Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 1 av INNLEDNING MÅLET MED ENERGIUTREDNINGEN... 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning Trøgstad kommune 2009-2010 Side: 1 av 44 1. INNLEDNING... 2 2. MÅLET MED ENERGIUTREDNINGEN... 2"

Transkript

1 Trøgstad kommune Side: 1 av INNLEDNING MÅLET MED ENERGIUTREDNINGEN BESKRIVELSE AV TRØGSTAD ELVERK AS Bakgrunnsinformasjon om Trøgstad kommune Kommuneplan for Trøgstad FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Energibruk i Trøgstad kommune Utbredelse av vannbåren varme og propan Vannbåren varme, olje og gass i kommunens bygninger Lokal elektrisitetsproduksjon Fjernvarme FORDELINGS-TRANSFORMATORER Terminologi for elektrisitetsnettet Belastnings- og reserveforhold Årlig maks last og energiomsetning Graddagstall Statistisk beregnede minimumstemperaturer Temperaturkorrigering av belastningen Metode for temperaturkorrigering Belastningens temperaturavhengighet Temperaturkorrigert forbruk for året FEIL- OG AVBRUDDSTATISTIKK I EL. NETTET Registreringer i år 2002, 2003 og FREMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD Energi- og effektprognoser Belastningsprognoser for Trøgstad totalt Befolkningsutvikling INVESTERING OG VEDLIKEHOLDSKOSTNADER I NETTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET VURDERING AV ALT. VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER Aktuelle varmeløsninger / teknologier Bakgrunn for valg av områder Utvalgte områder Aktuelle løsninger Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk REFERANSER... 44

2 Trøgstad kommune Side: 2 av INNLEDNING I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjonærer å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skal foreligge innen 1. januar 2005, og skal deretter oppdateres årlig. Trøgstad Elverk AS har som områdekonsesjonær utarbeidet denne energiutredningen for Trøgstad kommune. Energiutredningen ble overfor Trøgstad kommune første gang presentert i åpent møte den Utredningen for vil bli presentert i et kveldsmøte mandag 9.august 2010 kl Det vil i forbindelse med dette møtet bli invitert til nærmere diskusjoner slik at en kan få fram større lokale initiativ som vil omfatte god / riktig energiproduksjon og riktig energibruk. Etter dette møtet vil utredningen bli revidert pånytt slik at en får med eventuelle nyttige innspil fra møtet. 2. MÅLET MED ENERGIUTREDNINGEN Arbeidet med energiutredningen skal resultere i et grunnlagsmateriale som gir oversikt over energisituasjonen i Trøgstad kommune. Det skal etableres en møteplass for Trøgstad Elverk AS og Trøgstad kommune i tillegg til andre aktører og interesserte kan være med og videreutvikle en kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Trøgstad kommune. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Dette er 6. året det blir utarbeidet en energiutredning for Trøgstad kommune. Formålet med dette arbeidet skal være å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningene vil bli et viktig bidrag til felles vurderinger av framtidige energiløsninger for å skape en best mulig kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning, uten at dette vil være planer som viser detaljerte, tekniske løsninger. Nasjonale mål: Myndighetene har gjennom sitt selskap Enova SF satt seg som mål at innen 2010 skal det årlig produseres 3 TWh vindkraft og at vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. I tillegg skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til I tillegg har Norge forpliktet seg gjennom Kyoto- avtalen fra 1997 til at den samlede klimagassutslippet ikke skal overstige 1990-nivået med mer enn 1 % i perioden I 2001 var vi 8 % over dette utslippet.

3 Trøgstad kommune Side: 3 av BESKRIVELSE AV TRØGSTAD ELVERK AS Trøgstad Elverk AS ble stiftet i 1915 og ble organisert som et aksjeselskap med virkning fra med totalt 5000 aksjer a kr Forretningsområdet er: Nettvirksomhet, og det som naturlig har med nettvirksomhet å gjøre. Forsyningsområdet er Trøgstad kommune som omfatter totalt 205 km 2 (herav 188 km 2 land areal). Brutto energiomsetning i eget forsyningsområde var i 2008 på 61,94 GWh og i 2009 var energiomsetningen på 67,43 GWh. Den maksimale belastning var for 2008 på 13.7 MW, for 2009 var maksimalbelastningen på 14,2 MW. Alle data er referert Trøgstad Transformatorstasjon. Kraften leveres fra regionalnettet gjennom Trøgstad transformatorstasjon. Transformatorstasjonen eies av Trøgstad Elverk AS med unntak av 2 stk. hovedtransformatorer og 50 kv bryteranlegg som eies av Hafslund Nett AS. Organisasjonskart for Trøgstad Elverk AS pr : Styret Daglig leder Tor Erik Runhovde Driftsavdeling Trond Lier Nettsjef Planavdeling Tor Erik Runhovde Måleravdeling Kunde / info- systemer Øystein Evenby Regnskap/lønn Anne Grethe Ness Avdelingsleder Trøgstad Elverk AS hadde pr : ansatte fordelt på 5,3 årsverk.

4 Trøgstad kommune Side: 4 av 44 Hovedtall for TRØGSTAD ELVERK AS pr : Brutto energiforbruk i forsyningsområdet 67,43 GWh Netto energiforbruk i forsyningsområdet, stipulert x) 61,66 GWh Totale tap, stipulert x) 5,77 GWh Totale, stipulerte tap i % 8,6 % Maksimalbelastning ref. Trøgstad transformatorstasjon 14,2 MW Høyspenning luftledninger 151,455 km Høyspenning kabel 37,013 km Lavspenning luftledning 288,51 km Lavspenning kabel 93,975 km Antall transformatorstasjoner 1 Transformeringskapasitet transformatorstasjon (2x15 MVA) 30 MVA Antall nettstasjoner 292 Antall fordelingstransformatorer 292 Transformeringskapasitet nettstasjoner 38,725 MVA Gjennomsnittlig fabrikkasjonsår/alder ford. transformatorer 1981/23 Gjennomsnittlig fabrikkasjonsår/alder høyspenningskabler 1988/17 Gjennomsnittlig fabrikkasjonsår/alder høyspenningslinjer 1980/25 Sum anleggsmidler, pr ,432 mill.kr Gjennomsnittlig overføringstariff, hush. ex. fastavgift 49,5 øre/kwh Antall ansatte (årsverk) 6 Antall kunder totalt 3137 Tabell 3.1 Hovedtall for Trøgstad Elverk AS 2009 x) For året 2008: Brutto energiforbruk 67,43 GWh Netto energiforbruk 61,66 GWh Energitap 5,77 GWh

5 Trøgstad kommune Side: 5 av Bakgrunnsinformasjon om Trøgstad kommune Oversiktkart over Trøgstad Trøgstad kommune ligger nord i Østfold fylke, mellom innsjøene Øyeren og Hemnessjøen (Øgdern). Innbyggertallet for Trøgstad kommune er ca pr Hovednæringsvirksomheten er jordbruk, lokal industri og offentlig/privat tjenesteyting. Næringslivet er bygget opp rundt jordbruket.

6 3.2 Kommuneplan for Trøgstad Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 6 av 44 Hentet ut fra: Boligtilbud Kommunen har et variert tilbud av boligtyper og tomter i de tre tettstedene Skjønhaug, Båstad og Havnås. Spredt boligbygging tillates innen gitte rammer. Kommuneplanen for , inneholdt et viktig mål om å skaffe til veie flere boligtomter i Båstad og Skjønhaug. Siden dette, er det bygget ut mange leiligheter for eldre på Skjønhaug. Det er også laget en utredning om behovet for ungdomsleiligheter. I 2001 ble det gitt rammetillatelse for bygging av ungdomsleiligheter på eiendommen Sætrang. Dette prosjektet ble ikke gjennomført. I stedet ble eiendommen utbygd med ordinære borettsleiligheter, også i Båstad er det bygd flere leiligheter de siste årene. Utbyggingen i kommunal regi på Skjønhaug skal skje i Gravsåsen. Her foreligger en reguleringsplan som omfatter 50 eneboligtomter samt 16 dekar til borettslagsutbygging. Ved optimal befolkningstilvekst vil behovet for nye eneboliger på Skjønhaug være ca. 10 eneboligtomter i året. Neste utbyggingsområde blir Gravsåsen Vest som er på ca. 60 dekar. Gravsåsen bør dekke behovet fram til år Etter utbygging av Gravsåsen forventes boligutbyggingen flyttet i fremtidige områder på Frøshaug evt. Verpet som kan få plass til 155 boliger. Totalt sett er det rikelig med tomtegrunn i Skjønhaugområdet for mange år framover. I tillegg kommer den utbyggingen som skjer i regi av private og boligbyggelag. I Båstad er det ervervet et større område fra Kirkeby og Aas. 30 tomter ligger innenfor reguleringsplanen for Kirkebyåsen. På Langmofeltet i Havnås er det fortsatt eneboligtomter ledige. I tillegg er det planlagt et lite boligområde øst for skolen. Disse områdene vil med en utbyggingstakt på 1-2 boliger i året, dekke behovet for tomter i Havnås i denne planperioden. Spredt boligbygging. I forrige kommuneplan het det at bosetting søkes opprettholdt i alle kommunens små og store grender. Muligheten til å bo åpent og fritt skal være en kvalitet ved boligtilbudet i Trøgstad. Trøgstad kommune har fremdeles sterke ambisjoner om å føre en forholdsvis liberal holdning til spredt bebyggelse og da særskilt Tosebygda, Østre Trøgstad og grendene i Båstad. Samtidig ønsker enn å redusere ulempene ved spredt boligbygging, blant annet økt behov for transport, dårlig trafikksikkerhet og ikke tilfredsstillende kloakkløsninger. For gjeldende kommuneplanperiode er det ikke ønskelig å definere spredt boligbygging til et visst antall pr. år, men å se hele kommuneplanperioden under ett. Dette vil gi en større fleksibilitet i behandlingen av søknader, og det vil også gi en mer rettferdig ordning for søkerne. Kommuneplan åpner for utbygging av 50 boliger spredt i året. Dette gir et gjennomsnitt på ca 4 boliger i året. Det er politisk enighet om at dette nivået er et absolutt minimum for at en skal klare å bevare bygdemiljøene slik målet i kommuneplanen er. Kommunen har utarbeidet et avgrensningssystem som baserer seg på arealplanens bestemmelser og retningslinjer, istedenfor avgrensning av områder på arealkartet.

7 Satsingsområder: Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 7 av 44 Kunne tilby ledige, attraktive boligtomter i tettstedene Havnås, Båstad og Skjønhaug til enhver tid. Opprettholde bosettingen i de små og store grendene, ved å tillate spredt boligbebyggelse etter gitte vilkår. Fremme lokal- og regional næringsutvikling Kommunen ønsker å redusere andelen pendlere med lang arbeidsreise, ved å arbeide for økt aktivitet og flere arbeidsplasser i Indre Østfold. Arbeidsplassene behøver ikke nødvendigvis ligge innenfor Trøgstads grenser, men innenfor akseptabel reiseavstand og/eller tid. Samarbeid region Trøgstad kommune samarbeider med resten av Indre Østfold om å tilby tilstrekkelig med arbeidsplasser til Indre Østfolds befolkning, herunder etablering av næringsareal langs E18. Kompetanse/miljø/vilkår for næringslivet. Indre Østfold utgjør ett felles arbeidsmarked og det er naturlig at kommunene bør samarbeide. Det er en stor utfordring for Indre Østfold-regionen å få bedrifter til å etablere seg her. Dersom regionen skal kunne trekke bedrifter til seg er det viktig å ha et helhetlig tilbud til både bedriftene og deres ansatte. Stikkord er næringsarealer, lokaler, bedriftsmiljø, kompetanseoppbygging/utdanning, boligtomter, barnehager, kultur, fritidstilbud m.m. Det forventes at det arbeides gjensidig for en fordeling av nye tiltak på kommunene i Indre Østfold. Det også viktig å opprettholde et interkommunalt veiledningstilbud til næringslivet. Engasjementet i Østfold Bedriftssenter bør fortsette. Næringsarealer Det bør utarbeides prospekter over nye næringsarealer. I tillegg til egen markedsføring bør Østfold Bedriftssenter ha oversikt over alle ledige næringsarealer i distriktet og bruke dette i sitt arbeid med å trekke næringsvirksomhet til regionen. Et framtidig næringsområde ved ny E18- trasé vurderes i samarbeid med Eidsberg kommune. Området Brennemoen peker seg ut. Området er med i gjeldende arealdel som framtidig næringsareal. Kompetanse Utdanningsmulighetene etter videregående skole har vært mangelfulle i Indre Østfold. I samarbeid med Høgskolen i Østfold er Kompetanseforum AS i gang med utdanning på høgskolenivå. En videreutvikling kan gi næringsliv og studenter noen av tilbudene de etterspør. Satsingsområder: I samarbeid med Eidsberg kommune erverves og opparbeides næringsarealer i nærheten av ny E-18. Arealene markedsføres gjennom prospekter. Samarbeide med resten av distriktets kommuner om næringsutvikling for å trekke arbeidsplasser til distriktet. Utvikling av regionens utdannings-, kultur- og fritidstilbud må være en naturlig del i en helhetstenkning.

8 Trøgstad kommune Side: 8 av 44 Næringslivet har gode vekstvilkår og gjør bygda levende gjennom å tilby og etterspørre alminnelige varer og tjenester og skape arbeidsplasser. Med gode vekstvilkår for næringslivet menes de forhold som kommunen har mulighet til å innvirke på. De viktigste faktorene er næringsarealer, infrastruktur, kommunale tiltak/byggeprosjekter, rask saksbehandling og veiledningskompetanse. I tillegg har kommunen noe påvirkningsmulighet i forhold til stat- og fylkesmyndigheter. Det er et mål at kommunen skal ha ledige, opparbeidede næringsarealer tilgjengelig. I Skjønhaug er framtidige næringsareal planlagt ved Grav industriområde og det er i 2003 ervervet et område på ca 60 dekar. Her har nå flere bedrifter etablert seg. I Båstad er det planlagt et område øst for Ventakrysset på ca. 5 dekar, men det er ikke inngått avtale om erverv. Næringsareal bør ligge slik at transport ikke må passere gjennom boligområder og sentrum. Det er viktig å unngå sammenblanding av bolig- og næringsområder slik vi har enkelte steder. Det bør derfor ikke tillates at næringsbygg oppføres i boligfelt eller i tettbygde strøk, og det bør være en restriktiv holdning i forhold til etablering av næring i tilknytning til private boliger. Slik tillatelse bør kreve dispensasjonssøknad. Ved å føre en fast politikk på dette felt forebygger man konflikter. På nye næringsarealer bør det opparbeides vei, vann og kloakk og lages prospekter over arealene. Pris bør være fastsatt forut for en markedsføring. Kommunen har stor innflytelse på utviklingen av næringsvirksomhet i forbindelse med realisering av egne prosjekter. Sentralt står utformingen av Skjønhaug sentrum og utviklingen av Trøgstad Fort (begge omtales under delmål A2). Målet er å få Trøgstad Fort til å bli et blomstringsområde for både næringsvirksomhet og kultur. Kommunen må regne med å bruke betydelige økonomiske ressurser i området for å realisere dette. Kommunens oppgave blir: Å gå inn med kompetanse og bevilgninger som synliggjør stedets potensial. Å gi området en god og hensiktsmessig reguleringsplan som gir næring, kultur og rekreasjon gjensidig stimulering og vekstmuligheter. Stiftelsen Trøgstad Næringsfond starter formelt i Dette bør bli en viktig bidragsyter for nysatsing i bygda.

9 Trøgstad kommune Side: 9 av FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjonærer å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Trøgstad Elverk AS har som områdekonsesjonær denne plikten i Trøgstad kommune. Beskrivelse av utredningsarbeidet Trøgstad Elverk AS har valgt og organisere arbeidet med den lokale energiutredningen ved at vi har invitert Trøgstad kommune til et samarbeid. Fra Trøgstad kommune har Johnny Bogø og Marit Haakaas vært representert. Fra Trøgstad Elverk AS har Gard D. Johansen vært representert. Sistnevnte har utarbeidet denne energiutredningen for Trøgstad kommune. Utredningsarbeidet har i 2008 blitt videreført av driftsleder ved Trøgstad Elverk, Harald Thomassen. I mars 2009 ble Tor Erik Runhovde ansatt som ny elverksjef. Ansvaret for den lokal energiutredningen har blitt ivaretatt av Runhovde og nettsjef Trond Lier. Områdekonsesjonæren og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Det har under samarbeidet vært drøftet ulike alternativer for energiløsninger som det skal sees på videre. Dette gjelder alt. energikilder, varmepumper og vannbåren varme. I tillegg til mer fokus på enøk tiltak.

10 Trøgstad kommune Side: 10 av BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Infrastruktur for energi i Trøgstad kommune: Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd i Trøgstad kommune. Trøgstad Elverk AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Distribusjonsnettet er forsynt fra Trøgstad transformatorstasjon. I tillegg til det el. nettet i Trøgstad er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer av energi som olje, parafin, gass og ved. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nett. Elektrisitetsforsyningen til Trøgstad kommune skjer over kun en regionallinje (radial). Da kommunen ikke har noen reserve forbindelse er det av stor betydning at regionallinjen har riktig kvalitet. I og med at Trøgstad transformatorstasjon ikke har noen ringforbindelse på regionalnettet, så er fare for lengre tids strømstans derfor tilstede. Forholdet er forsøkt drøftet med netteieren, Hafslund Nett, som har ansvar for regionalnettet. Det er også sendt et skriv til NVE vedr. kommunens sårbarhet vedr. leveringssikkerheten på regionalnettsiden. Svaret fra NVE var at de aksepterer at Trøgstad kommune kan ligge strømløst i 2 døgn. Forsyningssikkerheten i selve Trøgstad blir ivaretatt på en god måte ved at elverket har mulighet for en del ringkjøringer ved f. eks et kabelbrudd. Det er kun 2 av i alt 8 radialer som ikke har mulighet for ringkjøring. Nettet fremstår i dag med en rimelig god kvalitet, men en skal være klar over at det hele tiden kreves ytterligere investeringer for å kunne opprettholde akseptable forsynsingskvaliteter.

11 5.1 Energibruk i Trøgstad kommune Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 11 av 44 Energibruk: Ved beskrivelse av energibruk til stasjonære formål i kommunen har vi fordelt etterspørselen på ulike brukergrupper og ulike energibærere. (Det er ikke tatt med energibruk for transportformål). Det er innhentet statistikk for ulike energibærere og fordeling av forbruk for årene: 2000, 2002 og Det er statistikk som er hentet fra SSB. Det finnes ikke nyere statistikk pr. dags dato, men NVE har satt i gang et samarbeid med SSB på dette området. Det er under vist brukergrupper med tilhørende energibærere for årene 2000, 2002 og Tilslutt er det vist totalt energibruk inklusiv elektrisitet for de nevnte årene. Energibærere er fordelt på følgende: kull, ved, gass, parafin, lett fyringsolje, tungolje og avfall. Fordeling av energibærere er fordelt på følgende grupper: Primærnæring, industri / bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger. Primærnæring: Primærnæringer (GWh) Kull 0,0 0,0 0,0 Ved 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Parafin 0,2 0,2 0,2 Lett fyringsolje 0,4 0,4 0,5 Tungolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Sum 0,6 0,6 0,7 Tab. 5.1 Energibruk utenom elektrisitet til primærnæringer Industri, bergverk: Industri, bergverk (GWh) Kull 0,0 0,0 0,0 Ved 1,5 1,5 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Parafin 0,0 0,0 0,0 Lett fyringsolje 1,2 0,8 1,2 Tungolje 0,0 0,1 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 Sum 2,7 0,9 1,3 Tab. 5.2 Energibruk utenom elektrisitet til industri og bergverk

12 Offentlig tjenesteyting: Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 12 av 44 Offentlig tjenesteyting (GWh) Kull 0,0 0,0 0,0 Ved 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 Parafin 0,0 0,0 0,0 Lett fyringsolje 0,4 0,7 1,0 Tungolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Sum 0,4 0,7 1 Tab. 5.3 Energibruk utenom elektrisitet til offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting: Privat tjenesteyting (GWh) Kull 0,0 0,0 0,0 Ved 0,0 0,0 0,1 Gass 0,3 0,1 0,4 Parafin 0,0 0,1 0,1 Lett fyringsolje 1,2 1,2 1,8 Tungolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Sum 1,5 1,4 2,4 Tab. 5.4 Energibruk utenom elektrisitet til privat tjenesteyting Husholdninger: Husholdninger (GWh) Kull 0,0 0,0 0,0 Ved 12,3 14,3 14,3 Gass 0,1 0,2 0,2 Parafin 2,2 2,1 2,5 Lett fyringsolje 3,4 4,4 5,5 Tungolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Sum 17, ,5 Tab. 5.5 Energibruk utenom elektrisitet til husholdninger

13 Sum forbruk totalt: Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 13 av 44 Sum forbruk totalt (GWh) Elektrisitet 67 63,9 68,3 Kull Ved 13,8 15,8 14,4 Gass 0,4 0,3 0,6 Parafin 2,4 2,4 2,8 Lett fyringsolje 6,6 7,5 10 Tungolje 0 0,1 0,1 Avfall Sum 89,7 92,9 95,5 Tab. 5.6 Sum energibruk inklusiv elektrisitet GWh Årstall Avfall Tungolje Lett fyringsolje Parafin Gass Ved Kull Elektrisitet Fig. 5.7 Sum energibruk totalt fordelt på energikilde, inklusiv elektrisitet. Nyttige ordforklaringer: Prefiks: k = kilo = 10 3 M = mega = 10 6 G = giga = 10 9 T = tera = P = peta = Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (= 3,6 MJ)

14 Trøgstad kommune Side: 14 av Utbredelse av vannbåren varme og propan Vannbåren varme har stor fordel i forhold til tradisjonell elektrisk oppvarming. Vannbåren varme gir større mulighet til å endre oppvarmingskilde. Dette har blitt mer aktuelt de senere år, ettersom strømprisen har økt. Utbredelse av vannbåren varme i bolighus har også økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I 2002 var det hele 38 % av nye boliger som ble installert med vannbåren varme. Utbredelsen av vannbåren varme har tradisjonelt vært større i næringsbygg. For kommunen har vi hentet statistikk for vannbåren varme fra SSB. (Kommunefordelt informasjon som resultat av Folke og boligtellingen 2001) 0122 Trøgstad Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer Antall boliger: Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer. Antall boliger: Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer. Antall boliger: Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer. Antall boliger: Ingen Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger eller lignende To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer. Antall boliger: Vannbåren varme, olje og gass i kommunens bygninger Av kommunale bygg i Trøgstad så har følgende bygninger vannbåren varme:

15 Trøgstad kommune Side: 15 av 44 Olje og vannbåren varme Av kommunens bygninger har følgende oljefyringsanlegg og vannbåren varme i Trøgstad: Skjønhaug skole Båstad skole Havnås skole Trøgstad ungdomsskole Trøgstadhallen Trøgstadheimen bo og servicesenter Skoleveien 3 (Psykiatrisk team) Skjøndal (garasjeanlegg tekniske tjenester) Trøgstad kommunes bygninger har et forbruk av fyringsolje på til sammen ca. 400m3. Alle bygningene som er nevnt over har el. kjele som alt. energikilde bortsett fra Skoleveien 3 (Psykiatrisk team). Gass i bygninger eid av Trøgstad kommune: Det er gass- fyring i det nye kommunehuset. I tillegg er det vannbåren varme (radiatorer). Det er lagt opp til tilstrekkelig med el. i det nye kommunehuset. Det er ikke noe bruk av gass utover det nye kommunehuset som energikilde for kommunens bygninger. Trøgstad for øvrig: I 2003 var det 4 boliger som fikk installert gass, eneboliger og 2005 også 3 eneboliger + at det er lagt inn gassledning til hver boenhet i Eikagården på Skjønhaug. Antatt energiforbruk for bygninger eid av Trøgstad kommune. Antatt forbruk Virksomhet: I 2008 GWh Servicetorg/stab 0,282 Båstad skole 0,236 Havnås skole 0,178 Skjønhaug skole 0,276 Trøgstad Ungdomsskole 0,452 Skjønhaug barnehage 0,095 Kultur og fritid 0,335 Helse 0,873 Trøgstadhallen 0,204 RPO 0,055 Funksjonshemmende 0,147 Båstad barnehage 0,077 Tekniske tjenester 2,269 Kirkelige fellesråd 0,004 Antatt totalt forbruk GWh: 5,19 Tab. 5.3 Antatt energiforbruk for kommunen i Kommunens bygninger står for ca. 8,5 % av total forbruk av elektrisitet som brukes i kommunen.

16 Trøgstad kommune Side: 16 av Lokal elektrisitetsproduksjon Det foregår ikke lokal elektrisitetsproduksjon i Trøgstad kommune. 5.5 Fjernvarme Det finnes dessverre ikke regulære fjernvarmeanlegg i Trøgstad kommune. Det anbefales derfor at en ser nærmere på utbygging av fjernvarmeanlegg i Båstad, Skjønhaug, Havnås og Tosebygda. Denne anbefaling gis ut fra et nokså spinkelt grunnlag og det kreves derfor en mer grundig utredning av forskjellige forhold, imidlertid synes det å være nokså klart at noe må gjøres nokså omgående her! I utredningsarbeidet må det blant annet tas i betraktning at en i nærområdene har et godt grunnlag for produksjon av biobrensel i flere former.

17 30/240 50/240 90/ / / / / / / / / / / / / / /240/ / / / Antall Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 17 av FORDELINGS-TRANSFORMATORER Fordeling nettstasjonstransformatorer pr Fordeling fabrikasjonsår Årstall Fig.6.3 Fordeling fabrikasjonsår Fordeling ytelse [kva] Fig.6.4 Fordeling ytelse

18 EB N. Trans. Møre trafo Per Kure R. Ph. ABB Steinkjer Nebb Nasjonal indus. NO-TRA- MO Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 18 av 44 Fordeling fabrikat Fig.6.5 Fordeling fabrikat 6.1 Terminologi for elektrisitetsnettet For å unngå eventuelle misforståelser og klargjøre forholdene rundt den terminologien som vanligvis brukes presenteres følgende tabell: Spenningsområde Systemspenning 230V 240/400 V Lavspennings fordelingsnett Nettbetegnelse Nettnivå Betegnelse på transformeringsenheter Konsesjonstype 1 kv 1 kv Distribusjonsnett Nettstasjoner Områdekonsesjon Høyspennings fordelingsnett 22 kv 24 kv (33 kv) 66 kv 72,5 kv Hovedfordelings-nett Regionalnett Transformator-stasjoner Anleggskonsesjon *) 132 kv 145 kv Innførings-stasjoner / 300 kv Hovednett Sentralnett transformator-stasjoner 420 kv Tabell 6.6 Terminologi for elektrisitetsnettet og transformatorstasjoner *) Det kan søkes områdekonsesjon for kabelanlegg opp t. o. m 132 kv.

19 Trøgstad kommune Side: 19 av 44 kv Fig. 6.7 Kraftsystemet fra produksjon til forbruker. Figuren viser en skjematisk framstilling av det norske kraftsystemet fra produksjon til forbruker. Flere forbrukerer og kraftstasjoner er også tilknyttet andre nettnivå enn det som figuren viser.(kilde: NVE) 6.2 Belastnings- og reserveforhold Kundesegmenter: I 2009 hadde Trøgstad Elverk AS følgende netto forbruk og sammensetning i kundemassen i forsyningsområdet.: SEKTOR FORBRUK PRI (MWh) Fordeling i % FORBRUK UPRI (MWh) Fordeling i % Antall PRI og UPRI Fordeling i % BOLIG , , ,5 HYTTER OG FRITIDSHUS ,8 0 0, ,1 HELSE- OG SOSIALTJ ,7 0 0,0 12 0,4 OFFENTLIG FORVAL ,0 0 0,0 62 2,0 INDUSTRI ,5 0 0,0 15 0,5 UNDERVISNING ,9 62 4,8 20 0,7 VAREHANDEL ,0 0 0,0 29 0,9 HOTELL 288 0,5 0 0,0 5 0,2 ØVRIGE TJ.YT.NÆR , ,9 77 2,5 JORDBRUK, SKOGBRUK , , ,0 BYGGE OG ANLEGGSVIRK ,0 0 0,0 20 0,7 BANK OG FORSIKRING 406 0,7 53 4,1 4 0,1 POST OG TELEKOMM ,8 0 0,0 12 0,4 GATE- OG VEILYS ,8 0 0,0 2 0,1 TOTALT netto forbruk (MWh) , , ,0 Tabell 6.8 Kunde- typer i Trøgstad Elverk AS`s forsyningsområde i Data er hentet fra KIS system.

20 Fordeling av forbruk med prioritert belastning: Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 20 av 44 FORDELING AV FORBRUK MED PRIORITERT BELASTNING 21 % 1 % 2 % 48 % 2 % 0 % 6 % 2 % 5 % 6 % 3 % 2 % Fig. 6.9 Energiforbruk i ulike kundesektorer i Boliger og jordbruk er høyt representert, disse to sektorer utgjør ca. 72% av forbruket i kommunen BOLIG HYTTER OG FRITIDSHUS HELSE- OG SOSIALTJ. OFFENTLIG FORVAL. INDUSTRI UNDERVISNING VAREHANDEL HOTELL ØVRIGE TJ.YT.NÆR. JORDBRUK, SKOGBRUK BYGGE OG ANLEGGSVIRK. BANK OG FORSIKRING POST OG TELEKOMM. GATE- OG VEILYS

21 6.3 Årlig maks last og energiomsetning Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 21 av 44 Det foreligger måledata for maks last og energiomsetning en del år tilbake, her gjengitt siden Målepunkt har vært Trøgstad transformatorstasjon. Data hentet fra årsberetninger. Med bakgrunn i foreliggende belastningsmålinger, temperaturdata og innbyggertall for Trøgstad er det utarbeidet følgende belastningsstatistikk for Trøgstad Elverk AS: Tabell for årlig makslast: Målt makslast[mw] DUTn -korrigert DUT10 -korrigert DUTu -korrigert Årstall Makslast Makslast Makslast Økning fra Makslast Økning fra Makslast Økning fra inkl. TK andel TK ekskl.tk [MW] foreg.år[%] [MW] foreg.år[%] [MW] foreg.år[%] ,4 0,35 8,05 7,7 8,5 8, ,7 0,45 10,25 9,3 21,3 10,4 21,9 10,4 21, ,2 0,48 10,72 9,7 4,0 10,8 4,0 10,8 4, ,38 8,62 9,0-7,0 9,9-8,3 9,9-8, ,4 0,44 9,96 10,1 12,0 11,1 12,4 11,2 12, ,9 0,50 11,40 10,1 0,7 11,4 2,0 11,4 2, ,2 0,51 11,69 11,1 9,3 12,3 8,6 12,4 8, ,4 0,52 11,88 10,9-1,6 12,2-1,3 12,2-1, ,7 0,45 10,25 10,0-8,8 11,0-9,3 11,1-9, ,46 10,54 10,8 8,3 11,9 7,8 11,9 7, ,7 0,49 11,21 11,7 8,9 12,9 8,6 13,0 8, ,7 0,57 13,13 13,4 14,2 14,8 14,4 14,8 14, ,50 11,50 12,4-7,5 13,6-8,0 13,7-8, ,7 0,57 13,13 13,4 7,9 14,8 8,5 14,8 8, ,11 0,63 14,48 14,4 7,3 15,9 7,6 15,9 7, ,6 0,65 14,95 14,4 0,2 16,0 0,5 16,0 0, ,75 0,65 15,10 14,8 3,1 16,4 2,9 16,5 2, ,9 0,66 15,24 14,9 0,8 16,6 0,8 16,6 0, ,71 0,46 12,25 13,1-12,2 13,8-16,4 13,9-16, ,73 0,02 13,71 14,0 6,9 15,2 9,5 15,2 9, ,91 0,53 14,38 15,0 7,2 14,3-5,5 14,4-5, ,51 0,72 15,79 15,6 3,8 20,4 42,2 20,4 29, ,66 0,52 16,14 16,1 3,1 20,8 2,2 20,9 2, ,5 0,3 15,20 14,8-7,8 19,6-5,8 19,7-5, ,96 0,11 13,85 14,2-4,4 17,9-8,9 17,9-8, ,07 0,41 12,66 13,4-5,6 16,3-8,6 16,4-8, ,62 0,43 13,19 13,5 1,2 17,0 4,2 17,1 4, ,69 0,29 13,40 15,0 10,3 17,3 1,6 17,3 1, ,2 0,48 13,72 14,1-6,0 17,7 2,4 17,8 2, ,41 0,42 15,99 15,7 11,9 20,6 16,5 20,7 16,5 Gjennomsnitt av hele måleperioden: 2,8 3,8 3,2 Gjennomsnitt av siste tiårsperiode: 0,5 2,2 1,7 Gjennomsnitt av siste femårsperiode: 0,4 4,8 2,8 Tabell Statistikk for maksimalbelastning for Trøgstad Elverk AS totalt DUT Laveste 3-døgns minimumstemperatur for aktuelt år [C] DUTn Midlere 3 døgns minimumstemperatur for observasjonsperioden [C] Temperaturdata Fosser DUT 2,2-års returtid DUT 5,5-års returtid DUT 10,10-års returtid DUT 50,50-års returtid -18,2 C -23,8 C -27,5 C -35,6 C

22 Tabell for årlig energiomsetning, samt spesifikt forbruk: Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 22 av 44 Målt energi[gwh] GDTn -korrigert Temperaturkorrigert forbruk pr innbygger Energi Målt Energi Energi Økning fra Brukstid Folketall Makslast Økning fra Energi Økning fra Årstall [ant. Inkl.TK Tilf.kraft ekskl.tk [GWh] foreg.år[%] [timer] innb] [kw] foreg.år[%] [kwh] foreg.år[%] 46 1,9 44,1 40, , ,6 2, ,2 22, , ,3 11, ,3 3, , ,0 1, ,1-8, , ,1 48,9 50,1 6, ,3 12, , ,2 49,8 44,4-11, ,4 2, , ,5 56,5 58,2 31, ,6 9, , ,5 55,5 49,5-14, ,6-1, , ,4 54,6 53,5 7, ,3-9, , ,4 54,6 57,8 8, ,5 6, , ,5 56,5 60,2 4, ,7 8, , ,7 61,3 64,9 7, ,1 15, , ,5 58,5 61,0-6, ,9-7, , ,7 61,3 60,6-0, ,1 7, , ,8 65,2 64,5 6, ,3 7, , ,8 64,2 64,7 0, ,3 0, , ,84 3,86 63,98 60,3-6, ,4 3, , ,71 2,4 60,31 61,9 2, ,4-0, , ,52 2,55 62,97 63,7 2, ,8-17, , ,73 2,55 64,18 65,7 3, ,1 9, , ,91 1,18 62,73 67,2 2, ,9-6, , ,28 2,62 65,66 64,8-3, ,1 40, , ,58 1,9 63,68 64,4-0, ,2 1, , ,16 1,37 58,79 56,55-12, ,0-5, , ,2 1,52 59,68 55,45-1, ,6-9, , ,86 1,22 61,64 57,78 4, ,3-9, , ,19 1,5 55,69 58,03 0, ,4 4, , ,68 1,1 56,58 57,7-0, ,4 0, , ,603 1,37 58,231 60,1 4, ,5 2, , ,66 1,15 60,51 62,3 3, ,1 15, , Gjennomsnitt av hele måleperioden: 1,8 4016,0 3,4 1,5 Gjennomsnitt av siste tiårsperiode: 0,3 3632,3 2,1-0,1 Gjennomsnitt av siste femårsperiode: -0,1 3454,2 3,5-0,5 Tabell Statistikk for energiomsetning og brukstid for Trøgstad Elverk AS totalt En ser av tabellen at gjennomsnittlig økning i maks last og energiforbruk pr innbygger pr år er hhv 1,5 og 0,5 % for hele måleperioden. Den siste femårsperiode har energiforbruket pr. innbygger gått tilbake med 3,5 %. Forbruksutviklingen på el fra 2002 til 2007 har en kraftig nedgang, mens de to siste årene viser en økning. Denne nedgangen kan skyldes nok de høye prisene i elmarkedet og den høye nettleie som gjeder for våre kunder. Kampanjer fra myndigheter i denne perioden har nok også hatt sin betydning(alt. energibærere, energiøkonomisering etc.). Vi har ingen tilgjengelige opplysninger om forbruket av oljeprodukter og biobrensler har en tilsvarende økning i denne perioden. Med temperaturkorrigert forbruk menes at det målte energiforbruket for et gitt år og dette årets klima, korrigeres til et referanse-år med gjennomsnittsklimaet i perioden Slik kan energiforbruket fra år til år sammenlignes. Gjennomsnittlig brukstid for hele måleperioden er beregnet til 4007 timer.

23 Trøgstad kommune Side: 23 av 44 Brukstiden er beregnet ut fra DUT10 -korrigert makslast og GDT -korrigert energiforbruk (ekskl. TK) Energiforbruk pr innbygger er beregnet ut fra GDTn -korrigert energiforbruk GDTn Midlere graddøgnstall for observasjonsperioden [graddøgn] GDT Graddøgnstall for aktuelt år [graddøgn] DTE Dimensjonerende Temperaturreferanse Effektprognoser (Laveste 3- døgnsmiddel som statistisk kan påregnes med returtid på 10 år, DUT 10 )[C] Grafisk fremstilling av belastningsstatistikken: Fig Målt og temperaturkorrigert belastning for Trøgstad Elverk AS totalt [MW] BELASTNINGSSTATISTIKK FOR TRØGSTAD TOTALT [GWh] 25, ,50 20,00 17,50 Målt makslast (ekskl. beregnet fradrag for kjelkraft) DUTn -korrigert makslast DUT10 -korrigert makslast Målt energiforbruk GDT korrigert energiforbruk , , , , , , , Årstall 0 Grafisk fremstilling av forbruk pr. innbygger:

24 Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 24 av 44 [kw] 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Makslast pr innbygger (DUT10 - korrigert) Energiforbruk pr innbygger (GDT -korrigert) FORBRUK PR INNBYGGER (Gjennomsnittstall) [kwh] Årstall Fig Temperaturkorrigert forbruk pr innbygger (ekskl. TK) Mest sannsynlig forbruksutvikling for Trøgstad totalt: Belastningsstatistikken viser en nedgang i spesifikk forbruk på - 3,2 % siste femårsperiode og 2,3 % siste 10 års periode. Om den spesifikke veksten vil øke eller avta i planperioden er vanskelig å bedømme - flere parametere påvirker denne bl.a. «komfort» og prisutvikling på kraften. En må imidlertid ta høyde for at spesifikk forbruk vil gjenspeile siste 10 år dvs. ca. - 2,3 % pr. år. Likeledes påvirkes prognosen av befolkningsendringene i planperioden. SSB forventer negativ netto tilflytting mens kommuneplanen har ambisjoner om å heve innbyggertallet til 5000 innen år Timer Brukstiden er beregnet ut fra 2000 DUT10 -korrigert makslast og DUTn -korrigert energiforbruk 1000 MAKSLASTENS BRUKSTID Årstall Fig Maksimalbelastningens brukstid (temperaturkorrigert) Periodens midlere brukstid er 4016,0. Midlere brukstid i siste 10-årsperiode er 3632,3 timer og 3454,2 timer siste 5-årsperiode. Dette ansees som normale verdier for perioden. Brukstiden har økte i årene 1999 og 2000 men gått ned ganske kraftig fra 2001 og frem til 2003, men den har en liten økning fra 2004 og fren til 2008, en liten nedgang i 2009

25 Årstall Trøgstad Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 25 av Graddagstall Graddager er et begrep som er innført bl.a. for å kunne gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke energimengde som går med til oppvarming av bygninger. Graddagstallet for en tidsperiode indikerer «kuldemengden» i perioden. Graddagstallet oppgis vanligvis mellom fyringsperiodens begynnelse og avslutning, og ved utgangen av hver måned i fyringsperioden. Graddagstall oppdat. fra MIT: ( ) GDT Graddagstall GDTn 4331 Tabell Graddagstall fra målestasjonene Ut fra serien med årlig gjennomsnittlig graddøgnstall får man et beregnet midlere graddøgnstall for Trøgstad, GDT n lik 4316.

26 GDTn Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 26 av 44 Måleserien av graddagstall presentert grafisk: Graddager 6000 GRADDAGER FOR TRØGSTAD Årstall Fig Graddagstall for målestasjonene Trøgstad Ovenstående graddagstall uttrykker differansen mellom utetemperatur og en innetemperatur på 17 C. Graddagstallet er beregnet for dager med døgnmiddel under 9 C i perioden januarjuni, og under 11 C i perioden juli-desember. For å få et best mulig sammenligningsgrunnlag for energiforbruket i forskjellige år brukes altså det aktuelle graddøgnstallet til å korrigere forbruket man har målt til det ville vært om året hadde vært et normalår, altså: GDT n = Statistisk beregnede minimumstemperaturer Når man i nettplanleggingen skal ta høyde for ugunstige temperatur- og belastningsforhold må man vite noe om hvilke temperaturer man statistisk sett kan forvente seg i fremtiden. Med statistiske metoder kan dette beregnes for den aktuelle målestasjon på bakgrunn av de historiske måledata man har for hånden. Nedenfor er gjengitt statistisk beregnede verdier oppgitt fra DNMI. Verdiene er beregnet med returtider på 2, 5, 10 og 50 år: Temperaturdata DUT 2,2-års returtid DUT 5,5-års returtid DUT 10,10-års returtid DUT 50,50-års returtid Fosser -17,5C -23,8 C -27,9 C -35,6 C Tabell Statistisk beregnede minimumstemperaturer for målestasjonene Med returtider menes at en definert hendelse forventes å inntreffe i løpet av dette tidsrommet. Et eksempel fra oljeaktiviteten i Nordsjøen er «100 - års bølgen» års bølgen betyr at det er sannsynlig at den bølgehøyden overskrides èn gang i løpet av 100 år. Det er her vanlig å ta høyde for «10-årsbølgen», dvs laveste 3-døgnsmiddel som statistisk kan påregnes hvert 10.år, ref [2]. Fra tabellen ser en at man kan forvente å oppleve et tredøgnsmiddel på -27,5 C i Trøgstad området hvert 10.år.

27 Trøgstad kommune Side: 27 av 44 Som dimensjonerende utetemperatur for Trøgstad området brukes dermed: DTE = DUT 10 = -27,9 C DTE: Dimensjonerende temperaturreferanse effektprognose Bruksområder for temperaturdata En økonomisk dimensjonering av nettet bør som hovedregel skje ut fra en normaltemperatur. Den fremkomne nettløsning kontrolleres deretter mot en ekstremalsituasjon. I høyspentfordelingsnett blir imidlertid kravene til driftsikkerhet ofte bestemmende for utbyggingen, slik at det her ofte er ekstremalsituasjonen som blir bestemmende. For Trøgstad kan vi kort oppsummere bruksområdene for temperaturdata som følger: Temperaturdata Bruksområde DUTn Lastflytanalyser Økonomisk dimensjonering DTE Prognoser Teknisk dimensjonering Tabell Dimensjonerende temperatur for Trøgstad Målerstasjon -18,89 C -27,9 C Temperaturkorrigering av energiforbruket vil også være til nytte i forbindelse med budsjettering av neste periodes energiomsetning.

28 Trøgstad kommune Side: 28 av Temperaturkorrigering av belastningen Metode for temperaturkorrigering Belastningsmålingene for hvert år korrigeres mot gitte temperaturreferanser etter følgende metode: Maksimalbelastning: DUT n -korrigert maksimalbelastning, uttrykkes som: ) P DUT P + P(DUT - DUTn DTE -korrigert maksimalbelastning, uttrykkes som: P DTE P + P(DUT - DTE ) Der: P DUT DUT- temperaturkorrigert maksimalbelastning for aktuelt år [MW] P DTE DTE- temperaturkorrigert maksimalbelastning for aktuelt år [MW] P Målt maksimalbelastning for aktuelt år [MW] Maksimallastens temperaturfølsomhet [% / C] DUT Laveste 3-døgns minimumstemperatur for aktuelt år [C] DTE Dimensjonerende Temperaturreferanse Effektprognoser (Laveste 3- døgnsmiddel som statistisk kan påregnes med returtid på 10 år, DUT 10 ) [C] DUTn Midlere 3 døgns minimumstemperatur for observasjonsperioden [C] Energiforbruk: Temperaturkorrigert energiforbruk uttrykkes, ved bruk av graddøgnstall, som: W GDT W + W(GDTn - GDT ) Der: W GDT Temperaturkorrigert energiforbruk for aktuelt år [MWh] W Målt energiforbruk for aktuelt år [MWh] Energiforbrukets temperaturfølsomhet [% / graddøgn] GDTn Midlere graddøgnstall for observasjonsperioden [graddøgn] GDT Graddøgnstall for aktuelt år [graddøgn]

29 6.7 Belastningens temperaturavhengighet Lokal energiutredning Trøgstad kommune Side: 29 av 44 For å kunne temperaturkorrigere forbruket må en først vite hvor stor andel av forbruket som er temperaturavhengig. Dernest må en vite hvor stor temperaturfølsomheten er for de forskjellige forbrukskategoriene. Om en legger til grunn den belastning og kundesammensetning som Trøgstad Elverk AS hadde i 2003 og bruker samme prosentvise sektorinndeling både når det gjelder energi- og effektforbruk, får en følgende temperaturfølsomheter for Trøgstad Elverk AS`s totalomsetning. Temperaturfølsomheter for Trøgstad: Effekt: 1,054 [% / C] Energi: 0,0132 [% / graddøgn] Temperaturfølsomhetene fremkommer som et veiet gjennomsnitt (kun prioritert belastning) basert på sektorinndelingen i 2003, og faktorer for sektorvise temperaturavhengige andeler og temperaturfølsomheter gjengitt nedenfor. Følgende faktorer er benyttet: Temperaturfølsomhetene er beregnet på følgende måte: Temperaturfølsomhet for energi, Trøgstad totalt = (E 1 i 1 y 1 + E 2 i 2 y E n i n y n ) / E = 0,0132 [% / graddøgn] der E s - årlig energiforbruk i sektor s i s - temperaturavhengig andel av energibehovet i sektor s y s - temperaturfølsomhet for energi i sektor s E - totalt energiforbruk Temperaturfølsomhet for effekt, Trøgstad totalt = (P 1 k 1 x 1 + P 2 k 2 x P n k n x n ) / P = 1,054 [% / C] der P s - effektforbruk i sektor s k s - temperaturavhengig andel av effektbehovet i sektor s x s - temperaturfølsomhet for effekt i sektor s P - totalt effektforbuk

30 Trøgstad kommune Side: 30 av 44 Temperaturkorrigert forbruk for året 2009 De historiske forbrukstabellene som fremgår av tabellene og gjengir målte verdirer i Trøgstad transformatorstasjon. Verdiene er korrigerte i forhold til et gjennomsnittsklima i perieoden Dette gjøres for å bedre å kunne sammenligne forbruk og effekter fra år til annet. Målt effekt og energi for 2009 er 61,66 GWh og 15,99 MW eksl. kjelkraft. Effekt og energi korrigert er 20,6 MW og 62,3 GWh.

31 Trøgstad kommune Side: 31 av FEIL- OG AVBRUDDSTATISTIKK I EL. NETTET Forklaringer: Hva betyr ILE og KILE NVE har tidligere brukt KILE som forkortelse for kompensasjon for ikke levert energi, men har nå gått over til kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi. ILE er definert som beregnet mengde energi som ville ha blitt levert til sluttbruker dersom avbruddet ikke hadde inntruffet. NVE`s satser for KILE- fra til Kundegruppe Ikke varslet avbrudd [kr/kwh] Varslet avbrudd [kr/kwh] Industri 72 49,7 Handel & tjenester Jordbruk Husholding 9 87 Offentlig Treforedling og kraftintensiv industri 14,4 11 Tabell 7.1 Tabell kundegrupper og KILE satser. Registreringer i år 2002, 2003 og 2004, 2005, 2006 o I 2002 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr og ILE utgjorde 7649 kwh. (Totalt 30 feil) o I 2003 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr og ILE utgjorde 6606 kwh. (Totalt 355 feil) Av uværet som oppstod den 6. desember 2003 ble det KILE på over kr og ILE på over 5500 kwh. (Totalt 235 feil) o I 2004 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr og ILE utgjorde 6469 kwh. (Totalt 188 feil) o I 2005 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr ,- og ILE utgjorde 8321 kwh, totale feil referert trafopunkt var 301, mot forrige år 188 o I 2006 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr ,- og ILE utgjorde 8850 kwh, totale feil referert trafopunkt var 301, mot forrige år 188 o I 2007 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr og ILE utgjorde 9018 kwh. (Totalt 266 feil) o I 2008 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr og ILE utgjorde 1385 kwh. (Totalt 36 feil) o I 2009 hadde Trøgstad Elverk AS KILE på kr og ILE utgjorde 3927 kwh. (Totalt 300 feil)

32 Trøgstad kommune Side: 32 av 44 Utdrag av statistikk 11 kv anlegg: Totalsum lengste avbrudd (minutter) Totalsum avbrudd (antalltimer er x med 10) Samlet avbruddstid for rapporteringspunkt, eget nett (antalltimer) Antall avbrudd for sluttbrukere, eget nett (antall er x med 10) Antall berørte rapporteningsspunkt (antall) Planlagt avbrudd eget nett (antall) Antall feil med avbrudd (antall) Fig.7.2 Antall feil og avbruddstimer i nettet fra årene (Data hentet fra ELFASIT) På landsbasis er fordelingen ca. 40/60 planlagt avbrudd / avbrudd pga. feil, Trøgstad Elverk AS har svært lite planlagte avbrudd, noe som uttrykker utstrakt bruk av AUS (arbeid under spenning). For å bedre å kunne motstå transformatorhavari p.g.a. torden installeres tidsaktuelle overspenningsavledere (Metalloksydavledere) i sentrale knutepunkter. Dette bidrar også til å redusere antall kortvarige avbrudd som for eksempel datautstyr er følsomme ovenfor. For å få ned avbruddstidene har vi installert Petersen-spole i Trøgstad transformatorstasjon. Andre elverk har positive erfaringer med dette, spesielt nettype med stort innslag av linjer og radiell drift. Dette vil redusere kortvarige avbrudd samt feilsøketiden går ned. Service ved avbrudd i strømleveransen som skyldes feil i elverksnettet Elverket vil være tilgjengelig hele døgnet, og vil ved melding om avbrudd i strømleveransen igangsette feilrettingsarbeider innen en halvtime etter mottatt melding om feil i fordelingsnettet. Utenom den vanlige arbeidstiden vil det til enhver tid være nødvendige vaktmannskaper som tar seg av feilretting i nettet. Utrykningstiden på en halvtime vil derfor også gjelde utenom vanlig arbeidstid.

33 Trøgstad kommune Side: 33 av FREMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD 8.1 Energi- og effektprognoser Belastningsprognoser for Trøgstad totalt Om en legger til grunn konstant brukstid, befolkningsprognosene L1, M1 og H1 (representerer hhv. 5, 10 og 16 personer netto årlig tilflytting eller 0,1-0,2-0,33 % årlig vekst.) og alternativ prosentvis vekst i forbruket pr innbygger på hhv 1,0-2,0 og 3,0 % får man følgende alternative belastningsprognoser for Trøgstad totalt: ALTERNATIVE ENERGI- OG EFFEKTPROGNOSER FOR TRØGSTAD TOTALT: Energiprognose: L1 M1 H1 Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årstall Tabell 8.1 Alternative energiprognoser for Trøgstad Elverk AS Effektprognose: L1 M1 H1 Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årlig økn [%] Årstall , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,82 32 Tabell 8.2 Alternative effektprognoser for Trøgstad Elverk AS

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Trøgstad kommune

Lokal energiutredning for Trøgstad kommune Lokal energiutredning for Trøgstad kommune Versjonsdato: 2012-03-01 1. INNLEDNING... 2 2. MÅLET MED UTREDNINGEN 2 2.1 Nasjonale mål... 2 2.2. Kommunale mål... 3 3. INFORMASJON OM KOMMUNEN.. 3 3.1 Kort

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb

Lokal energiutredning 2005. Nannestad kommune. Kilde: Nannestad Rotaryklubb Lokal energiutredning 2005 Nannestad kommune Kilde: Nannestad Rotaryklubb Versjon 1 Revidert 12. november 2005 Lokale energiutredninger Nannestad kommune Side 2 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune Lokal energiutredning 2012 Meråker kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 MERÅKER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum Side 1 av 5 Deres dato 2014-05-02 Vår dato 2014-07-02 Deres referanse A61185 Vår referanse H 40882 LINK arkitektur AS Att: Camilla Mohr cam@linkarkitektur.no Vår saksbehandler Ørn Even Hynne Kopi til rn@linkarkitektur.no

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 Spenning [V] Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009 FASIT-dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 3. og 4. februar 2009 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon:

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune

Lokal energiutredning 2012. Verran kommune Lokal energiutredning 2012 Verran kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 VERRAN 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune

Lokal energiutredning 2012. Inderøy kommune Lokal energiutredning 2012 Inderøy kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 INDERØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009

Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 2009 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2009 2 Lokal Energiutredning, Vadsø kommune 2009 1. SAMMENDRAG 3 2. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 4 3. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 4. BESKRIVELSE

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune

Lokal energiutredning 2011. Nærøy kommune Lokal energiutredning 211 Nærøy kommune Desember 211 Lokal energiutredning 211 NÆRØY 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/1-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune

Lokal energiutredning 2012. Steinkjer kommune Lokal energiutredning 212 Steinkjer kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 STEINKJER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer