MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann Side1

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 21/14 RS 10/14 RS 11/14 RS 12/14 RS 13/14 RS 14/14 PS 22/14 PS 23/14 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregionen Endring i selskapsavtalen Innherred Renovasjon Samarbeid Frosta Vassverk - Frosta kommune Informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Bosetting av flyktninger i frosta kommune - organisering av arbeidet. Vurdering av innføring av 5-dagers skoleuke 2014/ / / / /1243 PS 24/14 Kontrollutvalgets årsrapport /1448 PS 25/14 Grunnlovfesting av det lokale folkestyret 2014/1171 PS 26/14 Ønske om overtakelse av aksjer i Innherred produkter AS 2014/1155 Side2

3 Side3

4 PS21/14Referatsaker RS10/14Orienteringerfraordfçrer RS11/14OrienteringVærnesregionen Side4

5 INNHERRED Rådmanneni Frosta Kommune 7633 FROSTA Deres ref: Vår ref: GTL 2013/33 Dato: Endring 1selskapsavtalen For å forberede kommunene for sin saksbehandling finner vi det hensiktsmessig å orientere Innherred Renovasjon IKS sine eierkommuner om den videre saksgang knyttet til endringer i selskapets selskapsavtale: Innherred Renovasjon IKS sitt representantskap har i 2013 behandlet forslaget om felles gebyr i begge sine 2 møter. I møte fattet et enstemmig representantskap følgende vedtak: 1. For alle innbyggere i kommuner som er medlem av Innherred Renovasjon skal det være felles løsninger med like tjenester og lik pris til alle og at selvkostregnskapet føres som om alle eierkommuner er en felles kommune. Dette omfatter også hytterenovasjon. Medlemskommunenes selvkostfond pr legges i et felles selvkostfond. 2. Selskapsavtalen endres for følgende : 4: (tillegg etter 3. setning): Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. Avfallsgebyrene stadfestes av det enkelte kommunestyret, jfr. Forvaltningsloven. 9: (nytt punkt 6):Forslag fra styret til avfallsgebyrer, innstilling ovenfor kommunene. 9: (tidligere punkt 6 blir punkt 7): Andre saker som er forberedt ved innkallingen. 3. Ordningen gjennomføres fra og med Selskapsavtalen revideres. Som en konsekvens av dette vedtaket vil administrasjonen i Innherred Renovasjon legge fram et budsjett for 2015 basert på felles gebyr og i tillegg starte arbeidet med å innføre hytterenovasjon i alle eierkommunene. Vedtaket innebærer videre at hele Selskapsavtalen revideres og legges fram i representantskapet sitt møte tirsdag likt Eierkonununer: Frosta. luderos. lekssik. Lesaneer, Malsik Steräker. Selbu. Stiordal oe Verdal (Tr Postadr.: Russerv. 10, 7650 VERDAL Tlf: Org. nr.: NO MVA E-Post: innhened.renovasjon@ir.nt.no Internett: Side5 1110ffill MUIRI:DflIMMG no'oe's zns.ntlitt EA13 004

6 Side 2 av 2 Forslaget fra representantskapet til ny selskapsavtale basert på vedtaket 1nevnte møte vi1 bli sendt ut til endelig vedtak i alle eierkommuner så snart det foreligger. Vi håper kommunene kan finne tid til sin saksbehandling slik at de enkelte kommuner har fattet vedtak senest innen Med hilsen GeirToreLeira Adm.dir cny_ L2Jvtt Postadresse: Sakshellandkr: Organisasjon: Geir Tore Leire Organisasjonsnr E-post: inullerred.ivnove.;jowii pr.ni.w TIE Tlf Web: Side6

7 FROSTA VASSVERK SA 7633 Frosta MOTTATT 12 MAR2014 FROSTAKOMMUNE Bankforbindelse: Sparebanken Midt-Norge avdeling Frosta Bankgiro: Postgiro: Telefon: Telefaks: Foretaksnr.: MVA Frosta Kommune 7633 Frosta. Dato: Ny vurdering av muligheten for økt samarbeide med Frosta Kommune iht til pkt 1 i referat fra koordineringsmøtet Denne saken ble behandlet i styremøtet 2 september sak 29. Utredning samarbeide med Frosta Kommune SWOT analyse. Styret diskuterte saken på nytt, i styremøtet , og konldusjonene var at det etter styret oppfatning ikke var kommet inn nye momenter i saken som tilsier en endring av vedtaket fra forrige behandling i sak Vedtak: Frosta Vassverk SA ønsker utfra en totalvurdering åfortsette samarbeide på samme nivå som i dag. Olav Gal styreleder ik Ståwerdaglig leder Mine dok.mappe Side7

8 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Statsråden Departementene ved departementsråd og leder for administrasjonsavdeling Underliggende forvaltningsorganer ved leder Kommuner og fylkeskommuner ved ordfører og rådmann KS Deres ref Vår ref Dato 14/ Digital kommunikasjon hovedregel Viktiginformasjonom endringeri forvaltningslovenog eforvaltningsforskriften Digital kommunikasjon er nå hovedregelen innenfor forvaltningslovensvirkeområde etter at endringer i forvaltningslovenog eforvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar 2014.En lovgivningsom støtter digitalisering er et sentralt element i arbeidet for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. Det arbeides med tilsvarende regelendringer på øvrige forvaltningsområder. Den enkelte offentligevirksomhet må selv digitalisere sine arbeidsprosesser og sine tjenester. Regelendringene gjør digitaliseringen enklere. Tidligere måtte hver enkelt offentligvirksomhet innhente samtykke til elektronisk kommunikasjon med hver enkelt mottaker. Det går vi nå bort fra. Konsekvenser for kommunikasjon med enheter registrert i Enhetsregisteret: Forvaltningen kan kommunisere digitalt med næringsdrivende, frivilligeorganisasjoner og øvrige enheter registrert i Enhetsregisteret uten å innhente samtykke. Varsling om at enkeltvedtak m.v er fattet og om hvor og hvordan mottaker kan skaffe seg kunnskap om innholdet, skal skje til en oppdatert elektronisk adresse som virksomheten har oppgitt. Konsekvenser for kommunikasjon med innbyggere: Digitalkommunikasjon er hovedregelen også for kommunikasjon med innbygger, men innbygger har rett til å reservere seg mot å få vedtak og andre viktige brev digitalt. Det etableres et felles register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus. Fra Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side8

9 forvaltningsorganet har koblet seg opp til dette registeret, kan det kommunisere digitalt med alle innbyggere som ikke har reservert seg, uten å innhente samtykke. Forvaltningen kan ta register over digital kontaktinformasjon og reservasjon i bruk fra juni Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alle statlige virksomheter og kommuner å benytte dette registeret. Formålet med regelendringene er en enklere hverdag der møtet med offentlig sektor er raskere og bedre, basert på helhetlige og brukervennlige tjenester. Digitalisering gir grunnlag for innsparinger og bedre ressursutnyttelse i offentlig sektor, slik at innsatsen kan prioriteres der den trengs mest. Vedlagt følger nærmere informasjon om endringene i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften. Det er viktig at alle som arbeider med ytelser og tjenester rettet mot innbyggere og næringsdrivende er godt kjent med regelverket og de plikter og muligheter reglene gir. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gir veiledning og informasjon, se i Med hilsen an Tor anner Vedlegg: 1 Side 2 Side9

10 Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Side10

11 Digital kommunikasjon er nå hovedregelen Stortinget har vedtatt endringer i forvaltningsloven som gjør digital kommunikasjon til hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsdrivende. Det er også vedtatt endringer i eforvaltningsforskriften for å legge til rette for dette. Regelverksendringene som er gjort, gjelder for hele offentlig sektor, både stat, kommune og fylkeskommune. Disse endringene trådte i kraft 7. februar Formålet med regelendringene er å gi innbyggerne og næringsdrivende en enklere hverdag og å bidra til å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. Forvaltningsloven 15 a 1. ledd er endret til å lyde: «Et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre. Dette gjelder ikke når annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.» 2 Side11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

12 Tidligere måtte hver enkelt offentlig virksomhet innhente samtykke til elektronisk kommunikasjon med hver enkelt mottaker. Målet er at offentlige virksomheter kommuniserer digitalt med alle innbyggere og næringsdrivende: Offentlige virksomheter kan nå kommunisere digitalt med næringsdrivende, frivillige organisasjoner og øvrige enheter registrert i Enhetsregisteret uten å innhente samtykke. Det forutsetter at man sender varsel om at enkeltvedtak m.v er fattet til en elektronisk adresse som enheten har oppgitt, og at varselet sier hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. 1 Innbyggere kan reservere seg mot å motta vedtak og andre viktige brev digitalt, hvis de fortsatt ønsker å motta dette på papir. Difi etablerer et felles register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus. Når forvaltningsorganet har koblet seg opp til dette registeret, kan det kommunisere digitalt med alle innbyggere som ikke har reservert seg, uten å innhente samtykke. 1 Innholdet i varslingsplikten etter eforvaltningsforskriften 8 er uendret 3 Side12 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

13 Den enkelte offentlige virksomhet må selv digitalisere sine arbeidsprosesser og sine tjenester rettet mot innbyggere og næringsdrivende. Regelendringene gjør digitaliseringen enklere. Nasjonale felleskomponenter som Altinn og ID-porten er byggeklosser til virksomhetenes digitaliseringsarbeid. Register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus er en nyetablert nasjonal felleskomponent. Sikker digital postkasse for innbyggerne er under etablering. Regelendringene gjelder innenfor forvaltningslovens virkeområde. Også for andre forvaltningsområder arbeides det med regelendringer som vil gjøre digital kommunikasjon til hovedregel. Les mer om regelendringene på 4 Side13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

14 I nnbyggerne har rett til å reservere seg Formålet med regelverksendringene er at mest mulig kommunikasjon skal skje digitalt. Innbyggere som velger å reservere seg skal fortsatt motta vedtak og andre viktige brev på papir. Reservasjonsretten omfatter enkeltvedtak forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16 andre meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling, for behandling av saken meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar kan fortsatt bruke offentlige digitale tjenester som krever innlogging fra ID-porten. Innbyggere kan reservere seg på eller ved å ringe Reservasjonen er generell, omfatter alle punktene på listen ovenfor og gjelder for all offentlig virksomhet som reguleres av forvaltningsloven, da reservasjonsretten er hjemlet der. For å bidra til en helthetlig forvaltning for innbyggerne, oppfordres virksomhetene til å ta hensyn til innbyggers eventuelle reservasjon også på forvaltningsområder som ikke er regulert av forvaltningsloven. Dette betyr at dersom innbyggeren reserverer seg, skal vedtak og lignende sendes på papir. Offentlige virksomheter kan fremdeles sende SMS eller e-post med påminnelser om avtaler, varsel om stenging av vann og lignende servicehenvendelser og informasjon, også til de som har reservert seg. Innbygger kan når som helst reservere seg og når som helst oppheve reservasjonen. De som har reservert seg mot å få vedtak og lignende digitalt, 5 Side14 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

15 Nytt felles kontakt- og reservasjonsregister for innbyggere Regelendringene gir hjemmel for å etablere et felles kontaktregister over innbyggernes e-post adresser og mobilnummer. Kontaktregisteret til ID-porten er utgangspunktet for det nye registeret, hvor over 3 millioner innbyggere registrert sitt mobilnummer og sin e-postadresse. For innbyggere som velger å reservere seg vil status «reservert» fremgå i registeret. opp til dette registeret, kan det kommunisere digitalt med alle innbyggere som ikke har reservert seg, uten å innhente samtykke. Det er obligatorisk for alle forvaltningsorganer å benytte registeret til varsling om digital kommunikasjon fra Bruk av registeret er vederlagsfritt, men virksomheten må selv bekoste tilknytningen. Kontaktregisteret skal brukes av forvaltningen til å gjøre oppslag for å sjekke innbyggers reservasjonsstatus og for å få tilgang til innbyggers registrerte epostadresse og mobilnummer. E- postadressen eller mobilnummeret skal benyttes til varsling når viktige brev sendes digitalt, til innbyggere som ikke har reservert seg. Kontaktinformasjonen kan også benyttes til å sende servicemeldinger og informasjon som er egnet til å sendes direkte på ordinær e-post eller på SMS. Kontaktregisteret kan tas i bruk av forvaltningen fra juni Når forvaltningsorganet har koblet seg Les mer om kontaktregisteret kontaktregister på 6 Side15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

16 Varslingsregelen 8 videreføres i eforvaltningsforskriften Som tidligere, skal forvaltningsorganet sørge for at parten blir varslet om at enkeltvedtak er fattet og om hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. Tilsvarende gjelder for øvrige brev med viktig informasjon. Tilgang på mobilnummer og e-postadresse er derfor en forutsetning for digital kommunikasjon. Til enheter registrert i Enhetsregisteret (næringsdrivende, frivillige organisasjoner og andre enheter) skal varsling skje til en oppdatert elektronisk adresse som enheten har oppgitt. Til innbyggere skal informasjon fra kontaktregisteret benyttes til slik varsling. Dersom innbyggeren ikke har registrert mobilnummer og/eller e-postadresse i kontaktregisteret, kan innbyggeren ikke varsles og kan da ikke motta vedtak og andre viktige brev digitalt. I praksis vil vedkommende da være å regne som reservert. 7 Side16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

17 Overgangsperiode Mange offentlige virksomheter har tidligere hentet inn samtykke fra sine brukere for å kunne kommunisere digitalt med dem. Så snart forvaltningsorganet har tatt i bruk det nye kontaktregisteret, samtykke. er det ikke lenger behov for Da er det innbyggerens reservasjonsstatus i kontaktregisteret som er styrende, og digital kommunikasjon kan benyttes for alle innbyggere som ikke har reservert seg. Frem til virksomheten har knyttet seg til det nye kontaktregisteret, kreves det samtykke for å kommunisere digitalt med innbyggerne. Fra 1. januar 2016 er det obligatorisk for alle statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner å benytte kontaktregisteret til varsling om digital kommunikasjon. Samordnet informasjon mot innbyggerne innbyggerne informasjon om regelverksendringene og hva det betyr for den enkelte. Ønsker din virksomhet å informere egne brukere bør dette skje ved å lenke til disse informasjonssidene. Innbyggere som ønsker veiledning oppfordres til å ringe brukerstøtten til ID-porten på telefon Ny bruk av e-postadresser og mobilnummer fra IDportens kontaktregister, utløser informasjonsplikt. Difi skal informere alle innbyggere som er registrert om ny bruk av deres kontaktinformasjon i løpet av våren. Informasjon blir gitt ved innlogging til en offentlig tjeneste via ID-porten og brukeren blir samtidig oppfordret til å bekrefte eller oppdatere sin kontaktinformasjon. De innbyggerne som ikke nås gjennom dette tiltaket, vil bli kontaktet på SMS og e-post med kortfattet informasjon om endringene og henvist til Det er viktig å informere innbyggerne om overgangen fra papirbasert til digital kommunikasjon. På finner 8 Side17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

18 Sikker digital postkasse for innbyggere For å gjøre det enkelt for forvaltningen å kommunisere digitalt, er Difi i ferd med å etablere sikker digital postkasse for innbyggerne. Innbygger velger selv postkasse for å motta digital post fra det offentlige, blant markedsaktører Difi inngår avtale med. Løsningen skal etter planen være klar til å tas i bruk av offentlige virksomheter i løpet av Løsningen er egnet for å sende taushetsbelagt og annen beskyttelsesverdig informasjon. Digital post som sendes gjennom denne løsningen vil være kryptert frem til postkassen, og innbygger logger seg inn via ID-porten. Den enkelte virksomhet må i henhold til regelverket om behandling av personopplysninger gjennomføre en risiko- og sårbarhetsvurdering før sikker digital postkasse tas i bruk, på samme måte som for andre løsninger. Utskrift og forsendelse vil bli en del av tjenesten, slik at virksomhetene kan ekspedere både digital post og papirpost til innbyggerne i samme kanal. 9 Side18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

19 Digitaliseringsrundskrivet P-4/2013 fastsatt 2. september 2013 omtaler digital postkasse til innbyggere som en ny nasjonal felleskomponent. Digitaliseringsrundskrivet gjelder for alle statlige virksomheter. I punkt 1.2 om bruk av nasjonale felleskomponenter heter det: Digital postkasse til innbyggere: Difi er i ferd med å etablere en sikker digital posttjeneste hvor innbyggerne kan motta og oppbevare digital post fra forvaltningen. Løsningen vil være klar til bruk i løpet av All nyutvikling av relevante IKTsystemer skal basere seg på å ta den felles løsningen i bruk når den er klar. Alle statlige forvaltningsorganer skal på sikt sende sin post digitalt til de innbyggere som ikke har reservert seg. Virksomhetene som i dag baserer seg på bruk av postkassefunksjonalitet i Altinn kan inntil videre fortsette med dette. Se mer informasjon på Samordning mellom staten og kommunesektoren Regelverksendringene gjelder også for kommunesektoren. Det innebærer at alle kommuner og fylkeskommuner i likhet med statlige virksomheter må ta i bruk det nye felles kontaktregisteret til varsling om digital kommunikasjon innen 1. januar Løsningen for sikker digital postkasse skal også tas i bruk av kommunal sektor. Kommunesektorens organisasjon (KS) har utviklet en felles løsning for kommuner og fylkeskommuner for digital utsendelse av dokumenter, KS SvarUT. KS SvarUT vil bli koplet til løsningen for sikker digital post, slik at post fra kommuner og fylkeskommuner til innbyggerne vil komme i innbyggernes valgte digitale postkasse. Denne overgangen håndteres av Difi og KS/Kommit, og kommunene som har tatt SvarUT i bruk vil få en sømløs overgang. Dette ble formidlet i brev fra KS til alle kommuner og fylkeskommuner i fjor sommer, se http: // forskning1/ks-ikt-forum/innbyggerdialog-og- elektroniske-tjenester/brev-om-digital-postboks/. 10 Side19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

20 For mer informasjon kontakt Difi Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forvalter ID-porten som er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på nett. Difi forvalter også register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus og etablerer sikker digital postkasse for innbyggerne. Se mer informasjon på Kontakt Difi for å bli koblet til kontaktregisteret. Kontakt Difi for informasjonsmateriell til egne brukere. For spørsmål ta kontakt på 11 Side20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

21 Side21 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/112483_fix.html Side 1 av Fra: Fosby Geir[Geir.Fosby@dss.dep.no] Dato: :40:25 Til: Fladsrud Nina Kopi: Fosby Geir Tittel: Digital kommunikasjon hovedregel Se vedlagte dokumenter. Eventuelt svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til fellesadressen postmottak@kmd.dep.no. Med hilsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

22 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: F31 Saksbehandler: Torgunn Østbø Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Bosetting av flyktninger i frosta kommune - organisering av arbeidet. 1 I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt- Norge 2 U Bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3 I Anmodning om endelig tilbakemelding på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet spørsmål om å bosette flyktninger i U Svar på forespørsel om bosetting av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet m.fl. flyktninger i Frosta kommune i I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet I Informasjon om bosettings- og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet integreringsarbeidet 7 I Anmodning om bosetting av flyktninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 8 S Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - forespørsel fra IMDI. 9 X Husbankens arbeid rettet mot flyktninger. 10 U Bosetting av flyktninger - Frosta IMDI - Camilla Juul 11 U Møte på Frosta IMDI - Camilla Juul 12 I Møte på Frosta - svar IMDI - Camilla Juul 13 U Møte på Frosta IMDI - Camilla Juul 14 I Svar - Møte på Frosta IMDI - Camilla Juul 15 U Bosetting av flyktninger - tilbakemelding fra Integrerings og Mangfoldsdirektoratet Frosta kommune 16 X Prosjektplan - mottak av flyktninger 17 U Innkalling til informasjonsmøte, Møtedeltakere 18 U Invitasjon til informasjonsmøte - bosetting Møtedeltakerne av flyktninger 19 U Møte mellom IMDI og Frosta kommune Jensen Geir Olav m.fl. 20 I Informasjonsbrev om bosettings- og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet integreringsarbeidet i Midt-Norge, oversikt over IMDIs ansatte i region Midt-Norge som er tilgjengelige i romjulen og julehilsen 21 U Flyktninger og representanter i Auran Arne Ketil m.fl. Side22

23 arbeidsgruppa 22 I SV: Flyktninger og representanter i arbeidsgruppa 23 I Svar - Flyktninger og representanter i arbeidsgruppa 24 I Informasjonsmøte - IMDI i forbindelse med bosetting av flyktninger - representant fra NAV Enhetsleder Jostein Myhr Jensen Geir Olav NAV - Jo Vegar Dahlen 25 U Innkalling til møte, Arbeidsgruppa 26 X SWOT-bosetting av flyktninger 27 X Notat etter møte i AU, I Møte mellom ressurspersoner innen flyktningetjenestene - svar 29 I Dato for møte mellom ressurspersoner innen flyktningetjeneste 30 S Bosetting av flyktninger i frosta kommune - organisering av arbeidet. Auran Arne Ketil Værnesregionen - Bakken Bente Vedlegg 1 Prosjektplan - mottak av flyktninger 2 SWOT-bosetting av flyktninger Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune arbeider fram mot å bosette 10 flyktninger fra 15. september Arbeidet med å bosette flyktninger i Frosta kommune er sektorovergripende, og arbeidet organiseres som et tverrfaglig prosjekt som administrativt legges til sentraladministrasjonen. Boligspørsmålet for flyktningene må avklares snarest og innen midten av mai. Dette vil danne grunnlag for detaljert planlegging og utarbeiding av retningslinjer. Retningslinjene legges fram til politisk behandling i juni. Frosta kommune deltar aktivt i det igangsatte arbeidet med å utarbeide forstudie og nettverk om flyktninger i Værnesregionen. Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : Side23

24 Frosta kommune arbeider fram mot å bosette 10 flyktninger fra 15. september Arbeidet med å bosette flyktninger i Frosta kommune er sektorovergripende, og arbeidet organiseres som et tverrfaglig prosjekt som administrativt legges til sentraladministrasjonen. Boligspørsmålet for flyktningene må avklares snarest og innen midten av mai. Dette vil danne grunnlag for detaljert planlegging og utarbeiding av retningslinjer. Retningslinjene legges fram til politisk behandling i juni. Frosta kommune deltar aktivt i det igangsatte arbeidet med å utarbeide forstudie og nettverk om flyktninger i Værnesregionen. Bakgrunn for saken: Kommunestyret behandla sak om bosetting av flyktninger i sitt møte 29,10.13 (sak 67/13). Her ble følgende vedtatt : 1 - Frosta kommune er positive til å bosette flyktninger. 2 - I første omgang sier Frosta kommune ja til mottak av 10 flyktninger fra høsten Vi vil innen utgangen av oktober 2014 ta stilling til mottak av flyktninger i 2015 og I årsbudsjettet for 2014 var det planlagt å opprette 50 % stilling for å forberede og koordinere arbeidet med å bosette flyktninger. Dette ble endra av Kommunestyret i møte i sak sak 11/14 Effektivisering sentraladministrasjonen i Frosta kommune. - Stillingsressurs til å håndtere innføringen og drift av eiendomsskatteområdet og stillingsressurs til å håndtere mottak av flyktninger håndteres innenfor kommunens tilgjengelige stillingsressurser. Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak i oktober 2013, skal Frosta kommune bosette 10 flyktninger i Samtidig skal det i løpet av høsten 2014 vurderes å gjøre det samme for de to påfølgende år. Det vil være både fornuftig og naturlig å vurdere dette i et mer langsiktig og sammenhengende perspektiv når det først skal opprettes et lokalt apparat for å betjene mottak av flyktninger. I forbindelse med oppfølging av kommunestyrets vedtak i oktober 2013, ble det utarbeidd en egen prosjektplan med forslag om å organisere arbeidet med bosetting som et tverrsektorielt prosjekt. Noen av forutsetningene er seinere endra, men hovedinnholdet i forhold til utfordringsbildet vil være det samme. Forslag til prosjektplan og prosjektorganisering er vedlagt. Arbeidet med bosetting av flyktninger var, og er, tett knytta til arbeidet med å vedta og følge opp Bolig-sosial handlingsplan som ble vedtatt på samme møte i oktober Endelig avgjørelse om hvor og hvordan flyktningene skal bo, er pr. i dag den mest kritiske faktoren for å få til en vellykket bosetting, og det haster med å få dette på plass. Hovedpunktene i prosjektplan gjelder fremdeles i utfordringsbildet og er definert på følgende måte : Side24

25 - Tverrfaglig organisering av bosettingsarbeidet - Bolig og boveiledning - Det kommunale tjenesteapparatet - Norskopplæring og introduksjonsordningen - Integrering i Frostasamfunnet Det opprettes ei egen arbeidsgruppe for å følge prosessen videre. Naturlige representanter her vil naturlig komme fra sentraladministrasjonen, voksenopplæring, helse, boligtjenesten og NAV. Saksopplysninger : Etter informasjon fra Integrerings og MangfoldsDIrektoratet (IMDI) vil flyktningene høyst sannsynlig komme fra Somalia eller Eritrea ettersom disse gruppene både er blant de befolkningsgruppene som har vært lengst i mottak, og som også er den største gruppa. Jfr. IMDIs oversikt over hvem som venter på å bli bosatt i en kommune, pr : Det forventes at det blir behov å bosette flyktninger fra disse nasjonalitetene også i 2015 og Det er et uttalt mål fra IMDI å bosette flyktninger i kommunene fra de lokale asylmottakene i regionen. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) hjemler arbeidet med nyankomne flyktninger og beskriver rettigheter og plikter både for den enkelte flyktning og for kommunen. Formålet med Introduksjonsloven - 1 er : Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes-, og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Følgende personer omfattes av Introduksjonsloven - 2 : Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a)asyl, jf. utlendingsloven 28, b)oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 Side25

26 tredje ledd c)fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller1 d)oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e)fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. Det er kommunen som skal sørge for å gjennomføre introduksjonsprogram, og det skal tilbys alle nyankomne innvandrere innen 3 måneder etter bosetting, og det skal gjennomføres i løpet av en tidsramme på maksimum 2 år. Det må derfor gjøres et arbeid lokalt for å tilpasse innhold og organisering av introduksjonsprogrammet til Frosta. Aktivitetene skal også individuelt tilpasses flyktningenes bakgrunn og kompetanse. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på full tid, dvs 37,5 timer i uke hele året med unntak av vanlig ferie. Målsettinga med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende kunnskaper i norsk og om det norske samfunnet. Samtidig skal ordninga forberede flyktningene til deltakelse i yrkeslivet. Det vil variere noe hva introduksjonsprogrammet skal inneholde, men det skal som minimum inneholde følgende elementer : - Norskopplæring - Samfunnskunnskap - Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet For hver enkelt vil innholdet i introduksjonsprogrammet komme fram i en individuell plan som også ivaretar den bakgrunn og kompetanse som flyktningene har fra tidligere. Ei slik kartlegging skal munne ut i en individuell kvalifiseringsplan for hver enkelt, og her tas det også hensyn til framtidige ønsker og behov. Nabokommunene våre organiserer dette på litt forskjellig måte, men det er viktig å være klar over at alle aktiviteter skal bygge opp under formålet i Introduksjonsloven. I den første perioden vil det være naturlig at en stor del av programmet fokuserer på grunnleggende arbeid med norsk og tett samarbeid med kommunens øvrige voksenopplæring i norsk. Deltakerne Side26

27 her kan absolutt også være en ressurs for flyktningene. I tillegg vil det være viktig å knytte kontakter til aktiviteter og organisasjoner ellers i lokalsamfunnet. En vellykket integrering og godt arbeid for flyktningene som gruppe, er avhengig av at både fritid, arbeidsliv og opplæring henger sammen. Utgiftene til introduksjonsprogrammet dekkes av integreringstilskuddet for hver enkelt flyktning. Norskopplæringa dekkes av eget øremerka tilskudd til dette formålet. All aktivitet registreres i NIR (Nasjonalt IntroduksjonsRegister). Det skal utarbeides egne retningslinjer for hvordan introduksjonsprogrammet rent praktisk skal organiseres lokalt. Det gjelder både i forhold til innhold og økonomi. Retningslinjene bygger på erfaringer fra nabokommunene (Meråker, Stjørdal og Levanger), og retningslinjene legges fram for Formannskap og Kommunestyre for godkjenning i juni. Retningslinjene skal blant anna inneholde følgende områder : - Organisering av arbeidet med bosetting av flyktninger, - Målgruppe for introduksjonsordninga, - Økonomiske retningslinjer for dekning av utgifter til helse, bolig, møbler, transport, - Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, - Retningslinjer rundt bruk og behov for plass i barnehage, skole, leksehjelp, SFO, - Forholdet til fritidsaktiviteter, Ideelt sett burde disse retningslinjene allerede vært ferdige, men ettersom mange spørsmål rundt organisering av arbeidet fremdeles er uavklart, utsettes det noe. Ikke minst gjelder dette i forhold til bolig, både hvor og hvordan flyktningene skal bo. Det er viktig at planleggingsfasen med mange praktiske avklaringer og avveininger blir godt ivaretatt og gjennomført for å sikre et godt resultat. Forslag til tidslinje og ansvarsfordeling fram til bosetting av flyktninger : DATO FRIST FOR AKTIVITET ANSVARLIG GJENNOMFØRING Vedtak om bosetting av flyktninger Kommunestyret November 2013 Prosjektplan for organisering av arbeidet Torgunn Østbø utarbeides Informasjonsmøte med IMDI IMDI og Frosta kommune Januar/februar Tema på ledermøter i Rådmannens ledergruppe Rådmannen 2014 SWOT Januar 2014 Flyktninger tema for AU i Værnesregionen (VR), AU Vinter/vår 2014 Forstudie for å se på organisering av arbeidet i VR, AU / Sekretariatet i VR settes i gang, Faglig nettverk for flyktningearbeid i VR opprettes Organisering av arbeidet behandles politisk Kommunestyret Fast tverrsektoriell arbeidsgruppe for planlegging Rådmannen og gjennomføring av arbeidet etableres Forhold rundt boliger avklares leie eller nybygg TOL Skaffe oversikt over hvem som skal bosettes IMDI/Frosta kommune Mai-august Informasjonsmøter kommunale enheter, åpne møter for lokalsamfunnet Mottaksapparatet klart til å bosette flyktningene De første flyktningene kommer! Oktober/november Evaluering og evt vedtak for 2015 og 2016 Kommunestyret Side27

28 Juni 2015 Evaluering av 1. bosettingsår Vurdering: Økonomiske konsekvenser: Stortinget har vedtatt følgende satser for tilskudd for 2014 : Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2014) kr for voksne (fra og med det året de fyller 18) kr for barn kr for enslige voksne kr for enslige mindreårige År-2 (2013) kr År-3 (2012) kr År-4 (2011) kr År-5 (2010) kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd kr engangstilskudd kr engangstilskudd I tillegg kommer øremerka statstilskudd for norskopplæring. Av utgifter må lønnsutgifter til norskopplæring, gjennomføring av introduksjonsordninga og en miljøarbeider for å følge opp flyktningene på fritida vurderes i tillegg til det administrative arbeidet. Det er urealistisk å anta at alle oppgaver med bosetting av flyktninger kan gjøres uten å tilføre ekstra personalressurser, og det kommer tilbake til det seinere. Retningslinjene skal også inneholde noe mer detaljert om økonomi. Konsekvenser for folkehelse: Det vil det sannsynligvis være, men det er umulig å si noe om det pr. i dag. Enhet HO mener der er i stand til å takle de nye utfordringene. Alle flyktningene skal gjennom obligatoriske helseundersøkelser når de blir bosatt. Konklusjon: Frosta kommune arbeider fram mot å bosette 10 flyktninger fra 15. september Arbeidet med å bosette flyktninger i Frosta kommune er sektorovergripende, og arbeidet organiseres som et tverrfaglig prosjekt som administrativt legges til sentraladministrasjonen. Boligspørsmålet for flyktningene må avklares snarest og innen midten av mai. Dette vil danne grunnlag for detaljert planlegging og utarbeiding av retningslinjer. Retningslinjene legges fram til politisk behandling i juni. Frosta kommune deltar aktivt i det igangsatte arbeidet med å utarbeide forstudie og nettverk om flyktninger i Værnesregionen. Arne Ketil Auran Rådmann Side28

29 Bosetting av flyktninger i Frosta kommune Arbeid med å følge opp Kommunestyrets vedtak, i sak 83/13 : 1 Frosta kommune er positiv til å bosette flyktninger. 2 I første omgang sier Frosta Kommune ja til mottak av 10 flyktninger fra høsten Vi vil innen utgangen av oktober 2014 ta stilling til mottak av flyktninger i 2015 og Forslag til prosjektorganisering av arbeidet Side29

30 Prosjektarbeid Tittel på prosjektet: Bosetting av flyktninger i Frosta kommune Prosjektplan - organisering av arbeidet. 1. Bakgrunn og mål 1.1 Bakgrunn Frosta kommune har, i brev av og , fått forespørsel fra IMDI (Inkluderings-, og Mangfoldsdirektoratet) om bosetting av 10 flyktninger hvert år i perioden IMDI ga kommunen frist til utgangen av oktober med å gi tilbakemelding på denne forepørselen. Saken ble behandla i Kommunestyret 29.10,13, og her ble det gjort følgende vedtak : 1 Frosta kommune er positiv til å bosette flyktninger. 2 I første omgang sier Frosta Kommune ja til mottak av 10 flyktninger fra høsten Vi vil innen utgangen av oktober 2014 ta stilling til mottak av flyktninger i 2015 og I tillegg til spørsmålet om bosetting av flyktninger ble Boligsosial handlingsplan også vedtatt på samme møte. I arbeidet med Boligsosial handlingsplan er det en nødvendig og prioritert oppgave å skaffe flere kommunale boliger. Dette er boliger som kan benyttes av flyktninger, men som også vil avhjelpe et generelt stramt boligmarked i kommunen. Vedtaket om å bosette enkeltflyktninger og familier er også en videreføring av en valgt strategi om ikke å opprette mottak på Frosta, men heller tilrettelegge for å prioritere enkeltpersoner og familier. Pr er det totalt 4402 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse, og denne gruppa venter på vedtak om bosetting og å flytte til en kommune. Hovedårsaken til at antall flyktninger som skal bosettes, har økt, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt behov for beskyttelse og fyller vilkårene for flyktningstatus. Gjennom direkte kontakt med IMDI er det opplyst at de folkegruppene som pr. i dag har venta lengst på bosetting er flyktninger fra Eritrea og Somalia. Hvert år forespørres norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Det er pr. i dag frivillig for kommune å bosette flyktninger, men samtidig har KS oppfordra medlemskommunene til å være med på denne nasjonale «dugnaden». Ved bosetting får Frosta forslag om hvem som skal bosettes, og det skjer i samarbeid med IMDI. Det er ønskelig at det tas hensyn til følgende i en slik sammenheng : - Flyktninger fra samme nasjonalitet er ønskelig, og dette skyldes hovedsakelig to ting bakgrunn 1 Side30

31 Prosjektarbeid o Det er lettere å ha flyktninger med samme kulturbakgrunn for å skreddersy et lokalt opplegg for denne gruppa, o Det er lettere å unngå at det oppstår kulturkonflikter mellom de ulike nasjonsgruppene. - Det er ønskelig med en blanding i flyktninggruppa både når det gjelder kjønn, alder og status med fordeling av enslige/familier. - Gjennom samtale med andre og mer erfarne kommuner når det gjelder mottak av flyktninger, foretrekker Frosta å bosette flyktninger fra Eritrea med bakgrunn i at det vil matche lokalsamfunnet best. - Det planlegges og gjennomføres et eget info-arbeid for å informere og skolere hele Frostasamfunnet i forhold til dette arbeidet med bosetting av flyktninger. Antallet flyktninger som skal bosettes har økt de siste årene, og dette skyldes blant anna at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller kriteriene for å oppnå flyktningstatus. For kommuner som velger å bosette flyktninger blir det inngått egen samarbeidsavtale med IMDI. 1.2 Noen utfordringer ved bosetting av flyktninger: Tverrfaglig organisering av bosettingsarbeidet : Frosta kommune har forholdsvis liten erfaring med bosetting av flyktninger. Frostasamfunnet er vant til å ta mot og være vertskap for utenlandsk arbeidskraft, men denne gruppa kommer stort sett fra Europa og har en kulturbakgrunn som ligger nærmere den norske kulturen. Frosta kommune har fått Bolystmidler for å integrere denne gruppa, og forhåpentligvis vil arbeidet med Bolyst og bosetting av flyktninger ha positive ringvirkninger på hverandre.. Det foreslås derfor at arbeidet med å planlegge og gjennomføre ei god bosetting gjennomføres av ei tverrfaglig gruppe med medlemmer fra ulike enheter barnehage, skole, NAV, TOL(bygg), helse og kultur. Det engasjeres en flyktningkonsulent for å gjennomføre og koordinere arbeidet. Planleggingsarbeidet bør starte med en brei kartlegging på området gjennom SWOT-analyse som gjennomføres av arbeidsgruppa. Dette skjer i januar-14 slik at utlysningsteksten for rekruttering av flyktningkonsulent kan tilpasses lokale behov. Tiltak : - Opprette tverrfaglig arbeidsgruppe, medlemmer velges før jul, operativ fra nyttår - Engasjere flyktningkonsulent i minimum 50 % stilling fra Bolig : Bolig er et viktig grunnlag for inkludering og deltakelse i samfunnet. Boligsituasjonen på Frosta i dag er vanskelig, og ei forutsetning for bosetting av flyktninger, er at det bygges boliger for denne gruppa. Dette tas også opp i Boligsosial handlingsplan. Husbanken prioriterer denne gruppa i forhold til de økonomiske virkemidlene sine, og det nevnes blant anna at det kan gis inntil 40 % utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre 2 Side31

32 Prosjektarbeid prioriterte grupper. Når det bygges boliger for flyktninger vil det sjølsagt komme hele boligmarkedet på Frosta til gode. Det er gjort en grundig kartlegging av boligsituasjonen på Frosta gjennom arbeidet med Boligsosial handlingsplan, og dette gjentas ikke nå. Samtidig må det undersøkes med private utleiere om det finnes noen ledige boliger. Ved leie av private boliger må det avklares om enkeltflyktningen er leier eller om kommunen står som leietaker og videreformidler dette til flyktningen. I en oppstart vil det kanskje være naturlig at kommunen leier, men målet er at den enkelte skal leie sin egen bolig og klare seg sjøl. Dette forutsetter gode og konkrete avtaler. De ulike kommunene har forskjellige måter å løse boligspørsmålet for flyktningene på, og det er sjølsagt også avhengig av hvem som kommer. Når Frosta har vedtatt å ta mot 10 flyktninger i 2014, må en regne med at av denne gruppa er noen enslige og andre familier. IMDI er også tydelig på at det kan forventes at noen vil søke om familiegjenforening med familien i heimlandet, og at tallet dermed blir større enn 10. Fleksibilitet vil derfor bli et stikkord her. Noen av kommunene det har vært kontakt med har også bosatt flyktningene i bofellesskap der for eksempel to har hvert sitt oppholdsrom med felles kjøkken og bad. Det er ikke ønskelig at hele flyktninggruppa bosettes i samme hus, men gjerne i samme nabolag eller boligfelt slik at de kan ha kontakt med hverandre og bomiljøet for øvrig. Boligene må ligge sentrumsnært ettersom de fleste flyktningene mangler bil og førerkort, og kollektivtransport ikke er noe alternativ i kommunen. Boligene må ha kort avstand til sentrumsfunksjoner med butikker, aktivitetsplasser, opplæring, helsetilbud, barnehage og skole. Det er foreløpig bare tatt stilling til bosetting av 10 flyktninger, men det vil være naturlig å se også framtidige behov i i sammenheng med arbeidet for 2014 når først tjenesteapparatet bygges opp for å ta mot flyktninger. Tiltak : - Kartlegge og vurdere tomtemuligheter for nybygg av boliger til målgruppa. - Ta opp boliger for flyktninger som tema i Husbankes produktsatsing med oppstart Sette i gang prosess med nybygg av 10 enheter Det kommunale tjenesteapparatet Det er naturlig å anta ar dette vil føre til større press på det kommunale tjenesteapparatet på flere områder, og særlig innenfor helse og oppvekst. Det blir derfor naturlig en vurdering hvor vidt dagens tjenestetilbud har kapasitet og kompetanse til å løse de nye utfordringene. Gjennom en SWOT-analyse vil utfordringene på de ulike fagområdene komme fram. Bosetting av flyktninger er en ny oppgave for kommunen, men samtidig er det rett å vurdere det i sammenheng med de andre oppgavene som kommunen har ettersom behovene på mange områder vil være sammenfallende. I en helhetsvurdering for eksempel innenfor oppvekstområdet, er det naturlig å vurdere et enda sterkere fokus på forebyggende innsats også for denne gruppa. 3 Side32

33 Prosjektarbeid Frosta har allerede mange godkjente ICDP-veiledere, og ICDP har et eget utvida tilbud som er øremerka minoritetsspråklige foreldre. Det virker fornuftig å videreutvikle og utvide et program som alle rede er godt utprøvd også overfor denne målgruppa. Norsk kultur og norske vaner i forhold til barneoppdragelse og oppfølging av ungene er et viktig suksesskriterium i denne sammenhengen. Utgiftene til dette kan dekkes av integreringstilskuddet. På bosettingstidspunktet vil ikke antallet unger være stort, men kommunen må anta at det vil bli behov for tilbud både i barnehage og skole i løpet av perioden. Dette avklares etter hvert som navnene på flyktningene blir kjent. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter med å bosette flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger utløser ekstra tilskudd, og det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker. Tiltak : - Gjennomføre ei brei kartlegging av behov og muligheter i prosjektgruppa - Utdanne ICDP-veiledere med opplæring for minoritetsspråklige - Generell kompetanseheving på fagområdet flyktninger blant alle involverte Norskopplæring og Introduksjonsordningen I tillegg til integreringstilskuddet kommer øremerka tilskudd til norskopplæring for denne gruppa. Pr i dag foregår norskopplæringa av en VO-lærer ved Frosta skole, og det vil være behov for å utvide denne stillingsressursen for flyktninggruppa. Opplæringa bør foregå lokalt på Frosta, og det er både rom og muligheter for det på skolen. Det er ei forutsetning for bosetting av flyktninger å gi tilbud om introduksjonsprogrammet på samme måte som for andre utenlandske innvandrere med rett og plikt til dette i kommunen. Ved bosetting av flyktninger vil det bli større behov for å organisere introduksjonsordningen for flere ettersom den skal være helårlig og på heltidsbasis. Integrert i introduksjonsordningen ligger også mye fokus på det å bo og leve i et enna land, og boveiledning og boopplæring er et sentralt tema som stadig må gjentas i følge andre kommuners erfaringer. En fullt utbygd introduksjonsordningen skal innehold : opplæring i norsk og samfunnskunnskap, språkpraksis og arbeidspraksis. Deltakerne vil være på ulike nivå, og det har vist deg fra andre steder at det er positivt i tilby barnepass når introduksjonsordninga foregår slik at begge foreldrene har anledning til å være med. Det er også i enkelte kommune gitt gratis barnehageplass og SFO av samme årsak for å sikre at foreldrene deltar i ordninga. Arbeidspraksis og aktivisering er sentralt i forhold til å kunne kalre seg sjøl og etter hvert komme ut i arbeid på sjølstendig basis. Både Verket og andre kommunale og private arbeidsplasser er godt egna som praksisplass både for språk og arbeidstrening. Tiltak : 4 Side33

34 Prosjektarbeid - Utvide ressurs for lærer innenfor Voksenopplæring - Sette sammen en introduksjonsordning som bygger på flyktningenes ønsker og behov o, og de mulighetene som finnes. - Introduksjonsordninga skal følge introduksjonsloven og bør blant anna omfatte norskopplæring med ulike tema, dataopplæring, kunnskap om det norsse samfunnet, boveiledning, språkpraksis og arbeidspraksis. - Videreutvikle Verket som base for aktivisering og arbeidspraksis Integrering i Frostasamfunnet En god integrering i frostasamfunnet vil være en viktig suksessfaktor for dette arbeidet. Informasjon er en sentral strategi i den sammenhengen. Samtidig vil det bli viktig å finne møteplasser og felles arenaer der flyktningene møter resten av befolkninga på Frosta og blir tatt med inn som deltakere i lokalsamfunnet. I stedet for å opprette nye tilbud, er det viktig at flyktningene benytter seg av de tilbudene som allerede finnes og brukes. Dette kan ses i sammenheng med arbeidet i Bolyst-prosjektet. Tiltak : - Gjennomføre informasjonsmøter og informere i Frostingen og på hjemmesida, - Rekruttere flyktningeguider som bruker for eksempel 2 timer hver uke sammen med flyktningene for gjensidig kulturutveksling av hverdagens oppgaver og opplevelser, - Opprette samarbeid med Frivillighetssentralen og FUSK (Frosta Unge SanitetsKvinner) - Opprette fadderfamilier med jevnaldrende unger i barnehage og skole, - Prøve å få med flyktningene på fritidsarenaen som er en viktig del av den norske kulturen, 1.3 Mål Målet om rask bosetting innebærer at flyktningene skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått oppholdstillatelse. Gjennom integreringstilskuddet skal kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings-, og integreringsarbeid slik at de bosatte så fort som mulig kan komme i jobb og greie seg sjøl. Det gjennomføres et tverrfaglig prosjekt i løpet av første halvdel av 2014 med sikte på å forberede arbeidet med bosetting av flyktninger. Prosjektgruppa bør bestå av representanter fra helse, barnehage, skole, voksenopplæring, kultur, teknisk område og NAV. Gjøre Frosta til en attraktiv bokommune også for flyktningene slik at de trives og bosetter seg her fast. 5 Side34

35 Prosjektarbeid 1.4 Mandat for prosjektet : Mandat: Lage prosjektplan Gi en status over dagens situasjon. Kartlegging og planlegging Gjennomføre prosessen og arbeidet fram mot bosetting av flyktninger, høsten 2014 Komme fram til ei konkret verktøykasse over aktiviteter for integrering, språkpraksis og arbeidspraksis Lage et eget informasjonsopplegg internt for ansatte og eksternt mot Frostasamfunnet 1.5 Rammer : Spesielle premisser: Spesielle krav til organisering: Arbeidet forankres i Kommunestyrets vedtak og Ledergruppas handlingsplan. Deltakernes utgifter dekkes av hver enkelt enhet. Ansvar: Prosjektleder og prosjektansvarlig Frist: Prosjektplan ferdig november 2013 Prosjektet gjennomføres i første halvdel av 2014 Sluttrapport klar innen og danner grunnlag for Kommunestyrets videre vedtak Ressurser: Prosjektdeltakernes utgifter dekkes av Frosta kommune. 2. Omfang og begrensning Arbeidet settes i gang og gjennomføres som en oppfølging av Kommunestyrets vedtak om å bosette flyktninger. Arbeidet ses i sammenheng med oppfølging av Boligsosial handlingsplan og Bolyst-prosjektet. 3. Organisering 3.1 Prosjektet er organisert slik: OPPDRAGSGIVER Frosta kommune 6 Side35