SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@altakommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg - Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/12 12/571 HØRING- STRUKTUR FOR LÆRING - VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Alta, den Laila Davidsen Leder Charlotte B. Sætrum Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 HØRING- STRUKTUR FOR LÆRING - VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Saksbehandler: Berit Erdal Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 12/571 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: Alta kommune synes det er flott at fylkeskommunen har igangsatt prosess for å strukturere videregående skole i fylket med mål å møte fremtidens behov, og har følgende høringsuttalelse til rapporten Struktur for læring : 1. Generellt Befolkningsutviklingen tas for generelt, den totale nedgang i Finnmark generelt blir veiledende for valgene som tas uten hensyn til lokale variasjoner. Alta er en av få plasser som vil oppleve vekst og dette må hensyntas når ny skolestruktur skal planlegges. Finnmark vil totalt redusere sin andel av åringer fra ca i 2011 til ca stk i 2040, mens Alta vil oppleve en økning i samme aldersgruppe fra 854 til 933 stk i samme perioden. Dette er fremskrevne tall etter middels nasjonal vekst. Det konkluderes med at skolestørrelse ikke i seg selv har stor betydning for kvaliteten, men allikevel blir nettopp størrelsen brukt mot Alta for å holde igjen på tilrettelegging for vekst her. Dette stemmer dårlig med befolkningsutvikling som kommer i Alta. Økonomien for hver skole kunne med fordel bli belyst i større grad, kun snittkostnaden totalt sett fremkommer. Tall viser at Alta Videregående skole har betydelig lavere i kostnad pr elev enn snittet i Finnmark, og også lavere enn nasjonalt snitt. Det tilsier at størrelsen på Alta Videregående skole fortsatt gir stordriftsfordeler og har mer å gå på. 2. Skolemodell: Alta kommune har forståelse for behovet om å redusere antall skoler i fylket, for bedre å møte morgendagens behov med bærekraftig drift. Kommunen er selv i samme prosess ift grunnskoler. Uten å mene noe om hvilke andre skoler som må avvikles er det ut fra de senere års søkertall, befolkningsvekst, demografi og bredde i næringslivet et prekært behov for å styrke Alta Videregående skole. Alta opplever oversøking år etter år, for skoleåret 2011/12 var det en oversøking på over 300. En utvidelse her vil være med på å redusere frafall ved å sikre at flere oppnår sitt førstevalg. Dette påpekes også i rapporten. Side 2 av 12

3 Regioninndelingen som fylkeskommunen har foretatt for VG1 bør oppheves. Om flere elever ikke får sitt førstevalg innfridd fordi de sokner til annen skole enn de ønsker seg til, blir regioninndelingen i seg selv ødeleggende for frafallsproblematikken. Alta Videregående må utvides vesentlig og favne 1200 elever, for å dekke innsøkingsområdet samt søkertall generelt. Alternativt kan man se på en todelt skolestruktur mellom studieforberedende og yrkesfag med felles administrasjon. Forslaget i rapporten om å tilby flere helhetlige utdanningsløp støttes fullt ut, om færre må skifte skole underveis i utdanningsløpet vil man redusere frafall ytterligere. Den største og viktigste utfordringen vi har i Finnmark er å sikre studiekompetanse på våre ungdommer. 3. Viktige premisser for organisering; - Befolkningsvekst og demografi - Søkertall og måltall ift Ny GIV - Behov fra næringslivet - Mulighet for lærlingeplasser 4. Behov for kompetanse i Alta; Det er en økende interesse for realfag i regionen og Alta opplever en oversøking på studiespesialisering VG1 Studspes bør utvides med én klasse. Finnmark vil ha et økende behov for spesielt lærere i årene som kommer og sikreste rekruttering er å utdanne våre egne. Bygg og anleggsbransjen er stor i Alta, og har behov for å sikre rekruttering nå og i fremtiden. Både rørleggermiljøet og opplæringskotoret for byggefag i Finnmark mener det er avgjørende at man kan følge utdanningsløpet på Bygg og Anleggsfag i Alta her er det også enklere å skaffe praksisplasser. VG2 KEM må videreføres i Alta. Flere innspill vedlagt. IKT-miljøet i Alta er voksende, antall ansatte vil øke med 30% de nærmeste tre år, og det oppleves som begrensende allerede i dag ift rekruttering at elever må til Vardø for å finne IKT Servicefag som tilbud. Flere dropper da utdanningsprogrammet. Det er derfor sterkt ønskelig å få lagt IKT Servicefag også til Alta, og næringen ønsker å bidra med lærlingeplasser. Se innspill vedlagt. Videre er havbruksnæringen i vestfylket stor, og voksende, og det meldes fra næringen et behov for å styrke Naturbruk blå linje ved å tilby dette også som en linje i Alta. I dag rekrutteres det i for liten grad og med en opprettet linje også i Alta vil man også kunne tilby lærlingeplasser i større grad. Innspill vedlagt. Frisører i Alta har formidlet et sterkt behov for å få et helhetlig utdanningsprogram for Side 3 av 12

4 Design og Håndverk, ved at VG2 Frisør opprettes også i Alta. I dag opplever man å miste studenter ut av fylket siden valget kun ligger i Vadsø. Det er også i Alta de fleste lærlingekontrakter kan tilbys. Innspill vedlagt. TIP VG1 opplever svært stor oversøking, med 44 stk sist skoleår, og her er det behov for opprettelse av én klasse til. Videre har Alta for få linjer/klasser videre ift TIP, og opplever derfor en svært stor oversøking på VG2 Kjøretøy. Det er derfor ønskelig å få lagt en ekstra linje til Alta for VG2 utover Kjøretøy. Fra Opplæringskontoret for hotell og næringsmiddelfag i Finnmark er det kommet et behov og sterkt ønske om å sikre fagutdannede retten til VG3 for påbygging til studiekompetanse.her er det i dag en stor oversøking, og Alta bør få utvidet med én klasse VG3 Påbygg til Gen.studkompenanse. Innspill vedlagt. 5. Annet: Elevhybler i Alta må videreføres og økes. Dette med bakgrunn i den vekst Alta opplever, hvor boligpriser presses oppover. For å sikre elever i alderen år et godt sted å bo under studietiden, og ofte langt hjemmefra, må tilbudet om hybler videreføres og styrkes i antall. Fordeling av satsningsområder på de ulike videregående skoler som ble lagt i Kompetent Region (13) er for Altas del for lite ambisiøst. Alta som er vesentlig større enn de andre og med et vesentlig bredere næringsliv å tilfredstille. Alta Videregående Skole må få flere satsningsområder i tillegg til Reiseliv fra skoleåret 2012/13. Egen prosess på satsningsområdene må finne sted, og Alta kommune som vertskommune må involveres. Ift satsningsområder tildelt så har Nordkapp fått tildelt Maritime og marine næringer med særlig vekt på fiske og havbruk, sikkerhet og beredskap. Dette er et satsningsområde de bør få videreført, og fagskolen her bør opprettholdes. Alta kommune vedlegger også innspill som ble meldt inn i 2010 og SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Rapport Struktur for læring 2. Vedtak fra Formannskapet Vedtak fra Formannskapet Innspill fra Rørlegger Dan Berg A/S 5. Innspill fra Jens Jensen A/S 6. Innspill IKT-nettverk Alta 7. Innspill NRL avd. Finnmark Side 4 av 12

5 8. Innspill Opplæringskontoret for hotell- og næringsmiddelfag i Finnmark 9. Innspill Frisører i Alta 10. Søkerantall 2011/ Innspill Opplæringskontoret for byggefagene i Finnmark 12. Fremskrevet folkemengde åringer Følgebrev fra FFK 14. Innspill Grieg Seafood Bakgrunn: Finnmark Fylkeskommune vurderer skolestrukturen for videregående skole i fylket og har innhentet en rapport Struktur for læring som nå er sendt på høring. Rapporten er delt i to; 1. Statusbeskrivelse av videregående opplæring i Finnmark (utarbeidet av FFK) 2. Analyse av alternativ skolestruktur (utarbeidet av NorConsult) Det er del 2 vi skal gi høringsuttalelse til, med frist 5.mars. Politisk mandat for utredningen er fra Kompetanseutvalget: KU ber om en helhetlig gjennomgang av tilbudsstrukturen, elevgrunnlaget, skolestrukturen, økonomi og ressursbruk i den viderefående skole i Finnmark. Utredningen skal foreligge senest høsten KU ønsker med bakgrunn i denne utredningen å se på mulighetene for effektivisering og forbedring av Finnmark Fylkeskommunes drift av de videregående skolene. Videre ble det i vurderingen av hva som skulle inngå i utredningen også tilføyd Kvalitetsperspektivet, med begrunnelse i nasjonale kvalitetsmål: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som annerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. (Kunnskapsdepartementet 2008, s.11) For å oppnå dette vil FFK tilby opplæring av høy faglig kvalitet, tilstrekkelig bredde og tilgjengelighet. Andre relevante prosjekter i regi av FFK: FFK har utover opplæringsutreningen (Struktur for læring) også tre andre relevante prosjekter på gang: 1. Skolebruksplan skal se på arealbruk og teknisk tilstand ved hver videregående skole, samt forslag til evt tiltak Side 5 av 12

6 2. Forskningsprosjekt i regi av NIFU Bortvalg og gjennomstrømning i videregående opplæring i Finnmark skal se inngående på hva frafall skyldes og evt se på mulige tiltak. (Ferdigstilles vår 2012) 3. Elevhybelutredning vurderer status på hubler i dag, fremtidig omfang, drift og evt investeringer (Ferdigstilles vår 2012) Disse rapporter inngår ikke i høringen, og egne høringsrunder vil antagelig komme. Del 1 innledning og fakta: Finnmark Fylkeskommune er i dag ansvarlig for all videregående opplæring i fylket. I dag drifter FFK 8 videregående skoler(vardø, Vadsø, Kirkenes, Tana, Honningsvåg, Hammerfest, Lakselv og Alta) og har LOSA (Lokal opplæring i samarbeide med arbeidslivet) som tilbud i 8 kommuner (Gamvik, Hasvik, Lebesby, Måsøy, Loppa, Tana, Berlevåg og Båtsfjord). I tillegg til fylkeskommunale tilbud kommer statlig tilbud i Kautkeino og Karasjok med samisk videregående skole. Totalt tilbyr fylkeskommunen videregående opplæring i 15 av 19 kommuner. Av FFKs totale budsjett på 1.1 MRD går ca 435 mill til videregående opplæring og av dette da 320 mill til drift av de 8 videregående skoler i fylket. Opplæringsloven legger klare føringer for organisering og tilbud ift videregående skole. 3-1 Rett til videregående opplæring den såkalteungdomsretten gir ungdom etter søknad rett å få plass på trinn 1 på et av tre utdanningsprogram de søker på, og med mulighet for å gå videre på trinn 2 og 3 innen samme utdanningsprogram. Utover Opplæringsloven gir også Fylkesplan (11) (som etterfølges av Regional Planstrategi ), Kompetent Region (13) (strategier for videregående opplæring) samt Økonomiplanen føringer for tilbud av videregående opplæring. Ny GIV Dette er en satsning fra 2010 til 2013 med mål om et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetning for å fullføre og bestå videregående opplæring. I Finnmark viser tall fra 2010 at kun 51% hadde oppnådd studiekompetanse eller fag- /svennebrev, mot nasjonalt snitt på 70%!! Vedtatt måltall i 2013 for Finnmark er 57%. Søking og inntak i FFK: Kompetanseutvalget i FFK behandler årlig skoletilbudssaken i november hver år. Etter søknadsfrist 1.mars justerer man tilbudet etter etterspørsel i mai. Minimumsantall på søkere er satt til 10 på yrkesfag og 20 på studieforberedende, men det tas alltid en helhetlig vurdering før Side 6 av 12

7 tilbudet fjernes for skoleåret. Forskning viser at innfridd førsteønske er positivt ift elevens forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. På VG1-nivå er inntaket regioninndelt, for å sikre at flest mulig kommer inn på skole nær seg og slipper å bli borteboende elev. Det er fritt skolevalg for VG2 og VG3. Regioninndeling: Region vest: Alta, Loppa, Hasvik og Kautokeino Region midt: Porsanger, Hammerfest, Nordkapp, Lebesby, Gamvik, Måsøy, Kvalsund og Karasjok Region øst: Vardø, Vadsø, Tana, Nesseby, Berlevåg, Båtsfjord og Sør-Varanger Enkelte utdanningsprogram finnes kun i en eller to av regionene og hit kan man da søke fra hele fylket såkalte fylkeslinjer. Hovedinntaket(1.inntak) til videregående skole foretas i begynnelsen av juni og 2.inntak i slutten av juni begge disse foretas av sentraladministrasjonen i FFK. Deretter overtar hver enkelt skole, og fyller opp på linjer som har ledig kapasitet når skolen er i oppstart. Søkertrender og antall plasser: Søkertrenden ved studieforberedende utdanningsprogram viser en klar økning i søknad til studiespesialisering, mens søkerantallet til idrett, påbygging og musikk, dans & drama holder seg stabilt. De mest populære yrkesfag er teknikk og industriell produksjon (TIP), helse- og sosialfag, elektrofag samt bygg-og anleggsfag. Antall søkerer de siste år totalt på alle trinn har vært mot totalt plasser. Av denne er det søkere med ungdomsrett (87,8% av antall søkere her står feil i rapporten - og 91,5% av antall plasser). LOSA: Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet, et desentralisert tilbud på Vg1-nivå administrert fra Nordkapp Maritime fagskole og videregående skole og foregår over lyd/bilde. Tilbys i. Har ansatt en lokal veileder som følger opp elevene på hjemstedet. Omfang ca 80 elever, med fra 5 21 elever i hver kommune. Økonomi oppsummert: FFK har samlet sett høyere kostnader enn andre fylkeskommuner. Isolert sett ligger FFK på omtrent samme nivå som andre ift kostnader rettet mot undervisning, men Side 7 av 12

8 bygningsdrift/skolebygg, hybler for borteboende, pedagogisk ledelse og skoleadministrasjon trekker vesentlig opp. Kostnad per elev ligger på ca ,- totalt for fylket. Elevhybler: FFK eier og drifter elevhybler i Alta, Hammerfest, Vadsø, Vardø, Tana og Kirkenes. Det er kun Nordkapp og Lakselv som ikke har etablerte hybler. Kostnad for elevhybeldrift var i 2010 på totalt 7.2 MNOK. Del 2 Utredning og analyser: Multiconsult har fått føringer på å vurdere skolestruktur med utgangspunkt i dagens struktur, og det er gis ikke mulighet til å tenke nybygging eller utvidelse. Dette er en stor svakhet ved hele rapporten skal man se på strukturen ut fra dagens og fremtidens behov må man ikke begrense seg til dagens bygg. SSBs prognoser for aldersgruppen år viser en nedgang på ca 500 ungdommer i fylket fra år 2022, fra dagens ca 3100 til Rapporten har videre sett på fremskrevne tall iht inndelte regioner, og her viser Region Vest en økning i antall elever de kommende 5 år for deretter å reduseres ned til dagens nivå på ca 1000 elever. Befolkningsveksten kommer i Alta, dvs ingen reduksjon for innsøking til Alta Vgs. Skolestørrelse Det finnes lite eller ingen forskning som tilsier at skolestørrelse i seg selv har stor betydning for kvaliteten ved skolen. Noe forskning viser at en viss størrelse gir bedre faglig utbytte, men hva som er stor, middels og liten skole er varierende. Alta Vgs med ca 1000 elever er stor i norsk sammenheng, men middels i amerikansk målestokk hvor de fleste forskningsrapporter er skrevet. Gjennomføringsgrad Det konkluderes med i rapporten at største insitament for å få flere igjennom utdanningsprogrammet er å innfri elevens førstevalg i større grad. Videre konkluderes det med at flytting og skolebytte innvirker negativt ift frafall. Her kan man stille spørsmål om regioninndeling som FFK har foretatt, er en hemsko eller fordel. Det er kun Alta, Loppa, Kautokeino og Måsøy som vil kunne søke seg til Alta Vga. Om f.eks en elev fra Lakselv vil til Alta Vgs (kanskje har man slektninger her man vil bo hos) blir vedkommende satt bakerst i køen, og regioninndeling tilsier at elever fra Lakselv skal sluses til Hammerfest. Kan inndelingen hindre flere ungdommer i å få innfridd sine førstevalg? Rapporten påpeker at sentralisering og urbanisering pågår i Finnmark, ungdommene ønsker seg til byene og dette må hensyntas når skolestrukturen legges. Side 8 av 12

9 Økonomi: De større skolene i Finnmark kan vise til lavere kostnad pr elev, mens de små fagmiljøene er kostnadsdrivende. Vurdering: I høringsbrevet bes kommunene kommentere modellene som er foreslått, vurdere det beste alternativet videre, vurdere viktige premisser for organinsering samt si noe om behovet for kompetanse i vår kommune spesifikt. Modeller foreslått: I alle modeller beregner man ut fra et tall på elever, men hensyntar ikke hvor økningen/reduksjon i folketallet kommer. Det er i utgangspunktet en stor svakhet når konklusjonene dras. Videre tas det ikke hensyn til tidligere års innsøking til hver skole, ei heller økonomi for hver enkelt skole i dag. Modell 0: Som i dag omtales ikke ytterligere her. Modell 1: Omtrent som i dag, men en styrking av LOSA. Utgangspunktet er en styrking av utdanningskvalitet, uten hensyn til økonomiske besparelser. Kostnadene vil snarere tvert i mot øke, med større tilbud av desentralisert tilbud via LOSA. For Alta medfører ikke dette noen større endringer utover at vi får et tilbud innen Design og Håndverk også for VG2. Videre kan økt satsning på LOSA medføre at Alta Vgs får færre borteboende elever. Modell 2A - D: Her skal man i større grad ta hensyn til økonomi, tilgjengelighet og utdanningskvalitet. Mindre tilbud vil kuttes for en større konsentrasjon av fagmiljøer og et mål om at eleven skal kunne følge hele utdanningsprogrammet ved samme skole, dvs færre skolebytter underveise i utdanningsløpet.losa og Vardø er fjernet fra alle alternativer, mens Alta, Hammerfest, Kirkenes og Vadsø er med i alle. Modell 2A: Vardø og Lakselv avvikles. For Alta Vgs blir det følgende endringer: - Klima, energi og miljøteknikk VG2 flyttes fra Alta til Hammerfest - Design og Håndverk flyttes til Hammerfest - Media og kommunikasjon styrkes i Alta - ellers som i dag Modell 2B: Side 9 av 12

10 Vardø og Nordkapp avvikles. For Alta Vgs blir det følgende endringer: - Klima, energi og miljøteknikk VG2 flyttes fra Alta til Hammerfest - Design og Håndverk flyttes til Hammerfest - ellers som i dag Modell 2C: Vardø, Lakselv og Nordkapp avvikles. For Alta Vgs blir det følgende endringer: - Klima, energi og miljøteknikk VG2 flyttes fra Alta til Hammerfest - Design og Håndverk flyttes til Kirkenes, alt. Hammerfest som nr.2 - Teknikk og industriell produksjon styrkes i Alta og de andre gjenværende skoler - NB! SSA i Vardø VG2 nedlegges, men IKT-drift fortsetter i Vardø?? - ellers som i dag Modell 2D: Vardø avvikles. For Alta Vgs blir det følgende endringer: - Klima, energi og miljøteknikk VG2 flyttes fra Alta til Hammerfest - Design og Håndverk flyttes til Hammerfest - Restautant og Matfag styrkes i Alta og de andre gjenværende skoler - Service og Samferdsel Vardø flyttes til Vadsø - ellers som i dag Kort vurdert vil alle varianter av Modell 2 gi betydelig kostnadsbesparelser i form av aviklede skoler. Omfanget av elever vil kunne absorberes av de gjenværende skoler. Alt i alt fases elever i stor grad inn mot Kirkenes og Hammerfest, i noen tilfelles også mot Vadsø og i liten grad mot Alta.VG2 KEM foreslås flyttet til Hammerfest fra Alta i alle varianter. Modell 3: Avvikling av alle mindre skoler (Vardø, Vadsø, Nordkapp, Tana og Lakselv) og kun gå videre med Kirkenes, Hammerfest og Alta. LOSA avvikles også som tilbud. Side 10 av 12

11 For Alta Vgs blir det følgende endringer: - Klima, energi og miljøteknikk VG2 flyttes fra Alta til Hammerfest - Media og kommunikasjon styrkes i Alta - Økning av antall elevplasser ved TIP i Alta - ellers som i dag Kort vurdert vil Modell 3 gi betydelig besparelser. Her igjen er det Kirkenes og Hammerfest som er tiltenkt å absorbere 800 elever som må skaffes plass til etter nedleggelse av fem skoler, og dette kan knapt løses uten tilbygg.alta skal opprettholdes på samme nivå ut fra vurdering om en alt for stor skole i utgangspunktet. Vurdering av modeller og utdanningsprogram: Folkemøte: For å få et mest mulig forankret høringsuttalelse og for nærmere å avdekke næringslivets behov ble det 7.februar arrangert et folkemøte i Kommunestyresalen av Alta kommune og Alta Næringsforrening i felleskap. Her ble fakta fra Alta Vgs, de ulike scenarier i rapporten og erfaringer presentert. Det var også et innlegg fra Birgit Abelsen, direktøri Norut Alta, som fikk næringsliv og oppmøtte til å se inn i fremtiden og klarere definere behovet i fremtiden. Det møtte ca 60 stk på møtet, og det var stort engasjement. Mange innspill er meldt inn i etterkant av møtet, og disse vedlegges høringsuttalelsen. Dialogmøte: Utover høringsrunden har Fylkeskommunen invitert til dialogmøte om ny skolestruktur, og her får Alta kommune delta med to stk fra adm. Politisk deltagelse kommer i tillegg og her er antallet pr parti definert. Møtet finner sted på Rica Hotell 28.mars, og det er svært viktig at vi møter med alle representanter vi får møte med! Skolemodeller: Alta kommune har i liten grad et ønske om å uttale seg om nedleggelse av andre skoler i fylket, men forholder seg til rapport og de modeller som her er gitt med fokus på Alta og Altas behov. I utgangspunktet er det ingen modeller som tilfredstiller Altas behov for fremtiden, og å holde Alta Vgs på dagens nivå i antall elevplasser er å gå baklengst inn i fremtiden og dermed utelukket! Alta er i sterk vekst, har vært det over flere år, som den eneste byen i fylket og det er ikke samfunnsøkonomisk fornuft i å stagnere videregående skole på dagens nivå. Antall elevplasser og utdanningsprogram må økes for å bedre møte både næringslivets behov, skoleklassekull som tilkommer fra grunnskole, tilflytting fra omkringliggende kommuner med mer. Her må fylkeskommunen forholde seg til sentralisering som pågår i fylkes, og heller styrke Alta som vekstsenter. Om Alta Vgs skal begrenses i størrelse vil man etablere en Side 11 av 12

12 eliteskole med svært høye inntakskrav - det er ikke en ønsket utvikling. En utvidelse i Alta med nybygg/renovering vil tvinge seg frem. Frafallsproblemet: Finnmark har svært stor frafallsprosent, og dette er en av de største utfordringene fylket har i møte med fremtidsutsikter som tilsier økt aktivitet og mange muligheter behovet for kompetanse i regionen vil være skrikende. For å redusere frafall vil det være, som rapporten tilsier, størst effekt å sikre at flere kommer inn på sitt førstevalg. Videre hindrer vi flere frafall under studieløpet om flere får fortsette ved samme skole i hele utdanningsløpet. Rapport fra Norut Alta 2009:5; Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark viser at i tidsrommet ble ca 10% av ungdom i alderen år sendt ut av Alta for å gå videregënde. Omtrent 1/3 av disse falt i fra, dvs 170 elever avbrøt utdanningen. Det er svært høyt tall og tiltak må iverksettes for å redusere frafallet. Stordriftsfordeler: Selv om Alta Vgs er stor i nasjonal sammenheng er det ingenting som tilsier at stordriftsfordelene er borte tvert i mot viser øknomiske tall at skolen kan vise til lavere kostnader pr elev enn de mindre skolene i fylket. Stykker man opp bevilgning til skolen opp i antall plasser får man en snitt på 94 pr elev, mot 105 som nasjonalt snitt og 112 i snitt her i Finnmark (dette er både yrkesfag og sud.spes samlet). Alta har, stikk i strid med hva rapporten forsøker å fremstille, fortsatt stordriftsfordeler og har fortsatt mye å gå på skolen kan fint utvides uten å miste kosteffektive løsninger. Innspill fra næringslivet: Vi har mottatt mange innspill fra næringslivet og det kom opp flere under folkemøtet. Alle innspill er vedlagt og også tatt med i innstillingen. Konklusjon: Alta Vgs er svært viktig for Alta og for Finnmark om vi skal få utdannet ungdommen vår. Å revurdere skolestrukturen i sin helhet er fornuftig, og da må alle sider ved skoleøkonomi, befolkningsvekst, demografi, behov i næringslivet og ønsker fra ungdommen selv vil være førende. Slik rapporten fremstår og modellene er foreslått vil Altas ungdom i økende grad måtte reise ut for gå videregående skole, og det vil igjen gjøre Alta Videregående skole til en eliteskole kun for de aller flinkeste. Det er ikke av samfunnsmessig interesse, det vil medføre økt frafall hvor svært mange elever fra Alta vil måtte flytte for å gå videregående skole. Side 12 av 12