Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb Hamar Telefon: Telefax: Hørings utkast til teknisk standard for kritisk informasjon

Transkript

1 Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb Hamar Telefon: Telefax: Notat Til: Fra: Kopi: Direktoratet for e-helse Hele Sør-Øst Dato: Sak: Hørings utkast til teknisk standard for kritisk informasjon Saknr.: «E-helse 15/56 Saksbeh.: Andy Hyde Helse Sør-Øst svar til hørings utkast til teknisk standard for kritisk informasjon Hovedinntrykk Helse Sør-Øst RHF stiller seg positive til at Direktoratet for e-helse har gjort seg flid med å utforme forslag til teknisk standard for kritisk informasjon, og vi mener det er gjennomført et godt stykke arbeid. Kritisk informasjon er en sentral del av pasientjournalen, og denne informasjonen må kunne nås for alle aktører i helsevesenet som trenger det, i deres behandling av pasienten. I dagens kliniske IKT-systemer brukes allerede ATC-oppføringer til å forhindre forskriving av legemidler pasienten er allergisk mot. Innholdet i denne tekniske standarden har potensial til å gjøre beslutningsstøtte mulig på flere områder, og dermed bidra til å redusere faren for alvorlige feil i utredning og behandling. Vi ser på det som en viktig forutsetning for god ibruktakelse av kritisk informasjon fra Kjernejournal som felles nasjonal kilde, at informasjonsflyt til og fra Kjernejournal blir gjort så enkelt som mulig for helseforetakenes ansatte. Dette vil også bidra til å sikre kvaliteten i opplysningene. Spesielle områder det ønskes tilbakemelding på 1. Det ønskes tilbakemelding på om en mer generisk informasjonsmodell som lettere kan gjenbrukes i eget EPJ- / fagsystem og på hvilke områder (eller for hvilke informasjons-kategorier / -elementer) dette gjelder Helse Sør-Øst RHF stiller seg bak modellen slik den foreligger. Det er viktig at en spesifikasjon baserer seg på hvordan informasjonen faktisk fremstilles i, og til og fra Kjernejournal. Dette bidrar til å sikre semantisk interoperabilitet mellom forskjellige IT- Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse Sør-Øst RHF, og 10 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse Sør-Øst RHF.

2 systemer samt forståelsen av informasjonen for brukere av disse. For eksempel ville en mindre entydig modell gjøre det vanskeligere å være sikker på betydningen av informasjonen, og slikt sett beskranke mulighetene for å utvikle funksjonalitet for beslutningsstøtte basert på datasettet. 2. Er det ønskelig (slik det er skissert) at informasjon om ATC-kode, virkestoff og virkestoff-id følger med når informasjon om en legemiddelmerkevare-reaksjon leses fra Kjernejournal? Ja, det gjør det lettere for mottagende system å håndtere svakhetene i ATC uten å måtte gjennomføre egne oppslag. 3. Er det ønskelig med et grensesnitt på HL7 FHIR og hvilket av de to grensesnittene (nasjonalt eller HL7 FHIR) er det mest sannsynlig at en vil støtte dersom begge gjøres tilgjengelig? Helse Sør-Øst tilstreber bruk av internasjonale standarder der det er mulig, og det foretrekkes sterkt at et HL7 FHIR-grensesnitt er tilgjengelig. Det er veldig bra at direktoratet allerede har undersøkt mulighetene for ibruktakelse av HL7 FHIRstandarden. Videre mener vi at det kan være uheldig å tilby to parallelle standarder, da konsekvensene fort blir at leverandører må støtte begge. Dette medfører en økt kostnad og kompleksitet i forvaltning og videreutvikling. Andre tilbakemeldinger Helse Sør-Øst RHF ser som relevante å kommentere Bruk og betydning av innhold i hodemelding Bruk: Formålet med bruken av hodemeldingen fremstår som noe uklart. Er intensjonen at disse hodemeldingene skal brukes både ved henting av opplysninger fra Kjernejournal samt skriving til Kjernejournal? Betydning: Det fremstår som uklart hva betydningen av deler av informasjonen i hodemeldingen er ment å inneha, og hva formålet er. Spesielt er det uklart hva «Kommunikasjonspart id (HER-id)» skal inneholde fra et HF. Er dette elementet ment å ivareta informasjon om hvem som har bedt om å få tilgang til opplysninger fra Kjernejournalen? I spesialisthelsetjenesten er «kommunikasjonspart» i Adresseregisteret satt opp som elektronisk mottak ved HF-et i henhold til hvordan HFene vil at andre aktører skal kontakte dem elektronisk, og ikke nødvendigvis etter hvordan pasientbehandlingen er organisert eller lokalisert. Den enkelte ansatte har ikke en egen HER-ID basert på deres ID og tilhørighet i organisasjonen. Side 2 av 5

3 «forretningslogikk» For å sikre best mulig kvalitet i datasettet, er det ønskelig at en unngår dubletter. Dette kan for eksempel være den samme legemiddelreaksjonen ført opp som mer enn én legemiddelreaksjon. Entydige oppføringer kan og bør danne grunnlaget for klinisk beslutningsstøtte. For eksempel vil kritisk informasjon som prosedyreinnsetting av pacemaker gi varsel ved henvisning til MR. Scenario for lesing av opplysninger fra Kjernejournal I kapittel 2.1 i dokumentet «Informasjonsmodell for kritisk informasjon i Kjernejournal Dokumentasjon og beskrivelse», gis et eksempel på bruksscenario for les fra Kjernejournal. Det skrives blant annet «Når helsepersonell går inn på en pasient i lokalt system blir det automatisk hentet ned oppdatert kritisk informasjon fra Kjernejournal som presenteres for helsepersonellet i lokalt system». Vi mener dette er et relevant og hensiktsmessig scenario, men følgende punkter forstås som uavklart, samtidig som avklaringer på punktene ses på som forutsetninger for beskrevet ibruktakelse: 1. Autentisering og autorisering Det fremstår som uavklart hvordan autentisering og autorisering skal gjennomføres ut i fra dokumentasjonen som er vedlagt høringen. Helse Sør-Øst RHF vil ta opp dette særskilt med direktoratet, da sikkerhetsarkitektur er et strategisk anliggende, og konkrete løsninger på konkrete utfordringer må ivaretas i samarbeid med både direktoratet, RHF-ene og leverandører. 2. Angående krav fra Forskrift om nasjonal kjernejournal; Samtykke Det forespørres hvordan å forstå og oppfylle krav om samtykke ved behandling av samtykkekompetente personer ( 4 punkt 9); det vil si bruk av kjernejournalen hvor unntaket fra kravet om samtykket ikke trer i kraft ( 7) ved implementering av teknisk grensesnitt som automatiserer informasjonsinnhenting fra kjernejournal. 3. Ang krav fra Forskrift om nasjonal kjernejournal; Rett til innsyn om oppslag I henhold til Forskrift om nasjonal kjernejournal 6, har den registrerte rett til innsyn i hvem som har gjort oppslag i kjernejournalen. Det forutsettes at hvert oppslag registreres i kjernejournal. Ved automatisk overføring av opplysninger, og derigjennom automatisk innsyn i opplysningene har den ansatte selv ikke gjort noen aktivitet for å få tilgang til opplysningene. Det ønskes en nærmere avklaring på hvilke konkrete krav som tilfaller håndteringen av bruksinformasjon på kritisk informasjon fra Kjernejournal i praksis, på bakgrunn av dette i forbindelse med implementering av et teknisk grensesnitt som automatiserer informasjonsinnhenting. Det fremkommer ikke av den tekniske standarden hvordan forskriftskravene skal ivaretas ved bruk av det tekniske grensesnittet. På bakgrunn av punkt 2 og 3 over kan det dukke opp en del praktiske problemstillinger avhengig av innholdet i svarene på spørsmålene som stilles. Det bes derfor om at avklaringer ses i sammenheng med videre nødvendig bruk av opplysningene blant helseforetakenes brukere og deres fagsystemer. Et realistisk scenario, er at vi vil Side 3 av 5

4 gjenbruke den kritiske informasjonen om pasient fra Kjernejournal ved å tilby regionsinterne grensesnitt for kritisk informasjon de forskjellige fagsystemene kan gjøre oppslag i ved behov. Det er ikke gitt at dette grensesnittet vil være direkte fra Kjernejournal, da helseforetakene også må håndtere kritisk informasjon til pasientgrupper som har reservert seg fra Kjernejournal, i tillegg til at det potensielt vil komme regionale særbehov for kritisk informasjon som den nasjonale standarden ikke skal håndtere. Slik sett vil informasjonen som opprinnelig kom fra Kjernejournal spre seg videre rundt i IT-systemporteføljen. Er informasjonen da fremdeles å regne som Kjernejournalinformasjon? Et par eksempler gis for å prøve å belyse problemstillingen og dens mulige konsekvenser: Er det et krav at det skal logges i Kjernejournal at en laborant ved et HFlaboratorium som har fått «smitte»-opplysninger i forbindelse med håndtering av rekvisisjon (som ble sendt fra lokalt EPJ) og blodprøver i sitt laboratoriesystem, når disse opplysningene opprinnelig kom fra Kjernejournal? Og er det et krav om eksplisitt samtykke fra pasient om lov til å se disse opplysningene for laboranten? Et annet tenkt eksempel er at kritisk informasjon om pasient oppsto ved et HF i Helse Sør-Øst, ble nedtegnet i vår journal, og overført på hensiktsmessig måte til Kjernejournal. Når pasient så kommer tilbake, og journalen blir oppdatert med aktuell Kjernejournalinformasjon (der denne kritiske informasjonen nå eksisterer), skal videre bruk av denne informasjonen (som oppsto i HSØ) logges til Kjernejournal? Og skal en be om samtykke fra pasient? Konkret; hvilke regler skal vi etterfølge når det gjelder dataeierskap i forholdet mellom oppslag i kjernejournal og bruken av kopidata regionalt? Hvis svarene er «ja» i krav om logging og samtykke i beskrevne scenarier, stilles det spørsmål til om dette blir mulig å gjennomføre i praksis ved HF-ene, gitt vårt behov for videre bruk av denne informasjonen i våre interne prosesser med støtte fra mange fagsystemer. Når det gjelder kravet om innsyn om oppslag i Kjernejournal, er det uklart om dette er intensjonen. I løpet av en lengre omsorgsperiode, vil det potensielt oppstå og logges flere titalls «oppslag», hvis dette skal gjelde for hver gang et kritisk informasjonselement blir vist i et skjermbilde eller kommer opp i en slags varsling i fagsystemene. Det vil likevel ikke gi mye informasjon om i hvilken grad denne informasjonen eksplisitt har blitt lest og hensyntatt i hver arbeidsflyt der informasjonen vises (for eksempel vil det kunne være at et EPJ/fagsystem har en fast ramme i brukerflaten med visning av blant annet denne informasjonen sammen med annen informasjon, selv om det ikke er relevant i alle arbeidsprosesser). Gir dette da pasienten relevant merinformasjon i Kjernejournal om bruken av informasjonen? Integritet av informasjonen Det er ikke beskrevet hvordan systemet som helhet kan unngå duplikate oppføringer av de samme opplysningene. Siden opplysningene ofte skal brukes til å utløse varsler og påminnere, bør innholdet være konsist og fritt for duplikater. Det bør for eksempel være mulig å definere variabler som samlet sett kan være identifiserende for en gitt oppføring, eller i det minste kunne redusere risiko for redundante evt. selvmotsigende Side 4 av 5

5 oppføringer. Eksempler på dette er ATC-gruppe + reaksjonstype, prosedyreendring + valg i kodeverk 7522, medisinsk diagnose + valg i kodeverk 7512, m.m. I tillegg bør det legges opp til samstemmingsfunksjoner ved opplasting av kritisk informasjon til kjernejournal, evt. frittstående funksjoner for dette i løsningen. Bruk av kodeverk I utkastet refereres det til en rekke nye kodeverk som baserer seg på innholdet i Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournal IS 2093 v2.0 (februar 2015). Hvert konsept i disse kodeverkene fremstår med lokale løpenumre som identifikatorer. Ved teknisk formidling av slik informasjon bør det brukes unike, stabile identifikatorer som har størst mulig utbredelse i kliniske systemer. I skrivende stund pågår et arbeid i regi av Direktoratet for ehelse for å vurdere bruk av terminologien SNOMED CT for norske forhold. Et av områdene hvor dette kodeverket kan være egnet er nettopp kritisk informasjon. Der det er mulig å benytte internasjonale kodeverk bør dette foretrekkes fremfor lokalt utviklede. Inntil dette er avklart, anbefaler vi at Direktoratet for ehelse verifiserer at det lokale kodeverket lar seg mappe 1:1 mot konsepter i SNOMED CT uten tap av semantisk innhold. Reaksjonstype (avsnitt 4.1.1) Attributten Reaksjon i klassen Overfølsomhetsreaksjon angis med kardinalitet 1, og den skal brukes til å registrere reaksjonstype etter kodeverk Imidlertid kan en pasient med allergisk reaksjon ha flere reaksjonstyper samtidig, for eksempel både Reaksjon fra hud/slimhinner: Irritasjon i øyne, nese, hals og Reaksjon fra GI-traktus: Oppkast/ Diaré /mavesmerter. Dette medfører at klinikere enten må velge en av reaksjonstypene, eller registrere samme oppføring to ganger. Førstnevnte er klinisk upresist, og sistnevnte gir dårligere oversikt over kritisk informasjon i kjernejournalen enn ønskelig. I tillegg reduserer det muligheten for å unngå duplikate oppføringer. Vi anbefaler at kardinalitet for denne attributten settes til ubegrenset. (1..*) Videre følger kommentarer til spesielle områder det ønskes tilbakemeldinger på. Mot slutten reises noen problemstillinger og spørsmål Helse Sør-Øst RHF ønsker videre vurdering av og svar på, basert på dokumentene som behandles i høringen. Med vennlig hilsen Andy Hyde Spesialrådgiver ehelse Regional Systemansvarlig DIPS PAS/EPJ ehelse enhet, avdeling for teknologi og ehelse Helse Sør-Øst RHF Tlf: Side 5 av 5