Skolevise vedlegg til tilstandsrapporten for videregående opplæring 2009/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolevise vedlegg til tilstandsrapporten for videregående opplæring 2009/2010"

Transkript

1 Skolevise vedlegg til tilstandsrapporten for videregående opplæring

2 Innledning: Trykte vedlegg Skolevise presentasjoner av resultater og analyse er basert på skolenes årsmeldinger, utviklingsplaner samt styringsdialogmøter gjennomført høsten Alle analyser og kommentarer er basert på skolenes egne formuleringer. Fylkessjefens vurdering av skolene er skoleeiers kommentarer og betraktninger etter arbeid med skolenes innleverte årsmeldinger og utviklingsplaner, samt avholdt styringsdialogmøte. Innholdsfortegnelse Vedlegg 1 er og analyse Elverum videregående skole side 3 Vedlegg 2 er og analyse Hamar katedralskole side 6 Vedlegg 3 er og analyse Jønsberg videregående skole side 9 Vedlegg 4 er og analyse Midt-Østerdal videregående skole side 12 Vedlegg 5 er og analyse Nord-Østerdal videregående skole side 15 Vedlegg 6 er og analyse Ringsaker videregående skole side 18 Vedlegg 7 er og analyse Sentrum videregående skole side 21 Vedlegg 8 er og analyse Skarnes videregående skole side 24 Vedlegg 9 er og analyse Solør videregående skole side 27 Vedlegg 10 er og analyse Stange videregående skole side 31 Vedlegg 11 er og analyse Storhamar videregående skole side 34 Vedlegg 12 er og analyse Storsteigen videregående skole side 38 Vedlegg 13 er og analyse Trysil videregående skole side 41 Vedlegg 14 er og analyse Øvrebyen videregående skole side 44 2

3 Vedlegg 1 er og analyse Elverum videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 860 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 138,6 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 8,9 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr 72, , Gjennomsnittelig fravær 9,4 8 9,4 8,5 Antall elever som sluttet etter Fullført: Flere elever har fullført men ikke bestått. Færre mangler karakter i et fag. Kan tolkes som at en har klart å holde på elevene i faget, men at likevel ikke har bestått. Fravær: Kunngjøring av fraværsstatistikk har ført til konkurranse. Skolen har flere fora der fravær drøftes. Sluttere: Mer systematisk samarbeidet mellom rådgiverne, kontaktlærerne og avdelingslederne ser ut til å virke. VIP-prosjektet på Vg1 om psykisk helse kan ha hatt betydning. Ikke urovekkende tall skolens størrelse tatt i betraktning. Hovedårsaker til avbrudd er helse og sviktende motivasjon. Færre sluttere kan bety dårligere resultater og økt fravær. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,26-0,31 0,10 4,2-0,29-0,15 Vg2 3,92-0,08 0,20 4,1-0,37-0,15 Vg3 3,7 0,03 0,25 3,74-0,01 0,15 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,29 0,19 0,30 2,93 0,29 0,4 Vg2 3,57-0,27 0,25 3,72-0,15 0,05 3

4 VG1 SF: alle som søkte ble tatt inn. Derfor er det bra at vi holder stillingen, siden gjennomgående læreplaner i fellesfag inneholder mye nytt stoff. Vg2 SF: ser vi en holdningsendring når det gjelder innsats i fellesfag som ikke lenger har standpunktkarakter? Stryk på Vg2 teller ikke, så det er ikke så viktig? Vg2/3 SF: Mange har valgt realfag uten nødvendige forutsetninger YF: kan tyde på at interesse for programfag gir motivasjon. Fagtrykket i Vg2 YF er sterkere, læreplan i engelsk er vanskeligere enn tidligere. Skolen vil bruke mer tid på analyse i seksjonene 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,1 4, ,1 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,5 3,5 2,72 3 c) Faglig veiledning Vg1-3 2,7 3 2,95 3,5 d) Karriereveiledning Vg1 3,3 3,5 3,42 4 e) Mobbing på skolen Vg1 1,3 Nulltoleranse 1,3 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,2 3,5 4 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3 h) Orden og oppførsel (ny fra 2010) ikke valgt : a) Positivt at ELVIS er et godt sted å være for elevene. Dette er en god forutsetning for bedre faglige resultater. b) Ligger så vidt over snittet for Hedmark, og går i riktig retning i forhold til egen målsetting c) Ikke langt fra å nå målet. Dette er positivt for ELVIS som et godt sted å lære, og kan være et tegn på at lærere og seksjoner arbeider godt med underveisvurdering og kjennetegn på kompetanse. d) Ser ut til å nærme oss egen målsetting. Spørsmålene i elevundersøkelsen dekker ikke området karriereveiledning godt nok. e) Nåværende plan fungerer f) Her holder vi stillingen, men vi har ikke fått den planlagte framgangen. 3. Elevrådets årsmelding - Elevrådet opplevd oppblomstring; elevrådets stilling har blitt styrket; mer synlig - Skyldes trolig fokus på aktiviteter, spørreundersøkelse samt mer åpenhet og informasjon - Opplevd større interesse for elevrådets saker - Facebook benyttet, ønsker eget rom på It s Learning - Stor oppfølging av elever på Vg1; elevsamtaler, veileder/rådgivning - Godt samarbeid med rektor 4

5 4. Rektors vurdering av skoleåret - Mange interne diskusjoner i forkant av KLL. Det er skolens håp at når hele personalet for første gang på flere tiår går inn i felles skoleutviklingsprosjekt at dette vil gi effekt innenfor mange av de områdene vi ønsker å bli bedre på. - Oppmerksomhet på færre fokusområder senere år. Har også ønsket å løfte fram resultater fra elev- og lærerundersøkelsen - ene fra lærerundersøkelsen vil bli analysert og diskutert - Skolen preges av et særlig stort behov for spesialundervisning. Skolen opplever også å ha et godt renommé i forhold til å ta vare på elever med spesielle behov. - Etter forholdene må byggearbeid sies å ha foregått ganske smertefritt - Støy omkring skolens D-fløy, som i en periode våren 2010 delvis måtte stenges - Økonomiske resultatet 2009 skyldes dimensjoner med mer spesialundervisning - Skolen har, etter noen evalueringer, valgt å beholde grunnstrukturen i organisasjonen en tid framover - Skolen har fortsatt en god og stabil arbeidsstyrke og opplever liten grad av rekrutteringsproblematikk. Det uttrykkes også fortsatt at det er trivelig å være ansatt på ELVIS. 5. Fylkessjefens vurdering Styringsdialogmøtet viser at det foregår mer analyse blant skolens ansatte og elever, enn det som framkommer i årsmeldingen. Skolen har gode interne ressurser i sitt kollegium som bør tas ytterligere i bruk for å bedre skolens resultater. Sett i forhold til sammenlignbare skoler i fylket, har ikke Elverum videregående skole spesielt gode resultater skoleåret Det er et klart potensial ved skolen for å oppnå bedre resultater. Forhåpentligvis vil skolen se effekt av tiltakene som er satt i gang høsten Skolen rapporterte selv i styringsdialogen som ble avholdt desember 2010, at igangsatte tiltak allerede har effekt. 5

6 Vedlegg 2 er og analyse Hamar katedralskole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 1324 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 170,5 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 10,6 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr 81, , Gjennomsnittelig fravær 8 7,8 8,7 7,7 Antall elever som sluttet etter (2,97%) 27 (2,04%) Gjennomføring: Skolen er fornøyd med å nå målsettingen for fullført og bestått og mener dette skyldes en kombinasjon av fokus på kompetansemål, bedre samhandling mellom lærer og elev og bedre framovermeldinger. Fravær: Høyt fravær er skolens største utfordring og antyder at det er en kultur som tilsier at det ikke er så farlig med fravær, særlig på studiespesialiserende. Skolen mener pandemien høsten 2009 kan forklare noe av fraværet. I tillegg er det økt fokus på fraværsregistrering. Sluttere: Det er positivt at antall sluttere går ned. På den annen side kan færre sluttere gi utslag i høyere fravær. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,37-0,38-0,32 4,5-0,42-0,35 Vg2 4,05-0,18-0,12 4,08-0,22-0,17 Vg3 3,74 0,27 0,34 3,86 0,11 0,18 6

7 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,73-0,21-0,19 3,75-0,1 0,05 Vg2 3,71-0,14-0,12 3,78 0,07 0,1 Skolen konstaterer en gjennomgående nedgang på studieforberedende i forhold til resultatet fra 20, og skolen har ikke nådd måltallene. På yrkesforberedende har skolen nådd målene, tross høyere fravær. På yrkesforberedende gjør elevene det gjennomgående bedre i programfagene enn i fellesfag. Dette kan skyldes interesse, men også at det er store grupper i fellesfagene som vanskeliggjør tilpasset opplæring. Elevundersøkelsen viser at skolen kan bli bedre på å kommunisere, gi tydeligere tilbakemeldinger og informere om krav til måloppnåelse. 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,2 4,3 4,1 4,4 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,4 3 2,7 3,5 c) Faglig veiledning Vg1-3 2, ,4 d) Karriereveiledning Vg1 3,0 3,3 3,4 3,5 e) Mobbing på skolen Vg1 1,4 Nulltoleranse 1,3 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,3 4 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,22 h) Orden og oppførsel (ny fra 2010) 2,75 : a) Skolen har et inkluderende skolemiljø. Prosjekt Bry deg har hatt gode effekter på trivselsfaktoren b) Indeksen er knyttet til den enkelte lærer og vurdering av læringsmiljøet. Selv om vi fortsatt har mye å gå på er vi på rett vei c) Har oppnådd målsettingen. Skolen gjennomførte et pilotarbeid med fokus på vurderingspraksis våren Hensikten var å skape grunnlag for bedre fokus på vurdering og bedre kjennskap til kompetansemålene. d) Indeksen er knyttet til den enkelte lærer og vurdering av læringsmiljøet. Selv om vi fortsatt har mye å gå på er vi på rett vei e) Det jobbes for å etablere og implementere en elevdrevet en bry seg og nettvett kultur ved skolen f) Indeksen er knyttet til den enkelte lærer og vurdering av læringsmiljøet. Selv om vi fortsatt har mye å gå på er vi på rett vei 3. Elevrådets årsmelding 70 tillitsvalgte fordelt på rettighets-, arrangements- og politisk komité Startet året med holdningsskapende arbeid innen mobbing, tobakk og hygiene 7

8 To egne skoleringsdager for elevrådet; her ble det fastsatt arbeidsmål: Styrke fokus på utvekslingsstudentene, egen nettside for elevrådet, styrke rådgivningstjenesten med utdannings og yrkesveiledning. Arrangert skidag Protest mot forslag om å kutte antall politiske fraværsdager Fornøyd med årets elevrådsarbeid Godt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelsen Har også deltatt i en del utviklingsoppgaver ved skolen; eks. prosjektet rundt vurdering og faglig veiledning 4. Rektors vurdering av skoleåret Hamar katedralskole har gjort store fremskritt på mange felt. Omorganisering er krevende og det er viktig å sette oppnåelige mål som gir effekt på flere plan Skolens vurderingsarbeid og etablering av IKT-strategi har gitt direkte og målbar effekt Årets resultater er i hovedsak gode. Skolen øker fokus på tilstedeværelse, fremmøte og deltakelse Strammere budsjett samt reduserte ressurser til særskilt kapittelet reduserer mulighetene for individuell oppfølging. Redusert mulighet for sosial tilrettelegging kan skape flere tilfeller der fravær øker og man mister kontakt med eleven. Det er et spørsmål om hvor tiltakene skal settes inn, og hvor de gir størst effekt Hamar katedralskole ønsker å gi et så godt tilbud som mulig slik at elevene lykkes i forhold til egne forutsetninger. Dessverre har skolen begrenset handlingsrom som gjør av vi ikke strekker til ovenfor alle utfordringer innen målsettingsperspektivet 5. Fylkessjefens vurdering Hamar katedralskole har relativt lenge stått i en krevende omorganiseringsprosess. Samtidig har skolen flere aktiviteter og prosjekter som gir resultater. Trolig vil systematisk arbeid framover bringe skolen enda videre, og gi bedre resultater for skolen på sikt. Skolen har utfordringer knyttet til å holde seg til sine gitte økonomiske rammer. Skolen viser vilje til pedagogisk utvikling, blant annet ved deltagelse i klasseledelsesprosjektet KLL og prosjektet knyttet til virksomhetsstyring. Det er grunn til å anta at begge disse prosjektene vil øke felles engasjement og fokus for alle ansatte ved skolen, og gi enda bedre resultater på sikt knyttet til skolens kjernevirksomhet og mål i skolens utviklingsplan. 8

9 Vedlegg 3 er og analyse Jønsberg videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 235 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 53,4 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 7,6 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr 84, , Gjennomsnittelig fravær 8,2 7 8,8 7 Antall elever som sluttet etter Fullført: Klar nedgang. Stor variasjon mellom programområder og klasser. Gjennomføring lavest der tilretteleggingsbehovet er størst. Få primærsøkere til naturbruk med lav motivasjon Fravær: Fravær varierer mellom klasser: 3,09 14,56 %. Hvor tett og rask oppfølging lærere gir varierer. Vellykket at kontaktlærer setter trykk på rapportering, bruk av meldingsskjema. Elevers ferieplaner utenom ordinære ferier. Sluttere: De fleste sluttere ønsket egentlig læreplass. I noen tilfeller der feilvalg og motivasjon oppgis som årsak, har det å slutte vært riktig etter at tiltak er diskutert med eleven og andre. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 Vg2 Vg3 3,74-0,37-0,3 3,08-0,23-0,3 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,38 0,16 0,2 3,29 0,02 0,2 Vg2 3,66 0,02 0,2 3,6-0,23 0,2 9

10 Ulike karakterregimer og krav kan forklare forskjeller i utviklingen. Vg2 overrasker mest negativt. Variasjon mellom programfag. Hva har blitt gjort? Hva er utviklingen fra halvårs- til sluttevaluering? Finner vi svar i elevsamtaler og lignende? Dersom tiltakene er anvendt på tiltenkt måte, har de ikke vært tilfredsstillende Andre årsaker kan være elevers motivasjon, forståelse, hva kan elever gjøre selv? Opplever meget bratt læringskurve på Naturbruk. Mye tid brukes på grunnleggende mestring før vi kan jobbe med kompetansekravene. 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,2 4,3 4,17 4,2 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,8 2,8 2,79 3,2 c) Faglig veiledning Vg1-3 3,0 3,5 2,87 3,5 d) Karriereveiledning Vg1 3,3 3,5 3,31 3,5 e) Mobbing på skolen Vg1 1,3 Nulltoleranse 1,6 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,3 4 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,22 4 h) Orden og oppførsel (ny fra 2,91 3,5 2010) : a) Jobber aktivt med trivsel og tilhørighet. Tilbud til elever som trening, åpent verksted, felles frokost på prøvedager, helsedag, fokus på mobbing. Prosjekt mestring, motivasjon, selvfølelse. Voksne er rollemodeller og gir bekymringsmeldinger b) Har forbedringspotensial i forbindelse med utarbeiding av arbeidsplaner, arbeidsmåter og ulike oppgavetyper c) Har hatt mye fokus på vurdering forrige skoleår. Elever føler vurdering med tilbakemelding gir økt utbytte d) Stort fokus på at elever gjør riktige utdannings- og yrkesvalg. Individuell- og gruppeveiledning Sosialpedagogisk veiledning. Besøk utenfra. Deltatt på yrkes- og utdanningsmesser. Faglig samarbeid med for eksempel Ås. Samarbeid ungdomsskoler e) Lite mobbing, men få er likevel for mye. Arrangert foredrag med fokus på mobbing, toleranse, elevengasjement f) Noe støy, bla. ved pc-bruk 3. Elevrådets årsmelding - Skolen hører på elevrådets meninger o Godt samarbeid med elevrådskontakt - Oppfattes godt av medelever. Litt lite synlige (Kilde: Elevundersøkelsen) - Elevrådet har god økonomi - Sliter med oppmøte fra noen klasser o Tiltak: informasjon, tilrettelegge for alle klasser - Kompetanse-, organisasjons- og nettverksutvikling: o Deltatt på elevrådsskolering o Blitt medlem av Elevorganisasjonen o Utviklet årshjul for elevrådsarbeid: OD-arbeid starter våren

11 o Infokanal via Facebook & It s Learning - Læringsmiljø: o Tilbakemeldinger fra lærer til elev på innsats og arbeidsmetode bør bedres (Kilde: Elevundersøkelsen) o Elevsamtaler og oppstartsamtaler mellom elev og lærer fungerer godt o Arrangert helsedag. Viktig for skolemiljøet 4. Rektors vurdering av skoleåret - Akseptere at resultater svinger fra år til år - Forskjell i elevprestasjoner kan skyldes skolens bidrag til læring, forskjeller i elevers forutsetninger eller tilfeldig variasjon - Viktig å lære underveis, korrigere, tilpasse, samtidig ha målbevisst jobbing mot langsiktige mål - Internalisere rutiner og erfaringer fra TETT-prosjektet - KLL-deltagelse vitner om vilje til endring og utvikling i personalet - Organisasjonsutvikling og kulturendring tar tid - Utfordringer: o Nedgang i søknad til landbruksbransjen generelt; jobbe med omdømme internt og nettverk eksternt o Fysisk arbeidsmiljø - Grip mulighetene 5. Fylkessjefens vurdering Skolen har en grundig årsmelding med gode analyser. Årsmeldingen er godt kjent i organisasjonen. Jønsberg jobber kontinuerlig med utviklingsplanen ved skolen. Skolen har hatt en god utvikling i resultater de siste årene, selv om resultatene skoleåret var noe dårligere på en del sentrale indikatorer. Det foregår grundig og systematisk jobbing på Jønsberg for å nå målene i utviklingsplanen, og dette vil trolig gi enda bedre resultater på sikt. Deltagelse i klasseledelsesprosjektet KLL har stor oppslutning hos alle ansatte. Dette er meget positivt, og viser at Jønsberg griper muligheter gjennom å stadig være med i nye prosjekter. Fokus framover er videre arbeid med operasjonalisering av utviklingsplanen og fokus på det som skjer i klasserommet for å oppnå målene. Situasjonsanalyse og tiltak knyttes til resultater i hver klasse, hos den enkelte elev, i det enkelte fag, og hos den enkelte lærer. Medarbeidersamtalen vil også benyttes som et ledd i å nå målene i utviklingsplanen. Disse prosessene vitner om stadig utvikling i hvordan Jønsberg jobber konkret med å operasjonalisere tiltakene i utviklingsplanen for å nå målene de har satt seg. 11

12 Vedlegg 4 er og analyse Midt-Østerdal videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 161 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 51,2 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 6,1 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr 84, , Gjennomsnittelig fravær 6,3 5 6,1 5 Antall elever som sluttet etter Gjennomføring: Flere på Vg3 SF, strøk i ett fag til eksamen; eksamensforberedelser var ikke gode nok. Tidligere har skolen satt inn ressurser på slutten av skoleåret dette har ikke gitt ønsket resultat. Ser sammenheng mellom sluttresultatet, og svake resultater på faglig veiledning og medbestemmelse i Elevundersøkelsen. Fravær: Dagfraværet er redusert, timefraværet har gått opp fra. Få elever står for svært mye fravær. Forskjeller i dag- og timefravær mellom skolestedene tilskrives internat og tettere oppfølging der. Kjøreopplæring fører til fravær vanskelig å få til samarbeid med kjøreskole. Målet om 5 % bør ikke være uoppnåelig. Sluttere: nevnes ikke i årsmeldingen. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,41-0,08-0,08 4,25-0,22-0,22 Vg2 4,41-0,22-0,22 4,39-0,11-0,11 Vg3 4,03-0,18-0,18 4,29-0,50-0,5 12

13 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,47 0,07 0,07 3,43 0,25 0,25 Vg2 3,87 0,16 0,16 3,56 0,27 0,27 Differansen mellom standpunkt med og uten eksamenskarakter er mindre for enn. Skolen er ikke tilfreds med eksamensresultatene - to fag skiller seg negativt ut mht eksamensresultatene. Positiv karakterutvikling fra 1. halvår til årets slutt for alle trinn: skyldes at lærerne er strengere i 1. halvår + at elevene løfter seg utover skoleåret. Antall elever som består i programfag og fellesfag ved Nordstumoen har økt. 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 Koppang (K) 4,3 4,5 4,31 4,5 Trivsel Vg1-3 Nordstumoen (N) 4 4,5 4,11 4,5 b) Medbestemmelse Vg1-3 (K) 2,6 3,5 2,51 4 Medbestemmelse Vg1-3 (N) 3,5 3,5 3,29 4 c) Faglig veiledning Vg1-3 (K) 3,0 4 2,98 4,5 Faglig veiledning Vg1-3 (N) 3,7 4 3,39 4 d) Karriereveiledning Vg1 (K) 3,5 4 3,66 4 Karriereveiledning Vg1 (N) 3,8 4 3,57 4 e) Mobbing på skolen Vg1 (K) 1,3 Nulltoleranse 1,4 Nulltoleranse Mobbing på skolen Vg1 (N) 2,2 Nulltoleranse 2 Nulltoleranse f) Ro og orden (K) 3,4 4 4,5 Ro og orden (N) g) Arbeidsro (K) (ny fra 2010) 3,15 Arbeidsro (N) (ny fra 2010) 3,44 h) Orden og oppførsel (K) (ny 2,8 fra 2010) Orden og oppførsel (N) (ny fra 2010) 3,21 : a) Generelt har trivsel på skolen gått noe ned de fire siste årene, det gjelder både sosial trivsel og trivsel med lærerne. Overraskende at tilfredshet med det fysiske læringsmiljøet er vesentlig dårligere enn ved tidligere års undersøkelser. Har vært gjennomført flere utbedringstiltak og ingen saker har vært meldt til Skolemiljøutvalget b) Begge skolesteder må bli bedre på medbestemmelse og faglig veiledning, særlig Koppang c) Endringer i vurderingsforskriften og praktisering av disse endringene bør føre til høyere score på faglig veiledning og medbestemmelse i kommende års elevundersøkelser. Utarbeidet vurderingskriterier for alle fag. d) Nevnes ikke i årsmeldingen e) Nevnes ikke i årsmeldingen f) Nevnes ikke i årsmeldingen 13

14 3. Elevrådets årsmelding - Varierende oppslutning i elevrådet - Utmeldt fra Elevorganisasjonen - Deltatt på kurs i elevrådsarbeid - Opplever støtte fra ledelsen - Opplever lite engasjement fra elevene - Noen lærere er negative til elevrådsarbeid; fraværsføring - Elever savner konkrete forslag på hva man kan gjøre for å forbedre seg i fag. - Variasjon på læreres praksis knyttet til elevsamtaler og tilbakemeldinger, ønsker mer tilbakemelding på hvordan forbedre seg 4. Rektors vurdering av skoleåret - Får til å opprettholde utdanningstilbudet innenfor budsjettrammen gjennom å slå sammen fellesfag - Organiseringen gjør at lærere må undervise store grupper; må være flinke til å differensiere og tilpasse undervisningen - Godt samarbeid med fjernundervisningen på Trysil vgs. - For å få bra elevsøking må det være kvalitet i vårt undervisningsarbeid og vi må skape trivsel for elevene - Mer innsats i pedagogisk arbeid kommende skoleår og følge opp tiltakene i utviklingsplanen - Mange av målene går direkte eller indirekte på det pedagogiske arbeidet - Vil oppleve strammere budsjett i Fylkessjefens vurdering Skolen har relativt gode resultater, men har samtidig en del utfordringer knyttet til både gjennomføring og karakterutvikling. Det blir viktig for skolen å gå videre inn i analyse av enkeltfag, klasser og klassetrinn, for å sette i gang tiltak for å oppnå bedre resultater. Ambisjonsnivået i utviklingsplanen for skoleåret ble justert i etterkant av styringsdialogmøtet. Forhåpentligvis kan forankring av ambisjoner i organisasjonen bidra til bedre resultater kommende skoleår. Styringsdialogmøtet viste at skolen har aktive elever, lærere og tillitsvalgte med gode analyser og refleksjoner knyttet til skolens virksomhet. Dette bidrar godt til debatten om hvordan skolen gjør det, og hvordan skolen kan gjøre det enda bedre. Elevene hadde for eksempel mange tanker om hvordan kjøreopplæring og russefeiring kan ha innvirkning på faglige resultater samt gjennomføringsgrad. 14

15 Vedlegg 5 er og analyse Nord-Østerdal videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 508 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 99,7 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 6,8 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr 85, , Gjennomsnittelig fravær 7,9 7 7,09 7 Antall elever som sluttet etter Gjennomføring: Mål ikke nådd. Yrkesfag Vg1; matte er med på å gi lavere tall for bestått. Yrkesfag Vg2; stort fravær, liten innsats og mangel på karakter, består ikke programfag. Studieforberedende; matte på Vg1 og eksamensfag på Vg2 og Vg3 gjør at elever ikke består. Fravær: Redusert fra forrige skoleår, nærmer oss målet på 7 %. Enkeltelever og grupper har uakseptabelt høyt fravær. For noen fører fravær til at de ikke fullfører og består. 20 % av elevmassen er hybelboere, disse elevene har mindre oppfølging fra voksne rundt seg, noe som kan være årsak til høyere fravær. Større fokus også på Vg2 elever kan hjelpe. Sluttere: nevnes ikke i årsmeldingen. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,57-0,58-0,50 4,52-0,58 0,5 Vg2 4,08 0,01 0 4,14-0,15 0 Vg3 3,92-0,06 0 4,05-0,26 0,25 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,63 0,16 0,20 3,61-0,02 0,25 Vg2 3,56 0,01 0,10 3,73-0,02 0,1 15

16 Vg1 har stor spredning i tallene ut fra hvilken ungdomsskole de gikk ut fra. Ungdomsskoler har ulike vurderingskulturer. YF har noe mindre endring i karakternivå. Over halvparten av Vg1 elevene på YF er gutter, og får bedre karaktersnitt enn de fikk i ungdomskkolen. Dette kan forklares med at guttene har flere utdanningsprogram å velge mellom og kommer inn på sitt interessefelt der de oppnår gode resultater 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,2 4,3 4,1 4,3 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,6 2,8 2,7 3 c) Faglig veiledning Vg1-3 2,8 3,3 2,8 3,4 d) Karriereveiledning Vg1 3,2 3,5 3,3 3,5 e) Mobbing på skolen Vg1 1,3 Nulltoleranse 1,4 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,4 3,4 3,6 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,4 h) Orden og oppførsel (ny fra 2010) 2,8 : a) Trivsel øker for Vg2 og 3 elever Vg1 elever har minst positive svar på spørsmålet om de trives i klassen Forklaring kan være at opplevelsen av å komme fra mange små til en stor skole kan være vanskelig b) Svakest resultat fra elever på Vg1 Skolen har samlet bedre resultat enn før, men når ikke målet Bør rette tiltakene spesielt inn mot elevene på Vg1 c) Vår utfordring er å få flere til å oppleve faglig veiledning i alle eller i de fleste fag. I følge elevene har vi mange gode veiledere, men i enkelte fag henger det noe etter. På spørsmålet om individuell tilbakemelding for å bli bedre i faget, svarer 50% av elevene at de får dette 2-4 ganger i året eller sjeldnere. Hvis elevene her mener fagsamtale med faglærer, er ikke dette dårlig. Svarene her bidrar mest til at vi ikke når måltallet vårt. Begrunnede og gode faglige tilbakemeldinger er et viktig virkemiddel til motivasjon og læring d) Mange er ikke fornøyd. Elever på YF mer fornøyd enn SF. Mange elever på YF har gjort sine karrierevalg når de starter hos oss, samt PTF som gir anledning til å prøve ut yrker. Vanskelig å finne tid og rom for god utdannings og yrkesveiledning på SF e) Samarbeide med elevrådet om å gjøre skolens handlingsplan mot mobbing kjent for alle f) g) Arbeidsro er for dårlig; på enkelte utdanningsprogram blir Vg1 elever forstyrret. Forbedringer her blir presishet til timer og faglig fokus i klasserommet. h) Elevene mener lærere i for stor grad ikke håndterer regler likt 16

17 3. Elevrådets årsmelding - Jobbet med ukultur på skolen, nye NØVGS, bedre samarbeid med Elevorganisasjonen, planlegging av underveisevaluering, brukerundersøkelsen, spørreundersøkelsen for rus/tobakk og handlingsplan mot mobbing - Formål med OD-dagen endres til innsamling for samarbeidsskolene i Malawi - Elevene er interessert i å lære - For lite elevmedvirkning; hvordan arbeidet skal legges opp og hva som skal være læringsmål. Vært problem i flere år. - Elever får ikke god nok tilbakemelding på arbeid de har gjort, eller får vite hva som kreves for å oppnå forskjellige karakterer - Elever får ikke/mange nok underveisevalueringer/elevsamtaler - Klager på enkeltlærere håndteres av ledelse, men det er ikke mange elever som merker dette direkte - Forslag om å innføre retningslinjer for pc-bruk i timene 4. Rektors vurdering av skoleåret Godt skoleår med gode resultater - Det er svært få elever som slutter ved skolen - Andelen elever som fullfører og består er fortsatt meget høg - Fraværsprosenten blant elevene er lavere enn forrige skoleår - Det er høg grad av trivsel blant elevene - Elever og lærere kommuniserer godt om fag og opplæring - Undervisningsevalueringen som elevråd og ledelse har innført, ser ut til å fungere bra. Men målsettingen om positiv utvikling her er ikke nådd - Det er mindre røyking og stoffmisbruk blant elevene enn tidligere. Men andelen elever som snuser har økt - Årets russekull viste positive holdninger og god atferd - Medarbeidere på alle områder har vist stort engasjement og faglig godt arbeid - Skolens regnskap for 2009 viste negativt resultat Utfordringer - Realisering av Nye NØVGS i tråd med Fylkestingets forventninger og vedtak - Hindre frustrasjon og resignasjon blant ansatte og elever i forhold til signaler om redusert tilbud ved skolen - Opprettholde god kvalitet i undervisningen i byggeperioden - Holde trykket oppe når det gjelder arbeidet med mottoet Motiverte elever motiverende lærere 5. Fylkessjefens vurdering Nord-Østerdal videregående skole har mange gode resultater som det er verdt å glede seg over, selv om resultatene er noe svakere enn året før. Skolen har en utfordring knyttet til læringsutbytte og karakterutvikling på enkelte trinn. En utfordring for skolen er at alle drøftinger, analyser og planlegging som foregår i det daglige må operasjonaliseres i undervisningssituasjonen for å oppnå målene i utviklingsplanen. Det er mange gode pedagogiske diskusjoner ved skolen, og dette må inkluderes i det daglige virket slik at det gir effekt for elevenes læring. 17

18 Vedlegg 6 er og analyse Ringsaker vgs 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 730 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 114,6 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 8,5 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr 82, , Gjennomsnittelig fravær 8,29 7 7,35 6 Antall elever som sluttet etter Gjennomføring: Fortsatt en positiv utvikling i prosent fullført og bestått. Vi nærmer oss måltallet. Fravær: Vi er godt fornøyd med at fraværet synker ved skolen. Nærmer seg måltallet vi har i utviklingsplanen. Vi mener at Rulf er en sterk medvirkende årsak til den positive utviklingen. På Vg1 er det 7,17 % og det er her RULF har slått inn. Sluttere: Gode resultater på Vg1; nedgang fra 15 til 8 elever der RULF er gjennomført. Vi mener at tett oppfølging, og relasjonsbygging mellom elev/foresatte/skole, er en medvirkende årsak til at dette tallet er lavere enn tidligere. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,34-0,39-0,29 4,37-0,34-0,28 Vg2 3,86-0,18-0,08 3,96-0,18-0,14 Vg3 3,62-0,02 0,08 3,87-0,04 0,00 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,24 0,20 0,30 3,47 0,14 0,25 Vg2 3,60-0,04 0,06 3,77 0,02 0,10 18

19 Det foreligger ingen kommentar eller analyse av tallene i årsmeldingen for Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,2 4,2 4,2 4,3 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,7 3 2,6 3,5 c) Faglig veiledning Vg ,5 2,9 3,8 d) Karriereveiledning Vg1 3,1 3,6 3,6 e) Mobbing på skolen Vg1 1,5 Nulltoleranse 1,3 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,2 3,3 3,5 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,15 h) Orden og oppførsel (ny fra 2,7 2010) : a) Økt fokus på læringstrykk kan være noe av årsaken til at resultat for trivsel er noe lavere enn for noen år siden. b) Skolen er ikke fornøyd med at tallene er lave og har en negativ tendens. Vi har hatt sterkt fokus på vurderingsforskriften, og særlig med hensyn på (for elevene tydelige) kjennetegn for måloppnåelse, vurderingsgrunnlag og planarbeid. Vi hadde forventet en positiv utvikling både på medbestemmelse og faglig veiledning. c) d) Ingen analyse i årsmeldingen e) Ingen analyse i årsmeldingen f) Ingen analyse i årsmeldingen g) Ingen analyse i årsmeldingen h) Ingen analyse i årsmeldingen 3. Elevrådets årsmelding - Mange mener at elevrådet ble litt usynlig, og at elevrådet er nødt til å prøve å vise seg mer på flere måter. - Elevrådet føler at skolen ikke følger opp tilstrekkelig i forhold til de sakene som bringes opp. - Elevrådet er passe fornøyd med hvordan kommunikasjonen mellom elev og lærer har vært det siste året. Det er et ønske om at lærerne skal bli flinkere til individuell oppfølging. - Vi ønsker at lærerne skal bli flinkere til å dele erfaringer og hva som fungerer bra! - Alt i alt synes vi det har vært et ganske greit år, men håper begge parter forbedrer seg til neste år. 19

20 4. Rektors vurdering av skoleåret - Skoleåret har vært preget av konstruktivt og godt samarbeid mellom ledelsen og representanter for de ansatte. - Årsmeldingen inneholder faktaopplysninger og alle tallverdier har rom for forbedringer. Etterarbeidet med årsmeldingen er viktig i forhold til tiltak/strategier - Nødvendig å legge om skoledriften pga regnskapstallene for 2009; dette har skapt noe misnøye hos lærerne - Tilfreds med at forslaget om rehabilitering og oppgradering av skolen fra SLT har utviklet seg til å bli et godt prosjekt som har medført åpne dører hos kommunen, NAV og politiet - God overlevering av info fra ungdomsskolene, dette støtter opp om RULF - RULF gir gode resultater; hyggelig at prosjektet får nasjonal oppmerksomhet - Krevende logistikk for å oppfylle gratisprinsippet - Ønsker å trekke frem MYSA som er svært positivt for skolen. - Rektor mener arbeidsmiljøet er godt, og har ved flere anledninger påpekt at alle har et felles ansvar for arbeidsmiljøet ved skolen 5. Fylkessjefens vurdering Ringsaker videregående skole har gode resultater for skoleåret , og har høye ambisjoner for skoleåret Det foregår veldig mye god og konkret jobbing på skolen for nå målene i utviklingsplanen. Skolen har spesielt fokus på overgangen mellom ungdomsskole og Vg1. Dette har gitt resultater i form at økt læringsutbytte og økt gjennomføring. Skolen bør framover satse på flere prosjekter og tiltak som kan gi enda bedre resultater ved skolen. Skolens elevråd er en ressurs ved skolen, som i enda større grad bør involveres i arbeidet med å oppnå bedre resultater. 20

21 Vedlegg 7 er og analyse Sentrum videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 590 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 113,6 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 7,5 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr ,5 76 Gjennomsnittelig fravær 8,3 7 8,6 6,5 Antall elever som sluttet etter Gjennomføring: Betydelig økning av fullført og bestått viser at vi er i gang med arbeidet i klasserommet. KLL er en inspirasjon for mange lærere, og er positivt for arbeidet med elevene. Elever ved BAS og SAK er ikke med i utregningen i år. Fravær: Stor andel fullført men ikke bestått påvirker fravær negativt. Mange blir værende i stedet for å skrive seg ut påvirker fravær negativt. Mange hybelboere mangler nettverk og oppfølging. Stor variasjon mellom klasser skyldes i hovedsak enkeltelever. Har ikke lykkes i å komme i gang med rutiner for håndtering av fravær. Sluttere: Når det gjelder årsaker til at elevene slutter ved Sentrum så er det personlige årsaker som utmerker seg. Psykososiale vansker er det som blir oppgitt som den viktigste årsaken når vi snakker med de elevene det gjelder. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,79-0,59 0 3,77-0,15 0,00 Vg2 3,8-0,01 0,00 3,64-0,06 0 Vg3 4,28-0,18 0,10 4,48-0,13 0,10 21

22 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,40 0,27 0,27 3,46 0,15 0,27 Vg2 3,69-0,08 0,10 3,75-0,01 0,10 Vanskelig å få god nok tilpasset opplæring i heterogene klasser. Skolen har utviklingspotensial i organisering av spesialundervisning. Skolen er tilfreds med karakterutviklingen. Vg2 SF teller kun 8 elever. Vanskelig å si om årsak til forskjeller mellom kjønn. 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,2 4,3 4,24 4,3 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,9 3 2,79 3 c) Faglig veiledning Vg1-3 3,2 3,3 3,23 3,4 d) Karriereveiledning Vg1 3,4 3,5 3,37 3,6 e) Mobbing på skolen Vg1 1,3 Nulltoleranse 1,4 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,1 3,2 3,3 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,11 h) Orden og oppførsel (ny fra 2010) 2,85 : a) Kan ses i sammenheng med få sluttere. Kan synes som det er høyere trivsel der det vanskeligst å komme inn - flere ved Restaurant og matfag har kommet inn på 2. og 3. valg b) Nedgang kan skyldes at vi ikke har hatt avdelingselevråd i like stor grad som tidligere. Det er utfordrende å rekruttere til elevrådsstyret. Elevene ønsker mer medbestemmelse ift undervisningssituasjonen. Har fortsatt en vei å gå når det gjelder egenvurdering hos elevene behov for kompetanseheving hos lærerne på dette området c) Skulle gjerne hatt et høyere skår her da vi har gjennomført flere av tiltakene i utviklingsplanen. Vg3 skårer lavest, så vi må jobbe med dette årstrinnet fremover d) At vi holder samme nivå skyldes at vi er i gang med flere av tiltakene i utviklingsplanen. Kun 50% av elevene har hatt samtale med rådgiver, men vår erfaring er at mye av karriereveiledningen foregår gjennom lærerne. e) På tross av nulltoleranse for mobbing er det vanskelig å få bukt med de enkeltelevene som føler seg utsatt for dette. Har et utviklingspotensial i å få elvene til å si ifra til læreren hvis noen blir mobbet. Et tema man alltid kan blir bedre på. Det er også en utfordring at Elevundersøkelsen kommer sent på året f) g) h) Gjennom KLL har dette vært tema flere ganger. Elevundersøkelsen viser at lærerne i liten grad har de samme reglene for elevens oppførsel samtidig som reaksjonene på brudd på reglene også varierer. Målet er å få en enhetlig holdning til elevenes orden og atferd 22

23 3. Elevrådets årsmelding - Har gjennomført felles avdelingselevrådsmøter en gang hver måned bra oppmøte - Har deltatt på arrangementer i regi av Elevorganisasjonen (EO) - jobbet mot forbudet mot snus - Uravstemning for medlemskap i EO - Elevrådet fungerte som OD-komite - Elevrådet jobber hardt for kommunikasjon mellom lærere og elever - Assisterende rektor er kontaktperson. Dette fungerer godt - Elevrådet har delte meninger om hvorvidt skolens ledelse lytter til elevenes forslag - Bør profilere oss og sakene våre bedre - Elevrådet mener at undervisningen ikke er tilpasset elevens nivå. Undervisningen er vanskelig og lærerne lite motiverende. Lærerne må gi bedre faglig veiledning - Lærerne må gjennomføre elevsamtale med alle elevene 4. Rektors vurdering av skoleåret - Bratt læringskurve første året - Utfordring med skolens økonomi, har klart å redusere underskuddet. Ønsker mer forutsigbarhet i økonomi; som midler til spesialundervisning - Har fått til en god utvikling; hatt fokus på vurdering, kjennetegn på måloppnåelse, rutiner for fravær og elevsamtalen - KLL vært med på å styrke samhørighet på tvers av kollegiet - Fokus på personalet IKT-kompetanse - Takker alle som har stilt opp; opplever hjelp, støtte og positivitet! 5. Fylkessjefens vurdering Skolen har noe bedring i resultater siste skoleår. Trolig vil tiltakene i utviklingsplanen gi effekt over tid Sentrum videregående skole har brede prosesser og gode rutiner for involvering i arbeidet med årsmelding og utviklingsplan. Skolen rapporterer på styringsdialogmøtet høsten 2010 at elevene opplever introduksjonssamtalen svært positivt. Dette er et tiltak som forhåpentligvis vil gi enda bedre resultater på sikt knyttet til gjennomføring og læringsutbytte. Skolen har tradisjon for å involvere og lytte til elevrådet knyttet til skolens virksomhet. Sentrum er en utviklingsorientert skole, med utviklingsvillige tillitsvalgte og lærere. Deltagelse i klasseledelsesprosjektet KLL bekrefter dette. 23

24 Vedlegg 8 er og analyse Skarnes videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 362 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 64,7 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 7,3 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/ /2011 Fullført og bestått i % av elever pr , ,8 80 Gjennomsnittelig fravær 9,4 8,5 7 8 Antall elever som sluttet etter Gjennomføring: Gjennomført flere tiltak som kan forklare bedringen: Oppfølging av stryk og ikke vurdering; effekten av den ekstra samtalen med elevene. Helsesøsterprosjekt og fravær, økt fokus på enkeltelever med mye fravær, fokus på årsak til fravær og tiltak. Rask oppfølging av enkeltelevers fravær og orden/atferd. Miljøbok; gir rask informasjon om hvordan det står til i klassene. Fravær: Den ekstra samtalen med avdelingsleder trolig en årsak til bedring. Mandagsmøter med rådgivere, ledelse og helsesøster; økt fokus på enkeltelever med mye fravær. Konstruktivt samarbeid mellom helsesøster og kontaktlærer. Fokus på rask oppfølging av enkeltelever, og eventuelle tiltak. Fokus på fravær i klassens time og Miljøboka. Sluttere: 7 elever oppgir skolelei/motivasjon, feilvalg, og stor fravær som sluttårsak. Skolen tror vårt aktive arbeid har redusert antallet. Vår skole er positivt slik at elever ikke mister ankerfestet skolen er når man prøver å komme over problemer og inn i samfunnet igjen. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,41-0,52-0,45 4,29-0,29-0,25 Vg2 3,93-0,15-0,10 4,11-0,13-0,1 Vg3 3,63-0,31-0,20 3,89-0,17-0,2 24

25 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,05 0,27 0,20 3,25 0,23 0,3 Vg2 3,26 0,09 0,10 3,46 0,12 0,2 Arbeid med fravær kan ha påvirket resultatene. SF Vg2 bedre resultat enn fryktet sett i forhold til prestasjoner. Utfordring å motivere elever for skolearbeid: Elever ved Skarnes prioriterer i mindre grad skolearbeid enn andre elever i fylke og land. Utfordring å stimulere elevers individuelle vilje og motivasjon til prosessen med å kjenne læringsmål, og oppfatte veiledning og vurdering i forhold til dette. 2.3 Læringsmiljø Område 2008/2009 Måltall 2009/2001 Måltall 2010/2011 a) Trivsel Vg1-3 4,2 4,3 4,36 4,4 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,8 2,8 2,93 3 c) Faglig veiledning Vg1-3 3,2 3,3 3,27 3,3 d) Karriereveiledning Vg1 3,4 3,6 3,6 3,8 e) Mobbing på skolen Vg1 1,2 Nulltoleranse 1,2 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,23 3,6 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,34 3,4 h) Orden og oppførsel (ny fra 2010) 2,95 3,1 : a) Ingen svarer at de ikke trives sammen med lærerne sine eller på skolen. Positiv utvikling siste 3 år. 7% svarer at de ikke trives litt/ikke noe særlig ; bedre resultat enn land og fylke men likevel er trivsel viktig å jobbe videre med. Trivsel kan bety at elever føler seg trygge: trygghet er viktig for elevers læring b) Lite endring i resultater senere år. Drøftet i pedagogiske timer; elever lite involvert i utvikling av arbeidsplaner, men økende involvert i valg av arbeidsmetoder og valg av oppgavetyper. Øking av opplevd gjennomført elevsamtaler. c) Deltagelse i prosjekt bedre vurderingspraksis kan ha bidratt til gode resultater. Utfordring å få elevene til å knytte nytt stoff til ting de har lært tidligere og til ting de har lært i andre fag. Mange elever tror ikke på egne evner; Ledelsen ved skolen ser det som en stor utfordring at vi som ansatte klarer å favne om elevene slik at flere får tro på faglig utvikling. d) Ingen analyse i årsmeldingen e) Positiv utvikling. Ikke noe utbredt mobbeproblematikk på Skarnes. Handlingsplan mot mobbing markedsført mot elever og foresatte f) g) Ingen analyse i årsmeldingen h) 25

26 3. Elevrådets årsmelding - Elevene ved skolen melder i Elevundersøkelsen at elevrådet gjør en god jobb. - Elevrådet mener selv de ikke har hatt så mange og viktige saker - Opplever at ledelsen hører på dem når de kommer med noe - Generelt bra læringsmiljø, tidvis bråkete, utfordring med å få alle til å møte presis til timene. 20 % svarer i Elevundersøkelsen at det brukes for mye tid på å få ro i klassen - Ønsker mer systematisk og proff faglig veiledning med framovermeldinger for videre arbeid. - Bør ha grupperom/egnede lokaler for samtaler mellom lærer og elev - Kritiske til (mangel på bruk) av vikarer ved lærerfravær; umotiverende, mister timen man har krav på 4. Rektors vurdering av skoleåret - Søker å drive prosesser der ansatte er aktivt med og får et eierforhold til tenkning og tiltak for å nå mål. i lærerundersøkelsen viser at vi til en viss grad lykkes - Skolen har i lykkes i å nå målene vi hadde satt oss - Utfordring: at elever må bruke tid på skolearbeid og at skolen blir bedre til å motivere og følge opp elever - Ønsker å utvide og forbedre elevdeltagelse i for eksempel skolemiljøutvalg - Arbeidsmiljø og samarbeidsklima er godt - Prosjekt framtidas videregående skole; behovet for grupperom er adressert her 5. Fylkessjefens vurdering Skarnes videregående skole har hatt en meget bra utvikling de senere år, og skoleåret har skolen særdeles god utvikling. Målsettinger og ambisjoner for skoleåret er på et høyt nivå. Skolen har generelt en vesentlig bedre karakterutvikling skoleåret sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder for alle trinn, både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram. Skolen har gjennomgående forbedringer på alle indikatorer, og noen indikatorer har stor positiv endring skoleåret sammenlignet med tidligere år. Skolen jobber systematisk og konkret i alle ledd. Ansatte er med på å dra i samme positive retning. Skolen lykkes meget godt med interne prosesser for å skape eierforhold til utvikling ved skolen. Skarnes jobber systematisk og kvalitetsmessig godt med kjernevirksomheten ved skolen. 26

27 Vedlegg 9 er og analyse Solør videregående skole 1. Bakgrunnsinformasjon om skolen Antall elever pr 1. okt : 618 Antall årsverk (pedagogisk personale, leder 131,43 stillinger og andre ansatte): Antall elever pr pedagogisk årsverk 7 (beregnet ut fra tall skolen har oppgitt): 2. er og skolens analyse 2.1 Fullført og bestått, fravær og antall sluttere Område 2008/2009 Fullført og bestått i % av elever pr , , /2011 Gjennomsnittelig fravær 7,6 7 6,07 6 Antall elever som sluttet etter Gjennomføring: Forbedring viser at tiltakene vi satte inn har vært vellykket. Viktige bidragsytere til resultatet er et godt samarbeid med Ungdomssatsingen i Solør om utdanningsvalg, bedre kartlegging og oppfølging av elevene, og bedre oppfølging av elever med svake resultater. Fravær: Skolen lykkes svært godt med å redusere fraværet. Eventuelle virkninger av KLL vil være indirekte da prosjektet er i startfasen og har så langt i hovedsak dreid seg om kompetanseheving av lærerne. Skolen spør: Kan dette bli bedre? Sluttere: Mange sluttårsaker og dermed stor variasjon i årsakssammenhenger. Antallet har økt, tiltakene synes ved første øyekast ikke å ha fungert. Antallet sluttere henger imidlertid sammen med antall fullført men ikke bestått (redusert fra 89 til 64). Sammenlagt har disse to gruppene gått ned fra 115 til 99, noe som også vises på fullførtprosenten. 2.2 ikling Studieforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 4,37-0,49-0,4 4,48-0,59-0,4 Vg2 4,02-0,05 0 3,94-0,11 0 Vg3 3,72-0,05 0 3,93-0,22-0,2 27

28 Yrkesforberedende utdanningsprogram 20 Vg1 3,01-0,02 0 3,1 0,26 0,4 Vg2 3,53-0,23-0,20 3,65-0,12 0 Stor forskjell på SF og YF ved skolen, både gjennomsnittlig inntakskarakter og karakterutvikling. Det er også betydelig forskjell på gutter og jenter, men ikke entydig. Karakternivået på SF er reelt og tradisjonelt noe lavere enn på ungdomskolen. Dette er en tilpassningsprosess mellom to skoleslag, og det er ikke noe mål i seg selv å endre denne tilpassningen. Tiltakene bedre kartlegging og KLL har så langt ikke virket som forutsatt på SF. En forklaring kan være sen start av KLL. Vi forventer bedre resultater neste år. Vg3 SF: Russetiden slår uheldig ut. 2.3 Læringsmiljø Område (Flisa/Våler/Sønsterud) Måltall Måltall 2010/ / /2001 a) Trivsel Vg1-3 4,2 / 4,1 / 4 4,2 4,21/4,23/4,15 4,2 b) Medbestemmelse Vg1-3 2,3 / 2,9 / 2,6 3 2,54/2,86/2,84 3 c) Faglig veiledning Vg1-3 2,8 / 3,2 / 3,3 3,3 2,88/3,16/3,31 3,2 d) Karriereveiledning Vg1 3,1 / 3,4 / 2,9 3,4 3,2/3,4/3,7 3,4 e) Mobbing på skolen Vg1 1,2/1,5/1,7 Nulltoleranse 1,2/1,3/1,4 Nulltoleranse f) Ro og orden 3,5 / 3,1 / 3,3 3,5 g) Arbeidsro (ny fra 2010) 3,37/3,12/3,04 3,2 h) Orden og oppførsel (ny fra 2010) 2,8/2,84/2,74 3 : a) Liten forskjell mellom studiestedene, men både Våler og Sønsterud har en klar bedring i elevenes opplevelse av sosial trygghet og trivsel. KLL vektlegger arbeidsro og orden/oppførsel mer enn trivsel. Må være oppmerksom på vektleggingen av disse faktorene kan gå ut over trivselen, som allerede er på et så høyt nivå at det skal lite til før den går ned. b) Skolen under ett kommer bedre ut enn foregående år. Måltallet på 3,0 nådde ingen, men Våler og Sønsterud var ikke langt unna, og klart bedre enn fylkesnittet. Tiltakene har virket, om enn noe mindre enn man hadde håpet. Elevene viser lite engasjement for medbestemmelse Med store klasser, pensumpress, eksamenspress og tradisjon for at lærerne styrer undervisningen er både elever og lærere bekvemme med at det brukes mindre felles tid på planlegging av undervisning. c) Forskjellen mellom studiestedene er relativt stor, og bare Sønsterud når måltallet. I resultatet for Flisa, viser det seg at det er liten forskjell på avdelingene og klassetrinn, noe vi utgangspunktet antok det ville være. Flisa må neste år fokusere på å gi elevene bedre faglig veiledning. Og for å oppnå dette bør studiestedet gå litt inn i hvordan det arbeides på de øvrige studiesteder og lære av det. d) Våler og særlig Sønsterud har gode resultater. PTF gjennomføres kanskje bedre og mer målrettet her? Vg1 YF ved Flisa trekker ned resultatet. Når vi vet at det i YF brukes mye tid i PTF til å la elevene bli kjent med faget er det vanskelig å forstå dette. Karriereveiledning oppfattes kanskje ikke som den yrkesveiledningen som faktisk blir gjennomført 28

29 e) Det er en liten forskjell mellom studiestedene. et for Våler og Sønsterud ligger litt under resultatet for Hedmark, og følgelig bør det arbeides med dette ved disse studiestedene. En tøffere omgangstone ved yrkesfag i Våler og på Sønsterud. Dette kan av enkelte oppleves som mobbing f) g) Ikke nådd mål. Relativt stor forskjell mellom studiestedene, med Flisa som best. Klart best arbeidsro på studieforberedende sammenlignet med yrkesfag 3. Elevrådets årsmelding Lokale elevråd for hvert studiested. Rektor har ansvaret for samarbeidet med elevrådsstyret, assisterende rektor for samarbeidet med de lokale elevråd. Mye av arbeidet i elevrådsorganisasjonen foregår i de lokale elevråd Fra Elevrådet ved Flisa: Høy møteaktivitet i første halvår om kommunikasjon, parkering, rydding og evaluering av ulike aktiviteter. En annen gjenganger har vært klager på datautstyr og skrivere. Noe mindre aktivitet etter jul pga tentamen, eksamen og annet. Bra samarbeid med administrasjonen, og blir tatt på alvor i de aller fleste tilfeller. Samarbeidet ovenfor Elevrådsstyret på Solør VGS (hovedelevrådet på skolen), har derimot vært litt mer varierende. 4. Rektors vurdering av skoleåret Antall elever ved skolen har økt. Dette gir bedre oppfylling av klassene, samt oppretting av paralleller for noen tilbud Ikke rom for ytterligere økning i utdanningsprogram og programområder de nærmeste år Antall ansatte og skolens budsjett har ikke økt i samme omfang som økningen i antall elever, noe som betyr at undervisningen er blitt mer effektiv. Skolens budsjettstyring har vært meget bra, med et avvik godt innefor +/- 1 %. Internt har imidlertid ikke alle avdelinger like bra styring Rektor ser gjerne at elevenes engasjement både i elevråd og fag øker. Russefeiring tar for mye fokus Elevens læringsmiljø er gjennomgående godt. Rektor ser det som svært viktig at den videregående skolen i Solør er en sentral og synlig medspiller i distriktet. Skolen har flere viktige prosjekter gående. Størst er KLL Utfordringer: Elevutvikling i Solør mindre kull i vente. Viktig å opprettholde landslinjene Spesialundervisningen omfanget øker, men det gjør ikke ressursene Skolestrukturen store forskjeller mellom studiestedene på flere områder Bygningsmassen det er nødvendig med en generalplan for skolen 29

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE INNLEDNING Vi har hatt et fint år på Galleberg skole både faglig og sosialt. Skolen gjennomsyres av gode tydelige voksne som ønsker å ta vare på hele mennesket. Vi

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 1. Elever og undervisningspersonale Antall elever på Kråkstad: År 2007-08 Antall elever 321 323 301 304 300 Antall lærere på Kråkstad: År

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1 Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Elevrådsskolering Høsten 2013

Elevrådsskolering Høsten 2013 Elevrådsskolering Høsten 2013 Skal ivareta elever og lærlingers rettigheter Hjelper enkeltelever i konkrete spørsmål "Jeg har det skikkelig kjipt på skolen, men det virker som om ingen bryr seg" "Læreren

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010 Ståstedsanalyse for Herøy 2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole Årshjul «Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgivning, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringen, ved spesielle faglige

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer