Eliassen Engelien Eriksen Ertresvaag Grimnes Hellerud Skovholt Sprauten Wiig Øhren. Tidslinjer 1+2. Verden og Norge Historie Vg2/Vg3.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eliassen Engelien Eriksen Ertresvaag Grimnes Hellerud Skovholt Sprauten Wiig Øhren. Tidslinjer 1+2. Verden og Norge Historie Vg2/Vg3."

Transkript

1 Eliassen Engelien Eriksen Ertresvaag Grimnes Hellerud Skovholt Sprauten Wiig Øhren Tidslinjer 1+2 Verden og Norge Historie Vg2/Vg3 Bokmål

2 2 Forord Innhold 3 Å bruke Tidslinjer 1+2 Innhold Nærbilde > > > > > > Perspektiver 56 Norge 204 Verden > > > og metoder Tidslinjer 1+2 dekker læreplanen i historie fellesfag for studieforberedende utdanningsprogram som gjelder for Vg2 og Vg3. Tidslinjer 1+2 er skrevet med tanke på å hjelpe leseren til å nå den kompetansen læreplanen legger til grunn, men siktemålet er også å gi en sammenhengende oversikt over historien fram til vår egen tid. Tidslinjer 1+2 er basert på lærebøkene Tidslinjer 1 og Tidslinjer 2. Tredelingen av kapitlene i «Nærbilde», hovedtekst og «Perspektiver» er ført videre og utformet slik at de kan leses separat. Det nye i Tidslinjer 1+2 er at innholdet er redusert, omdisponert og delvis bundet sammen på nye måter. I tillegg er noen deler nyskrevet. En slik samlet framstilling av historie for Vg2 og Vg3, som er tematisk orientert, kan åpne for nye tilnærminger til undervisning og læring i et fag hvor eksamen skal kunne omfatte emner fra begge årstrinn. Det har vært et mål å framstille historien bredt og i sammenheng, og å tydeliggjøre sentrale utviklingstrekk gjennom hele historien både når det gjelder politisk, økonomisk, sosial og kulturell historie. For å få til det har det vært nødvendig å begrense mengden av detaljer i framstillingen. Tidslinjer 1+2 er delt inn i seks perioder som hver tar for seg norges historie, europeisk historie og den øvrige verdenshistorie i separate kapitler. Kapitlene som tar for seg norgeshistorie har fått en blå grunnfarge til forskjell fra den grønne grunnfargen som markerer kapitlene med verdenshistorie. Hovedtanken bak strukturen i Tidslinjer 1+2 er å tilby tematiske lengdesnitt innenfor hver periode, og at historien om Norge med fordel kan leses med verden som bakteppe. Hver av de seks periodene kartlegger først utviklingen i Europa og verden, dernest følger framstillingen av utviklingen i Norge innenfor samme tematiske og kronologiske avgrensning. Dette åpner for tematiske tilnærmingsmåter og mer fleksibel bruk av boka. Den kan leses fra perm til perm, men det er også mulig å følge et enkelt tema sammenhengende over tid eller å behandle norgeshistorien eller verdenshistorien hver for seg. Innsikt i historien vinnes gjennom samspill mellom oversikts- og dybdestudier. Mens læreboka gir den nødvendige oversikten, kan lærerens undervisning inspirere til dypdykk som vekker elevenes nysgjerrighet og gir dem lyst til å forske videre i historien. Tidslinjer 1+2 inneholder tekster som hjelper elever og lærere i dette arbeidet. Målene i læreplanens hovedområde, historieforståelse og metoder, er dekket i 7 deler av boka som er markert med en brun grunnfarge. Tekstene gir en innføring i læreplanens mål, og følges opp med oppgaver som har en progresjon gjennom boka. Samtidig fungerer oppgavene som små dybde undersøkelser og støtter opp om viktige temaer som er behandlet i hovedteksten. Som supplement til læreboka finnes det også et nettsted som inneholder blant annet interaktive oppgaver, kartanimasjoner, videoklipp og en søkbar kildebase. Med de ulike komponentene håper vi at Tidslinjer sørger for et samspill der oversiktskunnskap, dybdekunnskap og historieforståelse og ferdigheter støtter opp om hverandre. Forfatterne og metoder 7 og metoder del Å dele historien inn i perioder Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. 11 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner Nærbilde De første menneskene Ut av Afrika Jegere og sankere Jordbruksrevolusjonen Åkerbruk Husdyr De første sivilisasjonene Elvekulturer Organisering og spesialisering Skriftspråk Metaller og handel Oppløsning og nye samfunn Oppgaver Perspektiver : Den greske og romerske antikken Nærbilde Hellas Den greske bystaten Athen Sparta Gresk kunst og kultur Filosofi og vitenskap Krig mot perserne og indre strid Aleksander den store og hellenismen Romerriket Republikken Romersk ekspansjon Fra republikk til keiserdømme Pax Romana Kultur, vitenskap og teknologi Den romerske familien Kristendommen Romerrikets fall Oppgaver Perspektiver : Norsk forhistorie Nærbilde De første menneskene i Norge Innvandring Det nye landet Steinalderen Jordbruket Bronsealder Bronsealdersamfunnet Bronsealdergården Kulturkontakt i nord Jernalder Nyrydding og gårdsdrift i jernalderen Høvdingsamfunnet Handel og kulturutveksling Samfunnsendringer Oppgaver Perspektiver og metoder del Å finne, vurdere og bruke historiske kilder Del 2: Ca : Middelalderen i Europa.. 78 Nærbilde Føydalisme Landsbyen Vasaller og len Stats- og kirkemakt Det bysantinske riket Pavekirken Frankerriket et kortvarig keiserrike i vest Frankrike og det tysk-romerske keiserriket. 86 Keisermakt mot pavemakt Kongemakten styrkes i Frankrike og England Korstogene Kampen om Jerusalem Korstog i Europa Korstogenes virkninger Den store katastrofen Pesten kommer til Europa Alle ble rammet «En katastrofal velgjører»? Oppgaver Perspektiver : Asia og Midtøsten i middelalderen Nærbilde Det kinesiske keiserdømmet «Verdens midtpunkt» Nye oppfinnelser Befolkningsvekst og økonomisk framgang Handel og byvekst Kina under mongolsk styre Ny storhetstid Stormakt på havet Slutt på flåteferdene Det mongolske imperiet En brutal krigsmaskin Fra verdensrike til sammenbrudd Den islamske verden En ny religion blir til Fra småsamfunn til en samlet arabisk stat Nye erobringer Strid om liv og lære Vitenskap og tenkning Indre strid og angrep utenfra Islam i Asia og Afrika Indiahavet som møteplass Oppgaver Perspektiver : Vikingtid og middelalder i Norge Nærbilde Plyndring, handel og bosetting Fire faser Hvorfor dro vikingene ut? Virkninger av vikingferdene Rikssamling Arven fra Harald Hårfagre Rikssamlingen fullføres Norge blir et kristent land Håkon den gode og Olav Tryggvason Olav den hellige Tro og dagligliv

3 4 Innhold Innhold 5 Fred og aktiv utenrikspolitikk Borgerkrigene ( ) Hvorfor kom borgerkrigene? Allianse med kirken og tronfølgelov Borgerkrigene tar slutt Storhetstid Norgesveldet Storhetstid for hvem? Samfunnet på 1200-tallet Kongedømmet Kirken Aristokrati og bønder Føydalisme? Byer Svartedauden Union Margrete Årsaker til Kalmarunionen Oppgaver Perspektiver og metoder del Å forklare et historisk fenomen Del 3: Ca : Det nye Europa tar form.160 Nærbilde Handel og byvekst Den europeiske handelsrevolusjonen Livet i byene Handelskapitalisme Kunst og kultur i renessansen Greske og romerske forbilder Bøker og kunnskap Den vitenskapelige revolusjonen Reformasjonen Luther og Calvin Religionskriger Endrede maktforhold Nye sjø- og kolonialmakter Osmanene og det bysantinske rikets sammenbrudd Det osmanske riket blir en verdensmakt. 175 Russland blir stormakt Den moderne staten Eneveldige stater En krigersk statsform Merkantilisme Opplysningstida Opplysningsfilosofer Det opplyste eneveldet Den engelske revolusjonen Deling av makten Oppgaver Perspektiver : Oppdagelser, kolonier og slavehandel Nærbilde Portugal som sjømakt Vasco da Gamas ekspedisjoner Makt med begrensninger Koloniseringen av Latin-Amerika Kristoffer Columbus Erobring av azteker- og inkariket Hvordan gikk det til? Storgods og sølvgruver Det nye kolonisamfunnet Brasil Sukker og slaver i Karibia Nybyggerkolonier i Nord-Amerika. 199 Europeiske bønder og afrikanske slaver. 200 Afrika i slavehandelens tid En svekket verdensdel Verden veves tettere sammen Trekanthandelen over Atlanterhavet Vinnere og tapere Et økologisk verdenssystem Oppgaver Perspektiver : Norge fra nedgang til vekst Nærbilde Reformasjonen blir innført i Norge Erkebiskopen kjemper mot reformasjonen.212 Det norske riksrådet blir oppløst Politikk mer enn tro Dansk kulturell innflytelse Kampen om Norden Eneveldet Sentralmakt og statlig styring Befolkningen i Norge Manntall og folketellinger Den samiske befolkningen Jordbrukssamfunnet Selveiere og husmenn Fiske Husstanden Ekteskap og seksualmoral Nye næringer Bergverk Sagbruk Trelasthandel og skipsfart Profesjonell handel og byvekst Mangesysleri, handel og bedre levestandard Oppgaver Perspektiver og metoder del Å studere en historisk person Del 4: Ca : Den industrielle revolusjonen Nærbilde Maskiner og effektivisering Fra hjemmeproduksjon til fabrikkdrift Kull, damp og jernbaner Hvorfor Storbritannia? Beskyttelse og kamp om markeder Slaveriet Den andre industrielle revolusjonen. 246 Ny teknologi og ny energi Ny organisering og finansiering Transport og kommunikasjon USA Kapitalisme og økonomisk liberalisme Verdensøkonomi Befolkningsvekst og utvandring Industrialiseringens sosiale virkninger Miljøproblemer og forurensning Et tydeligere klassesamfunn Lovgivning Oppgaver Perspektiver : Industrialisering og modernisering i Norge Nærbilde Industrialisering i Norge Storindustri fra århundreskiftet Kommunikasjonsutbygging Jernbane og dampskip Skipsfart Post og telegraf Det store hamskiftet Gamle og nye klasser Tydeligere klasseskiller Befolkningsvekst og flytting Til byen Til Amerika Oppgaver Perspektiver : Demokrati og nasjon Nærbilde Demokratiske revolusjoner Den amerikanske revolusjonen Amerikas forente stater Den franske revolusjonen Eneveldet og standssamfunnet avskaffes Menneskerettighetserklæring og ny grunnlov Krig og terrorvelde Napoleons Europa Nasjonen samles Europa i krig Uavhengighet i Latin-Amerika Reaksjon i Europa Ideologier Politisk liberalisme Radikalisme og sosialisme Konservatisme Nasjonalisme Opprør og revolusjoner Februarrevolusjonen Italiensk og tysk samling Samlingsprosessen Imperiene Det osmanske riket Østerrike-Ungarn Russland Politisk utvikling mot slutten av århundret Arbeiderbevegelsen Kvinnebevegelsen Demokratiet før første verdenskrig. 300 Oppgaver Perspektiver : Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Nærbilde Danmark-Norge i krig Krig, blokade og nød Karl Johan Mot norsk selvstendighet Kristian Fredrik Riksforsamlingen på Eidsvoll Grunnloven av 17. mai I union med Sverige Det unge demokratiet Kampen om Grunnloven Bøndene kommer Lokalt selvstyre Februarrevolusjon på norsk Kampen om parlamentarismen Utvidet skolegang Bøndene organiserer seg Opposisjonen seirer En politisk revolusjon Nasjonsbygging Kampen for et norsk skriftspråk Nasjonalromantikken En nasjon for alle? Unionsoppløsning Oppgaver Perspektiver : Imperialismens tidsalder Nærbilde Europeisk ekspansjon Imperialisme i mange former Afrika Delingen av kontinentet Både samarbeid og motstand Kolonistyret Asia India Imperiets juvel Andre erobringer Kina Imperiet utvides En svekket stat Opprør Japan Latin-Amerika Oppgaver Perspektiver og metoder del Å foreta en problemorientert undersøkelse Del 5: : Krig og krisetid Nærbilde Fra maktbalanse til todeling Første storkrig på hundre år Verdenskrig? Krigens gang Krigens mål Krigsøkonomien Kvinner i krig Industri og våpenmakt Politiske følger Tyskland og Øst-Europa På ruinene av det osmanske riket Et mislykket fredsoppgjør? Økonomisk nedgangstid De ustabile 1920-årene Den store depresjonen New Deal i USA Europeernes maktposisjon utfordres Nasjonalisme i den arabiske verden Gandhi og kampen mot det britiske kolonistyret Splittelse og enhet i Kina Militarisme i Japan Oppgaver Perspektiver : Kommunisme og fascisme Nærbilde Kommunismen Oktoberrevolusjonen Verdensrevolusjonen som ikke kom Hvilken vei? Stalinisme Fascismen Ideologi Maktovertakelse Fascistisk diktatur Demokrati, kommunisme og fascisme Oppgaver Perspektiver : De vanskelige mellomkrigsårene Nærbilde Norge under den første verdenskrig. 404 Det nøytrale Norge Knapphet, dyrtid og regulering Økonomisk krise Forbudssaken Demokratiet utfordres Den revolusjonære arbeiderbevegelsen. 408 Fedrelandslaget og Nasjonal Samling Bedre tider Nygaardsvold danner regjering Økonomisk oppsving Hverdagsliv og fritid Husmødrene organiserer seg Utenriks- og forsvarspolitikk Tyskland går til angrep på Norge

4 6 Innhold Innhold 7 Oppgaver Perspektiver : Den annen verdenskrig.416 Nærbilde Verdensomspennende politisk krise. 418 Aggressive makter på frammarsj Forsoningspolitikk Krigsutbruddet Krigens gang Aksemaktene rykker fram De allierte på offensiven Moderne krigføring Nazistenes rasekrig Følger av krigen Sovjetunionen og vestmaktene Oppgaver Perspektiver : Det okkuperte Norge Nærbilde Tyskland angriper Norge Kapitulasjon eller motstand? Okkupasjonsstyret Demokratiet avskaffes Nasjonal Samling (NS) Jødeaksjonen Økonomi og dagligliv Motstandskampen Sivil motstand Militær motstand Utefronten Frigjøring Krigens fasit Oppgaver Perspektiver og metoder del Bruk og misbruk av historie Del 6: Etter : Øst og Vest Nærbilde Fra fredsslutning til kald krig To supermakter i konflikt Frontene fryser til i Europa Den kalde krigen blir global Koreakrigen og Cubakrisen Krigsfrykt og terrorbalanse Vietnamkrigen Sovjetisk invasjon i Afghanistan Avslutningen på den kalde krigen Den vestlige verden Økonomisk vekst Forbruk og nye problemer Protestbevegelser Høyrebølge og nyliberalisme Supermakten USA Lederposisjonen svekkes En vellykket smeltedigel? Vest-Europa: velferdsstat og samarbeid Velferdsstaten Økonomisk samarbeid Den europeiske union (EU) Japan fra ruin til økonomisk stormakt Øst-Europa: kommunismens vekst og fall Opprør og reformforsøk Sovjetunionens sammenbrudd Frigjøringsbølge Krigene på Balkan Det vanskelige demokratiet Oppgaver Perspektiver : Frigjøring og utvikling i den tredje verden Nærbilde Avkolonisering og nye nasjoner Afrika Kamp for frigjøring Den vanskelige selvstendigheten Kriser og kriger Sør-Asia Frigjøring og splittelse Stormakten India Kina Kommunistpartiet ved makten Hungersnød og kulturrevolusjon Kapitalisme under kommunistpartiets ledelse Latin-Amerika Militærdiktaturer og revolusjoner Krise og radikalisering Midtøsten Religion og politikk Kampen om oljen Israel og Palestina Forhandlinger og nye konflikter Kamp for en ny økonomisk verdensordning Tilbakegang og vekst Oppgaver Perspektiver : Velferd og mangfold Nærbilde Gjenreisning og økonomisk vekst Rasjonering, boligbygging, og industrireisning Modernisering og urbanisering Oljeeventyret Fra industrisamfunn til tjenestesamfunn. 520 Samfunnet endrer seg Velferdsstat og kunnskapssamfunn Mot et mangfoldig mediesamfunn Mot et flerkulturelt samfunn Kjønnsroller og familiemønstre Det politiske Norge Gerhardsen-epoken Nye politiske bevegelser Samene organiserer seg Høyrebølgen I den vestlige leir Norges forhold til Europa og verden Oppgaver Perspektiver : Inn i et nytt årtusen En truet planet Befolkningsøkning og forbruksvekst Byene vokser Mat og vann Den globale miljøtrusselen Klimatrusselen Globaliseringens tidsalder Økonomiske drivkrefter Teknologi og kultur Global vekst større ulikheter En usikker verden Internasjonal terrorisme Krig mot Afghanistan og Irak Risikosamfunnet «Det asiatiske århundret»? og metoder del Forestillinger om fortida Tidslinjer 1+2 og læreplanen Register Litteraturliste Bilder og illustrasjoner og metoder Hvordan blir historien til? Hvordan arbeider historikerne? Gjennom å arbeide med kompetansemålene til hovedområdet «og metoder» i læreplanen vil du lære mer om dette. Kompetansemålene er dekket i sju deler i denne boka: og metoder del 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Metodekurset integrerer arbeidet med de to hovedområdene i læreplanen: og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Samtidig som du tilegner deg ferdigheter i metoder, utvider du historiekunnskapene. Temaene periodisering og kildearbeid kommer først i kurset, fordi disse er de viktigste redskapene til historikeren. Mot slutten av boka tar vi opp spørsmål knyttet til historie og identitet. Dette er emner som krever en større oversikt over historien. Til målene har vi lagd korte introduksjonstekster, som blir etterfulgt av oppgaver. Introduksjonstekstene forklarer sentrale begreper og arbeidsmetoder knyttet til faget, og følges opp med oppgaver hvor du får arbeidet praktisk med begrepene og arbeidsmetodene.

5 8 > > > > og metoder del 1 >>>> 9 > > > > og metoder del 1 Å dele historien inn i perioder Middelalderen Tidlig middelalder Fra læreplanen: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette.» Forandringer skjer gradvis. Derfor vil det alltid innebære en overforenkling av historien å dele den inn i perioder. Likevel gjør historikerne det. Hvorfor? En grunn kan være at selv om forandringer skjer gradvis, skjer de ofte ikke i et jevnt tempo. Mange og raske forandringer, det historikerne gjerne kaller brudd, markerer skillene mellom historiske perioder som er preget av stabilitet eller kontinuitet. Når historikerne skiller ut vendepunkter der det skjedde mange og viktige forandringer og tidsperioder preget av stabilitet, kan det hjelpe dem til å kunne forklare forandringer og til å se ulike samfunnsforhold i en større sammenheng. Ved å konstruere perioder skaper historikerne en oversikt som gjør det lettere å se de lange linjene i historien. Innholdsfortegnelsen til denne boka er også en periodisering av historien. Hver del er avgrenset med årstall og hvert kapittel tar for seg et avgrenset emne innenfor perioden. For å få en oversikt over historien og hvordan den er delt inn i denne boka kan innholdsfortegnelsen studeres. Er delene og periodene avgrenset slik du trodde? Finner du de ulike emnene i det tidsrommet du forventet? Tradisjonell europeisk inndeling Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden og hva som er periodens særpreg. Begynnelser og avslutninger vil markere historiens vendepunkter. Vendepunktene vil være forskjellige avhengig av hvilket perspektiv historikeren legger til grunn. Alt ettersom historikeren velger å ta utgangspunkt i økonomiske forhold, menneskenes levekår eller i kulturelle eller politiske forhold, vil dette valget føre til helt forskjellige periodeinndelinger. Men et skille ligger fast, og det er skillet mellom forhistorie og historie. Vendepunktet, eller det som markerer overgangen fra forhistorie til historie er at skrift blir tatt i bruk og vi får skriftlige kilder. Denne overgangen kan du lese mer om på side 24, og inndelingen av forhistorien blir forklart på side 58. Historien fortoner seg helt forskjellig ut fra forskjellige ståsteder i verden. I Europa var andre verdenskrig en tid preget av kamp mot nazismen; i koloniene i Afrika og Asia kunne den samme perioden være preget av at kolonier frigjorde seg fra kolonimakten. Tradisjonelt er det europeiske historikere som har bestemt inndelingen i perioder. Det ser vi tydelig av tidsregningen, der Kristi fødsel vanligvis brukes som det avgjørende vendepunktet. Den tradisjonelle europeiske inndelingen av historien i perioder er en tredeling: Antikken 500 f.kr. 500 e.kr. Middelalderen Den nye tid 1500 Denne inndelingen setter Europa i sentrum, og vi sier derfor at den er eurosentrisk. Antikken ble regnet som storhetstida for den greske og romerske sivilisasjonen i middelhavsområdet. Vestromerrikets undergang på 400-tallet innebærer starten på middelalderen, som av europeiske historikere i ettertida har blitt sett på som en mindreverdig forfallstid mellom antikken og den nye tid (se side 96). Den nye tid blir regnet som en europeisk storhetstid, der de viktigste startpunktene var Columbus oppdagelse av Amerika i 1492 og Kopernicus verdensbilde fra 1543 med solen som sentrum. En mer detaljert utgave av den tradisjonelle periodeinndelingen kan se slik ut: Førantikken Antikken fram til 500 f.kr. 500 f.kr. 500 e.kr. Høymiddelalder Seinmiddelalder Den nye tid 1500 Tidlig nytid Moderne tid 1750 Samtid Tida med levende fortellere For en ikke-europeer vil en slik periodeinndeling virke meningsløs, fordi mange ikke-europeiske kulturer hadde sine storhetstider nettopp i middelalderen. Likevel er den tradisjonelle periodeinndelingen seiglivet, ettersom den har blitt benyttet over lang tid, og fordi det er historikere fra Europa og Nord-Amerika som har dominert historiefaget. (Se side 141 for norsk middelalder.) Alternative inndelinger Mange historikere har forsøkt å introdusere alternative periodeinndelinger som skal unngå å sette Europa i sentrum. Utgangspunktet for slike inndelinger har for eksempel vært geografiske områder med sterk kulturblomstring, noe som kommer til uttrykk i form av store riker, vitenskap, kunst og byggverk: Middelhavsområdets tid 500 f.kr. 200 e.kr. Indias tid Midtøstens tid Kinas tid Vest-Europas tid Nord-Amerikas tid 1945 I denne periodeinndelingen blir den perioden som tradisjonelt blir kalt for middelalderen, en tid da andre enn europeerne dominerte. Det har også blitt foretatt periodiseringer etter hvilke typer av sivilisasjoner som har vært dominerende: Jordbrukssivilisasjonenes tidsalder 3000 f.kr. 400 e.kr. Nomadenes tidsalder Sjøfarernes tidsalder 1500 Nomadenes tidsalder? Mongolenes erobringer fikk virkninger for store deler av verden. Nomadenes tidsalder kan kanskje høres overraskende ut som en periode, men den viser til at nomadiske sivilisasjoner i denne tida både erobret store riker og grunnla nye. Statene var ennå ikke sterkt nok bygd opp til å kunne stå imot angrep fra nomadiske rytterfolk. Folkevandringer i Europa utløste Vestromerrikets fall, og både araberne, mongolene og tyrkerne var opprinnelig nomadefolk som grunnla storriker i denne perioden. Vi legger merke til at i alle de tre periodeinndelingene ovenfor ligger et vendepunkt rundt 1500, da Vest-Europa utviklet seg til å bli en verdensmakt.

6 > > > > og metoder del 1 10 > > > > og metoder del 1 >>>> 11 Oppgaver 1 Periodeinndeling i Tidslinjer 1+2 a Studer innholdsfortegnelsen i denne boka og undersøk i hvilken grad periodeinndelingen passer til noen av inndelingene ovenfor. Hvorfor tror du år 1500 ikke er brukt som et vendepunkt i Tidslinjer 1+2? Ingressen til kapitlene kan være til hjelp. b Sett opp en periodisering for norsk middelalder ved hjelp av innholdsfortegnelsen og kapittel 3 og 6. Sammenlign din inndeling av norgeshistorien med inndelingen av europeisk middelalder slik den er satt opp på forrige side. Hvilke likheter og forskjeller finner du? 2 Inndelingen av historien i tidsperioder Denne oppgaven gir både oversiktskunnskap og danner et utgangspunkt for å reflektere over hvordan historiske perioder blir konstruert. Oppgaven egner seg best for samarbeid i grupper på 2 4 elever, men kan også løses individuelt. Ta kopi av denne siden og klipp ut kort av firkantene. a Legg kortene kronologisk (i tidsrekkefølge). b Diskuter hvilke av kortene som viser til historiske hendelser og fenomener, og hvilke av kortene som viser til historiske perioder. Hvilke av hendelsene markerer begynnelsen eller slutten på en periode? c Diskuter hva som særpreget de ulike historiske periodene. Jordbruksrevolusjonen Opplysningstida Sivilisasjoner Den kalde krigen Antikken 1. verdenskrig 2. verdenskrig Renessansen Imperialismen Columbus oppdager Amerika Vestromerrikets fall Islam blir grunnlagt Perserkrigene Eneveldet Det romerske keiserriket Den industrielle revolusjon Germanske folkevandringer Middelalderen Den nye tid Vikingtida Føydalisme Trekanthandelen Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. For ca år siden vokste verdens første sivilisasjon fram på elveslettene ved Eufrat og Tigris i dagens Irak. Det er vanlig å bruke ordet «sivilisasjon» om tidlige samfunn som hadde oppnådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Når menneskelige samfunn når en viss størrelse, oppstår det et behov for regulering og lover. På bildet under ser vi den babylonske kongen Hammurabi som mottar loven fra solguden Shamash. Loven er risset inn på denne steinstøtten som franske arkeologer fant i oldtidsbyen Susa i 1902.

7 12 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner Nærbilde > > > Vi befinner oss et sted i Europa for ca år siden. En veldig isbre dekker det meste av Nord-Europa. Klimaet er kjølig, men sør for de enorme ismassene strekker sletter med næringsrikt gras seg så langt øyet kan se. Hit vandrer store flokker med mammuter hver sommer, og her samles også jegerne for å sikre seg kjøtt, huder og støttenner. I en iskløft ved kanten av den store breen kjemper en mammutflokk for livet. Det samme gjør mammutjegerne som har drevet dem dit ved å tenne på graset og vifte med fakler. Med enkle spyd forsøker de å ta livet av de verdifulle dyrene, uten selv å bli drept eller skadet. Nedenfor følger et utsnitt fra en fortelling om jakten. Vi går inn i fortellingen idet høvdingkvinnen Brecie tar livet av matriarken mammutenes gamle lederhunn. Et stykke unna står Brecies venninne Ayla og ser på. Hun har aldri vært med på noe slikt før: Den gamle hunnmammuten sank i kne, prøvde én gang å reise seg, men falt over på siden. Snabelen løftet seg enda en gang med en kraftanstrengelse for å blåse en advarsel, og så sank den langsomt, nesten yndefullt ned på bakken igjen. Brecie holdt et spyd mot hodet på det modige gamle hunndyret, roste henne for den tapre kampen og takket Store mor for offeret som gjorde at Jordens Barn kunne overleve. Brecie var ikke den eneste om sto ved siden av en tapper mammut og takket Moren. Små improviserte jaktlag hadde gruppert seg til samlet angrep på hvert dyr. Spydene de kastet, tillot dem å holde seg utenfor rekkevidden av støttennene, snablene og de tunge føttene på mammutene de hadde valgt seg ut. Men de måtte også passe seg for dyr som var offer for andre jegere i den trange fellen. Blodet som fosset fra sårede og døende dyr, smeltet isen i den halvfrosne grunnen, men frøs igjen i høyrøde sklier, så det var lett å miste fotfestet. Det var et rabalder uten like i iskløften, med jegernes skrik og mammutenes hyl, og de glitrende veggene forsterket og kastet tilbake hver eneste lyd. Da hun hadde sett på en liten stund, gikk Ayla løs på en ung hann med tunge støttenner som var lange og krumme, men fortsatt brukbare våpen. Hun satte det tunge spydet inn i den nye spydkasteren og prøvde å få den rette følelsen for våpenet. Spydet fløy fort og treffsikkert og traff bukhulen. Men med kraften i våpenet og styrken bak kastet, og uten andre som stod klar til å hjelpe, skulle hun heller ha siktet på et mer dødbringende punkt. Et spyd i magen drepte ikke med én gang. Han blødde kraftig og var dødelig såret, men smerten gjorde ham rasende og ga ham styrke til å gå løs på angriperen. Mammuthannen lot et truende trompetstøt skingre, senket hodet og dundret mot den unge kvinnen. Det lange skuddholdet hun brukte med spydkasteren, ga Ayla den eneste fordelen hun hadde. Hun kastet spydene fra seg og stormløp mot en isblokk. Men foten gled da hun prøvde å klatre opp. Hun slengte seg bak blokken akkurat idet den svære mammuten drønnet inn i den med all sin kraft. De massive støttennene kløvde den gigantiske blokken med frosset vann i to og smelte den bakover, så Ayla mistet pusten av slaget. Så skrek han frustrert og døende, og rev og slet i blokken i forsøket på å få tak i skapningen bakom. Med ett kom to spyd jagende rett etter hverandre og traff den olme mammuthannen. Det ene satte seg i halsen hans, og det andre knekte et ribben med slik voldsom kraft at det nådde fram til hjertet. Mammuten falt sammen i en haug ved siden av den kløvde isblokken. Blodet fløt ut av sårene og ble til dype, røde dammer som dampet, ble avkjølt og frøs på den kalde breisen. Ayla skalv fortsatt da hun krabbet fram fra blokken. Ayla og de andre mammutjegerne risikerer livet, men belønningen er tilsvarende stor. Nå har de mat for lange tider framover, og huder og knokler som blant annet kan brukes til å lage varme telt. Mammutjegerne har spesialisert seg på storviltjakt, men for å overleve må de utnytte alt de kan finne i naturen. For Brecie og Ayla finnes det ikke noe alternativ til denne livsstilen. Alle menneskene i deres verden utnytter naturen som jegere og sankere. Jaktscenen er hentet fra boka Mammutjegerne (Oslo 1987) av Jean M. Auel. Handlingen skal ha foregått i Europa for ca år siden. Forfatteren har bygd på teoriene til arkeologer og andre forskere, og studert funn av våpen og boplasser fra denne tida. I tillegg har hun selvsagt brukt sin egen innlevelsesevne og fantasi for å skape personene og handlingen i boka.

8 14 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 15 Utviklingen av mennesket År før nåtid 2 mill. 1,5 mill Homo erectus ut fra Afrika Det moderne menneske (homo sapiens) Homo sapiens ut fra Afrika og befolker verden I dette kapitlet skal vi først se hvordan mennesket som biologisk art har blitt til gjennom millioner av år, og hvordan det moderne mennesket Homo sapiens for rundt år siden begynte å spre seg fra Afrika til alle deler av kloden. I mesteparten av menneskehetens historie har vi vært jegere og sankere, men etter den siste istida begynte en overgang til korndyrking og husdyrhold. Dette regnes som et av de viktigste vendepunktene i historien, og fant sted for år siden. Deretter skal vi se hvordan jordbruksrevolusjonen la grunnlaget for de første byer og første statsdannelser eller sivilisasjoner der konger, prester, soldater og håndverkere kunne leve av matoverskuddet som fastboende bønder produserte. Dette var en utvikling som først fant sted utenfor Europa, og vi skal derfor hente eksemplene fra Midtøsten, India og Kina. Et fellestrekk var at det ble større forskjeller mellom vanlige folk og deres politiske, religiøse og militære ledere og mellom menn og kvinner. Om dette var en utvikling mot noe bedre for menneskeheten og for naturen, kommer an på øynene som ser. Dette spørsmålet vender vi tilbake til i siste del av kapitlet. EUROPA Sahara AFRIKA Det moderne menneskets vandringer MIDT- ØSTEN SØR- ASIA Opprinnelsen til det moderne mennesket SENTRAL- ASIA KINA JAPAN AUSTRALIA ØYENE I STILLEHAVET 1500 NEW ZEALAND 1000 ALASKA NORD-AMERIKA SØR-AMERIKA Utviklingen av sivilisasjoner Jordbruksrevolusjonen begynner i Midtøsten Sauer og geiter temmes Kveg temmes Første sivilisasjoner i Mesopotamia Egypt samles under én leder Sivilisasjon med storbyer ved Indus Tidlige skriftsystemer med bilder og tegn i Egypt og Mesopotamia Bronseproduksjon i Midtøsten Mesopotamia samles under én leder Nordkinesiske kongedømmer Kinesisk skrift Bokstavskrift i Midtøsten Jernproduksjon i Lilleasia Byene ved Indus forlates De første menneskene Selv om Ayla og de andre mammutjegerne er oppdiktede personer, kan fortellingen om dem si noe om livsvilkårene for menneskene som levde på jorden for år siden: De måtte kjempe hardt for å skaffe seg mat og for å overleve i et ofte kaldt og ugjestmildt miljø. Men de var i stand til å lage gode våpen og varme klær. De kunne også gjøre opp ild og bygge seg lune bosteder. Vi kan derfor si at de behersket det miljøet de levde i. På denne tida hadde de også utviklet språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til problemløsing, slik at ferdigheter og kunnskaper kunne bringes videre til neste generasjon. Dette er egenskaper som er typiske for moderne mennesker, og som er resultat av en langvarig utvikling eller evolusjon. Denne utviklingen kan forskere følge ved å undersøke funn av forskjellige redskaper som ble brukt av de tidlige menneskeartene. Større ferdigheter i å lage og bruke avanserte redskaper vitner om økende kunnskapsformidling, kommunikasjon og kultur. Ettersom språkutvikling og evnen til å løse problemer ofte knyttes til hjernens størrelse, har også utviklingen av hjernehulrommet i gamle hodeskaller blitt brukt til å kartlegge menneskets utvikling. Ut av Afrika Fra 2,5 millioner år tilbake har vi funn fra Afrika etter skapninger som har brukt enkle steinredskaper. De var kortvokste og hadde et hjernevolum som neppe Utvandringen var mer enn halvparten av det vi er utstyrt med. Da disse skapningene begynte å gå på to bein, ble det mulig for dem å bruke armene til noe annet, som for eksempel å bære hjem jaktbyttet. Det var medlemmer av denne arten Homo erectus som for 1,5 til 2,0 millioner år siden utvandret fra Afrika til Europa og Asia. Her utviklet de seg videre til nye arter i møte med forskjellige omgivelser. Men etter hvert døde alle disse artene ut. Den av våre nærmeste slektninger som holdt ut lengst, var trolig neandertalerne, som levde i deler av Europa fram til for år siden. Neandertalerne, som hadde spesialisert seg på storviltjakt, ble utkonkurrert av en ny art: Homo sapiens våre direkte formødre og forfedre. Sannsynligvis var de mer allsidige enn sine forgjengere, lagde flere redskaper og skaffet seg et mer variert kosthold. Hvor kom så de menneskene fra som utkonkurrerte neandertalerne i Europa? Igjen må vi tilbake til Afrika, der forskere kan følge evolusjonen gjennom hundretusener av år i retning av større hjernevolum, bedre redskaper og evne til å tilpasse seg skiftende klima. Et viktig steg på denne veien var bruken av ild, som blant annet gjorde det lettere å tilberede næringsrik mat. Selv om en god del fortsatt er uklart, har forskerne blitt stadig mer overbevist om at vi alle stammer direkte fra de menneskene som hadde utviklet seg i det nordøstlige Afrika for ca år siden. Da hadde de nådd så langt at det seinere ikke har skjedd vesentlige forandringer med hensyn til utseende og hjernevolum. Hvis vi hadde kunnet se en av dem med moderne klær og frisyre, ville vi neppe ha stusset noe særlig. Derimot hadde de nok ikke utviklet sine språkferdigheter fullt Kartet viser det moderne menneskets vandringer. Kartet tar utgangspunkt i teorien om at det moderne mennesket hadde sin opprinnelse i Afrika, og derfra vandret ut til alle verdensdeler. Tallene viser antall år før nåtid. Mange av tidfestingene er svært usikre. Særlig er forskerne usikre på når det moderne mennesket nådde det amerikanske kontinentet.

9 16 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 17 Jaktscene slik den er framstilt på et forhistorisk hulemaleri i Cavalls, Spania. ut, heller ikke evnen til å skape musikk, kunst og andre kulturelle uttrykk. Dessuten var deres kommunikasjon med andre mennesker og deres måte å oppfatte verden på fortsatt et godt stykke fra det vi vil kalle «moderne». I mesteparten av sin levetid har Homo sapiens bare bodd og utviklet seg i Afrika. Den store endringen fant sted for år siden, da enkelte grupper begynte å utvandre til andre verdensdeler. Kanskje hadde det sammenheng med at klimaet forandret seg, slik at det ikke ble like lett å jakte på storvilt og leve på savannene. Når denne utvandringen etter hvert medførte at alle deler av verden ble befolket med mennesker, var det også fordi istida gjorde at flere av dagens havområder var frosset igjen. Slik var det for eksempel mulig å følge mammuter, moskuser og annet storvilt over fra den sibirske tundraen til Alaska på det amerikanske kontinentet, der Beringstredet går i dag. Ved hjelp av overlegen intelligens og teknologisk dyktighet trengte det moderne mennesket alle andre arter til side. Ofte skjedde det i kamp om det samme territoriet og det samme storviltet. Når den ene etter den andre av menneskelignende arter ble borte, kan det også ha sammenheng med at de ble hardt rammet av et katastrofalt vulkanutbrudd på Sumatra for ca år siden. Det la store områder i Asia under aske, og en «vulkansk vinter» senket temperaturen med mange grader over hele verden. Mennesker på vandring til nye områder viste stor evne til å tilpasse seg klima og nye muligheter til å skaffe seg mat. Tilpasningen har satt spor etter seg i hudfargen, der behovet for å beskytte seg mot ultrafiolett stråling fra solen avgjorde hvor mørk huden ble. Ulikheter i hudfarge, språk og kultur førte imidlertid ikke til endringer av betydning i det genetiske materialet som menneskene har felles. Ut fra et slikt grunnlag er det derfor umulig å dele Homo sapiens inn i forskjellige raser. Jegere og sankere I flere titalls tusen år levde alle mennesker som jegere og sankere. De jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. Redskapene de brukte, var av stein, tre og bein, klærne ble lagd av skinn. De levde på forskjellige måter, alt etter klima og naturressurser. Derfor var det store variasjoner i levemåte mellom inuitter i Alaska, urfolk i det tropiske Afrika, kanofiskere på stillehavsøyene og de europeiske mammutjegerne vi møtte i innledningen til kapitlet. Disse folkene har ofte vært undervurdert fordi de ikke hadde noe skriftspråk, men de viste ofte en imponerende kunnskap om sitt nærmiljø. For å overleve var det nødvendig å kjenne til hvordan dyr, fugler og fisk forflyttet seg, hvilke planter som var spiselige og hvordan været endret seg. Selv om jegerne og sankerne var nomader, betydde det ikke at de streifet rundt på måfå. Nærmere vår egen tid forteller også funn fra boplasser om stadig mer effektive våpen, slik som pil og bue og kastespyd. I funnmaterialet fra slike boplasser finnes tegn på religiøse forestillinger i form av gravlegginger. Pyntegjenstander, musikkinstrumenter og hulemalerier tyder på at de også var drevne kunstnere, blant annet finnes år gamle hulemalerier i Nord-Spania og Sør-Frankrike. Et fellestrekk for jegere og sankere var at de ikke hadde så mange barn. Under vandringene var det vanskelig å bære med seg mer enn ett lite barn om gangen, og det var nødvendig å bevege seg over store avstander for å skaffe mat. Fordi det ikke fantes melk eller korn til å lage grøt av, var småbarna også avhengige av morsmelk i flere år. Vi vet at så lenge en mor dier, er hun mindre fruktbar enn ellers, også av den grunn ble det født færre barn. I de små jeger- og sankergruppene var det vanlig å dele på maten. Og siden det ikke var så lett å frakte med seg eiendeler, var det bare små sosiale forskjeller mellom folk. Ettersom det ikke bodde så mange mennesker på samme sted, og fordi de levde spredt og høstet av det naturen ga, var inngrepene i miljøet beskjedne. Med et moderne uttrykk kan vi si at jegerne og sankerne satte et lett økologisk fotavtrykk etter seg. Men det hendte at jakten kunne gå hardt ut over enkelte dyrearter. Det er for eksempel grunn til å tro at utryddelsen av storvokste arter som det ullhårede nesehornet og mammuten, skyldtes hardt jaktpress fra menneskene. Men disse artene forsvant omtrent samtidig med at isen smeltet etter siste istid, så det varmere klimaet kan også ha spilt inn. Jordbruksrevolusjonen I mesteparten av menneskenes levetid har folk levd av det de kunne fange, fiske og sanke. Dette er en livsform som har vist seg svært levedyktig, og fortsatt finnes det mindre grupper av mennesker som lever på denne måten. Opp gjennom tidene har det skjedd store klimaforandringer, der kaldere og varmere perioder har vekslet. Da det for om lag år siden var slutt på den siste istida, tørket enkelte plantevekster ut på grunn av at det ble varmere i været, og det ble mangel på storvilt. De som bodde i områder der det skjedde, var derfor nødt til å ta naturen i bruk på nye måter for å kunne livnære seg. Vi har sett at mange forskjellige plantevekster utgjorde en viktig del av kostholdet for jegere og sankere. Der det var god tilgang på mat, kunne de bli boende på samme sted i lengre tid om gangen. Men dette kunne også føre til mer press på naturressursene, og det må ha oppstått et behov for å dyrke og videreutvikle nye planter, for eksempel kornplanter. Det var i områder med god jord, tilgang på vann og stadig lengre vekstsesonger at overgangen til jordbruk først fant sted. Aller først ute var det området som er kalt «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten, og herfra bredte jordbruket seg videre til Europa. Men også i andre deler av verden oppsto ulike former for jordbruk, uavhengig av utviklingen i Midtøsten. Det skjedde flere steder i Asia, Afrika, Sør- og Nord-Amerika og i høylandet på Ny Guinea for mellom til 5000 år siden. Utviklingslære og evolusjon Før den britiske naturviteren Charles Darwin presenterte sin utviklingslære i boka Om artenes opprinnelse i 1859, trodde mange at dyr og mennesker ble skapt ferdig utviklet. Ifølge enkelte tolkninger av Bibelen skal det ha skjedd en gang for bare om lag 6000 år siden. Darwins vitenskapelige studier sannsynliggjorde derimot at det hadde foregått en langvarig utvikling over millioner av år, som var styrt etter et bestemt prinsipp den naturlige utvelgelse. Ifølge en slik evolusjon ville de skapningene som var best tilpasset miljøet, overleve og føre sine gener videre. De som ikke fungerte så godt, ville dø ut. Egenskaper som gjorde det lettere å overleve, ville dermed forsterkes. Over lang tid kunne en slik utvikling føre til at nye arter oppsto, slik som vi har sett at til fellet var med Homo sapiens. Det finnes fortsatt dem som trekker utviklingslæren i tvil, mest på religiøst grunnlag. Men innenfor vitenskapen er den allment akseptert. Undersøkelser viser at det også er tilfellet for de fleste nordmenn.

10 18 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 19 Nord- og Mellom- Amerika (For ca år siden) Tomat, mais, skvåsj, avokado, bønner Kalkun Kilde: Crosby Jordbruket Sør-Amerika (For ca år siden) Potet, søtpotet, bomull, pepper, ananas Lama, marsvin Kartet viser opphavssted for noen viktige kulturplanter og tamdyr, og ca. når jordbruket oppsto i de ulike regionene. Enkelte planter og dyr er nevnt flere steder. Dette viser at disse sannsynligvis ble dyrket/temmet på flere steder uavhengig av hverandre. Figuren viser sannsynlig befolkningsutvikling de siste årene. Befolkning i millioner Midtøsten (For ca år siden) Bygg, hvete Geit, sau, kveg, gris, esel, kamel, hest Afrika (For ca år siden) Hirse, durra, vannmelon Kveg «Den fruktbare halvmåne» Kina (For ca år siden) Ris, soyabønner Gris, høns, vannbøffel Sørøst-Asia (Datering uviss) Sukkerrør, appelsin, sitron, ris Gris, høns I Midtøsten var det mest forskjellige bygg- og hvetesorter som ble «temmet», mens mais var viktigst i Mexicodalen, ris mest utbredt i det sørlige Kina og hirse og jams vanligst i Afrika. Forandringene i folketall og levemåte var så store at historikerne snakker om en jordbruksrevolusjon, selv om det var en prosess som pågikk over flere tusen år, og ikke en brå omveltning. Åkerbruk Ved å velge ut og så frø fra planter som ga stor avling, bidro menneskene til at plantene forandret seg. Slik oppsto kulturplanter, det vil si planter som utviklet seg ved menneskelige inngrep i stedet for ved vanlig evolusjon. Ofte ligner de ikke så mye på sitt «ville» opphav. For eksempel var de naturlige maiskolbene ikke større enn en tommelfinger. Trolig var det i første rekke kvinner som hadde kunnskap om matplanter, og som nå la vekt på å dyrke fram, vanne og beskytte planteslag som var lette å tilberede eller lagre. Korn ble blant annet lagret i krukker av keramikk. Fordi det i første rekke var kvinnene som oppholdt seg I dag År før nåtid Befolkningsutvikling Jordbruksrevolusjonen ved ildstedene, er det grunn til å tro at det også var de som oppdaget hvordan brent leire kunne bli til keramikk. Det sier mye om deres dyktighet at det er disse matplantene fra jordbruksrevolusjonens første tusenår som utgjør hovedtyngden av kostholdet i verden i dag. Det første åkerbruket foregikk på lettdyrket, fruktbar jord i skråninger. Det ble gjerne drevet som svibruk, det vil si at åkerbrukerne brente ned busker og trær i et område og sådde frøene i asken. Trolig var det befolkningspresset i disse åssidene som førte til at åkerbruket spredte seg til elveslettene. Her var jorda tyngre, men siden elvene med jevne mellomrom flommet over sine bredder, ble det avsatt næringsrikt slam som kunne gi gode avlinger. Slik ble det mulig å dyrke den samme jorda år etter år uten at den ble utpint. De som dyrket opp elveslettene, trengte derfor ikke å flytte, men kunne bli bofaste. For å dra nytte av flomvannet og unngå flomskader var det viktig å bygge diker og kanaler. Det krevde både samarbeid og organisering. Det var mer strev og lengre arbeidsdager for bønder enn for jegere og sankere, men til gjengjeld kunne avlingene bli så store at det ble overskudd på mat. Avlingene økte også etter hvert ved hjelp av mer effektive redskaper, slik som plog og sigd. Mer mat kunne holde liv i flere mennesker, som kunne bygge nye kanaler og dyrke opp nye områder. Folketallet økte også raskere enn før: Flere barn ga mer arbeidskraft. Behovet for å passe på egne dyr og åkrer førte dessuten til at menneskene begynte å gjerde inn eiendommene sine, og det var starten på utviklingen mot den privat eiendomsretten. Etter hvert som familiemønstret i stadig sterkere grad utviklet seg mot parforhold, med mor, far og barn, spilte også arveretten til eiendommer en viktig rolle i denne utviklingen. Husdyr På den tida åkerbruket vant fram, begynte menneskene også å temme dyr som sau og geit. Disse dyrene levde vilt i Midtøsten og ble trolig lokket til bosettingene av planter på de nye åkrene. Beinrester viser at sauer og geiter ble holdt som tamdyr så tidlig som for år siden, og snart fulgte grisene etter. De eldste sporene etter tamkveg er rundt 8000 år gamle og finnes i Tyrkia, Sahara, Hellas og India. Et par tusenår seinere ble ville hester temmet til ridedyr, det skjedde først på steppene i Ukraina. I andre verdensdeler ble andre arter temmet, for eksempel vannbøffel i Kina og lama i Sør-Amerika. Husdyrhold på ett fast bosted førte til at det ikke var like nødvendig som før å gå på jakt for å få tak i kjøtt. Mange dyr var mer verdt levende enn døde, ettersom de kunne gi både melk og ull. I tillegg var noen arter også nyttige som trekkdyr eller til vakt- og jaktformål. Med flere dyr ble det også bedre tilgang på naturgjødsel, og det var en fordel at husdyrene mest spiste gras og andre planter som menneskene ikke selv utnyttet til mat. Likevel var det bare noen ytterst få dyrearter som egnet seg til å bli temmet. De som overlevde i Menneskets beste venn Hunden var det aller første av husdyrene. Ny forskning viser at mennesker som holdt seg med tamhund, kan ha levd så tidlig som for år siden, og at utgangspunktet kanskje var en ulvestamme som holdt til i det nordlige Kina. Enda hunder kan være svært forskjellige, ikke minst i størrelse og utseende, kan alle føre sine røtter tilbake til ulvene. Når hundehold spredte seg så raskt til mange steder i verden, var det fordi hundene tilbød menneskene så mange goder. De var lydige overfor sin herre, voktet gård og grunn, jagde bort uvedkommende, hadde mye bedre luktesans enn sine eiere og var bra å ha med på jakt. I tillegg spiste de mest rester eller avfall. Dessuten var de gode å ligge ved siden av i kalde vinternetter, og de var morsomme for barn å leke med. Etter hvert passet de også på andre husdyr. I nødstilfeller kunne hunden også bli en god middag. Det var vanskeligere å temme villkatter. Kanskje skjedde det i Egypt for rundt 5000 år siden, da de gjorde nytte for seg ved å fange mus og rotter i kornlagrene.

11 20 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 21 Sivilisasjon Ordet «sivilisasjon» kommer fra det latinske ordet for samfunn eller by. Men det er kanskje mer dekkende å tale om «jordbrukssivilisasjoner», fordi grunnlaget egentlig ble lagt gjennom bøndenes arbeid. For å unngå å skape et inntrykk av at andre samfunn er mer «usiviliserte» enn andre, foretrekker mange historikere i dag å bruke begreper som «mer sammensatte» eller «komplekse» samfunn. Tidlige sivilisasjoner. I motsetning til sivilisasjonene i Midtøsten, Kina og Indusdalen, var ikke de tidlige sivilisasjonene i Amerika knyttet til store elveløp. Mellom-Amerika (For ca år siden) Peru (For ca år siden) fangenskap, var flokkdyr som godtok nye ledere og som sjelden angrep mennesker. Derfor er det ikke flodhestene som gir oss melk eller sebraer som brukes av ridende politi. Enkelte grupper spesialiserte seg på husdyrhold og vandret som nomader eller kvegfolk sammen med dyreflokkene sine til stadig nye beite om råder. Ridedyrene gjorde dem i stand til å bevege seg raskt, og nomadefolk og mer bofaste grupper kom ofte i strid med hverandre om de samme land- og beiteområdene. Den nye måten å leve og produsere på var ikke uten skyggesider. Etter at folk var blitt avhengige av noen få kornplanter, var det risiko for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon av grashopper og andre insekter. Med nærheten mellom husdyr og mennesker fulgte også sykdommer som før hadde vært ukjent. Influensa smittet over fra fugl og svin, vanlig forkjølelse kom fra hest, og kuer førte med seg meslinger og kopper. Skjelettundersøkelser viser at folk i den første tida etter overgangen til jordbruk både var mindre av vekst, hadde dårligere tenner og levde kortere enn før. De første sivilisasjonene For ca år siden vokste det vi kaller verdens første sivilisasjoner fram. Det ser ut til å ha startet i Mesopotamia, dagens Irak. Noen hundre år seinere skjedde det samme ved Nilen i dagens Egypt og i Indusdalen i det nåværende Pakistan og India. For rundt 4000 år siden finner vi de første Egypt (For ca år siden) Mesopotamia (For ca år siden) Kina (For ca år siden) Indusdalen (For ca år siden) byer og kongedømmer nord i Kina, og ikke lenge etter utviklet noen samfunn i Mellom-Amerika og Peru seg på samme måte (se kart). Det er vanlig å bruke ordet «sivilisasjon» om tidlige samfunn som hadde oppnådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Det vil si at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen hadde gått over i andre yrker, som håndverkere, handelsfolk, prester, kunstnere, offentlige tjenestemenn osv. Forutsetningen var at bøndene produserte et overskudd av mat, slik at det ble mulig å holde liv i dem som ikke selv arbeidet i jordbruket. Dette førte igjen til lagdeling, det vil si større ulikheter med hensyn til makt og leveforhold mellom høy og lav i samfunnet. En slik utvikling la også grunnlaget for utvikling av byer og en sentralmakt som sto for innkreving av korn og skatter. Elvekulturer Felles for nesten alle de tidligste sivilisasjonene er at de oppsto som elvekulturer. For eksempel er Mesopotamia et gresk ord for landet mellom de to elvene, det vil si Eufrat og Tigris. I utgangspunktet lå ikke forholdene her så godt til rette for korndyrking og husdyrhold. Jorda var tung og tørr, og det var fare for oversvømmelser. Men kanaler og diker førte til høy avkastning, og det ble utviklet stadig bedre redskaper. Det er også her vi regner med at hjulet for første gang ble tatt i bruk. I Nildalen gjennomgikk samfunnene en tilsvarende utvikling med organisert jordbruk, sentralisering av makt og spesialisering i ulike yrker. Her ble grunnlaget lagt ved at Nilen hvert år flommet over sine bredder og førte fruktbart slam ut på åkrene. Også i områder rundt den brede Indusdalen vokste det fram en sivilisasjon med byer som kunne måle seg med byene i Mesopotamia og Egypt. Også her var grunnlaget korndyrking og god tilgang på vann. I dagens Pakistan har arkeologene funnet rester etter velorganiserte bysamfunn med rette gater, offentlige bad og underjordiske rørsystemer for vann og kloakk. De tidligste tilløpene til statsdannelser i Kina finner vi langs Huang He (eller «Den gule elva») i nord. Huang He har sitt utspring i de tibetanske høyfjellene og strekker seg nesten 5000 kilometer gjennom Nord-Kina på vei mot havet. Jordsmonnet rundt elva er fruktbart, og det tørre klimaet egner seg godt til dyrking av hvete og hirse. Den næringsrike jorda ga gode avlinger uten at det var nødvendig med kunstig vanning, naturgjødsel eller bruk av plog med trekkdyr. I mer sentrale Dette bildet er en del av dekorasjonen i et gravkammer i Egypt. Bildet ble malt på 1300-tallet f.kr. og viser scener fra innhøstingen, og er en kilde til kunnskap om redskap og plantesorter i Egypt på dette tidspunktet Sivilisasjoner

12 22 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 23 deler av dagens Kina var klimaet varmere og fuktigere, og langs Chang Jiang («den lange elva») ble det dyrket ris. Mens det var forbindelser mellom de tre andre sivilisasjonene vi har nevnt, skiller elvekulturen i Kina seg ut ved å ha vokst fram uten særlig påvirkning utenfra. Organisering og spesialisering At håndverkere kunne få betaling i form av mat, ga dem mulighet til å arbeide utelukkende som pottemakere, snekkere, murere, smeder, tekstilvevere eller eksperter på husdyravl. Slike spesialister utviklet redskaper og utstyr av høy kvalitet, noe som igjen bidro til mer effektiv produksjon. Spesialiseringen førte også til betydelige framskritt innenfor arkitektur og kunst, noe de mange storslåtte bygningene er vitnesbyrd om. Flere fikk tid til å vie seg til astronomi og matematikk. Fra tallsystemet med 12 og 60 som enheter i Mesopotamia har vi systemet med 12 måneder, 60 sekunder i et minutt og en sirkel med 360 grader. Alle menneskelige samfunn trenger noen felles regler og normer for å kunne fungere, og med flere mennesker oppstår behovet for en sentralmakt som organiserer fellesoppgaver. Det var nødvendig å grave ut kanaler for å gi plantene nok vann om våren, og det måtte bygges diker som beskyttet mot oversvømmelser. De som ledet dette arbeidet, sørget også for å sitte igjen med en andel av overskuddet. For å forsvare byene og for å utvide territoriet gjennom krig ble det bygd bymurer og opprettet hærstyrker. Kontroll over hær og politi var et viktig maktgrunnlag for dem som satt på toppen av samfunnet, ettersom disse styrkene også kunne settes inn mot vanlige folk dersom de uttrykte misnøye eller gjorde opprør. Flere byer fungerte som uavhengige stater med egne lover og egen administrasjon. For om lag 5000 år siden behersket bystater som Ur og Uruk i Mesopotamia store områder utenfor sine egne bykjerner, og kunne ha opptil innbyggere. Gjentatte kriger mellom bystatene førte til at de militære lederne utvidet sitt maktgrunnlag, og etter hvert erklærte de seg som konger som hersket på livstid. Både krigsfanger og fattige bønder uten tilgang på jord ble brukt som slaver. For mange ledere var det viktig å finne en måte å rettferdiggjøre sitt styre på. I de første sivilisasjonene brukte de ofte religionen som grunnlag for utøvelse av makt. Ved å stå fram som slektning eller venn av gudene, kunne de som satt på toppen av samfunnet, hevde at beslutningene i virkeligheten var gudenes vilje. Vanlige folk ville nødig legge seg ut med høyere makter, og de godtok lettere et undertrykkende system når det var religiøst begrunnet. Da hele Nildalen ble samlet under én leder for rundt 5000 år siden, fikk han enda mer makt enn det som militære ledere hadde hatt i Mesopotamia. Den øverste lederen i Egypt ble nemlig oppfattet både som konge (farao) og gud. Troen på et liv etter døden førte til at både faraoer og andre på toppen av samfunnspyramiden ble balsamert. De nye kunnskapene i matematikk, ingeniørkunst og arkitektur ble brukt til å bygge templer og gravmonumenter over kongene. Overskuddet fra jordbruket gjorde det mulig å sørge for mat til slavene og bøndene som utførte byggearbeidet. Både religion og en mektig leder i et overdådig palass kunne fungere som et samlende symbol for befolkningen. En felles tro uttrykt gjennom offentlige ritualer, og gjerne med utgangspunkt i et praktfullt tempel, bandt folk sammen. Samtidig markerte man avstand til andre sivilisasjoner som dyrket andre guder. Felles normer virket også samlende, og kanskje særlig hvis de ble utformet som formelle lover. Et eksempel på det siste er et omfattende lovverk med nærmere 300 paragrafer som ble gitt av kong Hammurabi i Babylon for 3750 år siden (se side 43 44). Det var i første rekke mennene som inntok de viktige maktposisjonene, og som spesialiserte seg som håndverkere, prester og embetsmenn. En forklaring på dette kan være at befolkningsøkningen førte til at en større del av kvinners tid gikk med til å føde og ta hånd om barn. Mange historikere mener derfor at overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn medførte at kvinnene fikk en lavere status i samfunnet. Skriftspråk Den første skriften vi kjenner til, kalles bildeskrift, fordi den besto av tegninger, ikke bokstaver. Hvert tegn gjenga som oftest et ord, ikke en enkelt lyd, slik som i vårt alfabet. Kileskrift og hieroglyfer er eksempler på skriftspråk som har utviklet seg fra bildeskrift, hvor tegnene representerer både ord, stavelser og lyder. Begge er om lag 5000 år gamle. Kileskriften stammer fra den sumeriske befolkningen i Sør-Mesopotamia. Navnet på skriften henger sammen med at skrifttegnene ble presset inn i fuktig leire med en pinne, og så ut som kiler. Hieroglyfene stammer fra Egypt, og de kan studeres gjennom funn av tusenvis av gamle ruller. Bokstavskriften, der hvert tegn står for en enkelt lyd, ble utviklet for ca år siden i Midtøsten (se illustrasjon side 24). Et slikt moderne alfabet, med bare bokstaver, stammer fra fønikerne, et handelsfolk fra Libanon som drev sin virksomhet ved Middelhavet og deler av Atlanterhavet. I stedet for et alfabet med et begrenset antall bokstaver bygger det kinesiske skriftspråket på tusenvis av tegn. Siden det kinesiske riket omfattet en rekke ulike språk og dialekter som gjorde det vanskelig for folk å forstå hverandre, var det store fordeler med felles tegn for ord og begreper. Et felles skriftspråk har gjort det lettere å holde det veldige riket sammen gjennom en felles administrasjon, og har bidratt til kulturell samhørighet (se side 100). I et stort og sammensatt samfunn med tusenvis av Rosettasteinen ble funnet under Napoleons felttog i Egypt i 1799 og har vært i British Museums eie siden Steinen er fra Ptolemaios 5.s tid (196 f.kr.) Teksten på steinen er skrevet på både gresk og to gammel-egyptiske skriftformer. Thomas Young og Jean Francois Champollion tydet tekstene på 1820-tallet og bidro dermed til at Rosettasteinen har blitt en nøkkel til den gamle egyptiske verden.

13 24 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 25 Tidlig semittisk Fønikisk Gresk Over land ble varene transportert med kjerrer og vogner trukket av esler. På de store elvene ble det brukt båter, og fra havner i India og ved Persiabukta seilte skip. Handelsmennene byttet ikke bare varer, men bidro også til at frø, husdyr, teknologiske nyvinninger og kulturelle impulser spredte seg over større områder. Romersk Det første alfabetet ble trolig utviklet av semittiske Alfabet folkeslag i Midtøsten for om lag 3500 år siden, sannsynligvis på basis av egyptiske hieroglyfer. Siden ble dette videreutviklet av fønikerne, grekerne og romerne. Bokstaver som står over hverandre, er historisk beslektet, men uttalen av dem har forandret seg over tid. Skriftlige kilder Skriftlige kilder utgjør et viktig skille for historikere. Alt som har hendt før skriftkulturens begynnelse, blir ofte kalt forhistorie. Tidligere perioder kan best forstås gjennom arkeologiske spor etter bosettinger, beinrester, redskaper og pollenavleiringer i myrer, i tillegg til det klimaforskere og spesialister på genstudier kan fortelle oss. Med skriftlige kilder får vi lettere tilgang til menneskenes tanker, slik at vi bedre kan forstå det samfunnet de levde i. mennesker og en rekke forskjellige yrker var skriftspråket en fordel for dem som befant seg på toppen av samfunnspyramiden. I Egypt var det neppe mer enn én prosent som kunne lese og skrive. Ingen kunne stoppe Nilen, men de skriftkyndige kunne ved hjelp av kalendere og nedtegnelser av tidligere hendelser forutsi når den årlige flommen ville komme. Skriftspråket fikk også betydning for utbredelsen av handel, der avtaler, varelister og økonomiske oversikter kunne nedskrives. Mennesker kunne kontrolleres ved hjelp av skattelister, regnskap og oversikter over pliktarbeid og krigstjeneste, men også gjennom lover og religiøse tekster. Religiøse forestillinger låses nærmest fast når de skrives ned slik Bibelen og Koranen seinere ble gode eksempler på. Men ved at tanker og ideer ble nedskrevet, ble det også lettere å bygge videre på gammel kunnskap og vurdere den kritisk. Metaller og handel I tillegg til jordbruk, byer, statsdannelser, organisert religion og skriftkultur innebar bruken av metaller en revolusjon i menneskenes historie. I begynnelsen var de nok mest til pynt. Før smelteteknikken ble utviklet, ble metallbitene ganske enkelt hamret til de fikk ønsket form. Dersom en skulle ha praktisk nytte av metaller, måtte de smeltes, og det var ingen enkel oppgave. Det lå mye prøving og feiling bak da bronsen ble utviklet, det vil si at kobber ble blandet med tinn. Da det skjedde, var det nok av bruksområder for bronsen, ikke minst til våpen. For ca år siden ble den tatt i bruk i Midtøsten, og fikk stor betydning for utviklingen i området. Bronsen ga fordeler både i krig og i fred, og bronsegjenstander ble et ettertraktet statussymbol for den voksende overklassen. Tidlig jernproduksjon er kjent fra omkring 3500 år tilbake, da metallet ble tatt i bruk i Lilleasia. Framstilling av jern forutsatte en avansert smelteteknikk med høy temperatur, men jernmalm var lettere tilgjengelig enn bronse. Jernet ble derfor det første metallet som kom det store flertallet av befolkningen til gode. Først da jernet ble tatt i bruk, forsvant steinredskapene helt. (Se også ramme side 58 om steinalder, bronsealder og jernalder.) Fordi mange områder manglet viktige råvarer, slik som for eksempel tinn til framstilling av bronse, ble det en økende handel over lange strekninger. Behov for tømmer til byggematerialer førte til mer handel med land som hadde skog. Også salt til mennesker og husdyr var en nødvendig og ettertraktet handelsvare. Fra Afrika ble det hentet elfenbein og slaver. Oppløsning og nye samfunn Etter et par tusen år gikk de nye statsdannelsene i Mesopotamia og Egypt i oppløsning. Det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor det gikk slik. Som så ofte ellers i historien skyldtes det et sammenfall av mange faktorer. Både i Mesopotamia og i Egypt kan økologiske forhold ha spilt inn, slik som overbeiting, jorderosjon og forsalting (opphoping av salt i jordoverflaten) som følge av kunstig vanning. Rovdrift på fisk og vilt kan også ha skjedd. Vi kjenner til mange eksempler på uår og hungersnød da det ble vanskeligere for herskerne å få oppslutning blant folk. Med sine rikdommer var byene fristende angrepsmål for nomadegrupper på vandring med sine dyr eller rytterstyrker. For 4350 år siden rykket semittiske nomadegrupper inn og tok kontroll over kjerneområdene i Mesopotamia. Først seks hundre år seinere ble de viktigste byene igjen samlet til ett rike. Men kort tid etter rykket assyrere inn, folk fra byen Assur litt lenger nord ved Tigris. De utvidet riket mot nord og vest og la under seg både Syria og Palestina. For 2700 år siden erobret de også Egypt, der seinere både persere, makedonere og romere skulle følge i deres fotspor. Det er heller ingen som med sikkerhet vet hvorfor bysamfunnene i Indusdalen gikk til grunne for ca år siden. Det kan skyldes avskoging fordi folk brente murstein til husbygging, lange HATTI tørkeperioder, jordskjelv, forandringer i elveløpet eller utpining av Alalakh jorda. Kort etter innvandret et Ugarit nomadefolk fra nordvest arierne M I D D E L H A V E T Byblos med hester og bedre våpen enn Sidon Tyrus folket i Indusdalen. Med utgangspunkt i de første Gaza Jeriko jordbrukssamfunnene langs Giza Memfis Huang He vokste det fram en EGYPT rekke nordkinesiske kongedømmer, som stadig lå i strid med hverandre. Noen av dem var så langvarige og dominerende at de Theben ble kjent som dynastier, og i år 221 f.kr. ble store deler av Kina samlet til ett rike. Nilen Hattusas (HETTITTER-RIKET) Çatal Hüyük R Ø D E H A V E T Damaskus Jerusalem Eufrat Assur ASSYRIA Mari Ninive Tigris Babylon Kulturer i Midtøsten for ca år siden Mesopotamisk Egyptisk Hettittisk (mesopotamisk påvirket) Viktige oldtidsbyer Nippur Susa Uruk BABYLONIA Ur Eridu P E R S I A - B U K T A Mesopotamia Egypt

14 26 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 27 >>>> O p p g a v e r > > > > Perspektiver Test deg selv 1 Hvilke særtrekk kan vi si er typiske for mennesket som biologisk art? 2 Hva går evolusjonslæren ut på? 3 Hvor lenge er det siden de første moderne mennesker vandret ut fra Afrika? 4 Hva kjennetegner et jeger- og sankersamfunn? 5 Hvor oppsto det første åkerbruket? 6 Hvorfor begynte menneskene å temme villdyr? 7 Hva var fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking. Og hva var ulempene? 8 Hva menes med en sivilisasjon, og når oppsto de første sivilisasjonene? 9 Hvordan ble de første skriftsystemene brukt? 10 Hva var de viktigste årsakene til statsdannelser i Mesopotamia og Egypt? 11 Hvilke forhold har vært trukket fram når sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd skal forklares? Perspektiver på utvikling Forestillinger om tid og historisk utvikling varierer mellom religioner, kulturer og tenkemåter. I asiatiske religioner som buddhisme og hinduisme oppfattes tida som en stadig sirkelbevegelse uten begynnelse eller slutt. Verdens historie oppfattes som syklisk, det vil si at den gjennomgår de samme stadiene i en evig sirkel. Omtrent som årstidene skifter i løpet av et år, gjentas en syklus på samme måte år etter år. Går utviklingen framover? I jødedom, kristendom og islam har det derimot vært vanlig å tenke seg en verden som begynner med skapelsen og tar slutt på dommens dag. Historien blir dermed en rett tidslinje hvor hendelser kan ordnes i forhold til hverandre. Med 1700-tallets europeiske opplysningstid ble en slik lineær tidsoppfatning koblet sammen med Arbeidsoppgaver 1 Lag ei liste over de viktigste vendepunkter og revolusjoner i menneskenes tidlige historie. 2 Velg ut en teknologisk nyvinning som du mener må ha vært spesielt viktig, og forklar hvorfor den var så viktig. 3 Nevn noen grunner til at større bysamfunn vokste fram. 4 Velg en av de tidlige sivilisasjonene og lag ei tidslinje for denne sivilisasjonen hvor du markerer viktige hendelser og teknologiske gjennombrudd. Bruk gjerne biblioteket eller ressurssider på Internett for å finne ut mer om den sivilisasjonen du har valgt. Se også metodeoppgave side 73 og 74 om Hammurabis lov. > > > > Perspektiver en tro på at mennesker, samfunn og jorden kan utvikle seg til noe stadig bedre. En slik positiv holdning til utvikling kalles utviklingsoptimisme. Måten vi oppfatter livet og verden på, vil selvfølgelig også prege måten vi forstår historien på. Særlig i vestlige land har det lenge vært vanlig å tolke menneskets historie som en sammenhengende utvikling i retning av en lys framtid. Store framskritt innenfor moderne teknologi, medisin og andre vitenskaper bidro til at utviklingsoptimismen ble vanlig i vestlige land ved slutten av 1800-tallet. Den var også koblet til en rasistisk forestilling om at hvite europeere sto over andre folkeslag. En slik utviklingsoptimisme fikk en knekk som følge av verdenskriger, økonomiske kriser og folkemord under autoritære regimer, men ble aldri helt borte. Suksess eller en sørgelig historie? I dette kapitlet har vi sett at utviklingen i retning av Homo sapiens kan forstås som en naturlig utvelgelsesprosess der faktorer som større hjernevolum og oppreist gange har lagt grunnlaget for bedre teknologi og større kontroll over omgivelsene. Denne utviklingen har også vært et resultat av endringer i klima og miljø, der vekslinger mellom istider og varmere mellomperioder har gjort det nødvendig med tilpasninger og nye redskaper for å overleve. Bedre redskaper og ny teknologi har stilt større krav til ferdigheter, men også gjort det mulig med større og mer spesialiserte samfunn. Slike samfunn har i sin tur skapt behov for enda bedre teknologi, mer kontroll og bedre kommunikasjon. Viktige gjennombrudd i jordbruk, husdyrhold, bruk av metaller og skriftkultur har økt takten i utviklingen og gitt mennesket bedre muligheter til å beherske og omforme sine omgivelser. Men overgangen til jordbruk var ikke problemfri. Det ble økt risiko for uår og nye sykdommer som ble overført fra husdyr. Vi har sett at opprettelsen av de første byene og statene også innebar større sosial ulikhet, fattigdom, slaveri, kvinneundertrykking og kriger. Oppløsningen av mange av de første sivilisasjonene har også vært satt i sammenheng med rovdrift på naturen. I dag er det mange som er bekymret for at det skal bli for mange mennesker på jorden, at for mye skog blir hogd ned og at arter dør ut. Mye tyder på at forbrenning av fossil energi og annen menneskelig aktivitet gir global oppvarming, som igjen fører til alvorlige trusler både mot menneskeheten og vår planet. Uhemmet økonomisk vekst gir rovdrift på naturressursene og skaper problemer for kommende generasjoner. Lagrene av atomvåpen er store nok til å utslette oss alle mange ganger. Hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter? Er det en optimistisk fortelling om løsrivelse og frigjøring fra naturen? Er det en suksesshistorie om hvordan menneskene tok Har mennesket tatt fullstendig kontroll over naturen? Bildet er fra Hongkong. kontroll over omgivelsene? Eller er det heller en sørgelig historie om en enkelt art som for første gang i klodens lange historie kom til å dominere alle andre arter, og som underveis druknet i sin egen suksess? T i l d i s k u s j o n 1 Hadde menneskene det bedre for år siden i dine øyne? Begrunn svaret ditt. 2 Hva er etter din mening de største utfordringene som menneskeheten står overfor? I hvilken grad tror du teknologi kan løse disse problemene?

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

Grimnes I 0hren I Eriksen I Wiig I Ertresvaag I Eliassen I Skovholt. Tidslinjer 2. Bokmal

Grimnes I 0hren I Eriksen I Wiig I Ertresvaag I Eliassen I Skovholt. Tidslinjer 2. Bokmal Grimnes I 0hren I Eriksen I Wiig I Ertresvaag I Eliassen I Skovholt Tidslinjer 2 Verden og Norge Historie Vg3 Bokmal Innhold 5 Innhold Dei 1: Ca. 1750-1850 9 Kapittel1: Den forste revolusjonen 10 Nffirbilde

Detaljer

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid

Vg2 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Vg3 Historieforståelse og metoder Samfunn og mennesker i tid Fagkode HIS1002 Fagnavn Historie Utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram, Vg3. Fellesfag. 169 årstimer Privatistordning: Privatistene må opp til muntlig eksamen. Eksamen er 30 minutter med

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG2 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164 Innhold Forord.................................................. 5 Kapittel I. Overblikk mennesker og teknologi............... 13 Global eller etnosentrisk historieskrivning?.............. 14 Modernisering......................................

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland

Globalhistorisk atlas. Eivind Heldaas Seland Globalhistorisk atlas Eivind Heldaas Seland 38 globalhistorisk atlas Gresk og fønikisk bydannelse og ekspansjon Vognføreren fra Delfi, 474 før vår tidsregning. De greske byene rundt Middelhavet og Svartehavet

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Kap. 3. Sanking og jakt

Kap. 3. Sanking og jakt Kap. 3. Sanking og jakt 200 000 150 000 f.kr. 100 60 000 f.kr. 80 000 60 000 f.kr. 60 000 40 000 f.kr. 50 000 35 000 f.kr. 25 000 10 000 f.kr. 20 000 10 000 f.kr. 8000 f.kr. De første moderne menneskene

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

A-PLAN SAMFUNNSFAG for 5.-7. klasse.

A-PLAN SAMFUNNSFAG for 5.-7. klasse. A-PLAN SAMFUNNSFAG for 5.-7. klasse. Tid Tema Hovedmål Arbeidsmåte Kriterier 5 5 Bronsealder i Norden Jernalder i Norden Plassering på tidslinjen. Jordbruket etableres. Boligforhold, forbedring av redskap,

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Imperialismen. 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet

Imperialismen. 1870-1914:Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Imperialismen 1870-1914:"Ny-imperialismen Kolonisering fra 15. tallet Definisjon politisk, økonomisk og militært herredømme utover egne grenser Områder tilhørende Europa/USA 1900 Africa 90.4% Polynesia

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Sammenligning av Amerika og India som kolonier

Sammenligning av Amerika og India som kolonier Sammenligning av Amerika og India som kolonier Skrevet av: Arne A. Andreassen 7. desember 2009 fag: Nyere Historie Bodin VGS, Arne A. Andreassen, Historie 2, arnealex@me.com, tlf: 91744012 Innhold Innledning

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9abc Lærer: Jørgen Ramsdal og Anne Marte Torjussen Uke Årshjul 34-39 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Bergljot Solberg. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag

Bergljot Solberg. Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag Bergljot Solberg Jernalderen i Norge Ca. 500 f.kr.-1030 e.rr. Cappelen Akademisk Forlag Innhold Forord 11 1. Innledning 13 2. Kilder og metoder 16 Materiell kultur som kildemateriale 16 Natur og naturhistorisk

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 9.trinn Kompetansemål: Geografi Forklare hvordan mennesker nyttegjør seg naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Samfunnsfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Samfunnsfag 7 benyttes for 7. klasse av Libæk, Mathiesen,

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13

Innhald. Føreord... 11 Innleiing... 13 Innhald Føreord................................................. 11 Innleiing................................................ 13 Kapittel 1: Det førstatlege sambandet (400 950): Oppløysinga av Vest-Romarriket............................

Detaljer

Historie Vg2/Vg3 Starthjelp til skolestart

Historie Vg2/Vg3 Starthjelp til skolestart Historie Vg2/Vg3 Starthjelp til skolestart Kjære historielærer! Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på utsendelsen Førstehjelp til eksamen som vi sendte ut før sommeren, og flere av dere ønsket en

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Samfunnsfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Samfunnsfag 7 benyttes for 7. klasse av Libæk, Mathiesen,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016

Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Årsplan i. samfunnsfag 6. klasse 2014-2015

Årsplan i. samfunnsfag 6. klasse 2014-2015 Årsplan i. samfunnsfag 6. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 3 Lærere: Martha Aakervik Læreverk: Gaia 6, Dagny Holm, Ole Røsholdt, Anne-Elisabeth Utklev, Gyldendal. Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia/gaia6

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

IBER 1501. 1. forelesning

IBER 1501. 1. forelesning IBER 1501 1. forelesning Den spanskspråklige verden Morsmål til ca. 400 millioner mennesker: Mexico (ca. 105 mill.) Colombia (ca. 45 mill) Spania (ca. 43 mill.) Argentina (ca 40 mill.) U.S.A. (ca. 30 mill.?)

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Velkommen til Fredrikstad museum

Velkommen til Fredrikstad museum Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes

Detaljer