Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Møtet starter ved at virksomhetsleder Rafael Vo orienterer om botilbud til mennesker med rusavhengighet. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-14/14 BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET OH-15/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM, IDRETTSVEIEN 6, 1400 SKI OH-16/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - MORELLO AS OH-17/14 HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING OH-19/14 HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse Sakliste OH-13/14 RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER - HØRING Protokoll Forfall: Knut Tønnes Steenersen (FRP) Amara Butt (H) Vara: Åse Kirkerød (KRF) Lars Erik Hemsen (H) 11 av 11 representanter til stede i møtet. Nestleder Gudmund Nyrud fungerte som leder. Møteprotokoll fra møte ble godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte kommunalsjef Eli Thomassen og Iren Hagen. Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Oversikt over utskrivningsklare pasienter fra sykehus og venteliste til sykehjem for februar OH-13/14 RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER - HØRING Forslag til vedtak: Alternativ 1: Ski kommune støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag til reservasjonsordning for fastleger. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 1, oversendes departementet. Alternativ 2: Ski kommune er imot at fastleger gis mulighet til å reservere seg fra å henvise kvinner til abort. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 2, oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

3 Alternativ 3: Ski kommune ønsker primært ikke innført reservasjonsrett for leger, men foreslår en mellomløsning som både kan lette fastlegens samvittighetskonflikt ved henvisning til abort og kvinnens opplevelse av et forutsigbart, fordomsfritt og likeverdig helsetilbud. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 3, oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende endring til alternativ 2, høringssvarets kulepunkt 1, side 2: «Ski kommune vil ikke knytte til seg fastleger som ikke vil henvise til abort.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak alternativ 1 innstilles med 1 (KRF) mot 10 stemmer. 2. Forslag til vedtak alternativ 2 med Hogstads endringsforslag til høringssvarets kulepunkt 1 innstilles med 5 (4AP, 1SV) mot 6 (4H, 1KRF, 1PP) stemmer. 3. Forslag til vedtak alternativ 2 innstilles med 10 (4H, 1PP, 4AP, 1SV) mot 1 (KRF) stemme. 4. Forslag til vedtak alternativ 3 innstilles ikke. Utvalg for omsorg og helses mindretallsinnstilling nr. 1 til kommunestyret: Alternativ 1: Ski kommune støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag til reservasjonsordning for fastleger. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 1, oversendes departementet. Utvalg for omsorg og helses mindretallsinnstilling nr. 2 til kommunestyret: Alternativ 2: Ski kommune er imot at fastleger gis mulighet til å reservere seg fra å henvise kvinner til abort. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 2, med endring i kulepunkt 1, oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Endring til høringssvarets kulepunkt 1, side 2: Ski kommune vil ikke knytte til seg fastleger som ikke vil henvise til abort. Utvalg for omsorg og helses flertallsinnstilling til kommunestyret: Alternativ 2: Ski kommune er imot at fastleger gis mulighet til å reservere seg fra å henvise kvinner til abort. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 2, oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Side 2

4 Saksbehandler: Rafael Vo Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 14/941-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 14/ Kommunestyret / BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET Forslag til vedtak: 1. Prosjektrapport «Botilbud til mennesker med rusmiddelavhengighet» tas til orientering. 2. Byggeplanene som er omtalt i den vedtatte «Strategi for samlede rustiltak i Ski kommune» av juni 2011, omgjøres fra bygging av samlokaliserte boliger på Langhus, til å gjelde: a. Plan om å etablere et midlertidig bo- og tjenestetilbud, driftet som institusjon, i Idrettsveien 64. b. Plan om å bygge småhus til vanskeligstilte med særskilte behov. 3. Investeringsmidler som er avsatt for samlokaliserte boliger på Langhus, omdisponeres til formålene i pkt. 2 a og b. Endelige beløp fastsettes i tilknytning til økonomisk tertialrapportering. 4. Det igangsettes omregulering av Idrettsveien 64 fra bolig til offentlig formål/institusjon. Ingress/hovedbudskap: Som en del av Strategi for samlede rustiltak i Ski kommune, ble det i 2011 vedtatt bygging av boliger til mennesker med rusmiddelavhengighet, på Langhus. Det ble avsatt midler til dette i investeringsbudsjettet. I ettertid har kommunen kjøpt flere eiendommer som rådmannen har ønsket vurdert brukt til dette formålet som alternativ til nybygg. Saksopplysninger: I juni 2011 ble prosjektrapporten Strategi for samlede rustiltak i Ski kommune ferdigstilt. Denne la grunnlag for en samlet saksfremstilling til kommunestyret (arkivnr.124 F60), og ble senere vedtatt. Strategien ble også nedfelt i investeringsbudsjettet for I desember 2012 ble russtrategien videreført i et nytt prosjektarbeid fordi det var ønskelig med en ny gjennomgang og fremdriftsplan for at bygging kunne iverksettes. Utgangspunktet i strategien var 10 boliger i tilknytning til heldøgnbemannet base, samt 6 småhus til samme brukergruppe. I juni 2013 ønsket rådmannen en bredere vurdering av bruken av de kommunale eiendommer som nylig var kjøpt opp, bl.a. Idrettsveien 64 og Nordbyveien 23. På samme tidspunkt ble boligsosial handlingsplan framlagt. I september 2013 nedsatte rådmannen en ny prosjektgruppe med et nytt mandat for å vurdere brukeres behov, nye signaler fra samhandlingsreformen og om hvorvidt allerede oppkjøpte kommunale eiendommer kunne tas i bruk for denne brukergruppen. Gjennom prosjektarbeidet har prosjektgruppen konkludert med at Idrettsveien 64 er et hybelhus som er spesielt godt egnet som midlertidig botilbud for rusavhengige. Hybelhuset er bygget i betong og tåler hard bruk. Hyblene kan til en stor grad tas i bruk i den forfatning de er per i dag. Side 2

5 Per i dag har kommunen 11 midlertidige boliger til bruk for målgruppen. Disse skal rives og behovet for å opprettholde denne kapasiteten er også av sentral betydning når nye botilbud planlegges. Samhandlingsreformen setter nye krav til kommunen, også når det gjelder arbeid knyttet til rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. Sentrale myndigheter ønsker bl.a. at kommunene skal ha et økt fokus på lavterskeltilbud i forhold til grunnleggende helse- og ernæringstilstander. Dette er viktige tiltak for å forebygge narkotikarelaterte dødsfall og redusert helsetilstand blant rusmiddelavhengige. Kommunen har på bakgrunn av dette et behov for fleksibilitet og noen utvidede tjenester til rusmiddelavhengige. 3 Vurdering: Kommunen har bl.a som følge av samhandlingsreformen fått et økt behov for fleksible tjenester til mennesker som mangler «tak over hodet» og som ofte har redusert boevne. Ordinære kommunale boliger er unntaksvis det riktige botilbudet til mennesker som ruser seg hardt, og hvor hverdagen er preget av lite kontroll og manglende ivaretakelse av egen helse og langsiktige interesser. Boligsosial handlingsplan prioriterer også botilbud til bostedsløse. Prosjektgruppen har i sitt arbeid vurdert mulighetene og behovet for midlertid botilbud til denne gruppen. Kommunen har en plikt til å sørge for akutte- og midlertidige botilbud til mennesker som mangler «tak over hodet». Det er også en prioritert oppgave å legge til rette for botrening og målrettet arbeid overfor denne gruppen. For at kommunen både kan få fleksible botilbud og imøtekomme sentrale føringer, slik de framkommer i samhandlingsreformen, har prosjektgruppen foreslått at Idrettsveien 64 omreguleres til institusjon for midlertidige botilbud. Idrettsveien 64 er et hybelbygg som passer svært godt som midlertidig botilbud til rusmiddelavhengige. Huset har 15 hybler fordelt over 2 etasjer. 2 hybler er da slått sammen for å gi et midlertidig botilbud til funksjonshemmede/rullestolbrukere. Det har hele tiden vært en forutsetning for eventuell omregulering at driften skal holdes innenfor dagens økonomiske rammer. Forsterket botiltak og rustiltaket har per i dag personell som vil kunne dekke inn døgnbemanning i Idrettsveien 64 ved at personalbasen flyttes dit. Et midlertidig botilbud driftet som institusjon, vil sikre denne brukergruppen et godt og forsvarlig tilbud i tråd med sentrale føringer. Institusjonen vil være døgnbemannet. Dette er ønskelig for å ivareta beboerne best mulig, ha kontroll i forhold til naboer og situasjoner som kan oppstå. Døgnbemanning gir sikkerhet og forutsigbarhet for alle parter. En slik institusjon skal også ivareta ernæring og helsetilbud til beboere (lavterskeltilbud), og samtidig legge til rette for at den enkelte bruker kan strekke seg etter sine egne mål enten det er rusfrihet eller bedret ruskontroll. Det er ønskelig at institusjonen trappes langsomt opp og at dagens brukere ikke skal bli skadelidende ved at bemanningen får noe endrede arbeidsformer. En omregulering av Idrettsveien 64 betyr at dagens leietakere blir oppsagt. Kommunen vil bistå disse i å finne alternativ bolig på det private markedet. Økonomiske konsekvenser: Driftskostnader skal dekkes innenfor dagens økonomiske ramme. Investeringsbudsjettet søkes overført fra prosjektet på Langhus til Idrettsveien 64 og til småhus. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert.

6 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omreguleringsarbeidet igangsettes slik at Idrettsveien 64 kan tas i bruk som midlertidige boliger (institusjon) for rusmiddelavhengige. 4 Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjektrapport «Botilbud til mennesker med rusmiddelavhengighet» Vedlegg som ligger i saksmappen: b) Rapport «Strategi for samlede rustiltak i Ski kommune», av juni 2011.

7 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 15/ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM, IDRETTSVEIEN 6, 1400 SKI Forslag til vedtak: Cafe Sjarm, Idrettsveien 6, 1400 Ski gis kommunal skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 (inntil 4,7 volumprosent alkohol) og gruppe 2 (inntil 22 volumprosent alkohol) for resten av inneværende periode (fram til ). Administrasjonen i Ski kommune godkjenner styrer og stedfortreder. Ingress/hovedbudskap: Zahra Ajami søker Ski kommune om skjenkebevilling for Cafe Sjarm i Idrettsveien 6. Stedet har fått innvilget serveringsbevilling, og søker nå om skjenkebevilling. Saksopplysninger: Ajami har tidligere drevet serveringsstedet Mellom Oss rett over gata for Cafe Sjarm. Dette serveringsstedet har hatt både serverings og skjenkebevilling fra Ski kommune i inneværende periode, men er nå avsluttet fra eiers side. Ski kommune har fått alle nødvendige opplysninger til søknaden. Søker har også tidligere hatt både serverings- og skjenkebevilling i Ski kommune. Vurdering: Det fremkommer ingen opplysninger som tilsier at søker ikke skal innvilges skjenkebevilling. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: a) Søknad om skjenkebevilling. b) Uttalelse fra politiet om søknad og søker. c) Uttalelse fra politiet om stedfortreder. Side 5

8 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/767-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 16/ SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - MORELLO AS Forslag til vedtak: Lena Ottesen Zoom gis servering- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 (inntil 4,7 volumprosent alkohol), gruppe 2 (inntil 22 volumprosent alkohol) og gruppe 3 (inntil 60 volumprosent alkohol) til Morello AS, Jernbaneveien 6, 1400 Ski for resten av inneværende periode. (fram til ). Ski kommune godkjenner styrer og stedfortreder. Ingress/hovedbudskap: Lena Ottesen Zoom driver allerede tilsvarende virksomhet i Ski kommune, og rådmannen anbefaler at utvalget innvilger søknaden. Saksopplysninger: Lena Ottesen Zoom driver allerede Krydder restaurant og bar i Ski kommune. Her har hun samme rettigheter som hun søker om for Morello AS. Søknaden gjelder både for serverings- og skjenkebevilling. Ski kommune har fra tidligere fått dokumentert kunnskapsprøver i forhold til serveringslov og alkohollov fra søker, og har fått bekreftelse på at stedfortreder fyller kravene i forhold til alkohollov og vandel fra politiet. Søker ønsker å ha åpningstid fra alle dager. Søker er kjent med forskriftene om skjenketider for alkoholholdige drikker i Ski kommune. Vurdering: Søknaden fra Lena Ottesen Soom om serverings- og skjenkebevilling til Morello AS bør imøtekommes. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som ligger i saksmappen: Søknaden fra Lena Ottesen Zoom. Kopi av vitnemål for bestått prøve i alkohollov for stedfortreder. Eli Thomassen Kommunalsjef Side 6

9 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U60 &13 Arkivsaksnr.: 14/300-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 17/ HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN Forslag til vedtak: Til høringen fra Helse og omsorgsdepartementet om forslag til endring av lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m. (alkoholloven) vil Ski kommune komme med følgende innspill: 1) Ski kommune slutter seg til forslaget om at AS Vinmonopolet kan holde åpent jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. 2) Ski kommune slutter seg til forslaget om at det kan åpnes for salg av alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemming. 3) Ski kommune mener videre at Posten eller andre utleverere av varer bestilt fra AS Vinmonopolet ikke trenger å leveres ut i Vinmonopolets åpningstid. Ski kommune mener dette kan følge de samme tider som salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1, altså til kl på hverdager og til kl på lørdager. 4) Ski kommune mener at adgangen til utlevering av privatimportert alkoholholdig vare bør følge de samme tidene som nevnt i forrige punkt. Ingress/hovedbudskap: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i alkoholloven. Endringene gjelder fortrinnsvis åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk. Høringsfristen er satt til 28.april. Ski kommune slutter seg til departementets syn på åpningstider. Saksopplysninger: Det foreslås fra departementet at AS Vinmonopolet kan holde sine butikker åpne jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det foreslås også å åpne for salg av alkoholholdige drikker i butikker og fra AS Vinmonopoplet også på valgdager og dager for folkeavstemmninger. Departementet påpeker at det ikke ligger noen automatikk i at AS Vinmonopolet nødvendigvis holdes åpent de foreslåtte dagene, men at lovforbudet fjernes. Åpningstidene må vurderes av AS Vuinmonopolet selv, i samråd med eier, og at åpningstider for salg av alkohol også skal følge kommunale vedtekter. Vurdering: I høringsnotatet fra departementet er hovedbegrunnelsen for å åpne opp for at AS Vinmonopolet skal kunne holde åpent på jul, nyttårs, påske- og pinseaften at skjenkeforbudet, og salgsforbudet for øl i butikkene, allerede er opphevet. Dermed blir den alkoholpolitiske grunnen veldig svak. Når det gjelder valgdagen, var mye av den opprinnelige begrunnelsen for dette at man ønsket å understreke det alvorlige i valghandlingen. Men også her peker departementet på at skjenkeforbudet for alkohol allerede er opphevet og det faktum at det nå er svært mange som forhåndsstemmer. Forbudet mot alkoholsalg på valgdagen blir dermed en symbolregel uten faktisk innhold. Side 7

10 8 Når det gjelder utleverere for varer fra AS Vinmonopolet eller utlevere fra private importører synes det rimelig at disse også kan utleveres i det som er salgstider for alkoholholdig drikker i butikkene ellers og at det ikke skal være særregler for slike utleveringer. Det virker også litt ulogisk hvis tilgangen til alkoholholdig drikke i gruppe 1 som selges i butikkene skal stenges kl men at man ellers kan gå i «Post i butikk» og få utlevert brennevin fra AS Vinmonopolet i hele åpningstiden for butikken. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Ski kommune slutter seg til departementets vurdering, og kommer i tillegg med egen vurdering der departemenet ber om dette. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsnotatet fra departementet.

11 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 18/ PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Kommunen har utarbeidet nye prosedyrer for generell saksbehandling og klagesaksbehandling. Prosedyrene legges frem til orientering da de også gir en tilbakerapportering rundt oppfølgingen av forhold som ble påpekt i revisjonsrapporten om «Kvalitet i sykehjem», samt forhold påpekt i et tilsyn fra Fylkesmannen våren Saksopplysninger: Det vises til forvaltningsrevisjonens rapport høsten 2012 om kvalitet i sykehjem. Revisjonens anbefaling gikk bl.a. ut på at det utarbeides retningslinje og sjekkliste for saksbehandling av søknad om sykehjemsplass. Det vises videre til Fylkesmannens tilsyn våren 2013, med iverksettelse av kommunale omsorgstjenester til rett tid i Ski kommune, der det bl.a. etterlyses norm for saksbehandlingstid, samt vurdering av igangsetting av midlertidige tjenester. Denne saken omhandler generelle prosedyrer for all saksbehandling, herunder klagesaksbehandling, knyttet til helse- og omsorgstjenester, samt ordinær saksbehandling etter forvaltningslovens regler. De overnevnte anbefalinger er innarbeidet i prosedyrene, og disse erstatter tidligere retningslinjer for saksbehandling ved Bestillerkontoret. I Ski kommune er det mange ansatte som saksbehandler ulike typer henvendelser/ søknader. Forvaltningslovens regler ligger til grunn, og er styrende for all type saksbehandling. Prosedyrene gjelder for alle saksbehandlere i kommunen, og kommer til anvendelse ved behandling av alle typer enkeltvedtak. For helse- og omsorgstjenester vil saksbehandler i tillegg være bundet av særlovgivningen. Prosedyrene er en viktig del av kvalitetsarbeidet i kommunen, og vil bli lagt inn i Kvalitetslosen, Ski kommunes elektroniske kvalitetssystem. Prosedyrene vil deretter bli lagt ut på leseliste til alle saksbehandlere i kommunen. De foreslåtte prosedyrene vil sikre at kommunen har en korrekt saksbehandling, som er faglig forsvarlig i henhold til lov og forskrifter. I tillegg vil de legge grunnlaget for en god praksis og forvaltningsskikk. Vurdering: Dette er prosedyrer som viser til de ulike krav som ligger i forvaltningsloven og særlover. Prosedyrene vil styrke og underlette selve saksbehandler-jobben, og sikre en lik håndtering av henvendelser/søknader. Prosedyrene favner bredt da de gjelder for alle saksbehandlere i hele kommunen. Side 9

12 10 Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Saksbehandling generelt Adm. prosedyre b) Klagesaksbehandling generelt Adm. prosedyre

13 Saksbehandler: Mona Christine Wiger Arkiv: 205 &13 Arkivsaksnr.: 14/558-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 10/ Utvalg for omsorg og helse 19/ HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFT OM EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Forslag til vedtak: Ski kommune gir sin tilslutning til den foreslåtte forskriftsendringen. Beboere som mot sin vilje legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på ,- Ingress/hovedbudskap: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Endringene foreslås for å sikre at beboere som mot sin vilje legges på dobbeltrom i kommunale institusjoner, skal få redusert egenbetaling. Høringsfristen er satt til 16.mai Saksopplysninger: I St. meld.50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen, var ett av målene at alle med langvarig opphold i institusjon og som ønsket det, skulle få enerom. Departementet fant det viktigste virkemidlet for å sikre eneromsreformen var oppbygging av kapasitet i pleie og omsorgstjenesten. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget at det skulle innføres redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunale helse og omsorgsinstitusjon. Stortingets vedtak er i samsvar med regjeringsplattformen der det heter at regjeringen vil innføre redusert egenfinansiering for personer som på langtidsopphold blir lagt på dobbeltrom mot sin vilje. Forskriften om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 1 omhandler egenandeler for opphold i institusjon, og forskriften angir det maksimale en kommune kan kreve for det enkelte dag og nattopphold Vederlagsforskriften sondrer mellom korttidsopphold og langtidsopphold. Ved korttidsopphold som er sammenhengende eller delt opphold på minst 60 døgn pr. kalenderår - kan kommunen ta betaling med inntil kr. 142,- pr. døgn, og med inntil 74,- for det enkelte dag eller nattopphold. Med langtidsopphold menes opphold på institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn pr. kalenderår. Ved langtidsopphold skal beboer betale vederlag basert på egen inntekt. Side 11

14 12 Vurdering: Ski kommune planlegger for enerom både i utbyggingen av Finstadtun og ombygging av Solborg. I løpet av høsten 2014 vil Finstadtun nye del tas i bruk og midlertidig bruk av dobbeltrom opphører. Nåværende avtale om kjøp av 6 sykehjemsplasser ved Granås planlegges avviklet i løpet av I så henseende vil foreslåtte endring om fribeløp på kr ,- pr år for beboere som mot sin vilje legges på dobbeltrom, være av begrenset virkning. Inneværende år har Ski benyttet følgende dobbeltrom: Finstadtunet: 4 dobbeltrom som brukes fortrinnsvis til korttid, men vekselvis blir det bruker til både korttids- og langtidsbeboere. Per dato er det 1 rom som er bebodd av langtidsbeboere. Solborg: 5 dobbeltrom Granås: 1 dobbeltrom Villa Skaar: 0 dobbeltrom LBS: 0 dobbeltrom Det er gjort en beregning med utgangspunkt i dagens situasjon for å illustrere hva det kan medføre av innteksttap. Det legges til grunn ett forslag om at den som mot sin vilje blir plassert på dobbeltrom skal få et fribeløp på kr ,- per år. Ski kommune har inkludert kjøpeplasser, 10 dobbeltrom til disposisjon. Dette vil si at hvis alle dobbeltrom var belagt med langtidsbeboere vil dette utgjøre kr X 20 = kr i reduserte inntekter per år. For 2014 ville dette maksimalt utgjøre, kr , da endringen i forskriften innføres fom Betydningen av å kunne tilby enerom ved langtidsopphold er viktig for å gi den enkelte beboer opplevelsen av at rommet ved langtidsopphold er et privat hjem. De fleste beboere ønsker å kunne medbringe private eiendeler i den utstrekning det er plass for det, for å gjenskape et personlig preg på omgivelsene i det som skal erstatte et tidligere hjem. Når beboere på langtidsopphold mot sin vilje legges på dobbeltrom, er det liten mulighet til å medbringe private gjenstander eller oppleve rommet som sitt hjem. Den kan da synes urimelig å belastes samme egenbetaling som ved enerom. Økonomiske konsekvenser: Med utgangspunkt i dags dato er 7 dobbeltrom belagt med langtidsbeboere. Hvis dette er situasjonen fom vil dette utgjør (kr X 14)/2= kr i reduserte inntekter. Egenandel for opphold i institusjon utgjør et ikke ubetydelig inntekstgrunnlag for kommunene. Beregnet vederlagsinntekt for Ski kommune for 2014 er ,- I høringsbrevet foreslås det for delvis å kompensere for kommunene for reduserte inntekter å øke kommunerammen med 15 millioner i 2014 (halvårsvirkning), jf kap.571, post 60 innbyggertilskudd på Kommunal og moderniserings departementets budsjett. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert.

15 Konklusjon: Ski kommune støtter departementets forslag til forskriftsendring som lyder: 13 Departementet foreslår i høringsbrevet et tillegg til forskriftens 3 annet ledd følgende tillegg med virkning fra 1. juli 2014: Beboere som mot sin vilje legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev - Forslag til endringer i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester

16 Ski kommune Prosjektrapport «Botilbud til mennesker med rusmiddelavhengighet» April

17 Bakgrunn: ble prosjektrapporten «Strategi for samlede rustiltak i Ski kommune» ferdigstilt. Denne la grunnlag for samlet saksfremstilling til kommunestyret (arkivnr.124 F60) og ble senere vedtatt. Strategien ble også nedfelt i oversikt over investeringsprosjektene til Ski kommune for ble denne strategien videreført i et nytt prosjektarbeid fordi strategien trengte en ny gjennomgang, evt. oppdatering, detaljplan og fremdriftsplan for at bygging kunne iverksettes. Utgangspunktet i strategien var 10 boliger i tilknytning til heldøgnbemannet base, samt 6 flexibo for samme brukergruppe ble prosjektgruppen innkalt til RLG og bedt om å utrede bredere, da Ski kommune i mellomtiden hadde kjøpt Idrettsveien 64 og vurderte kjøp av Nordbyveien la prosjektgruppen frem ny rapport til RLG, samtidig som prosjektgruppen for Boligsosialt arbeid la frem sin. Det ble da besluttet at de to prosjektgruppene skulle slås sammen til en ny prosjektgruppe. Nytt mandat ble forelagt og med frist for endelig rapport Situasjonen i dag: Mange av de rusmiddelavhengige i kommunen er uten fast bolig (UFB), og har ikke mulighet til å skaffe seg bolig på det private markedet. Noen av brukerne har ikke god nok boevne til å kunne fungere i egen bolig og har gang på gang blitt kastet ut av leide boliger. Flere brukere er i behov av boliger med oppfølging, der total avhold ikke er en regel. Det er også flere av brukerne som har behov for bolig etter institusjonsopphold og trenger bolig i et miljø som ikke er rusbelastet. Noen av disse står på venteliste for kommunal bolig, men noen av dem har ikke rett til kommunal bolig fordi de ikke har vært folkeregistrert i Ski de siste tre årene. Behandlingsinstitusjonene, samt Kriminalomsorgen forventer at Ski kommune tilbyr deres innlagte/ innsatte bolig i siste del av behandlingsfasen/ soningsforholdet, og kommunen blir kritisert for og bare kunne tilby hospitsplass etter ett år i behandling eller etter langvarig soning. Flere institusjoner tar ikke i mot brukere før de har fått egnet bolig. NAV drifter i dag noen midlertidige boliger (11 boenheter ). Det er to miljøterapeuter tilknyttet botilbudet. Disse boligene skal rives grunnet annet boligprosjekt og det er derfor behov for midlertidig botilbud til denne gruppen. Botilbudet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv». Miljøarbeidertjenesten, avdeling Forsterket botiltak (heretter referert til som Forsterket Botiltak) bosetter 8 personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet. I tillegg yter bemanningen tjenester ut fra vedtak fattet av Bestillerkontoret til 30 andre brukere innenfor målgruppen. Prosjektgruppen: Prosjektgruppen er nedsatt av Rådmannens ledergruppe. Deltakere i prosjektgruppen: Rafael Vo, virksomhetsleder for Miljøarbeidertjenesten og prosjektleder Elin Haugen, fagansvarlig for NAV Rusteam Renate Zeiner Falmyr, avdelingsleder for Forsterket botiltak Kristian Tollan Seiersten, avdelingsleder Boligkontoret Andrè Hærås, fagkonsulent NAV 2

18 John Hoseth, prosjektleder eiendom Marit Ravnan, hovedverneombud Anita Lorentzen, hovedtillitsvalgt Nina Ansethmoen, spesialrådgiver Prosjektperiode 14.januar 24. mars 2014 Mål for prosjektgruppen: Effektmålet for prosjektet er å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for fremtidig bolig- og tjenestetilbud til rusmiddelavhengige i Ski kommune. Resultatmål for prosjektarbeidet er: Kartlegging av boligbehov (antall og differensiering) Kartlegging av kapasitet og rammebetingelser Beskrivelse av kvalitativt tjenesteinnhold - rusfaglig tilbud Beskrivelse av rasjonell drift hvor fremtidige utfordringer tas hensyn til (Samhandlingsreformen) Kostnadsbeskrivelse for drift og investering. Beskrivelse av juridiske rammebetingelser for drift Avklaring av reguleringsmessige forhold Anbefalingene som gis skal være vurdert og vektet opp mot hensynet til kapasitet, kvalitet, kostnader for fremtidig drift og kostnader for investeringer. Prosjektgruppen kan komme med anbefalinger knyttet til disse eiendommene: Bruk av Idrettsveien 64 Bruk av boligene ved forsterket botiltak Bruk av Nordbyveien 23 Bruk av samlokalisert bolig i Kråkstadveien Rusarbeidet i Ski kommune: Helse- og omsorgstjenesteloven fastsetter kommunens ansvar for å hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av rusmidler, både legale og illegale. Kommunen har også ansvar for å gi råd, veiledning, hjelp til vedkommendes familie og drive rusforebyggende arbeid. Kommunen skal sørge for behandling når det er behov for det og brukeren ønsker det. Det kan være støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier, samtaler/oppfølging av ambulerende team, LAR-oppfølging (legemiddelassistert rehabilitering), kjøpe plasser i private foretak i påvente av annen behandling, eller henvisning til poliklinisk eller døgnbehandling i helseforetak. Rusreformen fra 2004 overførte ansvaret for rusbehandling fra fylkeskommunen til spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for tjenestene ble samtidig overført fra sosialtjenesteloven til Lov om spesialisthelsetjenester 2-1a, punkt 5, under betegnelsen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Dette innebærer at rusmiddelavhengige er sikret rett til vurdering av nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten etter Lov om pasientrettigheter 2-2. Rettighetene omfatter også rusmiddelavhengiges familier. Generell oppfølging: Forsterket botiltak og NAV Rusteam jobber med voksne over 18 år. Barneverntjenesten kan følge opp unge rusmiddelavhengige inntil fylte 23 år, samt deres pårørende. Rusmiddelavhengige plassert i institusjon etter Lov om barneverntjenesten blir fulgt opp av barneverntjenesten i samarbeid med NAV. 3

19 Følgende arbeidsoppgaver utføres av miljøarbeidertjenesten og NAV Rusteam i dag: Arbeidsoppgave: Ansvarlig: Evt: Kartlegging av rusavhengighet Kartlegging av hjelpebehov Kartlegge nettverk Henvise til behandling i spes.helsetjenesten, døgn/poliklinisk/akuttenhet/avrusning Koordinator i ansvarsgruppen Koordinator for individuell plan (IP) Oppfølging under institusjons- /fengselsopphold Støttesamtaler i forhold til rus Fatte vedtak etter Lov om helse- og omsorgstjenester 10-2, 10-3, 10-4 Råd og veiledning til pårørende Informasjon om rus/rusarbeid i Ski til organisasjoner og andre samarbeidspartnere Inntak og tildeling av gjennomgangsbolig Rusteam Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam + Forsterket Botiltak Rusteam Oppfølging i Rusteam gjennomgangsbolig Henvise til tannbehandling Rusteam Oppgaver knyttet til LAR: Rusteam henvisning og oppfølging, henvise til opptrapping, lage LARsamarbeidsavtale, samarbeidsmøter med apotek. Ansvarsgrupper og IP som ellers Praktisk bistand Forsterket Botiltak Medisinutlevering Forsterket Botiltak Sårstell/ utlev. av sprøyter Forsterket Botiltak Audit/-E, Dudit/-E Kartleggings-skjema i Socio, Brukerplan Kartleggings-skjema i Socio Henvisning i Socio Avtales mellom Rusteam og Forsterket Botiltak Avtales mellom Rusteam og Forsterket Botiltak I samarbeid med Forsterket Botiltak Rusteam i samarbeid med jurist, NAV leder signerer alle hastevedtak, begjæringer 4

20 Registrerte boligbehov for rusmiddelavhengige: Boligsosial handlingsplan i Ski kommune (juni 2013) beskriver og dokumenterer boligbehov og registrerte tall slik de fremkommer i KOSTRA, IPLOS, Gerica og fra NAV (midlertidige boliger). Per var den samlede ventelisten på kommunal bolig for vanskeligstilte 98 personer. Av disse er det 17 registrerte personer med rusmiddelavhengighet. KOSTRAtall for perioden 2007 til 2012 viser følgende ventetall på kommunal bolig for rusmiddelavhengige med eller uten psykiske lidelser: Antall rusmiddelavhengige med eller uten psykiske lidelser som venter på kommunal bolig Kartlegging av situasjon per : Kostratall gir ikke den nødvendige differensieringen, som dette prosjektarbeidet er avhengig av. Prosjektgruppen har derfor gjennomført en egen kartlegging av boligbehov. Dette er ikke offentlig registrerte tall. Funn p.t. viser at det 26 personer uten fast bolig (UFB). Da er personer som i dag er bosatt i midlertidige boliger, gjennomsnittlig kjøpsplasser og de som ikke har tak over hodet inkludert. Hvilke krav må være oppfylt for å komme på ventelisten for å få tildelt en kommunal bolig: Kommunale boliger til vanskeligstilte er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. I tillegg foreligger det noen lokale krav som må være oppfylt for at personer kan vurderes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Ski kommune har vedtatt en egen retningslinje (AR- 5/1.9, vedtatt juni 2012) som beskriver noen forutsetninger og krav for å bli kvalifisert til å få tildelt en kommunal bolig; Det settes krav om at søkere skal ha 3 års botid i kommunen. Videre skal søkere ha helsemessige- og/ eller sosiale vanskeligheter. Hovedsakelig skal søkere ha fylt 20 år. For personer som ikke oppfyller disse kravene, og som mangler botilbud, har kommunen forpliktelser jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv». Ordinære kommunale boliger: Ordinære kommunale boliger er spredte boliger i sameier og borettslag over hele kommunen. Leietaker underskriver en normal husleiekontrakt og blir en beboer på ordinære 5

21 betingelser. Det er helt vanlig at kommunen gir tilbud om oppfølging i boligen for å sikre at husordensregler og innbetaling av husleie går som planlagt. Til tross for oppfølging, så hender det at beboere ikke mestrer eller er tilstrekkelig motivert til å tilpasse seg husordensregler og leve et liv som ikke forstyrrer naboer m.m. I slike saker kan det være umulig for kommunen å forhindre utkastelse. Det er også viktig å presisere at mange rusmiddelavhengige har god / akseptabel boevne og derfor mestrer et normalt leieforhold. Det kan likevel oppstå situasjoner i leiligheten gjennom hyppige besøk, ofte på nattestid, og bråk fra besøkende som leietaker har problemer med å kontrollere. I slike situasjoner skulle gjerne kommunen hatt andre virkemidler enn husleiekontrakter for å gi en «timeout», rydde opp, roe ned før leietaker flytter tilbake til sin bolig. Kommunens erfaring er at det å tildele en kommunal bolig til rusmiddelavhengige ofte ikke er en tilstrekkelig løsning på et boligproblem. Det er uheldig at rusmiddelavhengige opplever å bli kastet ut av sin kommunale bolig og at naboer kan gi uttrykk for at de ikke er velkomne. I tillegg kan en utkastelse grunnet uro i et sameie føre til tvangssalg. Samlokaliserte boliger: Kommunen har i dag 8 samlokaliserte boliger som er lokalisert i umiddelbar nærhet til en døgnbemannet base, hvor det gis daglig oppfølging. Alle som bor her har også undertegnet en vanlig husleiekontrakt. Hensikten med disse boligene er å gi tettere oppfølging til rusmiddelavhengige, ofte med psykiske lidelser og med sammensatte helseproblemer og nedsatt boevne. Midlertidige boliger: Personer som mangler bolig har også en rett til å få hjelp etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15: Boliger til vanskeligstilte. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. NAV fatter i dag avgjørelser basert på faglige vurderinger om hvorvidt det er nødvendig og skaffe til veie midlertidige boligløsninger for personer som står helt uten «tak over hodet». De siste års tall fra NAV viser at det til enhver tid er behov for mellom midlertidige boliger. Flere av de rusmiddelavhengige som bor i midlertidige boligløsninger står også på ventelisten til kommunal bolig. Flere har hatt en kommunal bolig og misligholdt leieforholdet med påfølgende utkastelse. Personene som venter på kommunal bolig og de som bor i midlertidige boligløsninger kan være de samme personene. De har ofte sammenfallende utfordringer knyttet til boevne, økonomi, sosial kompetanse og ivaretakelse av egen helse i tillegg til rusproblemer. Dårlige boevne medfører vanligvis brudd på husordensregler og/eller sjenanse for naboer. Behovet for midlertidige boligløsninger ser ut til å være nesen konstant. Det vil alltid være mennesker som kommer uheldig ut og som av forskjellige årsaker mister sin bolig, eller har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet. Midlertidige boliger har som sitt primære formål å sikre mennesker «tak over hodet» og forhindre at mennesker blir alvorlig skadelidende pga mangel på fast bolig. 6

22 Midlertidige boliger fanger opp de som akutt har mistet sitt bosted, de som ikke har klart å finne seg et privat bosted og de som ikke kvalifiserer for kommunal bolig pga. krav til botid eller annet. Behovet for midlertidige boligløsninger i Ski kommune skyldes flere forhold: - Høye bolig- og utleiepriser vanskeliggjør også bosetting for rusmiddelavhengige - Nedsatt boevne hos den enkelte - Svak økonomi som hindrer kjøp av egen bolig - Sykdom / rusmiddelmisbruk som medvirker til at enkeltpersoner i liten grad klarer å ivareta egne boligbehov Kartlegging av boligbehov (antall og differensiering): Prosjektgruppen har utført en kartlegging av hvor mange brukere NAV Rusteam og miljøarbeidertjenesten, avdeling Forsterket Botiltak til sammen har kontakt med. Dette for å kvalitetssikre riktig antall, da de to instansene har noen felles brukere. I tillegg vil denne informasjonen danne et grunnlag for kartlegging av behovet for nåværende og fremtidig differensiert tilbud. Definisjon og forutsetninger lagt til grunn for utregning: Prosjektgruppen har lagt til grunn at dagens midlertidige botilbud blir lagt ned og regnet gjennomsnittlig bruk av kjøpsplasser og antall personer uten tak over hodet i Antall: Antall UFB med botid: 18 Antall UFB uten botid: 8 Totalt: 26 I tillegg har prosjektgruppen identifisert behovet for varig botilbud til rusmiddelavhengige som er ekskludert fra ordinært boligmarked, med samtidig psykisk lidelse og nedsatt somatisk funksjon. Differensieringen nedenfor inkluderer derfor også 10 personer som er bosatt i kommunale boliger per d.d, men som ansees å ha annet boligbehov. Differensiering (se punkt vedr. kvalitativt tjenesteinnhold under for utfyllende detaljer): Gruppe A, trinn 1: Lavterskel botilbud, med døgntilbud 13 Gruppe A, trinn 2: Lavterskel botilbud, med ambulerende tjenester 2 Gruppe B: Varig botilbud, med ambulerende tjenester 6 Gruppe C: Kommunale/ private boliger 15 Totalt: 36 7

23 Kartlegging av kapasitet og rammebetingelser: Forsterket Botiltak: Fagkompetanse Utdanning Årsverk Antall personer Sykepleier Høyskole 0,56 1 Sykepleier m. videreutd. Høyskole 1 1 Vernepleier m. videreutd. Høyskole 1 1 Sosionom Høyskole 1,21 2 Sosionom m.videreutd. Høyskole 1,52 2 Barnevernspedagog Høyskole 1 1 Sosialpedagog Høyskole 1 1 Fagarbeider Videregående 0,9 1 Hjelpepleier Videregående 0,21 1 Miljøarbeider Videregående 4,37 6 Totalt 12,77 17 NAV Rusteam: Fagkompetanse Utdanning Årsverk Antall personer Barnevernspedagog m. videreutd. Høyskole 1 1 Barnevernspedagog Høyskole 0,8 1 Bachelor i psykologi Universitet 1 1 Fengselsbetjent m. videreutd. Høyskole 2 2 Hjelpepleier Videregående 1 1 Vakanse Krav om høyskole 1 Totalt 6,8 6 Beskrivelse av kvalitativt tjenesteinnhold - rusfaglig tilbud: Gruppe A, trinn 1: Lavterskel botilbud, med døgnbemanning Driftes som institusjon Uten husleiekontrakt Tildeles av NAV, etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 inntil 3 mnd. Målgruppen er bostedsløse rusmiddelavhengige som hører hjemme i kommunen. Tjenester/oppgaver under oppholdet: Inntakssamtale med bruker, miljøarbeidertjenesten og NAV første arb.dag etter innflytning. Kartlegging av: boevne, rusavhengighet og helse- og omsorgsbehov. Handlingsplan med mål utarbeides innen 1 uke. Tilbud om individuell plan Samtale med Boveileder innen 14 dager. Samarbeidsmøte med NAV innen 14 dager. Legeundersøkelse innen 14 dager. Opprettelse av ansvarsgruppe og gjennomføring av ansvarsgruppemøte innen 3 mnd. «Opplæring», botrening, praktisk bistand. Tilbud om mat/måltider/medisiner og helsehjelp i institusjonen. 8

24 Hjelp til måloppnåelse. Forventet atferd målgruppe/ forventede utfordringer: a) aktiv og mye rus b) utagering c) dårlig psykisk og fysisk helse d) manglende boevne Antall plasser det er behov for per i dag: 13 Gruppe A, tinn 2: Lavterskel botilbud, med ambulerende tjenester Driftes som institusjon Uten husleiekontrakt Tildeles av NAV, etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 inntil 3 mnd. Målgruppen er bostedsløse rusmiddelavhengige som hører hjemme i kommunen. Tjenester/oppgaver under oppholdet: Evt. inntakssamtale med bruker, miljøarbeidertjenesten og NAV ASAP. Videre kartlegging av: boevne, rusavhengighet og helse- og omsorgsbehov. Handlingsplan med mål utarbeides innen 1 uke, eller evt. videreføres. Tilbud om individuell plan. Faste samtaler med Boveileder under oppholdet. Opprettelse av ansvarsgruppe og gjennomføring av ansvarsgruppemøte innen 3 mnd. «Opplæring», botrening, praktisk bistand. Tilbud om helsehjelp av ambulerende tjeneste. Hjelp til måloppnåelse. Forventet atferd målgruppe/ forventede utfordringer: a) moderat rus b) moderat/god boevne c) utskrivningsklare fra institusjoner/soning Antall plasser det er behov for per i dag: 2 Gruppe B: Med husleiekontrakt Tildeling av kommunens boligteam Vedtak fattes av Bestillerkontoret Vilkårsavtale Målgruppen er rusmiddelavhengige i kommunen som oppfyller kriteriene for kommunal bolig, men som på grunn av sin livsførsel/rusatferd er diskvalifisert fra å bo i ordinære kommunale boliger. Tjenester/oppgaver under oppholdet: Som andre leietakere av kommunal bolig Forventet atferd målgruppe/ forventede utfordringer: a) aktiv rus b) moderat/god boevne c) varig dårlig psykisk og/eller fysisk helse d) utagering/nabokrangel Antall plasser det er behov for per i dag: 6 9

25 Beskrivelse av juridiske rammebetingelser for drift: Kommunen kan omregulere og bruke Idrettsveien 64 som en institusjon hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, jf. 3-2, 1. ledd nr. 6 c. Oslo kommune har det samme juridiske driftsgrunnlaget på sine kommunale lavterskel- og rehabiliteringsinstitusjoner. Dette er kontrollert i samtaler og møte med spesialkonsulent Lars Lian i Velferdsetaten i Oslo kommune i august * vedlegg møtereferat Bernt Almbakk rådgiver jurist har hatt skriftlig kommunikasjon med fagdirektør Hans-Jacob Sandsberg i Helse- og omsorgsdepartementet for å klargjøre institusjonsbegrepet i Helse- og omsorgstjenesteloven i september *vedlegg mail. I tillegg har prosjektgruppen sjekket opp kvalitetskrav til midlertidige botilbud, slik de fremkommer i NOU2011:15 med Kommunaldepartementet i oktober Den hadde deler av prosjektgruppen et møte med Dalsbergstien Hus, Velferdsetaten og Ila hybelhus på Dalsbergstien for å få informasjon om hvordan et slikt tilbud driftes. Kommunen kan opprette et rehabiliterende lavterskel hybelhus for personer i aktiv rus, med redusert til dårlig boevne og som mangler egen bolig. Bemanningen må være forsvarlig jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Oppholdene er avtalebaserte og vedtak besluttes fra NAV. Brukerne betaler en fast egenandel som fastsettes av kommunestyret jf. egenandelsforskriften 7 : Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner mv. samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven. Refererer her til mottatt mail fra Sandsberg ; Det er opp til Ski kommune å avgjøre om dette skal definerers som en institusjon eller ei. Det finnes ingen legaldefinisjon av omsorgsboliger, så disse boligene kunne typisk vært det om dere hadde ønsket det slik. Dere ønsker å definere botilbudet som en institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven. Da er det riktig at botilbudet må ha heldøgns helse- og omsorgstjenster. Det er riktig at det ikke står noe i lovverket om at det må være personell på stedet hele døgnet. I heldøgns ligger imidlertid at de må ha tilgang på personell hele døgnet. For eksempel gjennom en trygghetsalarm eller lignende. Når det gjelder egenandeler for opphold på institusjoner etter helse- og omsorgstjenesteloven har vi en egen forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne finnes på lovdata på følgende adresse: Forskriften angir det maksimale av hva kommunen kan kreve i egenandeler (kroner 142 pr. døgn/ 74 pr. dag/ natt). Kommunen står altså fritt til å kreve inn en lavere egenandel om den ønsker det. Av forskriftens 7 fremgår at egenandelen skal omfatte medisiner mv. samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven. Beskrivelse av rasjonell drift hvor fremtidige utfordringer tas hensyn til (Samhandlingsreformen): Samhandlingsreformen er en styringsreform som også har betydning for kommunalt rusarbeid. 10

26 Helsedirektoratet publiserte i november 2013 en rapport om det kommunale rusarbeidet. Rapporten er utført av Rambøll. I rapporten fra s står det følgende: Nasjonale satsninger på rusfeltet Forebygging og tiltak rettet mot rusmiddelproblemer er et politisk prioritert satsingsområde. Fra Prop. 1 S ( ) fremgår det at regjeringen ønsker å føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats står sentralt, i tillegg til at samhandlingen mellom de ulike nivåene i tjenestene skal bedres. Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og sikre et likeverdig tilbud til hele befolkningen. I 2011 kom det for første gang en egen stortingsmelding for rusfeltet; Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol - narkotika doping. I stortingsmeldingen vektlegges følgende hovedområder: Forebygging og tidlig innsats Samhandling tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking Sentralt i stortingsmeldingen er behovet for bedre samhandling, kontinuitet og helhet i de ulike tjenestene. Meldingen fokuserer også på virkemidler for å øke kvalitet og kompetanse. I tillegg fokuserer meldingen på å redusere tilgjengeligheten til og etterspørselen etter rusmidler. Forebygging og behandling av rusproblemer har vært et tema i en rekke handlingsplaner de seneste årene, sist i Opptrappingsplanen for rusfeltet for Gjennom blant annet Opptrappingsplanen og Rusreformen (2004) er det rettet fokus og tiltak mot å møte sentrale utfordringer i rusarbeidet. Bakgrunnen for planene er blant annet at det lenge har vært et stigende alkoholforbruk i Norge, samt en jevn økning i bruk av sentralstimulerende midler. I Opptrappingsplanen beskrives fem hovedmålsettinger som skal legge til rette for et bedre tjenestetilbud til personer med rusmiddelproblemer. Ambisjonen er å bidra til at rusarbeidet skal preges av følgende punkter: 1. Et tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester 4. Mer forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Et tydelig folkehelseperspektiv viser til at det må forebygges mer og bedre. Dette gjelder både bruken av narkotika og alkohol. Videre er det et mål at forebyggingen er tilpasset kjønn, etnisk bakgrunn og spesielt utsatte grupper. På systemnivå skal Norge være aktiv deltaker, samarbeidspartner og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet. Bedre kvalitet og økt kompetanse viser til at kvaliteten og kompetansen på rusfeltet må utvides. Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. Videre må de som jobber i rusfeltet få bedre kompetanse, og det må rekrutteres mer personell og arbeides systematisk for å bedre kvaliteten i tjenestene. I tillegg vises det til et behov for bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk. Mer tilgjengelig tjenester og økt sosial inkludering peker på behovet for å ha hjelp raskt og enkelt tilgjengelig på alle nivåer. Dette innebærer å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Videre må oppfølging, rehabilitering og inkludering integreres i den enkeltes behandlingsopplegg. 11