// GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29 // GRISEN BETYR MYE S.5/18 // DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ 30 ÅR

Transkript

1 fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 6 // 2012 // GJØDSELREGLER GJENNOMGÅS S.29 // GRISEN BETYR MYE S.5/18 // DU KAN FÅ INSPEKSJON S.24 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER FLISPRISEN 15-DOBLET PÅ 30 ÅR s. 10 s. 20

2 Alle unger hos purka Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Smågriskrybbe glidebeslag. Rustfritt stål. Enkel betjening. Gi Nuklospray Yoghurt fra dag 1. Små mengder gir store resultater. Start med 2 dl. pr. kull/dag og øk etter hvert. Etter 3 uker blandes spegrisfôr i yoghurten. Praktiske resultater hos norske svineprodusenter har gitt flere fravente og 0,5 1 kg. økt fravenningsvekt. Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo spegrismelk. Ta vare på flere grisunger bruk Mambo grisemor og Sprayfo spegrismelk. Spegrismelk Den optimale melkeerstatning. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. Sprayfo har mikro fettpartikler kapslet i protein. Sprayfo er lettoppløselig. Spegrismelk inneholder 50% skummetmelkpulver Nærmeste forhandler på Restløs våtfôring til gris Ta del i suksessen med restløs fôring til gris! Sammen med BIG DUTCHMAN som er en av de ledende på området, skreddersyr vi løsninger for nettopp din besetning. Se også for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no svin 6/2012 2

3 MED FOKUS PÅ GRIS VI GIR DEG INNTIL ,- I INNBYTTE! Kvalitetsinnredning for norske forhold» Ny, kraftigere plastplank» GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper» Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering» Enkelt å kundetilpasse Det er kun hos A-K maskiner du får Markedets beste rist» God gjødselgjennomgang» Lang levetid» Kan leveres med integrert gjødselluke» Leveres på mål Datamix DM 6000 Restløs» Kan styre alle tekniske installasjoner i en moderne griseproduksjon» Oversiktelig og avansert PC-datastyring» Nøyaktig og sikker utforing» Enkel ombygging av eksisterende anlegg» Kan også brukes på andre fabrikat OPPGRADERINGSKAMPANJE! DM 5000 oppgradering fra Kr ,- Vi har gode erfaringer med Skiold Restløs fôring i Norge! Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling» Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper» Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer» Reduserte fôrkostnader» Stor kapasitet» Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer» Kan styres automatisk fra fôrings anlegg, også mht valg av struktur på kornet (grovt til purker, fint til slaktegris)» Lang holdbarhetstid på alle slitedeler» Lavt strømforbruk» Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer alt styres av ditt Datamixanlegg Er hjemmemaling lønnsomt for deg? Ta kontakt for en diskusjon om økonomien i din produksjon! A-K MASKINER LEVERER DET DU TRENGER FOR EN EFFEKTIV GRISEPRODUKSJON svin 6/2012

4 innhold nr. 6/ årgang avl og semin data Diverse fôring og stel helse l Kjøttmarkedet Leder næringspolitikk Produsentreportasje Økonomi Selger stadig flere drektige dyr...10 Rekrutteringsstrategi...14 Avl for bedre livdyr...16 Godkjente avlsbesetninger landsvin...17 Genomisk seleksjon i høst...40 Nå får du helseregistreringsrapport [ingris-tips]...44 Oversikt over livdyrsalg [ingris-tips]...45 Fortsatt behov for stor kornimport...6 Alle bekker små [styremedlemmets sak]...6 Biogass hva skjer? [tema gjødsel]...27 Ett tonn gjødsel er verdt 84 kroner (tema gjødsel)...28 Gjennomgang av regelverk [tema gjødsel]...29 Fylkene bestemmer tilskudd [tema gjødsel]...30 Utfordrer til Agromiljø [tema gjødsel]...32 Fem nye Camadaanlegg i Trøndelag [tema gjødsel]...34 Agromiljø har solgt 30 nye anlegg [tema gjødsel]...34 Rekordpriser på kraftfôrråvarer...8 Flis 15-doblet pris på 30 år...20 Tilleggsfôring for økte avvenningsvekter...38 Mattilsynet sjekker medisinbruk hva kan du forvente?...24 Nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot helsepersonell...25 Bra sommersalg tross været...9 Klarer ikke å fylle tomrommet [kjøttmarkedet]...35 Salgsvekst for svin...35 Undervurdert kulturlandskapsarbeider [leder]...5 Ikke som julekvelden på kjerringa [leder]...5 Grisen har stor betydning...18 Ønsker økt smågrisproduksjon...26 Fornøyd lokalt...26 Kan kjøre 700 grisunger i slengen...36 Svinebønder frykter milliardtap...8 Bedre for danske svinebønder i Forside: Valg av rekrutteringsstrategi er viktig for alle bruksbesetninger som skal produsere smågriser for salg eller egen oppfôring. Beate Didriksen i Vestfold selger livdyr. Hun erfarer at stadig flere etterspør drektige purker. [Foto: Tore Mælumsæter] fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Pris: kr 610, for medlemmer kr 710, for ikke-medlemmer kr 355, for studenter/elever Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes / organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Avlssjef Bjarne Holm Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre 08:00 16:00 (15:30) lør søn 08:00 12:00

5 leder vi mener: «Nesten en tredjedel av kornarealet går med til å produsere norsk svinekjøtt» tore mælumsæter Ansvarlig redaktør Undervurdert kulturlandskapsarbeider En gris er ikke bare en gris. Mange er ikke klar over hvor store verdier norske griser skaper, og da tenker vi ikke bare på mat, økonomi og arbeidsplasser, men også på hvordan kulturlandskapet i Norge ser ut. Vi har tidligere skrevet at det nå, for første gang i landets historie, produseres mer fjørfe- enn storfekjøtt i Norge. Men den klart største kjøttprodusenten er fortsatt grisen, som lager minst like mye kjøtt som storfe og sau til sammen. I fjor sto grisene for 40 prosent av alt husdyrslakt som ble gjort i Norge. Dette representerer en voldsom lokal verdiskapning. Hvis vi regner 25 kroner per kilo svinekjøtt, omsettes det svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den første del av verdikjeden. Hva betyr ikke dette for den enkelte gard og det enkelte lokalsamfunn? Vi snakker om verdier som i veldig stor grad pløyes direkte tilbake i nærmiljøer og lokalsamfunn. Selv om svineprodusentene er få i antall, er de ofte blant de aller største i landbruksfamilien når det kommer til lokal verdiskapning. Men dette er bare førstehåndsverdier. Oppå dette kan vilegge til nye milliardbeløp når det kommer til verdiskapningen i kjøtt- og næringsmiddelindustrien, landets tyngste fastlandsindustri. Grisen er, med sine jevne tilførsler gjennom hele året, bunnplanken i svært mange slakterier og foredlingsbedrifter. Men det er også en annen viktig side ved grisen som mange ikke tenker over, i hvert fall folk utenfor næringen. Den norske grisen er avlet for å bli flink til å utnytte norske korn, og er ikke like avhengig av importerte karbohydrater som en del andre kjøtt- og mjølkeproduserende dyr. Omsatt i praksis betyr dette at nesten en tredjedel av Norges samlete kornareal går med til å produsere det norske svinekjøttet. Derfor er det ingen tilsnikelse å si at grisen er en betydelig kulturlandskapsarbeider også. Norske griser står ansvarlige for nærmere en million dekar av det kulturlandskapet vi har rundt oss. Dette illustrerer på en god måte sammenhengene i norsk landbruk. Det er ikke motsetningsforhold, men avhengighetsforhold som beskriver virkeligheten. Planteprodusenter og husdyrprodusenter er gjensidig avhengige av hverandre. Det er en kjede av verdier som skapes i norsk landbruk, og grisen har viktige ledd i den. Ikke som julekvelden på kjerringa Fra september og utover vil Mattilsynet banke på døra hos mange svineprodusenter. Blant annet skal medisinbruken i norske grisehus gås nærmere etter i sømmene. Det bør være uproblematisk for alle parter, og vi håper at resultatet blir konstruktivt og lærerikt for alle. Utfordringen bør løses på en måte som er profesjonelle yrkesutøvere verdig. Mattilsynet beskrev selv bakgrunnen for tilsynsprosjektet i Svin nr. 4 i år. I dagens blad beskriver vi hva som skal skje mer konkret, og hvordan du som svineprodusent kan forberede deg best mulig. Det er særlig ett punkt her som alle bør merke seg. Pass på at det gjennomføres et oppsummeringsmøte før inspektøren forlater garden. Her skal produsenten presenteres for inspektørens funn. Det kan veldig fort hende at inspektøren har misforstått produsentens beskrivelser av rutiner og praksis. Og det kan veldig fort hende at svineprodusenten har misforstått intensjonen i inspektørens spørsmål. Det er i begge parters interesse at virkelighetsforståelsen er mest mulig lik når tilsynet avsluttes. Derfor bør alle misforståelser og uklarheter utdypes før inspektøren forlater gården. Hvis ikke risikerer produsenten at det daler ned en tilsynsrapport i postkassa som produsenten opplever som feil eller uriktig på viktige punkter. Rapporten bør ikke komme som julekvelden på kjerringa. Det er i alle parters interesse at så ikke skjer. 5 svin 6/2012

6 diverse Fortsatt behov for stor kornimport En våt og kjølig sommer gjør at behovet for kornimport er nesten like stort som importrekorden i siste sesong. Det viser høstens første prognose fra Norske Felleskjøp. Prognosen fra markedsregulator viser også en raskere nedgang i kornarealet enn tidligere. Siste tiår har kornarealet krympet med dekar i året. Norske Felleskjøp regner med at arealnedgangen er så stor som dekar siden i fjor. På grunn av den våte høsten i fjor er det nesten ikke sådd høsthvete og rug. Havrearealet er redusert, og det er i år sådd bygg på godt over halvparten av arealet. Årets avling er forventet å bli 373 kg pr dekar. Dette er basert på prognoser fra Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. I fjor var avlinga nede i 349 kg pr dekar, og gjennomsnittet de siste ti årene er 392 kg. Uten høsthvete vil det trolig bli senere tresking i år og risiko for redusert andel matkorn. Totalavlingen er beregnet til å bli så vidt over en million tonn. Den var til sammenligning over 1,3 mill tonn i 2004 og Produksjonen av norsk matmel er forutsatt å gå ned noe som tidligere år, og forbruket av kraftfôr er prognosert til å bli på nivå med siste sesong. Norske Felleskjøp har beregnet at det vil være behov for import av tonn matkorn og tonn korn til kraftfôr i sesongen Totalimporten siste sesong var tonn. SPENNENDE: Prognosene for årets kornhøst er ikke de beste på grunn av alt regnet. Spenningsmomentet knytter seg både til mengde og kvalitet. styremedlemmets sak Her om dagen satt vi rundt kjøkkenbordet sammen med avlskonsulenten. Målerunden i fjøset var akkurat avsluttet, og det var greit med en kaffepause. Alle bekker små Som vanlig gikk diskusjonen livlig. På disse møtene sitter ordene løst, både gleder og frustrasjoner over daglige utfordringer får fritt spillerom. «Nå har avlsverdiene våre gått rett til bunns. Også akkurat nå som vi hadde så fin utvikling i riktig retning». «Spenekvaliteten er mye bedre i denne pulja. Er tendensen slik i andre besetninger også?» «Bra vi satser sterkere på produksjonsegenskaper, ser ut som vi vil trenger det». «Er urolig for kraftforprisen». «Blir spennende med uttak av vevsprøver. Hvordan vil det fungere tro?» Det er bare å henge med i svingene og tilpasse seg nye avlsmål, nye registreringer og krav om forbedringer. Men det er jo det som gjør arbeidet spennende også. Rundt om i landet har vi mange engasjerte avlere som virkelig brenner for jobben de gjør. Sammen med den gode jobben som gjøres på avlsavdelinga og av forskerne, har vi en årlig effektivisering som er unik. Aud Jorun Landrø Styremedlem Norsvin Men lykkes vi å få denne avlsframgangen hurtig og effektivt ut til alle landets bruksbesetninger? Det er jo her vi virkelig skal ta ut de økonomiske marginene av arbeidet som gjøres. Jeg tror løsningen ligger i en vel fungerende avslpyramide. Men dessverre er det er stor variasjon rundt om i landet hvordan dette fungerer. Nå må hele næringa virkelig samarbeide for å få dette på plass. Vi legger ned store ressurser i avlsarbeidet, da må vi også utnytte de fordelene som dette gir oss. svin 6/2012 6

7 WEDA - kanskje det eneste restfôringsanlegget som er aktuelt for deg? Alltid ferskt fôr gir bedre appetitt og dyrehelse. Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte. Rask fôrblanding, rask utfôring og unik hygieneløsning i anlegget sikrer at næringsstoffene i fôret ikke brytes ned. WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet. WEDA fôringssystemer er kjent for kvalitet Driftssikkerhet og meget lang levetid Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander Anlegget vasker seg selv med såpe og desinfeksjonsvæske Både dyr og arbeidsfolk trives langt bedre med et fôringssystem som holder hva det lover. Og det lønner seg fra første dag. Vi har referanser som har brukt WEDA-anlegg Prøv et fôringssystem i 20 år med non-stop fôring. fra WEDA du også! BYGG & MONTASJE AS 2012 ROALD KVERME Daglig leder P.B Bryne Tlf: Epost: roald@rkbygg.no Ventilasjon Innredning Weda fôringsanlegg 7 svin 6/2012

8 Diverse Svinebønder frykter milliardtap FK-griser i slaktekontroll I forrige nummer av Svin fortalte vi at Felleskjøpet Agri har cirka griser med i sin slaktegriskontroll. Vi har blitt gjort oppmerksom på at Felleskjøpet Rogaland Agder også har cirka slaktegriser i samme database. Sammenlagt hadde derfor Felleskjøpet cirka kontrollerte slaktegriser med i sin kontroll for 2011, alle med fôrregistrering. Høye fôrpriser hos danske svineprodusenter kan bety milliardtap. Flere slaktegrisprodusenter vurderer å stenge ned produksjonen. I følge Landbrugsavisen var forventningene for to måneder siden at den beste fjerdedelen av produsentene ville tjene 68 kroner per slaktegris i år. Til Jyllandsposten sier formannen i Landsforeningen for danske svineprodusenter, Henrik Mortensen, at de pengene nå er helt borte. Omkostningene per slaktegris har i følge ham steget med 200 kroner. På årsbasis betyr en slik kostnadsøkning drøyt fire milliarder danske kroner for hele bransjen. Mortensen sier at dette har smadret produsentenes budsjetter så sterkt at noen produsenter vil slakte ned besetningen og stenge dørene. De har rett og slett ikke råd til det dyre fôret. Verst er naturligvis situasjonen for svineprodusenter som selv ikke har kornproduksjon av betydning. Enda bedre for danske svinebønder i 2013 De økonomiske resultatene for svineprodusentene ser positive ut for resten av 2012, og enda bedre ut for En ny prognose for 2012 fra Videncenter for Svineproduktion viser et resultat på gjennomsnittlig tre danske kroner per slaktegris. Men noen får enda bedre tall. De 25 prosent beste besetningene kan regne med å få 68 kroner slaktegrisen. Stigende avregningspris og etterbetaling til bøndene er forklaringen på dette. Stigende priser i EU og god utvikling i eksportmarkedene er drivkreftene bak økningen i avregningsprisen. Svakt fallende svineproduksjon i EU skaper også forventninger om økte priser. Men kornprisene jobber i gal retning. Økonomien i svineproduksjonen påvirkes minst hos de som har høy egenforsyningsgrad av korn. Motsatt påvirkes den mest hos de som har lav kornforsyningsandel. I gjennomsnitt har danske svineprodusenter en selvforsyningsgrad av korn på 60 prosent. DYRT: For noen danske produsenter, dette er fra en tilfeldig valgt dansk besetning på Jylland, er fôrprisene så høye og tøffe at de smadrer bondens budsjett. Rekordpriser på kraftfôrråvarer Langvarig tørke i USA, den verste siden 1956, og dårlige avlingsutsikter i Svartehavsregionen sendte juliprisene på flere korn- og kraftfôrråvarer i været. Det er særlig prisene på mais og soya som øker, men også hvetemarkedet ser effekten av dårlig vær. I Norge har lange perioder med vått vær skapt bekymring for kornavlinga i mange områder. Etter den voldsomme tørkeperioden i USA nådde prisene på mais og soya i juli rekordhøye nivåer, på høyde med toppåret 2007/2008. Tørken er den verste siden 1956, og har så langt gjort skade på nærmere 70 prosent av den amerikanske maisavlinga. Også store deler av soyaåkrene er rammet, men håpet er at nedbør i perioden fremover kan bedre forholdene for denne veksten. 444 svin 6/2012 8

9 diverse Rema 1000 eneeier i Norsk Kylling Rema Industrier har blitt eneeier av Norsk Kylling AS etter å ha kjøpt 16 prosent av aksjene som hørte til Staur Invest AS. I SKUDDET: Salget av spareribs har vist imponerende økning, selv om totalsalget av svinekjøtt ikke imponerer like mye. (Foto: Matprat) Bra sommersalg tross været På tross av skuffende sommervær har det gått unna med grillvarer fra Gilde og Prior. Spesielt kalkun og spareribs er populært å putte på grillen. Salget av spareribs hadde ved inngangen til august økt med imponerende 80 prosent, og salget av kalkun med 25 prosent. Noe av det mest overraskende denne sommeren er at grillpølser har hatt en vekst på hele 10 prosent og wienerpølser har hatt en vekst på 6 prosent. Disse tallene viser oss at nordmenn har fått mer internasjonale grillvaner, og at vi heller ikke lar oss stoppe av litt dårlig vær, sier informasjonssjef Eli Strand i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior. Sommeren har ikke akkurat invitert til grilling i år, likevel har Nortura opplevd en markert salgsøkning på tradisjonelle grillprodukter som grillpølser, sommerkoteletter og spareribs. Mange har nok skaffet seg en gassgrill som de fyrer opp ute på terrassen, mens de nyter den ferdige maten inne. I tillegg har vi de siste sesongene fokusert på å utvikle produkter som like gjerne kan tilberedes i stekeovnen. Vi er helt avhengige av å skape fleksible løsninger med det sommerværet vi har her til lands, sier Eli Strand. Norsk Kylling har i mange år samarbeidet med Rema Kyllingbedriften på Støren har mange lokale arbeidsplasser. Over 200 er ansatt i selskapet, og omsetningen ventes å passere en milliard kroner i år. Det var den 28. november at Nortura signerte en avtale med Norsk Kylling om leveranser til Norsk Kylling fra sine produsenter i Trøndelag. I tillegg ble det inngått en leieslaktavtale, som betyr at Norsk Kyllings produsenter på Østlandet skal levere til Nortura Elverum. Økte kjøttpriser i Finland Tall fra det finske landbruksdepartementet viser at 2012 har startet godt for landets kjøttprodusenter. Storfe- og svinekjøttprisene har økt henholdsvis 10 og 9 prosent sammenlignet med samme tidsrom i fjor. Kylling har økt med 11 prosent, mens sauekjøtt har falt med 17 prosent. Men kjøtteksporten går ikke så bra. Eksporten av storfekjøtt har nesten stoppet opp med et fall på 78 prosent, og svinekjøtteksporten har gått ned med en tredjedel. Påvirker vårt marked Den internasjonale prissituasjonen påvirker også det norske markedet. Som følge av de høye verdensmarkedsprisene settes både prisutjevningsbeløp og toll for flere proteinvarer ned, og mange kraftfôrråvarer kan nå importeres tollfritt til Norge. Dette betyr at ytterligere prisstigning i verdensmarkedet ikke vil kunne utjevnes av tollnedsettelser, og dermed kan føre til økte kostnader for norsk kraftfôrindustri. Etter en elendig 2011/2012-sesong, hvor hele 85 prosent av hveten gikk til fôr, har mange håpet på bedre norsk avling i det nye kornåret. Situasjonen er imidlertid varierende rundt om i landet. Sen våronn kombinert med en svært våt sommer har allerede gjort skade på avlinger i flere områder. En håper likevel at godt vær fremover kan gi et bedre kornår enn i fjor. Siste sjanse til å bli løsdriftsklar 1. januar 2013 er siste frist for å iverksette løsdrift for drektige purker i drektighetsavdelingen, rapporterer EU-landet Danmark. En bekreftelse av at forutsetningene for løsdrift er i orden må til for å bli klar. Det må også til for å unngå risiko for politianmeldelse og trekk i EU-støtten. 9 svin 6/2012

10 avl OG Semin UKLAR: Skjebnen er uklar for disse to grisungene som Beate og Lars Didriksen viser fram her. Men kanskje blir de solgt som livdyr. [foto: Tore Mælumsæter] Selger stadig flere drektige dyr Stadig flere bruksbesetninger setter bort reproduksjonsjobben. To livdyrselgere som har tilpasset seg denne utviklingen er Beate og Lars Didriksen. De selger nå klart flere drektige enn ubedekte rekrutteringspurker. Og de må åpenbart gjøre jobben sin ganske godt. For de har ikke hatt problemer med å få solgt det de produserer av livdyr så langt. Men så bruker også Beate veldig mye tid på salgsarbeidet. Hvis det er en stille periode for eksempel i juli, så sender hun ut en SMS om at hun har ledige dyr slik og sånn. Som regel går det ikke lang tid før «restdyra» er blåst bort. Tore Mælumsæter Stokke, Vestfold Ja, det har vært en klar dreining mot økt etterspørsel av drektige purker i stedet for ubedekte rekrutteringspurker. I hvert fall har vi opplevd det i salgsområdet vårt, sier Beate Didriksen. Hun og mannen Lars driver en av de største formeringsbesetningene i Nortura-systemet, med et årlig livdyrsalg på dyr. De fleste er bedekte, men det selges også bedekningsklare ungpurker og småpurker. ETTERSPURT: Drektige purker klare for grising, slike som denne, blir stadig mer etterspurt i livdyrmarkedet. svin 6/

11 avl OG Semin LIKER: Syrnet høy er snadder for purker som går på våtfôring. KLAR: Her må det insemineres i kveld. FÅR RØRT SEG: Etter avvenning går grisene på talle før matmor sorterer og avgjør om det enkelte dyr skal til «salgs avdelingen» eller ikke. KREVENDE: Brunstkontroll og inseminasjon til rett tid slik at det stemmer med bestillingene krever mye av Beates logistiske evner. PLASS: Å ha rolige og pene livdyr for salg krever romslighet også rent fysisk. En må tåle å se at ikke alle binger er like godt plassmessig utnyttet. Først og fremst dreier det seg om å tilpasse seg kundenes behov. Noen skal ha tre drektige på en dato, noen skal ha fire på en annen og så videre. Det er litt av et puslespill som skal legges før alle brikkene faller på plass. Kundenes behov er styrende lenge før insemineringstidspunktet. En må sørge for at nok purker har hatt brunst til rett tid på forhånd. Det krever både kunnskap, arbeid og tid (de henter sædpakker nesten hver dag). I tillegg kreves det romslig med bingeplass for å kunne levere pene dyr som har fått gå stille og rolig fram i drektigheten uten unødvendig slåssing og knuffing. De må tåle å se at det bare går tre-fire purker i en binge hvor det lett kunne vært mange, mange flere. Sterkere spesialisering Didriksen driver altså formeringsbesetning på Vahr gård i Stokke i Vest- 11 svin 6/2012

12 avl OG Semin Nei, jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, men det har skjedd en klar dreining i hvert fall i våre områder. Kanskje er det flere bruksbesetninger som har mer å tenke på enn grisen, kanskje jobber noen utenfor bruket også. Da er det lett å gå glipp av purker som er i brunst. Det blir stadig sterkere spesialisering også i svineproduksjonen. Purkeringene er jo et eksempel på det samme, sier Beate Didriksen. Hva er et godt livdyr for deg? SAMLET: Nesten hele familien samlet. Fra venstre Lars, Didrik (13), Nora (4) 0g Beate. Synne (16) var ikke til stede. fold, omtrent midt mellom Tønsberg og Sandefjord. De begynte for alvor å selge drektige purker til Nøffen purkering, og etter det har denne produksjonen utviklet seg. Hovedmarkedet for livdyrsalg er hele Vestfold og Østfold, samt deler av Akershus, Telemark og Buskerud. Noe over halvparten av dyra transporterer de sjøl i hestehengeren sin, mens Nortura står for resten. Hvorfor tror du at stadig flere vil ha drektige purker? Det var ikke slik for en del år tilbake? Det er ei purke som står godt på bena sine, har fine spener, er våken og kvikk og eter godt. Våkne dyr er ofte vant til folk, og er lette å flytte på. Vi har bygd den nye salgsavdelingen slik at vi må inn i bingene hver dag. Det skal være lettvint å følge med dyra, se brunst osv. Å levere riktig krever god oversikt over alle dyra hele veien, sier Beate. Hvordan er kundene fornøyd? Det er egentlig få klager. Jeg er åpen på at de skal si i fra hvis det er noe, så tar vi det der og da. Vi vil jo gjerne ha gjensalg. Men kundene er som folk flest, de er forskjellige. Noen ETAPPEVIS: Etappevis utbygging og ombygging, men husene henger sammen og dyreflyten går fra fødeavdelingen til venstre, gjennom talleavdelingen og ned til «salgsavdelingen». Drifta i korte trekk // Det er sju ukers puljedrift på landsvinpurkene. Men døtrene deres, LY-purkene som bedekkes for salg, bedekkes kontinuerlig til kundene. // Det er ca. 36 landsvinpurker i hver pulje. // Gule øremerker er individmerker som gis til kull av landsvin mor og yorkshire far, der hunnene blir de purkene som selges som livdyr enten bedekte eller ubedekte. Hannene i disse kullene selges som 30 kilos smågriser til slaktegrisprodusent. // Grønne øremerker er norocgrisekull med LY mor og (etter hvert) bare duroc edelsæd. Disse selges, både hunner og hanner, som 30 kilos smågriser til slaktegrisprodusent. Dette er kull av mødre som egentlig skulle vært solgt, men som Beate av en eller annen grunn har måttet beholde selv og la dem grise hos seg. Som regel er disse mødrene det hun kaller B-vare, ikke salgbare, halte, små, skadet eller med en eller annen feil. Disse purkene kommer ofte utenom puljesystemet til Didriksen. svin 6/

13 avl OG Semin klager hvis de ikke får nok grisunger, men Nortura har en garanti som sier at det i gjennomsnitt skal være minst 10,5 fostre per drektig purke ved kjøp av flere enn fem. Hva er de største utfordringene ved livdyrsalg? Å gi kundene det de vil ha til rett tid. Det gnager ofte på meg, fordi vi har mange kunder og mange bestillinger. Av og til kan jeg føle at det er noe som skurrer, så jeg bruker all energi på å skaffe dyr som forventet til den enkelte kunde. Men ofte må jeg klø meg i hodet for å finne ut hvordan jeg skal skaffe ti drektige purker så nært leveringstidspunktet som ønsket. Jeg bruker mye tid i telefonen og på å holde kontakt med kundene. For eksempel blir jeg veldig glad når jeg får en tekstmelding om at «nå avvenner vi». Da vet jeg hva som er i gjære. Kommunikasjon er viktig begge veier. Vi har veldig mange flinke kunder som får kjempegode resultater. Det gjelder både store og små. Det er jo litt moro, først og fremst for kundene selvsagt, men også for oss som leverer livdyr og Raymond Himberg som leverer avlsdyr til oss igjen. Vi har et veldig godt samarbeid, og det er viktig og inspirerende. Selger alt I porteføljen er det ganske faste kunder. I tillegg er det et tjue talls kunder som har kjøpt livdyr i større eller mindre omfang. De fleste er som sagt på sørøstlandet, men de har sågar levert livdyr helt til Vega i Nordland. Noen kjøper to ganger i året, andre kjøper fast for eksempel hver sjuende uke, mens atter andre omsettes gjennom spotmarkedet. Didriksen har mange faste avtaler, men som regel er de av muntlig art. Faste kunder sender gjerne driftsplanen for hele året, og dermed er bestillingene i grove trekk gjort, selv om mindre justeringer naturligvis kan gjøres underveis. For to år siden hadde Beate «sommersalg» på purker, men det blir nok med den ene gangen. Bra ben I en spørreundersøkelse om kundenes tilfredshet med LY purka i 2010 kom STARTET BALLET: Far Harald startet med gris på hjemgården Vahr. Her koser han seg med sønnen Lars i strandhuset på Bogen. APPETITT: Ikke noe å si på appetitten til disse avvente smågrisene. benkvaliteten dårligst ut når livdyrkjøperne skulle vurdere ulike eksteriøregenskaper. Om dette sier Beate svært bestemt; Dette var helt riktig i 2010, men det er helt feil i Nå ser vi veldig lite benproblemer. Hvis det er noe, holder jeg dem igjen, men til og med de går igjennom med fine kull. Jeg har veldig lite utsjalting på grunn av svak benkvalitet. Nå er det mye bedre, mjuke og katteaktige bevegelser på både landsvin- og hybridpurker. Og hva er den største utfordringen i dag etter de tilbakemeldingene dere får? Det må være å få lavere tap i fødeavdelingene og purker som er sultne nok. De fleste er fornøyd med kullstørrelsen. Men det er viktig at purkene kommer seg fort og eter godt etter grising. Da melker de bra også. Mange taper seg for mye i dieperioden, enten det gjelder hybrid eller landsvin. Vi krever som kjent ganske mye av dem i dagens produksjon, sier Beate og Lars Didriksen. 13 svin 6/2012

14 avl og semin Rekrutteringsstrategi Det ser ut til å være en økende interesse rundt egenrekruttering i Norge. Erfaring viser at rundt 80 prosent av besetningene som satser på egenrekruttering ikke lykkes. Magnus Haandlykken avlsleder utland, Norsvin Janne Seilen avlsleder felttest, Norsvin For noen kan egenrekruttering være en god løsning, men det er krevende å oppnå vellykket egenrekruttering og gode resultater. Hovedmålet er å skape et godt avlsmessig grunnlag for produksjonsbesetningen. Innkjøpsrekruttering Vil en ha tilgang til den siste avlsfremgangen og det beste avlsmaterialet er innkjøpsrekruttering fra formeringsbesetning den beste løsningen. En bruksbesetning som rekrutterer ved innkjøp har ofte fast avtale med én formeringsbesetning. Fordelene med fast avtale er mange. En får stabil tilgang til purker og god kontakt med selgeren. Stadig flere selgere (formeringsbesetninger) er proffe kundebehandlere. Mange får samarbeidet mellom kjøper og selger til å fungere svært godt. Innkjøpsrekruttering er plassbesparende i grisehuset i forhold til egenrekruttering, en får dyr av ønsket kategori og alder til riktig pris, og bruksbesetningen kan ha fullt fokus på andre viktige deler av drifta og utnytte alle plassene til de mest produktive LY-purkene Hybridavl i FORMERINGSbesetninger Formeringsbesetningene driver hybridavl med produksjon av LY-purker (landsvin x yorkshire) der en i størst grad vektlegger morsegenskaper (melkeevne, kullstørrelse, holdbarhet osv.). To raser krysses sammen for å utnytte krysningsfrodigheten (heterosis) som medfører bedre livskraft, produksjon og fruktbarhet hos avkommet. Etter salg til en bruksbesetning krysses disse så med en råne der produksjons-, kjøtt og slaktekvalitetsegenskaper er vektlagt. Duroc (LD fases nå ut som farrase), landsvin eller hampshire benyttes som far. Kjøp av livdyr fra godkjente avlsbesetninger Innkjøp av livdyr bør gjøres fra godkjente formeringsbesetninger. Avlsbesetninger er underlagt strenge krav til helse, hygiene og dokumentasjon nettopp fordi det skal være en kvalitetssikring for livdyrkjøperen. Kjøp av livdyr fra godkjente livdyrformidlere er en effektiv og trygg rekrutteringsstrategi. Målet med avls- og helsepyramiden er å gi bonden best mulig økonomi i sin produksjon. Dette gjennom å skape stor avlsframgang i foredling og formeringsbesetningene og effektivt distribuere denne ut til bruksbesetningene. Besetningene som kjøper livdyr fra godkjente avlsbesetninger skal oppnå de beste resultatene. Fordeling av ansvar Dersom du kjøper livdyr fra en ikke godkjent livdyrselgende besetning er det en økt helsemessig risiko, fordi det er ingen organisert overvåkning av helsestatus i slike besetninger. Ved eventuelle utbrudd av sykdom i besetningen er det ulikt hvorvidt forsikringsselskap dekker tap ved kjøp av livdyr fra ikke godkjente besetninger. Gjennom trekantavtalen som er tegna mellom formeringsbesetning, slakteri og Norsvin plikter avtalepartene seg til: // regelmessige besetningsgjennomganger med godkjent veterinær (se artikkel om helsekontroll i avlsbesetninger). // dokumentasjon av drift i Ingris. // enhver tid å ha purker med høyest mulig avlskvalitet i henhold til krav i «Regelverk for avlsarbeid i formeringsbesetninger» // innkjøpsrekruttering fra én foredlingsbesetning. // faglig oppfølging gjennom rådgiving, kurs og møter. Salgsvilkår og kvalitetsgaranti på livpurker Slakteriene har ulike salgsvilkår og kvalitetsgaranti ved kjøp av livpurker. Det er viktig at både kjøper og selger er informert om vilkårene for handelen på forhånd. Eventuelle reklamasjoner blir ofte håndtert direkte mellom kjøper og selger, men dersom det oppstår tvilstilfeller har slakteriene klare retningslinjer for å handtere slike saker. Utfordringer rundt innkjøpsrekruttering // Innkjøpsrekrutterende besetninger bør sørge for å kjøpe inn nok rekrutteringsdyr. Tilgangen på suppleringsdyr er som regel liten. // God kommunikasjon mellom selger og kjøper er avgjørende. Det vil alltid oppstå situasjoner som krever diskusjon og fleksibilitet fra begge parter. // Det kan være betydelige avstander mellom bruksbesetning og aktuelle formeringsbesetninger. Mange kan ikke velge mellom flere formeringsbesetninger på grunn av avstand. Egenrekruttering Egenrekruttering kan i et langstrakt land med stor spredning på besetningene være et bra alternativ til innkjøpsrekruttering. Helsemessig kan det være en fordel med egenrekruttering. Lukket besetning reduserer risikoen for overføring av sykdommer. Egenrekruttering krever likevel mye plass, nøye planlegging og god oversikt i besetningen. Kjernestørrelse er en essensiell faktor for å oppnå god økonomi i slike besetninger. Kjernen bør være så liten som mulig, men stor nok til at en har god tilgang på gode rekruttpurker. Dette er ofte utfordrende under norske forhold med små enheter. Renavlskjerne i BRUKSbesetninger Egenrekrutterende besetninger har en kjerne med landsvinpurker der de beste brukes til å produsere renrasekull med en avlssædråne som far, svin 6/

15 avl og semin mens de resterende purkene brukes til produksjon av LY-purker. LY-purkene kjøres som en egen produksjonsenhet (smågris eller kombinertproduksjon) og blir bedekt med en farlinjeråne. Landsvinpurkene unggrismåles ikke (som landsvinpurker i foredlingsbesetninger). Under danske forhold får landsvinpurkene avlsverdier på grunnlag av slektningers prestasjoner. Gjennomsnittlig avlsverdinivå for krysningskull (gjennomsnitt av mors og fars avlsverdi med en korreksjon for kullstørrelse) og tradisjonell avlsverdi på avlsdyr er ikke direkte sammenlignbare med hverandre. UTFORDRENDE: Egenrekruttering kan være utfordrende under norske forhold med små enheter. [foto: Tore Mælumsæter] Ved egenrekruttering i godkjente formeringsbesetninger stiller Norsvin krav om minimum 30 prosent renavlskull i besetningen. Ved egenrekruttering hos bruksbesetninger med egen landsvinkjerne er det vanskelig å oppnå samme totale genetiske nivå i besetningen som i formeringsbesetninger, fordi renrasepurkene er i begrenset antall i en kjernebesetning og derfor er rånene som benyttes for å lage nye renrasekull få. Sikk-sakk-metoden Besetninger som driver sikk-sakk skifter på å krysse inn to raser annenhver generasjon på purkesiden. Utgangspunktet er LY-purker som krysses med en landsvinråne. Dette gir en LYLLpurke som bedekkes med en yorkshireråne osv. De beste purkene benyttes for produksjon av nye purkeemner, mens de resterende bedekkes for produksjon av slaktegris. Slaktegrisprodusenter som kjøper livdyr fra besetninger med egenrekruttering med sikk-sakk vil få stor variasjon på slaktegrisen både med tanke på kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt. Utfordringer rundt egenrekruttering // Egenrekruttering er plasskrevende i forhold til innkjøpsrekruttering. // Egenrekruttering krever at en har svært god oversikt i besetningen og håndterer riktig bruk av Ingris. // Ved nyetablering eller utvidelse av en besetning blir seleksjonsintensiteten på purkene lav. Det vil si at en selekterer purker av ulik kvalitet for å få mange nok. Det tar lang tid å reetablere avlsmessig kvalitet under slike forhold. // I små besetninger er det vanskelig å begrense kjernestørrelsen og samtidig ha tilstrekkelig tilgang på rekruttpurker. Egenrekruttering kan konkurrere med innkjøp av ungpurker hvis kjernestørrelsen holdes på ca % av besetningsstørrelsen. Er dette gjennomførbart i besetningen? (I Danmark frarådes egenrekruttering med kjernestyring i besetninger under 350 purker) // Erfaringer fra Danmark viser at kostnadene per produsert rekruttpurke stiger kraftig med økende kjernestørrelse, for eksempel øker prisen per egenprodusert rekruttpurke med ca. 10 prosent når kjernestørrelsen økes fra 10 til 15 prosent av besetningsstørrelsen. // Mange konvensjonelle besetninger har kjernestørrelse på 15 prosent, noe som betyr at det økonomiske utbyttet begynner å avta. Dette skyldes blant annet tap av krysningsfrodighet på grunn av renrasepurker, lavere utnyttelse av grisehuset, i tillegg til ekstra utgifter på avlssæd. // Hvor god er man til å følge opp rånebruk og KS? Hvilke forutsetninger har man for å organisere sikksakk-metoden? // Egenrekrutterende besetninger bør ha stor nok kapasitet i fjøset til at L og LY-purkene kan oppstalles hver for seg, for å unngå at L-purkene taper i konkurransen med mer robuste LY-purker. // Sikk-sakk-metoden vil gi ujevn kvalitet på slaktegrisen. Det er i tillegg vanskelig å skille arv og miljø dersom det oppstår utfordringer i besetningen. 15 svin 6/2012

16 avl OG Semin Avl for et bedre livdyr Effektivisering av produksjonen er fremdeles essensielt i avlsarbeidet, men funksjonalitet og kvalitet blir stadig viktigere. Avlsarbeidet drives for å sikre den norske svineprodusenten økt konkurransekraft. Janne Seilen avlsleder felttest Norsvin Egenskaper som er viktig for livdyrkvaliteten har fått større fokus, og gode livdyr blir nå premiert i avlsmålet i større grad enn tidligere. Norsvin gjorde en stor omlegging av avlsmålet i 2010, effekten av denne omlegginga vil vise seg på livdyra som akkurat nå er på vei ut til bruksbesetningene. «Hold ved avvenning» ble inkludert i avlsmålet nå i 2012, og effekten av dette vil gi resultat på livdyra fra 2014 og framover. Moregenskaper Vi har hatt framgang for totalt antall spener i flere år. Etter at antall inverterte spener ble inkludert i avlsmålet i 2010, forventer vi fremgang for spenekvalitet ved at purkene får flere funksjonelle spener fordi antall inverterte spener reduseres. Antall levendefødte ble erstattet av totalfødte og dødfødte, i tillegg ble også dødelighet i dieperioden inkludert. Endringene er viktige steg i mer bærekraftig retning. Endringene ble gjort fordi det er mer effektivt å øke antall avvente gjennom å redusere dødfødte og dødelighet i dieperioden enn gjennom å øke antall fødte. Styrke og helse Norsvin har utvidet sin satsing på eksteriør og holdbarhet de siste årene. For å sikre fremgang inkluderes nå eksteriøret som enkeltegenskaper direkte i avlsmålet til forskjell fra tid ligere da eksteriøret ble inkludert i avlsverdiberegninga som helhets poeng. Skuldersår og hold registreres ved avvenning i alle foredlings- og formeringsbesetninger. Begge egenskapene er viktige for et godt livdyr og er nylig inkludert i avlsmålet. Skuldersår viser stor genetisk sammenheng med hold. I fremtiden forventer vi et land svin som er mindre disponert for skuldersår. Tidligere avlsmål har gitt stor fremgang for kullavdrått, noe som har påvirket andre egenskaper i uheldig retning. Hold ved avvenning vil begrense for stort holdtap selv om vi fremdeles avler for økt kullavdrått. Vektlegging av hold ved avvenning er forventa å virke positivt på purkenes appetitt. Seleksjon i avlsbesetninger Seleksjon, eller utvalg av avlsdyr i foredlingsbesetningene på grunnlag av avlsverdi, er motoren i avlsarbeidet på purkesida. Purkene med høgest avlsverdi er purker som matcher avlsmålet best. Det legges ned en formidabel jobb i avlsbesetningene for å velge de riktige purkene som skal få videreføre sine gener til neste generasjon. Dette vil skape avlsfremgang for egenskapene i avlsmålet, og gi livpurker av god kvalitet ut til bruksbesetningene. TELLING: Det forventes framgang for spenekvaliteten ved at purkene får flere funksjonelle spener. svin 6/

17 avl og semin Godkjente avlsbesetninger landsvin Her ser du en oversikt over Norsvins godkjente avlsbesetninger på landsvin per august 2012: ØSTFOLD Foredlingsbesetninger: Kristin Ianssen og Erling Mysen, Eidsberg Formeringsbesetninger: Hilde Martha Langsbakken, Ise Gyda og Ole-Roald Amundsen, Halden Asbjørn Moen, Halden Solfrid Våset og Ottar Weel, Gml. Fredrikstad Evy og John Kristian Solbrekke, Ørje AKERSHUS Foredlingsbesetninger: Inger Berit og Per Hansen, Årnes Hvam videregående skole, Hvam Formeringsbesetninger: Harald Bøhnsdalen, Leirsund HEDMARK Foredlingsbesetninger: Astrid og Knut Stai, Nes H. Svein Helge Sperrud, Stange Kjersti og Kristian Narum, Stange Jan og Tonje Botilsrud, Kirkenær Formeringsbesetninger: Ole Kjøs, Vang H. Arne Borud, Ridabu Harald Gropen, Rudshøgda Johs Hemma, Brøttum Eli Gjerlaug-Enger, Stange OPPLAND Foredlingsbesetninger: Mona H. Grimstad og Kjell Kvålshagen, Skjåk Ola K. og Kristen Aanstad, Skjåk Ola Sandvik, Sør-Fron Jon Finborud, Øyer Mai og Geir Aannerud, Reinsvoll Formeringsbesetninger: Ole Christian Myhren, Lillehammer Tore Rune Kummen, Skjåk Terje og Unn Tråstad, Skjåk Harald Berg, Bøverbru BUSKERUD Foredlingsbesetninger: Ingen Formeringsbesetninger: Mari og Nils-Erik Frøhaug, Røyse Sonja Moustgaard Hansen, Veggli VESTFOLD Foredlingsbesetninger: Lars Johan Kalager, Holmestrand Ann-Sophie Myklebust, Tønsberg Raymond Himberg og Nils Henry Haugen, Sandefjord Torunn og Trygve Ånestad, Våle Formeringsbesetninger: Siv og Harald Oseberg, Tønsberg Fredrik Andrè Backe, Våle Mariann Låhne og Thrond Wiggo Aase, Stokke Beate Menes og Lars Didriksen, Stokke TELEMARK Foredlingsbesetninger: Øverbø Samdrift, Siljan Formeringsbesetninger: Sondre Skoglund, Porsgrunn Jon Midtbø, Bø i Telemark ROGALAND Foredlingsbesetninger: Rigmor Bø Austrått, Varhaug Jan og Hilde Bjorland, Nærbø Karin og Gunnar Ree, Bryne Sigve Bø, Randaberg Formeringsbesetninger: Inger-Lise og Arvid Varhaug, Varhaug Einar Varhaug, Varhaug Ove Aanestad, Varhaug Bjørn Borgen, Orre Stig Gimre, Tjelta Øyvind Amdahl, Finnøy Marit Rimestad og Magnar Fjeldheim, Skjold HORDALAND Foredlingsbesetninger: Terje Håheim, Etne Formeringsbesetninger: Johannes Silde, Etne Einar Haugen, Etne SOGN OG FJORDANE Foredlingsbesetninger: Ove Bruheim, Hornindal Formeringsbesetninger: Arne Wergeland, Brekke Erling Egge, Byrkjelo Lidvin Hage, Utvik MØRE OG ROMSDAL Foredlingsbesetninger: Ingen Formeringsbesetninger: Arne A. Heggset, Surnadal SØR-TRØNDELAG Foredlingsbesetninger: Jon Morten Solberg, Vinjeøra Aud Jorun og Lorents Landrø, Skaun Formeringsbesetninger: Torbjørn Flenstad, Åfjord Per Olav Snøan, Soknedal Nils Kvarving, Vikhammer Arne J. Sesseng, Selbustrand NORD-TRØNDELAG Foredlingsbesetninger: Gerd Tove Hogstad og Erling Hagen, Frosta Martin og Elin Turid Hammer, Levanger Jan Lundsaunet, Verdal Sigmund Kolset Hestegrei, Verdal Inge Jostein Lundås, Inderøy Arne Elias og Marit Valskrå, Grong Formeringsbesetninger: Rigmor og John H. Hustad, Steinkjer Anne Martha Bjørnes, Steinkjer Gunnar Aursand, Frosta Ottar Røstad, Levanger Per Egil Hårberg, Levanger Helene Wekre og Jens Høyem, Verdal Jørgen Baumfelder, Verdal Anders Ulven, Inderøy Svein Magne Aune, Inderøy Bernt Holtan, Inderøy Kjetil Kjenstad, Snåsa Ivar Grong, Grong Arnstein Røli, Høylandet NORDLAND Foredlingsbesetninger: Unn-Helen og Arne Flatmo, Hommelstø Kjell Høyning, Dverberg Mosjøen Videregående Skole, Mosjøen Formeringsbesetninger: Otto og Arnt Åsbakk, Bodø Nina og Håvard Knygh, Sømna Per-Fredrik Bang, Vega Sigurd Langfors, Bardal Egil Norheim, Sortland TROMS Foredlingsbesetninger: Ingen Formeringsbesetninger: Senja videregående skole, Gibostad 17 svin 6/2012

18 næringspolitikk Grisen har stor betydning I 2011var hele 40,7 prosent av alt slakt her i landet svinekjøtt. Svinekjøttet gir store ringvirkninger og er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Grisens store volum gir stor verdiskapning i hele verdikjeden. Asbjørn Schjerve organisasjonssjef Norsvin Grisen er altså en tung bidragsyter når det gjelder å holde oppe slakteristruktur, kraftfôrindustri og servicebransje til fordel for landbruket over hele landet. For første gang i historien produseres det mer fjørfe enn storfekjøtt i Norge. (Figuren viser fordelingen i slaktemengder for 2011.) 1 million daa KULTURlandskap Det er i dag en kjensgjerning at det brukes mer kraftfôr bak hver kg drøvtyggerkjøtt enn bak hver kg svinekjøtt. Det er også et faktum at den norske grisen er spesialdesignet (avlet) for å utnytte det norske kornet, og ikke er Svin, tonn Alle dyreslag, tonn avhengig av importerte karbohydrater, slik som broiler og høytytende mjølkekyr. Vi kan derfor trygt si at snaut en tredjepart av landets fôrkornareal går med for å produsere det norske svinekjøttet. Svinekjøttproduksjonen har derfor ansvar for cirka en million dekar med kulturlandskap, først og fremst på Østlandet. Her har vi regnet med Svinekjøtt i % Krav til kornareal, 1000 daa Verdiskapning i mill. kr Østfold , Akershus , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn & Fjordane , Møre & Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark ,8 1 2 SUM , Fjørfe 26,4% Sau 7,3% Hest 0,1% Annet 0,1% Svin 40,7% Storfe 25,4% NOTIS Robuste purker gull verdt Den danske svineprodusenten Per Rosenkrantz Fuglesang påstår at han tjener det samme på å lage 28 grisunger som andre gjør ved å lage 35. Hemmeligheten er robuste purker som holder lengre. Purkene våre er virkelig sterke og robuste, og de får mange kull. Vi må snu purkekortet, for mange av dem får opp til 10 kull uten problemer, og det er det god økonomi i. Dessuten ligger vi godt under landsgjennomsnittet i medisinforbruk, og sliter ikke med bogsår, sier han til Hyologisk. Rosenkrantz Fuglesang mener at dansk landbruk sjøl er skyld i problemene som kommer i kjølvannet av avl for mange levende fødte. Han mener det høyner dødeligheten hos purker og smågriser, og sier at hans grisunger ikke trenger det ekstra som en ellers må kjøpe av tilskudd. Det sparer en også mange penger på å slippe, sier han. 400 kg fôrkorn per daa, at 70 prosent av energien i fôret kommer fra norsk korn, og at det er brukt 4,2 FE for å produsere en kilo svinekjøtt. Lokal verdiskapning Tabell 1 viser hvor mange kg kjøtt svinenæringa står bak i de respektive fylkene. Vi ser at slaktevolumet utgjør svært store andeler i mange fylker som alle er av svært stor landbrukspolitisk betydning. Volumet gir også store verdier i omløp i nærmiljøet. Om vi regner 25 kroner per kg svinekjøtt, omsettes det her i landet svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den første del av verdikjeden. svin 6/

19 AM-gjødselsystem Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Norsk kvalitet AM-Stripespredere Unik og patentert rustfritt fordelerhus med mengdemåler Jevn spredning og høy nitrogen utnyttelse = større avling AM-pumper Røring og overpumping Lessing i vogn Slangespredning Vi har Cobra-pumper IT-Finnøy AM-Våtsåing Fornying av eng samtidig med spredning av husdyrgjødsel Metoden er miljøvennlig Større avling Duk over kant Kan leases AM-kummer Unik konstruksjon med duk over kant Godkjent for tilskudd Kan flyttes Plater av høy stålkvalitet Lagring og spreiing av husdyrgjødsel er vårt fagområdet Meir informasjon finn du på eller ta kontakt Tlf: post@agromiljo.no Avd Trøndelag: Per Oddvar Mære tlf: , pom@agromiljo.no 19 svin 6/2012

20 avl OG Semin KAN BLI MER: Flis i en 22 m 3 container kan bli til både 24 og 28 m 3. Når flisa lesses i en slik container på bakken får du i følge transportører mer flis på lasset enn når det lesses i en høy henger. [foto: Erling Mysen] Flis 15-doblet pris på 30 år Svin har sammenlignet pris på kutterflis. Flisa kan kjøpes både løst i henger, i rundball eller småballer. Hva lønner seg? Og hva koster egentlig flisa? Erling Mysen frilansjournalist Flis eller strø til gris har de siste årene blitt en stadig større kostnadspost for svinebonden. Mest vanlig til strø i bingen er trolig kutterflis i småball eller bulk. Flere husdyrprodusenter kjøper nå strø for sekssifra beløp. Svinebonde Trygve Ånestad på Re i Vestfold har opplevd at prisen per m 3 flis har økt fra 12 kr på 80-tallet til 140 kroner i dag. Det siste prishoppet på 40 prosent kom i fjor. I tillegg plusses nå på 25 prosent ved topp på lasset. Dermed er flisprisen 15-doblet på 30 år. Tidlig på 80-tallet lesset Ånestad flisa selv på det lokale sagbruket. Omregnet til kilopris betalte de ikke stort mer enn 10 øre. I dag blir kiloprisen ca 1,60. Da blir flisa lesset med 11 m 3 dumpere. På tre skuffer er hengeren full. En rekker ikke tråkke skikkelig mellom. Det gir mye mer flis i hengeren hvis en lesser med mindre skuffe og tråkker godt mellom, sier Ånestad. Han har en 22 m 3 spesialbygd flishenger bygd på lastebilramme. En lavere henger (eks container de setter på bakken) vil gi mer flis i hengeren. Ånestad kontrollveier ofte lassene. Han tror vekta per m 3 flis varierer fra 70 til over 140 kg per m 3 avhengig av lessing og tråkking. Flispris burde derfor vært i kilo tørr vare, mener Ånestad. Samtidig varierer kvaliteten på flis. Er det bare høvelflis eller også sagflis fra splitting av materialer? Det er også forskjell på gran og furu. Ånestad har prøvd flis i både rundball og småball, men liker best flis hentet løst med henger. Enn så lenge tror han også dette er rimeligst, men er usikker på akkurat dette. I følge Svins kalkyler (se tabell) kan trolig Ånestad kjøpe like rimelig flis i rundball eller småball. Tråkking gir mer Ånestad henter et par flislass i måneden, og bruker ca. 60 tonn kutterflis på et år. Hentet på Bergene Holm Haslestad koster det han cirka kr. Tar vi med betaling for egenfrakt blir prisen godt over kroner. Ånestad har en avlsbesetning med ca. 100 purker eller 230 kull i året. Det selges både smågris, slaktegris og livdyr. Flisa kjøpes av Terje Hannevold som har hånd om flishåndtering på Bergene Holm Haslestad. Vi plusser normalt ikke på mer enn en m 3 eller to for topp på lasset. Men det er enkelte som skal tråkke godt. Det gir mer flis på hengeren og da plusser jeg på mer, forteller Hannevold. En fliskostnad på kr er likevel ikke lenger uvanlig andre steder i landet. Men adressen betyr svært mye for kostnaden. Hadde Ånestads gård på svin 6/