Pasientforløp somatikk 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientforløp somatikk 2030"

Transkript

1 Pasientforløp somatikk 2030 Kristiansand Glenn Haugeberg, gruppeleder SSHF Sørlandet sykehus HF

2 Pasientforløp somatikk 2030 Side 2 av 35 INNHOLD 1. Bakgrunn Organisering av arbeidet Metode Fremskriving av aktivitet Forutsetninger for kapasitetsberegning Døgnplasser Intensiv Poliklinikk Dagplasser Operasjon Diagnosegrupper for pasientforløpene Dagens aktivitet Døgnopphold Dagopphold og poliklinikk Operasjon Aktivitetsutvikling ved SSHF Demografisk fremskriving Endringsdrivere Effekter av endringer på fremtidige pasientforløp Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Oppgavefordeling mellom sykehus Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Tilbuds- og etterspørselspress Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten Oppsummert effekt av endringene for SSHF fram mot Organisasjon og kompetanse som endringsdriver Fremtidig aktivitet oppsummert Barn Kapasitetsbehov SSHF Døgnplasser Intensiv og tung overvåking (intermediær) Dagplasser og poliklinikkrom Operasjon Sammenligning med andre Konsekvenser av lokalisering ett eller flere steder Organisering av et fremtidig tjenestetilbud... 32

3 Pasientforløp somatikk 2030 Side 3 av Bakgrunn SSHF er i gang med utarbeidelse av en Utviklingsplan for virksomhet og bygg fram mot Som et grunnlag for beregning av fremtidig kapasitets- og arealbehov og beskrivelse av den kliniske virksomheten gjennomføres det pasientforløpsanalyser. Resultatet fra pasientforløpsanalysene skal legges fram for "virksomhetsgruppen" og prosjektledelsen, som sammen med analyser og fremskriving av annen virksomhet og analyser av bygg og infrastruktur, analyser av transport og avstander, vil beskrive en retning for utvikling av Sørlandet sykehus. 2. Organisering av arbeidet Utviklingsplan for SSHF er organisert med en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper som figuren under viser. SINTEF, Faveo, Nordic architects og Rambøll er rådgivere. SINTEF har ansvar for å lede gjennomføring av pasientforløpsanalyser med aktivitets- og kapasitetsfremskriving.

4 Pasientforløp somatikk 2030 Side 4 av 35 I arbeidsgruppe pasientforløp somatikk har følgende deltatt: Glenn Haugeberg (gruppeleder), Overlege Revmatologisk avdeling, SSK Ole-Georg Torjusen, Overlege Gyn/obstetrikk, SSA Arthur Berger Halvorsen, Overlege Anestesi, SSK Astri L Mathiassen, Avdelingsleder Operasjon, SSK Brit Ingeborg Danielsen, Avdelingsleder Lab Biokjemi, SSK Johanne Røssland Nupen, Kvalitetskoordinator Radiologisk avdeling, SSK Anne Kari Thomassen, Avdelingsleder Fysikalsk medisin og rehabilitering. Martin Weisshaar, Avdelingsleder Nevrologisk avdeling, SSK og SSA. Audun Hasund, Lege Medisinsk avdeling, SSK Helge Abrahamsen, Avdelingsleder Prehospitale tjenester Johan Unhammer, Helsenettverk Lister, kommune representant Eirik Abildsnes, Knutepunkt Sørlandet, kommune representant Svein Mjåland, Avdelingsleder Senter for Kreftbehandling Ole I. Høie, Avdelingsoverlege Medisinsk avdeling, SSA Paula Axelsen, Avdelingsleder Kirurgiske senger, SSA Inger Johanne W Hansen, Overlege Revmatologisk avdeling, SSK Øystein Hjalmar Berg, Avdelingsleder Ortopedisk avdeling, SSK Aage Valdemar Andersen, Overlege Kirurgisk avdeling, SSA Ole Rysstad, Avdelingsoverlege Medisinsk avdeling, SSK Ole Bjørn Kittang, Overlege Barneavdelingen, SSK Annette Echricht Solinski, Avdelingsleder Medisinsk avdeling, SSF Marit Modalsli Larsen, kst. avdelingsleder kirurgiske fag, SSF (deltatt t.o.m ) Ingeborg Rønning Eikeland, Ass. Enhetsleder kirurgiske fag, SSF (deltatt f.o.m ) Birgitte Langedrag har vært prosjektkoordinator fra SSHF og Marte Lauvsnes og Hilde Tradin fra SINTEF Helse har vært rådgivere og prosessledere. 3. Metode 3.1 Fremskriving av aktivitet For å fremskrive fremtidig aktivitet til 2030 er det benyttet en fremskrivingsmodell som er utviklet på oppdrag fra Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Modellen tar utgangspunkt i dagens aktivitet og fremskriver denne demografisk til planhorisonten Deretter er aktivitetsdata for SSHF analysert og endringsdrivere gjennomgått sammen med arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene. Analyser av pasientforløp er den kvalitative delen av fremskrivingsmodellen som forutsetter kunnskap om utviklingstrender, strategier og beste praksis. Konsekvensen av endringene som forutsettes i pasientforløpsanalysene får betydning for organisering, kompetanse og bemanning. Medvirkning og dialog med fagmiljøet og andre som

5 Pasientforløp somatikk 2030 Side 5 av 35 berøres av endringene er vesentlig både for analysene og for implementering av endringene. I fremskriving av aktivitet har det vært hovedfokus på døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Det er også diskutert intensiv, overvåking og operasjonsvirksomhet. Radiologi og laboratorievirksomhet er ikke diskutert spesifikt, med unntak av forutsetningene om tilgjengelighet som er diskutert i forbindelse med pasientforløpsanalysene. 3.2 Forutsetninger for kapasitetsberegning Døgnplasser For beregning av kapasitetsbehov for antall døgnplasser er det for SSHF lagt inn en utnyttelsesgrad på 85 %. Dette tar høyde for variasjoner i belegg ved at man i perioder skal kunne ta økt antall øyeblikkelig hjelp pasienter, og at det er lavere utnyttelse av senger i ferieavviklinger, høytider og helger. Det legges inn en noe lavere utnyttelsesgrad for observasjonsplasser (80 %) og for pasienthotellplasser (75 %) for å ta høyde for variasjoner og lavdriftsperioder Intensiv For intensiv er for SSHF lagt til grunn "Walesmodellen" (Lyons 2000) som også er brukt i andre norske sykehusprosjekter. "Walesmodellen" har følgende forutsetninger: 1 enhet 1 / befolkning = 29 intensiv og 56 intermediær 2 senger (gjennomsnittsbehov) 1 enhet/ befolkning = 39 intensiv og 69 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 3 enheter/ befolkning = 48 intensiv og 81 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 5 enheter/ befolkning = 51 intensiv og 87 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) I beregningene er det inkludert alt fra hjerte- og nevrokirurgiske intensivsenger til step down og hjerteovervåkingssenger (intensive-care and high-dependency beds). Antall senger man trenger for å kunne møte variasjoner i etterspørsel avhenger av størrelsen på og antall enheter, samt grad av aksept for å kunne flytte pasienter. Tung overvåking er et relativt vidt begrep og omfatter både desentrale overvåkingssenger i ordinære sengeområder slik som for eksempel slagenhet og overvåkingsrom i barneavdelinger og lungeavdelinger og mer sentraliserte enheter slik som medisinsk overvåking eller tilsvarende Poliklinikk For beregning av antall poliklinikkrom (generelle undersøkelse/behandlingsrom) benyttes en utnyttelsesgrad på 230 dager/år og 7 timer/dag, samt et gjennomsnitt på 45 minutt per undersøkelse. Det vil være store variasjoner mellom fagområdene i 1 Enhet = Sykehuslokasjon 2 I dokumentet videre benevnes intermediærsenger som tung overvåking. Dette er en benevnelse som benyttes i klassifikasjonssystem fro sykehusbygg. Intermediærsenger benyttes også i andre sammenhenger slik som i kommunale enheter.

6 Pasientforløp somatikk 2030 Side 6 av 35 åpningstider og konsultasjonstid. Dette vil bli korrigert når et slikt underlag skal benyttes i et byggeprosjekt. Dersom man får en deling av aktiviteten på 3 lokasjoner vil det kunne være en utfordring med å oppnå en utnyttelse 230 dager/år og 7 timer/dag i gjennomsnitt. I poliklinikkene er det også spesialrom som ikke er generelle, men spesielle på grunn av utstyr eller bruksmåte. Det kan være endoskopirom, nukleærmedisin, hjerte/lunge lab osv. I denne beregningen er det gjort et anslag når det gjelder spesialrom Dagplasser Dagplasser inndeles her i dagplasser/hvileplasser for dagopphold i forbindelse med utredninger, undersøkelser og for eksempel behandling med legemiddelinfusjoner (biologiske legemidler, kjemoterapi), dagplasser for pasienter som skal til dagkirurgi og dialyseplasser. For dagplasser til medisinsk behandling og utredninger regnes 230 dager per år, 8 timer, 4 t/pas. For dialyseplasser regnes 2 pasienter/plass/dag 5 dager/uke og 1 pasient/plass/dag 2 dager/uke. For dagplasser til dagkirurgi regnes 2 dagplasser per operasjonsstue. Disse kommer i tillegg til postoperative overvåkingsplasser som utgjør 1,5 per operasjonsstue Operasjon For operasjon regnes en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 230 dager per år og 7 timer per dag. Det er tatt utgangspunkt i dagens operasjonsstuetid for å beregne kapasitetsbehov for operasjonsstuer. For postoperativ overvåking beregnes det 1,5 plass per operasjonsstue. Som for poliklinikkene vil en deling av virksomheten på flere lokasjoner kunne føre til en lavere utnyttelsesgrad for kapasiteten totalt sett dersom virksomheten er relativt lik. 4. Diagnosegrupper for pasientforløpene For å gjennomføre analyser av dagens virksomhet og fremskriving til 2030 for SSHF er det benyttet pasientforløp der pasientdata grupperes i forhold til diagnosegrupper, ICD10 koder 3. For å analysere effekten av demografisk fremskriving og vurdere potensialer for omstilling og forventede fremtidige endringer er diagnosegrupper erfaringsmessig et godt utgangspunkt. Selv om diagnosekoding er basert på utskrivingsdiagnose gir det på et slik overordnet nivå en god oversikt over aktiviteten og et godt utgangspunkt for dialog med fagmiljøene når det gjelder innholdet i fremtidens spesialisthelsetjeneste. I tillegg til informasjon om diagnoser og pasientenes alder er det også i analysene benyttet øvrige data om pasientforløpene slik som øyeblikkelig hjelp, liggedager, pasientenes bostedskommune, kirurgiske DRG'er (som viser om det har vært operasjonsstuekrevende prosedyrer), bidiagnoser mm slik at man ved gjennomgang av pasientforløpene får dannet et nyansert bilde av pasientgruppen. 3 ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Kodeverket er et redskap for systematisk klassifisering og registrering av sykdommer og beslektede helseproblemer.

7 Pasientforløp somatikk 2030 Side 7 av 35 Diagnosegruppene som benyttes i fremskrivingen er gruppert i ICD10 koder på følgende måte: A00-B99 C00-C99 D00-D48 D50-D89 E00-E90 F00-F99 G00-G99 H00-H59 H60-H95 I60-I69 I20-I25 Rest I J40-J99 Rest J K00-K93 L00-L99 M00-M14 M14-M99 N00-N19 N20-N51 N60-N99 O00-O99 P00-P96 Q00-Q99 R00-R99 S00-S09 S10-S69 S70-S99 T40-T65 Rest S T Z37 Z49 Z50 Z51 Rest Z Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Ondartede svulster Godartede svulster, in situ svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Sykdommer i øre og ørebensknute Hjernekarsykdommer (hjerneslag) Ischemske hjertesykdommer Sykdommer i sirkulasjonssystemet Kronisk obstruktiv lungelidelse, astma Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer Rest sykdommer i muskelskjelettsystemet Nyresvikt, nefritter Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted Hodeskader (commotio mm) Skader i ekstremiteter og buk (ekskl. hofte/lår/underekstr.) Skader i hofte og lår, underekstremiteter Intox Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Resultat av forløsning (fødsel) Dialyse Rehabilitering Kjemoterapi, strålebehandling Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Disse diagnosegruppene dekker den totale aktiviteten ved SSHF for somatikk.

8 Pasientforløp somatikk 2030 Side 8 av Dagens aktivitet I tråd med Strategiplan for Sørlandet sykehus er "Agderperspektivet" lagt til grunn for dette arbeidet. Det er SSHFs samlede aktivitet som fremskrives og analysene gjennomføres uavhengig av dagens lokalisasjoner. Dagens aktivitet er tall for SSHF fra (vedlegg 1). Tabell 1 viser den samlede aktiviteten for SSHF (Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård). Tabell 1 Aktivitetsdata for SSHF Aktivitet Antall Kommentarer Døgnopphold Avdelingsopphold Liggedager Døgnopphold, barn Andel av totalt ant. døgnopphold Liggedager, barn Andel av totalt ant. liggedager Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Polikliniske kontroller Andel av totalt ant. konsultasjoner Operasjoner Operasjoner, dagkirurgi Andel av totalt ant. operasjoner I tillegg til aktiviteten vist i tabellen over er det også bruk av sykehustjenester hos private for befolkningen i SSHFs opptaksområde. Dette er vist i tabell 2. Tabell 2 Aktivitet i private sykehus for befolkningen i SSHFs opptaksområde (Kilde analyseavdelingen Helse Sør-Øst RHF) 442 døgnopphold totalt for 2012 er en liten økning fra (374 døgnopphold). Dersom hver pasient hadde 3 døgn i gjennomsnittlig liggetid, ville det utgjøre totalt 1323 liggedager.

9 Pasientforløp somatikk 2030 Side 9 av Døgnopphold Tabell 3 viser den samlede aktiviteten for SSHF når det gjelder døgnopphold. Tabell 3 Aktivitetsdata døgnopphold totalt for SSHF i (ekskl. Kongsgård) Døgnopphold Aktivitet døgnopphold SSHF Øhj døgnopphold % andel døgnopphold øhj Kir DRG døgnopphold Liggedager Gjennom snittlig liggetid Totalt SSHF , ,4 Tabellen viser at nesten 76 % av døgnoppholdene er som øyeblikkelig hjelp. 25 % av alle døgnoppholdene hadde en kirurgisk DRG (dvs. operasjonsstuekrevende prosedyre). Gjennomsnittlig liggetid for pasienter med døgnopphold (avdelingsopphold 4 ) i var 3,4 døgn i SSHF. Dersom man sammenligner SSHF med andre HF slik det er gjort i SAMDATA (tabell 4) viser det at SSHF ligger relativt lavt i gjennomsnittlig liggetid. Dette kan være begrunnet i effektive pasientforløp med kort liggetid per pasient, men kan også skyldes en høy andel pasienter med korte liggetider som kunne vært behandlet som dagpasienter. Tabell 4 Sammenligning av gjennomsnittlig liggetid 5 mellom HF(Kilde SAMDATA ) Sammenligning gjennomsnitt liggetid Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA Døgn opphold Ikke kir døgn Kir døgn HF totalt opphold opphold Sørlandet sykehus 3,8 3,5 4,6 Sykehuset Telemark 4,0 3,8 4,8 Sykehuset Vestfold 4,2 4,1 4,9 Vestre Viken 4,2 3,9 5,1 Sykehuset Innlandet 4,3 4,0 5,0 Sykehuset Østfold 3,7 3,4 4,8 Helse Stavanger 4,7 4,4 5,8 Helse Fonna 3,8 3,5 5,7 Møre og Romsdal HF 4,4 4,3 4,9 Helse Nord-Trøndelag 4,0 3,8 4,8 I tillegg til aktivitetstallene vist i tabell 3 er det også aktivitet ved Kongsgård som er registrert særskilt. Det er i hovedsak rehabilitering, og utgjorde i i underkant av liggedager. Dette er vist i tabell 5 og legges til i fremskriving av aktivitet til Gjennomsnittlig liggetid er noe høyere ved bruk av sykehusopphold, ref tabell 4 5 Sykehusopphold

10 Pasientforløp somatikk 2030 Side 10 av 35 Tabell 5 Aktivitet døgnopphold Kongsgård, Aktivitet døgnopphold Kongsgård Antall døgnopphold Antall liggedager Gj.snitt liggetid Ant døgn opphold øhj Avdelingsnavn Kongsgård ,5 0 Totalt Fordelingen mellom de tre sykehuslokasjonene i SSHF viser at 56 % av de liggedagene var i sykehuset i Kristiansand (inklusiv Kongsgård), 34 % i Arendal og 10 % i Flekkefjord i. Ca av døgnoppholdene ved SSHF er registrert med 0 liggedager. Det er pasienter som har hatt polikliniske konsultasjoner, dagkirurgiske inngrep eller korte opphold før overføring til annen enhet. Denne aktiviteten flyttes over som grunnlag for beregning av poliklinikkrom, dagkirurgiske plasser og observasjonsplasser. 5.2 Dagopphold og poliklinikk Tabell 6 viser antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner i. Tabell 6 Aktivitetsdata dagopphold og polikliniske konsultasjoner for SSHF i Aktivitet dagopphold og polikliniske konsultasjoner SSHF Dagopphold Polikl. konsult Øhj polikl. konsult % andel øyeblikkelig hjelp poliklinikk Kontroller polikl. konsult % andel kontroller polikl konsult Totalt , , døgnopphold med 0 liggedager kommer i tillegg. 80 % av disse er øyeblikkelig hjelp henvendelser, dvs. i praksis øyeblikkelig hjelp poliklinikk som foregår i poliklinikkene eller som observasjonsopphold i akuttmottaket. Noen av pasientene som er registrert med døgnopphold og 0 liggedager er dagkirurgiske pasienter som har behov for en dagplass. Det legges derfor til et anslag på ca. 400 dagopphold, 3000 opphold i observasjonsenhet og 2000 polikliniske konsultasjoner pasienter som er registrert som polikliniske er pasienter som har fått utført dagkirurgisk inngrep. Det overføres derfor polikliniske konsultasjoner til dagopphold som grunnlag for dimensjonering av dagplasser. 5.3 Operasjon Data fra operasjonsregistrene ved SSHF viser at det i var utført ca operasjoner og litt i overkant av operasjoner var utført dagkirurgisk. SAMDATA

11 Pasientforløp somatikk 2030 Side 11 av 35 viser i sin sammenligning med andre at SSHF ligger lavere enn andre sammenlignbare HF når det gjelder andel dagkirurgiske operasjoner av totalt antall elektive inngrep. Tabell 7 Sammenligning andel dagkirurgi SSHF og andre helseforetak (Kilde SAMDATA ) Sammenligning dagkirurgi Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA HF Antall dkir pst endring Andel dagkir Sørlandet sykehus ,5 58,1 Sykehuset Telemark ,4 67,3 Sykehuset Vestfold ,3 61,3 Vestre Viken ,1 63,0 Sykehuset Innlandet ,9 65,4 Sykehuset Østfold ,3 68,8 Helse Stavanger ,1 70,1 Helse Fonna ,7 70,9 Møre og Romsdal HF ,9 65,2 Helse Nord-Trøndelag ,5 67,9 Statistikk fra operasjonsstueregistrene ved SSHF viser at andel dagkirurgi har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene. Det er størst dagkirurgisk aktivitet i Arendal Kristiansand Arendal Flekkefjord Dagkirurgi 2009 Dagkirurgi 2010 Dagkirurgi Figur 1Antall dagkirurgiske operasjoner i SSHF, fordelt på sykehuslokasjon Det er høyest andel operasjoner utført som øyeblikkelig hjelp i Kristiansand, ca.30 %, mens Arendal og Flekkefjord har hhv 18 og 22 % av operasjonene som øhj. Arendals lave andel øyeblikkelig hjelp henger sammen med høy andel dagkirurgi og at de har et stort antall øyeoperasjoner. 6. Aktivitetsutvikling ved SSHF En fremskriving tar utgangspunkt i et bestemt år, og for utviklingsplanen for SSHF er basisåret. Dette er det nærmeste år med komplette aktivitetsdata. For å vurdere om er et representativt år for virksomheten er det gjort sammenligninger med aktiviteten de siste tre år. Figur 2 viser at aktivitetsnivået ved SSHF samlet sett har vært

12 Pasientforløp somatikk 2030 Side 12 av 35 relativt stabilt de senere årene. Det har vært en svak økning på 2-4 % i aktivitet fra 2009 til for alle aktiviteter unntatt for dagopphold som har hatt en økning på ca. 35 % over 2 år. Figur 2 Aktivitetsutvikling SSHF, somatikk i perioden Fra 2009 til har antall døgnopphold i SSHF økt med 4 %. Det er spesielt innenfor aldersgruppen år det har vært en økning på hele 12 % i denne perioden, mens man for den eldste aldersgruppen, 70 +, ser en reduksjon i antall døgnopphold på i underkant av 2 %. Tabell 8 viser en sammenligning av aktivitetsdata for og Det er aktivitetstall for døgnopphold med tilhørende liggedøgn, dagopphold og poliklinisk aktivitet. Somatikk Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård er inkludert i tallene. Tabell 8 Aktivitetsdata for og 2012 SSHF (Kilde Analyseavdelingen SSHF) Kilde: SS Rapport 2012 DØGNBEHANDLING Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling Antall liggedøgn - døgnbehandling DAGBEHANDLING Antall dagbehandlinger POLIKLINISK VIRKSOMHET Ant. inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Tallene viser at det er en svak økning i døgnopphold og dagopphold og en reduksjon med ca liggedager. Polikliniske konsultasjoner har økt med ca konsultasjoner (4 %) fra til 2012.

13 Pasientforløp somatikk 2030 Side 13 av 35 Ut i fra en samlet vurdering av årene 2009 til og og 2012 vurderes som et representativt år for å gjennomføre en fremskriving. 7. Demografisk fremskriving Befolkningen i SSHFs opptaksområde forventes å øke i perioden 2012 til 2030 med 25,5 % totalt, gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre. Tabell 9Befolkningsutvikling i Aust- og Vest-Agder i perioden 2012 til SSB's alternativ MMMM Befolkningsutvikling oppsummert for Aust- og Vest Agder , sortert fra høyest til lavest befolkningtall i 2030 Endring antall Kommune % endring Kristiansand ,0 Arendal ,4 Grimstad ,0 Vennesla ,2 Mandal ,7 Søgne ,7 Lillesand ,5 Lyngdal ,5 Farsund ,7 Flekkefjord ,3 Songdalen ,0 Risør ,5 Birkenes ,5 Froland ,9 Tvedestrand ,0 Kvinesdal ,9 Lindesnes ,9 Evje og Horne ,9 Marnardal ,1 Gjerstad ,5 Sirdal ,0 Vegårshei ,8 Audnedal ,9 Hægebostad ,7 Åmli ,4 Iveland ,9 Bykle ,9 Valle ,3 Bygland ,9 Åseral ,3 Totalt ,5 Med utgangspunkt i dagens aktivitet i SSHF koblet til befolkningsprognosen fram mot 2030 vil aktiviteten ved SSHF endres som vist i tabell 10. Dette er med en forutsetning om det ikke skjer noen andre endringer eller omstillinger. Effekten av ulike drivere for

14 Pasientforløp somatikk 2030 Side 14 av 35 endring som valgte strategier, omstillingsprosesser, epidemiologi og medisinsk utvikling eller forventninger i befolkningen, beskrives i neste kapittel. I en slik fremskriving vil aktivitetsendringene være sterkere enn befolkningsendringene fordi forbruket av spesialisthelsetjenester er relativt større i de aldersgrupper i befolkningen som vokser mye. Tabell 10 Effekt av demografisk fremskriving på aktivitet i SSHF, døgnopphold og liggedager, -2030, ekskl. Kongsgård Aktivitet døgnopphold og liggedager SSHF, demografisk fremskriving til 2030 Døgnopphold Døgn opphold 2030 Øhj døgnopphold Øhj døgn opphold 2030 Liggedager Tabell 10 viser at effekten av demografisk fremskriving utgjør en økning på ca. 50 % eller nesten liggedager, noe som tilsvarer 264 senger gitt en generell utnyttelsesgrad på 85 %. Tabell 11 viser at dagopphold øker med 46 % mens polikliniske konsultasjoner øker med 40 % når demografisk fremskriving legges til grunn. Tabell 11 Effekt av demografisk fremskriving på aktivitet i SSHF, dagopphold og polikliniske konsultasjoner, -2030, ekskl. Kongsgård For å beregne effekten av demografisk fremskriving på antall operasjoner er det lagt inn effekten av den demografiske fremskrivingen på pasienter som er registrert med kirurgisk DRG (= operasjonsstuekrevende prosedyrer). Det utgjør en økning på 45 % fra til Tabell 12 Demografisk fremskriving av operasjonsstueaktivitet SSHF, Liggedager 2030 Totalt Aktivitet dagopphold og polikliniske konsultasjoner SSHF, demografisk fremskriving til 2030 Dagopphold Dagopphold 2030 Polikl. konsult Polikl konsult 2030 Kontroller polikl. konsult Kontroller polikl. konsult 2030 Totalt Fremskriving av aktivitet, operasjon SSHF, Demografisk fremskriving, Totalt antall 43 % økning til 2030 Kirurgisk avdeling Ortopedisk avdeling Gynekologisk avdeling ØNH Kjeve Øye Totalt

15 Pasientforløp somatikk 2030 Side 15 av Endringsdrivere I fremskrivingsmodellen er det med utgangspunkt i aktiviteten for gjennomført en demografisk fremskriving som vist i kapittel 7. I tillegg er det gjort vurderinger av pasientforløpene for hver diagnosegruppe for å se på effekter av strategiske føringer, forventede endringer i utviklingen fremover og potensialer for effektivisering. Følgende endringsdrivere er diskutert i arbeidet med pasientforløpene: Epidemiologi Endringer i medisinsk behandling Effekt av økt forventningspress, etterspørsel Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Oppgavefordeling mellom sykehus Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Det er også for diagnosegruppene diskutert alternative oppholdsmåter. Alternativene kan være opphold i ordinære sengeområder, dagenheter, observasjonsenheter, pasienthotell. Teknologi er en viktig driver for endring. Den er inkludert i kulepunktene over der kommunikasjonsteknologi og medisinsk teknikk kan bidra til å effektivisere arbeidsprosesser, gi nye behandlingsforløp og mulighet til å kommunisere mellom helsepersonell og pasienter og mellom ansatte på ulike nivå i helsetjenesten. Dagkirurgi, rehabilitering. Under kapittel om struktur i SSHF. Fordeling av offentlig virksomhet og private helseaktører. Faktorer slik som økt utnyttelsesgrad og endrede i åpningstider påvirker kapasitetsbehov direkte og omtales under kapittel Effekter av endringer på fremtidige pasientforløp Arbeidsgruppen har i møter og workshop og mellom møter kommet med innspill i forhold til endringsdriverne og hvilke effekter de har på pasientforløpene. SINTEF har i tillegg innhentet kunnskap fra faglige handlingsplaner fra HF og RHF, dokumentasjon fra Helsedirektoratet, Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet og internasjonale kilder. 9.1 Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling De fleste endringer knyttet til epidemiologi er relatert til utvikling i befolkningens alderssammensetning (dvs. demografi). For noen grupper vil det i tillegg fram mot 2030 være endringer i sykelighet. Det er ikke skrevet om alle diagnosegrupper dersom det ikke er vesentlige forventede endringer ut over befolkningsutviklingen som påvirker aktivitet. Det kan også omfatte effekt av forebygging og også nye behandlingsmåter og medisinsk utvikling.

16 Pasientforløp somatikk 2030 Side 16 av 35 Kreft Insidensen er forutsatt å øke ut over endringer som skyldes økt alder og flere eldre i befolkningen. Samtidig øker også overlevelse og levetid med en kreftdiagnose, slik at antall henvendelser per pasient kan øke noe. På den annen side ser man at tidlig diagnostisering kan gi behandlingsformer som blir mindre omfattende og derved reduserer ressursbruken. Befolkningens forventninger til bruk av tilgjengelige livsforlengende legemidler er i første rekke et kostnadsspørsmål men kan også gi økt kapasitetsbehov innen dagbehandling. For noen kreftformer slik som hudkreft ser man en økning, mens for andre kreftformer ser man en reduksjon, som for eksempel tarmkreft. Det observeres en fortsatt lett økning i antall lungekreft for menn frem mot 2030 og en tydelig økning for kvinner frem mot ca. 2023, så en avflatning. Screening er innført for brystkreft. Dette har gitt en økning i antall personer som har mistanke om eller får verifisert kreftdiagnose. Det er diskusjoner omkring screening for prostatakreft og tykktarmskreft og om nytten av screening og om for mange vil bli behandlet unødig. For prostatakreft forventes det mer spesifikke diagnostikkmetoder, noe som vil redusere antall pasienter som må behandles. For barn er kreftinsidens nærmest uendret de siste 20 årene. Behandlingsmuligheter og overlevelse har økt betydelig. Det er usikkert hvilken betydning senfølger av behandling vil ha på aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Kjemoterapibehandling av kreftsykdommer har økt betydelig ved at mange pasienter lever lenger med sin sykdom og får flere behandlingsperioder og at kjemoterapi benyttes både til kurativ og palliativ behandling. Man kan anta at denne økningen vil fortsette ut over den aktivitetsøkningen som forutsettes gjennom demografisk utvikling. I utviklingsplan for SSHF forutsettes det en økning på 10 % i tillegg fram mot Infeksjonssykdommer Tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer har økt noe 6 i Norge. Det er få, men ressurskrevende pasienter mht isoleringsregime. Økt migrasjon ved immigrasjon til Norge og nordmenn som bor/ferierer i utlandet fører til at smitte overføres i større grad enn tidligere over landegrenser. Overføring av resistente mikrober er en stor utfordring mht isolasjonskapasitet. Det er økt antall pasienter som får aggressiv behandling med kjemoterapi og som er spesielt utsatt for infeksjoner. Dette kan gi en økning i antall infeksjonspasienter. På den annen side kan utvikling av nye vaksiner (f.eks. mot RS virus) føre til en reduksjon i antall pasienter. Man ser imidlertid at f.eks pneumokokker tilpasser seg og lager nye varianter som "fyller i hullene". Samlet antas det ikke å gi økt kapasitetsbehov. Endokrine sykdommer, ernæring, metabolske sykdommer Inkluderer livsstilsykdommer som vil være et økende helseproblem Ca. 20 % av den voksne befolkningen i Norge har BMI > 30 kg/m2, og er da definert med fedme. Forekomsten øker med alderen og er høyest hos åringer. Som en følge av dette vil vektrelaterte sykdommer øke, eksempler på dette er Diabetes 2 og høyt blodtrykk. Fedme og livsstilsykdommer blant barn og unge er et økende helseproblem, og det har vært en jevn økning de siste 30 årene 7. Omfanget og konsekvenser for sykehusene vil være avhengig av primærforebygging og en velfungerende primærhelsetjeneste. 6 Folkehelseinstituttet 7 Folkehelseinstituttet faktaark, oppdatert

17 Pasientforløp somatikk 2030 Side 17 av 35 Hjerneslag Insidens henger sammen med alder, og vil med økt antall eldre øke i SSHF. Økt andel i befolkningen med diabetes vi også kunne øke risiko for hjerneslag. Forebygging og tidlig behandling av hjerte-kar sykdommer (høyt blodtrykk, hjerteflimmer), regulering av diabetes og reduksjon i røyking 8 vil kunne redusere forekomsten, men samtidig gir økt overlevelse også sannsynligvis en økt prevalens 9 ved at noen får flere slag. Av disse er det flere som overlever og ikke har funksjonsnedsettelse men en del kan bli pleietrengende. Dette vil sannsynligvis først og fremst gi økt ressursbehov i kommunene. Tidlig igangsetting av trombolysebehandling vil for en del slagpasienter gi reduksjon i liggetid 10. Samlet antas det ikke å gi økt kapasitetsbehov for ordinære døgnplasser, men vil i stor grad ha opphold i observasjonsplasser. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet Behandling av revmatikere er betydelig endret de siste årene. Biologiske legemidler gir behov for gjentatte behandlinger som genererer behov for dagplasser. Det reduserer bruk av andre behandlingsmåter betydelig, både medisinske og kirurgiske. Pasientene behandles hovedsakelig poliklinisk eller ved dagbehandlingsenhet og har i liten grad bruk for døgnplasser. For pasienter med artroser (ortopedi) vil man kunne se en økning på grunn av økte forventninger i befolkningen om å iverksette kirurgi. Terskelen for å behandle er lavere enn tidligere og nye, skånsomme behandlingsmåter gjør at flere kan bli operert. I forhold til befolkningstallet opereres det inn bare halvparten så mange kneproteser i Norge som i Sverige 11. Det er forutsatt en økning i ortopediske operasjoner på 5 %. Rygg, kne-, skulder; mer konservativ behandling. Nyresvikt og dialysebehandling Insidens henger for disse gruppene sammen med alder. Diabetes, hjerte-kar sykdom og høyt blodtrykk er grunnlidelser som kan gi kronisk nyresvikt dersom det ikke reguleres godt. Tidlig intervensjon, forebygging og livsstilsendring kan virke inn på og redusere insidensen og alvorlighetsgraden av kronisk nyresvikt. Det er registrert at frekvens for dialyse er lavere i Norge enn anbefalt i Europeiske retningslinjer 12. For utviklingsplanen legges det inn 5 % økning i aktivitet for dialyse ut over effekten av demografisk endring. Fødsler, svangerskapsavbrudd 80 % av svangerskapsavbrudd foregår nå ved hjelp av medikamentell behandling alene. Dette får noe betydning for kapasitetsbehov i operasjonsenhetene. Arbeidsgruppen påpeker at kosthold og ernæring har stor betydning både i behandling og forebygging for flere av pasientgruppene. Ernæringsfysiolog er et udekket behov i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Denne tjenesten kan ha betydning for aktiviteten men er ikke tallfestet her. 8 US Stroke statistics, 9 Tidsskriftet Ringelstein, E. B., Chamorro, A., Kaste, M., Langhorne, P., Leys, D., Lyrer, P.,... Toni, D. (2013). European stroke organisation recommendations to establish a stroke unit and stroke center. Stroke, 44(3), Tidsskrift for den norske legeforening, nr. 18, 10.august Retningslinjer for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (-2015), Helsedirektoratet

18 Pasientforløp somatikk 2030 Side 18 av 35 Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det i fremskriving lagt inn 10 % økning i antall liggedager ut over effekten av befolkningsutviklingen (alderssammensetning) for diagnosegruppen ondartede svulster. For gruppen muskel/skjelettsykdommer er det lagt inn en økning på 5 % for økning i ortopediske operasjoner. Det er i tillegg lagt inn en forventet økning i dagopphold og polikliniske konsultasjoner på 5 % på diagnosegruppen dialyse og 10 % for kjemoterapi. 9.2 Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier SSHF har i sin strategiplan for skrevet at ulike former for ambulante polikliniske tilbud og modeller for desentralisert spesialisthelsetjeneste skal vurderes. Nærhet til tjenesten er spesielt understreket for pasienter med langvarig behandling og palliativ fase av sykdommen. Virkemidlene og målsettingene i samhandlingsreformen har stor betydning for endring i pasientstrømmene mellom sykehus og kommuner. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: Det forutsettes at en andel av polikliniske kontroller flyttes ut av sykehuset og over til fastleger, alternativt til desentrale poliklinikker eller som telefonkonsultasjoner. 9.3 Oppgavefordeling mellom sykehus SSHF har i dag en meget høy egendekning. De fleste tjenester tilbys lokalt med noen unntak slik som nevrokirurgi, hjertekirurgi og behandling av noen kreftformer. Den største utfordringen framover i forhold til fortsatt høy egendekning, er krav til kvalitet, kompetanse og rekruttering. Det vil trolig bli noe endring ved at en del pasienter som har behov for høyspesialisert behandling vil få sin initielle behandling ved et universitetssykehus, for så å ha restbehandlingen og oppfølging i SSHF. Dette vil kunne være aktuelt for noen kreftformer, noen pasienter med traumer og for hjerte/kar sykdommer. Dagens organisering internt med kompetanse fordelt på tre lokasjoner gjør opprettholdelse av et høyspesialisert tilbud utfordrende. Tabell 13 viser antatt reduksjon i operasjonsvirksomheten i SSHF på grunn av sentralisering av oppgaver.

19 Pasientforløp somatikk 2030 Side 19 av 35 Tabell 13Fremskriving av operasjonsaktivitet SSHF -2030, demografi og endringsfaktorer Fremskriving av aktivitet, operasjon SSHF, Endring i Demografisk oppgavefor Totalt antall fremskriving, 43 % økning til 2030 deling mellom sykehus Totalt 2030 Kirurgisk avdeling % Ortopedisk avdeling Gynekologisk avdeling % 4097 ØNH Kjeve Øye Totalt I tillegg til omfordeling innad mellom helseforetakene i spesialisthelsetjenesten vil private aktører kunne påvirke framtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Effekten av eventuelle endringer ut over det bidraget private aktører har i dag er ikke tatt inn i denne beregningen, men bør analyseres som et scenario. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det i fremskriving lagt inn en reduksjon på 5 % i antall operasjoner ut over effekten av befolkningsutviklingen (alderssammensetning) for fagområdene kirurgi og gynekologi (kreftkirurgi) ved at en andel pasienter vil få utført operasjoner i universitetssykehus/regionsykehus. 9.4 Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Samhandlingsreformen vil være en pådriver for endring i pasientstrømmer der en del av pasienter som i dag behandles i spesialisthelsetjenestene vil bli behandlet hjemme eller i institusjoner drevet av kommunene, eller i et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Lokalmedisinske senter er allerede opprettet, og tall fra Helsedirektoratet fra 2012 viser at kommunene har startet opprettelse av tiltak for å imøtekomme samhandlingsreformens krav til endringer. Det er ennå noe usikkerhet om hvilke planer kommunene har for å møte forventningene om endringer knyttet til samhandlingsreformen. Med et tidsperspektiv til 2030 vil man imidlertid kunne forvente at man har fått etablert gode samhandlingsarenaer og samarbeid i oppgavefordeling som har effekt både for sykehus og kommuner. Et samarbeid mellom kommuner og sykehus om desentraliserte spesialisthelsetjenester er viktig for å gi befolkningen et tilbud nært sitt bosted. Dette er mest relevant for store pasientgrupper eller der reiseavstand skaper spesiell ulempe for pasientene. Ved en overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjeneste til kommuner og ved desentrale tjenestetilbud forutsettes det at det er gode IKT system der pasientdata kan hentes fram uavhengig av hvor tjenesten ytes. Dette gjelder både pasientens kjernejournal og data fra radiologi og laboratorietjenester. Konsekvens for organisering av tjenestetilbudet i kommunene er en viktig forutsetning for at omstillingen som beskrevet i punktene over er mulig å gjennomføre. I vedlegg 2 finnes de ulike diagnosegruppene og effekter for hver av dem i form av endring i antall

20 Pasientforløp somatikk 2030 Side 20 av 35 liggedager og polikliniske konsultasjoner for SSHF. Dette vil være utgangspunktet for en felles strategi for samhandling omkring kompetanseoppbygging, koordinering og ressursbruk mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: KOLS; 20 % av liggedagene kan ha deler av oppholdet i kommunale institusjoner. De fleste pasienter som kan tas hånd om i kommunene er imidlertid alt overført. Infeksjoner; kommunen kan ta en del av liggedagene for pasienter som har langtids intravenøs antibiotika behandling. 20 % av liggedagene for pasienter innlagt i somatiske avdelinger med psykisk sykdom kan behandles i kommunene 15 % av liggedagene for slagpasienter kan overføres til kommunene, enten direkte til hjemmet med oppfølging av hjemmetjeneste eller til etterbehandling eller rehabilitering i kommunen. 20 % av liggedager for pasienter med skader i hofte/lår kan tas hånd om som restbehandling i kommunene. 20 % av liggedager for rehabilitering kan tas hånd om i kommunale rehabiliteringsinstitusjoner eller hjemme med oppfølging fra hjemmetjeneste. En stor andel av diabetes 2 pasientene følges i dag opp i kommunen. Det forutsettes at denne trenden vil fortsette ytterligere, der en stor andel av polikliniske kontroller for endokrine sykdommer kan overføres til kommunen Det forutsettes at totalt ca liggedager overføres til kommunehelsetjenesten. Det forutsettes en reduksjon på polikliniske konsultasjoner. Dette er i første rekke kontroller som kan overføres til primærleger eller som kan utføres desentralt i samarbeidsordninger mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste. 9.5 Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Omstilling fra døgn til dagopphold og polikliniske konsultasjoner har foregått over lang tid i SSHF, men arbeidsgruppen legger til grunn at det fortsatt er potensial for ytterligere omstillinger dersom forholdene legges til rette for det. I følge SAMDATA har SSHF i underkant av 60 % dagkirurgi (av elektiv kirurgi). For pasientgrupper slik som revmatologi er det allerede tatt ut effekten av omstilling til dagbehandling. Med nye behandlingsmåter innenfor kreftbehandling, øyeblikkelig hjelp og med rask tilgang til diagnostikk, kan man forvente ytterligere overgang til dagbehandling. For noen pasienter vil dette kunne oppnås dersom man i tillegg har opphold i pasienthotell eller extended recovery 13. Nyere operasjonsteknikker og anestesiformer gir muligheter for dagkirurgisk tilbud til pasienter som i dag er innlagt for kirurgi. 13 Extended recovery = Overnatting med overvåkingsmulighet for dagkirurgiske pasienter. Spesielt for pasienter med sammensatte sykdomsbilder og/eller kompliserte inngrep der det er behov for å overvåkes over natten postoperativt.

21 Pasientforløp somatikk 2030 Side 21 av 35 For de fleste elektive, kirurgiske inngrep kan preoperativ liggetid reduseres til tilnærmet null ved å etablere en preoperativ poliklinikk. Arbeidsgruppen hevder at SSHF har et potensiale her. Pasienten møter fastende om morgenen og det utføres sammedagskirurgi. En klarering på forhånd av pasienter som skal til elektive operasjoner krever også tilpassing av logistikk fra medisinske servicefunksjoner slik som blodbank, radiologi, prøvetaking, fysioterapi osv. Mottak av pasienter til sammedagskirurgi kan organiseres via dagkirurgiske enheter selv om de skal ha innleggelse etter operasjonen dersom det tilrettelegges for dette. For enkelte diagnosegrupper kan medikamentell behandling utsette eller erstatte operasjon. Artroser, prostatahypertrofi mfl er eksempler på dette. Disse pasientgruppene vil da få polikliniske utredning og oppfølging ved spesialisthelsetjenesten eller hos fastlegen. Etablering av øyeblikkelig-hjelp poliklinikk og en bedre organisering av akuttmottaket vil både hindre innleggelser og gi et bedre pasientforløp for pasientene. Erfaringer fra enkelte avdelinger ved SSHF har positiv erfaring med øyeblikkelig hjelp poliklinikk. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: De diagnosegrupper der det vil bli størst endring av pasientforløpene fra døgn- til dagopphold er innenfor kirurgiske fag slik som muskel-skjelett (ortopedi; protese, leddopr.), operasjoner i urinveier og innenfor gynekologi. Det forutsettes også at en andel av pasientene i ICD10 gruppe R (symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted) kan få et tilbud som dagpasienter. Det reduseres i overkant av liggedager for pasienter som i 2030 vil få behandling på dagtid. Det utgjør en reduksjon som tilsvarer 69 senger. 9.6 Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp SSHF har over flere år arbeidet med prosjekt for optimale pasientforløp/ behandlingslinjer for å bedre kvalitet og optimalisere ressursbruken for enkelte pasientgrupper. Dette gjelder for eksempel pasienter med leddgikt og Bekhterev sykdom, geriatriske pasienter, slagpasienter, KOLS pasienter, spesialisert rehabilitering og pasienter med hjernesvulst. Effektive arbeidsprosesser kan oppnås gjennom reduksjon i ventetider i løpet av oppholdstiden. Det kan være i hele pasientforløpet og vi har vist det i figur 3 oppdelt i tre stadier i forløpet: Input Throughput Output. Input På vei inn Throughput På vei gjennom Output På vei ut Figur 3 Stadier i et pasientforløp for effektivisering av arbeidsprosessene

22 Pasientforløp somatikk 2030 Side 22 av 35 Input Pasientens vei inn i sykehuset: Akuttmottak og prehospitale tjenester er viktige ressurser for å styre virksomheten gjennom tidlig diagnostisering og behandling. Diagnostikk i ambulanser kan gi tidlig avklaring og igangsetting av behandling slik at man får kortere oppholdstid i sykehuset. Høy kompetanse og gode muligheter for diagnostikk i akuttmottaket og bruk av observasjonsplasser vil kunne gi økt kvalitet, færre innleggelser, kortere oppholdstid og bedre styring av pasientstrømmene for øyeblikkelig hjelp pasienter 14. For elektivt innlagte pasienter vil sammedagskirurgi redusere oppholdstid ved at preoperativ oppholdstid minimeres. Pasientene kommer til sykehuset samme dag som de skal opereres. Dette forutsetter en god planlegging med preoperativ poliklinikk på forhånd, samt tilrettelegging for god logistikk innleggelsesdagen. Throughput Pasientens vei gjennom sykehuset: Fast track for enkelte kirurgiske forløp vil kunne korte ned oppholdstiden uten av kvaliteten i tilbudet reduseres. Som eksempel kan nevnes at man for ortogeriatri ved SSHF har laget fast track for hoftebruddpasienter, og St. Olavs Hospital har integrert ambulansetjenesten i fast track ved at de tar pasienten direkte til røntgenavdelingen. For elektiv kirurgi er det også i mange sykehus utviklet fast track der pasientene er forberedt på forløpet og godt informert. God kommunikasjon og optimalisering av behandlingsforløpet vil kunne korte ned ventetider. En viktig faktor her er tilgang på diagnostikk (radiologi, laboratorieprøver, spesialundersøkelser) og på beslutningskompetanse. Fokus på pasientsikkerhet med tiltak for å redusere uønskede hendelser vil også redusere liggetid. Output Pasientens vei ut av sykehuset: Med en forutsetning om rask tilgang til diagnostikk og tilgjengelig medisinsk kompetanse for å ta beslutninger, endring i arbeidsprosesser som for eksempel utskrivingsprosedyrer vil man kunne redusere oppholdstiden ytterligere. Jobbglidning med sykepleierstyrt utskriving, god kommunikasjon tidlig med hjemmebasert omsorg, utskrivingskoordinatorer er tiltak som har gitt effektive pasientforløp og kortere oppholdstid. For lav kapasitet (kompetanse og bygg) kan i seg selv være et hinder for "output". Dette vurderes under kapasitetsberegningene. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: I denne fremskrivingen som i første rekke handler som sykehusets interne organisering er det satt et mål om 8 % effektivisering av liggedager (etter andre endringer) fram mot Det innebærer i snitt ca. 0,5 % reduksjon i liggedager per år. For ett av pasientforløpene (M, sykdommer i muskel/skjelettsystemet) er det forventet en ytterligere reduksjon knyttet til redusert preoperativ liggetid ved økning i andel sammedagskirurgi. 9.7 Tilbuds- og etterspørselspress Kostnader og aktivitet i spesialisthelsetjenesten har de siste årene økt parallelt med økningen i BNP. Helsetjenester er i stor grad tilbudsdrevet. Nye tilbud som for eksempel screening vil kunne øke behov for oppfølging ved polikliniske konsultasjoner og dagopphold og eventuelt operasjoner. 14 Trommald M. et al: Observasjonsposter like godt tilbud til lavere kostnader? Tidsskrift for den Norske legeforening, 2000

23 Pasientforløp somatikk 2030 Side 23 av 35 Vi antar at økningen i aktivitet som skyldes forventninger hos publikum i første rekke treffer polikliniske konsultasjoner, dagopphold, radiologi og laboratorier. Det er svært stor usikkerhet mht prognoser for den økonomiske utviklingen og fordeling av kostnader innenfor helsetjenesten. Med signaler fra myndighetene om en økt satsing på kommunale helsetjenester vil man kunne se endringer i fordeling av økonomiske midler. Samtidig vil det være et etterspørselspress på spesialisthelsetjenesten for å tilby tidlig og avansert diagnostikk og behandling. Økt tilfang av private tjenesteytere med nye tilbud kan øke aktiviteten. Omfanget av dette er usikkert og tas ikke inn i denne beregningen. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det lagt til en antatt økning i etterspørsel etter polikliniske konsultasjoner og dagopphold på 15 % fram mot 2030 i tillegg til demografisk utvikling. Dette er lagt inn likt for alle diagnosegruppene. 9.8 Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten I gjennomgang av fremtidige pasientforløp er det også for diagnosegruppene diskutert alternative oppholdsmåter; opphold i ordinære sengeområder, observasjonsenheter, pasienthotell og overvåkingsenheter. Observasjonsplasser i tilknytting til akuttmottak med døgnopphold for øyeblikkelig hjelp pasienter fra noen få timer til inntil timer har vært i fremvekst i norske og danske sykehus og sykehusprosjekter. Nytt østfoldsykehus (Kalnes og Moss) har for eksempel planlagt 67 observasjons- og korttidsplasser for en befolkning på innbyggere. Observasjonsplasser/korttidsplassene vil for en stor andel av øyeblikkelig hjelp innleggelser representere porten inn og ut av sykehuset. Det er spesielt for pasienter med forventede korte oppholdstider der det er behov for rask tilgang på diagnostikk og behandling. I pasientforløpsanalysene er det spesielt pasienter i diagnosegruppe R, S og T som vil være mest aktuelle for opphold i observasjonsenhet. Figur 4 viser liggetid for pasienter innenfor disse diagnosegruppene, der pasienter med 1 liggedag er dominerende. Figur 4 Liggetid for pasienter i diagnosegruppe R, S og T, SSHF

Arbeidsgruppemøte 2 Sak nr Saksnavn Ansvar Frist

Arbeidsgruppemøte 2 Sak nr Saksnavn Ansvar Frist A00-B99 C00-D48 C00-C99 D00-D48 D50-D89 E00-E90 F00-F99 G00-G99 H00-H59 H60-H95 I00-I99 I60-I69 I20-I25 Rest I J00-J99 K00-K93 L00-L99 M00-M99 N00-N99 O00-O99 P00-P96 Q00-Q99 R00-R99 S00-T98 S00-S09 S0-S99

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

Utviklingsplan SSHF 2030

Utviklingsplan SSHF 2030 Lister 4. september 2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Adm. dir jan Roger Olsen Fagdirektør Per Engstrand Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen Prosjektkoordinator Birgitte Langedrag Fra behov/problem

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Kommune perspektiv. v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister

Kommune perspektiv. v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Kommune perspektiv v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Speilmelding Kr.sand kommune 1. Kristiansand inkluderer de øvrige kommuneregionene på en hensiktsmessig måte i referansegrupper.

Detaljer

Utviklingsplan SSHF 2030

Utviklingsplan SSHF 2030 Østre Agder, 24. mai 2013 Listerrådet, 10. juni 2013 Knutepunkt Sørlandet, 14. juni 2013 Lindesnesrådet, 21. juni 2013 Setesdalregionen, 27. juni 2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Driftsdirektør/prosjektleder

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 3 Metode... 10 3.1 Møter og kontakter... 10 3.1.1 Modell for fremskriving av forventet aktivitet

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF

Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF OSS, 1. april 2014 Jan Roger Olsen / Per W. Torgersen utviklingsplan@sshf.no sshf.no/utviklingsplan2030 Høringsrapport sendt ut 28. februar

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Delleveranse. Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. Delleveranse juni 2014. Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Rita Konstante

Delleveranse. Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. Delleveranse juni 2014. Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Rita Konstante - Åpen Delleveranse Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst Delleveranse juni 2014 Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Rita Konstante SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling Helse, gruppe

Detaljer

Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen

Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen Svein Mjåland Avdelingsleder Senter for kreftbehandling og prosjektleder for Handlingsplan for kreftbehandling

Detaljer

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013

Rapport i habilitering og rehabilitering i S-23 spesialisthelsetjenesten 2013 Rapport is-2334 habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Rapportens tittel: Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2013 Utgitt: Mai 2015 Ansvarlig utgiver: Redaktør:

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser

Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser Seniorrådgiver Marte Lauvsnes SINTEF /Sykehusplanlegging 4.Juni 2008 1 Jeg har valgt å si litt om. Utfordringene og forutsetningene

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Høringsinstanser pr. 28.02.2014

Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Fylkeskommuner Aust Agder Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Kommunesammenslutninger på Agder Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen

Detaljer

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling. Sak nr Sak/vedtak Ansvar

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling. Sak nr Sak/vedtak Ansvar Utviklingsplan SSHF 2030 Referat Til stede Meldt forfall Sølvi Noraas Alexander Høie Vegard Øksendal Haaland Andreas Nygaard Marcus Gûrgen Annette Solinski Wenche D. Bergh Ole I. Høie Alf Ole Tysland Geir

Detaljer

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet?

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 Heidi Jensberg 7.1 Innledning I dette kapitlet skal vi se nærmere på aktivitetsutviklingen blant pasienter

Detaljer

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Samhandlingsorganer Østre Agder og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Østre Agder. Samhandlingsprosjekter

Samhandlingsorganer Østre Agder og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Østre Agder. Samhandlingsprosjekter Samhandlingsorganer og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Samhandlingsprosjekter 2012 Formaliserte beslutningsorganer i Beslutningsarena Medlemmer Funksjon Møtefrekevens Leder Styringsgruppe for Ordførerne

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016

Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 Arbeid med ansvarsovertakelse for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016 status så langt Per Engstrand, fagdirektør RSU Setesdal, 26. mai/ OSS, 27. mai 2015 Bakgrunn Helseforetaket

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Klinikk for teknologi og e-helse Eiendomsavdelingen, Kristiansand Notat Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Deres dato Deres referanse Innspill til Utviklingsplan 2030

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011 Helse Sør-Øst RHF Å sikre kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter - tankar frå Helse Førde - Sogn regionråd Jon Bolstad

Sogn lokalmedisinske senter - tankar frå Helse Førde - Sogn regionråd Jon Bolstad Sogn lokalmedisinske senter - tankar frå Helse Førde - Sogn regionråd 17.02.12 Jon Bolstad Gode lokale helsetenester mot 2020 Kva er eit godt lokalsjukehus? Korleis skape bærekraftige tenester ved hjelp

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 64/15 Fremskrivingsprosjektet, et datagrunnlag til bruk i Nasjonal helse og sykehusplan Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/498 Kjell Åsmund Salvesen Kjell Åsmund

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014

Beskrivelse av Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus Versjon 2. desember 2014 Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014 1 av 45 Innholdsfortegnelse 1.Bakgrunn... 3 2.Begrepsavklaring... 4 3.Bruksområder og interessenter

Detaljer

Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014

Beskrivelse av Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus Versjon 2. desember 2014 Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014 1 av 41 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 4 2 Begrepsavklaring... 5 3 Bruksområder og interessenter

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold hva er det, og hvem er KØH-pasienten?

Kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold hva er det, og hvem er KØH-pasienten? Kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold hva er det, og hvem er KØH-pasienten? Fagdag USHT 20. nov 2013 Vegard Vige kommuneoverlege Hva er KØH? et historisk tilbakeblikk I 2007-415 000 øyeblikkelig

Detaljer

Analyse av pasienter med kroniske sykdommer ved somatiske sykehus i perioden 2001-2005. SINTEF Helse

Analyse av pasienter med kroniske sykdommer ved somatiske sykehus i perioden 2001-2005. SINTEF Helse SINTEF A588 RAPPORT Analyse av pasienter med kroniske sykdommer ved somatiske sykehus i perioden 2001-2005 Heidi Jensberg, Beate M. Huseby, Birgitte Kalseth og Jorid Kalseth SINTEF Helse Desember 2006

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Styresak. Januar 2016

Styresak. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Januar 2016 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG.

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: 22 06 73 00 (Oslo) 40 00 25 90 (Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 73 59 63 61 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal tgående internt produsert, 11/01586-34 Tilbud - stilling som renholder ved Med. serviceklinikk, Husøkonom SSA, timelønnet ekstrahjelp Offl 25 Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer