Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag studieåret Innledning

Transkript

1 Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag studieåret Innledning Om fakultetets arbeid med kvalitetssystemet Fakultet for samfunnsfag har i inneværende år hatt et sterkt fokus på utdanningskvalitetsarbeidet, delvis på grunn av NOKUT-prosessen, men også for å øke bevisstheten om kvalitetssystemet blant studenter og tilsatte. Siden forrige rapportering har fakultetet lagt stor vekt på å få opp statistikken over evaluerte emner og rapporter på programnivå. Arbeidet har gitt resultater, vi ser nå en sterk økning i antall emner som er evaluert (fra 55% til 84%) og i antall studieprogramrapporter (fra 15 til 22 + rapporter for EVO). Dessverre ser vi en nedgang i svarprosenten på de ulike studentundersøkelsene sammenlignet med I inneværende studieår er det satt et større fokus på studentundersøkelsene også fra HiOAs side. Vi håper at det ekstra fokuset vil vise at flere studenter setter av tid til å bidra med å gjøre sin utdanning, sitt fakultet og sin høyskole bedre og med god utdanningskvalitet. Plan for rapporteringsprosessen Tidlig i høstsemesteret ble det utarbeidet en detaljert oversikt over rapporteringsprosessen. Følgende frister for de ulike rapportene ble utarbeidet: Emneevalueringene leveres studie-/instituttleder senest Programrapportene oppstart 01.09, ferdigstillelse Instituttrapportene oppstart 16.10, ferdigstillelse Fakultetsrapport oppstart Videre behandling av fakultetsrapporten: Fakultetsadministrasjonen oppsummerte arbeidet i et utkast til Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag studieåret til studieutvalget 7. desember drøftet studieutvalget utkastet til fakultetsrapport, og utformer fakultetets tiltak i samarbeid med fakultetets administrasjon Fakultetsadministrasjonen ferdigstillte fakultetsrapport inkl. utdanningskvalitetsrapporten for fakultetets to ph.d.-program fra doktorgradsutvalget Rapporten levert dekan for videre behandling i ledergruppa ca. 11. desember Rapporten oversendes sentraladministrasjonen innen 18. desember, og inngår deretter i HiOAs årlige rapport til Kunnskapsdepartementet Rapporten legges frem for fakultetsrådet ved SAM i januar 2016 Rapporten vil bli lagt ved i Fakultetets årsrapport 2015 (rapport og planer) Rapporten inngår i rektoratets styringsdialogmøte med fakultetet Kilder Rapporten er basert på instituttrapporter fra: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) Handelshøyskolen ved HiOA (HHS) Institutt for journalistikk og mediefag (JM) Institutt for offentlig administrasjon og ledelse (OAV) Institutt for sosialfag (SF). Instituttrapportene bygger på følgende kilder: Emne- og programrapporter HiOAs to studentundersøkelser: Førsteårsstudenten bachelor og master, Sisteårsstudenten NOKUTs nasjonale studiebarometer (andreår bachelor og master) Kandidatundersøkelsen 2015 Arbeidsgiverundersøkelse Opptakstall (samordna opptak og lokale opptak ved HiOA) Tilsynssensors rapporter (der det foreligger)

2 Rapport fra ekstern evaluering (der det foreligger) Samordna opptak 2014 poenggrenser Resultat av opptak BA / MA 2014 øvrige relevante kilder Kvalitetsrapporter første og andre syklus Inntakskvalitet Søkere - bachelorstudiene Det er generelt gode og stabile søkertall med godt kvalifiserte søkere på de fleste av fakultetets bachelorstudier, og fakultetet har gjennomgående høye poenggrenser på sine studieprogram. Spesielt kan en trekke frem søkertall fra arkivstudiene som viser at dette er etterspurte studieplasser. Det er allikevel en nedgang i søkertallene ved enkelte av våre utdanninger. Et styrket profileringsarbeid er derfor planlagt for flere av våre studier. Dette både for å opprettholde søkertallene, men også for å tydeliggjøre innholdet i studiene, slik at søkere kan gjøre bedre og kvalifiserte valg. Fakultetet vil samlet se på profileringen av hele studieporteføljen. Det er grunn til å merke seg at Studentmangfoldprosjektet på institutt SF knyttet til rekruttering av barneverspedagogstudenter har gitt uttelling på flere menn og flere studenter med minoritetsbakgrunn. Fotjournalistutdanningen ved institutt JM vurderer intervju i forbindelse med opptak for å få de best kvalifiserte og motiverte søkerne. Søkere - masterstudiene Det er gledelig med en sterk økning i antall søkere til masterstudiet i familiebehandling etter omleggingen fra erfaringsbasert master og fra 4- til et 3-årig studium. Ellers stabile søkertall også på masterstudiene. Frafall Ikke alle studenter har en realistisk oppfatning av hva valgt studium går ut på og omfatter. Det er derfor naturlig med ett visst frafall av studenter som har valgt «feil» studium i det første semesteret. Slik er det også ved studiene på SAM. Instituttene og studieadministrasjonen gjør et kontinuerlig godt arbeid med å informere og formidle til studentene både forventninger og forpliktelser i studiestartukene. Flere institutter forsøker også ut nye former for mottak av studenter. Studentmiljø Generelt er fakultetets studenter godt fornøyd med studiene og studiemiljøet. Fakultetet legger merke til at enkelte studier skårer noe lavere på studiemiljø enn gjennomsnittet. Dette vil bli fulgt opp. Fra Langtidsplan er disse problemstillingene også berørt: Fakultetet har generelt hatt en positiv utvikling mht. gjennomføring indikert ved studiepoeng per student de siste årene, men på noen studieprogram ligger gjennomsnittet lavere enn ønskelig. Mye tyder på at en viktig faktor for gjennomføring er inntakskvalitet. Studier med svært lav poenggrense eller hvor alle kvalifiserte søkere må gis tilbud for å fylle opp plassene, ligger ofte lavt mht. studiepoengproduksjon og gjennomføring. Det er derfor naturlig å se disse utfordringene i sammenheng. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget ser at det arbeides godt med studiestart og med informasjon til søkere og studenter, men hvordan håndterer fakultetet erfaringsoverføring og deling av de gode erfaringene mellom studieprogrammene og instituttene? Et tiltak kan her være å opprette en arena for erfaringsutveksling. Generelt er søkertallene stabile og gode, men enkelte studieprogrammer har erfart en viss nedgang. En viss naturlig variasjon i søkertall vil være i tråd med svingninger på arbeidsmarkedet. Frafallsproblematikken er kompleks, vi vet ikke nok om hvorfor studenter slutter under første studieår. Vi bør forvente et visst frafall første studieår ikke alle har valgt rett studium og da er frafall en god ting. På den annen side, om frafallet skyldes manglende oppfølging, læringsmiljø etc, kan dette motvirkes ved ulike tiltak, som for eksempel en tydeligere faglig innføring i studiet ved studiestart, en tettere oppfølging første semester, økt bruk av alumni og bli kjent-seminarer. 2

3 Tiltak Rapport om utdanningskvalitet SAM Eventuelle tiltak på fakultetsnivå Ansvarlig styrke profileringen av studiene på nettsidene, informasjon om arbeidsmengde, egeninnsats, karrieremuligheter mm koordinere et velkomstbrev (-epost) med faglig og studieadministrativ informasjon til søkere ved de ulike studieprogrammene. Velkomstbrevet bør inneholde en forventningsavklaring både om studiets innhold, våre krav og forventninger, og studentenes forpliktelser opprette en arena for erfaringsutveksling mellom de som arbeider med mottak av nye studenter og studiestart både fra UF-siden og studieadministrasjon Kvalitet på infrastruktur og informasjon Prodekan for utdanning, institutt- og studieledere, studieadministrasjon Prodekan for utdanning, institutt- og studieledere, studieadministrasjon Prodekan for utdanning, institutt- og studieledere, studieadministrasjon Jevnt over er studentene godt fornøyd med informasjon de mottar om pensum, undervisning og eksamen. De som er aller minst fornøyd er deltidsstudentene, både på bachelor- og masternivå. Dette kan ha sin forklaring i at heltidsstudenter tilbringer mye tid på campus mens deltidsstudenten ofte er i arbeid og derav sjeldnere på campus. I tillegg ser fakultetet at enkelte studentgrupper ikke er så fornøyde med informasjonen de mottar, dette er forhold som bør undersøkes nærmere. Det er lagt ned et betydelig arbeid på HiOA den siste tiden med å etablere «Min side» for studentene, hvor relevant informasjon skal gjøres bedre tilgjengelig for studentene. Det blir viktig å følge med på om dette tilbudet vil avhjelpe noen av flaskehalsene i informasjonen til studentene. Ved institutt JM har det i flere år vært påpekt utfordringer knyttet til utstyrssituasjonen, men tilbakemeldingene viser nå at studentene opplever at utstyrssituasjonen har bedret seg. Studentene er rimelig fornøyd med læringsmiljøet. Men det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til undervisningsrom, grupperom og arbeidsplasser for studentene. Dette er en generell utfordring for HiOA og ikke bare for fakultet SAM. Arbeidet med løsninger knyttet til romkapasitet på institusjonsnivå bør derfor intensiveres. Romtildelinger på fakultet må i større grad ta hensyn til økende antall studenter og ulike faglige behov. Samtidig meldes det om bedre og tettere kontakt med ansvarlige for romtildeling, så disse fordelingsprosessene har blitt bedre om mer dynamiske. Det meldes også i år om tung og dårlig luft flere steder, både i grupperom og i undervisningsrom. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget bemerker at det råder en viss usikkerhet om hva studenten egentlig svarer på når det gjelder spørsmålet om hvor fornøyd de er med informasjonen de mottar om pensum, undervisning og eksamen. Er det vår formidling av hvor studentene kan finne informasjonen som er for dårlig eller er det selve informasjonen som mangler, er det feil i informasjon som gis, eller er det informasjonsstrukturen de bedømmer. Dette bør det ses nærmere på. Et tiltak for å bedre studentens opplevelse av gitt informasjon om pensum, undervisning og eksamen er å styrke studentens opplæring i å bruke de informasjonskanalene som HiOA har, samt formidle at studentene selv må være i stand til å hente den informasjonen de til enhver tid trenger. Studieutvalget peker her på «Min side» som kan avhjelpe opplevd informasjonsmangel. I tillegg kan en tenke seg et mer kreativt bruk av Pauseinfo Ved medier og kommunikasjonsutdanningen ved institutt JM, har lærerne tatt i bruk sosiale medier i sine dialoger med studentene. Studieutvalget legger merke til at det er deltidsstudentene som er minst fornøyde. Hvor har studentene sitt fokus, er det på studiet eller er det jobben. Er det slik at deltidsstudenten først og fremst er i jobb, og studerer ved siden av? 3

4 Studieutvalget deler instituttenes beskymringer om manglende studentarbeidsplasser og grupperom. Rektor Curt Rice viste til en statistikk på sist møte i høgskolestyret ( ), der det kommer frem at studentene ved HiOA har 9,5 kvm per student mens Universitetet i Stavanger har 12 kvm og Høgskolen i Bergen har 13 kvm per student. Dette betyr at HiOA og fakultetene må bli flinkere til å bruke dagens arealer på en smartere måte. Studieutvalget ber derfor fakultetet om å ta stilling til om det er hensiktsmessig å la spesialrom kun være for utvalgte studentgrupper. Ved å omdefinere disse undervisningsrommene til generelle undervisningsrom, så vil flere studentene få økt tilgang til både grupperom og studentarbeidsplasser. Studieutvalgets medlemmer understreker at samarbeidet med romansvarlig er svært godt, og at romtildeling etter behov fungerer bra. Eventuelle tiltak på fakultetsnivå Oppfølging av tiltak fra forrige rapportering Videreføres Ansvarlig Bedre informasjon til studenter og søkere Høyne kvaliteten på informasjon om studiene våre. Det gjelder informasjon rettet mot dagens studenter og informasjon ut til søkere og til allmennheten. Tiltak Videreføres Fakultetets eventuelle planlagte tiltak fram til nesterapportering Planlagt Dekan og instituttledere gå i dialog med studentrepresentantene for å kartlegge eventuelle manger i undervisningsrom. Kartleggingen må ses i sammenheng med den utarbeidete behovsoversikten for undervisningrom og kontorer oppgradere klasserommene. Klasserommene i P48 mangler oppdatert AV-utstyr. utarbeide en oversikt over spesialrom / ferdighetsrom for å kartlegge om disse kan åpnes til bruk for flere studentgrupper følge opp prosjektet Min side, og neste års resultater på kvalitetsdimensjonen Kvalitet på infrastruktur og informasjon Kvalitet på programplan Dekan og instituttledere Dekan og instituttledere Dekan og instituttledere Fakultetsadminist rasjon og prodekan for utdanning Alt i alt viser instituttrapportene og resultatene fra de ulike studentundersøkelsene at vi har god kvalitet på studieprogrammene, og at studentene opplever en god sammenheng mellom de ulike emnene i de enkelte studieprogrammene ved fakultetet. Studentenes tilbakemeldinger viser at beskrivelsen av undervisningsformer i programplanene kan synliggjøres i større grad. Studentene ønsker en tydeliggjøring av læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene og sammenhengen mellom beskrivelsene, arbeidskrav og vurderingsformer. Internasjonalisering er rimelig godt ivaretatt i programplanene, men det etterspørres bedre informasjon om utveksling og tilrettelegging. Det bør gjennomføres en systematisk gjennomgang av internasjonaliseringsaspektene i programplanene. Sammenhengen mellom FoU og utdanning bør også synliggjøres bedre i programplanene. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget ser at det er et forbedringspotensiale i det å tydeliggjøre en bedre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene og arbeids- og vurderingsformer i programplanene. Det er også ønskelig at varierte og interaktive undervisningsformer beskrives eksplisitt i programplanene. Eventuelle tiltak på fakultetsnivå 4

5 Oppfølging av tiltak fra forrige rapportering Videreføres Ansvarlig Internasjonalisering av studietilbudet Fakultetet har satt seg som mål Videreføres at alle institutter skal tilby en emner på engelsk tilsvarende 30 studiepoeng. Studentassistenter inkl. varierte læringsformer, tilbakemeldinger. I Videreføres studentundersøkelsene gir studentene ved fakultet for samfunnsfag utrykk for at de ønsker mer individuell oppfølging og tilbakemelding på skriftlige arbeider, de ønsker undervisning i seminarform og mer aktive læringsformer. Flere av instituttene benytter studentassistenter i undervisningen som et svar på disse utfordringene. Fakultetets eventuelle planlagte tiltak fram til nesterapportering Tiltak Ansvarlig styrke arbeidet med å synliggjøre relevansen av instituttets egen forskning i utdanningene og studentenes deltakelse i FoU-prosjekter tydeliggjøre sammenhengen mellom FoU og utdanning i programplanene synliggjøre internasjonaliseringsdimensjonen i programplanene samt styrke informasjonen om studentutveksling Kvalitet på faglig utbytte Internasjo nalt forum Prodekan for utdanning Prodekan for utdanning og prodekan for forskning Prodekan for utdanning og prodekan for forskning Prodekan for utdanning, internasjonalt utvalg og studieadministrasjonen Kvaliteten av studentens faglige utbytte, vil være et resultat av studentens egen innsats og faglæreres innsats. Resultatene fra de ulike undersøkelsene viser at studentene har et rimelig godt faglig utbytte, og er stort sett fornøyd med undervisningen. Studentene er jevnt over motiverte. Selv om læringskvaliteten er god, er det rom for forbedring, både fra studentens og fakultetets side. Studentene melder at de ønsker seg mer interaktive og varierte undervisningsformer, som for eksempel, flipped classroom, gruppearbeid / -undervisning, seminarer, case osv. Mer studentaktive læringsformer kan bidra til et bedre læringsutbytte for den enkelte student. Fakultetet vil i kommende periode legge vekt på variert og studentaktiv undervisning gjennom blant annet digitale læringsformer. Utdrag fra langtidsplanen: E-læring og andre digitale vurderingsformer vil være et utviklingsprosjekt i den kommende perioden og disse utforingene vil kunne knyttes til studentenes læringsbane (jf. NOKUTs nye refleksjoner om studiekvalitet) og vil kunne gi nye indikatorer på kvalitet i utdanning. På spørsmål om lærere er flinke til å formidle fagstoff, teori og begreper, skårer bachelorstudentene noe høyere enn snittet ved HiOA, mens masterstudentene skårer noe lavere. Samtidig ser fakultetet at det er et forbedringspotensialet ved enkelte studier. Når det gjelder tilbakemeldinger på skriftlige arbeid og faglig utbytte, er studentene midt på treet fornøyd. Minst fornøyd er studentene første studieår, dette kan henge sammen med store kull og mer tradisjonelle undervisningsformer. Fakultetet legger merke til at resultatene fra studiebarometeret på dette punktet ikke nødvendigvis samsvarer med emneevalueringene, dette kan skyldes en relativ lav svarprosent på studiebarometeret. Gjennomgående er masterstudenter noe mindre fornøyde enn bachelorstudentene. Dette kan tenkes har en sammenheng med økt teoretisering på masternivå og det faktum at masterstudenter ofte er deltidsstudenter som har et større fokus på familie og jobb enn på studiene. Disse funnene må følges opp og ikke minst sammenholdes med fremtidige undersøkelser. HiOAs egne studentundersøkelser viser at 78 % av studentene i 3. studieår ved SAM har blitt presentert for faglæreres egen forsking og utviklingsarbeid i undervisningen. Dette er en nedgang siden sist rapportering. Institutt JM skiller seg klart ut i positiv forstand - med tanke på forelesers bruk av egen FoU i undervisningen. Det samme gjør bachelor i barnevern. Det er også ønske om større grad av involvering i lærernes FoU-prosjekter. I fakultetets langtidsplan er deltakelse og sammenhengen mellom FoU og utdanning vektlagt: Det er ønskelig med mer systematisk tilrettelegging for at studenter kan delta i den omfattende forskningsaktiviteten på fakultetet. Forskningsgruppene kan være et knutepunkt 5

6 hvor studentdeltakelse i de ansattes FoU-aktivitet i større grad ivaretas. Forskningsgruppene har også potensiale for å videreutvikle bedre sammenheng mellom FoU og utdanning. Studentene rapporterer at det å gjennomføre en praksisperiode bidrar til positiv læring, og at praksisperiodene regnes som svært lærerike. Mer praksisnær undervisning er også etterspurt. I enkelte av utdanningene som ikke har organisert praksis, så etterlyses bedre kontakt med arbeidsfeltet. Når det gjelder internasjonalisering, så har fakultetet relativt stabile og gode resultater på utveksling. I fakultetets langtidsplan satses det på en intensivering av de internasjonale dimensjonene i utdanningene. Siden det er kun 20% av studentene som reiser ut, så må det legges større vekt på internasjonalisering hjemme. Dette innebærer bl. a. bedre organisering av de engelskspråklige studietilbudene og en generell internasjonalisering av læringsmiljøet. Studentene som reiser ut på utveksling er godt fornøyd med sitt læringsutbytte av oppholdet. SAM ligger over snitt når det gjelder antall studenter som reiser ut, men det er relativ stor variasjon studieprogrammene imellom. Generelt bør studentene i større grad informeres om muligheter for utveksling, samt at det bør legges mer til rette for et godt kvalitetssikret utvekslingsopphold. Siste studieår har det vært en markant økning av antall emner der undervisningsspråket er engelsk. Målet er at alle studieprogrammer skal tilby 30 studiepoeng på engelsk. Flere av instituttene studieprogrammene har innfridd kravet, men enkelte studieprogrammer henger noe etter. Studentene ved SAM bruker noe mindre tid til faglig aktivitet, inkl. tid til å forberede seg til undervisning, og de arbeider noe mer ved siden av studiene enn studentene gjør i snitt ved HiOA under ett. Med andre ord, tendensen fra sist rapportering er dessverre ikke endret. Her må fakultetet gå i dialog med studentene for å se om arbeidsinnsatsen kan økes. Generelt sett er studentenes opplevelse av medvirkning bra. Enkelte studieprogrammer bør følges opp mht. studentenes mulighet for å påvirke, og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp av fagansvarlig og instituttleder. Selv om det enkelte steder er små tall så er det viktig å følge dette opp. Studentene er også gjennomgående mer fornøyd med evalueringsmulighetene enn de er med muligheten til å påvirke. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget bemerker at noe fagstoff kan være vanskelig, og det skal være litt vanskelig. Det å sette seg inn i og forstå og det å beherske - et nytt fagspråk, nye begreper og ny teori tar tid. Kan det være at studentene har for store forventninger til faglærers formidlingsevne? Dette kan være en av flere forklaringer. Det å tallfeste presentasjon av egen forskning kan virke misvisende i forhold til om undervisningen er FoU-basert. Studieutvalget understreker at undervisningen må baseres på et bredt spekter av nyere forskning ut over faglæreres og institusjonens egen forskning. Studieutvalget bemerker at det er viktig å se på flere av spørsmålene som studentene svarer på samlet, for eksempel viser resultatene fra undersøkelsene at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom skåret for tilbakemeldinger og skår på hvor fornøyd studenten er med studiet. Eventuelle tiltak på fakultetsnivå Fakultetets eventuelle planlagte tiltak fram til nesterapportering Tiltak Ansvarlig utvikle varierte undervisningsformer blant annet gjennom Prodekan for utdanning og ledergruppa digitale plattformer kartlegge studentenes deltakelse i FoU og tilrettelegge for Prodekan for forskning større deltakelse kvalitetssikre etablerte internasjonale samarbeidsavtaler Prodekan for utdanning, internasjonalt utvalg følge opp internasjonaliserings-initiativet ved JM, et Prodekan for utdanning initiativ som er et strategisk tiltak i budsjettet 6

7 Samfunnsrelevans Rapport om utdanningskvalitet SAM Fakultetets utdanninger skal kunne tilføre kandidater relevante kunnskaper og ferdigheter, og kunne bidra til utvikling av fagfeltene. Fakultetet mener at forskning kan knyttes tettere opp mot studienes yrkes- og samfunnsrelevans, ikke minst på masternivå. Utdanningene ved SAM skårer gjennomgående høyt på samfunnsrelevans. Majoriteten av studentene er av den oppfatning at studiene er svært yrkesrelevante og at studiene gir gode arbeidsmuligheter. Selv på journalistutdanningen, hvor det gjennom mediene har vært et visst negativt fokus på jobbmuligheter, så er det overraskende positive tall. Antall dager det tar for uteksaminerte kandidater fra HiOA får seg arbeid er 40 dager i snitt. Ved SAM er det store variasjoner, fra 28 dager og opp til 116 dager. Instituttene er generelt fornøyd med at kandidatene rapporterer om at de ble godt forberedt for arbeidsoppgaver gjennom studiet, at den utdanningen de har tatt er samfunnsrelevant, at kompetansen de har opparbeidet seg er etterspurt, og at de sannsynligvis ville tatt samme utdanning igjen. Datamaterialet fra kandidatundersøkelsene kan være for lite for en fullstendig analyse, og gir ikke et helt riktig bilde av situasjonen. Derfor er arbeidslivsundersøkelsene også svært viktige. Det er også riktig som institutt for SF skriver i sin rapport, at arbeidsgivere ikke nødvendigvis mener at utdanningene speiler yrkeslivet. Utdanningsinstitusjonene kan ikke ta ansvar for all opplæring, en del av opplæringen og spesialiseringen må skje ute i jobb etter endt utdanning. Institutt for OAV gir i sin rapport gode innspill på hvordan en kan gjøre mer for å bygge opp nettverk og kontakt mellom studiene og samfunnet. HiOAs og fakultetets satsning på alumni-nettverk er her et viktig bidrag. I tillegg kan en koble praksisfelt og masterstudenter tettere opp mot bachelorutdanningene. Det å bruke masterstudenter inn i undervisningen kan være et godt bidrag. Ved å skape tettere bånd mellom masterstudiet og FoU-arbeidet på institutt / fakultet, vil også samfunnsrelevansen styrkes. De fleste av utdanningene er i gang med alumni-ordninger og de resterende har konkrete planer. Institutt for SF viser til det å ha kombinerte stillinger og tilby hospitering for lærere i praksisfeltet, som noe som vil styrke studienes oppdaterthet i forhold til praksisfelt. Dette vil kunne gi en gjensidig kunnskapsutveksling, og derigjennom øke utdanningenes samfunnsrelevans. I fakultetets langtidsplan så er arbeidslivstilknytning og relevans høyt prioritert. Det pekes på at utdanningene må sikre god kontakt med arbeidslivet, ikke minst fordi våre utdanninger må tilpasse seg de store endringene i et omskiftelig arbeidsliv. De utdanningene som har praksis må kvalitetssikre praksisundervisningen gjennom blant annet å se på hensiktsmessige læringsutbyttebeskrivelser, veiledning, evaluering av praksisutbyttet og hvordan praksiserfaringene tilbakeføres til utdanningene. Gode alumniordninger må etableres på alle utdanninger. Kombinerte stillinger og hospiteringsordninger bør videreutvikles. Relevant EVO må utvikles på en hensiktsmessig måte for å sikre livslang læring. Eventuelle tiltak på fakultetsnivå Oppfølging av tiltak fra forrige rapportering Alumnisatsning Fakultetet bør støtte instituttene i dette arbeidet og legge press på HiOA for at satsingen på alumni på institusjonsnivå støtter opp om alumni-arbeidet ved instituttene. Øvrige tiltak fra forrige rapportering: Ny finansieringskategori for fotojournalistikk og medier og kommunikasjon Studiene i fotojournalistikk og i medier og kommunikasjon krever en omfattende utstyrspark. Fakultetet må jobbe aktivt overfor HiOA og med relevante partnere innenfor UH-sektoren for å få innplassert disse studiene i en høyere finansieringskategori. Ansvarlig Instituttledere Ansvarlig Instituttleder Anne Fogt og prodekan for utdanning 7

8 Satsning på utdanning til offentlighet Fakultetet har utdanninger og FoU-miljøer som er spesielt innrettet mot en velfungerende offentlighet. Fagmiljøene ved Institutt for journalistikk og mediefag (JM) og Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) spiller også en sentral rolle nasjonalt innen sine felter. Fakultetet bør også fortsette arbeidet med å fremme disse utdanningene innad i høgskolen og synliggjøre det nasjonale ansvaret som forvaltes ved instituttene JM og ABI. Rapport om utdanningskvalitet SAM Dekan Oppsummering av emneevalueringene på fakultet Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? ABI: 28 av 34 HHS: 69 av 82 JM: 40 av 48 OAV: 23 av 30 SF: 53 av 55 Totalt: 223 av 264 = 84% [2014: 55%] Hva er den vanligste årsaken til emneansvarliges manglende innlevering av emneevalueringsrapportene? Instituttrapportene viser at det i enkelte tilfeller har vært uklart hvem som har hatt ansvar for å gjennomføre emneevalueringene, eller at emneansvarlig ikke har vært tilstrekkelig klar over at emnet skulle evalueres. I tillegg begrunnes manglende evaluering med sykdom eller permisjon hos emneansvarlig. Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp studentenes deltakelse i emneevalueringene? Det er emneansvarlig som har ansvar for å gjennomføre evalueringene, og det er også de som oppfordrer studentene til å respondere. Dette skjer gjerne i en undervisningssituasjon der det er stor studentdeltagelse, eller på Fronter / epost. Emneevalueringer er også et tema under kontaktutvalgsmøter / dialogmøter med studenttillitsvalgte. Utdrag fra instituttrapportenes oppsummering av emneevalueringene Institutt for ABI har de siste årene strømmet forelesninger på masternivå, og gjort videoopptakene tilgjengelig for alle i tillegg til det ordinære undervisningstilbudet. Entusiastiske lærer har nå også startet strømming av forelesninger på bachelornivå. Institutt HHS har det siste året satset på et studentassistentprogram undervisning i mindre grupper. Resultatene fra årets evalueringer kan tyde på at satsningen har hatt den tilsiktede effekt. Ordningen utvides samt at den omfatter flere emner enn tidligere. Ved institutt for JM kan resultatene leses slik at studentene mener nå at utstyrssituasjonen har bedret seg. Studentene første studieår journalist og fotojournalist opplever et meget tettpakket undervisningsprogram, med liten tid til pensumlesing. Dette arbeides det med, nå når ny programplan er på trappene. Ved institutt for OAV kan det se ut som om studentene er noe mer kritiske i studentundersøkelsene enn de er når emnene evalueres, undersøkelsene har imidlertid en relativ lav svarprosent, så man bør være varsom med hvordan man vektlegger disse. Et gjennomgående trekk at flere av pensumbøkene blir sett på som tunge og ikke alltid like faglig aktuelle. Ved Institutt for SF viser evalueringene at studentene særlig er fornøyd med forelesninger og læringsformer som gjøres i direkte samarbeid med praksisfeltet. Det er rimelig at studenter som søker profesjonsutdanninger er opptatt av praksisnær undervisning. Politiske signaler om fremtidens helse og sosialfaglige utdanninger legger opp til en tettere samhandling enn før med praksisfeltet i utformingen av utdanningstilbud og tett samhandling og synergi mellom praksisfelt, utdanning og forskning for å svare på kunnskapsbehovet i samfunnet. De kombinerte stillingene som nå er etablert er opprettet nettopp for å få en slik synergieffekt. Eventuelle tiltak på fakultetsnivå Oppfølging av tiltak fra sist rapportering Ansvarlig 8

9 Innhenting av emnerapporter I studieåret skal Institutt-/studieledere i fakultetet følge opp høgskolens vedtak om at hvert emne skal samarbeid med evalueres hver gang det tilbys, og emnerapport skal leveres til de studieadministrasjonen respektive instituttene i HiOAs felles mal. Kvalitetsrapport for forskerutdanningene (tredje syklus) Emneevalueringer i felles opplæringsdel Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? Alle er levert inn, fem emner på PHDSASP og fire emner på PBIB. Deltakerne evaluerer emnene gjennomgående godt, lærerike og utfordrende. Flere fremhever en fleksibel og variert undervisningsform som særlig positiv. Hvordan jobber forskerutdanningen/forskerutdanningene med å få opp ph.d.-kandidatenes deltakelse i emneevalueringene? Faglærer og administrasjon oppfordrer alle emnedeltakerne til å gi tilbakemelding for å bidra til videreutvikling og eventuell bedre tilrettelegging. Doktorgradsutvalgets vurderinger: Programmene vil arbeide med å stramme inn emneporteføljen. Det er viktig at emnene er relevante for egne kandidater. Samtidig bør ph.d.-emnene ha en fleksibel innretning både faglig og organisatorisk. Mye av pensum er selvvalgt og dermed lagt tettere opp til deltakernes egne forskningsprosjekter. Det er viktig at annonserte emner ikke avlyses, men ved få påmeldte deltakere bør undervisningsform kunne justeres f.eks. til veiledet lesekurs for å kunne spare ressurser. Ettersom ph.d.-emnene heller ikke gir studiepoeng vil færre deltakere ikke nødvendigvis koste mer. Men faglig er det likevel uheldig om ph.d.- emnene blir for eksklusive. Programmets utvikling er avhengig av aktiv deltakelse og tilbakemeldinger. Med for få deltakere blir det faglige utbyttet både for faglærere og deltakerne magert. Programmene ønsker sterkere styring på emneportefølje og vurdere mulighet for større samarbeid om emner. Inntakskvalitet Tidligere ble det problematisert at enkelte søkere ikke har hatt egne prosjekter. For DGU sin vurdering for opptak er det avgjørende at søker skal kunne vurderes på bakgrunn av en gjennomarbeidet individuell prosjektskisse. Nå har ph.d.-programmene ved SAM som krav at individuelle prosjektskisser må foreligge allerede ved søknad om tilsetting. Hovedfunn fra programrapportene: Jevnt over god søknad på programmene og gode søkere. Alle søkere, både internt- og eksternt finansierte vurderes i doktorgradsutvalget ved fakultetet (DGU SAM). Egne tilsatte blir dermed vurdert i fem ledd. Først sakkyndig utvalg, deretter intervju og innstilling, dernest administrativ vurdering og klargjøring, deretter til arbeidsutvalg (AU) som saksforbereder for DGU, og til slutt den siste og avgjørende vurdering i DGU. Søkere med ekstern finansiering vurderes i tre interne ledd, fra administrativ vurdering til AU og DGU. Det er en omfattende og kvalitetsfremmende prosess, men utfordringen er at det kan ta tid før opptaket er klart. Programmene kan dermed miste de beste søkerne. Det jobbes her tett med HR for å kunne håndtere dette mest mulig effektivt. Det er i utgangpunktet ønskelig med relativt åpne utlysninger for å tiltrekke flere søkere som kan ha gode og interessante prosjekter. Men åpne utlysninger gir noe større mulighet for at det blir mange søkere uten relevante prosjekter. Programmenes eventuelle tiltak: 9

10 Revisjon av programplan og sørge for at utlysningsteksten er presis nok og er i tråd med ph.d programmene sine profiler. Programplanene må klargjøres slik at relevansområdet blir tydeliggjort for søkerne. Det er fortsatt ønskelig å kunne ha åpne utlysninger, både for å få større tilgang til interessante prosjekter, og flere relevante søkere. For begge programmene er det viktig med presise utlysningstekster. Doktorgradutvalgets vurdering: Med utlysning også på engelsk er det viktig at programmene klargjør programprofilen og tydeliggjør hvorvidt de kan være åpne for søkere som eventuelt ikke ønsker å være i Norge under stipendiatperioden. Samtidig bør ikke programmene lukke muligheten for spennende søknadsprosjekter som ikke nødvendigvis har en norsk forankret problemstilling. Begge programmer gir stipendiatstillinger til de av fakultetets institutter som ikke har egne ph.d.- program. Ifølge nye retningslinjer for NOKUTs tilsynsakkreditering skal ph.d.-programmene de facto dekke hele fakultetet. Viktig at ph.d.-programmene fortsetter å være åpne for å kunne avgi stillinger til de andre instituttene, så lenge prosjektene kan ha relevans for programmene. Kvalitet på infrastruktur og informasjon Ettersom ph.d.-kandidatene starter på ulike tidspunkt har programmene startet med individuelle oppstartsmøter med hver kandidat og de som er ansvarlige for kandidaten, både faglig og administrativt. Vi har god erfaring med dette. Vi diskuterte i fjor hvorvidt ulike verv skal gis utvidet tilsettingstid for kandidatene. Det er uheldig at det er ulike ordninger på HiOA. DGU SAM har meldt inn saken til det sentrale DGU for å komme fram til samme tidsressurs for verv, uavhengig av det enkelte ph.d.-program. Vi ønsker felles ordninger på institusjonsnivå, så her venter vi på en avklaring. Hovedfunn fra forskerutdanningen/es rapport/er: Vurdere programvare som sensitiv data, hva fins av muligheter og utvide ressurssidene på nett med innlevering og disputas veiledning. Få egen administrativ koordinator for PBIB programmet. Kandidatene er stor sett fornøyd med infrastrukturen men enkeltsaker påpekes i begge programmer. Ved enkelte emner har det vært noe misnøye med den administrative organiseringen, og om informasjon som ikke kommer ut tidlig nok. Ressurssidene på nett, som er satt opp for begge ph.d.-programmene, har det siste året blitt utvidet betraktelig med informasjon om retningslinjer, forskrifter, progresjonsplan, søknadsmaler, samt linker til nasjonale kurssider. Men de engelsk nettsiden er ikke tilfredsstillende. Forskerutdanningen/enes eventuelle tiltak:. Vi ser at vi kan utvide infoen om avslutningsfasen, som praktisk info rundt selve innleveringen, hvordan bedømmelseskomiteer nedsettes og informasjon om disputaser, nå som dette begynner å bli relevant for våre kandidater. Arbeidet med oversetting av flere nettsider må nå intensiveres. Det meldes om en viss usikkerhet knyttet til mulig forlengelse av tilsetting. I HiOA sitt personalreglement er det oppgitt at kun pliktarbeidet inngår som del av tjenestetiden. Det er ønskelig om HR sentralt kunne tydeliggjort dette punktet for alle de tilsatte stipendiatene, noe vi har etterspurt gjennom vår HR seksjon. Doktorgradsutvalgets vurdering: Støtter opp om programmenes egne tiltak med oversetting av nettsider, mer info generelt, og at PBIB får egen administrativ koordinator. Kvalitet på programplan 10

11 PHDSASP programmet ville redusere krav til at opponent på midtveisseminarene må være ekstern (utenfor HiOA). Kravet er nå blitt endret til at ekstern opponent må være utenfor instituttet. Endringen har gitt programmet større tilgang til kompetente opponenter samtidig som det eksterne blikket ivaretas. Hovedfunn fra forskerutdanningen/es rapport/er: Fra fremdriftsrapportene ser vi at mange er fornøyde, men en del savner mer generiske kurs. Deltagelse og utbytte av forskningsgruppen er noe varierende. Det er relativt få som reiser ut, og de som reiser påpeker at det er krevende å organisere utreisen. Det er viktig at det sentralt legges godt til rette for forskningsopphold i utlandet og at informasjon om de ulike stipendordninger blir tydeliggjort for kandidatene. Forskerutdanningen/enes eventuelle tiltak: Infoseminarer rundt avslutning og innleveringsprosessen, programfeste seminarer, oversette flere nettsider. De ulike seminarene som programmene tilbyr bør vurderes å legges inn i programplanene for å gi en mer systematisk oversikt og tydeliggjøre aktiviteten i programmene. Programmene bør eventuelt også tilby kappeseminar og informasjonsseminar rundt prosessen med innlevering nå som dette blir mer relevant for våre kandidater. Doktorgradsutvalgets vurdering: Relativt få reiser ut på lenge utenlandsopphold, det kan være krevende for stipendiatene å organisere utreise, som det meldes om. Dette er problemstillinger som i større grad bør håndteres sentralt ved HiOA. Kvalitet på faglig utbytte Hovedfunn fra forskerutdanningen/es rapport/er: Konkurransen og kurstilbudet er stort for kandidatene. Her på HiOA f.eks., tilbys rundt 20 ph.d.-emner per semester. Per i dag har programmene på SAM samarbeid med SPS om et til to emner som vi ikke tilbyr selv, og viser da våre kandidater til SPS sine emner. Selv om økt samarbeid og tilbud av mer attraktive kurs er ønskelig må det og nevnes at programmene oppfordrer kandidatene til å reise ut og da kan nettopp deltakelse på eksterne kurs oppleves som forenlig og oppnåelig i deres stipendiathverdag. Fra høsten 2012 tilbyr ikke lenger programmene på SAM pliktarbeid for egne tilsatte. Men de som ble tatt opp før og de som er eksternt finansiert har pliktarbeid. De fleste med pliktarbeid er fornøyd, men flere påpeker at arbeidsmengden er for stor i forhold til arbeidsplanen, og enkelte opplever at de ikke har relevant eller et utviklende pliktarbeid. De fleste er godt integrert i forskergruppene, men en del er kun passe fornøyd. Forskergruppene blir nå evaluert og det er mulig at stipendiatenes integrering bør vurderes særskilt. De fleste er godt fornøyd med sine veiledere og opplever dem som konstruktive og tilgjengelige. Men enkelte kan ha hatt for liten kontakt med veileder i perioder. Forskerutdanningen/enes eventuelle tiltak: Sørge for / legge til rette for at alle kandidatene blir godt integrerte i forskningsgrupper. Kursporteføljen må ses på, og samarbeid med andre ph.d.-programmer eventuelt vurderes. Styrke veilederkompetansen. Doktorgradsutvalgets vurdering: Det er viktig emneporteføljen er fleksibel og stipendiat tilpasset og støtter oppunder kandidatenes forskningsprosjekter. 11

12 Programmene bør på et prinsipielt grunnlag vurdere muligheten for permisjon i stipendiatperioden med en tilsvarende utvidelse av stipendiat- og tilsettingsperioden. Dette må ses i sammenheng med gjennomstrømming og HiOA sin universitetssatsning. Samfunnsrelevans Hovedfunn fra forskerutdanningen/es rapport/er: Forskerutdanningen/enes eventuelle tiltak: Doktorgradsutvalgets vurdering: Eventuelle tiltak på program- og fakultetsnivå PBIB programmet inntil tre prioriterte tiltak Sørge for at kandidatene kommer i mål med sine prosjekter innen utgangen av 2016, blant annet gjennom å styrke forskningsgruppene og øke veledningskompetansen. Sikre at kvaliteten på kandidatenes prosjekter holder, legge inn mye ressurser på midtveisseminar og sluttseminar bl. a gjennom å få inn eksterne opponenter Mht kommende utlysninger av stipendiatstillinger, sørge for at utlysningsteksten er presis nok og er i tråd med ph.d programmets forståelse av bibliotek og informasjonsvitenskap. PHDSASP programmet inntil tre prioriterte tiltak Fortsette å arbeide med kurs porteføljen, kontakte andre ph.d.-ansvarlige på HiOA for å vurdere mulighet for bedre samarbeid på tvers. Intensivere arbeidet med å oversette flere av våre nettsider Opprette startpakke for veiledere for å styrke kompetansen til egne veiledere Fakultetsledelsens prioriterte tiltak (i prioritert rekkefølge) 1. Varierte undervisningsformer Fakultetet vil utvikle varierte undervisningsformer blant annet gjennom digitale plattformer Tiltaket organiseres i et prosjekt som ser på effekten av varierte undervisningsformer, og der dette sees i sammenheng med vurderingsformer en arena for erfaringsutveksling og pedagogisk utvikling. Ledes av prodekan for utdanning og ledergruppa er styringsgruppe, koordineres i samarbeid med Turid Brattaas og/eller instituttlederstøttene. 2. FoU i utdanningen Fakultetet vil styrke arbeidet med å synliggjøre relevansen av instituttets egen forskning i utdanningene og studentenes deltakelse i FoU-prosjekter tydeliggjøre sammenhengen mellom FoU og utdanning i programplanene kartlegge studentenes deltakelse i FoU og tilrettelegge for større deltakelse 3. Ph.d Fakultetet vil sikre inntakskvaliteten styrke veilederkompetansen gjennom å utarbeide en startpakke for veiledere 4. Internasjonalisering ute og hjemme Fakultetet vil styrke kontakt og samarbeid mellom internasjonalt kontor og instituttledere. Det mangler en koordingering av aktiviteter igangsatt av internasjonalt kontor og instituttene følge opp internasjonaliserings-initiativet ved JM, et initiativ som er et strategisk tiltak i budsjettet 12

13 Rapport om utdanningskvalitet SAM synliggjøre internasjonaliseringsdimensjonen i programplanene samt styrke informasjonen om studentutveksling kvalitetssikre etablerte internasjonale samarbeidsavtaler 5. Forventningsavklaring og informasjon til søkere Fakultetet vil styrke profileringen av studiene på nettsidene, informasjon om arbeidsmengde, egeninnsats, karrieremuligheter mm koordinere et velkomstbrev (-epost) med faglig og studieadministrativ informasjon til søkere ved de ulike studieprogrammene. Velkomstbrevet bør inneholde en forventningsavklaring både om studiets innhold, våre krav og forventninger, og studentenes forpliktelser opprette en arena for erfaringsutveksling mellom de som arbeider med mottak av nye studenter og studiestart både fra UF-siden og studieadministrasjon 6. Undervisningsrom grupperom Fakultet vil gå i dialog med studentrepresentantene for å kartlegge eventuelle mangler i undervisningsrom. Kartleggingen må ses i sammenheng med den utarbeidete behovsoversikten for undervisningrom og kontorer oppgradere klasserommene. Klasserommene i P48 mangler oppdatert AV-utstyr. utarbeide en oversikt over spesialrom / ferdighetsrom for å kartlegge om disse kan åpnes til bruk for flere studentgrupper 7. Informasjon om pensum, undervisning og eksamen Fakultetet vil følge opp prosjektet Min side, og neste års resultater på kvalitetsdimensjonen Kvalitet på infrastrurktur og informasjon Fakultetets forslag til tiltak som bør følges opp av HiOA Undervisningsrom luftkvalitet og temperatur En økning i antall studenter ved HiOA krever også en økning i antall kvm, eller en smartere bruk av dagens areal. Rektor Curt Rise viste til en statistikk på sist møte i høgskolestyret ( ), der det fremkommer at studentene ved HiOA har 9,5 kvm per student til rådighet mens Universitetet i Stavanger har 12 kvm og Høgskolen i Bergen har 13 kvm per student. Dette betyr at HiOA må bli bedre på romutnyttelse. I tillegg bør det vurderes en bedre utnyttelse av, og eller en omdefinering av HiOAs spesialrom. Samarbeid Internasjonalt kontor og instituttene Sammen må vi styrke kontakten og samarbeidet mellom internasjonalt kontor og instituttledere. Derav en koordingering av aktiviteter igangsatt av internasjonalt kontor for internasjonale studenter Min side - oppfølging Oppfølging av arbeidet med og utvikling av Min side, sørge for god nok orientering om og organisering av informasjon for studenter og tilsatte. Fakultetets refleksjoner rundt rapporteringsprosess Studieutvalgets refleksjon vedr svarprosent på studentundersøkelsene. Det er en vesentlig lavere svarprosent ved HiOAs egne studentundersøkelser i enn i Dette kan, etter studieutvalgets syn, tyde på en viss undersøkelsestretthet fra studentenes side. Etter sist rapportering, i , er det foretatt enkelte endringer i systembeskrivelsen. Blant annet av begrepsbruken under kvalitetsdimensjonene. Fakultetet ønsker at systemet nå får satt seg i organisasjonen og at neste års rapportering følger samme begrepsbruk. 13

14 Fakultetet ser at rapporten fra fakultetets to Ph.d. programmer har fått uforholdsmessig stor plass i fakultetets samlede rapport, balansen mellom første og andre syklus, og tredje syklus bør derfor ses på. Eventuelle forslag til neste års rapporteringsprosess på fakultet for samfunnsfag Fakultetets fremdriftsplan Nå har fakultetet gjennomført to rapporteringsrunder etter det nye kvalitetssikringssystemet, og vi ser at fakultetets fremdriftsplan ytterligere må justeres. Ved årets rapportering ble det lagt inn tid til behandling og til utvikling av konkrete tiltak på instituttnivå. Men, fakultetet ser at fristene raskt blir for knappe om grunnlagsmateriale emneevalueringene og programrapportene - blir forsinket. Ved årets rapportering ble sluttfasen i prosessen, dvs fra behandling i fakultetets studieutvalg til oversendele av ferdigstillt fakultetsrapport til avdeling for analyse og kvalitetsutvikling forkortet med en måned. Disse erfaringene medfører at fakultetets oppstart av rapporteringsprosessen må settes tidligere enn ved sist rapportering. Og, at fakultetsrapportens behanding i studieutvalg, og i DGU når det gjelder rapportene fra ph.d-utdanningene, bør skje i november, slik at ledergruppa og fakultetsrådet får behandlet fakultetsrapporten på en god måte før oversendelse til avdeling for analyse og kvalitetsutvikling medio desember. Detaljert fremdriftsplan vil bli utarbeidet på grunnlag av årets erfaring fortrinnsvis i februar Opplæring På fakultetet er det mange tilsatte som er inne i analyse- og skrivearbeidet med de ulike rapportene. Prodekan for utdanning ser at det kan være et behov for innføring i prosessen og utforming av de ulike rapportene. Fakultetledelsen bør derfor vurdere om det skal settes inn tiltak til et lokalt seminar våren Tallmateriale I neste års rapport er det ønskelig legge inn konkrete tall i diskusjon av oppgang, nedgang og utvikling over tid. Internasjonalisering I neste års rapport bør fakultetet være mer konkret på de ulike aspektene ved internasjonalisering, både ute og hjemme. Behandling i studieutvalg og doktorgradsutvalg Forslaget om å invitere instituttledere til å holde en kort innledning om arbeidet med utdanningskvalitet med de enkelte institutt og være tilstede for å svare på eventuelle spørsmål, bør gjennomføres i neste rapporteringsrunde. ADTF