Prosjektrapport Hitra livsstil og folkehelsesenter. Medisinsk Treningsklinikk,, frisklivssentral, læring og mestringssenter

Transkript

1 Prosjektrapport Hitra livsstil og folkehelsesenter Medisinsk Treningsklinikk,, frisklivssentral, læring og mestringssenter

2 Innhold 1.0 Bakgrunn 2.0 Sammendrag 3.0 Hovedmål 3.1 Delmål 3.2 Kvalitetsmål 3.3 Evaluering av mål 4.0 Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter 4.1 Målgrupper 4.2 Medisinsk treningsklinikk 4.3 Frisklivssentral 4.4 Lærings- og mestringssenter 5.0 Organisering 5.1 Ledelse-personell 5.2 Kompetansebehov 5.3 Samarbeid 5.4 Informasjon 6.0 Økonomi 6.1 Investering 6.2 Driftsbudsjett 7.0 Nybygg 7.1 Framdriftsplan Vedlegg 1. Modell Hitra Livsstil- og folkehelsesenter 2. Modell for interkommunalt samarbeid 3. Forslag til investeringer/ budsjett for

3 1.0 Bakgrunn Gjennom Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47) har staten gitt retning for utviklingen på helseområdet i årene framover. Nasjonal Helseplan ( ) beskriver virkemidlene rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Folkehelseloven, Helse -og omsorgsloven, ny forskrift om med finansiering og utskrivningsklare pasienter, revidert forskrift om habilitering og rehabilitering og individuell plan, og ny fastlegeforskrift er de viktigste rettslige virkemidlene. De fleste av disse trådte i kraft og har stor betydning for kommunenes nye rolle i gjennomføringen av samhandlingsreformen. I tillegg har de økonomiske virkemidlene stor betydning sammen med lovfestede avtaler som skal regulere samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket. Folkehelselovens 1 Formål; «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». Forskriften om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) 3 pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, kjemisk og sosialt miljø. Kommunens oversikt skal gi grunnlag for det løpende og for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Det skal hvert fjerde år utarbeides et dokument som skal gi faglige vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven Folkehelseloven tydeliggjør kravet om at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen får et større «sørge for» ansvar for hele befolkningen som innebærer: Oppgaveoverføring fra sykehus til kommunen øyeblikkelig hjelp, behandling og rehabilitering Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Kommunene får ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn dagens praksis. Dette vil føre til flere kompliserte behandlings-og rehabiliteringsoppgaver lokalt. 3

4 Kommunene skal innen ha etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med kjent diagnose og funksjon. I tillegg arbeides det med å etablere et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for SiO kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som dekker kommunenes behov for observasjon og behandling for pasienter som ikke kan vente, og som ikke har behov for spesialisthelsetjenester. Utfordringer i årene framover; Hitra og de fleste andre kommuner i Orkdalssamarbeidet står overfor betydelige utfordringer innenfor helse- og omsorgsområdet i årene framover. Felles for kommunene er en større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen, betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet mindre tilførsel av arbeidskraft, og økende forventninger i befolkningen til kvalitet og omfang på tjenester som gis, og at disse er i tråd med lovverket. Hitra og Frøya kommuner ligger ytterst i Orkdals-samarbeidet og har identifisert områder for samarbeid på tjenestenivå ut fra en analyse av status i helse- og omsorg på begge øyene, og hva som forventes framover. Det er gjort likelydende vedtak i 12 kommuner på oppgaver kommunene sammen har behov for å løse i samarbeid med helseforetaket St. Olavs Hospital. Prioriterte samarbeidsområder i Hitra og Frøya kommuner er: - Felles Forvaltningskontor for helse- og omsorg - Avtale om bruken av korttidsplasser i Hitra helsetun og Frøya sykehjem - Utvikling av tjenester/ tilbud i Hitra og Frøya innenfor fagområdene rus og psykiatri - Folkehelsearbeid - Frisklivssentral, lærings- og mestringstilbud og medisinsk treningsklinikk - Kompetanseutvikling og rekruttering Et styrket interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg vil gjøre oss mer robuste, slik at befolkningen kan motta tjenester lokalt. Men det krever at vi tenker nytt og utvikler samarbeidet Hitra-Frøya, i SiO ( Samhandling i Orkdalsregion), og med helseforetaket. Følgende regionale samarbeidsområderi SiO er prioritert for å støtte opp om kommunenes gjennomføring av samhandlingsreformen: Etablering av SIO helseenhet i Orkdal som innbefatter: - SiO samhandlingsenhet - Etablering av en øyeblikkelig hjelp sengepost med 8-10 senger i Orkdal - Folkehelsekoordiator ( prosjektstilling) - IKT koordinator (prosjektstilling)- innføring av elektronisk meldingsutveksling mellom nivåer - Kompetanseprosjekt ( prosjektstilling) - Avtaler med helseforetaket - Kreftprosjektet (Skaun kommune) - Helhetlige pasientforløp strukturert arbeidsform mellom nivåer i helsetjenesten med pasienten i sentrum 4

5 Definisjoner Folkehelse; Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid; Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( Lov av 24.juni 2001 nr. 29: Lov om folkehelsearbeid) Folkehelsearbeid kan igjen deles i helsefremming og sykdomsforebygging Helsefremming; er prosessen med å bidra til at mennesker øker kontroll over, og bedrer, helsa si og dermed gjøres i stand til å leve et aktivt og produktivt liv med god livskvalitet (Ottawa Charter for health promotion 1986) Sykdomsforebygging; en mer defensiv tilnærming som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved at sykdom ikke oppstår ( Helsedirektoratets rapport; ( 2010 ;Folkehelsearbeid- veien til god helse for alle) Det er vanlig å skille mellom tre nivåer i det forebyggende arbeidet; Primærforebygging - styrke helsen og hindre utvikling av sykdom Sekundærforebygging - stanse sykdomsutvikling/ og eller hindre tilbakefall Tertiærforebygging - hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som allerede finnes Forebyggende helsetjenester Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet. Helsetjenesten skal i følge nytt lovverk medvirke både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, herunder bidra i det kommunale folkehelsearbeidet. Det finnes tre hovedperspektiver både for folkehelsearbeidet og for forskning knyttet til dette. Disse er det individuelle perspektivet, gruppe perspektivet og lokalsamfunnsperspektivet. Oppbygging av et livsstil- og folkehelsesenter i Hitra vil være et av helsetjenestens bidrag til bedre helse for personer som enda ikke har utviklet sykdom, men er i risikosonen, og personer som må leve med kronisk sykdom. Slik sett vil det være et tiltak som både favner det kortsiktige og det langsiktige perspektivet i folkehelsearbeidet. Deltakere i planarbeidet For å gjennomføre dette i praksis er det gjennom et prosjektarbeid utarbeidet forslag til faglig innhold, organisering og økonomi, beskrevet i denne rapporten med bakgrunn i vedtatt prosessplan for gjennomføring av samhandlingsreformen i Hitra kommune. Arbeidsgruppa har bestått av; Geir Nilsberg, fastlege og psykiater, Marit Olsen, helsesøster og FYSAKkoordinator, Anne Silja Makitalo kommunefysioterapeut, Ina Tande kommunefysioterapeut, Ester Husvik Aune enhetsleder, Ann Merete Østmark enhetsleder, Leif Johan Langdahl 5

6 kommuneoverlege, Ellinor Brenden Hitra LHL, Ragnhild Reitan Hitra LHL, Edvard Ulvan/Evie Kullin/ Geir Mosand DalPro AS, Torny Sørli lokal prosjektleder Frøya kommune, Hege Lie, psykisk helsetjeneste, Jonas Sjømæling friskveileder og Heidi Taraldsen lokal prosjektleder i Hitra kommune. 2.0 Sammendrag Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen( ) angir retning for en endret oppgavefordeling i helsetjenesten. Hitra kommunes satsing på helsefremming og forebyggende arbeid er forankret i hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel. Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner ( IS-1846 Veien til god helse for alle) Etablering av Hitra Livsstil- og folkehelsesenter er at av helsetjenestens tiltak for å fremme helse og å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen i øyregion. Friskliv- og folkehelsesenteret vil tilby tjenester på individ- og gruppenivå og samarbeide med andre aktører som frivillighet, næringsliv og befolkningen for øvrig, for å fremme helse i alt vi gjør. Tjenestene /tiltakene i treningsklinikken, frisklivssentralen og lærings- og mestringssenteret skal være basert på kunnskap om helsetilstanden i lokalbefolkningen og utviklingen av sykdomsgrupper relatert til livsstil. Arbeidsmetodene skal baseres på kunnskap om hva som virker for at brukeren skal oppnå resultater og mestring og ha et godt liv. Folkehelsearbeidet må ha et langsiktig og planmessig perspektiv som omfatter alle sektorer i kommunen, næringslivet og frivilligheten i et partnerskap. 3.0 Hovedmål Etablere et nytt kompetansesenter; Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder medisinsk treningsklinikk, frisklivssentral og lærings- og mestringssenter for øyregionen. Dette tjenestetilbudet er sammen med dagens forebyggende innsats innenfor tjenesteområdene, helsetjenestens nye bidrag til folkehelsearbeidet, og skal bidra til tidlig intervensjon, mestring og ansvar for egen helse på individ og gruppenivå. Sammenhengende pasientforløp uten brudd skal også ligge til grunn for arbeidet. Det nye senteret er planlagt som et nytt tilbygg i Hitra helsetun der alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen er samlet. Hitra Livsstil- og folkehelsesenter er en del av lokalmedisinske tjenester i Øyregionen. 6

7 3.1 Delmål/ Tiltak Utrede og foreslå hvilke tjenester livsstil- og folkehelsesenteret skal inneholde med bakgrunn i lokale helseutfordringer og nasjonale retningslinjer Prosjektgruppen skal foreslå arbeidsmetoder basert på evidensbasert kunnskap om hva som virker Prosjektgruppen foreslår at journal og dokumentasjonsplikten ivaretas i eksisterende fagsystem for å ivareta pasientsikkerheten Beskrive interne samarbeidsstrukturer henvisningsrutiner og rapporteringsrutiner i et pasientforløp Innhente brukererfaring/ kunnskap som grunnlag for utvikling av kompetansesenteret underveis i prosessen gjennom brukerrepresentantene Foreslå organisering herunder fordeling av ansvar rolle - funksjon Foreslå kompetansebehov og opplæring av personell Legge fram forslag til lønns- og driftsbudsjett Avklare med Frøya kommune og eventuelt Snillfjord om Hitra livsstil og folkehelsesenter kan utvikles til et interkommunalt tjenestetilbud Undersøke muligheten for samarbeid med St. Olavs Hospital om utvikling av et læring- og mestringssenter i Øyregion Utarbeide en prosjektrapport med anbefaling til den praktiske gjennomføringen av denne etableringen med bakgrunn i punktene overfor 3.2 Kvalitetsmål Praksis skal være basert på «evidens» - forskningsfrembrakt kunnskap. Det må opparbeides en god kunnskapsbase i kommunen. Deretter må en velge ut målområder basert på den kunnskapen en har om helsa i befolkningen på Hitra og Frøya, og anbefalinger fra helsemyndighetene. Tiltak som iverksettes skal igjen bygge på kunnskap om hva som virker. 3.3 Evaluering av mål Tiltakene må evalueres, der det er mulig, ved målbare parameter, brukerundersøkelser og andre metoder. Kunnskapen fra evalueringene skal bedre praksis eller at tiltak avsluttes. 4.0 Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter 7

8 Forventet levealder i Norge har økt fra omkring 50 år i 1900 til ca. 80 år i dag. Økningen i leveår skyldes at vi har bedre levekår, og at vi er i stand til å behandle stadig flere sykdommer. Det er imidlertid fortsatt betydelige sosiale forskjeller knyttet til helse. I Hitra Livsstil- og folkehelsesenter skal det etableres tjenester og aktiviteter som helsetjenesten tilbyr befolkningen for å redusere risiko for livsstilssykdommer med bakgrunn i generelle og spesifikke helseutfordringer for øyregion. Av de seks viktigste risikofaktorene for død, henholdsvis høyt blodtrykk, høye blodlipider, røyking, overvekt og inaktivitet, kan fire påvirkes av kostholdet. WHO og helsemyndighetene i mange land anslår at de fleste kroniske sykdommer som hjertekarsykdommer, kreft, type-2 diabetes og fedme kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. 4.1 Målgrupper i Hitra Livsstil- og folkehelsesenter Hitra livsstil- og folkehelsesenter skal gi tilbud til personer som har utviklet eller står i fare for å utvikle livsstilsykdommer som diabetes, kols, hjertesykdom, rusproblemer, psykiske lidelser, fedme og andre sykdommer, og i utgangspunktet være for alle aldersgrupper. Tilbud om veiledning i endring av helse adferd og tilbud om trening skal inngå i en medisinsk behandlingskjede for å unngå at pasienter/ brukere blir langtidssykmeldte. Definisjon 4.2 Medisinsk Treningsklinikk En medisinsk treningsklinikk bygger på fysisk trening som forebyggende tiltak og behandling, og som gjennom forskning viser seg å ha effekt i forhold til utvikling av sykdom. Målsetting Treningsklinikkens formål : 1. Treningsklinikken skal være et målrettet tilbud til brukere/ pasienter som vil ha nytte av trening som tiltak for å forebygge, begrense og behandle livsstilsykdom. 2. Treningsklinikken skal være en arena for rehabilitering av brukere/ pasienter med kroniske sykdommer. Likedan for pasienter/ brukere med behov for aktiv døgnbasert rehabilitering etter sykehusopphold. 3. Treningsklinikken skal være et kompetansesenter for trening, og skal gjennom forskning og formidling bidra til økt forståelse for sammenhenger mellom sykdom, trening og livsstil i befolkningen. Organisering 8

9 Treningsklinikken er en del av et samlet kompetansesenter med frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud. Med felles ledelse og alle aktiviteter samlet under samme tak,vil tilbudene være sentrale i mange pasientforløp. Med utgangspunkt i samarbeidet mellom Hitra LHL, SIO- samarbeidet, St. Olavs Hospital og det tverrfaglige miljøet i Hitra og Frøya kommuner, har vi et godt utgangspunkt for å bygge opp et kompetansesenter for øyregion. Tjenestetilbud Systematisk trening under veiledning av personell med kompetanse innenfor trening og helse. Treningsklinikken drives med bakgrunn i anerkjent kunnskap og forskning på området og utfører individuelle målinger på effekt av trening. Treningsklinikken skal også ha fokus på læring og mestring for pasienter med nylig gjennomgått sykdom eller kronisk sykdom for å styrke trygghet og egenmestring. Med god kompetanse vil en langt på vei kunne erstatte rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten for noen pasientgrupper. Arbeidsmetoder Brukeren får tilbud om en samtale -motiverende intervju - for å utarbeide individuelle målsettinger og for å lage en treningsplan. Hver enkelt treningsøkt følges opp av fysioterapeut/ treningskontakt eller person med faglig bakgrunn for å sikre at treningen gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet. Det gjennomføres testing og kontroll med treningsframgang som viser at brukeren forbedrer fysisk kapasitet og helse. Det opprettes et henvisningssystem fra lege, NAV, kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten, som også ivaretar tilbakemelding og underveis rapportering Treningsplan Treningsklinikkens kjernetilbud vil være en 12 ukers intensiv treningsperiode. Etter 12 uker planlegges veien videre i samarbeid med brukeren etter følgende alternativer: 1. Pasienten/brukeren får fornyet resept/ tilbud ved treningsklinikken. Treningsklinikken rapporterer til henvisende instans og kommer med forslag om eventuell oppfølging videre. 2. Pasienten/brukeren får tilbud om treningskontakt i nærmiljøet, gruppeaktivitet i regi av frivillige lag- og organisasjoner, eller tilrettelagt aktivitet gjennom frisklivssentralen. 3. Treningsklinikken gir råd om fortsettelse av trening på egen hånd og er behjelpelig med å utvikle en langsiktig treningsplan som eventuelt inkluderer testing i klinikken. 4. Pasienten/brukeren trener på egen hånd for en avtalt periode. Henvisende instans har faste oppfølgingsavtaler med pasienten/brukeren. 4.1 Frisklivssentral 9

10 Definisjon En frisklivssentral er et tjenestetilbud for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferds områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd på lik linje med treningsklinikken. Sentralen er i tillegg en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak som organiseres av frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentralen, bedrifter og andre i kommunen. Organisering For å sikre helsefaglig kvalitet og kontinuitet anbefales at tjenestetilbudene organiseres som helsetilbud med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlig for tilbudene. Interkommunalt samarbeid i praksis handler om å bygge et felles kompetansemiljø innenfor området og med utvikling av ulike frisklivstilbud i deltaker kommunene. Tjenestetilbud: Individuelle tilbud som krever henvisning fra fastlege, helsetjenestene forøvrig eller spesialisthelsetjenesten Lavterskeltilbud som ikke krever henvisning, men som gir veiledning, råd og evnt. oppfølging til personer som oppsøker frisklivssentralen på eget initiativ. Gruppetilbud - kurstilbud Frisklivssentralen bør ha god oversikt over lokale tilbud/aktiviteter i samarbeid med frivillige lag- og organisasjoner, idretten, kultur, frivilligsentralen med flere. Aktuelle gruppetiltak som kan drives i regi av frisklivssentralen er; Kostveiledning - «Bra Mat kurs» og gjerne i samarbeid med Sanitetsforeninger o.a Røykesluttkurs KID kurs i depresjonsmestring Stressmestring Treningsgrupper for gravide, bæremeisgruppe for småbarnsmødre, og stavgang grupper for eksempel for revmatikere og andre. Etablering av «Tjukkas grupper» i lokalmiljø på Hitra og Frøya. Arbeidsmetoder Frisklivssamtalen: Strukturert, individuell samtale som bygger på prinsipper for motiverende samtale. Motiverende samtale har en empatisk, ikke-moraliserende tilnærming hvor deltakerens selvforståelse er sentral. Dokumentert effektiv for endring av helseatferd. Det utarbeides individuelle mål og lages en plan for resept-perioden på 12 uker etter samme mal som i treningsklinikken. Tilbud om fysisk aktivitet Egenadministrerte, organiserte tilbud utenfor sentralen eventuelt hjelp til kontakt med ulike tilbud Kartlegge behovet for treningskontakt etablere kontakt med tilbud i pasientens/brukernes nærmiljø Oppfølging etter reseptperioden følger samme mal som for treningsklinikken, men vil variere ut ifra den enkeltes behov. 10

11 Definisjon 4.2 Lærings- og mestringssenter Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Læringstilbudene utvikles i samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. LMS arbeider med å utvikle læringstilbud for, og på tvers av, ulike diagnoser, tilbyr informasjon og veiledning, stimulerer til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjenesten og sykehus, deltar i helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidrar til at fagfolk blir bedre «pedagoger» Mål Målet med tilbudene er å bidra til bedre mestring av livet med sykdom. Opplæringen har fokus på en endring av pasientens/brukerens kunnskaper og holdninger på ferdighets- og følelsesmessig plan. Aktiviteten er ofte gruppebasert, og gruppen er en kollektiv aktivitet. Fokus er alltid på den som skal mestre. Brukererfaring og fagkunnskap likestilles derfor som like viktige bidrag i denne opplæringen. Familie- og livsløpsperspektiv Når et familiemedlem har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, er det ikke bare pasienten som trenger opplæring og veiledning. Familie og andre nærstående må stadig takle nye utfordringer etter hvert som pasienten entrer nye faser i livet. Læringens kjerne er ikke innsats, hverken egen eller hjelpeapparatets, selv om innsats er viktig. Kjernen er innsikt den innsikten familien erverver seg om hvordan de kan leve det nye livet. Denne prosessen har ikke noe sluttpunkt, den varer hele livet. Forankring Lærings- og mestringssenter er sammen med frisklivssentraler beskrevet i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Lov om helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelse gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen, og samarbeidsavtaler med mellom helseforetak og kommuner er lovpålagt. Hitra kommunestyre har i sak 80/11 Samhandlingsreformen i Hitra etablering av lokale tiltak vedtatt etablering av Hitra livsstil- og folkehelsesenter. Lærings- og mestringstilbud i helseforetaket er lovfestet i Lov om spesialisthelsetjeneste 3-8 Mulige oppgavefordelinger mellom kommunale og spesialiserte lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud i helseforetak- spesialiserte lærings- og mestringstilbud Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus og deres pårørende Intensive kortvarige kurs 11

12 Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging til lærings- og mestringstilbud i kommunen Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs Samarbeide med kommunale lærings- og mestringssenter og frisklivssentraler om oppfølging av store diagnosegrupper som overvekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser Lærings- og mestringstilbud i kommunen Tilbud til store diagnosegrupper som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk, kreft og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende Kurs i å lære å mestre egen sykdom Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i helseforetaket Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker- nettverk Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner Verktøy Standard metode ( utarbeidet ved Aker sykehus)anbefales ved etablering av LMS jfr. Nasjonalt senter for læring- og mestring Metoden er forankret i verdiene om brukermedvirkning og sidestilling av brukererfaring og fagkunnskap. Arbeidsmåten er dialogbasert og sikter seg inn mot sentrale sider ved helse- og sykdom Det er utarbeidet en veileder; Helsepedagogisk kompetanse som beskriver den kompetansen som er nødvendig for fagfolk som skal medvirke i lærings- og mestringstilbud der LMS`arbeidsmåte ligger til grunn 5.0 Organisering Hitra Livsstil- og folkehelsesenter etableres som et interkommunalt tjenestetilbud for Hitra og Frøya under paraplyen lokalmedisinske tjenester i øyregionen. Hitra kommune blir vertskommune for tjenestetilbudene. Tjenestene blir en del av enheten helse- familie og rehabilitering. Stillingen som interkommunal folkehelsekoordinator skal ha en overbyggende funksjon rettet mot system og det totale folkehelsearbeidet som omfatter alle sektorer og hele befolkningen. Stillingen legges i rådmannens stab. 5.1 Ledelse og personell Det tilsettes daglig leder/ fagleder i hel stilling med blant annet ansvar for; Kvalitetssikring og koordinering av arbeidet Noe klinisk arbeid i senteret Kontakt med forskningsmiljø og frivilligheten, lag og organisasjoner Det tilsettes en lege for hele virksomheten i en avtalt stillingsandel 12

13 med ansvar for den medisinsk faglige kvaliteten i tjenestetilbudene. Det opprettes nye årsverk med kompetanse som supplerer den kompetansen som allerede finnes innenfor de kommunale tjenestene i dag. Bidrag fra fagområder som helsesøstertjeneste, psykisk helsetjeneste, barnevern, veiledningstjeneste for barn og familier og rehabiliteringstjeneste, er beregnet til om lag årsverk. ( Se bemanningsplan under pkt.6 Økonomi 5.2 Kompetansebehov I tillegg til den helsefaglige kompetansen som finnes i organisasjonen, vil det være behov for at alle som arbeider innenfor Livsstil og folkehelsesenteret får opplæring i motiverende intervju ( MI). I tillegg til de tradisjonell helsefagene som lege, helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og helsefagarbeider, vil det i tillegg være behov for kompetanse i treningsmetodikk, helsepedagogikk, ernæring og samfunnsmedisin. 5.3 Samarbeid Internt Hitra kommune har gjennom flere år satset på å utvikle samarbeidet mellom faggrupper og mellom sektorer i kommunen. Samarbeid om tiltak må i enda større grad ha brukeren/ pasienten i sentrum, og med en større faglig og økonomisk samordning av ressursene. Etablering av et interkommunalt forvaltningskontor vil bidra til større likhet i skjønnsutøvelse når det gjelder tjenestetildeling og utarbeidelse av like prosedyrer for tjenesteytingen i øyregionen. Interkommunalt samarbeid Hitra og Frøya kommuner foreslår å bygge opp interkommunale tjenester under paraplyen «Lokal medisinske tjenester i Øyregionen». Hovedmålsettingen er sammen å bygge gode og robuste tjenester slik at befolkningen kan motta tjenester der de bor. Hitra og Frøya kommuner har forslag om «fordeling» av tjenestene etter likhetsprinsippet og etter ulike styrker kommunene besitter i dag. Vertskommunemodellen er foreslått valgt som styringsmodell for tjenestesamarbeidet. Hitra og Frøya kommuner deltar også i et samarbeid med 10 kommuner i Orkdalsregionen om utvikling av tjenester som kommunene ikke har mulighet til å løse hver for seg. Samarbeid med pårørende/ foresatte Pårørende og foresatte er en viktig ressurs som må tas i bruk på en mere strukturert måte i kvalitetsarbeidet ved utvikling av tjenestetilbud. I dette arbeidet må informasjon og forventningsavklaring til tjenestene inngå. Samarbeidet må framover dreie seg mere om hva pasienten/ brukeren og dens omgivelser, pårørende, venner, nærmiljø, kan mestre selv. Lærings- og mestringstjenester henvender seg like ofte til pårørende, foresatte og nære omgivelser som til pasienten/ brukeren selv. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Det utføres et stort frivillig arbeid i kommunene i regi av frivilligsentraler, ideelle organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Ved en god oversikt over frivillighetsarbeidet i kommunene vil vi kunne bygge partnerskap og samarbeid på flere områder som vil komme 13

14 enkeltindivider og grupper til gode. Tilstedeværelse av lag- og organisasjoner i det nye senteret blir derfor naturlig. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunen Kommunene i Sør- Trøndelag vil innen ha inngått avtaler om samarbeid innenfor 11 områder slik det er krav til i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 Avtalene vil regulere samarbeidet gjennom retningslinjer som utarbeides for ulike pasientgrupper. Hitra kommune har inngått partnerskapsavtale med Sør- Trøndelag Fylkeskommune på folkehelseområdet. Samarbeid med forskningsmiljø Forskning på helsefremming og kommunehelse vil ha fokus framover. Kommunene er gjennom lov forpliktet til å bidra til denne forskningen for å øke kunnskapen om hva som gir helse. Alle tiltak skal bygge på forskningsbasert kunnskap. 5.4 Verktøy og metoder Verktøy/ Metoder Registrering av deltakere/journalføring/dokumentasjon/ rapportering Det tas høyde for elektronisk dokumentasjon i allerede eksisterende fagprogram innenfor helsetjenesten. Brukerundersøkelser/ evaluering av måloppnåelse Det må utarbeides et verktøy for brukerundersøkelser som innarbeides i kvalitetssystemet, Kvalitetslosen som både Frøya og Hitra har som kvalitetssystem. 5.5 Informasjon 6.0 Økonomi 6.1 Investering Kommunestyret har bevilget 18,5 mill kroner til bygging av Hitra Livsstil og folkehelsesenter i Hitra Helsetun. Innkjøp av treningsutstyr, inventar og spesielle kostnader knyttet til etablering av Livsstil- og folkehelsesenteret er beregnet til totalt kr ,- Hitra LHL har mottatt kr ,- fra stiftelsen Helse- og rehabilitering til etablering og utstyr til treningsklinikken. 14

15 6.2 Driftsutgifter Personell Forslag til bemanningsplan Stilling Kompetanse Leder 100% Høgskole innenfor forebygging,helse,idrett og ledelse Friskveileder 100%* Høgskole innenfor helse, idrettsfag, pedagogikk Fysioterapeut 100% Bachelorgrad i fysioterapi Helsesøster 80% Helsefremmende og forebyggende arbeid Psyk. helsearbeider 100% Videreutdanning i psykisk helse Kreftsykepleier 100%* Videreutdanning i kreftsykepleie Diabetessykepleier 20% Videreutdanning i diabestessykepleie Med. faglig lege 20% Videreutdanning i samfunnsmedisin Tilsammen 620% Leder og friskveileder er nye stillinger som er lagt inn i budsjettet for Friskveileder er i 2012 finansiert med prosjektmidler. Det er søkt Den norske kreftforeningen om tilskudd til 75% stilling som kreftsykepleier i 2012, under forutsetning av kommunal med finansering av 25% stilling. De øvrige årsverkene representerer personell som er tilsatt i helsetjenesten i dag, men som med dette legger sin helsefremmende og forebyggende innsats inn i livsstil- og folkehelsesenteret. Åpningstid Det er i arbeidsgruppa foreslått å starte opp forsiktig med åpningstid på dagtid fra dager i uka. Etter hvert kan det vurderes om det også må være tilbud på ettermiddag og kveldstid. Forbehold om endret arbeidstidsordning for personell som inngår i Livsstil- og folkehelsesenteret må derfor tas med ved utlysning av nye stillinger. Utstyr Når de nye lokalene står ferdige i 2013 vil det være behov for trenings- og testutstyr. Treningsklinikken utformes som et innbydende treningssenter i miniatyr som er tilstrekkelig utstyrt for å tilrettelegge varierte treningsopplegg. Lokalene vil også inneholde rom for sosiale møteplasser. I tillegg til kostnadskrevende trenings- og testutstyr er det behov for finansiering av utgifter knyttet til gjennomføring av trening på forskjellige arenaer. Utstyr det her tenkes på er: treningsmatter, isbrodder, staver, baller, rokkeringer, pulsklokker, skrittellere og så videre. Annet utstyr til teningsklinikken og tilhørende rom kan være musikkanlegg, TV-skjermer, utstyr til hvilerom, utstyr og møbler til kaffekrok samt til forbruksmateriell for testing og 15

16 informasjonsmateriell. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter omfatter renhold, strøm, vedlikehold, arbeidstøy, kursmateriell, IKT utstyr, fagprogram og kompetanseutvikling. Inntekter Når det gjelder lavterkeltilbud som råd- og veiledning av fagpersonell er dette en gratis tjeneste for befolkningen. Det kan kreves egenandeler for deltakelse på kurs arrangert av FLS eller LMS eller i regi av lag og organisasjoner. Ved henvisning til Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten har pasienter og pårørende rett til å få dekket reise- og oppholdsutgifter, kostpenger og opplæringspenger gjennom NAV. Slike utgifter kan eventuelt pasienten få dekket der «spesialisttilbudet» blir gitt lokalt etter avtale med helseforetaket. Interkommunalt samarbeid Hitra kommune inviterer Frøya kommune til et forpliktende samarbeid om etablering og drift av Hitra livsstil- og folkehelsesenter. Dette er ett av flere samarbeidsområder under paraplyen «Lokalmedisinske tjenester i Øyregionen». I dette ligger en fordeling av de oppgaver og tjenester faglig og økonomisk, vi ønsker å samarbeide om(se vedlegg 2). Prosjektmidler Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har gitt tilsagn på kr ,- til opprettelse av stilling som interkommunal folkehelsekoordinator. Det er søkt Helsedirektoratet om 1,3 mill kroner i 2012 til etablering av Lokalmedisinske tjenester i Øyregion. Det er også søkt Kreftforeningen om dekning av 0,75 % stilling til kreftsykepleier under forutsetning av kommunal finansiering med 25 % stilling. Det er også søkt prosjektmidler til videreføring av stillingen som friskveileder fra og ut året. Hitra LHL har mottatt kr i X-tra midler til utstyr i treningsklinikken. 7.0 Nybygg ( se vedlagte plantegninger ) 7.1 Framdriftsplan Tegningsgrunnlaget er ferdig, og utarbeidelse av konkurransegrunnlag for anbudsinnhenting er i gang. Under forutsetning av tilfredsstillende anbudsinnhenting vil bygging starte senhøsten

17 17