MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 1/12 12/13 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 2/12 11/665 Samhandlingsreformen- orientering 3/12 11/35 Samhandlingsreformen - Avtale med St.Olav 4/12 11/544 Barnevernet i kommunen 5/12 11/2167 Revidering av Boligsosial handlingsplan Middag kl Klæbu, Geir Karlsen utvalgsleder

2 Sak 1/12 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 11

3 Sak 2/12 Samhandlingsreformen- orientering Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Helse- og omsorgsutvalget tar rådmannens oppsummering til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Hva er samhandlingsreformen? Gir helsetjenesten en ny retning. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning. Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 31. januar 2012: - overordnet samarbeidsavtale - avtale om innleggelser/utskrivninger - avtale om beredskap/akuttmedisin Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 1. juli 2012: - retningslinjer for pasientforløp - beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold Side 3 av 11

4 Sak 2/12 - retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling - samarbeid på konkrete fagområder Hvordan skal vi få det til? Ny folkehelselov fra styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene - helseog omsorgstjenesteloven gjeldende fra Én felles lov samler kommunenes plikter. Det blir ett sted å klage Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon innen Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Organisering av det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet: Kommunestyret vedtok at kommunen skulle inngå et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim med tanke på oppfølging av samhandlingsreformen. Styringsgruppe bestående av rådmenn eller den rådmannen bemyndiger fra deltakerkommunene. Godkjenner prosjekter, mandat og peker ut prosjektansvarlig kommune. Ledelsen går på omgang. Trondheim ledet arbeidet i 2011, og vil også ha ledelsen i Arbeidsgruppe bestående av en deltaker fra hver kommune, rådgivere eller tilsvarende stillinger. Bearbeider forslag til prosjekter, forbereder saker og presenterer dem for styringsgruppa. Arbeidsgruppa kan også få bestilling fra styringsgruppa på forprosjekter. Lederen i arbeidsgruppa kommer fra samme kommune som leder i styringsgruppa. Side 4 av 11

5 Sak 2/12 Prosjektgrupper opprettes etter godkjenning i styringsgruppa og rapporterer direkte til styringsgruppa. I tillegg har Klæbu en intern arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. Tjenester Klæbu kommune samarbeider om i dag: Legevakt ACT-team- aktivt oppsøkende team psykisk helsevern. Krisesenter- tilbud til kvinner, barn og menn som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner. Kriseteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå der det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Leistad Helsehus- etterbehandlingstilbud for personer som har vært innlagt i psykisk helsevern. Overgrepsmottak for personer som er utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i nære relasjoner. Tjenester som er planlagt eller under utredning: Helse- og velferdsvakta skal gjøre det enklere for befolkningen å finne frem for å få hjelp ved ikke planlagte behov for helse- og velferdstjenester. Velferdsteknologiprosjekt skal bidra til økt sikkerhet og økt trygghet for brukere av tjenestene og deres pårørende, ved å ta i bruk teknologi som understøtter tjenesteytingen både hjemme hos bruker og i institusjon. RUS- helseteamet i Trondheim har mange brukere som oppsøker dem fordi de mener det ikke finnes noe slikt tilbud i hjemkommunen. Det er søkt midler til en stilling for å kunne forebygge og redusere rusmisbruket hos de unge misbrukerne. Meldingsløftet- implementering av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen, fastlegene og St. Olavs Hospital. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp- kommunene skal utvikle et kommunalt tilbud om døgnopphold innen Prosjekt opprettet med ledelse i Trondheim. Mandatet innebærer bl.a å konkretisere sentrale begreper og målgruppe, og søke midler til utredningsprosjekt. Styringsdataprosjekt- samarbeid med SINTEF om uttrekk av data fra fagsystemene for oppfølging av utskrivningsklare pasienter. Miljøretta helsevern gjennomgang av det nåværende tilbudet i de aktuelle kommuner, forslag om kostnader, lokalisering m. m. Prosjektledelse: Klæbu Lærings- og mestringssenter - formål å utvikle en interkommunal modell for lærings- og mestringsarbeid. Prosjektledelse: Trondheim. Ressurskrevende brukere utsatt pga manglende kapasitet Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak I følge 6-1 i den nye helse- og omsorgslovens, skal kommunestyret inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. 6-2 omhandler krav til avtalens innhold i 11 punkter. Arbeidet foregår i to faser. Første fase omfatter følgende punkter: Side 5 av 11

6 Sak 2/12 1- enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 3- retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 5- retningslinjer for innleggelse i sykehus, 11- omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Frister: 1. fase: 31. januar 2012, 2. fase: 1. juli Etter vedtak i styringsgruppa i Trondheimsområdet, ble det nedsatt tre arbeidsgrupper. Det er utarbeidet forslag til avtaler på henholdsvis områdene 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Innleggelser/utskrivninger 3. Beredskapsplaner og akuttmedisin Forslag fra arbeidsgruppene og innspill/kommentarer fra den enkelte kommune er tatt med videre i forhandlinger med St. Olavs Hospital. Forhandlingsutvalget består av ledere i de 5 kommunegruppene (Fosen, Fjellregionen, Orkdalsregionen, Trondheimsområdet, Værnesregionen). Leder er Helge Garåsen fra Trondheimsområdet. De siste forhandlingene foregår i disse dager, og det arbeides med et felles saksframlegg for behandling i det enkelte kommunestyre. Formålet med avtalen er: Bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud om helse- og omsorgstjenester. Bidra til forutsigbarhet for partene gjennom samhandling og gode pasientforløp. Konkretisere oppgave- ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak. Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer Det nye lovverket vil bli tema i utvalgets møte i mars. Side 6 av 11

7 Sak 3/12 Samhandlingsreformen - Avtale med St.Olav Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ved utsendelse av sakspapirene pågår forhandlingene om avtale mellom St.Olav og kommunene ennå. Saken legges derfor fram i møtet. Side 7 av 11

8 Sak 4/12 Barnevernet i kommunen Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Margrethe Taule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar orienteringen til etterretning. Barneverntjenesten kan etter Lov om barnevern overta omsorgen for et barn etter vedtak i fylkesnemnda. I de sakene der barneverntjenesten får medhold i nemnda til plassering av barnet eller ungdommen, er det Bufetat (statlig barnevern) som har ansvar for å tilby plass i fosterhjem eller institusjon. Bufetat har ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Kommunen hvor fosterhjemmet befinner seg har ansvar for å godkjenne hvert enkelt fosterhjem. Omsorgskommunen har en viktig rolle i prosessen frem mot å finne et fosterhjem eller institusjon som kan tilby barnet eller ungdommen den omsorgen han eller hun trenger. Denne prosessen er svært viktig da de fleste av barna som plasseres i fosterhjem har særskilte omsorgsbehov. Når barnet er plassert i fosterhjem er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret for oppfølgingen av barnet og familien. Bufetat vil fortsatt ha en viktig rolle, både som veileder og diskusjonspart for den kommunale barneverntjenesten og som tiltaksleverandør til fosterhjemmet dersom det er behov for dette. Barneverntjenesten i Klæbu følger våre fosterhjem svært tett. Klæbu kommune har pr dags dato 8 barn plassert i fosterhjem og 3 barn i institusjon fordelt på 4 ansatte slik at oppfølgingen er oversiktlig. Barneverntjenesten foretar fosterhjemsbesøk normalt 4 ganger i året. I perioder kan det bli flere besøk. Barneverntjenesten har også jevnlig kontakt med barnet og fosterhjemmet ut over de fastsatte besøkene. I spesielle tilfeller der barneverntjenesten opplever at fosterhjemmet ikke gir det omsorgstilbudet som barnet eller ungdommen trenger, kan fosterhjemmet sies opp og barnet flyttes til et annet fosterhjem eller institusjon. Dette må vurderes grundig i forhold til hva som er til barnets beste. Når et barn eller en ungdom plasseres i et fosterhjem skal barneverntjenesten i den kommunen barnet blir bosatt i, oppnevne og følge opp en tilsynsfører. Tilsynsføreren skal foreta fosterhjemsbesøk der det å samtale med barnet eller ungdommen og fosterforeldrene er i fokus. I etterkant av et tilsynsbesøk skal tilsynsføreren skrive en rapport som omsorgskommunen skal ha. For Klæbu kommune er det viktig å fokusere på stabilitet blant tilsynsførerne og å rekruttere tilsynsførere som har kompetanse på det å se barnet eller Side 8 av 11

9 Sak 4/12 ungdommen. Det er svært viktig at tilsynsføreren oppnår et tillitsforhold til barnet eller ungdommen slik at barnet eller ungdommen opplever at tilsynsføreren er på deres side og at han eller hun er en støttespiller som barnet eller ungdommen kan betro seg til. Barneverntjenesten i Klæbu har delte erfaringer med tilsynsførerordningen. Det kan være utfordrende å rekruttere og beholde tilsynsførere over tid og det kan være utfordrende å motta rapportering. I en travel hverdag kan barneverntjenestens lovpålagte forpliktelser i forhold til tilsynsførerne komme i andre rekke. Med dette utgangspunktet har barneverntjenesten i Klæbu valgt at en av de faste ansatte har ansvaret for rekrutteringen og oppfølgingen av tilsynsførerne. Det kan være ønskelig å ansette en tilsynsfører som har ansvaret for alle fosterhjemsplasserte barn og ungdommer i Klæbu kommune. På denne måten kan et frivillig verv formaliseres. Klæbu kommune har mange fosterhjem og det kommer stadig flere. Dette er utfordrende i forhold til å ansette nye tilsynsførere. Det pr dags dato 11 barn plassert i fosterhjem i Klæbu. Når det gjelder samarbeid med andre kommuner gjøres dette i enkeltsaker. Det kan være saker der foreldrene har delt omsorg og bor i to kommuner, eller i saker der familien flytter til en annen kommune og barneverntjenesten overfører saken og bistår i arbeidet med familien i en overgangssituasjon. Interkommunalt samarbeid innen barnevernet har vært vurdert, men pr. i dag er det ikke aktuelt på grunn av at vi ikke har kommuner å innlede et slikt samarbeid med, og at det må gjøres en totalvurdering ut i fra det tilbudet kommunen skal gi til barn og unge. Gjennom statlige midler til det kommunale barnevernet har Klæbu kommune økt stillingsressursen i barnevernet med en stilling. Barneverntjenesten i Klæbu har et tett samarbeid med Bufetat. Det samarbeides i enkeltsaker både i forhold til veiledning, tiltak og plasseringer. I tillegg har Bufetat og Klæbu kommune en samarbeidsavtale i forhold til systemarbeid der det avholdes to kommunemøter i året. Samarbeidsavtalen regulerer hvilke fokusområder samarbeidet skal ha. Eksempler på fokusområder kan være barneverntjenestens bruk av familieråd i plasseringssaker, kurs og veileding i forhold til samtale med barn. Barneverntjenesten i Klæbu samarbeider i tillegg med mange interne og eksterne parter. Eksempler på disse er skoler, barnehager, politiet, Barnehuset (utredning i forhold til blant annet overgrep), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Blå Kors, advokat, fylkesmannen, tiltakspersoner, støttekontakter og besøkshjem. Samarbeidet er i hovedsak på individnivå, men der det er hensiktsmessig kan veiledning og kompetanseheving være aktuelt. I tillegg til arbeidet med undersøkelsessaker, tiltakssaker og plasseringssaker arbeider barneverntjenesten forebyggende gjennom formaliserte samarbeid i for eksempel ressursteam på skolene og i barnehagene i kommunen. Gjennom dette arbeidet ønsker barneverntjenesten å bistå med råd og veiledning i en tidlig fase, være synlig og kjent for de ansatte på skolene og i barnehagene og fange opp saker på et tidligs mulig tidspunkt. I forhold til de sakene som har vært tatt opp i media der fosterhjemsplasserte barn og ungdom blir utsatt for overgrep opplever de som jobber innefor barneverntjenesten dette som særdeles urovekkende. At barn og unge som har levd under omsorgssvikt igjen blir utsatt for overgrep skal ikke skje. Barneverntjenesten møter gjennom de daglige lovpålagte oppgaver mange skjebner og tragedier. Barn som lever eller har levd under omsorgssvikt er bestandig vanskelig å ta inn over seg og det er få solskinnshistorier. Selv om barneverntjenesten kan hjelpe barn og unge til en bedre fremtid, vil fortiden alltid være der. Fokuset i media gir grobunn for ettertanke og skjerpet fokus i hele systemet. Både kravene kommunen stiller til Side 9 av 11

10 Sak 4/12 det statlige barnevernet, oppfølgingen av egne fosterhjem og tilsynsordninger med eksterne fosterhjem er og må fortsatt være prioriterte områder for barneverntjenesten. Side 10 av 11

11 Sak 5/12 Revidering av Boligsosial handlingsplan Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Margrethe Taule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 5/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan for perioden Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og i sist vedtatte handlingsprogram for Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/13-1 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/TKV /11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - møtereferat / RÅD/RÅD/SLI /11 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /11 Anne Huitfeldt Svar - Søknad om skjenkebev. 6., 7. og 8. des / RÅD/RÅD/SLI 033 & /11 Melding om vedtak - valg av leder og nestleder i Eldrerådet 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 "Julebordskomiteen" v/tone Hartun Svar - Søknad om skjenkebevilling - Kommunens julebord / RÅD/RÅD/SLI U /11 Rådhuskantina v/grethe Holten Svar - Søknad om skjenkebevilling / RÅD/RÅD/SLI U /11 Klæbu gammeldansforening Svar - Søknad om skjenkebevilling i Klæbu hallen og Klæbu kulturhus 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Tanem Velforening v/kari Brøttemsmo Svar - Søknad om skjenkebevilling - Tanem grendahus / RÅD/RÅD/SLI U /11 Anne Huitfeldt Svar - Skjenkebev. 30/ / RÅD/RÅD/SLI U63 178/12 Anne Huitfeldt - Moen gård Svar - Søknad om skjenkebev. 20/1-2012

14 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ HFT/HFT/MTA G00 214/12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten - Klæbu kommune - avslutning av tilsyn

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: 233 G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/665-4 Samhandlingsreformen- orientering Rådmannens innstilling Helse- og omsorgsutvalget tar rådmannens oppsummering til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Hva er samhandlingsreformen? Gir helsetjenesten en ny retning. Forebygge framfor bare å reparere. Tidlig innsats. Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Flytte tjenester nærmere der folk bor. Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning. Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 1. januar Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 31. januar 2012: - overordnet samarbeidsavtale - avtale om innleggelser/utskrivninger - avtale om beredskap/akuttmedisin Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak med frist 1. juli 2012: - retningslinjer for pasientforløp - beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold - retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling - samarbeid på konkrete fagområder Hvordan skal vi få det til? Ny folkehelselov fra styrker kommunenes ansvar for forebygging

16 og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene - helseog omsorgstjenesteloven gjeldende fra Én felles lov samler kommunenes plikter. Det blir ett sted å klage Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon innen Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Organisering av det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet: Kommunestyret vedtok at kommunen skulle inngå et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim med tanke på oppfølging av samhandlingsreformen. Styringsgruppe bestående av rådmenn eller den rådmannen bemyndiger fra deltakerkommunene. Godkjenner prosjekter, mandat og peker ut prosjektansvarlig kommune. Ledelsen går på omgang. Trondheim ledet arbeidet i 2011, og vil også ha ledelsen i Arbeidsgruppe bestående av en deltaker fra hver kommune, rådgivere eller tilsvarende stillinger. Bearbeider forslag til prosjekter, forbereder saker og presenterer dem for styringsgruppa. Arbeidsgruppa kan også få bestilling fra styringsgruppa på forprosjekter. Lederen i arbeidsgruppa kommer fra samme kommune som leder i styringsgruppa. Prosjektgrupper opprettes etter godkjenning i styringsgruppa og rapporterer direkte til styringsgruppa. I tillegg har Klæbu en intern arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. Tjenester Klæbu kommune samarbeider om i dag: Legevakt ACT-team- aktivt oppsøkende team psykisk helsevern.

17 Krisesenter- tilbud til kvinner, barn og menn som er utsatt for vold og trusler i nære relasjoner. Kriseteam som kan rykke ut på kort varsel og bistå der det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Leistad Helsehus- etterbehandlingstilbud for personer som har vært innlagt i psykisk helsevern. Overgrepsmottak for personer som er utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i nære relasjoner. Tjenester som er planlagt eller under utredning: Helse- og velferdsvakta skal gjøre det enklere for befolkningen å finne frem for å få hjelp ved ikke planlagte behov for helse- og velferdstjenester. Velferdsteknologiprosjekt skal bidra til økt sikkerhet og økt trygghet for brukere av tjenestene og deres pårørende, ved å ta i bruk teknologi som understøtter tjenesteytingen både hjemme hos bruker og i institusjon. RUS- helseteamet i Trondheim har mange brukere som oppsøker dem fordi de mener det ikke finnes noe slikt tilbud i hjemkommunen. Det er søkt midler til en stilling for å kunne forebygge og redusere rusmisbruket hos de unge misbrukerne. Meldingsløftet- implementering av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen, fastlegene og St. Olavs Hospital. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp- kommunene skal utvikle et kommunalt tilbud om døgnopphold innen Prosjekt opprettet med ledelse i Trondheim. Mandatet innebærer bl.a å konkretisere sentrale begreper og målgruppe, og søke midler til utredningsprosjekt. Styringsdataprosjekt- samarbeid med SINTEF om uttrekk av data fra fagsystemene for oppfølging av utskrivningsklare pasienter. Miljøretta helsevern gjennomgang av det nåværende tilbudet i de aktuelle kommuner, forslag om kostnader, lokalisering m. m. Prosjektledelse: Klæbu Lærings- og mestringssenter - formål å utvikle en interkommunal modell for lærings- og mestringsarbeid. Prosjektledelse: Trondheim. Ressurskrevende brukere utsatt pga manglende kapasitet Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak I følge 6-1 i den nye helse- og omsorgslovens, skal kommunestyret inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. 6-2 omhandler krav til avtalens innhold i 11 punkter. Arbeidet foregår i to faser. Første fase omfatter følgende punkter: 1- enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 3- retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 5- retningslinjer for innleggelse i sykehus, 11- omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Frister: 1. fase: 31. januar 2012, 2. fase: 1. juli 2012.

18 Etter vedtak i styringsgruppa i Trondheimsområdet, ble det nedsatt tre arbeidsgrupper. Det er utarbeidet forslag til avtaler på henholdsvis områdene 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Innleggelser/utskrivninger 3. Beredskapsplaner og akuttmedisin Forslag fra arbeidsgruppene og innspill/kommentarer fra den enkelte kommune er tatt med videre i forhandlinger med St. Olavs Hospital. Forhandlingsutvalget består av ledere i de 5 kommunegruppene (Fosen, Fjellregionen, Orkdalsregionen, Trondheimsområdet, Værnesregionen). Leder er Helge Garåsen fra Trondheimsområdet. De siste forhandlingene foregår i disse dager, og det arbeides med et felles saksframlegg for behandling i det enkelte kommunestyre. Formålet med avtalen er: Bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud om helse- og omsorgstjenester. Bidra til forutsigbarhet for partene gjennom samhandling og gode pasientforløp. Konkretisere oppgave- ansvarsfordeling mellom kommune og helseforetak. Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer Det nye lovverket vil bli tema i utvalgets møte i mars.

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/35-47 Samhandlingsreformen - Avtale med St.Olav Rådmannens innstilling Legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Ved utsendelse av sakspapirene pågår forhandlingene om avtale mellom St.Olav og kommunene ennå. Saken legges derfor fram i møtet.

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrethe Taule Arkiv: F47 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Barnevernet i kommunen Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar orienteringen til etterretning. Barneverntjenesten kan etter Lov om barnevern overta omsorgen for et barn etter vedtak i fylkesnemnda. I de sakene der barneverntjenesten får medhold i nemnda til plassering av barnet eller ungdommen, er det Bufetat (statlig barnevern) som har ansvar for å tilby plass i fosterhjem eller institusjon. Bufetat har ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Kommunen hvor fosterhjemmet befinner seg har ansvar for å godkjenne hvert enkelt fosterhjem. Omsorgskommunen har en viktig rolle i prosessen frem mot å finne et fosterhjem eller institusjon som kan tilby barnet eller ungdommen den omsorgen han eller hun trenger. Denne prosessen er svært viktig da de fleste av barna som plasseres i fosterhjem har særskilte omsorgsbehov. Når barnet er plassert i fosterhjem er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret for oppfølgingen av barnet og familien. Bufetat vil fortsatt ha en viktig rolle, både som veileder og diskusjonspart for den kommunale barneverntjenesten og som tiltaksleverandør til fosterhjemmet dersom det er behov for dette. Barneverntjenesten i Klæbu følger våre fosterhjem svært tett. Klæbu kommune har pr dags dato 8 barn plassert i fosterhjem og 3 barn i institusjon fordelt på 4 ansatte slik at oppfølgingen er oversiktlig. Barneverntjenesten foretar fosterhjemsbesøk normalt 4 ganger i året. I perioder kan det bli flere besøk. Barneverntjenesten har også jevnlig kontakt med barnet og fosterhjemmet ut over de fastsatte besøkene. I spesielle tilfeller der barneverntjenesten opplever at fosterhjemmet ikke gir det omsorgstilbudet som barnet eller ungdommen trenger, kan fosterhjemmet sies opp og barnet flyttes til et annet fosterhjem eller institusjon. Dette må vurderes grundig i forhold til hva som er til barnets beste. Når et barn eller en ungdom plasseres i et fosterhjem skal barneverntjenesten i den kommunen barnet blir bosatt i, oppnevne og følge opp en tilsynsfører. Tilsynsføreren skal foreta fosterhjemsbesøk der det å samtale med barnet eller ungdommen og fosterforeldrene er i fokus. I etterkant av et tilsynsbesøk skal tilsynsføreren skrive en rapport som omsorgskommunen skal ha. For Klæbu kommune er det viktig å fokusere på stabilitet blant tilsynsførerne og å rekruttere tilsynsførere som har kompetanse på det å se barnet eller ungdommen. Det er svært viktig at tilsynsføreren oppnår et tillitsforhold til barnet eller ungdommen slik at barnet eller ungdommen opplever at tilsynsføreren er på deres side og at han eller hun er en støttespiller som barnet eller ungdommen kan betro seg til. Barneverntjenesten i Klæbu har delte erfaringer med tilsynsførerordningen. Det kan være utfordrende å rekruttere og beholde tilsynsførere over tid og det kan være utfordrende å motta rapportering. I en travel hverdag kan barneverntjenestens lovpålagte forpliktelser i forhold til tilsynsførerne komme i andre rekke. Med dette utgangspunktet har barneverntjenesten i Klæbu valgt at en av de faste ansatte har ansvaret for rekrutteringen og

21 oppfølgingen av tilsynsførerne. Det kan være ønskelig å ansette en tilsynsfører som har ansvaret for alle fosterhjemsplasserte barn og ungdommer i Klæbu kommune. På denne måten kan et frivillig verv formaliseres. Klæbu kommune har mange fosterhjem og det kommer stadig flere. Dette er utfordrende i forhold til å ansette nye tilsynsførere. Det pr dags dato 11 barn plassert i fosterhjem i Klæbu. Når det gjelder samarbeid med andre kommuner gjøres dette i enkeltsaker. Det kan være saker der foreldrene har delt omsorg og bor i to kommuner, eller i saker der familien flytter til en annen kommune og barneverntjenesten overfører saken og bistår i arbeidet med familien i en overgangssituasjon. Interkommunalt samarbeid innen barnevernet har vært vurdert, men pr. i dag er det ikke aktuelt på grunn av at vi ikke har kommuner å innlede et slikt samarbeid med, og at det må gjøres en totalvurdering ut i fra det tilbudet kommunen skal gi til barn og unge. Gjennom statlige midler til det kommunale barnevernet har Klæbu kommune økt stillingsressursen i barnevernet med en stilling. Barneverntjenesten i Klæbu har et tett samarbeid med Bufetat. Det samarbeides i enkeltsaker både i forhold til veiledning, tiltak og plasseringer. I tillegg har Bufetat og Klæbu kommune en samarbeidsavtale i forhold til systemarbeid der det avholdes to kommunemøter i året. Samarbeidsavtalen regulerer hvilke fokusområder samarbeidet skal ha. Eksempler på fokusområder kan være barneverntjenestens bruk av familieråd i plasseringssaker, kurs og veileding i forhold til samtale med barn. Barneverntjenesten i Klæbu samarbeider i tillegg med mange interne og eksterne parter. Eksempler på disse er skoler, barnehager, politiet, Barnehuset (utredning i forhold til blant annet overgrep), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Blå Kors, advokat, fylkesmannen, tiltakspersoner, støttekontakter og besøkshjem. Samarbeidet er i hovedsak på individnivå, men der det er hensiktsmessig kan veiledning og kompetanseheving være aktuelt. I tillegg til arbeidet med undersøkelsessaker, tiltakssaker og plasseringssaker arbeider barneverntjenesten forebyggende gjennom formaliserte samarbeid i for eksempel ressursteam på skolene og i barnehagene i kommunen. Gjennom dette arbeidet ønsker barneverntjenesten å bistå med råd og veiledning i en tidlig fase, være synlig og kjent for de ansatte på skolene og i barnehagene og fange opp saker på et tidligs mulig tidspunkt. I forhold til de sakene som har vært tatt opp i media der fosterhjemsplasserte barn og ungdom blir utsatt for overgrep opplever de som jobber innefor barneverntjenesten dette som særdeles urovekkende. At barn og unge som har levd under omsorgssvikt igjen blir utsatt for overgrep skal ikke skje. Barneverntjenesten møter gjennom de daglige lovpålagte oppgaver mange skjebner og tragedier. Barn som lever eller har levd under omsorgssvikt er bestandig vanskelig å ta inn over seg og det er få solskinnshistorier. Selv om barneverntjenesten kan hjelpe barn og unge til en bedre fremtid, vil fortiden alltid være der. Fokuset i media gir grobunn for ettertanke og skjerpet fokus i hele systemet. Både kravene kommunen stiller til det statlige barnevernet, oppfølgingen av egne fosterhjem og tilsynsordninger med eksterne fosterhjem er og må fortsatt være prioriterte områder for barneverntjenesten.

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrethe Taule Arkiv: F17 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Revidering av Boligsosial handlingsplan Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan for perioden Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og i sist vedtatte handlingsprogram for

23 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

24 Innhold 1. FORORD Bakgrunn Overordnet målsetting Kommunens boligpolitiske ansvar Status Mandat og planarbeidets organisering Om plandokumentet BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Befolkningsprognose for Klæbu kommune Resultat av kartleggingen Hovedutfordringer de neste årene Skaffe boliger til vanskeligstilte VIRKEMIDLER Husbankens låne og tilskuddsordninger Kommunens låne og tilskuddsordninger Husbankens bostøtteordning Kommunale boliger Organisering av boligtildeling HANDLINGSPLAN Vurderinger Tiltaksdel Tiltak 1 Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base Tiltak 2 Utrede nye samarbeidsmodeller Tiltak 3 Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Tiltak 4 Startlån VEDLEGG Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedlegg 2 Retningslinjer for tildeling av startlån Vedlegg 3 Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2

25 1. FORORD Klæbu kommune sin boligsosiale handlingsplan skal være et verktøy for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes de som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Planen skal også være forebyggende i forhold til at flere ikke faller inn under gruppen som anses som vanskeligstilte på dette området. Klæbu kommune har de siste årene hatt en årlig befolkningsøkning på mellom 0,5-2,5 %. Klæbu er en attraktiv kommune å bo i og dette bidrar til høye boligpriser, dette kan gjøre at en del grupper faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med en økende befolkning vil en også merke større boligsosiale utfordringer, da en del av befolkningen naturlig nok vil slite med ulike utfordringer. Klæbu kommune har et ansvar gjennom lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen å hjelpe disse innbyggerne inn i tilfredsstillende boformer. Det kan være ved akutte tilfeller å skaffe midlertidig bolig, eller mer permanente boordninger for de som har mer varige problemer med bosetting. Planen beskriver forskjellige virkemidler for å løse disse utfordringene på. Kommunens boligsosiale handlingsplan har som mål at kommunen skal hjelpe de vanskeligstilte på en tilfredsstillende måte. Dette skal gjøres gjennom et tydelig og samordnet tjenesteapparat. Ved å ha en mer bevisst holdning til hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og en aktiv bruk av disse kan kommunen forhåpentligvis hjelpe flere vanskeligstilte med bolig. Dette skal først og fremst sikres gjennom samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre og bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering. Andre viktige virkemidler er god og framtidsretta arealplanlegging, en bevisst holdning til kjøp av boliger og tomtearealer og samarbeid med private aktører om utbyggingsprosjekter. Klæbu, Olaf Løberg Rådmann 3

26 1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Boligpolitikk i 90-årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse kan bli boende. Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte, kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen bolig. Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken bør utvikles som kompetansesenter og veileder for kommunene og andre samarbeidspartnere. Ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken er delt mellom tre hovedaktører: Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. 4

27 Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Strategien På vei til egen bolig ( ), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I oktober 2010 oppnevnte regjeringen et nytt utvalg med ordfører Bjørn Arild Gram som leder. Dette utvalget skal drøfte og gi tilrådninger om oppgaver og utfordringer i den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Utvalget la i august 2011 fram NOU Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden. Utvalgets hovedkonklusjoner er, kort oppsummert, bolig gir mer velferd, et boligsosialt løft i kommunene, boligeie for vanskeligstilte og et mer velfungerende leiemarked. (se Høringsfristen var NOUèn vil ha påvirkning på kommunens boligsosiale handlingsplan i perioden. 1.2 Overordnet målsetting Klæbu kommunes langsiktige mål er i følge kommuneplan for Klæbu : Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere velst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenestene tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 5

28 God balanse mellominstitusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper 1.3. Kommunens boligpolitiske ansvar Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å bidra til å skaffe bolig til de som ikke klarer dette selv. Dette gjelder funksjonshemmede, rusmiddelavhengige, flyktinger og økonomisk og sosialt vanskelighetsstilte. Kommunenes ansvar for vanskelighetsstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om helse- og omsorgstjenester. 3-7: Boliger til vanskelighetsstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. og i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. 15 Boliger til vanskelighetsstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskelighetsstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 6

29 1.4. Status Handlingsplanen for planperioden har hatt bygging av rusboliger, startlånsordningen og booppfølging som mål. Bygging av rusboliger: Bygging av egna boliger for rusmiddelavhengige krever relativt store investeringer og økonomiske ressurser til drift. Prosjektet har i perioden blitt tatt ut av investeringsbudsjettet. Behovet har vært tilstede, men vurderinger av behov opp i mot kommunens økonomiske muligheter har ført til at prosjektet ikke har blitt gjennomført. Startlånsordningen: I planperioden har startlån blitt brukt som et virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Gjennom startlånsordningen har mange fått hjelp til finansiering av egen bolig. Rammen har lagt på 5 mill. og behovet har vært økende. I 2011 ble rammen økt noe. Booppfølging: Prosjektet En ny og bedre hverdag ble videreført innen for kommunens rammer i Både arbeid med booppfølging og utarbeidelse av tiltak for å hindre utkastelse har vært i fokus i perioden. Det å arbeide forebyggende i forhold til personer som står i fare for å miste sitt husvære og øke evnen til å kunne bo, både praktisk og økonomisk, har gitt positive resultater for gruppen. 1.5 Mandat og planarbeidets organisering Den boligsosiale handlingsplanen har tatt for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i boligen, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Arbeidet med boligsosial handlingsplan ble startet i april 2005 og avsluttet i november. Høring ble gjennomført i januar-februar Planen ble endelig vedtatt Den boligsosiale handlingsplanen ble rullert i Høsten 2011 ble arbeidet med ny rullering påbegynt. Mandatet var: Den boligsosiale handlingsplanen revideres i tråd med gjeldende regelverk, statistikk og kommunale tiltak og rutiner. Planen skal knyttes opp til/ses i sammenheng 7

30 med ruspolitisk handlingsplan og arbeidet med å revidere retningslinjene for tildeling av startlån og boligtilskudd. Prosjektgruppe for revisjon av planen: Margrethe Taule (enhetsleder helse- og familietjenesten) Tore Flatmo (seniorrådgiver) Frode Haugskott (økonomisjef) Stig Pettersen (miljøterapaut helse- og familietjenesten) Morten Strand (leder tjenesteteam) Marit Wanvik (enhetsleder hjemmetjenesten) 1.6 Om plandokumentet Kapittel 2 Boligsosial kartlegging omfatter en registrering og vurdering av vanskelighetsstilte grupper på boligmarkedet. Registreringer er foretatt i november Den gir uttrykk for status på dette tidspunktet, og hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Klæbu kommune. Kapittel 3 Virkemidler beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler vi har i dag for å løse de spesielle boligbehovene i Klæbu kommune. Kapitel 4 Handlingsplan inneholder en vurdering og begrunnelse for nødvendige tiltak i planperioden. 8

31 1 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 2.1 Befolkningsprognose for Klæbu kommune I følge befolkningsprognosen for Klæbu kommune er det forventet en befolkningsvekt på om lag % de neste 20 år. Frem mot 2040 er prognosene noe lavere. Befolkningsprognosen baserer seg på antatt utbygging i kommunen i perioden. Større planlagte utbyggingsprosjekt er en forutsetning for prognosen. Se vedlagt befolkningsprognose. 2.2 Resultat av kartleggingen Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet er i ferd med å opphøre, eller som har en lite egnet bolig i forhold til sin livssituasjon og har vanskelig for å løse denne situasjonen på egenhånd. Kartleggingen foregår gjennom instansene som til daglig har ansvar for håndtering av boligsøknader og fordeling av boliger. Dette vil si de registrerte boligsøknadene gjennom tjenesteteam, helse- og familietjenesten og NAV Kartleggingen tar utgangspunkt i de som er i kontakt med kommunens hjelpeapparat og som ikke har fått løst sitt boligproblem. Flere andre grupper kan også ha problemer med å etablere seg på boligmarkedet uten å være i kontakt med kommunens tjenesteapparat. Dette gjelder spesielt ungdom i etableringsfasen. Disse vil ikke bli registrert i en slik kartlegging. Pr er det registret 33 søknader om kommunal bolig. Av disse er 32 søkere på omsorgsboliger med eller uten heldøgns bemanning. Det er registret en søknad på annen kommunal bolig. Det er på registreringstidspunktet ingen som står i fare for å miste husvære på kort sikt. Gjennom året er det likevel registret søknader der søker er uten husvær både akutt og på sikt. 9

32 Det registrerte behovet er spredt og gjelder både unge og eldre, fysisk og psykisk utviklingshemming, psykiatri og andre som har vansker med å skaffe seg bolig. Det er også foretatt en vurdering av fremtidige behov for kommunal bistand på boligmarkedet. Det vil være et økt behov for boliger til barn og unge voksne med et oppfølgingsbehov. På registreringstidspunktet er det antatt at 5 personer vil har behov for et botilbud med oppfølging i nær fremtid. Økt befolkningsvekst gir også utfordringer på det boligsosiale området, økningen av antall eldre vil gi et økt boligbehov og dersom kommunen skal kunne ta i mot flyktninger må også boligsituasjonen tas med i betraktningen. 2.2 Hovedutfordringer de neste årene Gjennom et systematisk arbeid med booppfølging av personer som kan ha vanskeligheter med å skaffe seg bolig og som er rusmiddelavhengig, registreres det en nedgang i behovet for kommunale boliger i denne gruppe. Flere mestrer å bo og å stå i et leieforhold over tid. Klæbu kommune er en kommune i vekst og en ser parallelt med dette en økning i behovet for boliger, spesielt for barn, ungdom og unge voksne med et oppfølgingsbehov. Klæbu kommune har en boligsammensetning som gjør det utfordrende å finne nok egna boliger for kjøp eller leie til personer som defineres som vanskelighetsstilte på boligmarket. Hensynet til hvor boligen er plassert, hvilke oppfølgingsbehov brukeren har behov for og boligens størrelse er viktige faktorer når det gjelder boliger til denne gruppen Skaffe boliger til vanskeligstilte Barn, ungdom og unge voksne med store og sammensatte utfordringer. Disse har behov for bolig, avlastningsordninger, hverdags- og botreningstiltak. En opplever store og sårbare individuelle utfordringer i gruppa. Graden av uensartetheten varierer og kan vanskeliggjøre i forhold til tanken på å lage for store fellesboliger/boligkompleks. Rus/psykiatri er en gruppe som erfaringsmessig har vansker med å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. I Klæbu kommune er det få egna boliger på det private markedet Vanskeligstilte enslige og enslige forsørgere er en gruppe som kan ha vansker på det ordinære boligmarkedet med utgangspunkt i bare en inntekt. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger. 10

33 Vanskeligstilte eldre er en gruppe som en antar vil øke ut fra det vi kjenner til om befolkningssammensetningen. Det vil være noen som uavhengig av økonomisk situasjon vil ha behov for tilrettelagt bolig med bemanning. Flyktninger når statusen endres fra flyktning til norsk statsborger vil denne gruppen ha et boligbehov på det private markedet. I Klæbu er det få egna boliger og det er utfordrende å sikre en god overgang fra det kommunale til det private leiemarkedet. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger. 3 VIRKEMIDLER 3.1 Husbankens låne og tilskuddsordninger Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen. Ordningene deles inn i personrettede og prosjekterte ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor: - Grunnlån kan gis til kommuner, enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende til bygging av boliger, lokaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager med mer. Lånet kan også gå til utbedring av eksisterende boliger og kjøp av utleieboliger. Det kan gis lån for inntil 80 % av prosjektkostnadene og inntil 100 % av utbedringskostnadene. Kommunen kan få finansiert inntil 100 % av kostnadene til egne prosjekter. - Boligtilskudd kan gis til toppfinansiering dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger. - Prosjekteringstilskudd kan gis til eldre og funksjonshemmede for å få til en god planlegging av boligen, tilpasset den enkeltes behov. Tilskuddet er et bidrag til dekning av arkitekttjenester i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig. 11

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.01.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.01.2017 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 23.08.2012 Tid: 16:30 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Geir Stavik-Karlsen,

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/4684-1 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.09.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/43 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2337 Klassering: G00 Saksbehandler: Torunn Austheim SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 18.25

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 18.25 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.01.2013 Tid: 16.30 Slutt: 18.25 Til stede på møtet Medlemmer: Fung. utvalgsleder Bente Fanavoll

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK: Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse 07.06.12 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø"

Prosjektplan boligsosial utviklingsarena i Bodø Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19334/2013 2013/1477 L70 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Eldrerådet 08.04.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 09.04.2013

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Petter Øgar, NHSs konferanse om helsetjenester til eldre, Oslo 26.09.2011 Hva er helsetjenester til eldre Forebygging, diagnostikk, behandling,

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Overordnet samarbeidsavtale 04.01.2012 HOM, K Samarbeidsavtale

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

MØTEINNKALLING KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Klæbu rådhus, Treffstedet Møtedato: 07.05.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 15.10.2014 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 29.08.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 06.03.2013 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato Side 1 av 6 Eidsberg kommune Kommunestyret SÆRUTSKRIFT Saknr. Politisk behandling Møtedato 3/11 Eldrerådet 26.04.11 3/11 Råd for funksjonshemmede 26.04.11 12/11 Hovedutvalg for helse- og velferd 27.04.11

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/234-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/234-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/234-3 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF OG HEMNE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Overordnet samarbeidsavtale

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: 09.06.2011 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter nr. 1 og 2 møter

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv Fakta om Meløy kommune 6500 innbyggere Ørnes kommunesenter Industrikommune Fiskeri og havbruk Desentralisert struktur 2

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

OSO barnevern Hva er det?

OSO barnevern Hva er det? OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom

Detaljer

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.

REDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Arkiv: 403 Arkivsaksnr: 2013/4937-5 Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Godkjenning av Samarbeidsavtale mellom kommunen og St.Olavs Hospital

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

REVISJON SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG HEMNE KOMMUNE

REVISJON SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG HEMNE KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 15/489-4 REVISJON SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG HEMNE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: - 15/489-1,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 07.02.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi - mål og startegier Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Godkjenne tjenesteavtaler mellom Balsfjord kommune og UNN

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Godkjenne tjenesteavtaler mellom Balsfjord kommune og UNN Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 09.08.2012 2012/1009-8412/2012 Arkivkode: H00 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen : 06.05.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer