Nye roller for kommunene og spesialisthelsetjenesten. Trond Hatling Leder

Transkript

1 Nye roller for kommunene og spesialisthelsetjenesten Trond Hatling Leder

2 Tema Samhandling Kommer ikke unna Arbeidsdeling Hvilken kompetanse? Kompetanseoverføring Brukeren som viktigste aktør Ligger under Kapittel 1 i Sammen om Mestring 2

3 Hva skal dere sitte igjen med? Sterke føringer for endringer i arbeidsdeling Økt ansvar særlig utfordrende for kommunene Mindre dominant faglig rolle særlig utfordrende for DPS ene Bredt kompetansebegrep nødvendig for å gi et helhetlig tilbud Kompetanseoverføring må gå begge veier Nivåene sitter på ulik, men like nødvendig kunnskap 3

4 Viktig forum (familie), men. Budskapet minst like viktig for ordførere, rådmenn og helse- og sosialsjefer Neppe unison enighet i kommunens rolle som beskrevet Utfordring å nå som kollektiv Og hva m ledere for sykehusavdelinger/klinikker Når kommer ressursoverføringen til DPS som monner? Leser tallene med interesse men brukes de? Den dyre døgnbehandlingen (Aarre 2014) 4

5 Samhandling holdning før handling - mitt holdningstema Alle er vi like En holdning Alle er vi like - Men noen er likere enn andre Mitt holdningstema Med vekt på kunnskap og kompetanse Verden i endring? HelseOmsorg 21 Kunnskapsstatusulikhet/forskningsulikhet Handling skaper og endrer - holdning Anne Grethe Skjerve 5

6 Samhandlingens to «hovedkomponenter» Samhandling i å definere innholdet I arbeidsdeling/kompetanseoverføring Dvs hva skal vi samhandle om og ikke og hvordan? Samhandling i å realisere innholdet I arbeidsdeling/kompetanseoverføring 6

7 Hva sier (samhandlings)skriften (om kommune/spesialisthelsetjeneste)? En sterkere kommuneinnsats forutsetter nært samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Samarbeidet skal bygge på likeverdighet. Prop. 91 L ( ) s. 51 7

8 Er det slik? Samarbeidsavtalene de fleste generelle/ overordnede (Gjennomgang i fjor) Framover mer konkret inkludert arbeidsdeling/ kompetanseoverføring Strategiene for tvangsreduksjon (RHF/HF-nivå) Skulle involvere kommunene i utarbeidelse Skjedde det overhodet? 8

9 Hva sier Kvalitetsmeldingen (om pasient- og brukerrollen)? behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Begrepet «brukerorientering» innebærer også en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og erfaringer på den ene siden, og fagkunnskap på den andre siden Et viktig kjennetegn ved en brukerorientert tjeneste er at pasienter og brukere oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om eget behandlings- eller omsorgstilbud. Meld St 10 ( ) s. 47/50 9

10 Og av dette leser vi to ting Det har ikke vært et likeverdig forhold Spesialist vs kommune Fag vs bruker Men det skal det bli Gjennom felles innsats Må kanskje tenke litt utenfor boksen 10

11 11

12 Ny veileder Sammen om mestring (IS-2076) Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid Jeg nå om psykisk helsearbeid «lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid omfatter kommunenes, DPS-enes og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingens (TSB) innsats på feltet» (s. 9). Paradigmeskifte Ramsdal

13 Arbeidsdeling mellom kommuner og DPS Illustrert gjennom IS Sammen om mestrings tre hovedforløp (kap. 4): 1. Milde og kortvarige problemer 2. Kortvarige alvorlige problemer/lidelser langvarige mildere problemer/lidelser 3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Forebygging, Kartlegging/utredning og Behandling/oppfølging Mer tydelig her enn i delkap «må tilpasses lokale forhold» 13

14 Forekomst og utviklingstrekk helse og rus Hvordan er situasjonen i vår kommune og i vår region (helseforetak)? Folkehelserapporter KOSTRA/SSB-rapporter IS-rapporter (IS-8 og IS-24) BrukerPlan, NPR-data mv 14

15 Ultrakort om forebyggingens elementer Svak kunnskapsstatus for særskilte tiltak for voksne (FHI 2011), men: Arbeid Forebygging av søvnproblemer Sosial støtte/inkludering Sjekk opp kapittel 3 i Sammen om Mestring Gode levekår og helsefremmende tjenester 15

16 Tilrettelegging etter tre hovedforløp Milde og kortvarige problemer Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppfølging Kortvarige alvorlige og langvarige mildere problemer/lidelser Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppfølging Alvorlige langvarige problemer/lidelser Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppfølging 16

17 Roller og ansvar Milde og kortvarige problemer Kommune Spesialisthelsetjeneste Forebygging Hovedansvar Kartlegging/utredning Hovedansvar Unntaksvis ansvar NB! Inn hvis forverring eller langvarighet Behandling/oppfølging Hovedansvar Unntaksvis ansvar NB! Inn hvis forverring eller langvarighet 17

18 1. Milde og kortvarige problemer To eksempler Nyoppstått angst/depresjon mild/moderat Selvskading uten samtidig personlighetsforstyrrelse 18

19 1. Milde og kortvarige problemer Mange kommunale aktører ansvar for forebygging, kartlegging/utredning og behandling Fastleger/psykisk helsearbeid/rustjenester, NAV etc etc Egnet metodikk og arbeidsformer listes opp En del kommuner har andre ikke Selvhjelpsmetodikk Rask psykisk helsehjelp Kognitive metoder 19

20 Roller og ansvar Alvorlige kortvarige og milde langvarige problemer/lidelser Kommune Spesialisthelsetjeneste Forebygging Hovedansvar Kartlegging/utredning Behandling/oppfølging Delt ansvar Ofte flere aktører inn: - Psykisk helsetjeneste - Rustjeneste - NAV - Fastlegetjeneste Delt ansvar Ofte flere aktører inn: - Psykisk helsetjeneste - Rustjeneste - NAV - Fastlegetjeneste Delt ansvar Inn på spesifikke områder: - Alvorlighetsgrad - Langvarighet - Psykisk helsevern - TSB Delt ansvar Inn på spesifikke områder: - alvorlighetsgrad - Langvarighet - Psykisk helsevern - TSB 20

21 2. Kortvarige alvorlige problemer/lidelser langvarige mildere problemer/lidelser To eksempler Akutte psykoser med god prognose Langvarige mildere depresjoner/angstlidelser Overordnet arbeidsdeling Kommunen ansvaret for forebygging, begge et ansvar for kartlegging/utredning (ulike områder) behandling startes/følges opp av kommunen (vurdere bistand fra spes helsetjenesten) Egnet metodikk og arbeidsformer listes opp En del kommuner har kompetanse på andre ikke Medikamentell behandling - samtalebehandling 21

22 Roller og ansvar Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Kommune Spesialisthelsetjeneste Forebygging Hovedansvar Indirekte ansvar Kartlegging/utredning Behandling/oppfølging Delt ansvar Ofte flere aktører inn: - Psykisk helsetjeneste - Rustjeneste - NAV - Fastlegetjeneste Delt ansvar Ofte flere aktører inn: - Psykisk helsetjeneste - Rustjeneste - NAV - Fastlegetjeneste Delt ansvar Inn på spesifikke områder: - Alvorlighetsgrad - Langvarighet - Psykisk helsevern - TSB Delt ansvar Inn på spesifikke områder: - alvorlighetsgrad - Langvarighet - Psykisk helsevern - TSB 22

23 3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser To eksempler Alvorlig depresjon Schizofreni Overordnet arbeidsdeling Kommunen et hovedansvar for forebygging mye på stigmatisering/levekår (men obs. forhindre tilleggsproblemer f. eks. voldsrisiko) Felles ansvar for kartlegging/utredning like viktig å kartlegge ressurser/mestring som problemer/avvik Samtidig - diagnostisering (ICD-10/ICPC-2) mer sentral her enn de to første Nasjonale retningslinjer 23

24 3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Begge et ansvar for behandling Tidlig intervensjon bør være normen Trekker særlig fram oppsøkende tilnærminger utført i fellesskap mellom kommuner/spesialisthelsetjeneste (ACT mv.) Mange kommunale aktører ansvar for forebygging, kartlegging/utredning og behandling Fastleger/psykisk helsearbeid/rustjenester etc etc 24 Egnet metodikk og arbeidsformer listes opp En del kommuner har kompetanse på andre ikke

25 Arbeidsdeling noen refleksjoner IS Lik endringen midtveis i opptrappingsplanen (målgrupper) Lite gjennomslag i kommunene Kompetanseheving, prioritering (målgrupper) og holdningsendring (behandlingsansvar) utfordringene i kommunal realisering Veilederen viser et ambisjonsnivå Som det skal jobbes på mange plan og over tid - med å realisere 25

26 Arbeidsdeling noen refleksjoner Ikke overselg produktet 428 kommuner Rask psykisk helsehjelp 17 piloter Psykologer i kommunene ca 50 for voksne Vekt på intern kommunal samhandling implementering av kommunal arbeidsdeling må ledes IS-2076 går lenger enn psykoseretningslinjen «ansatte i kommunen har et ansvar når det gjelder å oppdage tegn på psykoseutvikling, og henvise til spesialisthelsetjenesten for videre utredning» (IS-1957 s. 115) 26

27 Arbeidsdeling noen refleksjoner Andre områder enn symptomreduksjon viktigst Å bo, arbeid, økonomi, nettverk Men også viktig med kunnskap om psykiske lidelser og spesifikke tilnærminger To kunnskapssyn skal samhandle Ikke nytt men nå med annen vekt Kommunenes bestillerrolle overfor spesialisthelsetjenesten må styrkes Fastlegene godt eksempel på at det tar tid 27

28 Nye roller potensiale for konflikt behov for konfliktløsning. 28

29 Med lov skal landet bygges 29

30 Lovgrunnlaget Kommunehelsetjenesteloven (1982/84) Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte Noen som har sett lovunntaket for psykiske helsearbeidstjenester? Mao diagnostikk og behandling vært et krav i 30 år! Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester: 3. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 30

31 Om kompetanseoverføring mellom kommune og DPS og brukeren. Hva er kompetanse Hva skal overføres? Alt fram til nå tilsier: Det bør lages en kommunal kompetanseplan Og den bør utvikles sammen med DPS Hvordan utfylle hverandre, supplere hverandre? 31

32 Et utvidet kompetansebegrep 9 elementer Evne til å identifisere problemet m den det gjelder, inkl familie/nettverk Langt mer enn ICD-10 relevant i kommunen? Intrakraniale symptomer Evne til å finne ressurser Hos den som sliter I familie/nettverk/nærmiljø Har langt større betydning for utfallet enn behandling 32

33 Kompetanse forts. Metodekompetanse Minst 2 Tiltro til Relasjonskompetanse Valla 2010 Holdninger/verdier/etikk Brukermedvirkning Formidle håp Være tilgjengelig Respekt 33

34 Kompetanse forts. Systemkompetanse Hvilke tilbud finnes (i kommunen og spesialisthelsetjenesten)? Hva tilbyr de? Ivareta et bredt behandlingsbegrep Inkludert betydningen av å bo, ha sosiale nettverk, aktivitet/arbeid men også psykisk lidelse Vilje og evne til samhandling På tvers av kulturer og tjenester Minoritetshelsekompetanse kompetanse om andre kulturer. 34

35 Kompetanse forts. Folkehelse, helsefremming og forebygging. Jfr samhandlingsreformen og Folkehelsemeldingen Ph voksne - Svak på kunnskap og praksis Mao Langt mer enn formalkompetanse Ikke forbeholdt /mer av i spes. helsetjenesten 35

36 Kompetansebehov et understatement «Flere av anbefalingene i retningslinjen kan (min uthev.) medføre behov for kompetanseheving innenfor ulike faggrupper både i kommunene, NAV og spesialisthelsetjenesten» IS-1957 s (psykoseretningslinjen) 36

37 De gode metoder for kompetanseoverføring begge veier Felles opplæring SEPREP eksempel på langvarig opplæringstilbud Kunnskaps- og holdningsoverføring Felles fagdager om enkelttema Med rom for refleksjon på tvers Spesifikke metoder Prinsipp MI, kognitiv terapi, nettverksmøter etc etc. Bruke forelesere fra begge nivå Noen må nok endre selvbilde Arrangere i fellesskap 37

38 De gode metoder for kompetanseoverføring begge veier Veiledning Så langt stort sett en vei Om enkeltbrukere om livsområder om metoder om tjenestetilbud - etc etc. Felles konsultasjoner Så langt stort sett i kommunene Hospitering Hvordan jobber de og hva ville vi gjort? Hvordan tenker de og hvordan ville vi tenkt? 38

39 Og så langt Kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring blir viktig for å realisere nasjonale føringer Lederansvar Planer er ikke dumt gjerne over flere år Gjøre i lag Kan muligens framstå som litt skummelt 39

40 40

41 Maktulikhet kunnskapsformenes betydning Over til noe litt annet Et «nasjonal utfordring» Som bør adresseres lokalt 41

42 De tre kunnskapsformene det «politisk korrekte» Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap 42

43 De tre kunnskapsformene betydning sett fra (store deler av) akademia Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap 43

44 De tre kunnskapsformene hva som faktisk utøves Kontekst Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap 44

45 De tre kunnskapsformene Hvor beveger forskningsfronten (den som ikke er opptatt av gener) seg? Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap - Særlig på individnivå 45

46 Frekt å påstå? Grimen 2009 Evidenshierarkiet Metaanalyser av RCT på topp Ekspertrapporter/-erfaringer på bunn Det siste fryktelig lik skjønn skal jo likestilles med forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap inngår ikke som selvstendig komponent i evidenshierarkiet 46

47 Noe må også bygges opp Lære om seg selv av brukerne Evaluering av egen (KOR) og organisasjonens (BSB) praksis (Hatling 2011) Her er det stort forbedringspotensiale Lære av andre Nett, tidsskrift mv Men bare metaanalysene gjelder - Halvparten av publiserte funn kan ikke gjentas (Nylenna 2013) Vi stoler for mye på den forskningen vi liker og for lite på den vi ikke liker Les bredt! 47

48 Suksesskriterier for godt tverrfaglig samarbeid - sjekkliste Felles mål Forankring Avklare ulike kunnskapsgrunnlag Rolleavklaring Likeverdig deltakelse Jevnlig kontakt og kommunikasjon Dedikerte utøvere Haug et al. 2004, Husbanken, Rambøll

49 Hva hadde det vært flott om dere satt igjen med? Sterke føringer for endringer i arbeidsdeling Økt ansvar særlig utfordrende for kommunene Mindre dominant faglig rolle særlig utfordrende for DPS ene Kompetanseoverføring må gå begge veier Nivåene sitter på ulik, men like nødvendig kunnskap Bredt kompetansebegrep nødvendig for å gi et helhetlig tilbud Og en ubendig trang til å lese Sammen om mestring Til slutt om kommunikasjonens feilbarlighet 49

50 50