Prosjektrapport Hitra livsstil og folkehelsesenter. Medisinsk Treningsklinikk,, frisklivssentral, læring og mestringssenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport Hitra livsstil og folkehelsesenter. Medisinsk Treningsklinikk,, frisklivssentral, læring og mestringssenter"

Transkript

1 Prosjektrapport Hitra livsstil og folkehelsesenter Medisinsk Treningsklinikk,, frisklivssentral, læring og mestringssenter

2 Innhold 1.0 Bakgrunn 2.0 Sammendrag 3.0 Hovedmål 3.1 Delmål 3.2 Kvalitetsmål 3.3 Evaluering av mål 4.0 Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter 4.1 Målgrupper 4.2 Medisinsk treningsklinikk 4.3 Frisklivssentral 4.4 Lærings- og mestringssenter 5.0 Organisering 5.1 Ledelse-personell 5.2 Kompetansebehov 5.3 Samarbeid 5.4 Informasjon 6.0 Økonomi 6.1 Investering 6.2 Driftsbudsjett 7.0 Nybygg 7.1 Framdriftsplan Vedlegg 1. Modell Hitra Livsstil- og folkehelsesenter 2. Modell for interkommunalt samarbeid 3. Forslag til investeringer/ budsjett for

3 1.0 Bakgrunn Gjennom Samhandlingsreformen (St. melding nr. 47) har staten gitt retning for utviklingen på helseområdet i årene framover. Nasjonal Helseplan ( ) beskriver virkemidlene rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Folkehelseloven, Helse -og omsorgsloven, ny forskrift om med finansiering og utskrivningsklare pasienter, revidert forskrift om habilitering og rehabilitering og individuell plan, og ny fastlegeforskrift er de viktigste rettslige virkemidlene. De fleste av disse trådte i kraft og har stor betydning for kommunenes nye rolle i gjennomføringen av samhandlingsreformen. I tillegg har de økonomiske virkemidlene stor betydning sammen med lovfestede avtaler som skal regulere samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket. Folkehelselovens 1 Formål; «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». Forskriften om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) 3 pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal inneholde opplysninger om helsetilstand, levevaner, befolkningssammensetning, økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning, samt fysisk, kjemisk og sosialt miljø. Kommunens oversikt skal gi grunnlag for det løpende og for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Det skal hvert fjerde år utarbeides et dokument som skal gi faglige vurderinger av konsekvenser og årsaksforhold og identifisere folkehelseutfordringer i kommunen. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven Folkehelseloven tydeliggjør kravet om at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen får et større «sørge for» ansvar for hele befolkningen som innebærer: Oppgaveoverføring fra sykehus til kommunen øyeblikkelig hjelp, behandling og rehabilitering Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Kommunene får ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn dagens praksis. Dette vil føre til flere kompliserte behandlings-og rehabiliteringsoppgaver lokalt. 3

4 Kommunene skal innen ha etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med kjent diagnose og funksjon. I tillegg arbeides det med å etablere et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for SiO kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som dekker kommunenes behov for observasjon og behandling for pasienter som ikke kan vente, og som ikke har behov for spesialisthelsetjenester. Utfordringer i årene framover; Hitra og de fleste andre kommuner i Orkdalssamarbeidet står overfor betydelige utfordringer innenfor helse- og omsorgsområdet i årene framover. Felles for kommunene er en større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen, betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet mindre tilførsel av arbeidskraft, og økende forventninger i befolkningen til kvalitet og omfang på tjenester som gis, og at disse er i tråd med lovverket. Hitra og Frøya kommuner ligger ytterst i Orkdals-samarbeidet og har identifisert områder for samarbeid på tjenestenivå ut fra en analyse av status i helse- og omsorg på begge øyene, og hva som forventes framover. Det er gjort likelydende vedtak i 12 kommuner på oppgaver kommunene sammen har behov for å løse i samarbeid med helseforetaket St. Olavs Hospital. Prioriterte samarbeidsområder i Hitra og Frøya kommuner er: - Felles Forvaltningskontor for helse- og omsorg - Avtale om bruken av korttidsplasser i Hitra helsetun og Frøya sykehjem - Utvikling av tjenester/ tilbud i Hitra og Frøya innenfor fagområdene rus og psykiatri - Folkehelsearbeid - Frisklivssentral, lærings- og mestringstilbud og medisinsk treningsklinikk - Kompetanseutvikling og rekruttering Et styrket interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg vil gjøre oss mer robuste, slik at befolkningen kan motta tjenester lokalt. Men det krever at vi tenker nytt og utvikler samarbeidet Hitra-Frøya, i SiO ( Samhandling i Orkdalsregion), og med helseforetaket. Følgende regionale samarbeidsområderi SiO er prioritert for å støtte opp om kommunenes gjennomføring av samhandlingsreformen: Etablering av SIO helseenhet i Orkdal som innbefatter: - SiO samhandlingsenhet - Etablering av en øyeblikkelig hjelp sengepost med 8-10 senger i Orkdal - Folkehelsekoordiator ( prosjektstilling) - IKT koordinator (prosjektstilling)- innføring av elektronisk meldingsutveksling mellom nivåer - Kompetanseprosjekt ( prosjektstilling) - Avtaler med helseforetaket - Kreftprosjektet (Skaun kommune) - Helhetlige pasientforløp strukturert arbeidsform mellom nivåer i helsetjenesten med pasienten i sentrum 4

5 Definisjoner Folkehelse; Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid; Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( Lov av 24.juni 2001 nr. 29: Lov om folkehelsearbeid) Folkehelsearbeid kan igjen deles i helsefremming og sykdomsforebygging Helsefremming; er prosessen med å bidra til at mennesker øker kontroll over, og bedrer, helsa si og dermed gjøres i stand til å leve et aktivt og produktivt liv med god livskvalitet (Ottawa Charter for health promotion 1986) Sykdomsforebygging; en mer defensiv tilnærming som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved at sykdom ikke oppstår ( Helsedirektoratets rapport; ( 2010 ;Folkehelsearbeid- veien til god helse for alle) Det er vanlig å skille mellom tre nivåer i det forebyggende arbeidet; Primærforebygging - styrke helsen og hindre utvikling av sykdom Sekundærforebygging - stanse sykdomsutvikling/ og eller hindre tilbakefall Tertiærforebygging - hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som allerede finnes Forebyggende helsetjenester Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet. Helsetjenesten skal i følge nytt lovverk medvirke både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, herunder bidra i det kommunale folkehelsearbeidet. Det finnes tre hovedperspektiver både for folkehelsearbeidet og for forskning knyttet til dette. Disse er det individuelle perspektivet, gruppe perspektivet og lokalsamfunnsperspektivet. Oppbygging av et livsstil- og folkehelsesenter i Hitra vil være et av helsetjenestens bidrag til bedre helse for personer som enda ikke har utviklet sykdom, men er i risikosonen, og personer som må leve med kronisk sykdom. Slik sett vil det være et tiltak som både favner det kortsiktige og det langsiktige perspektivet i folkehelsearbeidet. Deltakere i planarbeidet For å gjennomføre dette i praksis er det gjennom et prosjektarbeid utarbeidet forslag til faglig innhold, organisering og økonomi, beskrevet i denne rapporten med bakgrunn i vedtatt prosessplan for gjennomføring av samhandlingsreformen i Hitra kommune. Arbeidsgruppa har bestått av; Geir Nilsberg, fastlege og psykiater, Marit Olsen, helsesøster og FYSAKkoordinator, Anne Silja Makitalo kommunefysioterapeut, Ina Tande kommunefysioterapeut, Ester Husvik Aune enhetsleder, Ann Merete Østmark enhetsleder, Leif Johan Langdahl 5

6 kommuneoverlege, Ellinor Brenden Hitra LHL, Ragnhild Reitan Hitra LHL, Edvard Ulvan/Evie Kullin/ Geir Mosand DalPro AS, Torny Sørli lokal prosjektleder Frøya kommune, Hege Lie, psykisk helsetjeneste, Jonas Sjømæling friskveileder og Heidi Taraldsen lokal prosjektleder i Hitra kommune. 2.0 Sammendrag Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen( ) angir retning for en endret oppgavefordeling i helsetjenesten. Hitra kommunes satsing på helsefremming og forebyggende arbeid er forankret i hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel. Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner ( IS-1846 Veien til god helse for alle) Etablering av Hitra Livsstil- og folkehelsesenter er at av helsetjenestens tiltak for å fremme helse og å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen i øyregion. Friskliv- og folkehelsesenteret vil tilby tjenester på individ- og gruppenivå og samarbeide med andre aktører som frivillighet, næringsliv og befolkningen for øvrig, for å fremme helse i alt vi gjør. Tjenestene /tiltakene i treningsklinikken, frisklivssentralen og lærings- og mestringssenteret skal være basert på kunnskap om helsetilstanden i lokalbefolkningen og utviklingen av sykdomsgrupper relatert til livsstil. Arbeidsmetodene skal baseres på kunnskap om hva som virker for at brukeren skal oppnå resultater og mestring og ha et godt liv. Folkehelsearbeidet må ha et langsiktig og planmessig perspektiv som omfatter alle sektorer i kommunen, næringslivet og frivilligheten i et partnerskap. 3.0 Hovedmål Etablere et nytt kompetansesenter; Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder medisinsk treningsklinikk, frisklivssentral og lærings- og mestringssenter for øyregionen. Dette tjenestetilbudet er sammen med dagens forebyggende innsats innenfor tjenesteområdene, helsetjenestens nye bidrag til folkehelsearbeidet, og skal bidra til tidlig intervensjon, mestring og ansvar for egen helse på individ og gruppenivå. Sammenhengende pasientforløp uten brudd skal også ligge til grunn for arbeidet. Det nye senteret er planlagt som et nytt tilbygg i Hitra helsetun der alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen er samlet. Hitra Livsstil- og folkehelsesenter er en del av lokalmedisinske tjenester i Øyregionen. 6

7 3.1 Delmål/ Tiltak Utrede og foreslå hvilke tjenester livsstil- og folkehelsesenteret skal inneholde med bakgrunn i lokale helseutfordringer og nasjonale retningslinjer Prosjektgruppen skal foreslå arbeidsmetoder basert på evidensbasert kunnskap om hva som virker Prosjektgruppen foreslår at journal og dokumentasjonsplikten ivaretas i eksisterende fagsystem for å ivareta pasientsikkerheten Beskrive interne samarbeidsstrukturer henvisningsrutiner og rapporteringsrutiner i et pasientforløp Innhente brukererfaring/ kunnskap som grunnlag for utvikling av kompetansesenteret underveis i prosessen gjennom brukerrepresentantene Foreslå organisering herunder fordeling av ansvar rolle - funksjon Foreslå kompetansebehov og opplæring av personell Legge fram forslag til lønns- og driftsbudsjett Avklare med Frøya kommune og eventuelt Snillfjord om Hitra livsstil og folkehelsesenter kan utvikles til et interkommunalt tjenestetilbud Undersøke muligheten for samarbeid med St. Olavs Hospital om utvikling av et læring- og mestringssenter i Øyregion Utarbeide en prosjektrapport med anbefaling til den praktiske gjennomføringen av denne etableringen med bakgrunn i punktene overfor 3.2 Kvalitetsmål Praksis skal være basert på «evidens» - forskningsfrembrakt kunnskap. Det må opparbeides en god kunnskapsbase i kommunen. Deretter må en velge ut målområder basert på den kunnskapen en har om helsa i befolkningen på Hitra og Frøya, og anbefalinger fra helsemyndighetene. Tiltak som iverksettes skal igjen bygge på kunnskap om hva som virker. 3.3 Evaluering av mål Tiltakene må evalueres, der det er mulig, ved målbare parameter, brukerundersøkelser og andre metoder. Kunnskapen fra evalueringene skal bedre praksis eller at tiltak avsluttes. 4.0 Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter 7

8 Forventet levealder i Norge har økt fra omkring 50 år i 1900 til ca. 80 år i dag. Økningen i leveår skyldes at vi har bedre levekår, og at vi er i stand til å behandle stadig flere sykdommer. Det er imidlertid fortsatt betydelige sosiale forskjeller knyttet til helse. I Hitra Livsstil- og folkehelsesenter skal det etableres tjenester og aktiviteter som helsetjenesten tilbyr befolkningen for å redusere risiko for livsstilssykdommer med bakgrunn i generelle og spesifikke helseutfordringer for øyregion. Av de seks viktigste risikofaktorene for død, henholdsvis høyt blodtrykk, høye blodlipider, røyking, overvekt og inaktivitet, kan fire påvirkes av kostholdet. WHO og helsemyndighetene i mange land anslår at de fleste kroniske sykdommer som hjertekarsykdommer, kreft, type-2 diabetes og fedme kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. 4.1 Målgrupper i Hitra Livsstil- og folkehelsesenter Hitra livsstil- og folkehelsesenter skal gi tilbud til personer som har utviklet eller står i fare for å utvikle livsstilsykdommer som diabetes, kols, hjertesykdom, rusproblemer, psykiske lidelser, fedme og andre sykdommer, og i utgangspunktet være for alle aldersgrupper. Tilbud om veiledning i endring av helse adferd og tilbud om trening skal inngå i en medisinsk behandlingskjede for å unngå at pasienter/ brukere blir langtidssykmeldte. Definisjon 4.2 Medisinsk Treningsklinikk En medisinsk treningsklinikk bygger på fysisk trening som forebyggende tiltak og behandling, og som gjennom forskning viser seg å ha effekt i forhold til utvikling av sykdom. Målsetting Treningsklinikkens formål : 1. Treningsklinikken skal være et målrettet tilbud til brukere/ pasienter som vil ha nytte av trening som tiltak for å forebygge, begrense og behandle livsstilsykdom. 2. Treningsklinikken skal være en arena for rehabilitering av brukere/ pasienter med kroniske sykdommer. Likedan for pasienter/ brukere med behov for aktiv døgnbasert rehabilitering etter sykehusopphold. 3. Treningsklinikken skal være et kompetansesenter for trening, og skal gjennom forskning og formidling bidra til økt forståelse for sammenhenger mellom sykdom, trening og livsstil i befolkningen. Organisering 8

9 Treningsklinikken er en del av et samlet kompetansesenter med frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud. Med felles ledelse og alle aktiviteter samlet under samme tak,vil tilbudene være sentrale i mange pasientforløp. Med utgangspunkt i samarbeidet mellom Hitra LHL, SIO- samarbeidet, St. Olavs Hospital og det tverrfaglige miljøet i Hitra og Frøya kommuner, har vi et godt utgangspunkt for å bygge opp et kompetansesenter for øyregion. Tjenestetilbud Systematisk trening under veiledning av personell med kompetanse innenfor trening og helse. Treningsklinikken drives med bakgrunn i anerkjent kunnskap og forskning på området og utfører individuelle målinger på effekt av trening. Treningsklinikken skal også ha fokus på læring og mestring for pasienter med nylig gjennomgått sykdom eller kronisk sykdom for å styrke trygghet og egenmestring. Med god kompetanse vil en langt på vei kunne erstatte rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten for noen pasientgrupper. Arbeidsmetoder Brukeren får tilbud om en samtale -motiverende intervju - for å utarbeide individuelle målsettinger og for å lage en treningsplan. Hver enkelt treningsøkt følges opp av fysioterapeut/ treningskontakt eller person med faglig bakgrunn for å sikre at treningen gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet. Det gjennomføres testing og kontroll med treningsframgang som viser at brukeren forbedrer fysisk kapasitet og helse. Det opprettes et henvisningssystem fra lege, NAV, kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten, som også ivaretar tilbakemelding og underveis rapportering Treningsplan Treningsklinikkens kjernetilbud vil være en 12 ukers intensiv treningsperiode. Etter 12 uker planlegges veien videre i samarbeid med brukeren etter følgende alternativer: 1. Pasienten/brukeren får fornyet resept/ tilbud ved treningsklinikken. Treningsklinikken rapporterer til henvisende instans og kommer med forslag om eventuell oppfølging videre. 2. Pasienten/brukeren får tilbud om treningskontakt i nærmiljøet, gruppeaktivitet i regi av frivillige lag- og organisasjoner, eller tilrettelagt aktivitet gjennom frisklivssentralen. 3. Treningsklinikken gir råd om fortsettelse av trening på egen hånd og er behjelpelig med å utvikle en langsiktig treningsplan som eventuelt inkluderer testing i klinikken. 4. Pasienten/brukeren trener på egen hånd for en avtalt periode. Henvisende instans har faste oppfølgingsavtaler med pasienten/brukeren. 4.1 Frisklivssentral 9

10 Definisjon En frisklivssentral er et tjenestetilbud for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferds områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd på lik linje med treningsklinikken. Sentralen er i tillegg en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak som organiseres av frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentralen, bedrifter og andre i kommunen. Organisering For å sikre helsefaglig kvalitet og kontinuitet anbefales at tjenestetilbudene organiseres som helsetilbud med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlig for tilbudene. Interkommunalt samarbeid i praksis handler om å bygge et felles kompetansemiljø innenfor området og med utvikling av ulike frisklivstilbud i deltaker kommunene. Tjenestetilbud: Individuelle tilbud som krever henvisning fra fastlege, helsetjenestene forøvrig eller spesialisthelsetjenesten Lavterskeltilbud som ikke krever henvisning, men som gir veiledning, råd og evnt. oppfølging til personer som oppsøker frisklivssentralen på eget initiativ. Gruppetilbud - kurstilbud Frisklivssentralen bør ha god oversikt over lokale tilbud/aktiviteter i samarbeid med frivillige lag- og organisasjoner, idretten, kultur, frivilligsentralen med flere. Aktuelle gruppetiltak som kan drives i regi av frisklivssentralen er; Kostveiledning - «Bra Mat kurs» og gjerne i samarbeid med Sanitetsforeninger o.a Røykesluttkurs KID kurs i depresjonsmestring Stressmestring Treningsgrupper for gravide, bæremeisgruppe for småbarnsmødre, og stavgang grupper for eksempel for revmatikere og andre. Etablering av «Tjukkas grupper» i lokalmiljø på Hitra og Frøya. Arbeidsmetoder Frisklivssamtalen: Strukturert, individuell samtale som bygger på prinsipper for motiverende samtale. Motiverende samtale har en empatisk, ikke-moraliserende tilnærming hvor deltakerens selvforståelse er sentral. Dokumentert effektiv for endring av helseatferd. Det utarbeides individuelle mål og lages en plan for resept-perioden på 12 uker etter samme mal som i treningsklinikken. Tilbud om fysisk aktivitet Egenadministrerte, organiserte tilbud utenfor sentralen eventuelt hjelp til kontakt med ulike tilbud Kartlegge behovet for treningskontakt etablere kontakt med tilbud i pasientens/brukernes nærmiljø Oppfølging etter reseptperioden følger samme mal som for treningsklinikken, men vil variere ut ifra den enkeltes behov. 10

11 Definisjon 4.2 Lærings- og mestringssenter Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. Læringstilbudene utvikles i samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. LMS arbeider med å utvikle læringstilbud for, og på tvers av, ulike diagnoser, tilbyr informasjon og veiledning, stimulerer til samarbeid mellom brukere, kommunehelsetjenesten og sykehus, deltar i helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidrar til at fagfolk blir bedre «pedagoger» Mål Målet med tilbudene er å bidra til bedre mestring av livet med sykdom. Opplæringen har fokus på en endring av pasientens/brukerens kunnskaper og holdninger på ferdighets- og følelsesmessig plan. Aktiviteten er ofte gruppebasert, og gruppen er en kollektiv aktivitet. Fokus er alltid på den som skal mestre. Brukererfaring og fagkunnskap likestilles derfor som like viktige bidrag i denne opplæringen. Familie- og livsløpsperspektiv Når et familiemedlem har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, er det ikke bare pasienten som trenger opplæring og veiledning. Familie og andre nærstående må stadig takle nye utfordringer etter hvert som pasienten entrer nye faser i livet. Læringens kjerne er ikke innsats, hverken egen eller hjelpeapparatets, selv om innsats er viktig. Kjernen er innsikt den innsikten familien erverver seg om hvordan de kan leve det nye livet. Denne prosessen har ikke noe sluttpunkt, den varer hele livet. Forankring Lærings- og mestringssenter er sammen med frisklivssentraler beskrevet i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Lov om helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelse gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen, og samarbeidsavtaler med mellom helseforetak og kommuner er lovpålagt. Hitra kommunestyre har i sak 80/11 Samhandlingsreformen i Hitra etablering av lokale tiltak vedtatt etablering av Hitra livsstil- og folkehelsesenter. Lærings- og mestringstilbud i helseforetaket er lovfestet i Lov om spesialisthelsetjeneste 3-8 Mulige oppgavefordelinger mellom kommunale og spesialiserte lærings- og mestringstilbud Lærings- og mestringstilbud i helseforetak- spesialiserte lærings- og mestringstilbud Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus og deres pårørende Intensive kortvarige kurs 11

12 Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging til lærings- og mestringstilbud i kommunen Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs Samarbeide med kommunale lærings- og mestringssenter og frisklivssentraler om oppfølging av store diagnosegrupper som overvekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser Lærings- og mestringstilbud i kommunen Tilbud til store diagnosegrupper som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk, kreft og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende Kurs i å lære å mestre egen sykdom Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i helseforetaket Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker- nettverk Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner Verktøy Standard metode ( utarbeidet ved Aker sykehus)anbefales ved etablering av LMS jfr. Nasjonalt senter for læring- og mestring Metoden er forankret i verdiene om brukermedvirkning og sidestilling av brukererfaring og fagkunnskap. Arbeidsmåten er dialogbasert og sikter seg inn mot sentrale sider ved helse- og sykdom Det er utarbeidet en veileder; Helsepedagogisk kompetanse som beskriver den kompetansen som er nødvendig for fagfolk som skal medvirke i lærings- og mestringstilbud der LMS`arbeidsmåte ligger til grunn 5.0 Organisering Hitra Livsstil- og folkehelsesenter etableres som et interkommunalt tjenestetilbud for Hitra og Frøya under paraplyen lokalmedisinske tjenester i øyregionen. Hitra kommune blir vertskommune for tjenestetilbudene. Tjenestene blir en del av enheten helse- familie og rehabilitering. Stillingen som interkommunal folkehelsekoordinator skal ha en overbyggende funksjon rettet mot system og det totale folkehelsearbeidet som omfatter alle sektorer og hele befolkningen. Stillingen legges i rådmannens stab. 5.1 Ledelse og personell Det tilsettes daglig leder/ fagleder i hel stilling med blant annet ansvar for; Kvalitetssikring og koordinering av arbeidet Noe klinisk arbeid i senteret Kontakt med forskningsmiljø og frivilligheten, lag og organisasjoner Det tilsettes en lege for hele virksomheten i en avtalt stillingsandel 12

13 med ansvar for den medisinsk faglige kvaliteten i tjenestetilbudene. Det opprettes nye årsverk med kompetanse som supplerer den kompetansen som allerede finnes innenfor de kommunale tjenestene i dag. Bidrag fra fagområder som helsesøstertjeneste, psykisk helsetjeneste, barnevern, veiledningstjeneste for barn og familier og rehabiliteringstjeneste, er beregnet til om lag årsverk. ( Se bemanningsplan under pkt.6 Økonomi 5.2 Kompetansebehov I tillegg til den helsefaglige kompetansen som finnes i organisasjonen, vil det være behov for at alle som arbeider innenfor Livsstil og folkehelsesenteret får opplæring i motiverende intervju ( MI). I tillegg til de tradisjonell helsefagene som lege, helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og helsefagarbeider, vil det i tillegg være behov for kompetanse i treningsmetodikk, helsepedagogikk, ernæring og samfunnsmedisin. 5.3 Samarbeid Internt Hitra kommune har gjennom flere år satset på å utvikle samarbeidet mellom faggrupper og mellom sektorer i kommunen. Samarbeid om tiltak må i enda større grad ha brukeren/ pasienten i sentrum, og med en større faglig og økonomisk samordning av ressursene. Etablering av et interkommunalt forvaltningskontor vil bidra til større likhet i skjønnsutøvelse når det gjelder tjenestetildeling og utarbeidelse av like prosedyrer for tjenesteytingen i øyregionen. Interkommunalt samarbeid Hitra og Frøya kommuner foreslår å bygge opp interkommunale tjenester under paraplyen «Lokal medisinske tjenester i Øyregionen». Hovedmålsettingen er sammen å bygge gode og robuste tjenester slik at befolkningen kan motta tjenester der de bor. Hitra og Frøya kommuner har forslag om «fordeling» av tjenestene etter likhetsprinsippet og etter ulike styrker kommunene besitter i dag. Vertskommunemodellen er foreslått valgt som styringsmodell for tjenestesamarbeidet. Hitra og Frøya kommuner deltar også i et samarbeid med 10 kommuner i Orkdalsregionen om utvikling av tjenester som kommunene ikke har mulighet til å løse hver for seg. Samarbeid med pårørende/ foresatte Pårørende og foresatte er en viktig ressurs som må tas i bruk på en mere strukturert måte i kvalitetsarbeidet ved utvikling av tjenestetilbud. I dette arbeidet må informasjon og forventningsavklaring til tjenestene inngå. Samarbeidet må framover dreie seg mere om hva pasienten/ brukeren og dens omgivelser, pårørende, venner, nærmiljø, kan mestre selv. Lærings- og mestringstjenester henvender seg like ofte til pårørende, foresatte og nære omgivelser som til pasienten/ brukeren selv. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Det utføres et stort frivillig arbeid i kommunene i regi av frivilligsentraler, ideelle organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Ved en god oversikt over frivillighetsarbeidet i kommunene vil vi kunne bygge partnerskap og samarbeid på flere områder som vil komme 13

14 enkeltindivider og grupper til gode. Tilstedeværelse av lag- og organisasjoner i det nye senteret blir derfor naturlig. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunen Kommunene i Sør- Trøndelag vil innen ha inngått avtaler om samarbeid innenfor 11 områder slik det er krav til i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 Avtalene vil regulere samarbeidet gjennom retningslinjer som utarbeides for ulike pasientgrupper. Hitra kommune har inngått partnerskapsavtale med Sør- Trøndelag Fylkeskommune på folkehelseområdet. Samarbeid med forskningsmiljø Forskning på helsefremming og kommunehelse vil ha fokus framover. Kommunene er gjennom lov forpliktet til å bidra til denne forskningen for å øke kunnskapen om hva som gir helse. Alle tiltak skal bygge på forskningsbasert kunnskap. 5.4 Verktøy og metoder Verktøy/ Metoder Registrering av deltakere/journalføring/dokumentasjon/ rapportering Det tas høyde for elektronisk dokumentasjon i allerede eksisterende fagprogram innenfor helsetjenesten. Brukerundersøkelser/ evaluering av måloppnåelse Det må utarbeides et verktøy for brukerundersøkelser som innarbeides i kvalitetssystemet, Kvalitetslosen som både Frøya og Hitra har som kvalitetssystem. 5.5 Informasjon 6.0 Økonomi 6.1 Investering Kommunestyret har bevilget 18,5 mill kroner til bygging av Hitra Livsstil og folkehelsesenter i Hitra Helsetun. Innkjøp av treningsutstyr, inventar og spesielle kostnader knyttet til etablering av Livsstil- og folkehelsesenteret er beregnet til totalt kr ,- Hitra LHL har mottatt kr ,- fra stiftelsen Helse- og rehabilitering til etablering og utstyr til treningsklinikken. 14

15 6.2 Driftsutgifter Personell Forslag til bemanningsplan Stilling Kompetanse Leder 100% Høgskole innenfor forebygging,helse,idrett og ledelse Friskveileder 100%* Høgskole innenfor helse, idrettsfag, pedagogikk Fysioterapeut 100% Bachelorgrad i fysioterapi Helsesøster 80% Helsefremmende og forebyggende arbeid Psyk. helsearbeider 100% Videreutdanning i psykisk helse Kreftsykepleier 100%* Videreutdanning i kreftsykepleie Diabetessykepleier 20% Videreutdanning i diabestessykepleie Med. faglig lege 20% Videreutdanning i samfunnsmedisin Tilsammen 620% Leder og friskveileder er nye stillinger som er lagt inn i budsjettet for Friskveileder er i 2012 finansiert med prosjektmidler. Det er søkt Den norske kreftforeningen om tilskudd til 75% stilling som kreftsykepleier i 2012, under forutsetning av kommunal med finansering av 25% stilling. De øvrige årsverkene representerer personell som er tilsatt i helsetjenesten i dag, men som med dette legger sin helsefremmende og forebyggende innsats inn i livsstil- og folkehelsesenteret. Åpningstid Det er i arbeidsgruppa foreslått å starte opp forsiktig med åpningstid på dagtid fra dager i uka. Etter hvert kan det vurderes om det også må være tilbud på ettermiddag og kveldstid. Forbehold om endret arbeidstidsordning for personell som inngår i Livsstil- og folkehelsesenteret må derfor tas med ved utlysning av nye stillinger. Utstyr Når de nye lokalene står ferdige i 2013 vil det være behov for trenings- og testutstyr. Treningsklinikken utformes som et innbydende treningssenter i miniatyr som er tilstrekkelig utstyrt for å tilrettelegge varierte treningsopplegg. Lokalene vil også inneholde rom for sosiale møteplasser. I tillegg til kostnadskrevende trenings- og testutstyr er det behov for finansiering av utgifter knyttet til gjennomføring av trening på forskjellige arenaer. Utstyr det her tenkes på er: treningsmatter, isbrodder, staver, baller, rokkeringer, pulsklokker, skrittellere og så videre. Annet utstyr til teningsklinikken og tilhørende rom kan være musikkanlegg, TV-skjermer, utstyr til hvilerom, utstyr og møbler til kaffekrok samt til forbruksmateriell for testing og 15

16 informasjonsmateriell. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter omfatter renhold, strøm, vedlikehold, arbeidstøy, kursmateriell, IKT utstyr, fagprogram og kompetanseutvikling. Inntekter Når det gjelder lavterkeltilbud som råd- og veiledning av fagpersonell er dette en gratis tjeneste for befolkningen. Det kan kreves egenandeler for deltakelse på kurs arrangert av FLS eller LMS eller i regi av lag og organisasjoner. Ved henvisning til Lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten har pasienter og pårørende rett til å få dekket reise- og oppholdsutgifter, kostpenger og opplæringspenger gjennom NAV. Slike utgifter kan eventuelt pasienten få dekket der «spesialisttilbudet» blir gitt lokalt etter avtale med helseforetaket. Interkommunalt samarbeid Hitra kommune inviterer Frøya kommune til et forpliktende samarbeid om etablering og drift av Hitra livsstil- og folkehelsesenter. Dette er ett av flere samarbeidsområder under paraplyen «Lokalmedisinske tjenester i Øyregionen». I dette ligger en fordeling av de oppgaver og tjenester faglig og økonomisk, vi ønsker å samarbeide om(se vedlegg 2). Prosjektmidler Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har gitt tilsagn på kr ,- til opprettelse av stilling som interkommunal folkehelsekoordinator. Det er søkt Helsedirektoratet om 1,3 mill kroner i 2012 til etablering av Lokalmedisinske tjenester i Øyregion. Det er også søkt Kreftforeningen om dekning av 0,75 % stilling til kreftsykepleier under forutsetning av kommunal finansiering med 25 % stilling. Det er også søkt prosjektmidler til videreføring av stillingen som friskveileder fra og ut året. Hitra LHL har mottatt kr i X-tra midler til utstyr i treningsklinikken. 7.0 Nybygg ( se vedlagte plantegninger ) 7.1 Framdriftsplan Tegningsgrunnlaget er ferdig, og utarbeidelse av konkurransegrunnlag for anbudsinnhenting er i gang. Under forutsetning av tilfredsstillende anbudsinnhenting vil bygging starte senhøsten

17 17

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 10

Tjenesteavtale nr. 10 KVN-SUND HELSE nnumnx _ KQMMUNE g FINNMARKKU o ARwA vuohra Tjenesteavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Kvalsund kommune (heretter kalt kommunen) og Helse Finnmark

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Samarbeid om forebygging

Samarbeid om forebygging Rapport fra arbeidsutvalg for tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging (Helse og omsorgstjenesteloven 6 2 nr. 10) Dato: 30.april 2013 Rapport om oppfølging av tjenesteavtale 10, mellom kommunene og Helse

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL

Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/1320-1 Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen»

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Frøya og Hitra kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Frøya-Hitra Livsstils- og Folkehelsesenter Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Presentasjon

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 10 mellom Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om forebygging. 1. Parter Tjenesteavtale 10 er inngått mellom Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 10

Tjenesteavtale nr. 10 Tjenesteavtale nr. 10 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NOCCA UNIVES'TEHTABLJONCCLV issu Målselv kommune Tjenesteavtale nr 10 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Samarbeid om forebygging OSO -

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG

ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG SLUTTRAPPORT Klinisk utvalg for samarbeid om forebygging Avgitt: 04.06.2015 Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold Administrativt samarbeidsutvalgs behandling av sluttrapporten:

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer