temanummer om forskning Senter for Livsmestring Haraldsplass Diakonale Høgskole Garnes Ungdomssenter Haraldsplass Diakonale Sykehus Solli Sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "temanummer om forskning Senter for Livsmestring Haraldsplass Diakonale Høgskole Garnes Ungdomssenter Haraldsplass Diakonale Sykehus Solli Sykehus"

Transkript

1 MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR ÅRGANG temanummer om forskning Haraldsplass Diakonale Høgskole Haraldsplass Diakonale Sykehus Garnes Ungdomssenter Senter for Livsmestring Solli Sykehus

2 2 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 3 Hva er det viktigste i livet? Det er selvsagt mange individuelle svar på dette spørsmålet. Men vi sier gjerne at det viktigste i livet er gratis selv om det virker som penger er involvert i det meste. For de fleste handler det viktigste om relasjoner; til venner, til familien eller til Gud. Hva er det viktigste i livet er det fornuft eller følelser? spør Dostojevski i en av sine romaner. Og den som blir spurt svarer: Det er verken følelser eller tanker som er det viktigste i livet, men godhet, fellesskap og barmhjertighet. Vi har nettopp gjort oss ferdig med påsken. Det var blant annet flott å være med på bedriftsgudstjeneste, påskefest, på Haraldsplass. Påsken for kristne handler om Guds kjærlighet til menneskene. Diakonale institusjoner ble startet av ildsjeler som følte seg elsket av Gud og som fikk lyst å gjøre noe godt for andre mennesker. En tro uten gjerninger er en død tro. Den franske filosofen Pascal sier at den som bare ser Gud uten å se nøden blir hovmodig. Og den som bare ser nøden uten å se Gud blir fortvilet. STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM er en uavhengig diakonal institusjon innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker. Styreleder: Ørnulf Elseth Adm. direktør: Terje Steen Edvardsen SJELESORGSENTERET arrangerer samlivskurs og har samtaletilbud til personer som har behov for å arbeide med personlige utfordringer, kriser og sorg. DIAKONIFELLESSKAPET er et organisert, kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste. Forstanderinne: Rollaug Waaler HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS er universitetsklinikk og er sammen med Haukeland Universitetssykehus, lokalsykehus for Bergen lokal sykehus område på oppdrag for Helse Vest. Sykehuset har 180 senger og ca 900 ansatte på hel- og deltid. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Direktør: Radina Trengereid Sunniva Klinikk er Haraldsplass Diakonale Sykehus sin klinikk for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Sunniva Klinikk er en del av sykehuset. Garnes Ungdomssenter deltar i historisk undersøkelse med barnevernsbarn For første gang skal alle barn over ni år i statlige og private barneverntiltak selv få uttale seg om hvordan de opplever tjenestetilbudet. Det er på høy tid at barna selv blir spurt. Jeg har satt meg fore å endre på at voksne diskuterer hva som er best for barn uten å ta barna selv med på råd. Barna skal alltid høres selv og ha en mulighet til å påvirke beslutninger som angår deres liv, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Garnes Ungdomssenter som på ideelt (non-profit) grunnlag tilbyr profesjonelle tjenester innen barnevern for ungdom i alderen år vil delta i undersøkelsen. Resultater fra undersøkelsen skal brukes til å bedre tilbudet til barn og unge. Derfor er det veldig viktig for oss at så mange som mulig deltar, og at de voksne legger til rette for at barna får delta, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Mange mennesker spør seg; hvem var denne Jesus? Hva er poenget med å tro? Dette er viktige spørsmål. Påsken er eksistensiell. Den berører de dypeste spørsmål for oss dersom vi lar oss berøre. Dersom Jesus virkelig stod opp fra de døde hvem er jeg da? Diakonale institusjoner er opptatt av å være faglig og praktisk gode, og av å ha en god organisasjonskultur hvor en vektlegger relasjonene, møtene mellom mennesker. Alle som vil gjøre noe godt for andre er velkommen som medarbeider, heter det i stiftelsens verdidokument, Kompetanse med hjertevarme. Samtidig må vi spørre om det er mulig å være en diakonal institusjon uten åndelig liv? Det er med kjærligheten som med originale kunstverk det finnes mange etterligninger. Kjærlighetens kilde er for oss Jesus Kristus. Det må være mulig å gå til kilden i diakonale institusjoner. En utfordring for oss som arbeider innen den spesialiserte diakoni med oppdrag for det offentlige innen helse, høyere utdanning og barnevern, er å finne en god balanse mellom det enkelte menneskes behov for en privat sfære(autonomi) og gode systemer som gjelder for alle. Dersom diakonien fanges av et helsesystem eller et velferdssystem uten plass for det enkelte menneske, vil diakoniens grunnlag trues. Faren er om alt måles opp mot en standardisert norm, altså et universelt idealbilde av hva en pasient (diagnose), en student, en barnevernsungdom, en arbeidstaker skal være for noe. Derfor er det viktig at vi tar oss tid til ettertanke og bønn, og tenker igjennom det store spørsmålet om hvordan drive diakoni i vår tid. Hva skal ting tjene til? Hva kan jeg gjøre og hva kan jeg ikke gjøre for å realisere det gode liv for meg selv og for andre? Terje Steen Edvardsen HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE tilbyr profesjonsutdanning som sykepleier, videreutdanning innen veiledning, livssyn og etikk, samt palliativ omsorg. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Rektor: Jørn-Henning Theis Senter for relasjonsutvikling tilbyr tverrfaglige videre utdanninger innen veiledning, livssyn og etikk og palliativ omsorg. GARNES Ungdomssenter er en et senter innen barne- ungdom- og familievern (BUF). Senteret arbeider på oppdrag for statens BUF-etat. Senteret har et differensiert tilbud tilpasset det enkelte barn/ungdom. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Styrer: Arvid Møll SOLLI DPS eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Direktør: Inger-Johanne Haukedal Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Ansvarlig redaktør: Terje Steen Edvardsen Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Tove Zakariassen, Terje Steen Edvardsen. Kontakt redaksjonen: Prosjektledelse og redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, Headvisor Communication E-post: Design, layout og produksjon: Konvoi as Trykk: Scanner Grafisk AS Haraldsplass kommer ut to ganger pr år. Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, tlf Adresseendringer: På sporet av et dannet helsevesen Professor Herdis Alvsvåg med bok om dannelse i helsevesenet Fagutviklingsleder ved Haraldsplass diakonale høgskole, Herdis Alvsvåg, er blitt professor og er ute med en ny bok. I vår kom boken På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet på Akribe forlag. Boken er en gjennomgang av dannelsebegrepet som perspektiv på pasienters og pårørendes møte med helsevesenet. Boken utdyper dette ut fra tre perspektiver: Hvordan utdanningsinstitusjonene fremmer og utvikler dannelse blant studentene, hvilke rammer i helsevesenet må være til stede for at ansatte kan utføre sine oppgaver på en dannet måte og ikke minst hvordan dannelse kommer til uttrykk hos den enkelte helsemedarbeider i møte med pasienter og pårørende. Boken har fått meget god omtale i skandinaviske fagtidsskrift og viser derved at bokens anleggende treffer: Dannelse er derfor et grunnleggende og viktig begrep som stiller større og mer grunnleggende krav enn bare det enkle ordet «folkeskikk», skriver Peter F. Hjort i sin anmeldelse av boken i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Sagt på en annen måte: Hvis du er leder eller har en jobb hvor du møter mange mennesker, så kjøp boken! Konsert De tok oppgaven med alvor og fikk hjertelig betalt: Elevene ved musikklinjen på Langhaugen videregående skole holdt konsert i den store hallen mellom Søsterhjemmet og sykehuset. Her var det alt fra korsang i mucial-sjanger, til herlige solistinnslag. Og mens elevene fikk god trening i konsertfremføring, fikk pasienter, besøkende og ansatte en musikalsk opplevelse som gav gjenklang i mange dager. Garnes ungdomssenter Med ny brosjyre Har laget en ny brosjyre som forteller om senteret hva de står for og hva de kan tilby unge som trenger hjelp til en bedre start inn i voksenlivet. Brosjyren fås tilsendt ved å henvende seg til Garnes Ungdomssenter, tlf eller via e-post til

3 4 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 5 Kirurgiforskning på kikkhullnivå: Bedre behandling av gallestein og tykktarmkreft All klinisk forskning skal komme pasientene til gode. Samarbeid om forskningsprosjekter er krevende, men det er i forskningssamarbeid med andre en kan trekke konklusjoner som virkelig kan få betydning for pasientene, sier professor dr. med. og overlege Karl Søndenaa ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Viktig med forskning: -Klinisk forskning er en del av hverdagen på et sykehus, og det er viktig for pasientene, mener overlege Karl Søndenaa som er professor I ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Med utgangspunkt i kirurgien forsker han på tema som gallesten og kreft i tykktarmen. Og resultatene kommer jevnt og trutt; miljøet vokser og publiseringslisten blir lengre. Men det tar tid og det er krevende. Fem år er vanlig tid for et godt prosjekt fra idéutvikling til teamet er klart for å publisere resultater. I tilfellet med gallestein kan endog materiale fra 1983 være med og kaste nytt lys over sykdommen. Unikt materiale Doktor Glambek som jobber her på sykehuset screenet i 1983 hele pasienter med ultralyd med tanke på å fastslå om de tilfeldigvis hadde gallesten. Han fant at om lag 20% av befolkningen hadde gallesten som var uten symptomer som smerter og derfor ikke trengte operasjon. Nå har vi funnet frem igjen materialet og står igjen med 245 personer som er undersøkt på ny, og samtidig er livsførsel, kosthold og så videre kartlagt for å undersøke hvordan disse gallestene har oppført seg i mellomtiden. Nå er det slik at forekomsten av gallestein øker med alderen, slik at vi må ta høyde for en alderskomponent i undersøkelsen. Men dette er et helt unikt prosjekt ettersom vi kan sammenlikne nåtidige funn med data fra 27 år tilbake i tid. Det finnes ikke et tilsvarende materiale i hele verden, forklarer Søndenaa. Smerter et problem På Forskningsdagene som sykehuset og høgskolen på Haraldsplass organiserte sammen i høst, holdt professor Søndenaa foredrag om behovet for operasjon av gallestein. Han mener dét slett ikke alltid er nødvendig. Det viser seg at smerter som ofte tilskrives gallesten, kanskje ikke kommer fra galleblæren. Det er vanskelig å påvise hvor smerten kommer fra i bukhulen. En god del pasienter som får operert ut gallestein forteller at de ikke blir kvitt smertene. Dermed handler det om andre forhold i magesekk og tarmene som fremkaller smerter. Det vi har forsket på, er å finne ut hvem som kan få ettersmerter og hva dette skyldes. En del pasienter ønsker kanskje ikke operasjon fordi de har lite plager. Da er det viktig å kunne fortelle pasienten om det er risikabelt å observere tilstanden og heller gripe inn senere hvis det skulle bli nødvendig. En av våre stipendiater vil disputere på dette. Vi har allerede publisert to artikler og tre til er under oppseiling, forklarer Søndenaa. Kreft i tykktarmen Tykktarmskreft, colon cancer, er nå den vanligste kreftformen i Norge hos menn og kvinner samlet. Pasienter med colon cancer blir operert ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i et relativt stort antall, og dermed ligger det godt til rette for forskning som kan forbedre utfallet av behandlingen for denne pasientgruppen, mener Søndenaa. Det er viktig å hele tiden jobbe med å øke helbredsprosenten for pasientene. I 2000 var prognosen for overlevelse etter fem år for denne pasientgruppen litt under 60 prosent. Hovedmålet som vi har satt oss, er en forbedring på minimum 10 prosent. Vi arbeider i tre retninger i dette prosjektet, forteller Søndenaa. For det første vil vi forbedre prognosen gjennom mer omfattende kirurgisk behandling og oppfølging etterpå med CT ved poliklinisk kontroll. For det andre vil vi redusere dødeligheten ved selve operasjonen fra fem til tre prosent. Og for det tredje vil vi utvide bruk av kikkhullskirurgi som kan gi like gode resultater som med tradisjonell kirurgi hvor vi åpner opp bukhulen for å fjerne tarm med kreftvev. Men siden dette er et nytt felt, er det viktig å etterprøve hvilke resultater denne formen for kirurgi oppnår, både med tanke på rekonvalesens og det å kunne fjerne kreften med størst mulig suksess. Vi samarbeider med flere internasjonale eksperter på dette området, blant annet i Tyskland og Japan. Til våren vil vi avholde en samling med disse ekspertene og med samarbeidspartnere fra Storbritannia, USA og Skandinavia for å oppsummere og trekke konklusjoner fra vårt prosjekt som kommer pasientene direkte til gode. Norske kirurger vil bli invitert til å delta for å lære om våre erfaringer. En del av hverdagen Søndenaa som er ansatt i halv stilling som professor I ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, er ivrig på fagets vegne. Forskning er en del av hverdagen på et sykehus, men det er ikke alle sykehusleger som i praksis har anledning til å ta del i dette som krever en god del oppofrelse på fritiden, sier Søndenaa. Det er krevende å samarbeide om forskningsprosjekter i en travel hverdag, men for sykehuset og pasientene, er det viktig med klinisk forskning. I fremtiden vil kanskje myndighetene forlange at det inngår som en del av den totale kvalitetssikringen, å kunne redegjøre for resultatene av behandlingen. Ikke minst skylder vi pasientene dette.

4 6 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 7 Tabubelagt og skamfullt: "Bestemor-problem" ingen vil gjøre noe med Sosial isolasjon og forringet selvbilde er kjennetegn på en liten gruppe kvinner i 70årslader og oppover. Etter flere fødsler og manglende opptrening av muskulaturen i bekkenbunnen, får kvinnene problemer med å kontrollere utslipp av både urin og avføring. De kan behandles med relativt enkle kirurgiske inngrep, men leger og helsevesen vegrer seg for å hjelpe dem. Det synes overlege Jonn Terje Geitung ved radiologisk avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus er trist og beklagelig. Vil hjelpe -Vi skylder våre mødre skikkelig diagnose og behandling dersom de får problemer med inkontinens av avføring og urin, sier overlege Jonn Terje Geitung ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Jeg hadde for eksempel besøk av en kvinne på 69 år som ønsket utredning. Hun merket at hun begynte å lekke avføring. Hun luktet og var selvsagt sterkt beskjemmet over det. Det førte til at hun satt mye hjemme alene. Hun isolerte seg fordi hun visste at hun ikke klarte å holde seg verken under reisen eller på besøk hos venninner. Vi slo fast at hun hadde en nedsenket livmor som presset på endetarmen slik at den ikke var mulig å holde tett. Kirurgene fjernet livmoren, og problemet hennes var løst. Hun er et unntak. De aller fleste kvinner i denne pasientgruppen blir ikke en gang registrert; sykdommen deres blir ikke kartlagt. Det synes jeg er svært, svært trist, sier Geitung. Oversett pasientgruppe Jonn Terje Geitung er røntgenlege med mage og tarm som spesialitet. Men han interesserer seg også for problemer i tilstøtende områder, og siden tallet har han blant annet kjempet for kvinner 70+ som ellers møter liten interesse eller forståelse for sine problemer. -Det er ikke noen som dør av dette og det er ikke kreft. Dermed har dette problemet som kun rammer eldre kvinner, ingen eller svært liten status blant leger, mener Geitung. Faller mellom spesialiststoler Kvinnene som oppsøker lege eller sykehus for diagnostisering oppelever å bli kasteball mellom ulike spesialister. Gastrokirurgene er mest opptatt av kreft i tykktarmen, gynekologene er opptatt av sitt område og synes vel slik inkontinens er kirurgenes område, mens urologene hjelper med urinveissykdommer og urinnkontinens. I det siste tilfellet kan de ofte hjelpe noe med medikamenter For å behandle inkonitines for avføring vil kunne handle om å korte inn og derved stramme opp musker i bekkenet. Muskler er vanligvis ortopedenes område, men de er fjernt fra både problemstilling og pasientgruppe i dette tilfellet. Kvinner med inkontinens faller mellom spesialiststolene. Eldre kvinners inkontinens fremstår heller ikke særlig attraktivt som arbeidsområde. Dynamisk MR Heller ikke på diagnosesiden er det særlig begeistring å hente for denne pasientgruppen. For å stille eksakt diagnose må kvinnene gjennom en dynamisk MR-undersøkelse. Det betyr helt enkelt at pasienten må produsere en avføringssekvens med kontrastvæske mens de er i MR-maskinen, forklarer Geitung. Ved å ta flere bilder i en sekvens, kan vi lage en MR-film som viser hvordan urinblære, livmor, endetarm og muskler i bekkenet oppfører seg. På dette grunnlag kan vi gi en eksakt diagnose og beskrivelse av hva som må gjøres. Selv om vi er blant de få som gjennomfører slike MR-undersøkelser, er det enda færre kirurger som vil gjennomføre operasjon på slike pasienter. Ukjent antall Basert på prevalensstudier fra utlandet mener Geitung at så mange som 2% av alle kvinner over 60 år i Norge kan lide under inkontinens av avføring. Tallene er, som av grunner forklart over, svært usikre. Derfor benytter Geitung en hver anledning til å tale disse kvinnenes sak. Jeg tviler på om dagens kvinner i 50årene vil finne seg i dette når deres tid kommer. Eldre kvinner er en stille interessegruppe; man hører ikke så mye til dem. Men de har født barn, ofte flere, og de er i en alder hvor de ofte har fått barnebarn. Derfor kaller jeg dette for bestemor-sykdom. Og jeg ønsker dem en lykkelig tid sammen med den nære familien og sine venner. Ettersom sykdommen er så nært knyttet til fødsel, synes jeg vi skylder dem adekvat medisinsk behandling, sier overlege John Terje Geitung

5 8 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 9 Med lupe - Vi bruker et effektivt dataverktøy som gjør det svært vanskelig å fuske. Men det viktigste er å forebygge med klare definisjoner, veiledning og etisk bevisstgjøring om fusking, sier høgskolelektor Britt Moene Kuven. Sykepleier, førstelektor og doktorgradsstipendiat: Fort eller langsomt? Sidsel Ellingsen vil finne mer ut av hvordan langtkommet uhelbredelige syke oppfatter tid og hvordan dette påvirker møtet mellom pasient og helsearbeider. Viktig med etisk bevisstgjøring Alle kjenner noen som har gjort det, men ingen har gjort det selv. Dette er paradokset om fusk og fanteri i forskning og undervisning. Observasjonen er ikke unik. Et litteraturstudium om fusk viser at slik er det i alle kulturer. Det er likevel ikke saken bedre. Om langtkommet uhelbredelige sykes oppfattelse av tid. Rytmeforstyrrelser Javisst fuskes det i alle leire. For å unngå det må fusk bekjempes på alle nivåer. Hvis man fusker i studiene er det lettere å falle for å fuske i arbeidslivet også, sier høgskolelektor Britt Moene Kuven ved Haraldsplass diakonale sykehus. Fusk skal ikke svare seg. For tiden har høgskolene i Norge en liste med navn på nesten 40 studenter som er tatt i fusk. Det betyr opp til to års utestenging fra høgskolene landet rundt. Samtidig gjør internett og copy and paste det svært fristende å låne litt fra andres besvarelser. Men slik skal det ikke være, sier Kuven. Æres den som æres bør. Hvis man siterer noen, så skal kilden oppgis. Ikke bra Fusk kan vurderes i to kategorier: Juridisk og moralsk. Juridisk vil fusk være brudd på reglement på en hver skole. For å forebygge dette må studenter og ansatte få skikkelig informasjon om høgskolens definisjon av fusk. Det skal ikke være mulig å gjennomgå høyere studier uten å vite eksakt hva skolen aksepterer og ikke på dette området. Moralsk handler fusk om svik, unnasluntring og gjøre seg selv til gratispassasjer. Det kan gå en stund, men før eller siden blir slikt oppdaget og sanksjonene kan bli harde. Koke suppe Det nye er å boile oppgavebesvarelser. Det betyr at man låner en besvarelse man vil kopiere, men snur om på setninger, avsnitt og rekkefølge. Man koker suppe på gamle besvarelser i et forsøk på å lage noe som skal fremstå som nytt. Plagiat har vi nå dataverktøy for å oppdage. Ephorus heter programmet som utfører denne krevende jobben. Men det er ikke selve poenget: Vår oppgave er å forebygge at noen velger en slik fremgangsmåte. Vi må jobbe med gode holdninger og det gjelder oss alle, sier Kuven. Fire nivåer mot fusk Hos oss arbeider vi mot fusking på fire nivåer. Institusjonen Haraldsplass diakonale høgskole har en klar profil på vår holdning til fusk. Dette formidles til studentene fra dag 1. Her har rektor en viktig rolle som formidler. Også på avdelingsnivå må ansatte dele en oppfatning av hva som er fusk og ikke, og hvordan man på avdelingsnivå kan best mulig kan sikre seg mot fusk. Det tredje nivået er den enkelte underviser som må være bevisst om fusk i vurdering av studentoppgaver. Til sist er det den enkelte student som vi skal styrke også i moralsk betydning. Derfor må hele organisasjonen kommunisere likelydende oppfatninger om fusk og styrke studentene personlige karakter til å stå imot fristelsen om snarveier til suksess, forklarer Kuven. Godtroende? Dette fokuset på fusk, er det innrømmelse av at dere har vært naive før? Tja, kanskje heller godtroende. Som lærer er det lett å tenke at mine studenter er så skikkelige og ordentlige at de aldri vil falle for fristelsen å fuske. Slik er det ikke. Amerikansk forskning viser nettopp dette: Hvis man fusker på skolen, er det lett å fuske i arbeidslivet. -Har du tatt noen i fusk? Ja, jeg oppdaget en student som hadde kopiert en artikkel fra Lommelegen på nettet. Det ble med den ene gangen, for å si det slik Vi møter Sidsel Ellingsen i Mohns Villa hvor hun bruker tiden på analyse av 23 dybdeintervjuer med pasienter som er nær døden. Hun møtte dem i sine hjem, på dagpost og på sengepost. Det er mye materiale å bearbeide når en samtidig skal forankre teorier og hypoteser i tilgjengelig litteratur og andres forskning. Tiden går fort, også for en doktorgradsstipendiat. -Til jul er jeg halvveis i tiden jeg har fått for å fullføre mitt doktorgradsarbeid. Men jeg er heldig ved at jeg har fire veiledere; Jan Henrik Rosland som er hovedveileder og tre medveiledere som samles en gang i måneden for å drøfte ulike temaer. Doktorgradsarbeidet er under Medisinsk-Odontologisk Faktultet ved Universitetet i Bergen, og arbeidsmålet mitt er å publisere minst tre artikler i vitenskapelige tidsskrift. Skal du få tak i mangfoldet av tid, må du gå til mennesker med angst eller som snart skal dø, hevder filosofen Martin Heidegger (*). Det er altså ingen ny erkjennelse at når timeglasset er i ferd med å renne tomt, blir tidsopplevelsen annerledes. To oppfattninger av tid -Mennesker i livets siste timer er selvsagt svært sårbare. Mer enn noen gang blir timene verdifulle, og man lever i nuet. Hele livet arbeider vi for en fremtid og legger planer for hva vi skal gjøre til jul, til vinteren, til sommeren, til neste høst. Nær døden blir slik planlegging ikke relevant, samtidig som nåtidsopplevelsen blir mer intens. Man lever i takt med kroppens egen rytme. Man avtaler ikke å møtes kvart på ni. Man møtes en gang mellom frokost og lunsj; man kan ikke forsere noe for å rekke en avtale hvor mye en enn skulle ønske å gjøre nettopp det. Problemet oppstår i møte med en omverden som krever nettopp dette. Særlig i møte med helsepersonell hvor tiden er knapp og minuttene et knapphetsgode. Mine studier handler i stor grad om hva det er som skjer i slike møter mellom sårbare mennesker ved livets slutt og ansatte med høy puls i et travelt helsevesen. Kollisjon Det er nærmest et paradoks: Det er to tidsopplevelser som kolliderer, og det er en kollisjon som er ubehagelig for begge parter. For den ansatte i helsevesenet som blir forlegen fordi man ser at utilstrekkeligheten i det man gjør, og for pasienten ved at man ser at helsemedarbeideren har liten tid og at man ikke ønsker å stjele den andres tid. Et av resultatene er at den pleietrengende ikke rekker å komme ut med sine synspunkter, behov og erfaringer. Helsemedarbeideren mister derved innsikt i pasientens kroppslige, psykiske eller åndelige behov. Gode møtepunkt Jeg er ikke på noen måte imot et fokus på kostnadseffektivitet i helsesektoren. Tiden er en knapphetsressurs. Det ideelle målet med arbeidet mitt er å bidra til kunnskap og refleksjon om disse kritiske møtepunktene. Det handler ikke om å definere hvem som har skyld i dette, samtidig som det heller ikke nytter å skylde på systemet. Det er vi som lager systemene, og det er mennesker som møter sårbare mennesker som avgjør hvordan møtene skal bli, sier Sidsel Ellingsen.

6 10 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 11 Mastergradsoppgave kan endre praksis i Norge: Pasienter kan måle PT-INR og medisinere Marevan selv Det er store individuelle forskjeller i behovet for medisinen Marevan. Blant de 24 pasientene som var med i undersøkelsen, varierte behovet fra fem til 50 tabletter i uken for å holde PT-INR-verdien innenfor terapeutisk område. Elisabeth Sellevoll Løkkebø Erfaringene fra fors kningsprosjektet med egenkontroll av Marevanbehandling, det vil si at pasientene selv kan måle hvor lang tid det tar for blodet å koagulere (PT-INR), og selvmedisinering av Marevan, er svært gode. Vi mener det er mulig å korte inn på opplæringstiden slik at pasienter som bruker Marevan kan drive egenkontroll etter 21 uker, sier bioingeniør og mastergradsstudent Elisabeth Sellevoll Løkkebø ved NOKLUS. Forskningsprosjektet er utført ved Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) og Universitetet i Bergen. Prosjektleder og veileder er førsteamanuensis Una Ørvim Sølvik. Henimot pasienter i Norge bruker det blodfortynnende medikamentet Marevan. Medikamentet Marevan (se faktaboks) er en vitamin K-antagonist og virker ved at det hemmer leverens produksjon av koagulasjonsfaktorer som må være til stede for at blodet skal levre seg. Effekten av Marevan overvåkes ved å måle PT-INR i en blodprøve, og det er et smalt terapeutisk område. Ved underdosering er det fare for tromboser (kan føre til blodpropp i for eksempel hode eller i hjertet, red.anm.) og ved overdosering er det fare blødninger. Det er utviklet en rekke små instrumenter som er brukervennlige og egnet for egenmåling av PT-INR. Mange av Marevan-brukerne er eldre mennesker som trenger assistanse for å sikre riktig måling av PT-INR og forsvarlig inntak av medisin. Et sted mellom 10 og 20 prosent av brukerne er derfor sannsynligvis egnet til å drive egenkontroll. I overslagene NOKLUS har lagt til grunn for sine kostnadsberegninger, har de antatt at 10 prosent, altså ca pasienter i Norge kan klare å måle PT-INR og dosere Marevan på egenhånd. Grundig opplæring I forskningsprosjektet vi har gjennomført, har vi benyttet en dansk modell for opplæring som vi tilbød 24 pasienter. Pasientene ble invitert til to samlinger hvor bruk av måleutstyr og virkning av medisin ble grundig forklart. Den enkelte pasient ble gradvis opplært i å mestre egenkontroll i samråd med lege og bioingeniør, og etter 27 uker avla pasientene en skriftlig prøve som de måtte bestå for å få fortsette med egenkontrollen, forklarer Løkkebø. Kjenne seg selv Det er store individuelle forskjeller i behovet for medisinen Marevan. Blant de 24 pasientene som var med i undersøkelsen, varierte behovet fra fem til 50 tabletter i uken for å holde PT-INR-verdien innenfor terapeutisk område. I motsetning til insulin som virker nesten umiddelbart, har Marevan full effekt etter fem til åtte dager. Derfor har det ikke noen hensikt å måle PT-INR mer enn høyst én gang i uken. I løpet av opplæringstiden, lærer vi pasientene å bli kjent med hvordan kroppen reagerer på medikamentet, og å ta nødvendig dose. PT-INR er også avhengig av blant annet mat og levesett, så. det er mange faktorer som spiller inn, og dette må pasientene være klar over, forklarer Løkkebø. Nasjonal standard De gode erfaringene fra forskningsprosjektet ved NOKLUS er ikke unike i verdensmålestokk. Det anslås at det globalt finnes pasienter som selv utfører egenmåling eller egenkontroll ved Marevanbehandling. Samtidig er det unike forhold i hvert enkelt land. Derfor må opplæring prøves ut under norske forhold, og kostnadsberegningene må ta utgangspunkt i konvensjonell kontroll av PT-INR og egenkontroll i Norge. Vi mener det nå er viktig at det etableres nasjonale standarder for opplæring og oppfølging av pasienter som vil ta hånd om egenkontroll av sin Marevanbehandling. NOKLUS mener å kunne dokumentere økonomisk besparelse for samfunnet ved at egnede pasienter får mulighet til å velge egenkontroll framfor konvensjonell kontroll av Marevanbehandling. Brukerutstyret er kostbart og derfor forutsettes det at det blir innført en refusjonsordning for både opplæring og utstyr for å få dette gjennomført. Det er grunn til å tro at pasienter som får mulighet til å drive egenkontroll, får et enklere liv; de trenger ikke å oppsøke primær- lege like ofte som ved konvensjonell kontroll og de vil ha større frihet når de er ute og reiser. Samtidig viser studier at egenkontroll av Marevanbehandling er like god eller bedre enn konvensjonell kontroll ved at tid innenfor terapeutisk område øker og komplikasjoner som blodpropp og dødsfall synker. Vi ser absolutt flest fordeler med egenkontroll av Marevanbehandling på de premisser vi har beskrevet, avslutter Elisabeth Sellevoll Løkkebø. Marevan Warfarin er et legemiddel (kumarinderivat) med antikoagulerende (blodfortynnende) effekt. Det er et av de viktigste blodfortynnende orale antikoagulerende legemidlene vi har. I Norge markedsføres warfarin som Marevan (Nycomed Pharma). Warfarin brukes i behandling og forebygging av tromber og embolier (blodpropper) i vener, for eksempel dyp venetrombose og lungeemboli. Ved følgende tilstander er det svært vanlig å bruke warfarin forebyggende mot tromber: Akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer, etter innsetting av hjerteklaffproteser og etter transitorisk iskemisk atakk (TIA, hjernedrypp). Warfarin og andre coumariner er opprinnelig utviklet som rottegift. (kilde: wikipedia) NOklus er en landsdekkende organisasjon med hovedsete i Bergen, lokalisert ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. NOKLUS har laboratoriekonsulenter og legespesialister tilknyttet lokale helseforetak i alle fylker. NOKLUS har samarbeidsavtale med alle de regionale helseforetakene. NOKLUS tilbyr tjenester til alle norske legekontor, sykehjem og andre helseinstitusjoner. NOKLUS ble opprettet i 1992 og aktiviteten rettet mot legekontor og finansieres av Legeforeningens Kvalitetsforbedringsfond III. NOKLUS styres av en styringsgruppe som er sammensatt av representanter fra Staten, Legeforeningen og KS. I 2007 startet et prosjekt finansiert av Staten om at alle sykehjem i Norge skal få tilbud om to års gratis deltakelse i NOKLUS. Prosjektet avsluttes i (fra

7 12 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 13 Ny rapport vitner om stor vekst innen diakonal FoU Omfattende forskning ved diakonale virksomheter -Jeg ble ikke overrasket, men fikk bekreftet et inntrykk jeg hadde av forskningsinnsatsen ved de diakonale institusjonene landet over. Ja, kanskje realitetene var litt i overkant av forventningene, sier førsteamanuensis Oddvar Førland som sammen med førsteamanuensis Olav Helge Angell har dokumentert omfanget av forskning ved de diakonale institusjonene årene Systematisk kartlegging av forskningsinnsatsen ved diakonale høgskoler og sykehus i Norge dokumenterte høy forskningsaktivitet i følge rapporten til Oddvar Førland og Olav Helge Angell. Fakta Dette er forskning Grunnforskning: Oppnå ny viten og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte Anvendt forskning: Oppnå ny viten og forståelse rettet mot bestemte praktiske mål Utviklingsarbeid: Anvendelse av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap med formål å utvikle eller videreutvikle praksis. Translasjonsforskning: Bygger bro mellom grunnforskning og anvendt, klinisk forskning, for eksempel ved å omsette kunnskap fra basalfag til praktisk anvendelse i pasientbehandling. Høgskoler forsker mer Diakonhjemmet Høg skole i Oslo leder an; de er et flaggskip blant de fem diakonale høgskolene når det gjelder forskning. Av 140 vitenskapelige publikasjoner de to siste årene fra hele gruppen kom 93 fra denne høgskolen. Men på en god plass nummer to kommer Haraldsplass diakonale høgskole med 19. Det som gjør plasseringen god er at veksten ved denne høgskolen er meget god. Diakonhjemmet høgskole har siste to år produsert syv doktorgradsavhandlinger, mens Haraldsplass kun har produsert én. Høgskolene belønnes blant annet ut fra hvor mange såkalte publiseringspoeng enheten produserer hvert år; systemet omtales gjerne som tellekant-systemet. Her er Haraldsplass diakonale høgskole fortsatt nummer to med 26 poeng, mot Diakonhjemmet Høgskole sine 179, om vi ser på hele femårsperioden. Så her er spranget svært stort. Ser vi på sammenhengen mellom publikasjonspoeng pr ansatt i fagstilling, er forskjellene mindre: Her kommer Diakonhjemmet ut med 0,41 mot Haraldsplass sine 0,25 som er likt gjennomsnittet for statlige og private høgskoler i hele Norge. Noe tilsvarende finner vi i forholdet mellom publiseringspoeng og ansatte i førstestilling (ansatte med kompetanse som førstelektor, førsteamanuensis og professor) hvor Diakonhjemmet høgskole kommer ut med 1,59, mot Haraldsplass diakonale høgskole scorer 1,01. Men her ligger Haraldsplass godt over gjennomsnittet for de statseide høgskolene (0,87). Lang tradisjon en fordel Årsaken til at Diakonhjemmet kommer så godt ut av sammenlikningene, er at de har lang tradisjon for prioritering av forskningsvirksomhet. Diakonhjemmet høgskole har hatt egen forskningsavdeling lenge. De har satset mye på rekruttering av ansatte med førstekompetanse; ca 30 prosent av de ansatte har lagt i dette sjiktet gjennom mange år. I tillegg har de bevisst komponert en god sammensetning av førstekompetansen. Nå ser vi at de andre diakonale høgskolene kommer etter. Haraldsplass diakonale høgskole har hatt den største kompetanseveksten, forklarer Førland. Han understreker imidlertid at publikasjonspoeng og andre kvantitative mål for forskningsinnsatsen ikke nødvendigvis er gode mål for hvor betydningsfull forskningen er for samfunnet. Sykehusene ligger etter De fem diakonale sykehusene som er med i undersøkelsen omsatte for 3 milliarder kroner i 2008, noe som utgjør 3,3 prosent av de samlede driftskostnadene til norske sykehus det året. Sykehusene har et lovpålagt krav om forskningsaktivitet, mens innsatsen er ujevnt fordelt. (se tabell). Haraldsplass Diakonale Sykehus har brukt mindre andeler av sine driftsutgifter til forskning enn gjennomsnittet for norske sykehus. Diakonhjemmet Sykehus bruker for eksempel tre ganger så mye ressurser i forhold til driftsbudsjettet sammenlignet med Haraldsplass. Men når det gjelder publiseringspoeng i 2008 per FoU-årsverk i 2007, kommer imidlertid Haraldsplass nesten like godt ut som Diakonhjemmet, og bedre enn de andre diakonale sykehusene. Universitetssykehus fordrer Det synes ikke som om det forhold at Haraldsplass Diakonale Sykehus også har universitetssykehusfunksjon, har virket befordrende på forskningsinnsatsen frem til Haraldsplass er det eneste av de diakonale sykehusene som også har slik status, og det skulle en i utgangspunktet også tro var med å heve ambisjonsnivået for forskningsinnsatsen. Nå vet jeg at sykehuset har tatt tak i forskningsoppgaven de siste årene, så det er grunn til å forvente flere forskningsresultater i årene som kommer, hvilket også publiseringene i 2009 indikerer, sier Førland. Det vil også være en utfordring for de diakonale sykehusene å utvikle mer forskning på tema som omsorg ved livets slutt, sjelesorg og skjæringspunktet mellom somatikk og eksistensielle spørsmål. Det er ikke mye forskning som fokuserer på pasienterfaringer som for eksempel lidelse, usikkerhet, sorg eller skam. Heller ikke på mening, livsmot, trygghet, håp eller andre vesentlige fenomen som pasienter møter helsepersonellet med. Men også mye av den tradisjonelle kliniske forskningen som finner sted på områder som revmatisme, psykiatri og geriatri kan tolkes inn som uttrykk for en diakonal prioritering all den tid dette er fagområder med relativ lav prioritet innen medisinsk forskning, undrer Førland. Praksisnær og fokusert Et moment vi peker på er at forskningsinnsatsen på høgskolene prioriteres inn mot områder med stor grad av relevans for yrkesutøvelsen. Problemstillinger knyttet til det praksisnære bør gis stor oppmerksomhet. Både høgskolene og sykehusene bør vurdere å fokusere på noen kjerneområder framfor å spre seg for bredt. Videre er det viktig å støtte driftige forskere som har ambisjoner og evne til å bygge opp robuste forskningsmiljøer, avslutter Førland. Ressursbruk til forskning ved diakonale sykehus i Totale driftsutgifter og forskningskostnader er oppgitt i antall millioner kroner. Sykehus Totale Forsknings Forsknings Forsknings driftsutgifter -kostnader -kostnader i % årsverk av driftsutgifter Diakonhjemmet Sykehus ,4 3,6 45,6 Lovisenberg Diakonale Sykehus ,4 1,7 20,1 Haraldsplass Diakonale Sykehus 527 6,3 1,2 9,6 Modum Bad 140 7,7 5,5 10,6 Betanien Hospital (Skien) 111 0,8 0,7 1,5 Sum diakonale sykehus (total) (total) 72,6 (Gj.sn) 2,54 (total) 87,4 Sum alle sykehus (total) (total) (Gj.sn) 2,3 (total) De diakonales andel av alle sykehus 3,3 3,5 4,4

8 14 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 15 I nettverk klarer vi å løfte mye mer og rekke mye lenger, sier daglig leder og førstelektor Tone Elin Mekki og rektor Jørn-Henning Theis. Forskning på smertebehandling: Morfin er ikke alltid det beste Senter for omsorgsforskning: Praksisnært og relevant Jan Henrik Rosland Helse- og omsorgsdepartementet har etablert fem regionale sentre for omsorgsforskning, ett i hver av de gamle helseregionene. Sentrene er knyttet til Høgskolene i Nord-Trøndelag, Bergen, Gjøvik og Telemark, samt til universitetene i Tromsø og Agder. Sentrene skal være forskningsog kompetansesentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. Haraldsplass diakonale høgskole er en aktiv partner i Senter for omsorgsforskning Vest. For oss var det naturlig å være med i dette viktige nettverket for omsorgsforskning, sier rektor Jørn Henning Theis ved Haraldsplass diakonale høgskole. En av skolens ansatte er engasjert i halv stilling ved Senter for omsorgsforskning Vest, mens Theis sitter i Styringsgruppen for det regionale senteret. Vi er selektive på hvilke nettverk vi trer inn i, men vi var aldri i tvil om at dette er og blir et viktig senter for praksisnær forskning som er relevant for våre fagfolk og studenter. Inkluderende Høgskolen i Bergen har etablert Senter for omsorgsforskning Vest sammen med flere partnere i Vestlandsregionen (www. hib.no/senter/omsorgsforskning). Vi har vært opptatt av å samle alle gode krefter i regionen fordi vi trenger alle tilgjengelige ressurser som vil bidra til praksisnær forskning, kunn- skapsformidling til kommuner og utdanningsinstitusjoner og til kompetanseheving, sier daglig leder av Senter for omsorgsforskning Vest, Tone Elin Mekki som også er førstelektor tilknyttet sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Norge har valgt en unik modell for å tilrettelegge for forskning og kunnskapsformidling innenfor den kommunale omsorgstjenesten, forteller Mekki. Gjennom å videreføre ordningen med undervisningssykehjem som startet opp i 1999 på 6 ulike steder i landet, deriblant på Løvåsen sykehjem i Bergen, er det nå etablert utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i alle landets fylker. Sammen med de fem sentrene for omsorgsforskning gir denne satsingen spennende muligheter for kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling og kunnskapsformidling på tvers av kommunegrensene. På høy tid med forskning Jeg er veldig glad for den politiske tenkningen som ligger bak etableringen av senterne for omsorgsforskning. Det er gjort lite forskning på dette området, samtidig som vi vet at det brukes ufattelige store summer på pleie og omsorg på sykehjem og i private hjem. Sammenligner vi med forskning relatert til spesialisthelsetjenesten blir forskjellene påtakelige. Det vil ennå ta litt tid før innsatsen vi nå legger inn i dette gir resultater; forskning tar tid. Men allerede i 2009 har vårt senterpartnerskap publisert mange vitenskapelige artikler, og vi ser frem til et betydelig antall publikasjoner som er under oppseiling, legger Mekki til. Relevant for sykepleiefaget For å få slike nettverk til å fungere er det viktig at partnerne bidrar på like vilkår ut fra størrelse. Vi bidrar med det vi kan, og jeg har store forventninger til resultatene som allerede er begynt å komme. Haraldsplass diakonale høgskole har vært en pådriver for programområdet Omsorgens grunnvilkår hvor en rekke av våre medarbeidere er med både som deltakere og bidragsytere; Jeg mener at Senter for omsorgsforskning på denne måten er med å løfte frem et forskningsområde som får langt mindre ressurser enn forskning på andre samfunnsområder. Sykepleie skal aldri bli en akademisk øvelse, men samtidig trenger vi bedre grunnlag for de vurderinger og den praksis vi anbefaler i vår undervisning. Dette er forskning vi ikke hadde klart alene; derfor er nettverksbasert organisering av omsorgsforskning vårt aller beste alternativ, understreker Theis. Mer info: Jeg vil ikke ha metadon, for jeg er ikke narkoman! Utbruddet kommer fra en tidligere pasient ved Sunniva klinikk for lindrende behandling. Bakgrunnen var at Rosland og hans medarbeidere ville tilby pasienten metadon istedenfor morfin. Metadon er et effektivt smertestillende opiat, men som nå mest brukes av narkomane som ledd i et legemiddelassistert avvenningsprogram (LAR). I forhold til smertelindring er metadon meget effektivt, men har en noe mer komplisert omdanning i kroppen, og tilbys derfor ikke som førstevalg. Morfin er verden over det mest brukte smertestillende middel mot kreftsmerter, og de fleste blir godt lindret. Noen får plagsomme bivirkninger eller opplever dårlig lindring, men da kan man komme til målet med et annet morfinliknende medikament, for eksempel metadon. Metadon er svært effektivt men kan være vanskelig å styre. Derfor anbefaler vi ikke at vi prøver dette alternativet først. Overgangen fra morfin til metadon tar dessuten flere dager og kan være forbundet med forbigående forverring av ubehag og smerter. På tross av dette opplever vi ofte at metadon er det alternativ som gir den mest stabile smertelindring når morfin ikke virker, og som vi derfor må bli flinkere til å bruke, forklarer professor Jan Henrik Rosland ved Sunniva klinikk for lindrende behandling. Vi har allerede publisert en del av resultatene, og til våren skal en av legene ta doktorgrad i medisin på dette temaet, opplyser Rosland. Kortison Et annet forskningsprosjekt ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, er knyttet til bruk av kortison som tilleggsmedikament til morfin. Kortison kan forsterke effekten av morfin, men har mange bivirkninger, spesielt ved lang tids bruk. Fordeler med kortison er blant annet at det lindrer kvalme og pasienten får bedre matlyst og på den måten blir i bedre vigør. I samarbeid med St.Olavs Hospital og Sykehuset i Telemark ser vi på bruk av kortison og hvordan dette legemiddelet kan brukes optimalt sammen med morfin det vil si med mest mulig smertelindring og færrest mulige bivirkninger. Pasienter som ikke er godt lindret, tilbys kortison i en uke. Så registrerer vi effekt på smerter, velvære og eventuelle bivirkninger. Paracetamol I snart 25 år har WHO anbefalt paracetamol som fundament i all smertebehandling. Det er mange fordeler ved bruk av paracetamol, medikamentet er effektivt mot moderate smerter, det har lite bivirkninger ved normalt bruk og fungerer godt i kombinasjon med morfin. Brukt i store doser, spesielt i kombinasjon med alkohol, kan det være direkte livsfarlig. Derfor øker vi ikke paracetamoldosen ved økende smerter, vi legger til morfin. Spørsmålet vi vil ha svar på er om det har noen hensikt å opprettholde bruk av paracetamol når pasienten trenger store doser morfin. Det finnes kun to studier av dette og de har helt motstridende resultater. Med midler fra Mohns forskningsfond skal vi prøve ut kombinasjonseffekten av paracet og høye morfindoser på 50 pasienter. De får tre dager med paracetamol og tre dager uten men med placebotabletter. Morfindosen skal i utgangspunktet være den samme hele tiden, men pasientene skal få ekstra morfin hvis de trenger det. Dersom paracetamol viser seg å ha liten eller ingen effekt, kan man redusere antallet tabletter uten at det går ut over smertelindringen. For mange pasienter er en av de største utfordringene alle tablettene de må ta, og kan vi gjøre noe med dette uten at de får dårligere smertelindring, kan det bety en bedre hverdag for pasientene, sier Rosland. Det beste for pasientene Det ville vært en stor fordel om vi kunne finne indikatorer som viser hvilke pasienter som i utgangspunktet trenger morfin og hvem som for eksempel må ha metadon for å oppnå optimal smertelindring. Det er store individuelle forskjeller på hvordan de ulike smertestillene stoffene blir tatt opp i fordøyelseskanalen, hvordan det blir omdannet i kroppen og hvordan den smertelindrende effekten er. Gjennom et stort europeisk samarbeid samler norske forskere inn tusenvis av blodprøver fra pasienter for å påvise sammenhenger som kan hjelpe oss til å velge hvilke medikamentkombinasjoner som passer best for ulike pasienter og som samlet sett gir minst mulig bivirkning, avslutter Rosland.

9 16 Haraldsplass NR NR Haraldsplass 17 Ønsker forskning om mestringskurs for CFS/ME-pasienter: Helsepersonell tilbyr hjelp til kronisk utmattede LP er gjennom media mest kjent å ha effekt på personer med CFS/ME. Mange med andre lidelser har også erfart at LP har effekt. Dette gjelder for eksempel personer med fibromyalgi og andre kroniske smerter, lett/moderat depresjon og angst og mat-intoleranser. Forskning ønskes: -Vi er opptatt av at vårt mestringskurs blir underlagt vitenskapelig vurdering, sier Øystein Elgen og Edit Aarebrot Madsen. Phil parker: An introduction to the Lightning process. The complete strategy for success. Senter for Livsmestring har allerede høstet svært gode erfaringer med mestringskurs for pasienter som har CFS/ME mennesker som er vedvarende utmattet, med energisvikt som ikke bedres av hvile. Opplegget kalles Lightning Process (LP), og har gitt mennesker i Norge hjelp til å komme ut av sin spesielle sykdom. Men det er stort behov for norsk forskning på området, særlig for å undersøke langtidseffektene av opplegget, mener psykiater Øystein Elgen. Mange diagnoser lav energi Kronisk Utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk Encefalopati (ME) er to av flere navn som brukes på denne sykdommen. Selv synes jeg Langvarig Utmattelse (LU) kunne være et bra navnealternativ, fordi det gir håp om endring. Det er mange og svært ulike teorier om årsaker til lidelsen, og dermed ikke konsensus (enighet) om behandlingen. I økende grad anerkjenner seriøse fagmiljøer at mennesket er en helhet, også når det gjelder forståelse av sykdom og behandling. Dette gir et mindre skille mellom psykiske og fysiske (somatiske) lidelser enn man tidligere har arbeidet etter. Kroppen representerer en helhet og CFS/ME er etter vår mening et veldig godt uttrykk for nettopp sammenhengen mellom fysiologi og tanke, mellom kropp og sinn. Sånn sett passer også LP helt inn i Bergen Diakonissehjems helhetlige syn på mennesket. LP er gjennom media mest kjent å ha effekt på personer med CFS/ME. Mange med andre lidelser har også erfart at LP har effekt. Dette gjelder for eksempel personer med fibromyalgi og andre kroniske smerter, lett/moderat depresjon og angst og mat-intoleranser. Motivasjon er avgjørende Vi er ikke primært opptatt av diagnose, men om pasienten er motivert for å ta fatt på en krevende jobb med å bryte opp og endre mønstre for tanker, følelser og handlinger. I ettertid er det mange som sier Å, hadde jeg visst det var SÅ enkelt. Samtidig kan det være svært krevende å endre oppfatninger (overbevisninger) om hvordan tingenes tilstand er, også mht egen fungering, sykdom og egne ressurser. Gjennom LP får deltakerne hjelp til å vurdere hva som kan være uhensiktsmessige mønstre hos en selv, og lærer en måte å endre disse på til det man selv mener gir et bedre og sunnere liv. Individuell oppfølging Ved Senter for Livsmestring er det i hovedsak helsepersonell som gjennomfører LP-kursene i Bergen og i Jølster. Vi har først en eller flere individuelle forhåndssamtaler for å avdekke problemstillinger og motivasjon. Noen trenger hjelp til innsikt og til å beslutte at de vil endring. Selve det standardiserte LPkurset varer 3 dager (ca 5 timer pr dag). Etter kurset er det individuell oppfølging etter en uke, og deretter individuell oppfølging etter behov. Men det skal sies: Forbausende mange kommer ut av kursene med nytt livsmot og alle har et konkret verktøy for sin videre trening. Og det i seg selv gjør dette arbeidet meningsfullt, sier psykiateren som selv var svært skeptisk til LP. Men jeg måtte realitetsorientere meg: Når så mange mennesker fikk hjelp av LP-kursene kunne jeg ikke bare avskrive det som tøys og tull. Jeg er en nysgjerrig person, og tok utdannelsen som kreves for å bli LP-instruktør, bl.a. sammen med allmennlege Torun Sæter Rotevatn ved SfL. I bunn og grunn er LP sunt og godt bondevett og menneskekunnskap som er satt sammen på en vis og effektfull måte, slår Elgen fast. Helseutdannede kursledere Vi har hatt tre medarbeidere som har tatt utdannelse som LP-terapeut ved Phil Parkers seminar i London. Vi har hatt opplegget et års tid nå, og resultatene er meget gode. Derfor har vi valgt å satse videre på LP som en del av det vi tilbyr ved Senter for Livsmestring, sier direktør Edit Aarebrot Madsen. Vi ønsker at det skal være helsepersonell som leder våre LP-kurs, og vi er opptatt av å sikre kursdeltakerne skikkelig oppfølging før og etter kurset. Forskning ønskes Det er utført over 2500 studier verden over om CFS/ME. Men lite om Lightning Process. Det ønsker Senter for Livsmestring å gjøre noe med. Vi har designet studie, ledet av prof. dr med. Ingvard Wilhelmsen. Nå trengs finansiering. Det er avgjørende å få undersøkt om effektene LP-kursene gir holder over tid. Vårt inntrykk er at de fleste har gode langtidseffekter, men resultatene må undersøkes med kvalitetsstudier, avslutter Øystein Elgen. Løfterik NOKUT-rapport Etter to års arbeid fra ansatte og ledelse ved høgskolen og en grundig på stedet-evaluering har fagfolkene i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) bare godord å komme med om Haraldsplass diakonale høgskole. Med alle forbehold, så betyr dette at sjansene er gode for at høgskolen blir institusjonsakkreditert som innebærer retten til selv å akkreditere studier inntil bachelorgrad. Styret i NOKUT får sannsynligvis saken opp i løpet av desember 2010 (www.nokut.no) før det fremmes for Kongen i statsråd, mest sannsynlig våren 2011.

10 18 Haraldsplass NR Vil du ha en bank som kjenner deg? Kavlisenteret bygger nettverk for forskning på aldring og demens Birkebeinere bidrar til ny kunnskap Vi strekker oss langt for å være gode medspillere for våre kunder. Svein Ole Holvik ass. banksjef Tlf Uansett hvor du bor så skal du oppleve oss som din lokalbank. Janne Larsen kunderådgiver Tlf Vi kjenner de kristne organisasjonene gjennom samarbeidet i KNIF. Stein Bentsen kunderådgiver Tlf Personlig oppfølging er ett av våre fortrinn. Bente Sørensen kunderådgiver Tlf Hos oss er raske beslutninger en del av servicen. Kai Kyllingstad kunderådgiver Tlf Stort behov: Eldrebølgen vil kreve en helt annen oppmerksomhet omkring aldring og demens, mener forskningskoordinator Ida Kristine Sangnes ved Kavlisenteret i Bergen. Kavlisenteret: Ble etablert i 2004 Har 6 medarbeidere fordelt på ca 3,5 årsverk Finansieres gjennom Kavlifondet i samarbeid med Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, UiB, og Bergen kommune. Prosjekter finansieres i tillegg med midler fra ulike kilder, bl.a. Helse Vest. Senteret er lokalisert på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Nesten alle over 65 år som deltok i årets Birke beinerrenn har valgt å bistå Kavlisenteret med kunnskap om deres helse. Birkebeinere er blant de aller sprekeste i verden. Nå får alle vi andre nyte godt av hva som er hemmeligheten deres. Kanskje Birkebeinerne holder seg sprekere lengre og blir mindre demente enn gjennomsnittet i befolkningen? -Vi vet at Birkebeinere er sprekere enn de fleste. Men vi vet lite om hva som skiller dem når det gjelder livsstil, psykologiske og sosiale faktorer, samt deres erfaring med egen sykdom. Vi tror at kunnskap om dette kan gi oss verdifull kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjonsdyktighet og livskvalitet. Dette er kunnskap vi vet er ettertraktet ikke minst i lys av den forestående eldrebølgen noen år frem i tid, sier Ida Kristine Sangnes som er forskningskoordinator ved Kavli forskningssenter som er tilknyttet Haraldsplass Diakonale Sykehus. Birkebeiner-studien som startet opp i år, vil danne grunnlag for mange spennende forskningsprosjekter. Studien er i utgangspunktet godkjent å vare frem til Langtidsstudier som denne gir data som gjør det mulig å kople en rekke ulike variabler sammen og dermed styrke hypoteser om helse- og livsstilsmessige sammenhenger man ellers ikke får frem. Og det kan trenges; spørsmålet om aldring har opptatt menneskeheten siden vi kunne gå oppreist. Fortsatt mangler mange svar, og særlig aktuelle er problemstillinger omkring aldring, demens og livsstil. Det er på dette feltet Kavlisenteret ønsker å utvikle kunnskap i årene som kommer. -Sammen med andre nasjonale prosjektgrupper arbeider vi også med å utvikle en nasjonal standard for utredning av hukommelsestap ved Hukom- melsesklinikker. Gjennom Nasjonalt Registerstudie for demensutredning ved hukommlesesklinikker arbeides det med å etablere en felles standard for dette. Vi har også fått midler til et EEG-verktøy som kan kartlegge forandringer i hjerne. Verktøyet kan oppdage endringer i aktiviteten i hjernen ved å sammenlikne opptak av pasienten med en større database lokalisert på Island. Kanskje dette til og med kan sette en felles standard for hele Norden, forklarer Ida Kristine Sangnes, som selv har forskerbakgrunn fra psykologi. -Et av målene våre er å kunne tilby doktorgradsløp innen våre fokusområder. Behovet er stort, men vi trenger både flere midler og økt interesse blant fagfolk for å komme dit, forklarer forskningskoordinatoren. Like fullt: Kavlisenteret er på god vei. Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

11 20 Haraldsplass NR B-blad returadresse Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Ulriksdal 8, 5009 Bergen Smil og håndtrykk betraktning Vi haster av gårde for å rekke alt som står på dagens og morgendagens program, haker av og tar fatt på neste oppgave. Vi har et arbeid eller en tjeneste som vi ønsker å fylle med liv, lyst og mening, og vi vil gjerne oppfylle forventningene som stilles til oss. Noen av våre handlinger, gjerninger og oppgaver er det lett å få øye på, de kan telles og måles, de kommer fram i statistikker og oversikter når årets regnskap i arbeidssammenheng skal gjøres opp. Annet kan ikke og skal ikke telles og måles, men hva blir liv og arbeid om dette forsvinner? Jeg tenker på smil og håndtrykk. Lyrikeren Arnold Eidslott (1984) skriver om håndtrykket. Fra en kollega fikk jeg i e-posten tanker om et smil. Håndtrykket og smilet koster ingen ting og tar ikke tid. De gir oss derimot tid og overskudd, livslyst, arbeidslyst og ikke minst livsmot. Og i refrenget synges det: Håndtrykket Gå sakte menneske Søk en høyere gjerning Trykk den lidendes hånd Gi ham din hånd Han som står rådløs ved vegkryssene din bror Håndtrykk lønnes ikke med kongens mynt min venn for håndtrykket lønner seg selv Det er fødsel at to hender møtes Den høyere gjerning fødes Gå sakte og let etter de rådløse hender Hvert håndtrykk føder en stjerne Smil Et smil koster ingenting, men gir mye Det beriker den som får, uten at giveren blir fattigere Det varer bare et øyeblikk, men minnet om det kan du ha for alltid Ingen er så rik eller mektig at han kan klare seg uten dem og ingen er så fattig at han ikke blir rikere av det Et smil skaper lykke i hjemmet og godvilje i forretninger og det er vennskapets kjennetegn Det bringer hvile til de trette oppmuntring til de skuffede og solskinn til de triste Og er naturens beste motgift mot problemer Allikevel kan det ikke kjøpes, tigges om, lånes eller stjeles for det er noe som ikke har verdi for noen før det er gitt bort! Noen mennesker er for trøtte til å gi deg et smil Gi dem ett av dine For ingen trenger et smil mer enn den som ikke har flere å gi. Herdis Alvsvåg Rektor Referanse; Eidslott, A. (1984). Adam imago Dei. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM Telefon: Telefaks: E-post: Internett:

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING Elisabeth Sellevoll Løkkebø 13. mai 2011 EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING - ØKT BEHANDLINGSKVALITET, ELLER "KJEKT Å HA"? 1 Presentasjon Om Noklus Bakgrunn egenkontroll og marevanbehandling NOKLUS

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no kontakt@barnepalliasjon.no } Alle har en historie } Andreas reise

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret og Bærum Kommune inviterer til Heldags seminar Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig 26. september 2013 Union scene, Drammen Kl. 08.30 15.30 Program Kl. 08.30

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer