KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I TINN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I TINN KOMMUNE 2012-2016"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I TINN KOMMUNE Tinn kommune Enhet for kultur Mai 2012 Høringsforslag

2 Forord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Tinn kommune er et strategisk plandokument som legges til grunn for videre planlegging av idrett- og friluftsanlegg og prioriteringer i perioden. Denne planen er laget med utgangspunkt i veilederen Kommunalplanlegging for idrett og fysisk aktivitet som er utarbeidet av kultur- og kirkedepartementet i Tinn kommune skal ha som satsingsområde å tilrettelegge for fysisk aktivitet, både som forebyggende helsearbeid, fritidssyssel, og som profilering av Tinn som attraktiv bo- og reiselivskommune. Kommunen skal prioritere idrett- og fysiske aktiviteter for barn og unge. Tinn kommune har et mangfold av anlegg i kommunen og gir innbyggerne mange forskjellige tilbud innenfor idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har satset tungt på breddeidrett og lavterskeltilbud i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggenes tilstand, og tilgjengelighet ble Tinn kommune kåret til "Årets idrettskommune" i 2002, som den aller første i Norge som fikk denne æresbevisningen. En forutsetning for realisering av prioriterte tiltak, er oppfølging i kommunens økonomiplan for de tiltak/anlegg som krever kommunale midler og kommunalt forskutterte spillemidler. Sistnevnte en tradisjon som Tinn kommune er ganske unik på sammenlignet med andre kommuner både i Telemark og Norge. Tinn kommune sin største utfordring er drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. Samarbeid mellom kommune, brukere og næringsliv må videreutvikles. Idrett og friluftsliv har både en egenverdi og en nytteverdi. Egenverdi i form av opplevelser som glede, mestring, prestasjonsutvikling og ikke minst den viktige funksjonen i å skape sosiale felleskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn. Idrett og fysisk aktivitet har også en nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at befolkningen driver idrett. Forskning og erfaring viser at det er en god sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle psykisk helse og sosiale ferdigheter. Med ønske om et godt aktivitetsliv takker vi alle i lokalsamfunnet for gode innspill til planen! Marit Kvitne Kultursjef Tinn kommune Rune Lødøen Rådmann Tinn kommune 2

3 Innhold 1.0 Innledning Visjon, mål og delmål Planprosessen Organisering av planprosessen Medvirkning Offentlige føringer Sentrale føringer Regionale føringer Lokale føringer Økonomiske virkemidler Utviklingstrekk Tinn kommune Nærmiljøet og skolens rolle Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor Sammenheng mellom idrett og friluftsliv Idrett og friluftsliv som sosial faktor og egenverdi Resultatvurdering av forrige planperiode Helsefremmende og forebyggende tiltak Tilstandsrapport fysisk aktivitet og helse generelt Helsearbeid i Tinn Idrett og friluftsliv, turisme og næringsutvikling i Tinn Registrering av aktivitet og anlegg Registrering av aktivitet Organisert idrett Egenorganisert fysisk aktivitet Analyse av behov Idrett Idrettsanleggene Skole og nærmiljø

4 10.4 Friluftsliv og badeplasser Private anlegg og aktivitetstilbud Anleggsdatabase og anleggsdetaljer Drift og vedlikehold Langsiktig del Handlingsprogram Idretts- og friluftsanlegg Fysisk aktivitet Litteratur og henvisninger Vedleggshefte

5 1.0 Innledning Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal være et styringsredskap for å oppnå Tinn kommunes målsettinger på feltet. Kommunedelplanen er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. Planen danner grunnlaget for anleggsutviklingen i Tinn kommune og skal bidra til: En målrettet utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Økt fokus på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet. Enhetlige føringer for utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet som universell utforming og miljømessige konsekvenser. Sikring av arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene Etablering av tilfredsstillende kommunale ressurser til drift og vedlikehold av anleggene. Anleggsbehovene som er synliggjort i planen, har i planprosessen fremkommet i et samarbeid med Tinn Idrettsråd, idrettslagene og andre frivillige organisasjoner. I løpet av planperioden vil handlingsplanen ha en årlig statusgjennomgang og eventuelle nye prioriteringer blir lagt inn. Planen er delt inn i to deler hvor det ene er selve planen, mens det andre er et vedleggs hefte. Idrett og friluftsliv - Tinn kommune Tinn kommune i Telemark er den sørlige innfallsporten til Hardangervidda og ligger ved foten av Gaustatoppen, som er et godt utgangspunkt, for en idretts- og friluftslivs kommune som Tinn er. Tinn kommune har som mål å gi et godt og variert tjenestetilbud innenfor ulike idretts- og friluftsaktiviteter til lokalbefolkning og tilreisende. Idretts- og friluftsområdet er et svært spennende og omfattende arbeidsfelt der kontakten, samarbeidet og servicen ut mot frivillige idrettslag og foreninger er en viktig del av arbeidet. Enhet for kultur fungerer som bindeledd mellom frivillige idrettslag/foreninger og politikere, samt organiserer og fordeling av treningstider i kommunens fire idrettshaller. Enheten er også saksbehandler i søknader om spillemidler. Teknisk enhet har drift- og vedlikeholdsansvar for kommunale idrettsanlegg og friluftsområder. Rjukan idrett på Rjukan videregående skole er også en viktig samarbeidspart for unge idrettsutøvere med ambisjoner om eliteidrett. Tinn kommune har de siste 15 årene satset sterkt på nybygg og rehabilitering av ulike idrettsarenaer som et trivsels- og stedsutviklingstiltak for de som bor i Tinn, og som et lokkemiddel for de som vurderer å etablere seg her. Idrettsanleggssituasjonen i Tinn er meget bra, men det jobbes fremdeles med nye tanker og utvikling rundt om blant Tinns innbyggere, som bl.a. en flerbrukshall på Rjukan. 5

6 Gode arenaer skaper aktivitet og takket være de frivillige foreningers store egeninnsats, har vi mange gode anlegg rundt om i nærmiljøet. Vel så viktig som nyanlegg er fokuset på drift og vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg og friluftsområder. Drift og vedlikehold koster, både mannskapsmessig og økonomisk. Et mål i neste planperiode er å få et større fokus på hvordan dette skal løses. Det som også blir viktig i årene fremover er å få til et godt samarbeid og fordeling av ansvar mellom kommune som anleggseier og de frivillige som bruker og drifter. Tinn idrettsråd Tinn idrettsråd arbeider for en helhetlig utvikling av idretten i kommunen og fungerer som et bindeledd mellom idrettslag, kommunen og fylkeskommunen. Idrettsrådet har i oppgave å utvikle rammevilkårene i kommunen, bidra til kommunalt planarbeid for idrett og fysisk aktivitet, synliggjøre idrettens betydning i Tinn kommune, samt gi råd om prioritering/ fordeling av midler til anlegg og aktivitet. Hvert år mottar Tinn idrettsråd lokale aktivitetsmidler (LAM) fra Norges Idrettsforbund. Hvor stor denne potten er, varierer fra år til år. I 2011 fikk de ca kr til fordeling i Tinn. 2/3 av disse blir fordelt på idrettslagene etter antall medlemmer, den siste tredjedelen kan idrettslagene søke på, og midlene skal gå til aktivitetsskapende tiltak. Tinn idrettsråd mottar ,- i årlig driftstøtte fra Tinn kommune. 2.0 Visjon, mål og delmål Tinn kommune har utarbeidet følgende visjon: Tinn Norges mest spennende idretts- og aktivitetskommune Idrett og friluftsliv skal være en vesentlig del av tinndølers liv. Tinn kommune skal i samarbeid med det frivillige organisasjonsliv og næringsliv legge til rette for at Rjukan og Tinn kan tilby et mangfoldig tilbud innenfor idrett og friluftsliv, slik at dette fungerer både som trivselsfaktor, turistmagnet og tilflyttingsgrunn til Tinn kommune. Tinn kommune har satt seg følgende hovedmål: Tinn kommune skal arbeide for å legge forholdene til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle For å nå hovedmålet har kommunen utarbeidet følgende delmål: - Styrking av kommunale ressurser til drift og vedlikehold - Øremerkede kommunale midler til drift- og vedlikehold - Fokus på gode tilsynsavtaler, vedlikeholdsplaner og driftsbudsjetter for anleggene - Innføre kommunal idrettskonsulent - Videre satsing på topp og bredde gjennom Rjukan Idrett - Større fokus på idrett for funksjonshemmede 6

7 Hvordan nå delmålene? For at flest mulig skal bli stimulert til fysisk aktivitet er det viktig med gode og tiltrekkende friluftsområder og anlegg som svarer til befolkningens behov. Anlegg og friluftsområder må skilles ut som et eget driftsområde under teknisk enhet, og tilføres øremerkede kommunale midler samt økt bemanning på enheten. Tinn kommunes ansvarsområde er og bygge-, rehabilitere og vedlikeholde anlegg og friluftsområder. Frivillige idrettslag og foreninger har ansvar for å fylle anleggene med aktivitet, daglig drift og tilsyn. Det skal i kommende planperiode legges til rette for å utarbeide tilsyns- og vedlikeholdsavtaler mellom Tinn kommune og brukergruppene. Slike avtaler må inkludere et årlig kommunalt driftstilskudd. Erfaring i kommunen så langt viser at brukere av anlegg som får årlig kommunalt driftstilskudd, tar ansvar for tilsyn og daglig drift. Slike anlegg er det som blir best ivaretatt. Idrett og friluftsliv er et komplekst fagområde, som går på tvers av ulike enheter i kommunen. For å stimulere til fysisk aktivitet og utvikling av Tinn som idretts- og aktivitetskommune er det behov for å innføre en idrettskonsulent med kompetanse innen idrett og friluftsliv. Det er helt avgjørende at kommunen har kompetente saksbehandlere som ser offentlige ressurser i sammenheng med innsats fra frivillige organisasjoner. Det er også mange støtteordninger å hente penger fra. En idrettskonsulent med kompetanse er et nødvendig virkemiddel innenfor offentlig forvaltning og frivillig sektor for å kunne hente inn ekstern finansiering til prioriterte idretts- og friluftslivsformål. Kunnskap er og et viktig moment for å skape aktivitet. Ved å satse på å stimulere til kompetansehevende tiltak vil det medføre bedre og sterkere treningsmiljøer og enkelte toppidrettssatsninger. I dag er Rjukan Idrett det nærmeste en kommer toppidrett satsning i Tinn kommune. Tinn er sterke på breddeidrett, og har til tider fostret toppidrettsutøvere. Tinn har ikke hatt et idrettsmiljø for å utdanne toppidrettsutøvere i stor skala. De idrettene hvor det har vært høyt nivå, relateres til sterke miljøer, og sterke trenerpersonligheter i perioder. Nå er de sterkeste miljøene knyttet opp mot Rjukan Idrett, som er kommunens eneste bevisste toppidrettssatsing. Tinn kommune i samarbeid med Tinn idrettsråd bør satse på å stimulere idrettsmiljøene til å skaffe seg gode trenere, og være gode på å utdanne trenere lokalt. Det er også mye midler og gratiskapasiteter å hente fra kretser og forbund på dette området. Etter omorganiseringen på nasjonalt plan er idrett for funksjonshemmede noe som skal integreres i de ulike idrettslag. I Tinn har dette ikke vært noen suksess. Det har bare vært 1 (én) registrert aktiv funksjonshemmet i Tinn-idretten etter denne omleggingen (Ryu Jiu Jitsu), mens Rjukan ILs helsesportsgruppa er gått i dvale. Dette har medført at sittende volleyball og boccia har forsvunnet som aktiviteter i Tinn. På nåværende tidspunkt finnes det tilbud for revmatikere, LHL trening og trimtilbud for eldre. Likevel har Tinn kommune og Tinns idrettsliv en stor jobb å gjøre med å etablere tilbud for funksjonshemmede. 7

8 3.0 Planprosessen 3.1 Organisering av planprosessen Enhet for kultur har hatt ansvar for å skrive denne planen og har ansvar for årlig rulleringen av handlingsprogrammet, som har vært gjennomført hvert år siden forrige plan ble vedtatt. I tråd med vedtak i kommunestyret om oppstart av hovedrevisjon for ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, er det satt ned følgende arbeidsgruppe. Prosjektleder Marte Aksnes Kultursjef Marit Kvitne Ungdomsleder Vivian Mathisen Kommuneplanlegger Eli Samuelsen Enhetsleder for helse og PU Merethe Skui Teknisk enhet Geir Nørstebø og Jon Martin Jøynes Tinn Idrettsråd Ole Jon Tveito. Planprosessen har bestått av: Anskaffe oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov Folkemøter Evaluering/vurdering og prioritering av innkommet informasjon Utarbeidelse av handlingsprogram for Fasene går inn i hverandre i de fleste tilfeller, og gjennom planprosessen avklares Tinn kommunes politikk innenfor virksomhetsområdet idrett og fysisk aktivitet i perioden 2012 til Planen følger plan- og bygningslovens bestemmelser for denne type planarbeid, med frist for innspill til 1 gangs behandling i kultur og oppvekstutvalget og høringsrunde før 2 gangs behandling i Tinn kommunestyre. 3.2 Medvirkning Bred involvering og brukermedvirkning er en forutsetning for en vellykket planprosess. Alle frivillige organisasjoner og berørte aktører ble informert om oppstart og invitert til folkemøte enten gjennom direkte invitasjoner eller annonser/omtaler i ulike medier. Alle som har ønsket har hatt anledning til å komme med konstruktive innspill underveis i planarbeidet. Både frivillige lag og foreninger, ulike råd, utvalg og privatpersoner har hatt mulighet til å sende skriftlig inn sine innspill til denne planen. For å kunne sikre en god kvalitet på planen har Tinn idrettsråd deltatt aktivt i hele prosessen. På denne måten er kommunedelplanen og handlingsprogrammet utarbeidet i tråd med plan og bygningslovens krav til medvirkning. 8

9 4.0 Offentlige føringer 4.1 Sentrale føringer Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Utforming av statens politikk på dette feltet er nedfelt gjennom tre departement: - Kulturdepartementet (KUD) har ansvar for politikkutforming på idrettsområdet. - Miljøverndepartementet har ansvar for utformingen av statens friluftspolitikk. - Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for politikkutforming av statens helsefremmende og forebyggende arbeid. Mål og rammer for den statlige politikken blir formidlet gjennom ulike meldinger, retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger, m.m. I forhold til dette plandokumentet har følgende meldinger relevans: Stortingsmelding nr.14 ( ) Idrettslivet i endring Stortingsmeldingen understreker nødvendigheten og behovet for kommunale og fylkeskommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg til å være et krav og styringsverktøy for tildeling av spillemidler, er det lagt vekt på at dette ikke skal være en ensidig anleggsplan, men en strategi for at befolkningen som helhet skal få mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, både i organiserte og egenorganiserte former, Stortingsmelding nr.39 ( ) Friluftsliv - En veg til høyere livskvalitet Her legges det vekt på at hele befolkningen skal ha gode muligheter til å drive friluftsliv som helse- og trivselsskapende aktivitet hver dag. Stortingsmelding nr.23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Denne stortingsmeldingen har som formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre fri ferdsel for allmennheten, samt at mulighetene bevares for å utøve friluftsliv. Stortingsmelding nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken Helsedepartementet. Med en handlingsplan; Sammen for fysisk aktivitet - Handlingsplan for fysisk aktivitet Disse går på å tilrettelegge, skape gode forutsetninger, bygge allianser, kunne tilby lavterskeltilbud osv. i kommuner for å skape mest mulig aktivitet. Lov nr. 29 (2011): Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som er å styrke folkehelsen og å utjevne sosiale helseforskjeller. I denne loven får kommunen et mer helhetlig ansvar for 9

10 befolkningens helse. Kommunen må ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og iverksette nødvendige tiltak, gi råd, informasjon og veiledning for å møte folkehelseutfordringer i kommunen. Universell utforming I 2009 utkom Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Universell utforming innebærer at produkter, byggverk, anlegg og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Alle idrettsanlegg ute og inne, har over flere år hatt krav om universell utforming. Imidlertid kan det være eldre anlegg som må oppjusteres for å imøtekomme universell utforming. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen handler bl.a. om å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Kunnskapen om hva som er de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter i forhold til barns behov endrer seg over tid. Dette setter krav til kommunenes planlegging, ikke minst i forhold til gode oppvekstmiljø, og til å foreta de rette vurderinger i saker der barns interesser kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. RPR for barn og unge og RPR for samordnet areal- og transportplanlegging er viktige i tilretteleggingen av områder og areal for barn og unge. Tinn kommune ivaretar dette ved at kommunal ungdomsleder er barn og unges representant i byggesaker. 4.2 Regionale føringer Gjennom plan- og bygningsloven er fylkeskommunen pålagt å sørge for at det innen fylkets områder skjer en påløpende fylkesplanlegging. I stortingsmelding nr. 41 ( ) Om idretten står det at offentlig idrettspolitikk skal realiseres I et samspill mellom kommune, fylkeskommune, staten og de frivillige idrettsorganisasjonene på de tre forvaltningsnivåene. Det er det offentliges ansvar å planlegge, bygge og drive idrettsanlegg. Alle fylkeskommuner har vedtatte planer for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Telemark fylkeskommune har utarbeidet Strategiplan for idrett og friluftsliv ( ) hvor visjonen er sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet. Norges idrettsforbund, Telemark idrettskrets har utarbeidet Handlingsplan for Telemark idrettskrets Visjonen idrettsglede for alle skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Idrettskretsen skal arbeide for at alle mennesker 10

11 gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og være en positiv verdiskaper for individ og samfunn. 4.3 Lokale føringer Kommuneplan for Tinn kommune Kommuneplanen har ett fokus; Reiselivskommunen Tinn og to strategiområder med vekt på næringsutvikling og kompetanse, og estetikk, kultur og identitet. Tinn kommunes rolle overfor det frivillige arbeid er å være medspiller, tjenesteyter og støtte praktisk og økonomisk ved å legge forholdene til rette for aktivitet. Kommunens mål er å ta ansvar for bygging og drift av kulturarenaer, mens aktivitetene overlates til hver enkelt organisasjon. Planen påpeker også viktigheten av frivillig arbeid, og at Tinn har som mål å bidra positivt til den aktiviteten som det frivillige utfører. Arealbehov for idrett- og frilufts formål og nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, må innarbeides i kommuneplanens arealdel, som er et juridisk bindende dokument. Kulturplan for Tinn kommune En kraftfull opplevelse I kulturplanen er det tatt med et avsnitt om Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv: Tinn kommune skal sørge for: at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til fysisk aktivitet og naturopplevelser i rimelig nærhet av der de bor å ta ansvar for investeringer og drift av anleggene, mens lag og foreninger tar ansvar for selve aktiviteten å ta ansvar for at det finnes et godt og variert frivillig og offentlig tilbud til barn og unge, - det være seg funksjonsfriske eller funksjonshemmede å utvikle det enkle naturbaserte friluftsliv Reiselivsstrategi for Tinn Grip mulighetene Denne strategien forsterker og bygger på det som allerede foreligger av planer og prosesser i kommunen. Tinn har særpregede kvaliteter og er i mange sammenhenger i sterk utvikling som reisemål. Strategien skal bidra til at visjonen om Tinn som Norges mest spennende helårige reisemål nås. Målet med reiselivsstrategien er å samle både offentlige og private aktører og få konkrete resultater som mobiliserer for videre arbeid. Det legges vekt på at Tinn har en rekke attraksjoner, opplevelsestilbud og spektakulær natur, som kan brukes til å få frem unike tilbud og bedre utnyttelse av eksisterende investeringer. Der trekkes det fram tre sentrale produktkonsepter: Gaustaområdet, industri- og krigshistorien og Hardangervidda. Reiselivsstrategien viser til en gjesteundersøkelse som ble gjort av 11

12 Telemark fylkeskommune i Undersøkelsen viser at ønsket om å oppleve natur og landskap var desidert viktigste motiv for å besøke Tinn/Rjukan i sommersesongen, og at Gaustatoppen, Krossobanen og Industriarbeidermuseet var de attraksjonene i Tinn som utløser størst besøk. Disse attraksjonene hører inn under de tre hovedproduktene i Tinn som må videreutvikles for å befeste sin posisjon i markedet. I vintersesongen er det ski som er viktigste motiv for besøk. Reisemønsteret er da mer ressort preget, noe som stiller krav til et komplett opplevelses- og servicetilbud på stedet. I vintersesongen har Tinn også mye utenlandske gjester. Dette betyr at Tinn fremstår som et annet kommersielt reiselivstilbud og med helt andre gjester i hhv vinter- og sommersesong. Reiselivsstrategien er i tråd med denne planens visjon Tinn Norges mest spennende idrettsog aktivitetskommune og Tinn har alle forutsetninger for å bli et særpreget, attraktivt og helårig reisemål. Tinn Idrettsråd handlingsplan Tinn idrettsråd har en handlingsplan som skal revideres hvert fjerde år. Revidert plan kommer i 2012/2013 og blir samordnet etter revidert kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Gjeldende handlingsplan er en ambisiøs plan, som skal bidra til å bygge opp om norsk idretts hovedmål: Idrett for alle! Idrettsrådet vil arbeide for at idrett og friluftsliv får økt betydning for flere i Tinn. Handlingsplanen har 5 hovedmål med ulike delmål: 1. Barn og unge øke aktiviteten blant barn og unge, både organisert og uorganisert. Stimulere til økt antall medlemskap for barn og unge i lagene. 2. Bredde, mosjon, helse og mulighet for toppidrett mosjons- og breddeidretten ivaretas av idrettslagene. Stimulerer til lavterskeltilbud samt sikre gode anlegg og muligheter for unge som ønsker å drive idrett på høyt nivå. 3. Samarbeid idrett, næringsliv og reiseliv koble felles interesser. Fokusere på utviklingsmulighetene som ligger i Tinns idretts- og friluftsliv. 4. Idrettens rammebetingelser arbeide for at rammebetingelsene for idrettslagene i Tinn samsvarer med behovet idretten har, på bredt nivå. Kartlegge idrettens anleggsbehov, synliggjøre dette overfor kommuneadministrasjon og politikere. 5. Samarbeid og kommunikasjon styrke samarbeid med idrettslagene og kommunen. Delta i den offentlige idrettspolitiske debatt Helse og omsorgsplan i Tinn Planen tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i Tinn kommune og behovet for tjenester framover. Beregning av antall brukere i Tinn kommune viser en nedgang i behov for de fleste tjenester i årene framover. Deretter vil det bli en liten økning av behov for tjenester innen pleie og omsorg etter 2016, og en ytterligere økning først etter Statlige føringer peker på at kommunene vil få et større ansvar og mer ressurser til forebyggende helsearbeid og for å utvikle tilbud som bidrar til færre sykehusinnleggelser og tidligere utskriving fra sykehus. For 12

13 at kommunene skal mestre dette arbeidet, vil det bli behov for å styrke partnerskap med familie og lokalsamfunn og at omsorgen blir preget av sosiale og kulturelle aktiviteter. Hovedmål for helse og omsorgstjenestene i Tinn kommune går på tjenester til eldre og funksjonshemmede. Viktige oppgaver for den fremtidige kommunale helse og omsorgstjeneste omhandler samarbeid, kompetanse, forebygging, egenmestring, behandling, omsorg og rehabilitering. 4.4 Økonomiske virkemidler Det offentlige har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv i Tinn kommune: Spillemidler fra Kulturdepartementet. Herunder også Grasrotmidler og Lokale Aktivitetsmidler (LAM-midler) Miljøverndepartementet - Midler til friluftsaktiviteter og friluftsområder Kommunal og regionaldepartementet - utviklingsmidler Miljøtiltak i landbruket Fylkeskommunale og kommunale midler Telemark Utviklingsfond og Telemark Interkommunale Næringsfond Momskompensasjon og momsrefusjon for idrettslag innført i 2010 Andre økonomiske virkemidler som er mulige for å stimulere til aktivitet: EUs Interreg.-midler (Eks. Euromontana etc.) Private fond og sponsorvirksomheter Bedriftsidrettsrettede midler Dugnadsbaserte virkemidler i lokalsamfunnet Sponsing fra lokalt næringsliv Tinn kommune tilbyr fra 2011 tilgang til Tilskuddsportalen for frivillige organisasjoner i kommunen. Link til portalen ligger på Tinn kommunes hjemmeside. Lag og foreninger har nå et nytt verktøy for å finne fram i jungelen av støtte- og tilskuddsordninger der det er mulig å søke om penger. Inne i portalen kan man: Få en fullstendig oversikt over tilskuddsordninger etter tema Foreta fritekstsøk etter tilskuddsordninger Lese nyheter om tilskudd og følge med på kommende søknadsfrister 5.0 Utviklingstrekk Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser i 1997, 2001, 2004 og Rapporten viser at befolkningen generelt er blitt mer bevisst på at det er viktig med fysisk aktivitet. En aktivitet som også har økt i alle aldersgrupper siden Tendenser viser at noe 13

14 av de tradisjonelle organisasjonsidrettene blir byttet ut med friluftsliv og kommersielle treningssentre. Bevisstgjøring rundt det å holde seg i fysisk aktivitet og god helse øker, og det holdes flere informerende kurs. Det er bekymringer om at barn og unge har et for stillesittende inneliv. Feilernæring og mangel på mosjon settes stadig på dagsorden. 1 Levekårsundersøkelse fra 2011 om friluftsliv viser at mange er i aktivitet. Åtte av ti nordmenn, er i løpet av et år, på fottur i skogen eller på fjellet. Det er studenter og mennesker med høy utdanning som er mest aktive, og det vises også at menn og yngre er mer aktive enn før. Undersøkelsen viser at 81 % av befolkningen over 16 år har vært på en eller flere kortere fotturer, 54 % har vært på lengre fotturer i skogen eller på fjellet det siste året. 71 % av befolkningen har badet i salt- eller ferskvann, mens 42 % har vært på sykkeltur i natur. Folk på bygda er de som oftest fisker, jakter eller plukker bær og sopp, mens byfolk er de ivrigste til å gå lange skiturer. 2 Tall fra 2004 og 2007 viser at fysisk aktivitet blant barn har økt. Sammenlikninger fra 2004 og 2007 viser at barn i alderen 6-15år er har gått fra å være 59 % til 66 % fysisk aktive mer enn 2 ganger ukentlig, som gir en økning på 7 %. Staten, fylkene og kommunene har hatt et fokusområde på ungdom (16-19år) og dette ser ut til å gi resultater. 27 % av ungdommene var aktive 3-4 ganger i uken i 2001 mot 60 % i Voksne og eldre derimot har færre som driver regelmessig aktivitet, spesielt i alderen år hvor aktiviteten er lav. Selv om studier viser at befolkningen er mer aktive nå enn før, øker samtidig også vekten blant folk. Dette er et tankekors. En grunn kan være at vår hverdagsaktivitet er redusert. Det er derfor viktig at kommunen legger til rette for dette, gjennom blant annet gang og sykkelstier i nærområder. 5.1 Tinn kommune Nye undersøkelser i Tinn kommune viser at det blir en betydelig lavere nedgang i folketallet fram mot 2020 enn tidligere antatt. Tidligere prognoser viste en forventet nedgang på 21 personer per år, mens nye tall viser 3 personer pr år. Dette er meget positivt for kommunen. Stabilisering og aller helst økning i befolkningstallet bidrar til bedre å sikre fremtidig inntektsnivå og opprettholdelse av tjenestetilbud. Undersøkelser viser at for antall førskolebarn er tallene stabile, mens for antall barneskoleelever viser imidlertid nedgang. Det kan dreie seg om nedleggelser av inntil 5 skoleklasser (grupper) dersom prognosene slår til. Ungdomskolene og videregående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag framover. Prognosene for eldregruppen er i tråd med tidligere prognoser som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år vil reduseres fram mot 2020, faktisk 1 Vaage, Levekårsundersøkelse fra 1997 til Levekårsundersøkelsen Friluftsliv 14

15 er nedgangen noe større nå enn tidligere i kommende økonomiplanperiode ( ). Tallet på unge eldre øker i denne perioden stort sett i tråd med tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Tinn står ikke overfor noen eldrebølge før i 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. Det er fortsatt nedgang av innbyggere i gruppen unge voksne år, men tallene er noe bedre en tidligere. Det er fortsatt fokus på at Tinn kommune bør satse på tilbud for denne gruppen. Dette gjelder særlig attraktive arbeidsplasser som hindrer utflytting og øker sjansen for tilflytting. 5.2 Nærmiljøet og skolens rolle Utdanningsnivået påvirker helsen og aktivitetsnivået går ned i ungdomsskolealder. Kommunen har en viktig oppgave knyttet til ansvaret for opplæring når det gjelder barns holdninger til fysisk aktivitet.. Det er viktig å tilrettelegge uteområdene og skolehverdagen på en slik måte at det gir muligheter for fysisk aktivitet. Undersøkelser viser klare forskjeller på at fysisk aktive barn har lettere for læring enn inaktive barn. Sikring av skolens uteareal og nærmiljø til fysisk aktivitet er derfor svært viktig og det bør legges mye ressurser i utviklingen av gode og utfordrende aktivitetsanlegg. 5.3 Idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfaktor Tinn har ulike tiltak og anlegg for å imøtekomme disse utviklingstrekk som planen beskriver. Foreninger innenfor både idrett, friluftsliv og andre organisasjoner danner grunnmuren for aktivitetstilbudet i Tinn kommune. Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet er for frivillige lag og foreninger en forutsetning og et virkemiddel for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet og må i neste planperiode fokusere på å videreutvikle fremtidsrettede anlegg som skal gi befolkningen i alle aldersgrupper, i og utenfor kommunen, gode muligheter til et aktivt og helsefremmende liv. Samtidig skal Tinn kommune arbeide for at anlegg stimulerer til økt tilreising fra turister, hyttefolk, idrettslag og organisasjoner. Aktivitetskort Tinn kommune har for andre året på rad søkt fylkesmannen om midler til aktiviteter. I 2011 ble det gjennomført en rekke ulike aktiviteter for barn og unge. Om kommunen får videreført tildeling av midler i 2012, vil de såkalte Fattigdomsmidlene brukes til å lage et aktivitetskort for barn og unge. Et kort man kan ønske seg til jul eller bursdag, et kort turistene ønsker å kjøpe, og et kort NAV kan gi ut til de som behøver det. Med kortet kan man delta på ulike aktiviteter som bla. Rjukanbadet, kino, riding, og skilek. 15

16 5.4 Sammenheng mellom idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet brukes i stor grad som en fellesnevner mellom den ikke konkurransepregede idretten og friluftslivet. Alle gå-, jogge-, ski- og sykkelturer i naturområder samt svømming, padling, roing, skating og klatring kan betegnes både som idrett og friluftsliv, avhengig av motivene til den som utøver aktiviteten. 3 Store deler av befolkningen driver ofte fysisk aktivitet utendørs i friluftsområder. Både idretten og friluftslivets organer driver holdningsskapende virksomhet for å stimulere til fysisk aktivitet, helse, trivsel og naturopplevelser. 5.5 Idrett og friluftsliv som sosial faktor og egenverdi Idrett og friluftsliv spiller definitivt en viktig rolle i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner satt inn i den rette sammenheng, er og skal være et middel til demokratisk læring og et middel til utvikling av ansvar og selvstendighet. Organisasjonene som ramme skaper muligheter for møte mellom mennesker, som kan føre til identitetsdannelse og sosialisering. Dette gjelder ikke minst barn og unge. Idrettsgleden står sentralt og et ønske om mestring og opplevelse ligger i stor grad til grunn for den omfattende deltakelsen i breddeidretten. Mosjonister og friluftsmennesker opplever også sosial samhørighet gjennom en økende interesse for fellesarrangementer. I samhandling med andre oppstår positive relasjoner og samarbeidsvilje. Dette gir seg utslag i bl.a. tusenvis av frivillige dugnadstimer i idretts- og friluftslivs sammenheng. 6.0 Resultatvurdering av forrige planperiode Forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt 2. desember 1999 og var for perioden Handlingsprogrammet har vært rullert årlig siden. Denne planen er fullført og alle prosjekt har blitt gjennomført. Mange flere prosjekt en hva som ble omtalt i forrige plan er også gjennomført/rehabilitert/planlagt eller er i utbyggingsfasen. Her kan nevnes Atråhallen, Saaheimhallen m/klatrevegg, squashbaner og sandbaner. Rjukan stadion m/garderobeanlegg, fotballbane, friidrett m/kunststoffdekke og sandvolleyballanlegg. Fotballanlegget Bjørn Myhres plass på Svadde har fått nytt kunstgress. Golfanlegg på Miland er etablert. Utvidelse av alpinanlegg i Gaustablikkområdet/Fyriegg. Motorsenter på Myrfiken. Rjukanbadet med inne- og utebasseng og treningsrom. Treningsrommet Tungtvannskjelleren, Friskis og Svettis har fått nye lokaler, Bakkhusjordet skileikområde, flere skateramper og anlegg både i bygd og by, BMX sykkelbane på Svadde, ballbinger, Rjukan Icepark, Vemork Zipline, velferdsbygg på Myrefiken, elektroniske skyteskiver på Gaustabanen mm. Områder og nyanlegg for friluftsaktiviteter har også blitt etablert, her kan nevnes Øyanområdet i Tinn Austbygd, Maanastien, Solstien, Sandven friluftsområde med handikaprampe, Tinnløypa for både sykkel og skiaktivitet. 3 St. mld. nr 39 (01/02) om friluftsliv og St. mld. nr. 14 idrettslivet i endring 16

17 7.0 Helsefremmende og forebyggende tiltak Nr. 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Den nye folkehelseloven trådde i kraft på nyåret i Her får både kommuner og stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelsemeldingen. Stortingsmelding. nr.16 ( ), Resept for et sunnere Norge, heretter kalt Folkehelsemeldingen, definerer folkehelsearbeidet slik: "Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og å styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser eller drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart." 7.1 Tilstandsrapport fysisk aktivitet og helse generelt Verdens helseorganisasjon har definert fysisk inaktivitet som fremtidens store helseutfordring. Motorisert transport, stillesittende arbeid- og fritidsaktiviteter har ført til at fysisk inaktivitet, både hos barn, unge og i den voksne befolkningen, er en av vår tids største helseutfordringer. Økende inaktivitet representerer et betydelig helseproblem også i Norge, og derfor ønsker helsemyndighetene å sette økt fokus på bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og gir i mange sammenhenger positiv helseeffekt. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å legge til rette for egenorganiserte hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer muligheter for både friluftsliv og organisert aktivitet. Dette betyr at alt fra arealdisposisjon, kommunal planlegging, befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet i relasjon til helse, har betydning for folkehelsen. 4 4 St. mld. nr. 47 Samhandlingsreformen 17

18 7.2 Helsearbeid i Tinn Enhet for helse i Tinn kommune er inndelt i fysio- og ergoterapitjenesten, legetjenesten /legevaktsordning, psykiatritjeneste og helsestasjon. Helsetjenesten arbeider forebyggende. Funksjonen folkehelsekoordinator er lagt under fysio- og ergoterapitjenesten. Tinn kommune kan tilby: Ergoterapi: hvor tjenesten inngår som en del av kommunens tverrfaglige habiliterings- og rehabiliteringstilbud, både i sykehjem og i private hjem. Fysioterapi: Tjenesten inngår som en del av kommunens helsetilbud og gis i forbindelse med forebyggende helsearbeid og ved behandling av sykdom eller skade. Fastlege: Fastlegen er en allmennpraktiserende lege som har inngått avtale med kommunen om deltakelse i fastlegeordningen. Helsestasjon: På helsestasjonen får du tilbud om helseundersøkelse, barnevaksinasjoner, svangerskapskontroll, rådgivning om helse, barns utvikling og kosthold med mer. Det legges vekt på forebyggende helsearbeid. Legevakt: Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor og oppholder seg i kommunen. I dette ligger tilgang på allmennlegetjenester og øyeblikkelig hjelp 24 timer i døgnet. Psykiske helsetjenester: Tjenesten gir hjelp til hjemmeboende med psykiske lidelser. Det kan være hjelp til å finne sosiale aktiviteter, råd og veiledning, både til den syke og til pårørende, hjelp til medisinhåndtering med mer. Psykiatritjenesten har også et bofellesskap for personer med alvorlige psykiske lidelser. 8.0 Idrett og friluftsliv, turisme og næringsutvikling i Tinn Tinn kommune ønsker å være en foregangskommune i å få til et driftig samarbeid med næringslivet, og ønsker å stimulere til samfunnsnyttige koblinger som gir et økt tilbud til felles interesse. Idrettslagenes tilgjengelighet i nye anlegg og allemannsretten i uorganiserte anlegg skal være ledesnor. I Tinn kommune satses det på turisme i næringslivet. Idrettsanlegg og friluftsområder i Tinn kommune skal i stor grad gjøres tilgjengelig for turister som besøker vår kommune, så langt det er praktisk mulig å få til. En rekke idrettsanlegg har kvaliteter som innebærer at det kan arrangeres større mesterskap og massemønstringer innen breddeidretten. Slike arrangementer fører til økt attraksjonsverdi, kompetanse, inntekter og næringsutvikling i kommunen. Gode eksempler på dette er Telemarkshelten, VM/Worldcup i Telemarkskjøring og NM i sandvolleyball. Det er ønskelig å ha kompetanse og økonomiske virkemidler som kan støtte denne type utvikling i Tinn kommune. Dette gjelder også for idretter og friluftsaktiviteter som ikke har behov for spesialanlegg (Norseman xtreme triatlon, Gaustaløpet og Kjerringsveiven) men som likevel kan gjennomføre store arrangementer med positive ringvirkninger for næringslivet. 18

19 Arrangementer gir sterke miljøer og gode inntekter for videreutvikling av idretten og friluftsaktiviteter. Flere idrettsanlegg i kommunen er realisert som del av reiselivssatsingen i Tinn kommune. Dette gjelder blant annet Rjukan golfanlegg, Rjukanbadet og skianlegg i Gaustablikkområdet. Sambruk og samlokalisering er en vinn-vinn situasjon for frivillige organisasjoner, næringslivet og det offentlige. Moderne former for friluftsliv har de siste årene vokst frem ekstremfriluftsliv. I Tinn har vi eksempler som isklatring, frikjøring fra Gaustatoppen og tilbud som strikkhopping og zipline på Vemork. Slike aktiviteter tiltrekker seg spesielt ungdom, og kan være viktig i reiselivnæringssammenheng. Dette er en positiv utvikling og bidrar til viktig markedsføring av kommunen. Det tradisjonelle friluftslivet (eksempelvis jakt, fiske, turer i skog og mark, bading, sykling), har lite preg av organisert konkurranse og fordrer som regel liten tilpasning. Det kreves allikevel en god organisering og tilrettelegging for at flest mulig skal ha rik tilgang til friluftslivsområder. Parkeringsplasser, sanitæranlegg, skilting, merking, rasteplasser, turveier/stier og godt vedlikehold er en nødvendig infrastruktur som det må settes et større fokus på i Tinn kommune. Tinn kommune skal fortsatt tilby gratis bruk av idrettsanlegg så langt det er praktisk mulig for lokale organiserte lag og foreninger. Den uorganiserte idretten kan tilbys opplegg i anlegg, men skal ikke prioriteres på bekostning av den organiserte idretten da det pr. dags dato er manko på tilgjengelig treningstid. Ved idrettsarrangementer/kamper i regi av lokale idrettslag, bedrifter eller foreninger skal det normalt ikke kreves anleggsleie. Tinn kommunes idrettsanlegg er ikke gratis i bruk for kommersielle arrangementer. All utleie av idrettshaller må det søkes Tinn kommune om. 9.0 Registrering av aktivitet og anlegg 9.1 Registrering av aktivitet Organisert idrett I 2011 har Tinn idrettsråd registrert 14 idrettslag og 2763 medlemmer. Denne tabellen viser alle fler- og særidrettslag i kommunen. Tabellen viser utviklingen av antall idrettslag, samt medlemmer, i perioden Tallene er basert på tall fra Tinn Idrettsråd og den nasjonale idrettsregistreringen. Årstall Antall idrettslag Av disse; Flere-IL (og grupper) Antall medl. totalt ( 18 ) ( 19 ) ( 19 ) ( 23 )

20 ( 23 ) ( 22 ) ( 25 ) 2763 Tabellen viser at antall lag gjennom de fire siste årene har vært stabil, med endring av bare et lag fra 2008 til (Ett er gått, to nye kommet!) Endringer i idrettsbildet skjer først og fremst innenfor grupper i fleridrettslag, med Rjukan IL og Tinn IL i spissen. Antall grupper i fleridrettslagene og medlemmer har steget siden 2007, og har ligget ganske jevnt de siste 3 årene, med en liten nedgang i 2010, har den steget opp til over 2700 medlemmer i De voksne utgjør en stor del av økningen i medlemstall, mye pga. Friskis & Svettis. Det vises også at anlegg skaper aktivitet, ved at medlemstallene øker spesielt i de idrettene som har fått nye anlegg/lokaler. Både Norges Bridgeforbund og Norges Sjakkforbund er tatt opp i Norges Idrettsforbund som idretter. Bridgeklubben som har eksistert i Tinn i en årrekke, burde vært organisert gjennom idretten. Det er for tiden ingen aktiv Sjakk-klubb i Tinn, men også dette var en aktiv klubb for noen år siden. Bedriftsidrett Det er i dag dessverre ingen igjen av de store bedriftsidrettslagene. Tinn kommune bedriftsidrett har ikke lenger aktivitet, og Norsk Hydro Bedriftsidrettslag ble offisielt nedlagt for noen år siden. Bare enkeltarrangementer, som Hydromarsjen, har klart å overleve, som direkte arrangement gjennomført av bedrifter. Toppturer i Tinn som Tinn Helsetun har satt i gang er en stor suksess blant ansatte i Tinn kommune. Tinn kommune oppfordrer til et tett og godt samarbeid mellom idrett, friluftsliv og næringsliv. Enhver bedrift i Tinn bør ha en strategi for at de ansatte har god helse, og som en del av folkehelseideen, ser en gjerne at trening inkorporeres i bedriften. Enten via felles deltagelse i treningsaktivitet eller via årlige arrangementer. Mange bedrifter, og ikke minst statlige og kommunale instanser i Norge har tatt inn trening som en del av arbeidsinstruksen, også i arbeidstiden. Tinn kommune bør tilse at så vel de ansatte i Tinn kommune, som innbyggerne har et best mulig tilrettelagt tilbud for både kondisjons- og styrketrening, tilpasset jobbens behov. Idretter som ønsker å etablere seg på Rjukan Tinn idrettsråd og idrettslag blir ofte kontaktet av idretter som ønsker å etablere aktivitet i Tinn. Dette er idretter som i dag enten er nye eller trendy, eller som ikke har steder for utøvelse i Tinn kommune. Særforbund, kretser og Telemark idrettskrets ønsker å gi starthjelp til disse i Tinn. Felles for alle er at det er attraktive, gode og mosjonsfremmende idretter. 20

21 Her er en oversikt over idretter som har meldt slike behov: Innebandy drives i dag på bedriftsidrettsnivå i Atrå, men fra forbundshold ønsker man å gi et tilbud både for mosjon, bedrift og seriespill på Rjukan. Kapasitet eksisterer ikke i dagens haller. Badminton drives i dag under kummerlige forhold i Saaheimhallen, og på svært lite attraktive treningstider. Forbundet ønsker å gi tilbud for trimmere, juniorer samt inspirere til seinere elite trening. Bordtennis drives i dag ikke i faste lokaler, men har stort potensial. Heddal er Norges beste klubb, med Modum på andreplass. Ser potensial i Tinn. Futsal egentlig innendørsfotball med mykere ball, på små baner á la innebandy. Forbundet er et eget utenfor fotballen, og krever relativt mye halltid i hvilken som helst av hallene. I dag er det ikke plass til futsal i Tinn. Bowling Norges bowlingforbund ønsker å være behjelpelig for et anlegg i Tinn. Curling Norges Curlingforbund ønsker å være behjelpelig for et anlegg i Tinn. Er sett på som en typisk idrett for vintersportssteder, og passer godt i forbindelse med turistretting. Egenorganisert fysisk aktivitet I Tinn kommune bidrar ulike friluftsorganisasjoner som jeger- og fiskerforeninger, speiderne, Tinn turlag og lignede, til mye egenorganisert fysisk aktivitet, men også organisert aktivitet. Telemark Turistforening, som pr i dag har ca medlemmer, arrangerer turer i Tinn og omegn. 5 Det som er spesielt for Tinn er naturen som ligger så nært. Kommunen er omringet med sine fjell og vann, og gir en opplevelse for folk i alle aldre, sommer som vinter. I Tinn finnes det mange anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet. Noen eksempler på dette er Rjukanbadet, Gaustablikk, Sportsplassen, ulike skateanlegg, Rjukan sandbane, Tungtvannskjelleren og ulike turløype-nett Analyse av behov 10.1 Idrett Følgende er basert på innmeldte behov og ønsker i planprosessen fra innbyggere i kommunen. Behovene følger stort sett nasjonale og internasjonale trender og svingninger, både når det gjelder idrettsgrener, friluftstrender, slanketrender og andre faktorer. Et anlegg som blir tatt 5 Turistforeningen.no/Telemark 21

22 vare på, blir brukt. Selv om det kan oppstå en pause i bruken, vil det snart komme nye brukere, dersom anlegget vedlikeholdes og tilfredsstiller krav til bruk. Prioritering av behov enten det gjelder anlegg eller aktiviteter må ikke være basert på tilfeldige ønsker. Tinn kommune må se på anleggsbehov som noe som er koblet opp mot både attraktivitet, mulighet for uorganisert aktivitet, beskaffenhet og tilgjengelighet og flerbruksog fleridrettspotensial. Tinn kommune må og legge mer vekt på rehabilitering og ombygging av eksisterende anlegg enn hva situasjonen tilsier i dag. For at et planlagt anlegg skal bli vurdert må Tinn kommune bli strengere i kravet om grundig dokumentering (brukerundersøkelser og behovsprøving) fra idrettslagene/søkerne. Det er en utfordring å fordele midler til anlegg på best mulig måte. Hver sin bygd kan ikke ha alle typer anlegg og eller med samme standard. Innbyggere i Tinn kommune må også kunne se over kommunegrensene og nytte de anlegg som er der Idrettsanleggene I vedleggsheftet kommer det fram konkret det som er meldt inn av ønsker og behov når det gjelder idrett og fysisk aktivitet. Oppsummering av enkelte innmeldte behov i uprioritert rekkefølge: RjukanStadion Stadion har de siste 10 årene fått en sterkt fornyet interesse. Fra å være et område som mer eller mindre bare ble brukt av fotballen, har anlegningen av Rjukanbadet på den gamle grusbanen ført til fornying av området. Samtidig ble det godkjent å bygge om den gamle asfaltbanen til en sandbane for kombinasjonsbruk. I dag syder stadionområdet av liv både ute og inne. Det foregår idrettsaktiviteter hele året, og de tre møterommene på stadion er stadig i bruk av samtlige RILs 16 grupper, og av andre brukere som søker seg dit. Rjukanbadet fikk i 2010 kr ,- i midler til videreutvikling av stadionområdet, og politikerne bevilget det samme beløpet i 2008 til Tinn Idrettsråd for forprosjektering og behovsanalyse av en ny flerbrukshall. Ambisjonene for stadions uteområde er å lage Tinn aktivitetsspark. I tillegg til dagens aktiviteter med fotball, friidrett, bading, sandvolleyball og ski, ser man for seg en bedring av disse tilbudene. Ønsket er et skileikområdet som også kan brukes til BMX/offroad-sykling, opprettelse av to små hoppbakker, bedret lys, bygging av en fjerde sandbane i forhold til arrangementskrav, utvikling av et trivelig uteområde, der et skateanlegg i betong kan sees i sammenheng med en mulig skatehall. Bygging av et friplassanlegg som er turn og friidrettens svar på ballbinge. Planene om videreutvikling av anlegg på stadionområdet ligger på skissestadiet, og tenkt bygd ut litt og litt etter behov. 22

23 Ny flerbrukshall Idrettens sentrale organer har den siste tiden blitt opptatt av at man snakker fleridrettshall og ikke flerbrukshall for å sikre idretten plass i nye haller, som får nasjonale spillemidler. Det er imidlertid klart at behovet i Tinn er lagt til Rjukan, der treningskapasiteten på eksisterende haller i Rjukan er sprengt. Ønsket er en kombinasjonshall som dekker idrettens behov, samt behov for et sted der større forsamlinger kan holdes, der konserter og teaterforestillinger av en viss størrelse er mulig. Flerbrukshall som kan kombinere flere idrettsgrener/aktiviteter, større arrangementer og gjerne idrettsturisme, er også en trend i tiden. En mer tidsriktig hall, som tar Rjukan inn i framtida som et attraktivt turist- og bosted. Både Rjukanhallen og Saaheimhallen er gode treningshaller, men noe utdaterte, og med svake publikumsfasiliteter. Atråhallen er den beste og mest tidsriktige i Tinn, men beliggenheten passer dårlig for byen. Hallen er med dagens bruk bortimot fullt belagt som den er. Det ønskes en hall man kan invitere til konkurranser og større mesterskap i. Tinn Idrettsråd, med støtte av kommunale midler, jobber med et forprosjekt på ny flerbrukshall. Forprosjektet vil bli lagt frem for politisk behandling i løpet av Lokale idretter som har meldt inn behovet for ny flerbrukshall: Håndball - Dagens hall har ikke godkjente mål, og kamper blir spilt på dispensasjon. Den mangler gode publikumsfasiliteter. Utdatert og ikke fungerende ventilasjonsanlegg. Sliten 60-tallshall. Håndballen får bare halvparten av den treningstiden de ønsker og har behov for, for å skape gode lag. Volleyball - mangler arrangementshall med publikumsfasiliteter og mulighet for 4 baner. Trenger hall med mykere gulv for å unngå belastningsskader for de som driver med volleyball hver dag, f.eks. på Rjukan idrett. Klatring ønsker klatrevegg med internasjonale mål for mesterskap 15 meter. Klatring er stort på Rjukan, og har et enda større helårig potensial enn det som er vist. Turnidrettene Trenger mer halltid og mindre gymsaler til diverse mindre plasskrevende idretter. Ønsker også en moderne tumblehall. Fotball har for lite med halltid i vintersesongen for aldersbestemte lag. Hvilken hall spiller mindre rolle, men de trenger mer halltid. Selv med ny flerbrukshall vil det fortsatt være et sterkt behov opprettholdelse av de eksisterende idrettshallene, da de i dag kapasitetsmessig er fullt belagt på kveldstid og benyttes som gymsaler for skolene på dagtid. En ny idrettshall kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, og i en slik sammenheng bør den lokaliseres til stadionområdet, midt i mellom Rjukans tre skolenivåer. Ski Det er gode skimuligheter i Tinn, for alle typer ski grener. Best er det dekket på alpine grener 23

Kommunedelplan FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2013-2017

Kommunedelplan FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2013-2017 Kommunedelplan FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2013-2017 Foto: Yngve Ask 2 Forord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Tinn kommune 2013-2017 er et strategisk plandokument som legges til grunn

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Forslag til planprogram Aktive Austegder

Forslag til planprogram Aktive Austegder Forslag til planprogram Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 Aust-Agder fylkeskommune 27.11.2012 1 Innhold 1.

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Skaper resultater gjennom samhandling Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur den 29.01.2014. 1 Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 3. HENSIKTEN

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019

SAKSFRAMLEGG PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/1835 Saksnr.: Utvalg Ungdomsrådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur- og oppvekstutvalget Helse- og omsorgsutvalget Formannskapet

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle»

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» geggim TELEMARK Partnerskapsavtale mellom (Wi\ og 2013 2015 7) / 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» Telemark Turistførening (TTF) og (TFK) ønsker å inngå et formelt samarbeid

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE Prosjektperiode: 2005, 2006 og 2007 Kåfjord kommune Ved: Silje Hovdenak, FYSAK og folkehelse-koordinator - April 2007 - 1.0 Innledning FYSAK startet opp i Kåfjord i november

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Søknad idrettsanlegg Kopervik Idrettslag

Søknad idrettsanlegg Kopervik Idrettslag Prosjektets navn Tiltakshaver Idrettshall og Minifotballhall KIL Kopervik Kopervik 13.08.2014 1. Lokalisering av anleggene 2. Beregnet totalkostnad 3. Beregnede rammer for finansiering 4. Stipulerte kostnader

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Idrettsbyen Bergen et steg foran

Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsbyen Bergen et steg foran Idrettsplanen 2010 2019 sin regionale betydning Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune Idrettsplan for Bergen kommune 2010-2019 Visjon Idrettsbyen Bergen et steg

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Møte med særkretsleddene. Stavanger Forum 10. januar 2012

Møte med særkretsleddene. Stavanger Forum 10. januar 2012 Møte med særkretsleddene Stavanger Forum 10. januar 2012 Agenda Retningslinjer for fordeling av fylkesmidler Aktivitetsflater for alle Idrettens kompetansesenter AOB 50 idretter 25 særkretser 23 idrettsråd

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing. Planlegger Frans Eriksen

Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing. Planlegger Frans Eriksen Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing Planlegger Frans Eriksen Folkehelse i kommunens planverk Kommuneplan 1995-2006 Hovedmål 5: Skape en bedre fysisk og psykisk helse Delmål: Stimulere

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck

Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Gry Nygård Fredriksen Saksmappe: 2014/1057-14635/2015 Arkiv: G10 Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland

Detaljer

Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag

Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag Fysisk aktivitet og næring i 2020 mulige konsekvenser for i dag Byrådsavdeling for finans, kultur og næring Bergen kommune Henning Warloe, byråd for kultur, næring og idrett Byrådsavdeling kultur, næring

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018. Planprogram. Høringsframlegg

Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018. Planprogram. Høringsframlegg Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018 Planprogram Høringsframlegg Innledning Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2007 2010, skal rulleres. Selve handlingsdelen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 INNHOLD I. Visjon og verdigrunnlag s. 3 II. Idrett, samfunn og rammevilkår s. 4 III. Organisasjonsutvikling og kompetanse s. 5 IV. Anleggspolitiske retningslinjer

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Søgne kommune Arkiv: C20 Saksmappe: 2013/3082-16603/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 15.05.2014 Saksframlegg Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Utv.saksnr

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer