økt antall forventede krefttilfeller. Helsesøstre : høy kompetanse innenfor forebyggende helsearbeid når det gjelder barn og ungdom, oppfølging av familier med særlige utfordringer, kostholdsveiledning, forebygging av kjønnssykdom Barnesykepleiere: høy kompetanse innen forebyggende arbeid når det gjelder små barn Jordmødre: På lik linje med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er jordmortjenesten en sentral del av kommunenes folkehelsearbeid som må lovreguleres i folkehelseloven. På lik linje med helsesøster har jordmor en skreddersydd utdanning i forhold til prevensjon, graviditet og fødsel. Helsedirektoratet utarbeidet i desember 2010 Veileder IS-1877 Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Bedriftssykepleiere; veiledning innen HMS arbeid både i privat og offentlig sektor. Bedriftsykepleierne har høy kompetanse innen arbeidsmedisinske problemstilinger. De er også viktige Psykisk helsevern og rusomsorg: Sykepleiere og spesialsykepleiere har en sentral rolle med sin breddekunnskap med fokus på grunnleggende behov, og spesialistkompetanse for å utføre psykisk helsearbeid i kommunen. Psykiatriske sykepleiere følger ofte personer og grupper over lengre tid, gjerne hjemmene og har et helhetlig fokus på hygiene, ernæring, omgivelser, livsstil menneskets totale situasjon i samspill med seg selv og omgivelsene. Psykiatrisk sykepleier arbeider for å styrke individers mestring av dagliglivets aktiviteter, både i hjemmet og i institusjon. I Hordaland vises det til gode erfaringer i tverrfaglige grupper i Familiens hus på Osterøy. Psykiatriske sykepleiere har kunnskap om faktorer i nærmiljøet og samfunn som fremmer god psykisk helse. Bruk av psykiatriske sykepleiere i skolen er det også erfaringer med. Sykepleiere med spesialkompetanse innen eldreomsorg: Helsefremmende arbeid er viktig også for den eldre befolkningen. Eldre mennesker er mer utsatt for ulykker enn yngre, både hva gjelder fall, og trafikale ulykker og skader. Den generelle utforming av samferdsel må tilrettelegges for myke trafikanter som eldre. Og likeledes må man sikre at nye offentlige bygg har universell utforming og er tilpasset handikappede, og eldre menneskers særlige behov. I forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre trengs det sykepleiers kompetanse for å kartlegge også friske eldres ressurser. Hvordan kan vi sikre at de som blir berørte blir hørt? Planarbeidet må formidles via de nye sosiale kanalene og internett. Det er de viktigste informasjonskanalene per i dag. Dialogkonferanser er viktig for de deltakende aktørene. Dersom prosessene er organisert rett måte kan den vitalisere fag og ressursmiljøer på en positiv måte.