Økonomisk aktivitet på kort sikt 1. Innhold. Forelesningsnotat 5, januar 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk aktivitet på kort sikt 1. Innhold. Forelesningsnotat 5, januar 2015"

Transkript

1 Forelesningsnotat 5, januar 205 Økonomisk aktivitet på kort sikt Innhold Økonomisk aktivitet på kort sikt... Keynes-modell med eksogene realinvesteringer...5 Finanspolitikk... 2 Keynes-modell med endogene investeringer og endogene nettoskatter... 3 Eksogen økning i investeringene... 6 Spareparadokset... 9 Lavkonjunktur i norsk økonomi tidlig på 990-tallet Hva har du lært? Dersom man ser på veksten i en økonomi over lengre tid, blir denne drevet av endringer på tilbudssiden i økonomien, først og fremst teknologisk og organisatorisk fremgang. Men som vist i kapittel er veksten ujevn, og disse svingningene i BNP rundt et gjennomsnittlig eller trendmessig nivå kaller vi for konjunkturer. I dette og neste kapittel skal vi studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. Vi skal se på hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser som inntreffer, og hva myndighetene eventuelt kan gjøre for å stabilisere økonomien. Først og fremst er vi interessert i virkningen på BNP, men vi vil også se på virkningen på andre viktige variabler som privat konsum, investeringer, sparing og den offentlige budsjettbalansen. På kort sikt har etterspørselen mye større betydning for det som skjer i økonomien enn den har på lang sikt. Dette henger sammen med bedriftenes tilbudsatferd, som vi så på i forrige kapittel. Bedriftene setter produktprisen som påslag på grensekostnaden, og det er kundene som bestemmer hvor mye de ønsker å kjøpe til denne prisen. Siden prisen er høyere enn grensekostnaden, vil bedriftene tjene på å selge mer til uendret pris. En rekke empiriske studier viser også at for de fleste produkter vil prisene endres relativt sjelden, bare -2 ganger i året. På kort sikt er det derfor rimelig å anta at det er etterspørselssiden som bestemmer produksjonens størrelse, og dermed graden av kapasitetsutnytting i økonomien. Dette kapitlet vil presentere en makroøkonomisk modell av keynesiansk type, etter den britiske økonomen John Maynard Keynes. Slike Keynes-modeller er basert på to sentrale forutsetninger, som er i tråd med drøftingen over. For det første antas det at prisene er trege Notatet er under bearbeidelse, og kommentarer er velkomne til Takk til hristian Bjørland, Anders Grøn Kjelsrud, Jon Reiersen, Ingeborg Seeberg og Fredrik Wulfsberg for nyttige kommentarer til et tidligere utkast.

2 eller stive, dvs. at de ikke blir påvirket av de kortsiktige endringene som skjer i økonomien. Prisene kan gjerne øke over tid, f.eks. med bakgrunn i økning i lønninger eller andre kostnader, men denne prisøkningen antas å være uavhengig av de kortsiktige endringene vi ser på i modellen, og vi ser ikke på virkningene av en eventuell prisvekst på økonomien. For det andre antas det at produksjonen bestemmes av etterspørselen, dvs. at det er endringer i etterspørselen i økonomien som bestemmer hva som skjer med produksjonen. Dersom samlet etterspørsel øker, f.eks. ved at husholdningene øker sitt forbruk, eller det offentlige øker sin bruk av varer og tjenester, vil bedriftene uten videre øke produksjonen i samme omfang. For tjenester ligger dette i produksjonens natur hårklipping skjer når du går til frisøren og får klippet håret. For vareproduksjon kan produksjonen være større eller mindre enn etterspørsel og salg, ved at lagerbeholdningen av ferdigvarer endres. Her antas det at produsentene har en ønsket størrelse på lagerbeholdningen. Hvis etterspørsel og salg øker, uten at produksjonen øker, blir lagerbeholdningen mindre enn ønsket. Da vil bedriftene øke produksjonen tilsvarende for å oppnå ønsket størrelse på lagerbeholdningen. Forutsetningen om at etterspørselen bestemmer størrelsen på produksjonen, er avhengig av at det er noe ledig kapasitet i økonomien. I en situasjon med svært lav arbeidsledighet og lite ledig produksjonskapasitet, vil en ytterligere økning i samlet etterspørsel raskt kunne føre til økte priser, som ville dempe økningen i etterspørselen. Men så lav arbeidsledighet er sjelden, og i det vanlige tilfellet vil det være tilstrekkelig ledig kapasitet til at økt samlet etterspørsel kan slå fullt ut i økt produksjon på kort sikt. Når vi studerer konjunkturutviklingen i en økonomi, fordi vi er interessert i hvilke faktorer som påvirker konjunkturene, og evt hva myndighetene kan gjøre for å påvirke konjunkturutviklingen, ser vi gjerne bort fra økningen i BNP over tid, som er knyttet til økt produksjonskapasitet. Som du husker fra kapittel 3, er potensielt BNP definert som det produksjonsnivå som er forenlig med normal kapasitetsutnytting. Produksjonsgapet er differansen mellom faktisk og potensielt BNP. Siden vi er interessert i kapasitetsutnyttingen i økonomien, er det altså størrelsen på produksjonsgapet vi fokuserer på. Våre forutsetninger om at prisene er trege og produksjonen bestemmes av etterspørselen, innebærer som nevnt at modellen først og fremst er relevant på kort sikt. Kort sikt kan defineres som 0 3 år, men en slik tidshorisont kan variere mellom land og situasjoner. Hvis f.eks. arbeidsledigheten i utgangspunktet er lav, kan en økning i etterspørselen relativt raskt føre til betydelig høyere lønns- og prisvekst, som igjen vil påvirke økonomien ellers. I så fall kan modellen bli mangelfull også for analyser på 2-3 års sikt. Derimot kan dype lavkonjunkturer også bli langvarige, og i en slik situasjon kan etterspørselseffektene også vare betydelig lenger enn 3 år. Keynes-modellen i dette notatet er en matematisk formulert modell. Vi bruker modellen til å regne ut hva de endogene variablene blir, først og fremst BNP og privat konsum. Konsum- og investeringsfunksjonene vi så på i kapittel 4 er viktige deler av modellen. Her blir analysen ført videre mens vi i kapittel 4 så på hvordan konsum og investeringer øker dersom BNP øker, tar vi i dette kapitlet også hensyn til at økningen i konsum og investering igjen påvirker BNP. Samspillet mellom variablene blir dermed viktig. I tillegg vil vi studere hvordan de 2

3 endogene variablene avhenger av andre, eksogene, variabler, som offentlig bruk av varer og tjenester. Hvis vi finner tall for de eksogene variablene fra andre kilder, f.eks. kan vi. finne tall for offentlige kjøp av varer og tjenester i regjeringens politikk-dokumenter (som Nasjonalbudsjettet), kan vi regne ut hva de endogene variablene blir, og dermed få prognoser for BNP og privat konsum. Vi kan også bruke modellen til konsekvensanalyse. Modell-teknisk gjøres dette ved at vi sammenligner likevektsverdier av de endogene variabler for ulike verdier av de eksogene variablene. Dermed kan vi trekke konklusjoner av typen: dersom det offentlige øker bruken av varer og tjenester med 00 millioner, vil BNP kunne øke med 50 millioner. Modellen kan også brukes til mål-middel analyse. Da tar vi utgangspunkt at myndighetene har målsettinger for størrelsen på enkelte variable i modellen (f.eks. for BNP eller den offentlige budsjettbalansen), og at man bruker modellen for å finne ut hvordan myndighetene må bruke sine virkemidler for å oppfylle sine mål. Den modellen som vi skal se på nedenfor er naturligvis så enkel at selv om vi skulle sette inn realistiske størrelser på de eksogene variablene, ville de anslag vi får på de endogene variablene likevel ikke bli realistiske. Formålet med analysen er derfor noe annet. Først og fremst gir modellen en forståelse av sentrale mekanismer som virker i en økonomi. For det andre gir modellen en forståelse av hvordan denne type modeller fungerer. Dette gjør det mulig å forstå mer avanserte modeller av lignende type, som kan brukes til å gi realistiske anslag på endogene variable, og derfor kan brukes til realistisk prediksjon, konsekvensanalyse og mål-middel- analyse. Innen vi beskriver modellen i mer detalj, vil vi kort si litt mer om noen av egenskapene til modellen. Et viktig forhold er at modellen er statisk, dvs at tidsaspektet blir fullstendig neglisjert. I dynamiske konjunkturmodeller, som f.eks. Statistisk sentralbyrås modell Kvarts, vil modellen beskrive dynamiske sammenhenger mellom variablene i modellen, f.eks. at en økning i inntekten slår gradvis ut i økt konsum. I en statisk modell, som vi ser på, vil alt skje samtidig, slik at modellen ikke kan brukes til å drøfte utviklingen i økonomien over tid. Det er derfor ikke en ordentlig konjunkturmodell som beskriver utviklingen i økonomien over de ulike konjunkturfasene. Når vi f.eks. gjennomfører en konsekvensanalyse innebærer dette at vi bare sammenligner situasjonen før endringen har skjedd med situasjonen når endringen har fått full virkning. Vi kan f.eks. bruke modellen til å si hvor mye BNP vil øke dersom private investeringer øker med 5 prosent, eller hvor mye privat konsum vil øke dersom skattene reduseres med 2 prosent, men i ingen av disse tilfellene kan vi si hvor lang tid det vil ta. Et annet viktig forhold er at vi ser på samlet produksjon, og skiller ikke mellom ulike typer produksjon etter hvilken vare eller tjeneste som produseres, eller hvor i landet produksjonen foregår. Denne egenskapen må sees i sammenheng med at vi forutsetter at det er ledig kapasitet i økonomien, slik at hvis etterspørselen øker, vil produksjonen kunne øke omtrent uansett hva det er som etterspørres. I en økonomi med lite ledig kapasitet vil det vært mer rimelig å anta at det var kapasitetsskranker på noen typer produksjon, slik at f.eks. økt etterspørsel i en bransje uten ledig kapasitet hovedsakelig ville ført til økte priser i bransjen, uten at produksjonen økte. Egenskapen begrenser likevel modellens utsagnskraft. Vi kan f.eks. 3

4 bruke modellen til å si hvor mye samlet produksjon vil øke dersom skattene blir redusert, men vi kan ikke si hvilke varer som det vil bli produsert mer av. Vi vil studere ulike versjoner av modellen. Vi vil starte med den enkleste versjonen, der økonomien er lukket, dvs. uten eksport og import, og der investeringer og nettoskatter er eksogene. Dermed tar vi ikke hensyn samspillet med utlandet, og heller ikke at endringer i BNP vil føre til endringer i investeringene og nettoskattene, som igjen vil kunne påvirke BNP. Hensikten med å starte med en forenklet modell er at det skal bli lettere å forstå hvordan modellen virker når det er færre variabler og mekanismer å forholde seg til. Deretter vil vi utvide modellen til å gjøre investeringer og nettoskatter endogene, dvs. vi tar hensyn til at disse variablene blir påvirket av BNP. I neste kapittel vil vi også inkludere handel met utlandet, dvs. eksport og import. I dette kapitlet vil vi ikke se på virkninger av rente og pengepolitikk. Dette er et viktig forbehold til konklusjonene vi kan trekke fra modellen, fordi pengepolitikken, særlig i et land med inflasjonsmål som i Norge, også vil respondere på de endringene vi analyserer i modellen. I kapittel x blir modellen utvidet til også å inkludere pengepolitikken. Modellanalysen her er derfor en viktig bakgrunn for og del av analysen i kapittel x. I kapittel x vil vi også se at de resultater vi finner i modellen her, også er gyldige når vi tar hensyn til pengepolitikken, selv om pengepolitikken vanligvis vil dempe de endringene vi finner i dette kapitlet. 4

5 Keynes-modell med eksogene realinvesteringer Vi starter som nevnt med å se på en forenklet versjon av modellen, der vi betrakter realinvesteringene og nettoskattene som eksogene størrelser. Det innebærer at vi antar at verdien på realinvesteringene og nettoskattene blir bestemt utenfor modellen, og at vi foreløpig ikke tar hensyn til at de blir påvirket av størrelsen på BNP. For å få eksplisitte løsninger av modellen, vil vi bruke en lineær konsumfunksjon. Vår modell består dermed av to ligninger (5.) Y = + I + G (5.2) = z + ( Y T ) 2r, der 0 < < og 2 > 0, (5.) er en identitet fra nasjonalregnskapet i en lukket økonomi, dvs. en regnskapsmessig sammenheng som alltid må stemme fordi variablene er definert slik at de gjør det. Y er BNP, og BNP er lik summen av privat konsum, private realinvesteringer I, og offentlig bruk av varer og tjenester, G. Denne ligningen blir også omtalt som realligningen, eller en økosirkrelasjon, som er en forkortelse for økonomisk sirkulasjon. (5.) er også en likevektsbetingelse for varemarkedet, som innebærer at venstresiden i (5.), produksjonen Y, vil tilpasse seg og bli lik størrelsen på den samlede etterspørselen + I + G. Alle tallene måles i verdi, i faste priser. (5.2) er konsumfunksjonen en atferdsfunksjon som innebærer en antakelse om at private husholdninger har større konsum desto høyere den private disponible inntekt, Y T, er. T er nettoskattebeløpet, dvs. skatter og avgifter som betales til det offentlige minus trygder og overføringer som det offentlige betaler til de private. og 2 er kjente tall, som ofte omtales som parametre, som beskriver hvordan privat konsum avhenger av variablene på høyresiden av (5.2). Parameteren er den marginale konsumtilbøylighet, som sier hvor mye privat konsum vil øke dersom privat disponibel inntekt øker med en enhet. r er forventet realrente, definert som r = i-π E, der i er nominell rente og π E er forventet inflasjon. Høyere forventet realrente, r opp, fører til lavere konsum nå, pga substitusjonseffekten høyere realrente gjør det dyrere å låne, og innebærer større avkastning på å spare. 2 er reduksjonen i konsumet når realrenten øker med en enhet, f.eks. et prosentpoeng. Konstantleddet z fanger opp andre faktorer som påvirker konsumet, som husholdningenes formue, inntektsfordelingen, og forventninger om fremtiden, inklusiv forventninger om fremtidig disponibel inntekt. For eksempel vil privat konsum øke hvis forventet fremtidig disponibel inntekt øker, fordi husholdningene ønsker en jevn konsumbane over livsløpet. En økning i forventet fremtidig disponibel inntekt vil dermed fanges opp ved en økning i z. Selv om det ikke er spesifisert med en egen ligning i modellen, antar vi som nevnt gjerne at sysselsettingen er en voksende funksjon av BNP, og at høyere sysselsetting innebærer lavere arbeidsledighet. Som vist i kapittel 3 er det sterkt empirisk belegg for en slik sammenheng, ofte omtalt som Okuns lov. Dette betyr at endringer i eksogene variable eller økonomisk politikk som fører til høyere BNP, også fører til høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Modellen har to ligninger. En matematisk regel, telleregelen, sier da at modellen kan bestemme verdien på to variable, dvs like mange variable som det er ligninger. Vi har to 5

6 endogene variable Y og, og vi har da en determinert modell. Med begrepet determinert modell menes at dersom vi kjenner verdiene på de eksogene variablene I, G, T og r, samt på de andre størrelsene i modellen, z, så kan vi regne ut hvilke verdier på de endogene variabler som tilfredsstiller lignende (5.)-(5.2). Vi bruker modellen til å finne ut hvordan endring i de eksogene variablene påvirker de endogene variablene. For eksempel kan vi se på hvordan en eksogen økning i investeringene vil påvirke økonomien. Det kan være mange ulike årsaker til at investeringene øker, som at økt oljepris gjør det lønnsomt å øke oljeinvesteringene, eller at en gammel fabrikk er utdatert og skal erstattes. Vi ser bort i fra eventuelle andre konsekvenser av endringen, og ser bare på virkningen av økte investeringer på etterspørselen. Vi antar at realinvesteringene øker fra I til I 2, og vi bruker den greske bokstaven (delta) for å betegne endring, slik at endringen i investeringene er I = I 2 -I. Vi antar at dette fremskrittet ikke påvirker andre eksogene variabler eller parametre. Hvordan vil en økning i I påvirke de endogene variablene i modellen? Vi ser fra (5.) at realinvesteringene er en del av samlet etterspørsel, slik at økte realinvesteringer vil føre til at BNP øker, dvs. at Y øker. Økt Y fører igjen til at husholdningenes disponible inntekt Y-T øker, og det vil føre til at privat konsum øker. Dermed øker samlet etterspørsel ytterligere. Vi ser at modellen er for komplisert til at vi kan finne virkningene på de endogene variablene bare ved å betrakte de to ligningene. For å finne hvordan de endogene variablene påvirkes, må vi løse modellen. Det viser seg at det er mest hensiktsmessig å starte med å løse modellen for Y. For å gjøre dette, setter vi inn for i (5.) ved å bruke (5.2), og får da (5.3) Y = z + ( Y T ) 2 r+ I+ G, Vi trekker fra Y på begge sider av likhetstegnet. (5.4) 2 r Y Y = z + Y T + I + G Y, På venstresiden kan vi nå sette Y utenfor en parentes, og på høyresiden faller Y og Y mot hverandre, slik at vi får (5.5) Y ( ) = z T 2 r+ I + G Vi deler på (- ) på begge sider av likhetstegnet, slik at venstresiden blir Y(- )/(- ) = Y, og finner da løsningen for Y 2 2 (5.6) betyr at alle leddene i parentesen på høyresiden skal ganges med brøken foran parentesen. Dette sees klarere dersom vi skriver ut (5.6) en annen måte z T 2 (5.6) Y = + r + I+ G 6

7 (5.6) Y = ( z T 2 r+ I + G) Det at (5.6) er løsningen for Y, som vi også vil kalle likevektsløsningen eller likevektsverdien for Y, betyr at vi på høyresiden bare har eksogene variable og tall (parametre), og ingen endogene variable. Det betyr at vi kan sette inn verdier for de eksogene variablene og parametrene, og dermed finne ut hva Y blir. Anta f.eks. at z =500, =0,6, 2 = 20, I= 300, G= T= 600, og r = 2. Da blir (5.7) Y = ( 500 0, ) 0,6 = ( ) = 2,5 00 = ,4 Vi finner at Y =2500, dvs. BNP blir lik Hva med den andre endogene variabelen? For å finne løsningen for, må vi derfor sette inn løsningen for Y i (5.2). Hvis vi har regnet ut hva løsningen for Y blir fra (5.6), som vi kan kalle Y *, er det enkleste å sette inn denne verdien i (5.2), slik at vi finner løsningen for ved: (5.8) = z + ( Y T ) r. * 2 Med tallene fra talleksemplet over får vi at løsningen for blir = ,6( ) 20 2 = = 600. Hvis vi ikke har regnet ut løsningen for Y, kan vi sette inn hele ligningen for løsningen for Y fra (5.6) i (5.2). Det gir oss løsningen for ved = z + z T 2 + I + G T 2r. (5.9) ( r ) La oss nå gå tilbake til spørsmålet vi startet med hva skjer med de endogene variablene hvis det skjer en eksogen økning i investeringene, f.eks. pga et teknologisk fremskritt representert ved I > 0? Vi starter med å finne virkningen på Y. Da må vi bruke formelen for tilvekstform på løsningen for Y, (5.6), se boks 5.. Husk at (5.6) innebærer at alle leddene i parentesen skal multipliseres med brøken foran parentesen /(- ), slik at denne brøken blir som parameteren a i formelen for tilvekstform. Dermed får vi 7

8 (5.0) Y = I > 0 BNP øker med Y. Økningen i Y er lik den eksogene endringen i investeringene I, multiplisert med brøken /(- ). Vi kaller denne brøken for multiplikatoren, siden vi multipliserer den eksogene økningen med denne brøken for å finne virkningen på Y. Siden er mellom 0 og, dvs. 0 < <, er nevneren i brøken også mellom null og, slik at brøken er større enn en, dvs. /(- ) >. Hvis f.eks. = 0,6, så er - = -0,6 = 0,4, slik at multiplikatoren er /(-0,6) = /0,4 = 2,5. Hvis den eksogene økningen i investeringene I = 00, får vi at økningen i BNP blir Y = 2,5 I = 2,5 00 = 250. BNP øker dermed 2,5 ganger så mye som økningen i realinvesteringene. Denne analysen vi nettopp har gjennomført er et eksempel på en konsekvensanalyse. Årsaken til at BNP øker mer enn den eksogene økningen i investeringene, er at privat konsum også øker. Økningen i BNP innebærer jo økt privat disponibel inntekt, slik at husholdningene øker sitt konsum. Økningen i privat konsum finner vi ved å bruke formelen for tilvekstform på (5.2). I er ikke med i (5.2), men Y er der, og nå har vi allerede funnet ut at Y øker med Y. Virkningen på privat konsum blir (5.) = Y = I > 0, der vi i andre likhetstegn har satt inn for Y fra (5.3). Med vårt talleksempel der = 0,6 og I=00, finner vi at = 0,6/(-0,6) 00 = 0,6/0,4 00 =,5 00 = 50. Som en kontroll på om vi har regnet riktig, kan vi sjekke om våre resultater tilfredsstiller at Y = + I + G. Denne likheten må stemme fordi fra (5.) vet vi at vi alltid må ha Y = +I+G, og da må også en eventuell endring på venstresiden være lik en eventuell endring på høyresiden. I dette tilfellet er Y = 250, = 50, og I = 00, mens G er konstant slik at G = 0. Dermed får vi 250 = , og det stemmer. De økonomiske mekanismene bak endringen er som følger. Den eksogene økningen i investeringene I = 00 fører til at BNP øker med samme beløp, dvs at Y = 00. Siden nettoskattene T er konstante, øker disponibel inntekt Y-T også med 00. Privat konsum øker dermed med = 00, og denne økningen i etterspørselen fører til at BNP øker ytterligere, med Y = 00. Dette gir en tilsvarende økning i privat disponibel inntekt, slik at privat konsum nå øker med 00= Dermed øker BNP og dermed også privat disponibel inntekt tilsvarende, med 2 00, noe som fører til at privat konsum nå øker med Og slik fortsetter det. Den samlede økningen i BNP blir summen av en uendelig rekke på formen Y = I + I + 2 I + 3 I + 4 I +..= eller I, 8

9 Y = , , , , = 00 = 2, 5 00 = 250 0,6, der vi har brukt formelen for en uendelig geometrisk rekke, som er at a + ka + k 2 a + k 3 a +. = a/(-k), der vi forutsetter at absoluttverdien til k, k <. Boks 5. Regning på tilvekstform Regnereglene for tilvekstform er nye for de fleste, men de er både meget logiske og svært nyttige. Lær dem like godt med en gang. Anta at vi har funksjonen y = ax + bz, der y, x og z er variabler, og a og b er positive tall. Anta at x endres med x, mens z er konstant. Da er endringen i y, y = a x. La oss ta et konkret eksempel, der y er antall kroner du har i lommeboken, x er antall 00-lapper, og z er antall 5- ere. I dette tilfellet er naturligvis a =00 og b = 5, dvs. y=00x+5z. Hvis du får to 00-lapper, x=2, da sier formelen at y = 00 x=00 2=200, dvs at du får 200 kroner mer enn du hadde tidligere. (Dette kunne du nok regnet ut uten denne formelen, men du ser i hvert fall at formelen stemmer i dette tilfellet.) Vi ser at det ikke har noen betydning hvor mange 00-lapper du hadde på forhånd, eller om du har noen 5-ere, det som bestemmer hvor mye mer penger du får, er økningen i antall 00-lapper. Hvis du får tre 00-lapper og to 5-ere, dvs. at x = 3 og z = 2, da er y = 00 x+5 z= = 30. For å oppsummere: Hvis y = ax+bz, og x endres med x, mens z er konstant ( z=0), da er y=a x. Hvis både x og z endres, med x og z, da er endringen i y lik y=a x+b z. Løsningen på modellen kan også illustreres grafisk, se figur 5.. Langs x-aksen måler vi produksjonen, og på y-aksen måler vi samlet etterspørsel. 9

10 Etterspørsel, I, G Y=+I+G G I 45 o Y Produksjon, inntekt, Y Figur 5.: Likevekt i modellen. Figurtekst: Samlet etterspørsel +I+G måles langs y-aksen, og er en funksjon av produksjonen eller inntekten Y, som måles langs x-aksen. Den nederste av de slake stigende linjene viser konsumfunksjonen, der =z + (Y-T)- 2 r er en stigende funksjon av inntekten Y. Stigningstallet til linjen er lik den marginale konsumtilbøylighet. Samlet etterspørsel er summen av, I og G, og er vist ved den øverste av de stigende linjene. Den er parallell med den nederste linjen, fordi differansen mellom de to linjene, I+G, er uavhengig av Y. Den bratteste linjen, som går i 45 o vinkel fra origo, viser likevektsbetingelsen om at samlet tilbud, som måles horisontalt, er lik samlet etterspørsel som måles vertikalt, dvs. at Y = +I+G. Likevekten i modellen er det nivå på Y som både tilfredsstiller at samlet etterspørsel følger konsum- og investeringsfunksjonene (den øverste stigende linjen), og likevektsbetingelsen om at samlet tilbud er lik samlet etterspørsel (45 o -linjen). Det eneste punktet som gjør dette er skjæringspunktet mellom linjene, og Y er dermed likevektsløsningen for modellen. Figur 5.2 viser effektene av en eksogen økning i investeringene, I. Vi ser at den initiale økningen i investeringene I fører til en betydelig større økning i Y, fordi økningen i Y blir forsterket ved at også øker. 0

11 Figur 5.2 Virkning av økte investeringer, I> 0. Etterspørsel, I, G I+ Y=+I+G +I+G+ I +I+G I 45 o Y Y 2 Produksjon, inntekt, Y Figurtekst: En eksogen økning i realinvesteringene I> 0 fører til ny likevekt i Y 2. BNP øker med Y og privat konsum øker med. Figur 5.3 Prosessen mot likevekt. Etterspørsel 3 +I+ I+G 2 +I+ I+G +I+ I+G +I+G Y=+I+G +I+G+ I +I+G I 45 o Y Y 2 Y 3 Y 4 Produksjon, inntekt, Y Figurtekst. Økonomien er i initialt i Y. Så øker investeringene med I, som vist ved den øverste stigende linjen som er parallell med den nederste. BNP stiger til Y 2, der økningen Y 2

12 = Y 2 -Y = I. Økningen i BNP innebærer økt inntekt for husholdningene, slik at privat konsum øker til 2. Dermed øker samlet etterspørsel, slik at BNP øker til Y 3. Det fører til at privat konsum øker til 3, slik at BNP øker igjen, osv. Endelig likevekt er i skjæringspunktet mellom den stigende linjen som viser samlet etterspørsel, og 45 o -linjen som viser likevektsbetingelsen, der BNP er lik Y 4. Finanspolitikk Vi kan regne ut virkningen av endring i andre eksogene variabler på samme måte. Anta at offentlig bruk av varer og tjenester øker med G>0, mens alle andre eksogene variabler forutsettes konstante, dvs. T = 0, osv.. Hva blir virkningen på BNP? Vi bruker formelen for tilvekstform på løsningen for Y, (5.6) (som vi repeterer her for enkelhets skyld), (5.6) Y = ( z T 2 r+ I + G) Dermed får vi Y = G > 0 (5.2) Økt offentlig bruk av varer og tjenester, G > 0, fører til at BNP øker med Y= /(- ) G. BNP øker dermed mer enn den offentlige bruken av varer og tjenester gjør, og årsaken er den samme multiplikatoreffekten vi forklarte over: Økt G fører til økt etterspørsel og dermed til økt produksjon. Det gir økt disponibel inntekt for husholdningene, slik at privat konsum øker. Dermed øker samlet etterspørsel igjen, slik at BNP øker og privat disponibel inntekt. Vi får en ny økning i privat konsum, og slik fortsetter det. Den samlede virkningen på BNP vises av (5.2). Vi ser at uttrykket for Y er på samme form som da vi så på virkningene av en endring i I. Og det er ikke tilfeldig. Hvis du ser nøyere på (5.6), ser du at I og G inngår på samme måte, slik at det ikke har betydning hvilken av dem som økes. Det er bare summen av tallene og variablene i parentesen som har betydning, og ikke verdien på hver enkelt av dem. Hvis f.eks. z øker med 0, samtidig som I reduseres med 0, vil summen av tall og variable i parentesen ikke bli endret, og dermed vil løsningen for Y heller ikke bli påvirket. Samme metode kan brukes til å se på virkningen av endring i skattene. Anta at skattene reduseres, slik at T < 0. Vi ser fra (5.6) at T multipliseres med både brøken foran parentesen og parameteren inni parentesen, slik at det blir produktet /(- ) som tilsvarer parameteren a i formelen for tilvekstform. I tillegg må vi beholde minustegnet foran T i (5.6). Vi får dermed. (5.3) Y = T > 0 2

13 Y er større enn null, siden det er produktet av to tall, - /(- ) og T, som begge er mindre enn null. Det betyr at reduserte skatter fører til at BNP øker. De økonomiske mekanismene er nesten som over, men ikke helt. Det er ingen direkte virkning på samlet etterspørsel, fordi skattene ikke er en del av BNP. Men skattereduksjonen fører til en økning i privat disponibel inntekt, slik at privat konsum øker. Dermed øker samlet etterspørsel, slik at BNP øker, og vi får en tilsvarende multiplikatorvirkning som beskrevet over. Multiplikatoren er likevel mindre, vi ser i (5.3) at telleren er, som er mindre enn i absoluttverdi. Den mindre multiplikatoren henger sammen med at private husholdninger sparer noe av økningen i privat disponibel inntekt, mer presist sparer de en - del, og bruker en -del av inntektsøkningen. Hvis T = -00 og = 0,6, vil privat konsum initialt bare øke med 60, fordi husholdningene vil bruke 40 av skatteletten på 00 til økt sparing. Dermed er det konsumøkningen på 60 som setter i gang multiplikatorprosessen. Siden en endring i offentlig bruk av varer og tjenester har en sterkere virkning på etterspørselen per krone enn det en skatteendring har, vil en balansert budsjettendring der G og T endres like mye, også gi en endring i samlet etterspørsel, og dermed endre BNP. Anta at G og T øker like mye, slik at G = T > 0. Vi bruker formelen for tilvekstform på (5.7) og får (i 2. likhet bruker vi at T= G). (5.4) Y = G + T = G + G = G = G > 0 Vi ser at BNP øker like mye som økningen i budsjettet. Den økonomiske intuisjonen er overraskende, men likevel relativt enkel. Økningen i G fører umiddelbart til økt etterspørsel, slik at BNP øker like mye som økningen i G. Men privat disponibel inntekt endres ikke, siden Y og T øker like mye. Dermed blir privat konsum ikke påvirket, og siden investeringene også er konstante, må vi ha at Y = G. Keynes-modell med endogene investeringer og endogene nettoskatter Vi vil nå utvide modellen slik at realinvesteringene og nettoskattene også blir endogene, i tråd med drøftingen i kapittel 4. Realinvesteringen avhenger av BNP, realrenten og andre faktorer gitt ved en investeringsfunksjon, og nettoskattene T er voksende med BNP. Modellen blir dermed noe mer komplisert, men til gjengjeld får vi tatt hensyn til virkningene av samspillet mellom BNP, realinvesteringene og nettoskattene, som har vesentlig kvantitativ betydning for løsningen av modellen. Vi vil fortsatt bruke lineære funksjonsformer for å kunne få eksplisitt uttrykk for løsningen for modellen. Modellen blir dermed (5.5) Y = + I + G (5.6) = z + ( Y T ) 2r, der 0 < < og 2 > 0, I (5.7) I = z + by 2r der 0 < b < og b 2 > 0, (5.8) T = z T +ty der 0 < t < 3

14 (5.5) og (5.6) er forklart ovenfor. (5.7) er investeringsfunksjonen, og dette er også en atferdsfunksjon. b og b 2 er positive tall som viser hvordan investeringene avhenger av hhv BNP og realrenten. Høyere BNP, en økning i Y, fører til et ønske om økt realkapitalbeholdning for å kunne øke produksjonskapasiteten, slik at realinvesteringene øker. Realinvesteringene er en avtakende funksjon av realrenten, fordi høy realrente innebærer at færre investeringsprosjekter vil være lønnsomme. Hvis realrenten, r, øker med en enhet, reduseres realinvesteringene med b 2 enheter. Realinvesteringene avhenger også av andre faktorer. F.eks. vil teknologiske fremskritt kunne føre til at ny realkapital er billigere eller bedre enn den eksisterende, og dermed føre til økte investeringer. Lettere finansieringstilgang eller skattemessig stimulans av investeringer vil også føre til økte realinvesteringer. Slike andre faktorer som kan føre til økte investeringer fanges opp ved z I. (5.8) viser ne t to skatter og overføringer til det offentlige, som antas å være en voksende funksjon av BNP. En modelltro tolkning av dette er at det bare finnes to skatter i økonomien, en proporsjonal skatt på BNP der t er skattesatsen, og en skatt, z T, som er uavhengig av BNP. En annen tolkning av dette er at t måler den samlede virkningene på netto skatter, avgifter og trygder av en økning i BNP. Økt BNP går jo sammen med økt sysselsetting, økte inntekter og økt konsum, og dermed økning i innbetalingene av arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og merverdiavgift, i tillegg til at redusert ledighet gir mindre utgifter til arbeidsledighetstrygd. z T fanger opp at skatter, avgifter og trygder til sammen neppe er proporsjonale med BNP. kan også representere deler av skatte-, avgifts- og trygdesystemet som ikke er knyttet til BNP, som bunnfradrag, formuesskatt, pensjoner, osv. Vi antar at parameterne tilfredsstiller b > 0, for å unngå at modellen blir ustabil. Med denne forutsetningen er vi sikker på at multiplikatoren er større enn null i de modellene vi ser på nedenfor. Dette er en realistisk forutsetning. Modellen har fire ligninger. Fra telleregelen kan vi da bestemme verdien på fire variable, og de endogene variable er nå Y,, I og T. Som før bruker vi modellen for å finne ut hvordan endringer i de eksogene variablene påvirker de endogene variablene. Det krever at vi løser modellen for de endogene variablene. Det er mest hensiktsmessig å løse modellen på samme måte som vi gjorde forrige gang. Vi løser for Y først, ved å sette inn for de andre variablene i ligningen for likevekten i varemarkedet, dvs. ligning (5.5). For oversiktens skyld gjør vi det i flere trinn, og starter med å sette inn for T i konsumfunksjonen, dvs. bruke (5.8) i (5.6). Vi får da 3 (5.9) = z + (Y- z T ty) 2 r = z + (-t)y - z T - 2 r Deretter setter vi inn for og I i (5.5) ved å bruke (5.9) og (5.7), og får da (5.20) Y = z + (-t)y - z T - 2 r+z I + b Y-b 2 r + G, 3 Det er lettest å se at dette stemmer ved å gå motsatt vei, dvs. å starte med uttrykket til høyre i (5.9), og se at ved å multiplisere Y med (-t) får man uttrykket i midten. 4

15 Vi trekker fra (-t)y og b Y på begge sider av likhetstegnet, får vi (5.2) Y - (-t)y - b Y = z + (-t)y - z T - 2 r+z I + b Y-b 2 r + G- (-t)y - b Y På venstresiden kan vi nå sette Y utenfor en parentes, og på høyresiden faller leddene med Y mot hverandre, slik at vi får (5.22) Y(- (-t) - b ) = z - z T - 2 r+z I -b 2 r + G, Vi deler på (- (-t)-b ) på begge sider av likhetstegnet, og finner da løsningen for Y (5.23) Y = ( t) ( z - z T - 2 r+z I -b 2 r + G) Løsningen for de andre endogene variablene, I og T finner vi ved å sette inn for løsningen for Y fra (5.23) i (5.9), (5.7) og (5.8). Da får vi (5.24) = z ( t) + ( t) ( z - z T - 2 r+z I -b 2 r + G)- z T 2 r (5.25) I = z I b + ( t) ( z - z T - 2 r+z I -b 2 r + G)-b 2 r (5.26) T = z T t + ( t) ( z - z T - 2 r+z I -b 2 r + G) De fire ligningene (5.23)-(5.26) gir nå den fullstendige løsningen av modellen, ved at vi har eksplisitte uttrykk for alle de fire endogene variablene i modellen. 4 Vi kan bruke disse ligningene til å finne virkningene av endringer i en eller flere av de eksogene variablene eller parametrene på høyresiden i disse ligningene, ved å bruke formelen for tilvekstform. Vi ser at z, z I og G inngår på samme måte i (5.23), slik at virkningen på BNP av en endring i en av disse størrelsene vil være den samme uansett hvilken av dem som endres. Dersom det skjer en eksogen endring i skattene, representert ved en endring z T, vil multiplikatoren som over også måtte multipliseres med. Derimot vil virkningen på de andre endogene variablene avhenge av hvilken størrelse som endres, fordi f.eks. z bare inngår separat i konsumfunksjonen. 4 Når vi har eksplisitte uttrykk for alle de endogene variablene i modellen, som i (5.9)-(5.22), sier vi at modellen er på redusert form. 5

16 Eksogen økning i investeringene Vi kan nå se på det tilsvarende spørsmålet som vi så på i den enklere modellen, om virkningene på de endogene variablene ved en eksogen økning i investeringene. Siden investeringene nå er endogene, representerer vi endringen ved en økning i konstantleddet z I, dvs. at z I > 0. Som over, starter vi med å finne virkningen på Y. Vi bruker formelen for tilvekstform på løsningen for Y, (5.23), og får Y = z (5.27) ( t) I > 0 BNP øker med Y, og økningen i Y er lik den eksogene endringen i investeringene z I, multiplisert med brøken /(- (-t)-b ) (multiplikatoren). Multiplikatoren er også nå større enn en, siden nevneren er mindre enn en. Hvis f.eks. = 0,6, t=0,5 og b = 0,, så er - (-t)- b = -0,6(-0,5)-0, = 0,6, slik at brøken er /0,6 =,6666. Hvis den eksogene økningen i investeringene z I = 00, får vi at økningen i BNP blir Y =,67 z I =,67 00 =67. BNP øker dermed,67 ganger så mye som den eksogene økningen i realinvesteringene. I vårt talleksempel er multiplikatoren dermed noe mindre enn i den enklere modellen med eksogene investeringer og eksogent nettoskattebeløp, noe som henger sammen med to nye effekter. Multiplikator eksogene skatter og eksogene investeringer: Multiplikator endogene skatter og endogene investeringer: ( t) For det første har vi nå tatt hensyn til at nettoskattene avhenger av BNP, gjennom skattefunksjonen (5.8). En del av inntektsøkningen til husholdningene forsvinner i økte skatteinnbetalinger til staten, samtidig som økningen i BNP også innebærer mindre trygdeinntekter for husholdningen. Dermed øker disponibel inntekt betydelig mindre enn økningen i BNP, slik at konsumet også øker mindre enn i tilfellet med eksogent skattebeløp. I multiplikatoren fanges denne effekten opp ved at den marginale konsumtilbøyligheten ganges med -t, noe som reduserer størrelsen på multiplikatoren. For det andre tar vi nå hensyn til at økt BNP også fører til en ytterligere økning i investeringene, utover den eksogene økningen z I. Dette skjer gjennom investeringsfunksjonen (5.7), der investeringene også avhenger av BNP gjennom leddet b Y. Den økonomiske tolkningen av denne sammenhengen er dels at investeringene øker fordi noen bedrifter ønsker å øke produksjonskapasiteten når produksjonen øker, og dels fordi det kan bli enklere for bedriftene å finansiere økte investeringer når salgsinntektene øker. Denne effekten fanges opp ved at b inngår i nevneren i multiplikatoren, og den trekker i retning av at multiplikatoren blir større enn i den enklere modellen. Vi har dermed to motstridende effekter: endogene skatter demper størrelsen på multiplikatoren, mens endogene investeringer øker størrelsen på multiplikatoren. I vårt talleksempel er den første effekten sterkest, slik at 6

17 multiplikatoren blir mindre med endogent skattebeløp og investeringer enn når begge disse er eksogene. Figur 5.4 illustrerer hvilke mekanismer som virker i modellen Figur 5.4 Virkningene av et negativt sjokk i Keynes-modellen Et negativt sjokk, som en eksogen reduksjon i investeringene eller private konsum, dvs. z I eller z reduseres, fører til en reduksjon i samlet etterspørsel slik at BNP reduseres. Nedgangen i økonomien blir forsterket ved at lavere BNP fører til redusert konsum og reduserte investeringer, som igjen demper BNP. Derimot vil lavere skattebeløp dempe nedgangen i disponibel inntekt, og dermed dempe nedgangen i NBP Virkningen på de andre endogene variablene finner vi ved å bruke formelen for tilvekstform på likevektsløsningene (5.24)-(5.26). Her vil vi nøye oss med å ta med virkningen på investeringene. Den er noe mer komplisert enn virkningen på konsumet og skattebeløpet, fordi vi må ta med både den direkte eksogene endringen z I og virkningen gjennom økt BNP, dvs. at Y > 0. (For konsum og skattebeløp er det ingen egen eksogen endring, slik at den eneste effekten kommer gjennom økningen i Y). Ved å bruke formelen for tilvekstform på (5.25), finner vi virkningen på private realinvesteringer som (5.28) I = z + b Y = z + b z = + b z I I I I ( t) ( t) > 0, 7

18 der vi i andre likhetstegn har satt inn for Y fra (5.23). Med vårt talleksempel der = 0,6, t = 0,5, b = 0, og z I =00, finner vi at I = (+ 0,/(-0,6(-0,5)-0,)) 00 = (+0,/0,6) 00 =0,7/0,6 00, Vi overlater til leseren å regne ut virkningen på konsumet, og deretter kontrollere utregningen ved å sjekke om resultatene tilfredsstiller at Y = + I + G. De økonomiske mekanismene bak endringen er som følger. Den eksogene økningen i investeringene z I = 00 fører til at BNP øker med samme beløp, dvs. at Y = 00. Siden skattesatsen er t=0,5, øker disponibel inntekt med 50, noe som innebærer at privat konsum øker med = (-t)00=0,6 0,5 00=30. Samtidig fører økningen i BNP til at investeringene øker ytterligere med b 00=0, 00=0. Til sammen fører disse to effektene til av BNP øker med ytterligere 30+0 = 40. Økningen i BNP fører til en ny runde med økning i privat disponibel inntekt og økt konsum, samt i økte investeringer, noe som igjen fører til økt BNP. Vi får dermed en multiplikatorvirkning via økt konsum og økte investeringer, men som dempes ved at en del av inntektsøkningen går til staten i form av økte skatteinntekter. Løsningen på modellen kan også illustreres grafisk, se figur 5.5. Figur 5.5 Likevekt i modellen. Etterspørsel, I, G Y=+I+G +I+G = z + (-t)y - z T - 2 r+z I + b Y-b 2 r +G +I = z + (-t)y - z T - 2 r+z I +b Y-b 2 r = z + (-t)y - z T - 2 r G I 45 o Y Produksjon, inntekt, Y Figurtekst: Likevekten i modellen er det produksjonsnivå Y som tilfredsstiller at samlet produksjon er lik samlet etterspørsel (45 o -linjen) og at samlet etterspørsel er gitt ved konsumog investeringsfunksjonen (den øverste av de stigende linjene). Sammenlignet med den enklere modellen illustrert i figur x, er konsumlinjen slakere, siden stigningstallet (-t) er mindre. I tillegg er investeringene nå voksende i Y, slik at de to øverste linjene er noe brattere enn den nederste konsumlinjen. 8

19 Spareparadokset Den økonomiske utviklingen er usikker. I noen perioder ser det meget lyst ut, og aktørene i økonomien er optimistiske. Husholdningene tror på gode tider fremover, og øker sitt konsum. Men så kan det snu, noe kan skje som gjør at husholdningene ser mørkere på fremtiden. En naturlig reaksjon er å redusere sitt konsum, slik at man kan spare mer for å stå bedre rustet for fremtiden. Hva vil skje? Vil den økte spareviljen hjelpe husholdningene? Vil sparingen øke? Privat sparing er definert som privat disponibel inntekt minus privat konsum, dvs (5.29) P S = Y T, For å se hvordan vi kan fange opp en økning i spareviljen hos husholdningene, setter vi for T og fra (5.8) og (5.9) i (5.29). Av hensyn til senere regning er det lurt å forenkle uttrykket for privat sparing vi setter inn og får (5.30) S p = Y T = Y z T ty z (-t)y + z T + 2 r = Y ty (-t)y z T z + z T + 2 r =(- )(-t)y z T z + z T + 2 r Vi fanger opp en økning i spareviljen i vår modell med en reduksjon i konstantleddet i konsumfunksjon, z, dvs. z < 0. Det betyr at vi forutsetter at husholdningene for et gitt nivå på disponibel inntekt nå vil konsumere mindre, og dermed spare mer. Som vanlig starter vi analysen med å se på virkningen på BNP, ved å ta løsningen for Y, (5.23), på tilvekstform. Vi får Y = z < 0 (5.3) ( t) BNP reduseres med Y, og nedgangen i Y er lik den eksogene nedgangen i konsumet ganget med multiplikatoren. Pessimismen har ført til en nedgang i produksjon og inntekt i landet den økte spareviljen har ført til redusert samlet etterspørsel slik at BNP faller. La oss så se på virkningen på landets sparing, som er definert som BNP minus privat og offentlig konsum, S = Y G. 5 For å regne ut virkningen på landets sparing basert på denne definisjonen, må vi regne ut hva som skjer med BNP og privat konsum, som begge er endogene størrelser. Det er enklere å benytte seg av at i en lukket økonomi må landets sparing være lik summen av privat og offentlig realinvestering, dvs. S = I + I G. Siden vi antar at offentlig realinvestering ikke endres, blir endringen i sparingen lik endringen i private realinvesteringer. Vi tar investeringsrelasjonen (5.7) på endringsform, setter inn for Y fra (5.3), og får 5 Siden vi har en lukket økonomi, er BNP lik disponibel inntekt for landet. 9

20 b (5.32) S = I = b Y = z < 0 ( t) Landets sparing reduseres, fordi private realinvesteringer reduseres. Pessimismen fører til at BNP reduseres, og nedgangen i BNP fører igjen til at investeringene faller, fordi bedriftene regner med mindre behov for produksjonskapasitet enn det de gjorde før. Husholdningenes ønske om å øke sin sparing har dermed ført til at landets sparing reduseres! En viktig underliggende forutsetning her, er at det er ingen direkte virkninger fra økt sparing til økt investering. Denne forutsetningen ligger implisitt i modellen, ved at sparing ikke inngår i investeringsfunksjonen. En mulig slik direkte virkning fra sparing til investering ville være at økt sparing førte til økte bankinnskudd, som igjen ga bankene mer penger som de kunne låne ut til å finansiere investeringer i bedriftene. Men en slik sammenheng er vanligvis lite viktig kvantitativt. Som vi skal se senere, vil bankene i stor grad finansiere sine utlån på andre måter enn fra innskudd, slik at økte innskudd har liten betydning for bedriftenes finansieringsmuligheter. Derimot kan pengepolitikken være viktig for sammenhengen mellom sparing og investering, og det kommer vi tilbake til i kapittel x. Hva med husholdningenes egen sparing? Ovenfor fant vi at privat sparing er lik (5.33) S P =Y T = (- )(-t)y z T z + z T + 2 r På tilvekstform, der vi tar hensyn til at endringen i z også fører til en endring i Y, mens de eksogene variablene og parametrene utenom z er konstante, får vi P (5.34) S = ( )( t) Y z Privat sparing blir påvirket både direkte, ved at konsumet reduseres, z > 0, og indirekte ved at inntekten reduseres, Y < 0. Den direkte virkningen trekker i retning av økt sparing, mens den indirekte virkningen trekker i retning av redusert sparing. For å finne totaleffekten på privat sparing setter vi inn for Y fra (5.3), og får (5.35) P S = ( )( t) Y z = z z ( )( t) ( t ) b t ( t) = z 20

21 (For å regne ut i 5.35 må vi få de to leddene med z på felles brøkstrek, se fotnote. 6 Om privat sparing øker eller reduseres, avhenger av hvilken parameter som er størst, b eller t. Det er rimelig å anta at skattesatsen t er større enn den marginale effekten av BNP på investeringene, b, slik at økt sparetilbøylighet, z < 0 fører til at privat sparing øker. Motstykket til dette er at offentlig sparing reduseres, fordi offentlige inntekter reduseres, samtidig som offentlig konsum er konstant. Virkningen på den offentlige budsjettbalansen B = T- G er (5.36) t B = T = t Y = z < 0 ( t) der vi finner endringen i skattene ved å ta (5.8) på tilvekstform, og deretter setter inn for Y ved å bruke (5.3). Offentlig bruk av varer og tjenester G er jo ikke blitt endret, slik at G= 0 og derfor ikke inkludert i (5.36). Økt sparevilje fører dermed til en svekkelse av den offentlige budsjettbalansen, fordi nedgangen i BNP gir reduserte skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige. Dermed reduseres også offentlig sparing, som er definert som offentlige netto inntekter minus offentlig konsum S G =T- G, siden skattene reduseres mens konsumet er uendret. Svekkelsen av den offentlige budsjettbalansen er en effekt som vi har sett gi store utslag i mange industriland i etterkant av finanskrisen. Pessimisme og et ønske om å redusere gjelden har ført til at private husholdninger har redusert sitt konsum. Dette har i og for seg bidratt til at privat gjeld har gått ned i mange land, men samtidig har BNP blitt svekket og den offentlige budsjettbalansen er blitt kraftig svekket. S = z z P ( )( t) ( t ) ( )( t) ( t) ( t) ( t) = z z 6 ( )( t) ( ( t) ) = z ( t) t + t + t + b ( t) = z b t ( t) = z 2

22 Lavkonjunktur i norsk økonomi tidlig på 990-tallet I kapittel viste vi utviklingen i BNP og arbeidsledigheten i Norge fra begynnelsen av 970- tallet, og vi så at norsk økonomi gikk gjennom en kraftig lavkonjunktur fra slutten av 980- tallet til midten av 990-tallet. I dette avsnittet skal vi kort se på de sentrale årsakene til nedgangen, delvis basert på fremstillingen i NOU 2000:2. På midten av 980-tallet bygget det seg opp betydelige ubalanser i norsk økonomi. Deregulering av kredittmarkedet, så det ble lettere å låne enn tidligere, kombinert med lav realrente og svært gunstig ordning for fradrag av gjeldsrenter på skatten, førte til økte låneopptak og kraftig økning i privat konsum, som vist i figur 5.6a. Den gode inntektsveksten, de gunstige lånebetingelsene og deregulering av boligmarkedet førte også til sterk vekst i boligetterspørselen, slik at både boliginvesteringene og boligprisene økte, se figur 5.6ab. Den høye veksten i BNP førte til en kraftig vekst i bedriftenes investeringer, noe som ytterligere stimulerte økonomien. Samtidig førte god vekst og redusert arbeidsledighet midt på 980-tallet til at lønnsveksten økte. I 987 ble det etter en mislykket lok-out enighet i lønnsoppgjøret om en arbeidstidsforkortelse med full lønnskompensasjon, noe som innebar en ytterligere økning i timelønnskostnadene for bedriftene. For å motvirke svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen, ble den norske kronen devaluert flere ganger, dvs. at kronen ble nedskrevet i verdi mot den valutakurv kronen var knyttet til. I falt oljeprisen kraftig, og Norge sto i en vanskelig situasjon med høyt kostnadsnivå og underskudd på driftsbalansen overfor utlandet. For å rette opp økonomien ble finanspolitikken strammet betydelig inn i perioden Etter devalueringen i 986 var det omfattende spekulasjon mot kronen, noe som trakk opp rentenivået i Norge (se drøfting i kapittel x om hvordan slike mekanismer virker). Etter hvert ble også skattesystemet lagt om, bl.a. ved at fradragsretten for gjeldsrenter ble redusert, og dermed ble det mye dyrere å låne enn tidligere. Husholdningene måtte redusere sin gjeld, noe som innebar en kraftig økning i sparingen, og tilhørende reduksjon i konsumet, se figur 5.5a. Lavere boligetterspørsel førte til en sterk nedgang i boligmarkedet, med lavere boligpriser og mindre boliginvesteringer. Nedgangen i økonomien førte til at arbeidsledigheten økte til over 6 prosent på begynnelsen av 990-tallet, som historisk sett er et svært høyt nivå for Norge og 990-tallet viste dermed hvordan endringer i rammebetingelser bidro til en ubalansert økonomi, med store svingninger i konsum og investeringer, som igjen førte til betydelige utslag i konjunkturer og arbeidsledighet. Hvordan kan vår modell forklare denne utviklingen? Modellen er egnet til å se på hvordan endringer i konsum- og investeringsatferden, representert ved endringer i konstantleddene z og z I, blir forsterket gjennom multiplikatorvirkningene, og hva virkningene blir for økonomien totalt, målt ved BNP. Modellen kan derimot ikke si noe om årsakene til endringene i z og z I, de årsakene og forklaringene må vi hente utenfor modellen. 22

23 Figur 5.6a Privat konsum og private fastlandsinvesteringer. Volumindekser, 978 = 00. Kilde: NOU 2000:2 Figur 5.6b Realpris på boliger i annenhåndsmarkedet (984=00), og realrente etter skatt i prosentenheter. Kilde: NOU 2000:2 23

24 Hva har du lært? Keynes-modellen tar sikte på å beskrive utviklingen i økonomien på kort sikt. Det forutsettes at prisene er trege, og at produksjonen blir bestemt av samlet etterspørsel i økonomien. I den enkleste Keynes-modellen er det BNP og privat konsum som er de endogene variablene, og som derfor blir bestemt i modellen. Hvis BNP øker, antas det gjerne at dette fører til at samlet sysselsetting også øker, og arbeidsledigheten reduseres, selv om disse variablene ikke er eksplisitt med i modellen. Telleregelen sier at modellen vanligvis kan bestemme verdien til like mange variable som det er ligninger i modellen. Når det er like mange endogene variable som ligninger i modellen, sier vi at modellen er determinert, noe som innebærer at man kan løse for verdien av de endogene variablene, hvis man kjenner verdien av de eksogene variablene og parameterne. En eksogen økning i etterspørselen, f.eks. fordi investeringene øker, fører til økt etterspørsel slik at BNP øker. Økningen i BNP fører til økt disponibel inntekt for husholdningene, slik at deres konsum øker ytterligere, noe som forsterker den opprinnelige økningen i BNP. Denne økningen i BNP fører til en ny runde med økt konsum og dermed ytterligere økning i BNP, osv. Denne forsterkende effekten kalles multiplikatoreffekten. I den enkleste Keynes-modellen er virkningen på BNP gitt ved Y = I > 0, dvs at BNP øker med Y, der betegner endring i variabelen. Økningen i BNP er dermed større, jo større den marginale konsumtilbøyligheten er, fordi høy marginal konsumtilbøylighet innebærer at en inntektsøkning har stor virkning på konsumet, slik at multiplikatoreffekten blir stor. En balansert budsjettøkning der G og T øker like mye vil føre til en økning i samlet etterspørsel, og dermed øke BNP, fordi endringen i offentlig bruk av varer og tjenester har en sterkere virkning på etterspørselen per krone enn det en skatteendring har. Ved å bruke den enkleste Keynes-modellen får vi at dersom både offentlig bruk av varer og tjenester og skattene øker like mye, G = T > 0, blir økningen i BNP gitt ved (i 2. likhet bruker vi at T= G) = + = + = = Y G T G G G G I Keynes-modellen med endogene realinvesteringer og endogene nettoskater tar man hensyn til at både realinvesteringer og skatter er voksende i BNP. Nettoskattebeløpet er gitt ved T = t0 + ty, der 0 < t <, som tar hensyn til at økt BNP fører til økte skatteinntekter og reduserte trygdeutgifter slik at budsjettbalansen styrket. En eksogen økning i investeringene, I Y = z 0 z I > 0, fører til en økning i BNP gitt ved ( t) b >. Økningen i BNP blir forsterket ved at økt BNP fører til økt konsum og investering, som igjen forsterker økningen i BNP. Til gjengjeld blir noe av økningen i BNP dempet ved at økt BNP > 0 24

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt

Kapittel 5. Økonomisk aktivitet på kort sikt Kapittel 5 Økonomisk aktivitet på kort sikt skal studere økonomien på kort sikt, og dermed se på årsakene til slike konjunkturmessige svingninger. hvordan økonomien reagerer på de stadige sjokk og forstyrrelser

Detaljer

Økonomisk aktivitet på kort sikt 1

Økonomisk aktivitet på kort sikt 1 Kapittel 5, september 205 Økonomisk aktivitet på kort sikt I dette og neste kapittel skal vi studere den økonomiske aktiviteten på kort sikt. Vi ser altså på.de konjunkturmessige svingningene i BNP, rundt

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene.

der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer og r er realrente. Y og C er de endogene variable, og I og r er eksogene. Steinar Holden, februar 205 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y = C + I (2) C = z C + Y - 2 r 0 < 0 der Y er BNP, C er konsum, I er realinvesteringer

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet 1

Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet 1 Kapittel 6, august 205 Konjunktursvingninger og økonomisk aktivitet I dette kapitlet utvider vi den enkle Keynes- modellen vi så på i kapittel 5, slik at vi får tatt hensyn til noen av de mest sentrale

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310

Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får

Løsningsforslag oppgave 1: En måte å løse oppgave på, er å først sette inn tall for de eksogene variable og parametre, slik at vi får Steinar Holden, oktober 29 Løsningsforslag til oppgave-sett Keynes-modeller Oppgave Betrakt modellen: () Y C (2) C Y >, < < der Y er BNP, C er konsum, og er realinvesteringer. Y og C er de endogene variable,

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker Vedlegg Enkel matematikk for økonomer I dette vedlegget går vi gjennom noen grunnleggende regneregler som brukes i boka. Del går gjennom de helt nødvendige matematikk-kunnskapene. Dette må du jobbe med

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +

Detaljer

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller

Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Løsningsforslag til Oppgaver for Keynes-modeller Oppgavene er ment som øvelsesoppgaver i tilknytning til forelesningene. Fasit vil bli lagt ut på nettet til noen av oppgavene Oppgave 1 Betrakt modellen:

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller

Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Forelesningsnotat nr 5, august 2009, Steinar Holden Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Først litt repetisjon ) Vi kan sette en felles faktor utenfor en parentes: Y ty = Y(-t) der det siste uttrykket

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Konjunkturer og økonomisk aktivitet 1

Konjunkturer og økonomisk aktivitet 1 Kapittel 6, september 205 Konjunkturer og økonomisk aktivitet I dette kapitlet utvider vi den enkle Keynes- modellen vi så på i kapittel 5, slik at vi får tatt hensyn til noen av de mest sentrale sammenhengene.

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 31. januar 2017 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel Bruk ark 3, konsekvensanalyse Steinar Holden, september 2009 For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Steinar Holden, september 2016

Steinar Holden, september 2016 Steinar Holden, september 2016 Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres om, og det bare skissemessig

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON

Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi. 3. Forelesning ECON Del 2: Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 3 (H) Kapittel 3 (B) Øvrig pensum: Avisartikkel DN s.4 og

Detaljer

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi

2. Forelsesning siste time. Enkel Keynes-modell Lukket økonomi 2. Forelsesning siste time Enkel Keynes-modell Lukket økonomi Hva inneholder en enkel makroøkonomisk modell? Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring

Detaljer

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017 Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 207 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Det forventes at alle studenter forsøker seg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1

Fasit til oppgaver. Pris D 1 S D 2 P 1 P 2. Kvantum Q 2 Q 1. Oppgaver kapittel 1 Fasit til oppgaver For repetisjonsoppgavene skal det være mulig å finne svaret direkte fra teksten i kapitlet. Oppgaver kapittel ) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet?

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2017

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2017 Oppsummeringsforelesning ECON 30 23. november 207 Disposisjon Nasjonalregnskapet Keynes-modellen Lønnsdannelse og Phillipskurven IS-RR modellen Nasjonalregnskapet Ragnar Frish var tidlig ute når han utviklet

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del 1

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del 1 Forelesningsnotat nr 4, revidert desember 22, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. del. Innledning... 2 2. Modellen... 5 Handelsbalansen... 9 3. Konsekvensanalyse... Finanspolitikk...

Detaljer

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2016

Oppsummeringsforelesning. ECON november 2016 Oppsummeringsforelesning ECON 30 22. november 206 Disposisjon Nasjonalregnskapet Keynes-modellen Lønnsdannelse og Phillipskurven IS-RR modellen Nasjonalregnskapet Ragnar Frish var tidlig ute når han utviklet

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - oligatorisk øvelsesoppgave ECON 3, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. Oppgave I 7 var BNP per innygger i Norge,

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13 Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 3 (31. januar 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 3 (31. januar 2008) ECON 1310: Forelesning nr 3 (31. januar 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 29. januar 2008 1 1 Innledning Vi skal i denne forelesningen fortsette med å gjøre oss fortrolig med

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 1

Etterspørsel, investering og konsum 1 Kapittel 4, september 2015 Etterspørsel, investering og konsum 1 I forrige kapittel argumenterte vi for at bedriftene setter prisen på sine produkter, og at de så produserer det kvantum som kundene etterspør.

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og

Detaljer

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse

7. Forelesning. Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse 7. Forelesning Keynes-modeller, repetisjon og utvidelse Dagens forelesning 1) Repetisjon av Keynes-modellene 2) Pengepolitikk 3) Keynes-modell for en lukket økonomi, med endogene investeringer og pengepolitikk

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave

Obligatorisk øvelsesoppgave Obligatorisk øvelsesoppgave 1i) Inngår offentlige tjenester som ikke omsettes i et marked i BNP? Hvordan måles i så fall verdien på disse tjenestene? Ja, offentlige tjenester som ikke omsettes i et marked

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: C = 50 + 0,5(Y T) 600(r + x) I = 0,25Y 1.000(r + x) Y = Z Videre er T = 300, G = 300, normalt BNP Y = 450. Pengepolitikken

Detaljer